BESKRIVELSE AV SERTIFISERINGSORDNINGEN LIVSGLEDESYKEHJEM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BESKRIVELSE AV SERTIFISERINGSORDNINGEN LIVSGLEDESYKEHJEM"

Transkript

1 BESKRIVELSE AV SERTIFISERINGSORDNINGEN LIVSGLEDESYKEHJEM Oppdatert vår 2015

2 Forord Denne beskrivelsen av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem gir et helhetlig bilde av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem, som eies og driftes av Stiftelsen Livsglede For Eldre (LFE). Ytterligere informasjon om ordningen finnes i Kokebok for livsgledekonsulenter, i Veileder - Livsgledesykehjem og i samarbeidsavtaler som inngås mellom partene i ordningen. For kommuner som ikke er involvert i ordningen, er denne beskrivelsen en viktig introduksjon for å ta stilling til om sertifiseringsordningen kan være aktuell for deres kommune. I takt med nasjonal utbredelse av sertifiseringsordningen vil beskrivelsen i dette dokumentet utbedres i forhold til nye erfaringer og eventuelle endringer i prosedyrer. LFE forplikter seg til å ha siste oppdaterte versjon tilgjengelig på livsgledeforeldre.no. Sigrid Seppola Leder for tjenesteutvikling, Stiftelsen Livsglede for Eldre Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem ii

3 Innledning Ideen om å skape et Livsgledesykehjem oppsto som en avlegger av arbeidet til lokalforeningen til Livsglede for Eldre (LFE) i Trondheim. De frivillige sykepleiestudentene i foreningen erfarte at det sjelden var tid til å prioritere beboernes sosiale og kulturelle behov i en travel arbeidsdag på sykehjemmet. Som følge startet LFE sentralt et pilotprosjekt, hvor målsetningen var å utarbeide et system som satte hovedfokus på livsglede i sykehjemmenes hverdag. En konkret innfallsvinkel var å utarbeide gode rutiner for å ta med seg beboere ved sykehjemmet ut på tur. Pilotprosjektet resulterte i utviklingen av ni livsgledekriterier, som i dag danner kjernen i sertifiseringsordningen, og legger grunnlaget for sertifisering av Livsgledesykehjem. Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem er et systemverktøy; et tilbud til virksomheter som ønsker å bli bedre på helhetlig omsorg. LFE har som mål at sertifiseringsordningen skal reflektere gjeldende kvalitetskrav. De ni livsgledekriteriene som ligger til grunn for ordningen setter fokus på hvordan virksomheten skal ivareta den enkelte beboers sosiale, kulturelle og åndelige behov. Stortingsmelding 25, Verdighetsgarantien og Folkehelseloven understreker viktigheten av å ta hensyn til hele mennesket i framtidens eldreomsorg, og sosiale, kulturelle og åndelige behov (sekundærbehov) skal sidestilles med primærbehov. I Stortingsmelding 29 ( ) Morgendagens omsorg beskrives sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem videre som et av fem hovedelementer i Stortingets nasjonale strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet. I Stortingsmelding 19 ( ) Folkehelsemeldingen er dessuten Livsgledesykehjem beskrevet som et virkemiddel "for å styrke den aktive omsorgen og sette sosiale og kulturelle behov i sentrum". Utrulling av sertifiseringsordningen nasjonalt skal for øvrig sees i sammenheng med LFEs frivillige arbeid. Se mer informasjon på I denne beskrivelsen henviser vi ofte til kommunen. For private helseforetak og sykehjem gjelder de samme prinsippene som for en kommune, og her vil den øverste ledelsen i helseforetaket ha samme rolle som kommuneledelsen. Kostnaden er også den samme. Ta kontakt med LFE for mer informasjon.

4 INNHOLD 1. LIVSGLEDESYKEHJEM Premisser for deltakelse i sertifiseringsordningen Motivasjon og forespørsel om deltakelse i sertifiseringsordningen Ansettelse av livsgledekonsulent i kommunen Materiell og veiledning 2 2. ORGANISERING AV SERTIFISERINGSORDNINGEN Kontaktperson på ledernivå i kommunen Livsgledekonsulenten Leder for virksomhet Livsgledegruppa Livsgledeansvarlig 4 3. ARBEIDET MED LIVSGLEDEKRITERIENE PÅ VIRKSOMHETEN De ni livsgledekriteriene Begrepsavklaring Korttidsavdeling Hva arbeidet med kriteriene innebærer for nye virksomheter Samarbeid med skole og barnehage 6 4. SERTIFISERING Vurdering av kriteriene Klargjøring for sertifisering på overtid Overrekkelse av sertifikat Resertifisering Inndragning av sertifikat og karantene 8 5. FINANSIERING 8 6. ÅRSHJUL 9

5 1. LIVSGLEDESYKEHJEM Livsgledesykehjem er en sertifiseringsordning til bruk på virksomhetsnivå. Et sykehjem sertifiseres som Livsgledesykehjem på grunnlag av en vurdering fra Stiftelsen Livsglede for Eldre (LFE). LFE er eier av sertifiseringsordningen og logoen til Livsglede for Eldre. Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem er i prinsippet åpent for alle sykehjem, både private og offentlige. Som en hovedregel sertifiseres kun hele virksomheter. I særlige tilfeller, og etter forhåndsavtale med LFE, kan virksomheter deles opp i flere sertifiseringsområder. På større virksomheter med selvstendige enheter utstedes ett sertifikat pr. enhet. I tilfeller der en virksomhet har mindre enheter i flere kommuner, skal det som et minimum være en sertifisering per kommune. Igangsetting av sertifiseringsprosessen på det enkelte sykehjem krever at virksomheten innfrir alle lovpålagte kvalitetskrav, og har en fungerende primærkontaktordning. Dersom dette mangler, må sykehjemmet gjennomgå og utbedre sine rutiner og systemer før livsgledearbeidet offisielt kan begynne. Å rydde i eget hus er derfor noe virksomhetene kan begynne med allerede mens de venter på å få bli med i sertifiseringsordningen. (Vi refererer her til Helsedirektoratets veileder Hvordan holde orden i eget hus Internkontroll i sosial- og helsetjenesten.) Grunnlaget for arbeidet med sertifiseringsordningen er en individuell kartlegging av den enkelte sykehjemsbeboer, med fokus på livshistorien deres. Virksomheten skal deretter jobbe med ni livsgledekriterier (figur 2) som fokuserer på sosiale, kulturelle og åndelige individuelle behov. Hensikten med livsgledekriteriene er at disse skal gi et meningsfullt innhold i hverdagen til den enkelte beboer. Livsgledekriteriene er utgangspunktet for meningsfulle aktiviteter som også gir frivillige, pårørende og andre konkrete muligheter til å bidra til gode opplevelser for de eldre i hverdagen. 1.1 Premisser for deltakelse i sertifiseringsordningen Erfaringer fra pilotprosjektet Livsgledesykehjem ligger til grunn for LFEs krav til sykehjem som ønsker å delta i sertifiseringsordningen, og visse premisser må være på plass for å sikre fremdrift og kontinuitet når nye samarbeid går i gang. Først når LFE har kartlagt disse, blir det avgjort om det er hensiktsmessig å opprette et mer forpliktende samarbeid med den enkelte kommune/virksomhet. 1) Ledelsens forpliktelser Hvis sertifiseringsprosessen skal lykkes, må systemet være forankret på alle nivå i kommunen/virksomheten. Det er spesielt viktig at ledere i hele organisasjonen er involverte og motiverte i arbeidet, slik at det i sin helhet lettere kan sees i sammenheng med øvrig kvalitetsarbeid i kommunen. Det samme gjelder for private sykehjem som ønsker å delta i ordningen. Her vil den øverste ledelsen/styret ha samme funksjon som kommuneledelsen. Det er viktig å huske at livsgledesertifiseringen ikke kun er et enkeltstående prosjekt, men at arbeidet vil kreve oppfølging over flere år. På virksomhetsnivå skal livsgledearbeidet foregå i hele organisasjonen, det vil si med fokus på de små øyeblikkene som beriker både de ansattes og brukers/beboers hverdag. Det er derfor viktig at leder for virksomheten er involvert og engasjert. Virksomhetslederen skal muliggjøre nødvendige endringer av interne prosedyrer og rutiner i det daglige arbeidet. Innledningsvis må leder også reflektere over hvor virksomheten står akkurat nå; om den tåler å gå i gang med noe nytt, og om de ansatte er motiverte. Kommunens deltakelse i sertifiseringsordningen innebærer økonomiske forpliktelser. Hvis kommunen skal delta i ordningen, krever LFE (i tillegg til oppstartsum og årsavgift, se kapittel 5,) at den ansetter en egen livsgledekonsulent. Denne skal veilede virksomheten(e) som er involvert i sertifiseringsprosessen i kommunen, og fungerer som mellomledd mellom virksomheten(e) og LFE. Også private foretak/sykehjem må lønne en egen livsgledekonsulent. Les mer om livsgledekonsulenten under punkt 1.3 og 2.2. Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem 1

