Møteinnkalling. Hovedutvalg Folk. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: 1. etg. Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Hovedutvalg Folk Dato: Tidspunkt: 09:00 Inderøy Rådhus, møterom: 1. etg. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Ragnar Nossum Leder Solbjørg Kirknes sekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 61/13 PS 62/13 PS 63/13 PS 64/13 PS 65/13 PS 66/13 Innhold Saker til behandling Kommunedelplan oppvekst Livsgledesykehjem - sertifisering Rapport fra salgsbevillingskontroll Temasak: God samhandling barn og unge Rådmannen orienterer - Referatsaker og delegerte saker Ordfører orienterer Untatt off. PS 67/13 Planprogram for regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag - høring

3 Sakertilbehandling

4 Sakertilbehandling

5 Arkivsak. Nr.: 2013/ Saksbehandler: Heidi Henriksen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 61/ Kommunedelplan oppvekst Rådmannens forslag til vedtak Det utarbeides en Kommunedelplan Oppvekst for Inderøy kommune. Planen legges fram for godkjenning i kommunestyremøte juni Vedlegg 1 Prosjektplan kommunedelplan Oppvekst Bakgrunn Det er utarbeidet en kommuneplan samfunnsdel. Denne planen er et verktøy for kommunens helhetlige planlegging. Kommunedelplan Oppvekst utarbeides for å være et verktøy i den helhetlige planleggingen av Oppvekstmiljøet i Inderøy kommune. I planperioden skal kommunen vektlegge utfordringer innenfor oppvekst område i Inderøysamfunnet. Den endelige planen skal synliggjøre kommunen som samfunnsutvikler og tjenesteleverandør innenfor oppvekstområdet. Vurdering Kommunedelplan oppvekst følger kommuneplanen med visjon Best i lag, verdibegrepene åpenhet, raushet og respekt skal ligge til grunn i kommunens tjenesteyting på oppvekstområde. Vedlagte prosjektplan for arbeidet med Kommunedelplan Oppvekst legges til grunn for gjennomføring av arbeidet med planen. Prosjektplanen ble godkjent i planforum 11. juni 2013

6 Konklusjon Det utarbeides en Kommunedelplan Oppvekst for perioden I arbeidet med Kommunedelplan Oppvekst følges prosjektskisse, som framlagt. Vedlegg: 1. Prosjektplan kommunedelplan Oppvekst

7 Prosjektplan kommunedelplan Oppvekst Godkjent i planforum 11.juni 2013 Prosjektnavn Kommunedelplan Oppvekst Kommune Kontaktinformasjon (navn, tlf, e-post): Inderøy Jon Arve Hollekim Rådmann Formålet med kommunedelplan oppvekst Hva vil vi oppnå med kommunedelplan oppvekst? Inderøy kommune har i sin planstrategi for 1756 Inderøy vedtatt at det skal utarbeides en helhetlig oppvekstplan for kommunen. Planen skal være et styringsverktøy for politikere og yrkesgrupper som arbeider med barn og unge. Et overordnet mål er å forstå barn og unge i et helhetsperspektiv, som hele mennesker. Det forutsetter tilnærminger på tvers av faglige vinklinger, geografiske og aldersmessige forhold. Frivillige lag og organisasjoner bidrar med verdifullt arbeid for å skape gode oppvekstforhold i Inderøy kommune, noe som avspeiler seg i at store deler barn og unge deltar i en eller annen form for organisert aktivitet. Foreldrene er hovedansvarlige for egne barns oppvekst, og de bidrar som viktige støttespillere i barnehager, skoler og frivillige lag og organisasjoner. Oppvekstplanen peker på hovedutfordringer og konkrete tiltak som bidrar til å nå målene i planen Referansegrupper Hvordan vil dere tilrettelegge møteplasser for refleksjon? Rektormøte Styrermøte Lokalt tverrfaglig nettverk, bedre samhandling for barn og unge Inderøy kommunale foreldreutvalg

8 Frivilligheten Hvordan er prosjektet organisert og forankret? Politisk styringsgruppe: Hovedutvalg Folk Administrativ gruppe: Planforum Prosjektleder: Oppvekstfaglig rådgiver Arbeidsgruppe: Oppvekstfaglig rådgiver, en rektor, en styrer, en fra helse. HTV Utdanningsforbundet og Fagforbundet Hva er tidsplanen og hvilke milepæler har prosjektet? Ferdigstilling sommer 2014 Hvilke virksomheter / tjenester deltar? Helsestasjon, kommunepsykolog, PPT, barnevern, barnehage og skole Etiske utfordringer eller tema, dere vil fokusere på? Best i lag God samhandling til det beste for barn og unge i Inderøy kommune. Innramming av ansvarsområder og kunnskap om kreativt lederskap for å sikre godt samarbeid og god samhandling. Deltagelse i nettverk med andre kommuner knyttet til etikkarbeidet? Videreføring av lokalt nettverk, bedre samhandling for barn og unge Samarbeid med høgskoler og forskningsmiljøer? HINT, Oppvekstprogrammet i regi av Nord Trøndelag Fylkeskommune. (Skoleeierprogram og Barnehageeierprogram, her knytter man kontakt med fagmiljøer fra universitets og høgskole, samt læring av gode praktiske eksempler fra andre kommuner og andre land) KS som arbeidsgiver og interessepolitisk organisasjon for kommunene. Hva skal til for at dere lykkes? God forankring, tydelig mandat og en god dialog i prosessen. Foreløpig innholdsfortegnelse

9 Gjennomgående tematikk med kommuneplan samfunn. Må kvalitetssikres mot denne. Sammenligner med andre gode kommunedelplaner oppvekst; Levanger og Fredrikstad. (Helt sikkert flere, dette kommer den nedsatte arbeidsgruppen tilbake til) Videre så langt; 1. Innledning 2. Sammendrag 3. Visjon Best i lag 3.1 Tolkning av Best i lag. Livskvalitet og vekst 3.2 Formålet med kommunedelplan oppvekst 4. Kommuneplanens satsingsområder og mål 4.1 Føringer fra kommuneplanens samfunnsdel 4.2 Målene i kommuneplanens samfunnsdel 4.3 Retningen/vegvalg i kommuneplanens samfunnsdel 4.4 Mål og vegvalg i kommunedelplan oppvekst 4.5 Tiltak i kommunedelplan oppvekst 4.6 Avgrensing mot andre kommunedelplanområder 5. Forslag til tidsperspektiv på plan, kommuneplanrullering 6. Tiltaksplan med balansert målstyring 6.1 Driftstiltak innenfor rammene 6.2 Driftstiltak som krever økte bevilgninger 6.3 Investeringstiltak 7. Oppfølging av satsingsområder 7.1 Innsatsområder for satsingsområdet «Oppvekstmiljø» 7.2 Barn og unges helse 7.3 Oppvekstprogrammet, et helhetlig oppvekstmiljø 7.4 God samhandling for barn og unge 7.5 Oppvekst- og læringsmiljø Danning Utdanning 7.6 Grunnleggende ferdigheter 7.7 Handlingsprogram (Kvalitetsplan barnehage og kvalitetsplan grunnskole, håndbok for god samhandling barn og unge) 8. Grunnlagsdokumenter (Hyperlink) 9. Litteraturliste (Omfang sider. IKKE over 40)

