BESKRIVELSE AV SERTIFISERINGSORDNINGEN LIVSGLEDESYKEHJEM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BESKRIVELSE AV SERTIFISERINGSORDNINGEN LIVSGLEDESYKEHJEM"

Transkript

1 BESKRIVELSE AV SERTIFISERINGSORDNINGEN LIVSGLEDESYKEHJEM Oppdatert vår 2015

2 Forord Denne beskrivelsen av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem gir et helhetlig bilde av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem, som eies og driftes av Stiftelsen Livsglede For Eldre (LFE). Ytterligere informasjon om ordningen finnes i Kokebok for livsgledekonsulenter, i Veileder - Livsgledesykehjem og i samarbeidsavtaler som inngås mellom partene i ordningen. For kommuner som ikke er involvert i ordningen, er denne beskrivelsen en viktig introduksjon for å ta stilling til om sertifiseringsordningen kan være aktuell for deres kommune. I takt med nasjonal utbredelse av sertifiseringsordningen vil beskrivelsen i dette dokumentet utbedres i forhold til nye erfaringer og eventuelle endringer i prosedyrer. LFE forplikter seg til å ha siste oppdaterte versjon tilgjengelig på livsgledeforeldre.no. Sigrid Seppola Leder for tjenesteutvikling, Stiftelsen Livsglede for Eldre Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem ii

3 Innledning Ideen om å skape et Livsgledesykehjem oppsto som en avlegger av arbeidet til lokalforeningen til Livsglede for Eldre (LFE) i Trondheim. De frivillige sykepleiestudentene i foreningen erfarte at det sjelden var tid til å prioritere beboernes sosiale og kulturelle behov i en travel arbeidsdag på sykehjemmet. Som følge startet LFE sentralt et pilotprosjekt, hvor målsetningen var å utarbeide et system som satte hovedfokus på livsglede i sykehjemmenes hverdag. En konkret innfallsvinkel var å utarbeide gode rutiner for å ta med seg beboere ved sykehjemmet ut på tur. Pilotprosjektet resulterte i utviklingen av ni livsgledekriterier, som i dag danner kjernen i sertifiseringsordningen, og legger grunnlaget for sertifisering av Livsgledesykehjem. Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem er et systemverktøy; et tilbud til virksomheter som ønsker å bli bedre på helhetlig omsorg. LFE har som mål at sertifiseringsordningen skal reflektere gjeldende kvalitetskrav. De ni livsgledekriteriene som ligger til grunn for ordningen setter fokus på hvordan virksomheten skal ivareta den enkelte beboers sosiale, kulturelle og åndelige behov. Stortingsmelding 25, Verdighetsgarantien og Folkehelseloven understreker viktigheten av å ta hensyn til hele mennesket i framtidens eldreomsorg, og sosiale, kulturelle og åndelige behov (sekundærbehov) skal sidestilles med primærbehov. I Stortingsmelding 29 ( ) Morgendagens omsorg beskrives sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem videre som et av fem hovedelementer i Stortingets nasjonale strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet. I Stortingsmelding 19 ( ) Folkehelsemeldingen er dessuten Livsgledesykehjem beskrevet som et virkemiddel "for å styrke den aktive omsorgen og sette sosiale og kulturelle behov i sentrum". Utrulling av sertifiseringsordningen nasjonalt skal for øvrig sees i sammenheng med LFEs frivillige arbeid. Se mer informasjon på I denne beskrivelsen henviser vi ofte til kommunen. For private helseforetak og sykehjem gjelder de samme prinsippene som for en kommune, og her vil den øverste ledelsen i helseforetaket ha samme rolle som kommuneledelsen. Kostnaden er også den samme. Ta kontakt med LFE for mer informasjon.

4 INNHOLD 1. LIVSGLEDESYKEHJEM Premisser for deltakelse i sertifiseringsordningen Motivasjon og forespørsel om deltakelse i sertifiseringsordningen Ansettelse av livsgledekonsulent i kommunen Materiell og veiledning 2 2. ORGANISERING AV SERTIFISERINGSORDNINGEN Kontaktperson på ledernivå i kommunen Livsgledekonsulenten Leder for virksomhet Livsgledegruppa Livsgledeansvarlig 4 3. ARBEIDET MED LIVSGLEDEKRITERIENE PÅ VIRKSOMHETEN De ni livsgledekriteriene Begrepsavklaring Korttidsavdeling Hva arbeidet med kriteriene innebærer for nye virksomheter Samarbeid med skole og barnehage 6 4. SERTIFISERING Vurdering av kriteriene Klargjøring for sertifisering på overtid Overrekkelse av sertifikat Resertifisering Inndragning av sertifikat og karantene 8 5. FINANSIERING 8 6. ÅRSHJUL 9

5 1. LIVSGLEDESYKEHJEM Livsgledesykehjem er en sertifiseringsordning til bruk på virksomhetsnivå. Et sykehjem sertifiseres som Livsgledesykehjem på grunnlag av en vurdering fra Stiftelsen Livsglede for Eldre (LFE). LFE er eier av sertifiseringsordningen og logoen til Livsglede for Eldre. Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem er i prinsippet åpent for alle sykehjem, både private og offentlige. Som en hovedregel sertifiseres kun hele virksomheter. I særlige tilfeller, og etter forhåndsavtale med LFE, kan virksomheter deles opp i flere sertifiseringsområder. På større virksomheter med selvstendige enheter utstedes ett sertifikat pr. enhet. I tilfeller der en virksomhet har mindre enheter i flere kommuner, skal det som et minimum være en sertifisering per kommune. Igangsetting av sertifiseringsprosessen på det enkelte sykehjem krever at virksomheten innfrir alle lovpålagte kvalitetskrav, og har en fungerende primærkontaktordning. Dersom dette mangler, må sykehjemmet gjennomgå og utbedre sine rutiner og systemer før livsgledearbeidet offisielt kan begynne. Å rydde i eget hus er derfor noe virksomhetene kan begynne med allerede mens de venter på å få bli med i sertifiseringsordningen. (Vi refererer her til Helsedirektoratets veileder Hvordan holde orden i eget hus Internkontroll i sosial- og helsetjenesten.) Grunnlaget for arbeidet med sertifiseringsordningen er en individuell kartlegging av den enkelte sykehjemsbeboer, med fokus på livshistorien deres. Virksomheten skal deretter jobbe med ni livsgledekriterier (figur 2) som fokuserer på sosiale, kulturelle og åndelige individuelle behov. Hensikten med livsgledekriteriene er at disse skal gi et meningsfullt innhold i hverdagen til den enkelte beboer. Livsgledekriteriene er utgangspunktet for meningsfulle aktiviteter som også gir frivillige, pårørende og andre konkrete muligheter til å bidra til gode opplevelser for de eldre i hverdagen. 1.1 Premisser for deltakelse i sertifiseringsordningen Erfaringer fra pilotprosjektet Livsgledesykehjem ligger til grunn for LFEs krav til sykehjem som ønsker å delta i sertifiseringsordningen, og visse premisser må være på plass for å sikre fremdrift og kontinuitet når nye samarbeid går i gang. Først når LFE har kartlagt disse, blir det avgjort om det er hensiktsmessig å opprette et mer forpliktende samarbeid med den enkelte kommune/virksomhet. 1) Ledelsens forpliktelser Hvis sertifiseringsprosessen skal lykkes, må systemet være forankret på alle nivå i kommunen/virksomheten. Det er spesielt viktig at ledere i hele organisasjonen er involverte og motiverte i arbeidet, slik at det i sin helhet lettere kan sees i sammenheng med øvrig kvalitetsarbeid i kommunen. Det samme gjelder for private sykehjem som ønsker å delta i ordningen. Her vil den øverste ledelsen/styret ha samme funksjon som kommuneledelsen. Det er viktig å huske at livsgledesertifiseringen ikke kun er et enkeltstående prosjekt, men at arbeidet vil kreve oppfølging over flere år. På virksomhetsnivå skal livsgledearbeidet foregå i hele organisasjonen, det vil si med fokus på de små øyeblikkene som beriker både de ansattes og brukers/beboers hverdag. Det er derfor viktig at leder for virksomheten er involvert og engasjert. Virksomhetslederen skal muliggjøre nødvendige endringer av interne prosedyrer og rutiner i det daglige arbeidet. Innledningsvis må leder også reflektere over hvor virksomheten står akkurat nå; om den tåler å gå i gang med noe nytt, og om de ansatte er motiverte. Kommunens deltakelse i sertifiseringsordningen innebærer økonomiske forpliktelser. Hvis kommunen skal delta i ordningen, krever LFE (i tillegg til oppstartsum og årsavgift, se kapittel 5,) at den ansetter en egen livsgledekonsulent. Denne skal veilede virksomheten(e) som er involvert i sertifiseringsprosessen i kommunen, og fungerer som mellomledd mellom virksomheten(e) og LFE. Også private foretak/sykehjem må lønne en egen livsgledekonsulent. Les mer om livsgledekonsulenten under punkt 1.3 og 2.2. Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem 1