6 2) Gjennomgang av interne arbeidsforhold Erfaringer fra sykehjemmene vi samarbeider med viser at det er vanskelig å skape livsglede for beboerne så lenge de ansatte ikke trives på jobb. For å lykkes i sertifiseringsarbeidet er det derfor helt sentralt at kommunikasjonen mellom ansatte og ledelse er god. I sertifiseringsordningen krever vi at interne arbeidsforhold ved virksomheten gjennomgås allerede før oppstart av sertifiseringsprosessen. På LFEs nettsider (livsgledeforeldre.no/sykehjem) finner dere heftet Kan vi starte?, som beskriver hva sykehjemmet kan begynne å jobbe med, og hva som må være på plass, før det blir med i sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem. 3) Kartlegging av samtlige beboeres interesser, hobbyer osv. For å skape livsglede for den enkelte, er det en forutsetning at vi vet noe om interesser og hobbyer. Det er ikke nok å vite at en person liker musikk og dyr, vi må vite hva slags musikk og dyr personen liker. En individuell kartlegging og hensynet til enkeltindividets preferanser legges til grunn, slik at den enkelte beboer skal få delta på meningsfulle aktivitetstilbud. 1.2 Motivasjon og forespørsel om deltakelse i sertifiseringsordningen Kommuneadministrasjonen, i samråd med sykehjemmet/ene, henvender seg til LFE hvis kommunen vil gå i gang med en livsgledesertifisering. Ved private sykehjem har den øverste ledelsen samme funksjon som kommuneledelsen. Slik sikrer man at livsgledearbeidet forankres på øverste hold, og legger til rette for at sertifiseringsarbeidet blir håndtert som et utviklingsarbeid på ledernivå. For å kunne bli med i sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem, skal virksomheten være godkjent i forhold til lovpålagte kvalitets- og bemanningskrav. Som et innledende trinn i sertifiseringsarbeidet gjennomføres prosessen rydde i huset, der virksomheten får råd og tips om eventuelle endringer og justeringer som må gjøres for at sertifiseringsprosessen skal lykkes. Det finnes ikke et eget søknadsskjema for å søke om deltagelse i ordningen. Etter dialog mellom LFE og kommunen/sykehjemmet vil LFE avgjøre om kommunen er klar for å inngå en samarbeidsavtale. Hvis virksomheten egner seg til å sertifiseres, og økonomiske midler er bevilget, skriver kommunen en samarbeidsavtale med Stiftelsen Livsglede for Eldre. Videre signerer leder for sykehjemmet en egen avtale med LFE. Denne beskriver LFEs forpliktelser, samt leders ansvar og rolle i sertifiseringsprosessen. 1.3 Ansettelse av livsgledekonsulent i kommunen Når kommunen og den enkelte virksomhet har skrevet under samarbeidsavtale med LFE, skal kommuneadministrasjonen, i dialog med LFE, ansette en livsgledekonsulent. Livsgledekonsulenten læres opp av LFE. Hun skal fungere som LFE sin forlengede arm mot sykehjemmene, og som prosessveileder i sertifiseringsarbeidet. Les om hvilke kvalifikasjoner livsgledekonsulenten skal ha under punkt 2.2. Det året en kommune offisielt går i gang med sertifiseringsarbeidet, skal livsgledekonsulent ansettes fra 1. januar gjeldende år. Eks: Hvis kommunen skriver avtale med LFE høsten 2015 om oppstart i 2016, skal en livsgledekonsulent være ansatt og virksom senest fra 1. januar Konsulenten skal delta på livsgledeseminar i regi av LFE ved oppstart, i utgangspunktet i januar samme år. Stillingsprosenten til livsgledekonsulenten varierer avhengig av utfordringer og behov ved virksomhetene, samt størrelsen på kommunen. I mindre kommuner med 1-3 sykehjem kan det være tilstrekkelig med en 20% stilling. LFEs sertifisører vil komme med anbefalinger om stillingsprosent. Livsgledekonsulenten skal ha møter med livsgledegruppa ved hver enkelt virksomhet hver 14. dag. Det må beregnes tid til rapportering til LFE under sertifiseringsprosessen, samt telefonkonferanser og møter. Livsgledekonsulenten bistår virksomhetene på sertifiseringsdagen og ved resertifisering. Etter førstegangssertifisering skal hun fortsatt være i funksjon og rapportere fra og delta på livsgledegruppemøter kvartalsvis, samt forberede resertifiseringer sammen med sertifiseringsorganet. Hvis kommunen ikke har en livsgledekonsulent ansatt over lengre tid under veis i sertifiseringsløpet, kan kommunen settes i karantene. 1.4 Hva inngår i oppstartsummen? Startavgiften på kr ,- dekker deltakelse fram til første resertifisering (ca 2,5 år), og følgende er inkludert: plakater med livsgledekriteriene, 25 stk Veileder Livsgledesykehjem og 10 stk Årstidsgleder per sykehjem, samt en årstidstavle til å henge på veggen. (Virksomheten kan kjøpe flere av disse gjennom LFE.) plakett og sertifikat ved sertifisering obligatorisk livsgledeseminar (en hel dag) for livsgledekonsulent, enhetsleder og kontaktperson på rådmannsnivå ved oppstart. Utgifter for reise/opphold dekkes ikke av LFE. diverse materiell til livsgledekonsulenten, bl.a. arbeidsboka Kokebok for Livsgledekonsulenten Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem 2