10 Arkivsak. Nr.: 2013/ Saksbehandler: Per Arne Olsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 62/ Livsgledesykehjem - sertifisering Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret anbefaler rådmannen å starte opp en utviklingsprosess som skal lede Inderøy kommune fram til en sertifisering av Inderøyheimen og Mosvik sykehjem som Livsgledesykehjem. Arbeidet bør starte høsten 2013 med kontakt mot Stiftelsen Livsglede for eldre. Kostnadene i forbindelse med sertifiseringen legges inn i budsjettet for Vedlegg 1 Sertifiseringsordningen - beskrivelse 2 Om stiftelsen Livsglede for eldre Bakgrunn Stiftelsen Livsglede for Eldre ble opprettet i Livsglede for Eldre er en frivillig og landsomfattende stiftelse som er trosmessig og partipolitisk nøytral. Stiftelsen Livsglede for Eldre fungerer som en paraplyorganisasjon for stiftelsens lokalforeninger, skoler og barnehager. Stiftelsen beskriver virksomheten på sin hjemmeside; Stiftelsen har siden oppstarten jobbet med å etablere lokale Livsglede for Eldre- foreninger over hele landet. I tillegg har de som mål at alle norske videregående skoler, med utdanningsprogram for helseog oppvekstfag, skal ha Livsglede for Eldre som tema i undervisningen. Prosjektet Livsgledesykehjem er en utprøving av et nytt sykehjemskonsept, der målet er å utvikle kvalitetsindikatorer som grunnlag for kvalitetssikring av hverdagen for beboere og ansatte på sykehjem.

11 Pilotprosjektet er et samarbeid mellom Stiftelsen Livsglede for Eldre og Trondheim kommune. Målet med prosjektet er en nasjonal spredning av ordningen på grunnlag av erfaringer gjennom utprøvingen i Trondheim kommune. Prosjektet skal nå spres nasjonalt og, i følge prosjektleder for Livsgledesykehjem, er Nord Trøndelag prioritert i For å bli betraktet som søker til sertifisering av Livsgledesykehjem, kreves det politisk forankring. Dersom vedtaket blir godkjent sendes det en søknad om sertifisering i løpet av høsten 2013 til Livsglede for eldre som står for denne sertifiseringen og prosessen videre. Inderøy har i kommunedelplan for helse og omsorg , beskrevet flere sentrale mål/satsningsområder for helse- og omsorgstjenesten. Kultur og sosiale aktiviteter beskrives i planen som viktig for opplevelse av egen helsetilstand og kan påvirke den enkeltes situasjon positivt. En sertifisering som Livgledesykehjem er i tråd med de mål og satsninger som er beskrevet i kommunedelplan for helse og omsorg Saksopplysninger: Frivillig Inderøy besøkte den 4. juni Ranheim Helse- og Velferdssenter. I forbindelse med dette besøket fikk de informasjon om Livsglede for Eldre. I etterkant av deres besøk ved Ranheim Helse- og Velferdssenter, tok Frivillig Inderøy initiativ til et møte med representanter fra Stiftelsen Livsglede for Eldre. Ordfører, rådmann og ledelse i Bistand og omsorg var invitert. I møtet ble det informert om Stiftelsen Livsglede for Eldre og deres sertifiseringsordning for Livsgledesykehjem. Ledelsen i Bistand og omsorg har presentert ordningen for deler av ansatte og gjort vurderinger om dette er tiltak som kan bidra til bedre kvalitet i våre tjenester. Ansatte er i hovedsak positivt til dette. De har ikke dyptgående kunnskap om hva en sertifisering vil medføre, men er klar på at sykehjemmet må arbeide mer målrettet. Slik at sykehjemmene blir mer pasientsentrert, hvor den enkelte pasient står i sentrum når tiltak skal vurderes. Innenfor dagens eldreomsorg finnes det flere ulike tilnærminger med mål om bedre omsorg. Lottesykehjem er tilnærmet lik Livgledesykehjem. Flere kommuner/sykehjem i landet har tatt i bruk ordningen. Oslo kommune er en av flere kommuner som har vedtatt at alle deres sykehjem skal defineres som Lottesykehjem innen Lilleborg sykehjem og Nordseterhjemmet er to sykehjem som benytter seg av ordningen. Jfr. avisartikkel; og Lottesykehjem, oppkalt etter et sykehjem i København, Lottesykehjemmet, bygget opp av Thyra Frank. Hun har vært i Norge mange ganger og forelest i ulike fora om ledelse og hvordan det jobbes på Lotte sykehjem. Oslo Kommune har gjort vedtak om at alle kommunens sykehjem skal være Lottehjem innen Her skal man spise godt, drikke godt, stå opp når man vil, og legge seg når man vil. Hvert menneske fødes unikt og skal leve sine siste dager unikt, var noe av intensjonene bak Lottemodellen. "Lottemodellen gir de eldre stor innflytelse på egen hverdag. De skal få leve det livet de levde før de kom på sykehjem. Man står opp og legger seg etter eget ønske. Lager seg mat når man vil. Det er alkoholservering til måltidene. Bruken av sovemedisin skal erstattes av likør og cognac." Slik står det beskrevet da Lilleborg sykehjem fikk 1 mill. til oppstarts midler av Oslo kommune i Livsgledesykehjem har den samme intensjonen, at de eldre skal kunne leve slik de gjorde mens de bodde hjemme, og de skulle få bestemme selv hvordan de ønsker å ha de på sykehjemmet. Den største forskjellen er at Livsgledesykehjemmene er bygget opp mer systematisk, og det krever en sertifisering for å kunne kalle seg det. Målet med livsgledesertifisering av sykehjem, er å skape nye rutiner og rytmer