6 2) Gjennomgang av interne arbeidsforhold Erfaringer fra sykehjemmene vi samarbeider med viser at det er vanskelig å skape livsglede for beboerne så lenge de ansatte ikke trives på jobb. For å lykkes i sertifiseringsarbeidet er det derfor helt sentralt at kommunikasjonen mellom ansatte og ledelse er god. I sertifiseringsordningen krever vi at interne arbeidsforhold ved virksomheten gjennomgås allerede før oppstart av sertifiseringsprosessen. På LFEs nettsider (livsgledeforeldre.no/sykehjem) finner dere heftet Kan vi starte?, som beskriver hva sykehjemmet kan begynne å jobbe med, og hva som må være på plass, før det blir med i sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem. 3) Kartlegging av samtlige beboeres interesser, hobbyer osv. For å skape livsglede for den enkelte, er det en forutsetning at vi vet noe om interesser og hobbyer. Det er ikke nok å vite at en person liker musikk og dyr, vi må vite hva slags musikk og dyr personen liker. En individuell kartlegging og hensynet til enkeltindividets preferanser legges til grunn, slik at den enkelte beboer skal få delta på meningsfulle aktivitetstilbud. 1.2 Motivasjon og forespørsel om deltakelse i sertifiseringsordningen Kommuneadministrasjonen, i samråd med sykehjemmet/ene, henvender seg til LFE hvis kommunen vil gå i gang med en livsgledesertifisering. Ved private sykehjem har den øverste ledelsen samme funksjon som kommuneledelsen. Slik sikrer man at livsgledearbeidet forankres på øverste hold, og legger til rette for at sertifiseringsarbeidet blir håndtert som et utviklingsarbeid på ledernivå. For å kunne bli med i sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem, skal virksomheten være godkjent i forhold til lovpålagte kvalitets- og bemanningskrav. Som et innledende trinn i sertifiseringsarbeidet gjennomføres prosessen rydde i huset, der virksomheten får råd og tips om eventuelle endringer og justeringer som må gjøres for at sertifiseringsprosessen skal lykkes. Det finnes ikke et eget søknadsskjema for å søke om deltagelse i ordningen. Etter dialog mellom LFE og kommunen/sykehjemmet vil LFE avgjøre om kommunen er klar for å inngå en samarbeidsavtale. Hvis virksomheten egner seg til å sertifiseres, og økonomiske midler er bevilget, skriver kommunen en samarbeidsavtale med Stiftelsen Livsglede for Eldre. Videre signerer leder for sykehjemmet en egen avtale med LFE. Denne beskriver LFEs forpliktelser, samt leders ansvar og rolle i sertifiseringsprosessen. 1.3 Ansettelse av livsgledekonsulent i kommunen Når kommunen og den enkelte virksomhet har skrevet under samarbeidsavtale med LFE, skal kommuneadministrasjonen, i dialog med LFE, ansette en livsgledekonsulent. Livsgledekonsulenten læres opp av LFE. Hun skal fungere som LFE sin forlengede arm mot sykehjemmene, og som prosessveileder i sertifiseringsarbeidet. Les om hvilke kvalifikasjoner livsgledekonsulenten skal ha under punkt 2.2. Det året en kommune offisielt går i gang med sertifiseringsarbeidet, skal livsgledekonsulent ansettes fra 1. januar gjeldende år. Eks: Hvis kommunen skriver avtale med LFE høsten 2015 om oppstart i 2016, skal en livsgledekonsulent være ansatt og virksom senest fra 1. januar Konsulenten skal delta på livsgledeseminar i regi av LFE ved oppstart, i utgangspunktet i januar samme år. Stillingsprosenten til livsgledekonsulenten varierer avhengig av utfordringer og behov ved virksomhetene, samt størrelsen på kommunen. I mindre kommuner med 1-3 sykehjem kan det være tilstrekkelig med en 20% stilling. LFEs sertifisører vil komme med anbefalinger om stillingsprosent. Livsgledekonsulenten skal ha møter med livsgledegruppa ved hver enkelt virksomhet hver 14. dag. Det må beregnes tid til rapportering til LFE under sertifiseringsprosessen, samt telefonkonferanser og møter. Livsgledekonsulenten bistår virksomhetene på sertifiseringsdagen og ved resertifisering. Etter førstegangssertifisering skal hun fortsatt være i funksjon og rapportere fra og delta på livsgledegruppemøter kvartalsvis, samt forberede resertifiseringer sammen med sertifiseringsorganet. Hvis kommunen ikke har en livsgledekonsulent ansatt over lengre tid under veis i sertifiseringsløpet, kan kommunen settes i karantene. 1.4 Hva inngår i oppstartsummen? Startavgiften på kr ,- dekker deltakelse fram til første resertifisering (ca 2,5 år), og følgende er inkludert: plakater med livsgledekriteriene, 25 stk Veileder Livsgledesykehjem og 10 stk Årstidsgleder per sykehjem, samt en årstidstavle til å henge på veggen. (Virksomheten kan kjøpe flere av disse gjennom LFE.) plakett og sertifikat ved sertifisering obligatorisk livsgledeseminar (en hel dag) for livsgledekonsulent, enhetsleder og kontaktperson på rådmannsnivå ved oppstart. Utgifter for reise/opphold dekkes ikke av LFE. diverse materiell til livsgledekonsulenten, bl.a. arbeidsboka Kokebok for Livsgledekonsulenten Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem 2