7 kickoff-dag i regi av LFE, samt nettverkssamlinger 2gg/år for alle ansatte ved virksomheten. (Bevertning disse dagene dekkes ikke av LFE.) kulepenner og div. effekter som utdeles ved kickoff møtevirksomhet og reiseutgifter ifm. veiledning av livsgledekonsulenten, nettverkssamlinger for sykehjemmene m.m. 2. ORGANISERING AV SERTIFISERINGSORDNINGEN LFE er avhengig av at arbeidet med livsgledesertifisering forankres i den enkelte kommune, og i virksomheten der sertifisering skal foregå. Forankring på flere nivå er LFEs strategi for administrativ håndtering av sertifiseringsordningen. På hvert nivå etableres en kontaktperson som utgjør LFEs forlengede arm. Figur 1: Organisering av sertifiseringsordningen 2.1 Kontaktperson på ledernivå i kommunen Kommunen skal utse en person med livsgledeansvar på ledernivå, som skal ha like god kjennskap til arbeidet med sertifiseringsordningen som livsgledekonsulenten. Ved private sykehjem må tilsvarende rolle fylles av noen på ledernivå. Vedkommende bør involvere livsgledekonsulenten i evt. annet utviklingsarbeid i kommunen, og løpende vurdere hvordan dette kan samkjøres med sertifiseringsarbeidet ved virksomhetene. Livsgledekonsulenten skal kunne gå til denne personen for å få informasjon om aktuelle tiltak og politiske saker i kommunen. Hvis livsgledekonsulenten blir sykemeldt, er det denne kontaktpersonen som midlertidig tar over dens ansvarsoppgaver, og som sørger for at det tiltrer en vikar med tilnærmet lik kompetanse. Dette skal skje innen 14 dager. 2.2 Livsgledekonsulenten Alle kommuner/private helseforetak som er med i sertifiseringsordningen skal ansette en livsgledekonsulent, som er virksom og følger sykehjemmet/ene gjennom hele forløpet (se også punkt 1.3). Livsgledekonsulenten har rollen som ekstern tilrettelegger, og skal ut fra sin posisjon ha mulighet til å påvirke og dra nytte av de andre aktørene synliggjort i figur 1. Livsgledekonsulenten bør ha inngående kjennskap til sammenhengen mellom kvalitetsforskriften og livsgledekriteriene, samt aktuelle styringsdokument og føringer for eldreomsorgen på nasjonalt nivå. Livsgledekonsulenten skal ha relevant helsefaglig utdanning tilsvarende en bachelorgrad (sykepleier, Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem 3

8 ergoterapeut eller vernepleier), slik at hun har god kunnskap om sammenhengen mellom livsgledekriteriene og kvalitetsforskriften. Denne kompetansen er avgjørende (og en ufravikelig forutsetning) for at livsgledekonsulenten skal være trygg i rollen som veileder av ansatte, og for at hun skal ha en god nok faglig plattform til å begrunne hvorfor man bør gjennomføre endringer i rutiner og lignende for å bli sertifisert som Livsgledesykehjem. Livsgledekonsulenten kan med fordel selv ha arbeidserfaring fra sykehjem/kommunehelsetjenesten, ettersom forståelse av de ansattes arbeidshverdag er viktig. Flere kommuner kan dele på en livsgledekonsulent, men hun kan ikke være ansatt ved noen av virksomhetene hun skal veilede i sertifiseringsprosessen. 2.3 Leder for virksomhet Sertifiseringsarbeidet skal være forankret hos leder for virksomheten, og lederen er helt sentral i dette arbeidet. Leder kan med fordel ha livsglede som eget punkt i sin egen lederavtale, men signerer uavhengig av det en egen avtale med sertifiseringsorganet. Denne følger en eventuell ny leder ved virksomheten. Leder bør fokusere på følgende i prosessen: legge til rette for at ansatte skal kunne jobbe med livsglede (for eksempel ved å gi dem tid til planlegging og gjennomføring) jobbe med forankring i personalet, og ha livsglede som eget punkt på hvert personalmøte gi ansvarspersoner mulighet for å avspasere hvis de har brukt mye tid på planlegging og etterarbeid 2.4 Livsgledegruppa Hver virksomhet skal danne ei livsgledegruppe, som skal planlegge og være ansvarlig for at livsgledeaktiviteter gjennomføres på virksomheten. Gruppa settes sammen av et utvalg ansatte, fortrinnsvis med representanter fra alle avdelinger og samtlige yrkesgrupper. Det kan være hensiktsmessig om fagansvarlig deltar i oppstarten. Livsgledekonsulenten kan veilede når det gjelder sammensetning av livsgledegruppa, men dette er hovedsaklig noe de ansatte blir enige om sammen med sin leder. Hvor mange livsgledegrupper som skal dannes avgjøres i forhold til størrelse, type beboere og organisering. 2.5 Livsgledeansvarlig Lederen av livsgledegruppa kalles livsgledeansvarlig. Vedkommende skal følge opp livsgledearbeidet ved virksomheten, og være en motivator ovenfor sine kolleger i sertifiseringsprosessen. Livsgledekonsulenten blir nærmeste støttespiller og veileder i arbeidet til både livsgledeansvarlig og livsgledegruppa. Videre skal livsgledeansvarlig lage møteplaner og kalle inn til livsgledemøter og lignende, og være møteleder. Hun ser til at noen skriver referat, og kan dessuten delegere øvrige arbeidsoppgaver i samband med sertifiseringsarbeidet. Livsgledeansvarlig bør ha myndighet til å delegere et visst ansvar til andre ansatte i forbindelse med virksomhetens livsgledearbeid uten å gå gjennom leder. Livsgledeansvarlig skal jevnlig gjennomgå livsgledekriteriene for å bedømme hvordan virksomheten til enhver tid ligger an i sertifiseringsprosessen. Livsgledeansvarlig skal også følge opp primærkontaktene og deres kartlegging og oppfølging av hver enkelt beboers individuelle livsgledekalender. Sammen med livsgledegruppa utvikler hun fellesaktiviteter som er i samsvar med beboernes indivduelle behov. I figur 1 har livsgledeansvarlig fått en egen posisjon, uavhengig av gruppa, ettersom livsgledeansvarlig har en unik mulighet til å drive påvirkning overfor sine kolleger, også uavhengig av livsgledegruppa. Hvis det oppstår en sak som man trenger rask avklaring på, skal livsgledeansvarlig ta opp dette med sin leder. Alle virksomheter som er med i sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem skal ha en eller flere Livsgledeansvarlige i virksomheten, avhengig av virksomhetens oppbygging og størrelse. LFE anslår at livsgledeansvarlig trenger å få avsatt minst to timer i uka (pr pasienter) til planlegging, og at hun selv får disponere denne tiden. Planer for arbeidet legges opp i samarbeid med den som har ansvar for turnus på virksomheten. LFE anbefaler at livsgledeansvarlig er ansatt i en 70 % stilling eller mer, og har helsefaglig bakgrunn. Personlig egnethet vektlegges. LFE anbefaler også at livsgledeansvarlig, i samråd med leder, har mulighet for å gå ut av avdelingen for å jobbe med arbeid knyttet til fremdrift i sertifiseringsprosessen ved behov. Det bør være en reserve (vara) for livsgledeansvarlig, som trer inn når livsgledeansvarlig blir syk. Dette bør stå skriftlig i sykehjemmets rutiner. Vara skal tiltre etter 14 dager. 3. ARBEIDET MED LIVSGLEDEKRITERIENE PÅ VIRKSOMHETEN For å bli et sertifisert Livsgledesykehjem, skal virksomheten etterkomme ni kriterier som hjelper dem med å ivareta den enkelte brukes sosiale, kulturelle og åndelige behov. Livsgledekriteriene er utarbeidet av LFE i samarbeid med ansatte ved sykehjemmene i pilotprosjektet, og har fokus på en individuell tilrettelegging av aktiviteter for beboerne, samt måltidsituasjonen på sykehjemmet. Livsgledekriteriene berører områder som er Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem 4