12 gjennom dagen for både de eldre og ansatte, slik at sekundære behov også blir tilfredsstilt, nemlig de kulturelle, åndelige og sosiale behov. Inderøy sine sykehjem er allerede kommet i gang med dette arbeidet. Det er allikevel på individnivå hos beboerne at ordningen er krevende. Her har Livsgledesykehjem lagt opp til metoder og robuste løsninger som gir institusjonene en mulighet å følge opp den enkelte beboer, slik at virkelig livsglede kan oppleves hos alle. Sertifiseringen er et av mange svar på verdighetsgarantien og krav i St.meld.nr. 25 (Omsorgsplan Mestring, muligheter og mening), om individuell stimuli av sosiale, åndelige og kulturelle behov. Og St.meld.nr. 29, Morgendagens omsorg, beskriver Livsgledesykehjem som et av flere satsningsområder i utviklingen av Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet. Livsgledesykehjem er en sertifiseringsordning til bruk på virksomhetsnivå. Et sykehjem får tittelen Livsgledesykehjem på grunnlag av en vurdering fra stiftelsen Livsglede for Eldre (LFE). LFE er eier av sertifiseringsordningen og logoen Livsgledesykehjem. Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem er et systemverktøy, et tilbud til virksomheter som ønsker å bli bedre på helhetlig omsorg. Konseptet er basert på virkemidler som ender opp i en sertifisering som sier noe om hvordan virksomheten ivaretar faglige mål. Et Livsgledesykehjem er sertifisert på grunnlag av ni kriterier som er utviklet iht. hvordan sykehjemmet kan ivareta den enkelte brukers sosiale, kulturelle og åndelige behov. Kriteriene ivaretar et fokus på individuell tilrettelegging av aktiviteter til brukere, måltidsituasjonen på sykehjem og uteaktiviteter i løpet av uken. For å komme med i ordningen forventes det at Inderøy kommune ansetter en Livsgledekonsulent i 20 % stilling. Livsgledekonsulent skal fungere som Stiftelsens forlengede arm inn mot det enkelte sykehjem. Vedkommende får rollen som prosessveileder i arbeidet med sertifiseringen, og skal ha veiledning med ansatte ved virksomheten hver annen uke. Stiftelsen gjennomfører kurs for livsgledekonsulentene, samt yter service overfor brukere av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem. Ser man på de to ordningene, Lottesykehjem og Livsgledesykehjem, vurderes Lottesykehjemmene mindre forpliktende, ut fra at det ikke var bygd noen målbare systemer rundt ordningen. Livsgledesykehjem vurderes som en bedre ordning på grunn av en mer systematisk oppbygning med klare måleindikatorer som er etterprøvbar. Bistand og omsorg har vært i kontakt med stiftelsen Livsglede for Eldre, som står for sertifiseringen. De er tydelig på at dette arbeidet ikke kan starte før i 2014, da det allerede er mange sykehjem som har meldt sin interesse. Nord -Trøndelag vil bli et satsningsområde i 2014, og de vil sende informasjon om hva som må til i ventetiden før en kan starte arbeidet med sertifiseringen. I Nord Trøndelag har Verdal kommune startet en utviklingsprosess som skal lede fram til sertifisering av Ørmelen bo og helsetun og Verdal bo og helsetun som Livsgledesykehjem. Verdal kommune startet utviklingsprosessen våren Finansiering Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem er en abonnementsordning som har til hensikt å være selvfinansierende. Dette betyr at den innmeldingsavgift og årsavgift som den enkelte kommune og virksomhet betaler går til å opprettholde ordningen. Årsavgift er pr , kr ,- pr virksomhet. Og kommunens innmeldingsavgift, som i hovedsak går til opplæring og veiledning av Livsgledekonsulenten, er pr , kr ,-. Beløpene indeksreguleres.

13 Lønn til Livsgledekonsulent 20 % stilling beregnes til kr ,- pr år. Sertifiseringsordningen vil også innebære andre utgifter, men det legges opp til å dekke inn dette ved mulige tilskudd fra Fylkesmannen samt bruk av ordinære driftsmidler. Vurdering Når både ansatte og ledelse ved sykehjemmene uttrykker ønske om å gi beboerne på sykehjemmene en mer helhetlig og pasientsentrert omsorg, ansees dette som veldig positivt. Det er svært viktig at ordningen er forankret hos de som skal gjennomføre prosjektet. Gjennom personalmøte er ordningen presentert for ansatte, og det kan synes som alle har lyst til at dette skal skje. Det er veldig viktig med forankring hos ledelse og hos avdelingssykepleieren ved Mosvik sykehjem og Inderøyheimen, og det er også tilfelle her. Både gjennom orientering på nettet og ved samtale med de som har ansvar for systemene, kommer det også fram at de ansatte finner det mer interessant å jobbe ut fra en slik modell, og at det dermed kan få ned sykefraværet. Så dette er en ordning som både de ansatte og beboerne vil ha stor glede og nytte av. Som det kommer fram i saksopplysninger, kan ikke dette arbeidet starte før i 2014, men det er viktig at det er politisk forankret, og at sykehjemmene kan starte med motivasjonsarbeidet fra høsten av. Når det gjelder kostnadene ved sertifiseringen, vil det da bli lagt inn i neste års budsjett. Kostnadene i 2014 vil være innmeldingsavgiften på kr ,-, årsavgiften på kr , samt lønn til livsgledekonsulenten ca. kr i 20 % stilling. Totalt kr ,- det første året, og de påfølgende årene årsavgiften på kr pluss lønn til livsgledekonsulenten. I Nord -Trøndelag har Verdal kommune kommet i gang med sertifiseringen. Skulle også Inderøy kommune ønske å starte sertifiseringsprosessen, kan Verdal kommune bli en god samarbeidspartner faglig sett. Generelle og noen prinsipielle - anførsler. Det ville være normalt og innta dette prosjektet til vurdering i forbindelse med budsjett- og økonomiplanbehandlingen. For å kunne fase dette inn i 2014 er vi avhengig av nå å kunne melde forpliktende interesse til Stiftelsen. Rådmannen har i samråd med ordfører under tvil valgt å legge fram en egen sak for kommunestyret forkant av budsjett- og økonomiplanbehandlingen. Dette har også bakgrunn i en samstemt (dog foreløpig!) positiv tilbakemelding etter en muntlig presentasjon av prosjektideen i formannskapet. Det er isolert sett ikke betydelige ressurser som medgår til dette prosjektet. Men det er heller ikke en marginal enkelt prioriterbar ressurs. Alle ressursbruk har dessuten alltid en potensielt like god alternativ anvendelse. Eksempel; en 20 % stillingsressurs kunne alternativt være brukt til å transportere hjemmeboende omsorgstrengende til kulturtilbud! Midlene kunne også være brukt til å subsidiere TT-kort til eldre. Som kommune har vi like stort ansvar for alle med omsorgs- og pleiebehov uansett hvor de bor. Vi registrerer et betydelig aktivitets- og kulturtilbud ved våre sykehjem, kanskje spesielt Inderøyheimen. Lag og foreninger bidrar i så måte i stor grad; Frivillig Inderøy har også engasjert seg sterkt i dette arbeidet. Det er grunn til å tro at «livsgledetilbudet» kan være bedre for de som er bosatt på sykeheimen og i bofellesskapene enn de som bor hjemme. Det kan videre oppfattes som noe problematisk for en kommune og gjøre seg avhengig av eksterne frivillige organisasjoner/systemer for å kunne nå/sikre kvalitetsmål i omsorgstilbudet. Det er selvsagt at det skal legges til rette for at beboere ved våre sykehjem kan leve et verdig liv. På den annen side er

14 det av og til behov for å innhente eksterne impulser for å skyve på/forsere et nødvendig kvalitetsforbedringsarbeid. På tross av en del motforestillinger har rådmannen likevel landet på å tilrå at vi adopterer denne modellen. Det er tilsynelatende bred enighet blant interessentene både arbeidsgiver, arbeidstakernes organisasjoner, brukere og frivillighet om at denne metodikken og tilnærmingen er nyttig. Og kan bidra både til bedre systemer for å ivareta våre brukere og arbeidsmiljø! Erfaring fra andre prosjekter er at metodikken også kan bidra positivt til arbeidsmiljøet. Under den forutsetning at vi fortsatt makter å gi et likeverdig omsorgstilbud til bistands- og omsorgstrengende uansett hvor de bor i kommunen er rådmannen innstilt på at vi adopterer denne ordningen og søker våre sykehjem sertifisert som livsgledesykehjem. Konklusjon Se forslag til vedtak.