7 kickoff-dag i regi av LFE, samt nettverkssamlinger 2gg/år for alle ansatte ved virksomheten. (Bevertning disse dagene dekkes ikke av LFE.) kulepenner og div. effekter som utdeles ved kickoff møtevirksomhet og reiseutgifter ifm. veiledning av livsgledekonsulenten, nettverkssamlinger for sykehjemmene m.m. 2. ORGANISERING AV SERTIFISERINGSORDNINGEN LFE er avhengig av at arbeidet med livsgledesertifisering forankres i den enkelte kommune, og i virksomheten der sertifisering skal foregå. Forankring på flere nivå er LFEs strategi for administrativ håndtering av sertifiseringsordningen. På hvert nivå etableres en kontaktperson som utgjør LFEs forlengede arm. Figur 1: Organisering av sertifiseringsordningen 2.1 Kontaktperson på ledernivå i kommunen Kommunen skal utse en person med livsgledeansvar på ledernivå, som skal ha like god kjennskap til arbeidet med sertifiseringsordningen som livsgledekonsulenten. Ved private sykehjem må tilsvarende rolle fylles av noen på ledernivå. Vedkommende bør involvere livsgledekonsulenten i evt. annet utviklingsarbeid i kommunen, og løpende vurdere hvordan dette kan samkjøres med sertifiseringsarbeidet ved virksomhetene. Livsgledekonsulenten skal kunne gå til denne personen for å få informasjon om aktuelle tiltak og politiske saker i kommunen. Hvis livsgledekonsulenten blir sykemeldt, er det denne kontaktpersonen som midlertidig tar over dens ansvarsoppgaver, og som sørger for at det tiltrer en vikar med tilnærmet lik kompetanse. Dette skal skje innen 14 dager. 2.2 Livsgledekonsulenten Alle kommuner/private helseforetak som er med i sertifiseringsordningen skal ansette en livsgledekonsulent, som er virksom og følger sykehjemmet/ene gjennom hele forløpet (se også punkt 1.3). Livsgledekonsulenten har rollen som ekstern tilrettelegger, og skal ut fra sin posisjon ha mulighet til å påvirke og dra nytte av de andre aktørene synliggjort i figur 1. Livsgledekonsulenten bør ha inngående kjennskap til sammenhengen mellom kvalitetsforskriften og livsgledekriteriene, samt aktuelle styringsdokument og føringer for eldreomsorgen på nasjonalt nivå. Livsgledekonsulenten skal ha relevant helsefaglig utdanning tilsvarende en bachelorgrad (sykepleier, Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem 3

8 ergoterapeut eller vernepleier), slik at hun har god kunnskap om sammenhengen mellom livsgledekriteriene og kvalitetsforskriften. Denne kompetansen er avgjørende (og en ufravikelig forutsetning) for at livsgledekonsulenten skal være trygg i rollen som veileder av ansatte, og for at hun skal ha en god nok faglig plattform til å begrunne hvorfor man bør gjennomføre endringer i rutiner og lignende for å bli sertifisert som Livsgledesykehjem. Livsgledekonsulenten kan med fordel selv ha arbeidserfaring fra sykehjem/kommunehelsetjenesten, ettersom forståelse av de ansattes arbeidshverdag er viktig. Flere kommuner kan dele på en livsgledekonsulent, men hun kan ikke være ansatt ved noen av virksomhetene hun skal veilede i sertifiseringsprosessen. 2.3 Leder for virksomhet Sertifiseringsarbeidet skal være forankret hos leder for virksomheten, og lederen er helt sentral i dette arbeidet. Leder kan med fordel ha livsglede som eget punkt i sin egen lederavtale, men signerer uavhengig av det en egen avtale med sertifiseringsorganet. Denne følger en eventuell ny leder ved virksomheten. Leder bør fokusere på følgende i prosessen: legge til rette for at ansatte skal kunne jobbe med livsglede (for eksempel ved å gi dem tid til planlegging og gjennomføring) jobbe med forankring i personalet, og ha livsglede som eget punkt på hvert personalmøte gi ansvarspersoner mulighet for å avspasere hvis de har brukt mye tid på planlegging og etterarbeid 2.4 Livsgledegruppa Hver virksomhet skal danne ei livsgledegruppe, som skal planlegge og være ansvarlig for at livsgledeaktiviteter gjennomføres på virksomheten. Gruppa settes sammen av et utvalg ansatte, fortrinnsvis med representanter fra alle avdelinger og samtlige yrkesgrupper. Det kan være hensiktsmessig om fagansvarlig deltar i oppstarten. Livsgledekonsulenten kan veilede når det gjelder sammensetning av livsgledegruppa, men dette er hovedsaklig noe de ansatte blir enige om sammen med sin leder. Hvor mange livsgledegrupper som skal dannes avgjøres i forhold til størrelse, type beboere og organisering. 2.5 Livsgledeansvarlig Lederen av livsgledegruppa kalles livsgledeansvarlig. Vedkommende skal følge opp livsgledearbeidet ved virksomheten, og være en motivator ovenfor sine kolleger i sertifiseringsprosessen. Livsgledekonsulenten blir nærmeste støttespiller og veileder i arbeidet til både livsgledeansvarlig og livsgledegruppa. Videre skal livsgledeansvarlig lage møteplaner og kalle inn til livsgledemøter og lignende, og være møteleder. Hun ser til at noen skriver referat, og kan dessuten delegere øvrige arbeidsoppgaver i samband med sertifiseringsarbeidet. Livsgledeansvarlig bør ha myndighet til å delegere et visst ansvar til andre ansatte i forbindelse med virksomhetens livsgledearbeid uten å gå gjennom leder. Livsgledeansvarlig skal jevnlig gjennomgå livsgledekriteriene for å bedømme hvordan virksomheten til enhver tid ligger an i sertifiseringsprosessen. Livsgledeansvarlig skal også følge opp primærkontaktene og deres kartlegging og oppfølging av hver enkelt beboers individuelle livsgledekalender. Sammen med livsgledegruppa utvikler hun fellesaktiviteter som er i samsvar med beboernes indivduelle behov. I figur 1 har livsgledeansvarlig fått en egen posisjon, uavhengig av gruppa, ettersom livsgledeansvarlig har en unik mulighet til å drive påvirkning overfor sine kolleger, også uavhengig av livsgledegruppa. Hvis det oppstår en sak som man trenger rask avklaring på, skal livsgledeansvarlig ta opp dette med sin leder. Alle virksomheter som er med i sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem skal ha en eller flere Livsgledeansvarlige i virksomheten, avhengig av virksomhetens oppbygging og størrelse. LFE anslår at livsgledeansvarlig trenger å få avsatt minst to timer i uka (pr pasienter) til planlegging, og at hun selv får disponere denne tiden. Planer for arbeidet legges opp i samarbeid med den som har ansvar for turnus på virksomheten. LFE anbefaler at livsgledeansvarlig er ansatt i en 70 % stilling eller mer, og har helsefaglig bakgrunn. Personlig egnethet vektlegges. LFE anbefaler også at livsgledeansvarlig, i samråd med leder, har mulighet for å gå ut av avdelingen for å jobbe med arbeid knyttet til fremdrift i sertifiseringsprosessen ved behov. Det bør være en reserve (vara) for livsgledeansvarlig, som trer inn når livsgledeansvarlig blir syk. Dette bør stå skriftlig i sykehjemmets rutiner. Vara skal tiltre etter 14 dager. 3. ARBEIDET MED LIVSGLEDEKRITERIENE PÅ VIRKSOMHETEN For å bli et sertifisert Livsgledesykehjem, skal virksomheten etterkomme ni kriterier som hjelper dem med å ivareta den enkelte brukes sosiale, kulturelle og åndelige behov. Livsgledekriteriene er utarbeidet av LFE i samarbeid med ansatte ved sykehjemmene i pilotprosjektet, og har fokus på en individuell tilrettelegging av aktiviteter for beboerne, samt måltidsituasjonen på sykehjemmet. Livsgledekriteriene berører områder som er Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem 4