9 betegnet som viktige forbedringsområder i regjeringens strategi for håndtering av fremtidens omsorgsutfordringer (St.mld Mestring, muligheter og mening og Omsorgsplan 2015). Flere av livsgledekriteriene favner sentrale områder i verdighetsgarantien 1 og kvalitetsforskriften 2, og kan sees opp mot Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring 3. Kriteriene kan med andre ord knyttes til punkter i lover og forskrifter som skal sikre et godt tjenestetilbud, og i praksis kan derfor virksomhetene velge å legge sitt arbeid med livsgledekriteriene til sin egen internkontroll. 3.1 De ni livsgledekriteriene LIVSGLEDEKRITERIENE Alle ansatte på sykehjemmet skal vite om hva sertifiseringsordningen er, og hva det innebærer Virksomheten skal legge til rette for at beboeren skal få mulighet til å opprettholde sine hobbyer og fritidssysler Virksomheten skal legge til rette for samarbeid med skoler, barnehager og andre organisasjoner Virksomheten skal legge til rette for at beboeren får komme ut i frisk luft minst en gang per uke Virksomheten skal legge til rette for kontakt med dyr Virksomheten skal legge til rette for sang, musikk og kultur i hverdagen Virksomheten skal legge til rette for å skape en hyggelig ramme rundt måltidene Virksomheten skal legge til rette for god kommunikasjon med pårørende Virksomheten skal legge til rette for å trekke årstidene inn som en naturlig del av sykehjemmets hverdag Figur 2: Livsgledekriteriene 3.2 Begrepsavklaring Det er behov for å presisere to begrep som går igjen i livsgledekriteriene. Legge til rette for betyr, for eksempel i lys av kriteriet om frisk luft, at det finnes rutiner for at alle beboere ved sykehjemmet har nødvendig garderobe og utstyr for å dra ut på tur. Det kan også handle om å utse en ansvarsperson for å strø på uteområdet, slik at det er mulig å komme seg ut selv om det er glatt. Videre brukes begrepet forankring på alle nivå ofte i beskrivelsen av sertifiseringsordningen. Her mener vi for eksempel at kommuneledelsen bør forankre arbeidet i den generelle planleggingen av både helse, utdanning og andre relevante områder, samt at Livsgledesykehjem står oppført i budsjettet til sykehjemmet. På virksomhetsnivå kan leder ha dette som eget punkt i sin lederavtale. Der kan forankringen også være synlig i form av at livsglede nevnes spesifikt som del av internkontrollen i funksjonsbeskrivelse for fagansvarlig, samt i arbeidsoppgaver for primærkontakt og livsgledeansvarlig. Livsgledeansvarlig anbefales å ha egen rollebeskrivelse. 3.3 Korttidsavdeling De fleste er på et korttidsopphold for å "komme seg", og ved en korttidsavdeling kan kriteriene fungere som en helsefremmende/rehabiliterende arbeidsmetode. På en korttidsavdeling skal det legges til rette for de ni livsgledekriteriene slik som på langtidsavdelinger, men det kreves ikke den samme detaljerte livshistoriekartleggingen og utfylling av individuell livsgledeplan. Derimot forventes det at ansatte dokumenterer gjennomførte aktiviteter i elektronisk pasientjournal. 3.4 Hva arbeidet med kriteriene innebærer for nye virksomheter Arbeidet med livsgledekriteriene har to aspekt. Det ene er å skape mer Livsglede for beboere ved sykehjemmet, det andre er å finne fram til rutiner og system som dokumenterer at kriteriene er oppfylt. Figuren under illustrerer de to ulike aspektene ved arbeidet med livsgledekriteriene. 1 forskrift hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien). 2 Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenester 3 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem 5

10 Fig. 3 - Arbeidet med livsgledekriteriene. 3.5 Samarbeid med skole og barnehage Sykehjem som deltar i sertifiseringsordningen skal dokumentere alt samarbeid med skoler og barnehager i internkontrollen, og sykehjemmet står fritt til å inngå egne samarbeid med skoler og barnehager uten at LFE er involvert. Men LFE inngår også egne avtaler med (videregående) skoler og barnehager som ønsker å bruke livsgledetankegangen i frivillighetssammenheng eller undervisningsøyemed. Disse får benytte seg av våre gule t-skjorter, noe vi ser skaper eierskap og stolthet hos barna og ungdommene som bruker dem. Skoler og barnehager som vil inngå en avtale med LFE, og dermed bruke de gule t-skjortene, kan ta kontakt med koordinator for utdanning i LFE (se kontaktinformasjon på 4. SERTIFISERING Omtrent måneder etter at sykehjemmet startet med sertifiseringsarbeidet, gir livsgledekonsulenten beskjed til LFE hvis/når hun mener at virksomheten oppfyller kriteriene for sertifisering. LFE blir enige med livsgledekonsulenten og virksomheten om en dato for sertifisering, og gir samtidig beskjed om hvem det er ønskelig å prate med, og hva de ønsker å se i form av dokumentasjon under selve sertifiseringsdagen. Under selve sertifiseringsdagen skal sertifisøren fra LFE gjennomgå all dokumentasjonen for å undersøke om de ni livsgledekriteriene er oppfylt. Hvis virksomheten mot formodning ikke blir sertifisert denne dagen, skyldes det ikke at enkeltpersoner har sviktet, men at det grunnleggende systemet ved virksomheten er mangelfullt. Sertifiseringen blir gitt for ett år av gangen. (Minst) to personer fra LFE deltar på sertifiseringsdagen, hvorav en sertifisør. Resertifisering foregår ca ett år etter sertifisering. Sykehjemmet resertifiseres i tre eller fire påfølgende år, avhengig av bærekraftighet ved virksomheten. Dette vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle av LFE i samråd med livsgledekonsulenten. 4.1 Vurdering av kriteriene Under sertifiseringsdagen ønsker sertifisøren å se at hver enkelt beboer er kartlagt for hva som skaper livsglede for nettopp dem. Det er ikke nok å vite at en beboer er glad i musikk, det skal også noteres hva slags musikk vedkommende liker/ikke liker. Den individuelle kartleggingen skal stå i samsvar med aktivitetene beboeren har fått tilbud om. Elektronisk pasientjournal skal vise at beboer har deltatt på relevante aktiviteter, beskrive beboerens opplevelse av aktiviteten samt eventuelle avvik og forklaring på dette. Virksomheten blir også oppfordret til å bruke bilder som dokumentasjon. Sertifisøren vil bruke skjønn i sin vurdering. Hvis for eksempel en trubadur eller en besøkshund ikke vil inngå faste besøksavtaler med virksomheten, kan virksomheten velge å vise sitt samarbeid med disse ved å legge besøkene inn i egne planer eller lister. Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem 6