15 BESKRIVELSE SERTIFISERINGSORDNINGEN LIVSGLEDESYKEHJEM Januar, 2013

16 Forord Denne beskrivelsen av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem gir et helhetlig bilde av ordningen. Mer detaljert kunnskap om de ulike momentene i ordningen finnes i Livsgledekonsulentens kokebok, virksomhetenes veileder og avtalene som signeres mellom partene i ordningen, utarbeidet av Stiftelsen Livsglede for Eldre. Om dere ikke er involvert i ordningen, er denne beskrivelsen en viktig introduksjon for å ta stilling til om sertifiseringsordningen er aktuell for deres kommune. I takt med nasjonal utbredelse av sertifiseringsordningen vil beskrivelsen i dette dokumentet utbedres i forhold til nye erfaringer og eventuelle endringer i prosedyrer. Stiftelsen forplikter seg til å ha siste oppdaterte versjon tilgjengelig på nettet. På våre nettsider vil det også ligge oppdatert informasjon om hvilke fylker som er satsingsområde for utbredelse av ordningen til ulike tider. Stiftelsen Livsglede for Eldre, Sigrid Seppola Prosjektleder, Trondheim, 24.januar,

17 Innhold 1. Livsgledesykehjem 1.1 Stiftelsens premisser for deltakelse i sertifiseringsordningen Motivasjon og forespørsel om deltakelse i sertifiseringsordningen Ansettelse av Livsgledekonsulent i kommunen Organisering av sertifiseringsordningen 2.1 Kontaktperson på ledernivå i kommune Livsgledekonsulenten Leder for virksomhet Livsgledegruppa Livsgledeansvarlig(e) Beskrivelse av arbeidet med livsgledekriteriene på enhet 3.1 Livsgledekriteriene Hva arbeidet med kriteriene innebærer for nye virksomheter Begrepsavklaring Sertifiseringsdagen 4.1 Vurdering av kriteriene Resertifisering Finansiering 5.1 Sertifikatkostnad Kommunens kostnad for selve sertifiseringen /resertifiseringen

18 1) Livsgledesykehjem Livsgledesykehjem er en sertifiseringsordning til bruk på virksomhetsnivå. Et sykehjem får tittelen Livsgledesykehjem på grunnlag av en vurdering fra stiftelsen Livsglede for Eldre (LFE). LFE er eier av sertifiseringsordningen og logoen Livsgledesykehjem. Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem er et systemverktøy, et tilbud til virksomheter som ønsker å bli bedre på helhetlig omsorg. Konseptet er basert på virkemidler som ender opp i en sertifisering som sier noe om hvordan virksomheten ivaretar faglige mål. Et Livsgledesykehjem er sertifisert på grunnlag av ni kriterier som er utviklet iht. hvordan sykehjemmet kan ivareta den enkelte brukers sosiale, kulturelle og åndelige behov. Kriteriene ivaretar også et fokus på individuell tilrettelegging av aktiviteter til brukere, måltidsituasjonen på sykehjem og ikke minst det å komme ut i frisk luft en gang i uken. Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem er i prinsippet åpent for alle sykehjem, private og offentlige. Som et prinsipp sertifiseres kun hele virksomheter. I særlige tilfeller og etter forhåndsavtale med Stiftelsen Livsglede for Eldre kan virksomheter deles opp i flere sertifiseringer. På større virksomheter med selvstendige driftsenheter utstedes da ett sertifikat pr. driftsenhet. I tilfeller der en virksomhet har driftsenheter i flere kommuner, skal det som et minimum være en sertifisering per kommune. Ideen til Livsgledesykehjem Ideen om å skape et Livsgledesykehjem grunner i lokalforeningen i Livsglede for Eldres innsats i Trondheim. De frivillige sykepleiestudentene erfarte gjennom sitt arbeid at det i en travel sykehjemshverdag ofte ikke er tid til å prioritere sykehjemsbeboernes sosiale og kulturelle interesser. Stiftelsens målsetning med pilotprosjektet ble dermed å utarbeide et system for å ivareta livsglede som et hovedfokus i sykehjemmets hverdag. En konkret innfallsvinkel var å utarbeide gode rutiner for å ta med seg beboere ved sykehjemmet ut på tur, men i all hovedsak ble fokuset i pilotprosjektet å definere hva som kjennetegner et Livsgledesykehjem. Dette resulterte i utviklingen av ni livsgledekriterier som i dag er kjernen i sertifiseringsordningen og grunnlaget for sertifisering av nye sykehjem. 1.1 Stiftelsens premisser for deltakelse i sertifiseringsordningen Det er erfaringer fra pilotprosjektet Livsgledesykehjem som ligger til grunn for stiftelsens krav til den enkelte kommune når det gjelder deltakelse i ordningen. Kravene har blitt til for å sikre fremdrift i arbeidet når samarbeid med den enkelte kommune først er opprettet. Det er først når disse kravene er tatt stilling til at stiftelsen vurderer om det er hensiktsmessig å opprette videre og mer forpliktende samarbeid med den enkelte kommune. 1) Forankring Det er det enkelte sykehjem i samråd med kommuneadministrasjon som henvender seg til stiftelsen. Med dette ønsker stiftelsen å sette i gang prosessen med forankring på øverste hold i den enkelte 4

