Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/alf Petter Tennfjord vil delta med orientering om kommunereformen og Fellesnemndas funksjon.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: FELLESNEMND - NY KOMMUNE HALSA-HEMNE-SNILLFJORD Møtested: Halsa Rådhus Møtedato: Tid: 10:00 Mulige forfall meldes snarest til tlf eller Sakliste blir også utsendt til varamedlemmer, men disse skal ikke møte uten etter nærmere varsel. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/alf Petter Tennfjord vil delta med orientering om kommunereformen og Fellesnemndas funksjon. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/17 17/382 FELLESNEMNDA - VALG AV LEDER OG NESTLEDER 2/17 17/344 FELLESNEMNDA - MÅL OG MANDAT 3/17 17/364 POLITISK MØTEREGLEMENT FELLESNEMNDA 4/17 17/345 FELLESNEMNDA - VALG AV ARBEIDSUTVALG - AU 5/17 17/385 FELLESNEMNDA - VALG AV PARTSSAMMENSATT UTVALG 6/17 17/347 GODTGJØRING - FELLESNEMNDA OG ØVRIGE UTVALG 7/17 17/383 FELLESNEMNDA - MØTEPLAN FOR /17 17/384 FELLESNEMNDA - EVENTUELT FELLES KOMMUNESTYREMØTE Halsa, Snillfjord og Hemne Kommune,

2 Ola Rognskog John Lernes Odd Jarle Svanem Ordfører Halsa Ordfører Snillfjord Ordfører Hemne

3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/382-1 FELLESNEMNDA - VALG AV LEDER OG NESTLEDER Ferdigbehandles i: Fellsnemnda for Halsa, Snillfjord og Hemne Saksdokumenter: Vedtak om opprettelse av fellesnemnd Snillfjord Vedtak om opprettelse av fellesnemnd Hemne Vedtak om opprettelse av fellesnemnd Halsa Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova). Brev fra Kommunal og Moderniseringsdepartementet Saksopplysninger: Kommunene Halsa, Snillfjord og Hemne har på bakgrunn av vedtak om sammenslåing valgt 5 medlemmer hver til Fellesnemnd: Fellesnemndas juridiske grunnlag har hjemmel i Inndelingslova. Den trer formelt inn som grunnlag etter at Stortinget har fattet vedtak om sammenslåing. Det er vanlig at kommuner som har vedtatt å slå seg sammen oppretter nemnda og begynner arbeidet før Stortinget fatter formelt vedtak. Det formelle grunnlaget er da Kommuneloven. Det er allikevel naturlig at kommunene forholder seg til bestemmelsene i Inndelingslova, da en ellers må ta opp saken på nytt etter at Stortinget har fattet vedtak. Det er for øvrig betydelig sammenfall av bestemmelser i Inndelingslova og Kommuneloven. Nemnda må bl.a. uansett stort sett ha sine fullmakter fra kommunestyrene. Vedtak fra de respektive kommunestyrene om opprettelse av nemnd og nemndsmedlemmer er vedlagt. Etter Inndelingslovas 26, første ledd skal nemnda selv velge leder og nestleder; «Ved samanslåing av kommunar eller fylkeskommunar og ved deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b skal det opprettast ei fellesnemnd til å samordne og ta seg av førebuinga av samanslåinga eller delinga. Nemnda bør spegle av innbyggjartalet i dei enkelte kommunane eller fylkeskommunane. Det skal likevel vere minimum tre medlemmer i nemnda frå kvar kommune eller fylkeskommune. Fellesnemnda blir valt av og blant medlemmene i kommunestyret eller fylkestinget. Også medlemmer av kommunerådet eller fylkesrådet kan veljast. Nemnda vel sjølv leiar og nestleiar. Reglane i kommunelova om val og saksbehandling i folkevalde organ gjeld elles tilsvarande.»