9 betegnet som viktige forbedringsområder i regjeringens strategi for håndtering av fremtidens omsorgsutfordringer (St.mld Mestring, muligheter og mening og Omsorgsplan 2015). Flere av livsgledekriteriene favner sentrale områder i verdighetsgarantien 1 og kvalitetsforskriften 2, og kan sees opp mot Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring 3. Kriteriene kan med andre ord knyttes til punkter i lover og forskrifter som skal sikre et godt tjenestetilbud, og i praksis kan derfor virksomhetene velge å legge sitt arbeid med livsgledekriteriene til sin egen internkontroll. 3.1 De ni livsgledekriteriene LIVSGLEDEKRITERIENE Alle ansatte på sykehjemmet skal vite om hva sertifiseringsordningen er, og hva det innebærer Virksomheten skal legge til rette for at beboeren skal få mulighet til å opprettholde sine hobbyer og fritidssysler Virksomheten skal legge til rette for samarbeid med skoler, barnehager og andre organisasjoner Virksomheten skal legge til rette for at beboeren får komme ut i frisk luft minst en gang per uke Virksomheten skal legge til rette for kontakt med dyr Virksomheten skal legge til rette for sang, musikk og kultur i hverdagen Virksomheten skal legge til rette for å skape en hyggelig ramme rundt måltidene Virksomheten skal legge til rette for god kommunikasjon med pårørende Virksomheten skal legge til rette for å trekke årstidene inn som en naturlig del av sykehjemmets hverdag Figur 2: Livsgledekriteriene 3.2 Begrepsavklaring Det er behov for å presisere to begrep som går igjen i livsgledekriteriene. Legge til rette for betyr, for eksempel i lys av kriteriet om frisk luft, at det finnes rutiner for at alle beboere ved sykehjemmet har nødvendig garderobe og utstyr for å dra ut på tur. Det kan også handle om å utse en ansvarsperson for å strø på uteområdet, slik at det er mulig å komme seg ut selv om det er glatt. Videre brukes begrepet forankring på alle nivå ofte i beskrivelsen av sertifiseringsordningen. Her mener vi for eksempel at kommuneledelsen bør forankre arbeidet i den generelle planleggingen av både helse, utdanning og andre relevante områder, samt at Livsgledesykehjem står oppført i budsjettet til sykehjemmet. På virksomhetsnivå kan leder ha dette som eget punkt i sin lederavtale. Der kan forankringen også være synlig i form av at livsglede nevnes spesifikt som del av internkontrollen i funksjonsbeskrivelse for fagansvarlig, samt i arbeidsoppgaver for primærkontakt og livsgledeansvarlig. Livsgledeansvarlig anbefales å ha egen rollebeskrivelse. 3.3 Korttidsavdeling De fleste er på et korttidsopphold for å "komme seg", og ved en korttidsavdeling kan kriteriene fungere som en helsefremmende/rehabiliterende arbeidsmetode. På en korttidsavdeling skal det legges til rette for de ni livsgledekriteriene slik som på langtidsavdelinger, men det kreves ikke den samme detaljerte livshistoriekartleggingen og utfylling av individuell livsgledeplan. Derimot forventes det at ansatte dokumenterer gjennomførte aktiviteter i elektronisk pasientjournal. 3.4 Hva arbeidet med kriteriene innebærer for nye virksomheter Arbeidet med livsgledekriteriene har to aspekt. Det ene er å skape mer Livsglede for beboere ved sykehjemmet, det andre er å finne fram til rutiner og system som dokumenterer at kriteriene er oppfylt. Figuren under illustrerer de to ulike aspektene ved arbeidet med livsgledekriteriene. 1 forskrift hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien). 2 Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenester 3 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem 5

10 Fig. 3 - Arbeidet med livsgledekriteriene. 3.5 Samarbeid med skole og barnehage Sykehjem som deltar i sertifiseringsordningen skal dokumentere alt samarbeid med skoler og barnehager i internkontrollen, og sykehjemmet står fritt til å inngå egne samarbeid med skoler og barnehager uten at LFE er involvert. Men LFE inngår også egne avtaler med (videregående) skoler og barnehager som ønsker å bruke livsgledetankegangen i frivillighetssammenheng eller undervisningsøyemed. Disse får benytte seg av våre gule t-skjorter, noe vi ser skaper eierskap og stolthet hos barna og ungdommene som bruker dem. Skoler og barnehager som vil inngå en avtale med LFE, og dermed bruke de gule t-skjortene, kan ta kontakt med koordinator for utdanning i LFE (se kontaktinformasjon på 4. SERTIFISERING Omtrent måneder etter at sykehjemmet startet med sertifiseringsarbeidet, gir livsgledekonsulenten beskjed til LFE hvis/når hun mener at virksomheten oppfyller kriteriene for sertifisering. LFE blir enige med livsgledekonsulenten og virksomheten om en dato for sertifisering, og gir samtidig beskjed om hvem det er ønskelig å prate med, og hva de ønsker å se i form av dokumentasjon under selve sertifiseringsdagen. Under selve sertifiseringsdagen skal sertifisøren fra LFE gjennomgå all dokumentasjonen for å undersøke om de ni livsgledekriteriene er oppfylt. Hvis virksomheten mot formodning ikke blir sertifisert denne dagen, skyldes det ikke at enkeltpersoner har sviktet, men at det grunnleggende systemet ved virksomheten er mangelfullt. Sertifiseringen blir gitt for ett år av gangen. (Minst) to personer fra LFE deltar på sertifiseringsdagen, hvorav en sertifisør. Resertifisering foregår ca ett år etter sertifisering. Sykehjemmet resertifiseres i tre eller fire påfølgende år, avhengig av bærekraftighet ved virksomheten. Dette vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle av LFE i samråd med livsgledekonsulenten. 4.1 Vurdering av kriteriene Under sertifiseringsdagen ønsker sertifisøren å se at hver enkelt beboer er kartlagt for hva som skaper livsglede for nettopp dem. Det er ikke nok å vite at en beboer er glad i musikk, det skal også noteres hva slags musikk vedkommende liker/ikke liker. Den individuelle kartleggingen skal stå i samsvar med aktivitetene beboeren har fått tilbud om. Elektronisk pasientjournal skal vise at beboer har deltatt på relevante aktiviteter, beskrive beboerens opplevelse av aktiviteten samt eventuelle avvik og forklaring på dette. Virksomheten blir også oppfordret til å bruke bilder som dokumentasjon. Sertifisøren vil bruke skjønn i sin vurdering. Hvis for eksempel en trubadur eller en besøkshund ikke vil inngå faste besøksavtaler med virksomheten, kan virksomheten velge å vise sitt samarbeid med disse ved å legge besøkene inn i egne planer eller lister. Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem 6