19 kommune. Arbeidet vil ikke ta form som et enkelt prosjekt, men kreve oppfølging over flere år. På enhetsnivå skal livsglede foregå i hele organisasjonen, noe som vi omtaler som livsglede i hverdagen. Det vil si de små øyeblikk som beriker både ansatte og bruker/beboers hverdag. Det er derfor viktig at leder for virksomhet er involvert og motivert. Det er virksomhetsleder som åpner endring av interne prosedyrer og rutiner for å oppfylle livsgledekriteriene. Leder vil også kunne tenke gjennom hvor virksomheten står akkurat nå, om virksomheten tåler å gå i gang med noe nytt etc. Ansatte og leder må være enige om retningen og gå for saken sammen. 2) Gjennomgang av interne arbeidsforhold Erfaringer fra pilotprosjektet tilsier at det vil være vanskelig å skape livsglede for beboere så lenge det ikke finnes livsglede blant ansatte. Det er derfor helt sentralt for å lykkes i sertifiseringsarbeidet, at det eksisterer god kommunikasjon mellom ansatte og ledelse. I sertifiseringsordningen legger man til grunn en gjennomgang av interne arbeidsforhold allerede før oppstart av sertifiseringsprosessen. Stiftelsen har en egen beskrivelse av hva det enkelte sykehjem kan begynne å jobbe med allerede før de blir med i sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem. Denne beskrivelsen finnes på Livsglede for Eldre sine nettsider, samt i form av heftet «Livsgledesykehjem kan vi starte»? 3) Kartlegg samtlige beboere/brukeres interesser, hobbyer etc. For å skape Livsglede for den enkelte er det en forutsetning at vi vet noe om interesser og hobbyer. Det er ikke nok å vite at en person liker musikk, men hvilken type musikk personen liker. Det handler om individuell tilrettelegging og hensyn til enkeltindividets egne preferanser som utgangspunkt for at den enkelte beboer skal få delta på meningsfulle aktivitetstilbud. 1.2 Motivasjon og forespørsel om deltakelse i sertifiseringsordningen Enkeltvirksomheter blir henvist til å søke om deltakelse i ordningen i samråd med kommuneledelsen i egen kommune. Dette er for det første for å sikre forankring på øverste hold. For det andre er det for å legge til rette for at arbeidet med sertifiseringsprosessen blir håndtert som et utviklingsarbeid på ledernivå. Når en kommune sender forespørsel til stiftelsen om oppstart av sertifiseringsprosess vil den enkelte kommune i samråd med ledelse på virksomhetsnivå kontakte Stiftelsen Livsglede for Eldre. Representanter fra stiftelsen vil i dialog med den enkelte virksomhet gå igjennom stiftelsens krav for oppstart av sertifiseringsprosessen og det er først etter gjennomgang av disse kravene at stiftelsen vurderer om det er hensiktsmessig å opprette et samarbeid med den enkelte kommune eller ikke. Det er ingen egen søknad om deltakelse i ordningen. Etter nærmere dialog med kommunen vil virksomhetene som ønsker å delta bli oppfordret til å skrive et motivasjonsbrev /notat til stiftelsen. Virksomheten skal være godkjent i forhold til lovpålagte kvalitetskrav og bemanning. Som et innledende trinn i sertifiseringsordningen gjennomføres prosessen rydde i huset som bistår enheten i eventuelle mindre endringer om nødvendig. Etter enighet skriver den enkelte kommune samarbeidssavtale med Stiftelsen Livsglede for Eldre. Den enkelte virksomhetsleder signerer en tilleggsavtale med Stiftelsen som detaljerer leders ansvar og deltagelse i sertifiseringsprosessen, og Stiftelsens forpliktelser. 5

20 Ved innledende møte i sertifiseringsprosessen får virksomheten heftet Veileder hvordan bli et livsgledesykehjem, og verktøyene Årstidsgleder- hvordan gå i gang? Årstidstavle, og plakater med livsgledekriteriene. 1.3 Ansettelse av Livsgledekonsulent i kommunen Når kommunen og den enkelte virksomhet har skrevet under samarbeidsavtale med stiftelsen, vil kommuneadministrasjon i den aktuelle kommunen i dialog med stiftelsen gå inn for å ansette en Livsgledekonsulent. Livsgledekonsulenten skal fungere som Stiftelsens forlengede arm inn mot det enkelte sykehjem. Livsgledekonsulenten får rollen som prosessveileder i arbeidet med sertifisering på den enkelte virksomhet. Livsgledekonsulenten skal ha veiledning med ansatte ved virksomheten hver annen uke. Stiftelsen gjennomfører kurs for livsgledekonsulenter og kommuneadministrasjonens kontaktperson. Stiftelsen vil bistå med oppfølging og veiledning av livsgledekonsulentene, samt yte service overfor alle brukere av sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem. Livsgledekonsulenten blir syk skal ansvarsperson i kommuneledelsen tre inn for livsgledekonsulenten, eventuelt i samråd med sertifiseringsordningen finne en vikar. 1.4 Stiftelsens tilbud om materiell og veiledning til den enkelte virksomhet Materiell: Plakater med livsgledekriteriene. Veileder for Livsgledesykehjem. Årstidsgleder bok, årstidstavle, i tillegg kan andre produkter bestilles om ønskelig av virksomhetene. Ved endelig sertifisering tildeles plakett og flagg. Livsgledekonsulentkurs: Stiftelsen står for opplæring av Livsgledekonsulenter, som har rollen som stiftelsens forlengede arm inn mot den enkelte enhet. Kurset går over 2 dager. Stiftelsen jobber hele tiden med videreutvikling av dette kurset og evt. justere innholdet etter behov i den enkelte kommune. Ved ansettelse av livsgledekonsulent får den tilsatte en kokebok for livsgledesertifiseringsprosessen og skriftlig undervisningsmateriell tilhørende kurset. Kick- off dag: Representanter for sertifiseringsordningen deltar, holder foredrag og veileder iht. organisering og oppsett. Møtevirksomhet: Livsglede for eldre har månedlige veiledningsmøter, event. videokonferanse og personlig møte med Livsgledekonsulenter. Hvis mulig er det ønskelig å slå sammen flere kommuner og på denne måten drive erfaringsutveksling mellom flere kommuner. Sertifiseringskontoret forplikter å håndtere epost og telefoner fra livsgledekonsulenter jevnlig. Det vil være to personer fra stiftelsen som kommer sertifiseringsdagen, hvorav en av disse er sertifisør. Resertifisering foregår etter ett år fra førstegangs sertifisering. Dette er gjentagende i tre år, deretter foregår resertifisering hvert annet år. 6

21 2) Organisering av sertifiseringsordningen Stiftelsen Livsglede for Eldre er avhengig av at arbeidet med Livsgledesertifisering blir forankret i den enkelte kommune og i den virksomheten der sertifisering skal foregå. Forankring på flere nivå er stiftelsens strategi for administrativ håndtering av sertifiseringsordningen. På hvert nivå etableres en kontaktperson som utgjør stiftelsens forlengede arm: Fig1. Organisering av sertifiseringsordningen. 2.1 Kontaktperson på ledernivå i kommune Det bør være en person med livsgledeansvar på ledernivå i kommunene. Denne personen skal ha like god kjennskap til arbeidet med sertifiseringsordningen som Livsgledekonsulenten. Denne personen involverer Livsgledekonsulenten i evt. annet utviklingsarbeid i kommunen og vurderer sammen med Livsgledekonsulenten hvordan annet lokalt utviklingsarbeid kan dras inn i arbeidet med sertifiseringsordningen ved enhetene. Livsgledekonsulenten skal kunne gå til denne personen for å få informasjon om aktuelle tiltak og politiske saker i kommunen. Hvis livsgledekonsulenten blir sykemeldt er denne personen som sørger for at det tiltrer en person med tilnærmet lik kompetanse. Dette skal skje innen 14 dager. 2.2 Livsgledekonsulenten Det bør vektlegges at Livsgledekonsulenten har inngående kjennskap til sammenhengen mellom kvalitetsforskriften og livsgledekriteriene, samt aktuelle styringsdokument og føringer for 7