4 Det bes med dette om at nemnda velger leder og nestleder for Fellesnemnda. Leder og nestleder velges blant ordførerne. Rådmannens tilråding: Som leder / nestleder for Fellesnemnda for sammenslåing av kommunene Halsa, del av Snillfjord og Hemne velges: Leder.. Nestleder

5

6 U/ ESså f 7? "Jr/r ii» _,f 77""3 V/\V/(V/v'r"/LN. V/"M" i) X //:6'/W /1/6.'>/ /"M f /L2J75 f kr; f c (aca PS 71/16 Fellesnemnd.Rådmannens - valg av representanter :rive H!\ gr»hm m* f/«flí fra Halsa kommune innstilling Det bes om at kommunestyret velger representanter til F ellesnemnd: 1. Det opprettes så snart som mulig, ei Fellesnemnd i Hemne, Halsa og Snillfjord kommuner som følger prosedyrene i Inndelingsloven. Fellesnemndas representanter fra Halsa kommune skal bestå av Ordfører, opposisjonsleder + tre medlemmer - (sett inn navn) alle fra Kommunestyret. Det må også velges vararepresentanter. 2. Følgende fullmakt gis til Fellesnemnda som starter arbeidet så snart som mulig: ' Forberedelse av, og beslutning om, struktur for prosjektorganisasjon som får ansvar for oppbygging av ny kommune, fram mot endelig vedtak og ny kommune er etablert. 3. Det er en forutsetning at Hemne og Snillfjord kommuner fatter tilsvarende vedtak som punktene 1 og 2. Dersom det vedtas ulikt antall representanter fra kommunene, må dette gis tilslutning i vedtaket. Behandling i Halsa kommunestyre Jøm Ola Engdal ba om gruppemøte på vegne av Senterpartiet. Ivar Betten ba om gruppemøte på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Følgende omforent forslag på medlemmer i nemnda ble lagt fram: Senterpartiet: Medlemmer: Ordfører Ola Rognskog, Ellbjørg Reiten, Hanne Bjerknes Kanestrøm Vara: 1. Irene Røe Vaagan 2. Helge Halvorsen /

7 3. Kristian I. Megård Arbeiderpartiet: Medlem: Vara Tove Karin Halse Lervik Einar Vaagland Høyre: Medlem Vara Knut Botten Tore Brevik Representanten Einar Vaagland satte fram følgende forslag til rekkefølge på medlemmer/varamedlemmer: Ola Rognskog, Ellbjørg Reiten, Tove Karin Halse Lervik, Kristian Megård, Knut Botten Votering: Omforent forslag fikk 14 stemmer Forslaget fra Einar Vaagland fikk 1 stemme Vedtak Det bes om at kommunestyret velger representanter til Fellesnemnd: 1. Det opprettes så snart ei fellesnemnd/arbeidsgruppe i Hemne, Halsa og Snillfjord kommuner som følger prosedyrene i Inndelingsloven. Fellesnemndas representanter fra Halsa kommune skal bestå av Ordfører Ola Rognskog, Tove Karin Halse, Hanne Bjerknes Kanestrøm, Ellbjørg Reiten og Knut Botten fra Kommunestyret. Det må også velges vararepresentanter. Personlig vara fra Arbeiderpartiet: Einar Vaagland Personlig vara fra Høyre: Tore Brevik Vara for Senterpartiet 1. Irene Røe Vaagan 2. Helge Halvorsen 3. Kristian I. Megård 2. Følgende fullmakt gis til Fellesnemnda som starter arbeidet så snart som mulig: - Forberedelse av, og beslutning om, struktur for prosjektorganisasj on som får ansvar for oppbygging av ny kommune, fram mot endelig vedtak og ny kommune er etablert. 3. Det er en forutsetning at Hemne og Snillfjord kommuner fatter tilsvarende vedtak som punktene 1 og 2. Dersom det vedtas ulikt antall representanter fra kommunene, må dette gis tilslutning i vedtaket.

8 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 96/16 Resultat: Enstemmig vedtatt Arkivsak: 16/ &20 Tittel: SAKSPROTOKOLL - FELLESNEMND - VALG AV REPRESENTANTER FRA HEMNE KOMMUNESTYRE Behandling: Valg av representanter til Fellesnemnda kommunereform, fra dagens posisjon. Partiene SP, H, HL, FRP og KRF. Faste medlemmer: Odd Jarle Svanem, Hilde Vuttudal og Ove Strømmen. Vararepresentanter nummerert rekkefølge for alle de 3 faste: 1. Bjørn Eidsvoll 2. Morten Opsahl 3. Helen Helland 4. Knut Johan Singstad 5. Jon Stølen 6. Tore Svanem Valg av representanter til Fellesnemnda kommunereform, fra dagens opposisjon AP Faste medlemmer: Ståle Vaag og Marit Liabø Sandvik Vararepresentanter nummerert rekkefølge de 2 faste: 1. Håvard Stamnestrø 2. Randi Eli