11 Eksempel på gjennomgang av kriteriene: 1) Alle ansatte skal vite om sertifiseringsordningen Hvordan informerer sykehjemmet nye ansatte om sertifiseringsordningen? Det kan være ønskelig å se nytilsatt-perm og annen dokumentasjon på at kriteriet blir ivaretatt. Er livsglede eget punkt ved hvert møte? 2) Hobbyer og fritidssysler Gjennomfører sykehjemmet innkomstsamtaler, og brukes disse til å kartlegge den enkelte beboers interesser? Sertifisøren vil se på om det er tatt hensyn til den enkelte beboers hobbyer og interesser i sykehjemmets livsgledekalender. Stiftelsen ønsker også å se dokumentasjon av aktiviteter for eksempel i form av bilder. 3) Samarbeid med skoler, barnehager og andre organisasjoner Har sykehjemmet avtaler med eksterne ressursgrupper? Har sykehjemmet en person som har ansvar for kontakten med disse? Stiftelsen etterspør dokumenterte aktiviteter (se også punkt 3.5). 4) Kriteriet om frisk luft Hvilke rutiner sikrer at beboerne får frisk luft? Hovedansvar for at den enkelte beboer kommer ut kan med fordel tildeles primærkontakt, og dokumenteres for eksempel i form av en avkryssingsliste. Stiftelsen kan også ønske å se om man har system for at hver enkelt beboer for eksempel har vintergarderobe. Hvis beboer ikke kan ut, skal det dokumenteres og begrunnes faglig. 5) Kriteriet om dyr Har sykehjemmet kartlagt hva slags dyr hver enkelt beboer liker/ikke liker? Har sykehjemmet inngått avtaler med besøksdyr? Stiftelsen ønsker å se hvordan sykehjemmet ivaretar disse avtalene, og for eksempel hvordan sykehjemmet håndterer kriteriet hvis noen er allergiske o.l. 6) Sang og musikk Er hver beboers musikkinteresser kartlagt under innkomstsamtale? LFE vil se dokumentasjon på hvordan sykehjemmet ivaretar kriteriet for eksempel i form av avtale med trubadur, plan for terapeutisk bruk av musikk, sangbøker etc. Det vil også bli tatt med i vurderingen hvordan sykehjemmet ellers legger til rette for kulturelle og musikalske opplevelser. 7) Hyggelig ramme rundt måltidet Hvordan organiserer sykehjemmet måltider, og når serveres middag? Hva gjøres for å skape ro rundt måltidet, og hvordan fremmes kreative initiativ fra de ansatte ift å skape hyggelige måltid? Det er ønskelig å se dokumentasjon på arrangement i form av bilder og annet. 8) Kommunikasjon med pårørende Har virksomheten et system for å ivareta god kontakt med pårørende? Hvem har ansvar for å sende ut informasjon om aktiviteter ved sykehjemmet, hvilke rutiner finnes for nyhetsbrev, pårørendesamtaler osv.? 9) Årstidene som en naturlig del av sykehjemmets hverdag Hvordan gjenspeiles årstiden i avdelingen? Virksomheten får anledning til å vise frem dette under befaring. Gjennomføres årstidsmarkeringer? Hvordan er ukerytmen med markering av søndag, og er andre rutiner utarbeidet for å skape forankring i tid, sted og natur? 4.2 Klargjøring for sertifisering på overtid Dersom virksomheten ikke er klargjort for sertifisering etter to år i prosessen, skal livsgledekonsulenten levere en rapport som beskriver status. På grunnlag av rapporten tar sertifisør en av følgende beslutninger: 1) virksomheten er klar for å få tildelt ny sertifiseringsdato snarest 2) virksomheten skal få mulighet for å innføre noen enkle tiltak og lage en framdriftsplan før et siste forsøk på sertifisering, ca 3 mnd fram 3) samarbeidet avsluttes, og kan gjenopptas tidligst ett år senere ved en eventuell søknad fra aktuell virksomhet 4.3 Overrekkelse av sertifikat Hvis virksomheten blir sertifisert, blir LFE og virksomheten enige om en dato for tildeling av sertifikat og plakett. Representanter fra LFE og ordfører eller andre fra kommuneledelsen overrekker disse ved en markering i etterkant av sertifiseringsdagen. Dersom ikke hele virksomheten er sertifisert, skal det spesifiseres på sertifikatet hvilke(n) avdeling(er) som er sertifisert. Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem 7