11 Eksempel på gjennomgang av kriteriene: 1) Alle ansatte skal vite om sertifiseringsordningen Hvordan informerer sykehjemmet nye ansatte om sertifiseringsordningen? Det kan være ønskelig å se nytilsatt-perm og annen dokumentasjon på at kriteriet blir ivaretatt. Er livsglede eget punkt ved hvert møte? 2) Hobbyer og fritidssysler Gjennomfører sykehjemmet innkomstsamtaler, og brukes disse til å kartlegge den enkelte beboers interesser? Sertifisøren vil se på om det er tatt hensyn til den enkelte beboers hobbyer og interesser i sykehjemmets livsgledekalender. Stiftelsen ønsker også å se dokumentasjon av aktiviteter for eksempel i form av bilder. 3) Samarbeid med skoler, barnehager og andre organisasjoner Har sykehjemmet avtaler med eksterne ressursgrupper? Har sykehjemmet en person som har ansvar for kontakten med disse? Stiftelsen etterspør dokumenterte aktiviteter (se også punkt 3.5). 4) Kriteriet om frisk luft Hvilke rutiner sikrer at beboerne får frisk luft? Hovedansvar for at den enkelte beboer kommer ut kan med fordel tildeles primærkontakt, og dokumenteres for eksempel i form av en avkryssingsliste. Stiftelsen kan også ønske å se om man har system for at hver enkelt beboer for eksempel har vintergarderobe. Hvis beboer ikke kan ut, skal det dokumenteres og begrunnes faglig. 5) Kriteriet om dyr Har sykehjemmet kartlagt hva slags dyr hver enkelt beboer liker/ikke liker? Har sykehjemmet inngått avtaler med besøksdyr? Stiftelsen ønsker å se hvordan sykehjemmet ivaretar disse avtalene, og for eksempel hvordan sykehjemmet håndterer kriteriet hvis noen er allergiske o.l. 6) Sang og musikk Er hver beboers musikkinteresser kartlagt under innkomstsamtale? LFE vil se dokumentasjon på hvordan sykehjemmet ivaretar kriteriet for eksempel i form av avtale med trubadur, plan for terapeutisk bruk av musikk, sangbøker etc. Det vil også bli tatt med i vurderingen hvordan sykehjemmet ellers legger til rette for kulturelle og musikalske opplevelser. 7) Hyggelig ramme rundt måltidet Hvordan organiserer sykehjemmet måltider, og når serveres middag? Hva gjøres for å skape ro rundt måltidet, og hvordan fremmes kreative initiativ fra de ansatte ift å skape hyggelige måltid? Det er ønskelig å se dokumentasjon på arrangement i form av bilder og annet. 8) Kommunikasjon med pårørende Har virksomheten et system for å ivareta god kontakt med pårørende? Hvem har ansvar for å sende ut informasjon om aktiviteter ved sykehjemmet, hvilke rutiner finnes for nyhetsbrev, pårørendesamtaler osv.? 9) Årstidene som en naturlig del av sykehjemmets hverdag Hvordan gjenspeiles årstiden i avdelingen? Virksomheten får anledning til å vise frem dette under befaring. Gjennomføres årstidsmarkeringer? Hvordan er ukerytmen med markering av søndag, og er andre rutiner utarbeidet for å skape forankring i tid, sted og natur? 4.2 Klargjøring for sertifisering på overtid Dersom virksomheten ikke er klargjort for sertifisering etter to år i prosessen, skal livsgledekonsulenten levere en rapport som beskriver status. På grunnlag av rapporten tar sertifisør en av følgende beslutninger: 1) virksomheten er klar for å få tildelt ny sertifiseringsdato snarest 2) virksomheten skal få mulighet for å innføre noen enkle tiltak og lage en framdriftsplan før et siste forsøk på sertifisering, ca 3 mnd fram 3) samarbeidet avsluttes, og kan gjenopptas tidligst ett år senere ved en eventuell søknad fra aktuell virksomhet 4.3 Overrekkelse av sertifikat Hvis virksomheten blir sertifisert, blir LFE og virksomheten enige om en dato for tildeling av sertifikat og plakett. Representanter fra LFE og ordfører eller andre fra kommuneledelsen overrekker disse ved en markering i etterkant av sertifiseringsdagen. Dersom ikke hele virksomheten er sertifisert, skal det spesifiseres på sertifikatet hvilke(n) avdeling(er) som er sertifisert. Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem 7

12 4.4 Resertifisering For at virksomheten skal få beholde sitt Livsgledesertifikat, skal den resertifiseres årlig frem til sertifiseringsorganet bedømmer at det kan trekke seg gradvis ut. På selve resertifiseringsdagen vil sertifisøren undersøke om virksomheten fortatt holder samme livsgledestandard som ved forrige sertifisering. Under resertifiseringen bruker sertifisøren skjønn, og ser på sammenhengen mellom planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, evaluering og forbedring/oppfølging. Virksomheten kan bli resertifisert med merknader. Det vil i utgangspunktet si at LFE krever endringer eller forbedringer på visse områder, og at livsgledekonsulenten og livsgledegruppa jobber sammen intensivt for å utbedre disse i tiden etter resertifiseringsdagen. I slike tilfeller kommer sertifiseringsorganet tilbake etter en gitt periode for å undersøke om merknadene kan fjernes. 4.5 Inndragning av sertifikat og karantene Dersom virksomheten bryter retningslinjene, kommunen ikke har ansatt en livsgledekonsulent eller det oppstår andre uregelmessigheter som gjør at virksomheten ikke blir resertifisert innen fire måneder etter avtalt resertifiseringsdato, vil sertifikatet i utgangspunktet bli inndratt, og virksomheten vil ikke lenger få noen oppfølging fra LFE. Det innebærer at sykehjemmet ikke lenger kan bruke tittelen Livsgledesykehjem, samt at sertifikat og plakett inndras. Hvis det framkommer brudd på lovgivning og andre alvorlige saker ved sykehjemmet, skal det vurderes om virksomheten kan beholde sin sertifisering som Livsgledesykehjem. Videre kan manglende oppfyllelse av de ni livsgledekriteriene føre til at sertifikatet inndras. Sertifikat, plakett og andre profileringsartikler som gjenspeiler at man er et Livsgledesykehjem må i så fall leveres til LFE inntil nærmere avklaring. LFE vurderer hvert enkelt tilfelle når det gjelder flytting, fusjon eller andre viktige forhold hvor man av naturlige grunner bør vurdere inndragning/midlertidig inndragning av sertifikat. I slike saker blir sertifikatet inndratt i fire måneder hvis LFE ser det nødvendig. Gjenopptakelse av virksomhet i ordningen etter inndragelse av sertifikatet Dersom virksomheten er fratatt sertifikatet, kan den søke om gjenopptakelse i ordningen innen seks måneder etter inndragningen. Senest én måned etter inndragelse av sertifikatet må virksomheten på eget initiativ avtale tid med livsgledekonsulenten for å lage en ny framdriftsplan. I påfølgende måneder har livsgledekonsulenten en nær dialog med LFE om status. På grunnlag av denne dialogen avgjør LFE om virksomheten er klar for en ny resertifisering, og setter eventuelt ny dato for dette. Hvis virksomheten ikke kan vise tilstrekkelig motivasjon og engasjement på dette tidspunktet, forbeholder LFE seg retten til å avslutte samarbeidet. Økonomiske konsekvenser Årsavgiften betales etterskuddsvis ett år etter første sertifisering, uavhengig av om virksomheten blir resertifisert eller ikke. 5. FINANSIERING Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem er en abonnementsordning. Den enkelte kommune betaler en startavgift på kr Startavgiften dekker driftsutgifter for LFE fra oppstart og ca 2,5 år fram i tid, inkl. sertifisørenes oppfølging og veiledning av sykehjem og livsgledekonsulent, kurs for livsgledekonsulenter (livsgledeseminar), kickoff for hvert enkelt sykehjem, møter med kommune- og enhetsledelse samt nettverkssamlinger to ganger i året (se forøvrig punkt 1.4). Dersom en kommune har så mange sykehjem at Stiftelsen vurderer at det må avholdes flere enn én kickoff, eller man velger å starte opp på ulikt tidspunkt med sykehjemmene, tilkommer et beløp på kr pr kickoff. Videre betaler kommunen en årsavgift på kr pr virksomhet/sykehjem. Årsavgiften faktureres første gang ca. ett år etter første sertifisering av virksomheten, og deretter årlig. Kommunen skal også lønne livsgledekonsulenten. For mer informasjon om denne, se punkt 1.3 og 2.2. Beløpene indeksreguleres. Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem 8

13 Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem 9

BESKRIVELSE AV SERTIFISERINGSORDNINGEN LIVSGLEDESYKEHJEM

BESKRIVELSE AV SERTIFISERINGSORDNINGEN LIVSGLEDESYKEHJEM BESKRIVELSE AV SERTIFISERINGSORDNINGEN LIVSGLEDESYKEHJEM Oppdatert høst 2015 Forord Denne beskrivelsen av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem gir et helhetlig bilde av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem,

Detaljer

BESKRIVELSE AV SERTIFISERINGSORDNINGEN LIVSGLEDESYKEHJEM

BESKRIVELSE AV SERTIFISERINGSORDNINGEN LIVSGLEDESYKEHJEM BESKRIVELSE AV SERTIFISERINGSORDNINGEN LIVSGLEDESYKEHJEM Oppdatert juni 2016 Forord Dokumentet Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem beskriver betingelser og regler i sertifiseringsordningen