22 eldreomsorgen som kommer fra nasjonalt hold. Livsgledekonsulenten skal ha helsefaglig utdanning tilsvarende en bachelorgrad. Begrunnelse for dette ligger i at Livsgledekonsulenten må ha kunnskap om sammenhengen mellom Livsgledekriteriene og kvalitetsforskriften for å ha trygghet nok til å gi råd og veilede ansatte i forhold til hvorfor man eventuelt bør gjennomføre endringer i rutiner etc. for å oppnå tittelen Livsgledesykehjem. Livsgledekonsulenten kan med fordel ha erfaring fra å ha jobbet på sykehjem ettersom forståelse av ansattes situasjon er viktig. Det er allikevel avgjørende at Livsgledekonsulenten ikke er ansatt ved noen av virksomhetene han eller hun skal veilede i sertifiseringsprosessen. Livsgledekonsulenten har rollen som ekstern fasilitator 1 og skal ut fra sin posisjon ha mulighet til å påvirke og dra nytte av de andre aktørene synliggjort i modellen. 2.3 Leder for virksomhet Arbeidet med sertifiseringprosessen skal være forankret hos leder for virksomhet, noe som gjør at leder er en helt sentral aktør i arbeidet med sertifiseringsprosessen. Leder bør jobbe for å sikre mest mulig fremdrift i arbeidet ved å: Tilrettelegge for at ansatte selv skal jobbe med livsglede. Dette innebærer å sette av tid til planlegging og gjennomføring. Jobbe med forankring i personalet- Sett opp livsglede som eget punkt på hvert personalmøte. Leder bør være åpen for muligheten for at ansvarspersoner får avspasere hvis det er behov for å bruke mye tid på planlegging og etterarbeid. Leder kan selv jobbe for/ komme med innspill iht. å ha livsglede som eget punkt i sin lederavtale, men har signert egen avtale med sertifiseringsorganet, som følger en eventuell ny leder ved virksomheten. 2.4 Livsgledegruppa Livsgledegruppa er satt sammen av et utvalg ansatte. Det bør fortrinnsvis være ansatte fra alle avdelinger, samtlige yrkesgrupper. Det kan være hensiktsmessig om fagansvarlig deltar i oppstarten. Livsgledekonsulenten bør kunne veilede på sammensetning av Livsgledegruppa, men dette er i all hovedsak noe de ansatte blir enige om i fellesskap sammen med sin leder. Hvor mange livsgledegrupper som skal dannes ved virksomheten avgjøres i forhold til størrelse, type beboere og organisering. 2.5 Livsgledeansvarlig(e) En Livsgledeansvarlig er leder av Livsgledegruppa. Livsgledeansvarlig skal være den som følger opp livsgledearbeidet ved virksomheten og være en motivator ovenfor ansatte med tanke på fremdrift av arbeidet med sertifiseringsprosessen. Livsgledekonsulenten blir nærmeste støttespiller og veileder for både livsgledeansvarlig og livsgledegruppas arbeid. I modellen over, har Livsgledeansvarlig fått en egen posisjon også uavhengig av gruppa ettersom Livsgledeansvarlig har en unik mulighet til å drive påvirkning overfor sine kolleger også uavhengig av gruppa. Hvis det oppstår en sak som man trenger avklaring på er det Livsgledeansvarlig sin oppgave å ta opp dette med sin leder. Livsgledeansvarlig skal lage møteplaner og kalle inn til Livsgledemøter og Livsglededager. Livsgledeansvarlig er møteleder og delegerer referentrollen til andre. Livsgledeansvarlig bør ha 1 Fra det engelske ordet facilitate, fritt oversatt: gjøre mulig eller legge til rette for. 8

23 myndighet til å delegere ansvar knyttet til enhetens livsgledearbeid til andre ansatte uten å gå gjennom leder. Som møteleder under livsgledemøtene er livsgledeansvarlig ansvarlig for å delegere arbeidsoppgaver iht. livsgledekriteriene, skrive møtereferat etc. Livsgledeansvarlig bruker livsgledekriteriene til å gjennomgå hvordan virksomheten til enhver tid ligger an iht. progresjon i arbeidet. Livsgledeansvarlig skal følge opp primærkontaktene og deres kartlegging og videre oppfølging av individuell livsgledekalender for den enkelte beboer. Livsgledegruppa utvikler felles aktiviteter i samspill med disse indivduelle behov. Alle enheter som er med i sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem skal ha en eller flere Livsgledeansvarlige i virksomheten avhengig av virksomhetens oppbygging. I Livsgledesykehjem medregnes minst 2 t pr. uke pr pasienter hos Livsgledeansvarlig. Livsgledeansvarlig bør selv kunne disponere denne tiden. Planer for arbeidet legges opp i samarbeid med den som har ansvar for vaktbok/ turnus på enheten. Stiftelsen anbefaler at livsgledeansvarlig jobber i en 70 % stilling eller mer og har helsefaglig bakgrunn. Personlig egnethet bør vektlegges. Stiftelsen anbefaler også at Livsgledeansvarlig har i samråd med leder, mulighet til å gå ut av avdelingen for å jobbe med div. arbeid knyttet til fremdrift i sertifiseringsprosessen. Det bør være en reserve (vara) for livsgledeansvarlig som trer inn når livsgledeansvarlig blir syk. Det bør stå skriftlig i sykehjemmets rutiner. Denne skal tiltre etter 14 dager 9