12 4.4 Resertifisering For at virksomheten skal få beholde sitt Livsgledesertifikat, skal den resertifiseres årlig frem til sertifiseringsorganet bedømmer at det kan trekke seg gradvis ut. På selve resertifiseringsdagen vil sertifisøren undersøke om virksomheten fortatt holder samme livsgledestandard som ved forrige sertifisering. Under resertifiseringen bruker sertifisøren skjønn, og ser på sammenhengen mellom planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, evaluering og forbedring/oppfølging. Virksomheten kan bli resertifisert med merknader. Det vil i utgangspunktet si at LFE krever endringer eller forbedringer på visse områder, og at livsgledekonsulenten og livsgledegruppa jobber sammen intensivt for å utbedre disse i tiden etter resertifiseringsdagen. I slike tilfeller kommer sertifiseringsorganet tilbake etter en gitt periode for å undersøke om merknadene kan fjernes. 4.5 Inndragning av sertifikat og karantene Dersom virksomheten bryter retningslinjene, kommunen ikke har ansatt en livsgledekonsulent eller det oppstår andre uregelmessigheter som gjør at virksomheten ikke blir resertifisert innen fire måneder etter avtalt resertifiseringsdato, vil sertifikatet i utgangspunktet bli inndratt, og virksomheten vil ikke lenger få noen oppfølging fra LFE. Det innebærer at sykehjemmet ikke lenger kan bruke tittelen Livsgledesykehjem, samt at sertifikat og plakett inndras. Hvis det framkommer brudd på lovgivning og andre alvorlige saker ved sykehjemmet, skal det vurderes om virksomheten kan beholde sin sertifisering som Livsgledesykehjem. Videre kan manglende oppfyllelse av de ni livsgledekriteriene føre til at sertifikatet inndras. Sertifikat, plakett og andre profileringsartikler som gjenspeiler at man er et Livsgledesykehjem må i så fall leveres til LFE inntil nærmere avklaring. LFE vurderer hvert enkelt tilfelle når det gjelder flytting, fusjon eller andre viktige forhold hvor man av naturlige grunner bør vurdere inndragning/midlertidig inndragning av sertifikat. I slike saker blir sertifikatet inndratt i fire måneder hvis LFE ser det nødvendig. Gjenopptakelse av virksomhet i ordningen etter inndragelse av sertifikatet Dersom virksomheten er fratatt sertifikatet, kan den søke om gjenopptakelse i ordningen innen seks måneder etter inndragningen. Senest én måned etter inndragelse av sertifikatet må virksomheten på eget initiativ avtale tid med livsgledekonsulenten for å lage en ny framdriftsplan. I påfølgende måneder har livsgledekonsulenten en nær dialog med LFE om status. På grunnlag av denne dialogen avgjør LFE om virksomheten er klar for en ny resertifisering, og setter eventuelt ny dato for dette. Hvis virksomheten ikke kan vise tilstrekkelig motivasjon og engasjement på dette tidspunktet, forbeholder LFE seg retten til å avslutte samarbeidet. Økonomiske konsekvenser Årsavgiften betales etterskuddsvis ett år etter første sertifisering, uavhengig av om virksomheten blir resertifisert eller ikke. 5. FINANSIERING Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem er en abonnementsordning. Den enkelte kommune betaler en startavgift på kr Startavgiften dekker driftsutgifter for LFE fra oppstart og ca 2,5 år fram i tid, inkl. sertifisørenes oppfølging og veiledning av sykehjem og livsgledekonsulent, kurs for livsgledekonsulenter (livsgledeseminar), kickoff for hvert enkelt sykehjem, møter med kommune- og enhetsledelse samt nettverkssamlinger to ganger i året (se forøvrig punkt 1.4). Dersom en kommune har så mange sykehjem at Stiftelsen vurderer at det må avholdes flere enn én kickoff, eller man velger å starte opp på ulikt tidspunkt med sykehjemmene, tilkommer et beløp på kr pr kickoff. Videre betaler kommunen en årsavgift på kr pr virksomhet/sykehjem. Årsavgiften faktureres første gang ca. ett år etter første sertifisering av virksomheten, og deretter årlig. Kommunen skal også lønne livsgledekonsulenten. For mer informasjon om denne, se punkt 1.3 og 2.2. Beløpene indeksreguleres. Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem 8

13 Beskrivelse av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem 9

BESKRIVELSE AV SERTIFISERINGSORDNINGEN LIVSGLEDESYKEHJEM

BESKRIVELSE AV SERTIFISERINGSORDNINGEN LIVSGLEDESYKEHJEM BESKRIVELSE AV SERTIFISERINGSORDNINGEN LIVSGLEDESYKEHJEM Oppdatert høst 2015 Forord Denne beskrivelsen av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem gir et helhetlig bilde av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem,

Detaljer

Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem eies og driftes av stiftelsen «Livsglede for eldre»

Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem eies og driftes av stiftelsen «Livsglede for eldre» LIVSGLEDESYKEHJEM Livsgledesykehjem I stortingsmelding 29 (2012-2013), Morgendagens omsorg, omtales Livsgledesykehjem. Livsgledesykehjem presenteres som et nasjonalt tilbud til landets kommuner. Sertifiseringsordningen

Detaljer

Stiftelsen Livsglede for Eldre

Stiftelsen Livsglede for Eldre Stiftelsen Livsglede for Eldre Tjenesteutvikling i samspill med kommunene og frivilligheten Sigrid Seppola, Leder tjenesteutvikling Styre Stiftelsens aktiviteter Arenaer Frivillighet Utdanning Tjensteutvikling

Detaljer

Møteinnkalling. Hovedutvalg Folk. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: 1. etg. Dato: 22.10.2013 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Hovedutvalg Folk. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: 1. etg. Dato: 22.10.2013 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Hovedutvalg Folk Dato: 22.10.2013 Tidspunkt: 09:00 Inderøy Rådhus, møterom: 1. etg. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 74124210. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret. Arbeidet bør starte høsten 2013 med kontakt mot Stiftelsen Livsglede for eldre.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret. Arbeidet bør starte høsten 2013 med kontakt mot Stiftelsen Livsglede for eldre. Arkivsak. Nr.: 2013/1847-1 Saksbehandler: Per Arne Olsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Livsgledesykehjem - sertifisering Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret anbefaler rådmannen

Detaljer

Informasjon til pasient og pårørende. ved Mandal Sykehjem

Informasjon til pasient og pårørende. ved Mandal Sykehjem Informasjon til pasient og pårørende ved Mandal Sykehjem Velkommen Vi ønsker deg velkommen til Mandal sykehjem, og håper du vil trives her. Sykehjemmets hovedmålsetting er å gi tilpasset tilbud, når det

Detaljer

Stiftelsen Livsglede for Eldre

Stiftelsen Livsglede for Eldre Stiftelsen Livsglede for Eldre Tjenesteutvikling i samspill med Trondheim kommune og frivilligheten Kristin Støren Wigum, Industridesigner/PhD FoU-ansvarlig Livsglede for hjemmeboende eldre Hovedmålsetting:

Detaljer

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL Foto: Connie Slettan Olsen FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 Hva er Frisklivsdosetten? Det er kjent at meningsfull aktivitet, som i størst mulig

Detaljer

PRESENTASJON AV DISTRIKT SØR DRIFTSKOMITEEN 18.01.2012

PRESENTASJON AV DISTRIKT SØR DRIFTSKOMITEEN 18.01.2012 PRESENTASJON AV DISTRIKT SØR DRIFTSKOMITEEN 18.01.2012 ORGANISASJONSKART DISTRIKT SØR Enhetsleder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Avd.leder Skogn helsetun Hj.tjensten Skogn Åsveien 7

Detaljer

Veien mot å bli Livsgledesykehjem

Veien mot å bli Livsgledesykehjem Veien mot å bli Livsgledesykehjem En følgestudie Aud Moe Hildfrid V. Brataas Senter for omsorgsforskning Rapportserie nr. 10/2014 Veien mot å bli Livsgledesykehjem En følgestudie Senter for omsorgsforskning,