Detaljer

Mens vi venter. livsgledeforeldre.no

Mens vi venter. livsgledeforeldre.no Mens vi venter Før Livsglede for Eldre setter inn ressurser som bistår i sertifiseringen, må virksomheten forberede seg. Noe skal være på plass og noe skal med fordel være påbegynt. Det handler om å ta

Detaljer

Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem eies og driftes av stiftelsen «Livsglede for eldre»

Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem eies og driftes av stiftelsen «Livsglede for eldre» LIVSGLEDESYKEHJEM Livsgledesykehjem I stortingsmelding 29 (2012-2013), Morgendagens omsorg, omtales Livsgledesykehjem. Livsgledesykehjem presenteres som et nasjonalt tilbud til landets kommuner. Sertifiseringsordningen

Detaljer

Stiftelsen Livsglede for Eldre

Stiftelsen Livsglede for Eldre Stiftelsen Livsglede for Eldre Tjenesteutvikling i samspill med kommunene og frivilligheten Sigrid Seppola, Leder tjenesteutvikling Styre Stiftelsens aktiviteter Arenaer Frivillighet Utdanning Tjensteutvikling

Detaljer

Møteinnkalling. Hovedutvalg Folk. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: 1. etg. Dato: 22.10.2013 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Hovedutvalg Folk. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: 1. etg. Dato: 22.10.2013 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Hovedutvalg Folk Dato: 22.10.2013 Tidspunkt: 09:00 Inderøy Rådhus, møterom: 1. etg. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 74124210. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret. Arbeidet bør starte høsten 2013 med kontakt mot Stiftelsen Livsglede for eldre.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret. Arbeidet bør starte høsten 2013 med kontakt mot Stiftelsen Livsglede for eldre. Arkivsak. Nr.: 2013/1847-1 Saksbehandler: Per Arne Olsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Livsgledesykehjem - sertifisering Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret anbefaler rådmannen

Detaljer

Informasjon til pasient og pårørende. ved Mandal Sykehjem

Informasjon til pasient og pårørende. ved Mandal Sykehjem Informasjon til pasient og pårørende ved Mandal Sykehjem Velkommen Vi ønsker deg velkommen til Mandal sykehjem, og håper du vil trives her. Sykehjemmets hovedmålsetting er å gi tilpasset tilbud, når det

Detaljer

Saksbehandler: Kari Jokstad Arkivsaksnr.: 14/ Dato: AKTIVITET OG DELTAGELSE FOR BRUKERE PÅ SYKEHJEM, OMSORGSBOLIG OG DAGSENTER

Saksbehandler: Kari Jokstad Arkivsaksnr.: 14/ Dato: AKTIVITET OG DELTAGELSE FOR BRUKERE PÅ SYKEHJEM, OMSORGSBOLIG OG DAGSENTER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Jokstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/3049-1 Dato: 13.03.14 AKTIVITET OG DELTAGELSE FOR BRUKERE PÅ SYKEHJEM, OMSORGSBOLIG OG DAGSENTER â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR HELSE,

Detaljer

Stiftelsen Livsglede for Eldre

Stiftelsen Livsglede for Eldre Stiftelsen Livsglede for Eldre Tjenesteutvikling i samspill med Trondheim kommune og frivilligheten Kristin Støren Wigum, Industridesigner/PhD FoU-ansvarlig Livsglede for hjemmeboende eldre Hovedmålsetting:

Detaljer

GUIDE FOR VEDVARENDE FORBEDRING

GUIDE FOR VEDVARENDE FORBEDRING GUIDE FOR VEDVARENDE FORBEDRING 1.0 INNLEDNING Livsgledesykehjem er ikke et prosjekt, men en varig endring. Det er en ny måte å jobbe på, som innebærer at holdninger og atferd endres fundamentalt. Målet

Detaljer

Fra teori til praksis. Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune

Fra teori til praksis. Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune Fra teori til praksis Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune Noen lovverk som vi jobber etter.. Bl. annet: Helse og omsorgsloven Helsepersonell loven - Dokumentasjonsplikt - Taushetsplikt. Pasient- og

Detaljer

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL Foto: Connie Slettan Olsen FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 Hva er Frisklivsdosetten? Det er kjent at meningsfull aktivitet, som i størst mulig

Detaljer

Livsglede i Harstad kommune: Bergsodden og Stangnes sykehjem - på vei mot Livsgledesykehjem. Agenda. Hvorfor «LFE» i Harstad

Livsglede i Harstad kommune: Bergsodden og Stangnes sykehjem - på vei mot Livsgledesykehjem. Agenda. Hvorfor «LFE» i Harstad Livsglede i Harstad kommune: Bergsodden og Stangnes sykehjem - på vei mot Livsgledesykehjem Baard B. Haugen, kontaktperson ledernivå Elin Vang, avd.leder Bergsodden sykehjem Katrine Edvardsen, livsgledekonsulent

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Veien mot å bli Livsgledesykehjem

Veien mot å bli Livsgledesykehjem Veien mot å bli Livsgledesykehjem En følgestudie Aud Moe Hildfrid V. Brataas Senter for omsorgsforskning Rapportserie nr. 10/2014 Veien mot å bli Livsgledesykehjem En følgestudie Senter for omsorgsforskning,

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

PRESENTASJON AV DISTRIKT SØR DRIFTSKOMITEEN 18.01.2012

PRESENTASJON AV DISTRIKT SØR DRIFTSKOMITEEN 18.01.2012 PRESENTASJON AV DISTRIKT SØR DRIFTSKOMITEEN 18.01.2012 ORGANISASJONSKART DISTRIKT SØR Enhetsleder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Skogn helsetun Hj.tjensten Skogn Åsveien 7

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

En undersøkelse av norske sykehjem. TV 2 Nyhetene, 2013

En undersøkelse av norske sykehjem. TV 2 Nyhetene, 2013 En undersøkelse av norske sykehjem TV 2 Nyhetene, 2013 t antall respondenter er N = 1743. Når annet er oppgitt som kilde, refererer det til pleiere (sykepleiere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere) dersom

Detaljer

Veileder - LIVSGLEDESYKEHJEM

Veileder - LIVSGLEDESYKEHJEM Veileder - LIVSGLEDESYKEHJEM Den gode historien Ved vår avdeling har vi en dame i 90-årene som har bodd hos oss i flere år, og jeg har vært primærkontakten hennes siden hun flyttet hit. Hun har svært dårlig

Detaljer

Om Stiftelsen Livsglede for Eldre

Om Stiftelsen Livsglede for Eldre , Eidsvoll Om Stiftelsen Livsglede for Eldre Stiftelsen Livsglede for Eldre (LFE) ble opprettet i 2006 av sykepleierstudenter som ville gjøre mer mulig i eldreomsorgen. Siden den gang har LFE utviklet

Detaljer

Ernæringsmessige og sosiale aspekter ved mat og måltider for beboere i sykehjem

Ernæringsmessige og sosiale aspekter ved mat og måltider for beboere i sykehjem Ernæringsmessige og sosiale aspekter ved mat og måltider for beboere i sykehjem Bakgrunn I stortingsmelding nr 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening framhever regjeringen betydningen av mat og

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

MEDARBEIDER- SAMTALER

MEDARBEIDER- SAMTALER MEDARBEIDER- SAMTALER I MANDAL KOMMUNE Medarbeidersamtaler i Mandal kommune Side 1 Medarbeidersamtaler skal gjennomføres på alle arbeidsplasser i Mandal kommune. God arbeidsgiverpolitikk er evnen til å

Detaljer

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner

Detaljer

Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667

Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667 Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667 Victoria Ward Siv Inderdal Eklo 2013-07-23 1 of 6 INNHOLD 1 BAKGRUNN OG FORMÅL MED SERTIFISERINGSORDNINGEN... 3 2 DEFINISJONER... 3 3 RUTINER

Detaljer

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 1 2 DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2013 RUNE DEVOLD Fauske har en omsorgstjeneste som er ganske raus og kostnadskrevende. Ressurstilgangen

Detaljer

Veileder. Hvordan bli et Livsgledesykehjem?