24 3) Beskrivelse av arbeidet med livsgledekriteriene på enhet. Virksomheten vil på sertifiseringsdagen bli vurdert på grunnlag av ni kriterier som sier noe om hvordan sykehjemmet kan ivareta den enkelte brukes sosiale, kulturelle og åndelige behov. Livsgledekriteriene ivaretar også et fokus på individuell tilrettelegging av aktiviteter til beboerne og måltidssituasjonen på sykehjem. Livsgledekriteriene berører områder som er betegnet som viktige forbedringsområder i regjeringens strategi for håndtering av fremtidens omsorgsutfordringer (st. mld 25. Mestring, muligheter og mening og Omsorgsplan 2015). Livsgledekriteriene favner også sentrale områder i verdighetsgarantien 2 og kvalitetsforskriften 3, samtidig som enkelte av livsgledekriteriene også kan sees opp mot Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring 4. Livsgledekriteriene kan med andre ord knyttes til punkter i lov og forskrift som skal sikre et godt tjenestetilbud og i praksis kan derfor virksomhetene velge å legge sitt arbeid med livsgledekriteriene til sin egen internkontroll. 3.1 Livsgledekriteriene Alle ansatte på sykehjemmet skal vite om hva sertifiseringsordningen er, og hva det innebærer Virksomheten skal legge til rette for at beboeren får mulighet til å opprettholde sine hobbyer og fritidssysler. Virksomheten skal legge til rette for samarbeid med skoler, barnehager eller andre organisasjoner. Virksomheten skal legge til rette for at beboeren får komme ut i frisk luft en gang pr uke. Virksomheten skal legge til rette for kontakt med dyr. Virksomheten skal legge til rette for sang, musikk og kultur i hverdagen. Virksomheten skal legge til rette for å skape en hyggelig ramme rundt måltidet. Virksomheten skal legge til rette for god kommunikasjon med pårørende. Virksomheten skal legge til rett for å trekke årstidene inn som en naturlig del av sykehjemmets hverdag. 2 Ny forskrift forskrift hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien). 3 Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene 4 bygging_og_behandling_av_underern_ring_

25 3.2 Begrepsavklaring Det er behov for å presisere to begrep som går igjen i livsgledekriteriene og ellers i denne beskrivelsen av sertifiseringsordningen: Legge til rette for betyr for eksempel i lys av kriteriet om frisk luft at det finnes rutiner for at alle beboere ved sykehjemmet har nødvendig garderobe og utstyr for å dra ut på tur. Eller at det eksisterer en ansvarsperson for å strø på uteområdet slik at det er mulig å komme seg ut på vinteren. Begrepet forankring på alle nivå brukes gjennomgående i beskrivelse av sertifiseringsordningen og betyr for eksempel at kommuneledelse har forankret arbeidet i div. planer, samt at det står oppført i budsjettet. På virksomhetsnivå kan leder ha dette som eget punkt i sin lederavtale. På virksomhetsnivå kan forankring også være synlig i form av at livsglede er beskrevet i funksjonsbeskrivelse for fagansvarlig og i arbeidsoppgaver for primærkontakt og livsgledeansvarlig, som del av internkontrollen. Livsgledeansvarlig anbefales å ha egen rollebeskrivelse. 3.3 Hva arbeidet med kriteriene innebærer for nye virksomheter Arbeidet med Livsgledekriteriene har to aspekt. Det ene er å skape mer Livsglede for beboere ved sykehjemmet, det andre er å finne fram til rutiner og system som dokumenterer at kriteriene er oppfylt. Figuren illustrerer de to ulike aspektene ved arbeidet med Livsgledekriteriene. Fig 2. Arbeidet med livsgledekriteriene. 11

26 Ulike verktøy for operasjonalisering er utarbeidet i pilotprosjektet, for eksempel livsgledekalenderen brukes av ansatte til å skape Livsglede i hverdagen for den enkelte beboer. Dette og flere verktøy får ansatte ved den enkelte virksomhet tilgang til under kick- off dagen. 4) Sertifiseringsdagen Under selve sertifiseringsdagen skal stiftelsen gjennomgå at kriteriene er oppfylt. Sertifiseringen blir gitt for ett år av gangen. Livsgledekonsulenten foretar en vurdering og melder videre fra til stiftelsen hvis virksomheten ser ut til å oppfylle kriteriene for sertifisering. Livsgledekonsulenten skriver en kortfattet rapport om at sykehjemmet er klar. Stiftelsen blir enige med virksomheten om en dato for gjennomgang av kriteriene og gjør en avtale med stiftelsen. Stiftelsen melder fra om hvem det er ønskelig å prate med og hva de ønsker å se i form av dokumentasjon under selve sertifiseringsdagen. Hvis virksomheten ikke blir sertifisert er det viktig at dette ikke blir hengende på en person, men at stiftelsen gjør det klart at dette er en del av en helhetlig vurdering av virksomhetens ståsted. 4.1 Vurdering av kriteriene Under sertifiseringsdagen ønsker sertifisøren å se at alle beboere er kartlagt for hva det er som skaper livsglede for dem. Det er ikke nok å vite at den enkelte beboer har interesse for musikk, men det skal vises til hvilken type musikk den enkelte beboer liker. Den individuelle kartleggingen skal stå i samsvar med aktivitetstilbud som er utarbeidet, videre skal dokumentasjon i elektronisk pasientjournal vise at beboer har fått tilbud om og deltatt på relevante aktivitetstilbud. Virksomheten blir oppfordret til å bruke bilder som dokumentasjon. Sertifisøren vil alltid bruke skjønn i sin vurdering. Hvis for eksempel hvis en «trubadur» og en skole ikke vil inngå avtale, kan virksomheten velge å vise sitt samarbeid med disse ved å legge inn i egne planer etc. Eksempel på gjennomgang av kriteriene 1) Alle ansatte skal vite om sertifiseringsordningen Vurderingsspørsmål: Hvordan informerer sykehjemmet nye ansatte om sertifiseringsordningen? Det kan være ønskelig å se for eksempel nytilsatt- perm og annen dokumentasjon på at kriteriet blir ivaretatt. Bruker enheten ta opp livsglede under hvert personalmøte? 2) Hobby og fritidssysler Vurderingsspørsmål: Gjennomfører sykehjemmet innkomstsamtaler og brukes disse til å kartlegge den enkelte beboers interesser? Det er ønskelig å se igjennom sykehjemmets livsgledekalender om 12