Detaljer

Fra teori til praksis. Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune

Fra teori til praksis. Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune Fra teori til praksis Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune Noen lovverk som vi jobber etter.. Bl. annet: Helse og omsorgsloven Helsepersonell loven - Dokumentasjonsplikt - Taushetsplikt. Pasient- og

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

En undersøkelse av norske sykehjem. TV 2 Nyhetene, 2013

En undersøkelse av norske sykehjem. TV 2 Nyhetene, 2013 En undersøkelse av norske sykehjem TV 2 Nyhetene, 2013 t antall respondenter er N = 1743. Når annet er oppgitt som kilde, refererer det til pleiere (sykepleiere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere) dersom

Detaljer

Veileder - LIVSGLEDESYKEHJEM

Veileder - LIVSGLEDESYKEHJEM Veileder - LIVSGLEDESYKEHJEM Den gode historien Ved vår avdeling har vi en dame i 90-årene som har bodd hos oss i flere år, og jeg har vært primærkontakten hennes siden hun flyttet hit. Hun har svært dårlig

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Ernæringsmessige og sosiale aspekter ved mat og måltider for beboere i sykehjem

Ernæringsmessige og sosiale aspekter ved mat og måltider for beboere i sykehjem Ernæringsmessige og sosiale aspekter ved mat og måltider for beboere i sykehjem Bakgrunn I stortingsmelding nr 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening framhever regjeringen betydningen av mat og

Detaljer

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 1 2 DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2013 RUNE DEVOLD Fauske har en omsorgstjeneste som er ganske raus og kostnadskrevende. Ressurstilgangen

Detaljer

Veileder. Hvordan bli et Livsgledesykehjem?

Veileder. Hvordan bli et Livsgledesykehjem? Veileder Hvordan bli et Livsgledesykehjem? Innhold 4 Stiftelsen Livsglede for Eldre Livsglede for Eldres motto Livsglede for Eldres verdier Livsglede for Eldres formål Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Detaljer

Om Stiftelsen Livsglede for Eldre

Om Stiftelsen Livsglede for Eldre , Eidsvoll Om Stiftelsen Livsglede for Eldre Stiftelsen Livsglede for Eldre (LFE) ble opprettet i 2006 av sykepleierstudenter som ville gjøre mer mulig i eldreomsorgen. Siden den gang har LFE utviklet

Detaljer

Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667

Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667 Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667 Victoria Ward Siv Inderdal Eklo 2013-07-23 1 of 6 INNHOLD 1 BAKGRUNN OG FORMÅL MED SERTIFISERINGSORDNINGEN... 3 2 DEFINISJONER... 3 3 RUTINER

Detaljer

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Glemmen sykehjem, Fredrikstad Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Innhold 1. Glemmen sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Østfold... 3 2. Visjon og hovedmål... 4 2.1 Visjon... 4 2.2. Hovedmål... 4 3.

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Sluttrapport Inderøy Kommune

Sluttrapport Inderøy Kommune Sluttrapport Inderøy Kommune Innledning Inderøy kommune skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner når det gjelder demografiske utfordringer, med flere eldre som har behov for hjelp og færre hender

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Møtested: Storsalen, Rissa rådhus Dato: 21.04.2015 Tid: 08:00

Møteprotokoll. Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Møtested: Storsalen, Rissa rådhus Dato: 21.04.2015 Tid: 08:00 Møteprotokoll Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Møtested: Storsalen, Rissa rådhus Dato: 21.04.2015 Tid: 08:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Torun Skjærvø Bakken Leder

Detaljer

SAMARBEID OM OPPLÆRING AV HELSEFAGARBEIDER-LÆRLINGER. mellom

SAMARBEID OM OPPLÆRING AV HELSEFAGARBEIDER-LÆRLINGER. mellom Særavtale til Tjenesteavtale 7 SAMARBEID OM OPPLÆRING AV HELSEFAGARBEIDER-LÆRLINGER mellom Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale sykehus og kommuner innenfor Helse Bergen sitt foretaksområde Denne avtalen

Detaljer

STILLINGSBESKRIVELSER FOR VERVENE I LINJESTYRET FOR KULTUR OG LEDELSE. Sist revidert 30.03.11

STILLINGSBESKRIVELSER FOR VERVENE I LINJESTYRET FOR KULTUR OG LEDELSE. Sist revidert 30.03.11 STILLINGSBESKRIVELSER FOR VERVENE I LINJESTYRET FOR KULTUR OG LEDELSE. Sist revidert 30.03.11 LEDER Mål og planer Leder i linjeforeningen Kultur og ledelse har det overordnede ansvar for aktiviteter, fremdriftsplaner

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

MEDARBEIDER- SAMTALER

MEDARBEIDER- SAMTALER MEDARBEIDER- SAMTALER I MANDAL KOMMUNE Medarbeidersamtaler i Mandal kommune Side 1 Medarbeidersamtaler skal gjennomføres på alle arbeidsplasser i Mandal kommune. God arbeidsgiverpolitikk er evnen til å

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Saksfremlegg Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådmannens innstilling:

Detaljer

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 RETNINGSLINJER 2 INNHOLD SIDE Hensikt... 3 Mål... 3 Logo og profil... 4 Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 Ledelse... 6 Veiledere... 6 Ledergruppe... 7 Årsplan... 7 Lederutdanning...

Detaljer

Vedlegg 1. Kravspesifikasjon - kvalitetsevaluering

Vedlegg 1. Kravspesifikasjon - kvalitetsevaluering Vedlegg 1 Kravspesifikasjon - kvalitetsevaluering For drift av Gullhaug bo- og behandlingshjem Arkivsak: 2012003164 Innholdsfortegnelse 1. OPPSETT FOR TILBUDET... 3 2. EVALUERING AV KVALITET... 3 3. KVALITETSPARAMETER...

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! AKTIVITETER SOM MEDISIN Se meg! Aktiviteter kan virke på samme måte som medisin.

Detaljer

Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Samarbeidsavtale mellom kommune og Helsedirektoratet - Modell A - Modell B

Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Samarbeidsavtale mellom kommune og Helsedirektoratet - Modell A - Modell B Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Samarbeidsavtale mellom kommune og Helsedirektoratet - Modell A - Modell B Publikasjonens tittel: Forsøk statlig finansiering av omsorgstjenester Samarbeidsavtale

Detaljer

Faglig Nyhetsbrev. Stiftelsen Miljøfyrtårn mai 2010

Faglig Nyhetsbrev. Stiftelsen Miljøfyrtårn mai 2010 Faglig Nyhetsbrev Stiftelsen Miljøfyrtårn mai 2010 LEDER: Hvem er best?! Innen hotell og reiseliv har vi registrerer tilløp til diskusjon om hvilket sertifiserings system som er best. I diskusjonen kommer

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015 Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015 Kort om oss Presentasjon av prosjektet og prosessen Hva det har vært arbeidet med på sykehjemmene Undersøkelse

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Halden Kommune og Aremark Kommune

Samarbeidsavtale mellom Halden Kommune og Aremark Kommune Samarbeidsavtale mellom Halden Kommune og Aremark Kommune Døgntilbud til øyeblikkelig hjelp Pasientkoordinator Rehabilitering Kompetanseheving 1.Formål Opprette tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Sertifisørens rolle. Sertifisøren: viktig og kritisk ressurs. Sertifisøren: sikrer kvalitet og etterlevelse bransjekrav.