Veileder. Hvordan bli et Livsgledesykehjem? Veileder Hvordan bli et Livsgledesykehjem? Innhold 4 Stiftelsen Livsglede for Eldre Livsglede for Eldres motto Livsglede for Eldres verdier Livsglede for Eldres formål Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt og

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Saksfremlegg Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådmannens innstilling:

Detaljer

STILLINGSBESKRIVELSER FOR VERVENE I LINJESTYRET FOR KULTUR OG LEDELSE. Sist revidert 30.03.11

STILLINGSBESKRIVELSER FOR VERVENE I LINJESTYRET FOR KULTUR OG LEDELSE. Sist revidert 30.03.11 STILLINGSBESKRIVELSER FOR VERVENE I LINJESTYRET FOR KULTUR OG LEDELSE. Sist revidert 30.03.11 LEDER Mål og planer Leder i linjeforeningen Kultur og ledelse har det overordnede ansvar for aktiviteter, fremdriftsplaner

Detaljer

Høy kvalitet og god ivaretakelse av beboernes behov for omsorg, pleie og behandling.

Høy kvalitet og god ivaretakelse av beboernes behov for omsorg, pleie og behandling. Høy kvalitet og god ivaretakelse av beboernes behov for omsorg, pleie og behandling. Tjenestetilbud med god kvalitet gir fornøyde beboere og pårørende Kvalitetsforskriftens 3 Ivareta myndighetskrav i kvalitetsforskriften

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Glemmen sykehjem, Fredrikstad Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Innhold 1. Glemmen sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Østfold... 3 2. Visjon og hovedmål... 4 2.1 Visjon... 4 2.2. Hovedmål... 4 3.

Detaljer

Sertifisørens rolle. Sertifisøren: viktig og kritisk ressurs. Sertifisøren: sikrer kvalitet og etterlevelse bransjekrav.

Sertifisørens rolle. Sertifisøren: viktig og kritisk ressurs. Sertifisøren: sikrer kvalitet og etterlevelse bransjekrav. Sertifisørens rolle Sertifisøren: viktig og kritisk ressurs Sertifisøren: sikrer kvalitet og etterlevelse bransjekrav Sertifisøren kan: a. bidra til forbedringer og suksess! b. bidra til å opprettholde

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

SAMARBEID OM OPPLÆRING AV HELSEFAGARBEIDER-LÆRLINGER. mellom

SAMARBEID OM OPPLÆRING AV HELSEFAGARBEIDER-LÆRLINGER. mellom Særavtale til Tjenesteavtale 7 SAMARBEID OM OPPLÆRING AV HELSEFAGARBEIDER-LÆRLINGER mellom Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale sykehus og kommuner innenfor Helse Bergen sitt foretaksområde Denne avtalen

Detaljer

ORGANISERING AV ARBEIDET MED INDIVIDUELL PLAN I RAUMA KOMMUNE REVISJON AV SEPTEMBER 2010

ORGANISERING AV ARBEIDET MED INDIVIDUELL PLAN I RAUMA KOMMUNE REVISJON AV SEPTEMBER 2010 ORGANISERING AV ARBEIDET MED INDIVIDUELL PLAN I RAUMA KOMMUNE REVISJON AV SEPTEMBER 2010 Innhold: 1. Lovverk s. 2 2. Kontaktperson/ adresse i n s. 2 3. Administrativ og faglig organisering s. 3 3.1 Kontaktperson

Detaljer

Vedlegg 1. Kravspesifikasjon - kvalitetsevaluering

Vedlegg 1. Kravspesifikasjon - kvalitetsevaluering Vedlegg 1 Kravspesifikasjon - kvalitetsevaluering For drift av Gullhaug bo- og behandlingshjem Arkivsak: 2012003164 Innholdsfortegnelse 1. OPPSETT FOR TILBUDET... 3 2. EVALUERING AV KVALITET... 3 3. KVALITETSPARAMETER...

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Møtested: Storsalen, Rissa rådhus Dato: 21.04.2015 Tid: 08:00

Møteprotokoll. Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Møtested: Storsalen, Rissa rådhus Dato: 21.04.2015 Tid: 08:00 Møteprotokoll Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Møtested: Storsalen, Rissa rådhus Dato: 21.04.2015 Tid: 08:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Torun Skjærvø Bakken Leder

Detaljer

Sluttrapport Inderøy Kommune

Sluttrapport Inderøy Kommune Sluttrapport Inderøy Kommune Innledning Inderøy kommune skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner når det gjelder demografiske utfordringer, med flere eldre som har behov for hjelp og færre hender

Detaljer

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten Skjervøy kommune Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten 01.04.09 Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 RETNINGSLINJER 2 INNHOLD SIDE Hensikt... 3 Mål... 3 Logo og profil... 4 Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 Ledelse... 6 Veiledere... 6 Ledergruppe... 7 Årsplan... 7 Lederutdanning...

Detaljer

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! AKTIVITETER SOM MEDISIN Se meg! Aktiviteter kan virke på samme måte som medisin.

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Invitasjon Læringsnettverk i forbedringsarbeid

Invitasjon Læringsnettverk i forbedringsarbeid Invitasjon Læringsnettverk i forbedringsarbeid Forbedringsarbeid- en happening eller en hverdagsaktivitet? 1 Forord Omsorgskonferansen 2013 hadde tema Kvalitetsforbetring; ein «happening» eller kvardagsaktivitet.

Detaljer

Faglig Nyhetsbrev. Stiftelsen Miljøfyrtårn mai 2010

Faglig Nyhetsbrev. Stiftelsen Miljøfyrtårn mai 2010 Faglig Nyhetsbrev Stiftelsen Miljøfyrtårn mai 2010 LEDER: Hvem er best?! Innen hotell og reiseliv har vi registrerer tilløp til diskusjon om hvilket sertifiserings system som er best. I diskusjonen kommer

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Sjømannshjemmets Sykehjemsavdeling

Sjømannshjemmets Sykehjemsavdeling Sjømannshjemmets Sykehjemsavdeling Et godt sted å være Informasjon til pasienter og pårørende 1 Rev. 18.11.16 VELKOMMEN TIL SJØMANNSHJEMMETS SYKEHJEM. Hensikten med denne brosjyren er å gi opplysninger

Detaljer

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015 Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015 Kort om oss Presentasjon av prosjektet og prosessen Hva det har vært arbeidet med på sykehjemmene Undersøkelse

Detaljer

Tjenesteavtale 3 og 5

Tjenesteavtale 3 og 5 + ++ + Overhalla kommune +++ positiv, frisk og frarnsynt Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011w 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 3 og 5 og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

Anskaffelse. Følge-med-forskning

Anskaffelse. Følge-med-forskning Anskaffelse Følge-med-forskning Lister kommunene er seks av trettito kommuner deltar i Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet skal

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre

Detaljer

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Informasjonshefte om Aktiv fritid Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Åndelig omsorg samhandling om felles mål! Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd i Trondheim kommune

Åndelig omsorg samhandling om felles mål! Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd i Trondheim kommune Åndelig omsorg samhandling om felles mål! Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd i Trondheim kommune Hverdagen vår Akutte situasjoner Stadig mer fokus på det medisinske Krevende omsorgssituasjoner

Detaljer

Sertifisørens rolle. Sertifisøren: viktig og kritisk ressurs. Sertifisøren: sikrer kvalitet og etterlevelse bransjekrav.