27 det er tatt hensyn til enkelte beboers hobbyer og interesser. Stiftelsen ønsker også å se dokumentasjon på aktiviteter for eksempel i form av bilder etc. 3) Samarbeid med skole og barnehage Vurderingsspørsmål: Har sykehjemmet en kontaktperson som har ansvar for kontakten med eksterne ressursgrupper? Har sykehjemmet avtaler med eksterne ressursgrupper? Stiftelsen etterspør dokumenterte aktiviteter. 5) Kriteriet om frisk luft Vurderingsspørsmål: Hovedansvar for at den enkelte beboer kommer ut i frisk luft kan for eksempel tildeles primærkontakt. Hvordan ser man rutiner for dette? For eksempel dusj- liste. Iht. til det som tidligere ble nevnt om avvik: enhetene bruker faglig begrunnelse hvis beboer ikke kan ut. Stiftelsen kan for eksempel ønske å se om man har system for at hver enkelt beboer har vintergarderobe. 6) Kriteriet om dyr Vurderingsspørsmål: Har sykehjemmet kartlagt hver enkelt beboers interesser og hobbyer? Har sykehjemmet inngått avtaler med besøkshund/katt? Stiftelsen ønsker å se hvordan sykehjemmet ivaretar disse avtalene, som for eksempel hvordan sykehjemmet håndterer kriteriet hvis enkelte av beboerne er allergisk etc. 7) Sang og musikk Vurderingsspørsmål: Er den enkelte beboers musikkinteresser kartlagt under innkomstsamtale? Det er ønskelig å se dokumentasjon på hvordan sykehjemmet ivaretar kriteriet for eksempel i form av avtale med trubadur, plan for terapeutisk bruk av musikk, Sangbøker etc. Det vil også bli tatt med i vurderingen hvordan sykehjemmet ellers legger tilrette for kulturelle og musikalske opplevelser. 8) Hyggelig ramme rundt måltidet Vurderingsspørsmål: Hvordan organiserer sykehjemmet sine måltid og når serverer sykehjemmet middag? Hvilke grep gjøres for å skape ro rundt måltidet og hvordan fremmes kreative initiativ fra de ansatte iht å skape hyggelig ramme rundt måltidet? Det er ønskelig å se dokumentasjon på arrangement etc. i form av bilder og annet. 9) Pårørende Vurderingsspørsmål: Det er ønskelig å se hvilket system sykehjemmet har for å ivareta den gode kontakten med pårørende. Dette kan for eksempel være hvem som er ansvarlig for å sende ut informasjon iht aktiviteter ved sykehjemmet, rutiner for pårørendesamtaler etc. 10) Virksomheten skal legge til rette for å trekke årstidene inn som en naturlig del av sykehjemmets hverdag Vurderingsspørsmål. Hvordan gjenspeiles dette i avdelingen? Virksomheten får anledning til å vise frem under befaring. Gjennomføres årstidsmarkeringer? Hvordan er rytmen for uka med markering av søndag, eller andre rutiner utarbeidet for å skape forankring i tid sted og natur? 13

28 4.2 Resertifisering Resertifiseringen gjennomføres som en sertifisering. På selve sertifiseringsdagen vil sertifisøren sjekke ut om kriteriene er oppfylt. Det vil si sertifisør ser om virksomheten har lagt til rette for at hvert kriterium bli oppfylt. Videre går vi til individuell tilrettelegging som vil si at: Man skal finne kartlegging av bruker, igangsatte tiltak satt i system. Individuelle livsgledetiltak satt i system som også skal være dokumentert. Under sertifiseringen bruker sertifisøren skjønn. Virksomheten kan bli resertifisert med merknader. Det gjøres da en gjenvisitt av sertifiseringsorganet etter tre måneder. Livsgledekonsulenten følger virksomheten med veiledning i perioden for å utbedre manglene. Dersom virksomheten ikke blir resertifisert innen 4 mnd etter at fristen for resertifisering er utløpt, vil sertifikatet bli inndratt og virksomheten vil ikke lenger få noen oppfølging fra LFE. Dersom ikke hele virksomheten er sertifisert, skal det spesifiseres hva som er sertifisert, og hva som er unntatt sertifisering. Stiftelsen Livsglede for Eldre (LFE) er ansvarlig for at dette fremkommer på sertifikatet. Inndragning av sertifikat og karantene Blir ikke virksomheten resertifisert innen 4 måneder etter utløpsdato for sertifikatet, skal sertifikatet inndras. Det innebærer at: sykehjemmet får ikke lenger lov til å profilere seg som et Livsgledesykehjem. På samme måten vil brudd på lovgivning, manglende oppfyllelse av kriterier føre til at sertifikatet inndras. Ved offentlige tilsyn og avdekking av alvorlige saker skal dette vurderes. Sertifikat, flagg og andre profileringsartikler. Som gjenspeiler at du er et Livsgledesykehjem må ned inntil nærmere avklaring. Stiftelsen vurderer hver enkeltsak iht. flytting, fusjon eller nedleggelse eller andre alvorlige forhold som av synlige grunner bør innvirke iht vurdering av inndragning/ midlertidig inndragning sertifikat. Sertifikatet blir i slike saker inndratt i 4. mnd. 5 ) Finansiering Sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem er en abonnementsordning som har til hensikt å være selvfinansierende. Dette betyr at den enkelte kommune betaler en oppstartssavgift på kr ,- og videre en årsavgift på kr ,- pr virksomhet. Midlene går til å opprettholde ordningen. Sertifiserte virksomheter vil årlig bli fakturert årsavgift. Dette faktureres første gang året etter første sertifisering av virksomheten. Beløpene indeksreguleres. 14

29 5.1 Sertifikatkostnad Hvert sertifikat (med minisertifikat) koster kr. 500 eksl. mva. + kr. 300 eksl. mva. i ekspedisjonsgebyr. Plakett og flagg koster kr. 2500,- ekskl. Mva. Ordfører i kommunen skal alltid signere sertifikatet sammen med Stiftelsen Livsglede for Eldre. 5.2 Kommunens kostnad for selve sertifiseringen og resertifisering Ressursbehov iht. ansettelse av Livsgledekonsulent Omfang på Livsgledekonsulentens arbeid varierer avhengig av utfordringer og behov ved enhetene. Erfaringsmessig kan i mindre kommuner med 1-3 sykehjem beregne 20% stilling gjennom sertifiseringsprosessen hos sykehjemmene. Beregning av ressursbehov bør sees i forhold til at livsgledekonsulenten har møter med Livsgledegruppa ved den enkelte virksomhet hver 14 dag. Livsgledekonsulenten er i all hovedsak en veileder for virksomheten i sertifiseringsprosessen og bruker sin kompetanse for å vurdere hvor langt virksomheten har kommet i den prosessen det utgjør for virksomheten å få et felles eierforhold til evt. nye rutiner. Det må regnes med tid på rapportering til stiftelsen under sertifiseringsprosessen, det vil si telefonkonferanser og møter. Livsgledekonsulenten bistår virksomhetene på selve sertifiseringsdagen og ved resertifisering. Kommunens Livsgledeansvarlig skal være i funksjon også etter førstegangs sertifisering av virksomheten(e ), og besøke Livsgledesykehjemmene kvartalsvis for samtale og forberede resertifiseringer i samspill med sertifiseringsorganet. 15

30

31

32 Arkivsak. Nr.: 2013/337-8 Saksbehandler: Solbjørg Kirknes Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 63/ Rapport fra salgsbevillingskontroll Rådmannens forslag til vedtak: Rapport fra salgsbevillingskontroller utført tas til etterretning. Vedlegg 1 Nokas - rapport fra salgskontroller Bakgrunn Hovedutvalg Folk er kontrollutvalg for salg og skjenking av alkohol, jfr. alkohollovens 1-9 Skjenkekontrollen har i tiden 12. september 2013 utført slike kontroller. Det ble utført kontroll ved seks av kommunens åtte salgssteder. Av rapportene går det fram at det ikke er avdekka noen brudd på alkohollovgivningen. Vurdering Det vises til vedlagte rapporter. Bevillingshaverne vil bli tilskrevet etter vanlig prosedyre. Konklusjon Rapport fra salgsbevillingskontroller utført 12. september 2013 tas til etterretning.