Sertifisørens rolle. Sertifisøren: viktig og kritisk ressurs. Sertifisøren: sikrer kvalitet og etterlevelse bransjekrav. Sertifisørens rolle Sertifisøren: viktig og kritisk ressurs Sertifisøren: sikrer kvalitet og etterlevelse bransjekrav Sertifisøren kan: a. bidra til forbedringer og suksess! b. bidra til å opprettholde

Detaljer

Beskrivelse av. Prosjekt Miljøfyrtårnsertifisering 2013. Vedtatt i prosjektstyringsgruppen (PSG) 15. februar 2013

Beskrivelse av. Prosjekt Miljøfyrtårnsertifisering 2013. Vedtatt i prosjektstyringsgruppen (PSG) 15. februar 2013 Beskrivelse av Prosjekt Miljøfyrtårnsertifisering 2013 2013 Vedtatt i prosjektstyringsgruppen (PSG) 15. februar 2013 1 Denne prosjektbeskrivelse er utarbeidet på grunnlag av behandlinger og vedtak i kommunestyret

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Sammen om Porsgrunn (revidert juni 2011) Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie (revidert 2011) Virksomheter i Porsgrunn kommune som er omfattet av denne tjenesteerklæringen

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

Anskaffelse. Følge-med-forskning

Anskaffelse. Følge-med-forskning Anskaffelse Følge-med-forskning Lister kommunene er seks av trettito kommuner deltar i Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet skal

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Tildeling av økonomisk støtte til veteranorganisasjoner og andre organisasjoner

Tildeling av økonomisk støtte til veteranorganisasjoner og andre organisasjoner Kriterier for Tildeling av økonomisk støtte til veteranorganisasjoner og andre organisasjoner Forsvarsstaben Veteranavdelingen 02.12.2014 Kriterier for tildeling av økonomisk støtte til veteranorganisasjoner

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Dreiebok Generelle bystudier Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan bor, arbeider og reiser

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

VELKOMMEN TIL. Åkra bu- og behandlingsheim INFORMASJONSMAPPE

VELKOMMEN TIL. Åkra bu- og behandlingsheim INFORMASJONSMAPPE VELKOMMEN TIL Åkra bu- og behandlingsheim INFORMASJONSMAPPE 1 Informasjon Generell informasjon om sykehjemmet med tilknyttet dagavdeling Ledelsen består av virksomhetsleder, adminstrasjonskonsulent og

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler svar) Lars Wikdahl Innvalgstelefon 73 19

Detaljer

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser Rådmannens fagstab Stillingsbeskrivelser Innholdsfortegnelse Forord s. 3 Fagleder barnehage s. 5 Pedagogisk leder s. 6 Barne- og Ungdomsarbeider s. 8 Assistent s. 9 3 Forord Fafo la våren 2012 fram rapporten

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Vestre Viken HF og NN kommune om Beredskap og følgetjeneste for gravide

Samarbeidsavtale mellom Vestre Viken HF og NN kommune om Beredskap og følgetjeneste for gravide Samarbeidsavtale mellom Vestre Viken HF og NN kommune om Beredskap og følgetjeneste for gravide 1 Avtalens parterer Avtalens parter er Vestre Viken helseforetak (helseforetaket) og NN kommune (kommunen).

Detaljer

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING INFORMASJON OM EKSTERN PRAKSIS OG TILRETTELEGGING AV VEILEDNING FOR BACHELOR I BARNEVERN, SOSIALT ARBEID OG VERNEPLEIE Fra Høgskolen i Lillehammer 1 INNLEDNING Hensikten med dette heftet er å gi informasjon

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN FOR BARN-OG UNGE I RYGGE KOMMUNE

INDIVIDUELL PLAN FOR BARN-OG UNGE I RYGGE KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN FOR BARN-OG UNGE I RYGGE KOMMUNE 1 INNHOLD INFORMASJON TIL SØKER. SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN FOR BARN-OG UNGE I RYGGE KOMMUNE FORANKRING AV INDIVIDUELL PLAN KRITERIER FOR RETT TIL INDIVIDUELL

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Åndelig omsorg samhandling om felles mål! Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd i Trondheim kommune

Åndelig omsorg samhandling om felles mål! Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd i Trondheim kommune Åndelig omsorg samhandling om felles mål! Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd i Trondheim kommune Hverdagen vår Akutte situasjoner Stadig mer fokus på det medisinske Krevende omsorgssituasjoner

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61)

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 15 / 2015 Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Livsgledenytt. September 2015

Livsgledenytt. September 2015 Livsgledenytt September 2015 Anne Hilde har ordet Anne Hilde Hals, daglig leder Ny leder i Livsglede for Eldre Tidligere denne måneden ble det klart at Arnt H. Jerpstad takket ja til tilbud om jobb som

Detaljer

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k)

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Svar på individuell oppgave 8. mars 2007 Individuell oppgave DETTE ER VI GODE PÅ Alle på konferansen har egne erfaring med temaet Brukerens hjem din arbeidsplass. Skriv ned stikkord om noe du syns dere

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

Sertifisørens rolle. Sertifisøren: viktig og kritisk ressurs. Sertifisøren: sikrer kvalitet og etterlevelse bransjekrav.

Sertifisørens rolle. Sertifisøren: viktig og kritisk ressurs. Sertifisøren: sikrer kvalitet og etterlevelse bransjekrav. Sertifisørens rolle Sertifisøren: viktig og kritisk ressurs Sertifisøren: sikrer kvalitet og etterlevelse bransjekrav Sertifisøren kan: a. bidra til forbedringer og suksess! b. bidra til å opprettholde

Detaljer

Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016. Etat for alders- og sykehjem

Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016. Etat for alders- og sykehjem Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016 Etat for alders- og sykehjem Sentrale lover Etaten yter institusjonsplasser som tildeles etter vedtak fra Etat for forvaltning Helse- og omsorgstjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Oppfølging av deltakere i AB Interne kravspesifikasjoner ved KIM-senteret.

Oppfølging av deltakere i AB Interne kravspesifikasjoner ved KIM-senteret. Oppfølging av deltakere i AB Interne kravspesifikasjoner ved KIM-senteret. 1. Før innsøkning 2. Mottatt søknad 3. Vedtak om inntak 4. Registrering i CAPITECH 5. Rådgivende Utvalg 6. Inntaksmelding 7. Oppstartsmelding

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning Definisjon helsefremmende arbeid Prosessen som setter

Detaljer