Sertifisørens rolle. Sertifisøren: viktig og kritisk ressurs. Sertifisøren: sikrer kvalitet og etterlevelse bransjekrav. Sertifisørens rolle Sertifisøren: viktig og kritisk ressurs Sertifisøren: sikrer kvalitet og etterlevelse bransjekrav Sertifisøren kan: a. bidra til forbedringer og suksess! b. bidra til å opprettholde

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag:

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg - 11.08.2009 Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Som medlemmer i utvalget oppnevnes: Steinar Gundersen, V, Lill Jorunn B. Larsen, KrF, Liv

Detaljer

Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB)

Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB) Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB) Først vil jeg berømme helse- og sosialkomiteen for initiativet til dette seminaret. Vi hadde allerede satt på vår agenda at

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Beskrivelse av. Prosjekt Miljøfyrtårnsertifisering 2013. Vedtatt i prosjektstyringsgruppen (PSG) 15. februar 2013

Beskrivelse av. Prosjekt Miljøfyrtårnsertifisering 2013. Vedtatt i prosjektstyringsgruppen (PSG) 15. februar 2013 Beskrivelse av Prosjekt Miljøfyrtårnsertifisering 2013 2013 Vedtatt i prosjektstyringsgruppen (PSG) 15. februar 2013 1 Denne prosjektbeskrivelse er utarbeidet på grunnlag av behandlinger og vedtak i kommunestyret

Detaljer

Livsgledeuka 27. mai.-10. juni 2015 Grimstad

Livsgledeuka 27. mai.-10. juni 2015 Grimstad Livsgledeuka 27. mai.-10. juni 2015 Grimstad Velkommen til Livsgledeuka 2015 Fra 27. mai til 10. juni gir vi deg mulighet til å delta på spennende og uforglemmelige opplevelser i Grimstad. Vi fokuserer

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Sammen om Porsgrunn (revidert juni 2011) Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie (revidert 2011) Virksomheter i Porsgrunn kommune som er omfattet av denne tjenesteerklæringen

Detaljer

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING INFORMASJON OM EKSTERN PRAKSIS OG TILRETTELEGGING AV VEILEDNING FOR BACHELOR I BARNEVERN, SOSIALT ARBEID OG VERNEPLEIE Fra Høgskolen i Lillehammer 1 INNLEDNING Hensikten med dette heftet er å gi informasjon

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommune Avdeling IT-/kvalitet Saksmappe: 2009/620-1 Saksbehandler: Venche Myrvik Saksframlegg Miljøfyrtårn i Namsos kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens innstilling Namsos

Detaljer

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester Vedlegg 5a til Samarbeidsavtalen Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig

Detaljer

Veileder til hovedkonsulent

Veileder til hovedkonsulent Veileder til hovedkonsulent -et supplement til konsulentveilederen Hovedkontormodellen er en sertifiseringsløsning for organisasjoner som har flere underliggende enheter og som ønsker en rasjonell løsning

Detaljer

ORIENTERINGSNOTAT - BRUKERUNDERSØKELSER, PLEIE OG OMSORG I INSTITUSJON

ORIENTERINGSNOTAT - BRUKERUNDERSØKELSER, PLEIE OG OMSORG I INSTITUSJON Notat Til: Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Eldrerådet Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne Fra: Rådmann Kopi: Dato: 09.01.2013 Sak: 13/75 Arkivnr : 033 ORIENTERINGSNOTAT

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Faglig Nyhetsbrev Stiftelsen Miljøfyrtårn Februar 2010 For Sertifisører og konsulenter

Faglig Nyhetsbrev Stiftelsen Miljøfyrtårn Februar 2010 For Sertifisører og konsulenter Faglig Nyhetsbrev Stiftelsen Miljøfyrtårn Februar 2010 For Sertifisører og konsulenter LEDER: Godt nytt år! Som et resultat av den kraftige veksten opplever vi at det i enkelte kommuner oppstår kø for

Detaljer

Velkommen til Pleie og omsorg

Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg, og er delt inn i Sykehjem 1 og Sykehjem 2. Virksomhetsleder:

Detaljer

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, 10. nov 2016 Helhet,

Detaljer

Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving

Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving Innledning: Bergen kommune har som IA-virksomhet forpliktet seg til å jobbe målrettet for et mer inkluderende

Detaljer

Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum Ahus og bydeler SU Ahus og kommuner

Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum Ahus og bydeler SU Ahus og kommuner Retningslinje 1 for samarbeidet mellom kommunene på Øvre Romerike og Akershus universitetssykehus HF ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og Avdeling rus og avhengighet (ARA) Øvre Romerike Behandlet og

Detaljer

Heretter heter vi Fylkesmannen

Heretter heter vi Fylkesmannen Heretter heter vi Fylkesmannen Men Statens helsetilsyn har fremdeles overordnet faglig styring for tilsyn med: helse- og omsorgstjenester i kommunene spesialisthelsetjenesten sosiale tjenester i arbeids-

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer

Byrådssak /12. Melding om statlige tilsyn med helse- og omsorgstjenestene SARK

Byrådssak /12. Melding om statlige tilsyn med helse- og omsorgstjenestene SARK Byrådssak /12 Melding om statlige tilsyn med helse- og omsorgstjenestene INSA SARK-43-201200225-3 Hva saken gjelder: Byrådet fremlegger melding om statlige tilsyn pr. 311211. Det er laget oversikter for

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

S t u d i e h e f t e r. ABC Et studiemateriale beregnet til bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper

S t u d i e h e f t e r. ABC Et studiemateriale beregnet til bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper S t u d i e h e f t e r Demensomsorgens ABC Et studiemateriale beregnet til bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper Demensomsorgens ABC Demensomsorgens ABC er et studiemateriale beregnet til

Detaljer

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE Gran kommune Januar 2016 Fritid for Alle Gran kommune Vi tilrettelegger for at barn og unge med ulike bistandsbehov har et fritidstilbud med mening. Et oppdrag

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN FOR BARN-OG UNGE I RYGGE KOMMUNE

INDIVIDUELL PLAN FOR BARN-OG UNGE I RYGGE KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN FOR BARN-OG UNGE I RYGGE KOMMUNE 1 INNHOLD INFORMASJON TIL SØKER. SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN FOR BARN-OG UNGE I RYGGE KOMMUNE FORANKRING AV INDIVIDUELL PLAN KRITERIER FOR RETT TIL INDIVIDUELL

Detaljer

Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Samarbeidsavtale mellom kommune og Helsedirektoratet - Modell A - Modell B

Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Samarbeidsavtale mellom kommune og Helsedirektoratet - Modell A - Modell B Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Samarbeidsavtale mellom kommune og Helsedirektoratet - Modell A - Modell B Publikasjonens tittel: Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Samarbeidsavtale

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE OM SYKEHJEMSLEGETJENESTER MELLOM SVELVIK OG DRAMMEN KOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE OM SYKEHJEMSLEGETJENESTER MELLOM SVELVIK OG DRAMMEN KOMMUNE Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/11066-2 DRAMMEN 14.10.2013 SAMARBEIDSAVTALE OM SYKEHJEMSLEGETJENESTER MELLOM SVELVIK OG DRAMMEN KOMMUNE Samhandling er utrykk for helse- og sosialtjenestens evne til

Detaljer

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k)

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Svar på individuell oppgave 8. mars 2007 Individuell oppgave DETTE ER VI GODE PÅ Alle på konferansen har egne erfaring med temaet Brukerens hjem din arbeidsplass. Skriv ned stikkord om noe du syns dere

Detaljer