Ernæringsmessige og sosiale aspekter ved mat og måltider for beboere i sykehjem

Transkript

1 Ernæringsmessige og sosiale aspekter ved mat og måltider for beboere i sykehjem

2 Bakgrunn I stortingsmelding nr 25 ( ) Mestring, muligheter og mening framhever regjeringen betydningen av mat og måltider som en viktig del av omsorgstjenesten på sykehjem. I tråd med handlingsplanen for et bedre kosthold i befolkningen, som 12 departement står bak (Departementene 2007), vil Borge sykehjem, Råde sykehjem og Fjellberg sykehjem sette mat og måltider i fokus på sine respektive sykehjem. Kjøkkentjenestene i de to kommunene er viktige samarbeidspartnere m.h.t. tilbudet til pasientene og er med i både prosjekt gruppe og arbeidsgrupper. Vi ser det som særlig verdifullt å ha et samarbeid på tvers av sykehjem og kommunegrenser. Samarbeidet inkluderer Høgskolen i Østfold avd. Helsefag som bidrar med viktig fagkompetanse. Alle sykepleiestudentene ved Høgskolen i Østfold har i løpet av utdanningen praksisstudier i sykehjem. Fokus for praksisstudiene er grunnleggende sykepleie. Vi ønsker at sykehjemmet skal framstå som en arena for læring, der utvikling av grunnleggende sykepleie står sentralt, og at studentene kan arbeide med anerkjente prosedyrer som verktøy i praksisperioden.

3 Organisering i prosjekt. Arbeidet vil bli organisert som et prosjekt med en tidsramme fra Prosjektet vil konsentrere seg om grunnleggende forhold om ernæring og måltider i sykehjem med fokus på kompetanseheving, klargjøring av prosedyrer og organisasjonsmessige forhold. Prosjektet vil anvende kartlegginger og spørreundersøkelser som verktøy i prosessen, men vil ikke ha ambisjon om krav til forskning. Prosjektet er definert som et kompetanse og utviklingsprosjekt. Styringsgruppe: Omsorgsetaten Fredrikstad kommune v/kirsten Piil Omsorgsetaten Råde Kommune v/lone Hansen HIOF v/heidi Aagaard Leif Nybøle, prosjektleder Prosjektgruppe: Lillian Rosten; Borge Sykehjem Morten Aspelund; Råde sykehjem Ronny Kløvfjell; Kjøkkentjenesten Fredrikstad Heidi Aagaard; HIOF Prosjektleder: Leif Nybøle; Fjeldberg sykehjem

4 Arbeidet vil være forankret i den enkelte virksomhet og avdeling med opprettelse av arbeidsgrupper ved hver av virksomhetene. Arbeidsgruppene vil få en sentral funksjon i gjennomføring av statusbeskrivelser og ved gjennomføringer av endringer knyttet til de sosiale aspektene ved måltider, og ved kartlegginger. Deltagerne i arbeidsgruppene kommer fra hver av avdelingene og vil være ressurspersoner også i videre endringsarbeid.

5 Prosjektets betydning/målsetting Resultatmål: Bedre ernæringstilstanden til beboerne og øke trivselen rundt måltidene. Sykehjemmene har prosedyrer som ivaretar faglige anbefalinger og kvalitetskrav. Sykehjemmene har kompetanse til faglig veiledning av sykepleierstudenter på området ernæring. Beboere i sykehjem har egen ernæringsplan. Effektmål: Bedre sykehjemmet som praksissted for høgskolestudenter. Øke personalets kompetanse i ernæringsarbeid. Beboerne har medvirkning i utforming av eget kosthold. Områder som kan være aktuelle å kartlegge før implementeringen: Kartlegge hvordan ernæringsarbeidet blir ivaretatt ved de ulike avdelingene ved sykehjemmet, samt kompetansen i ernæringsarbeid hos personalet Kartlegge ernæringstilstanden hos alle beboere før implementeringen

6 Aktiviteter og milepæler i prosjektet: Ut fra hva kartleggingen har arbeidsgruppene arbeidet videre med følgende områder i prosjektet: Beboere som er utsatt for dårlig ernæringstilstand bør oppdages tidlig Innføre ernæringsjournalen eller andre verktøy

7 Kostregistrering (må til for å se om de eldre er i faresonen) Vekt 1 gang pr mnd Ernæringsplan til beboere som er utsatt

8 Maten bør tilpasses beboernes behov (også den enkelte beboeres behov) Ernæringsinnhold Ernæringsmessig sammensetning Næringsberegne oppskrifter Ulike kosttyper

9 Redusere nattfasten Antall måltider 1 avdeling ved hvert sykehjem har gjennomført tiltak med ekstramåltider. Næringsrike supper har vært populære tiltak! Kjøkkentjenesten har vært kreative og laget ulike type supper med bruk av ferske råvarer. Måltidtidspunkter I forhold tildøgnrytmeplan vil dette bli tema på de involverte sykehjemmene som den enkelte virksomhet selv må ta stilling til. Prosjektet kan bidra med faglige anbefalinger og erfaringer.

10 Vektlegge måltidets sosiale betydning, det terapeutiske måltidet Brukermedvirkning deltakelse/involvering av beboere Øke personalets kunnskap knyttet til ernæring og eldres ernæringsproblemer Ernæringsseminar planlegges i oktober 2009 med presentasjon av prosjektet og resultater/erfaringer