9 3. Svein Ustad 4. Jostein Tetlie Enstemmig vedtatt Vedtak: Det bes om at kommunestyret velger representanter til Fellesnemnd: 1. Det opprettes så snart som mulig, ei Fellesnemnd i Hemne, Halsa og Snillfjord kommuner som følger prosedyrene i Inndelingsloven. Fellesnemndas representanter fra Hemne kommune skal bestå av: Faste medlemmer posisjon: Odd Jarle Svanem Hilde Vuttudal Ove Strømmen Faste medlemmer opposisjon: Ståle Vaag Marit Liabø Sandvik Vararepresentanter nummerert rekkefølge for alle de 3 faste: 1. Bjørn Eidsvoll 2. Morten Opsahl 3. Helen Helland 4. Knut Johan Singstad 5. Jon Stølen 6. Tore Svanem Vararepresentanter nummerert rekkefølge for de 2 faste: 1. Håvard Stamnestrø 2. Randi Eli 3. Svein Ustad 4. Jostein Tetlie 2. Følgende fullmakt gis til Fellesnemnda som starter arbeidet så snart som mulig: Forberedelse av, og beslutning om, struktur for prosjektorganisasjon som får ansvar for oppbygging av ny kommune, fram mot endelig vedtak og ny kommune er etablert. 3. Det er en forutsetning at Halsa og Snillfjord kommuner fatter tilsvarende vedtak som punktene 1 og 2. Dersom det vedtas ulikt antall representanter fra kommunene, må dette gis tilslutning i vedtaket.

10

11 Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) - Lovd... Side 1 av 13 I 77/5; l L O V D ATA Lov om fastsetjing og endring kommuneog fylkesgrenser (inndelingslova) Dato LOV Departement Kommunal- Sist endret LOV-2016-O Publisert I 2001 hefte 7 Ikrafttredelse Endrer LOV av og moderniseringsdepartementet fra , LOV O2-86 Kunngjort Korttittel lnndelingslova Kapitteloversikt: Kapittel I. Formål og virkeområde for lova ( 1-3) Kapittel II. Om fullmakt til å gjere vedtak ( 4-7) Kapittel III. lnitiativ. Saksførebuing Kapittel IV. Direkte verknader Kapittel V. Økonomisk fylke ( ( 8-11) av grenseendring ( 12 17) oppgjer ved grensejustering og deling av kommunar og 18-24) Kapittel VI. Gjennomføring av vedtak om samanslåing kommune eller eit fylke blir delt, og dei einskilde og vedtak der ein delane blir lagde til andre ( 25-28) Kapittel VII. lverksetjing. Overgangsreglar, av andre lover ( 29 - oppheving 30). -. n -..u~:. :1\. Mfl.'»~ai*.'~ 7!iK4 -HE!"-1 x.,: é-ioi.'t12&\!'1.ee;w..rq_%-;»«jf. tidlegare r:- K-.:».~:--'- lov 21 des 1956 nr. 3, lov 12 nov nr. 1 2, mellombels (tilleggslover 16 des. 1960nr. 6, 18 des nr. 2. Kapittel I. Formål og virkeområde n;a:-:=r:a-g.'::au:.e*m.amam_;-c1a.:saut9u:l:y.~w-now-r\ lov 21 juni 1956 nr. 9 for lova 1.Formél Formålet med denne lova er å leggje til rette for ei kommunefylkesinndeling funksjonsdyktig kommune- som innafor ramma av det nasjonale lokalt folkestyre eller fylkesinndelinga fellesskap og ei effektiv lokalforvaltning. bør medverke og kan sikre eit Endringar i til å skape formålstenlege

12 Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) - Lovd... Side 2 av 13 einingar som kan gi innbyggjarane og næringslivet tilfredsstillende tenester og forvaltning. Verksemda etter denne lova skal byggje på prinsippet om lokal medverknad og initiativrett til grenseendringar. 2. Verkeområde Denne lova gjeld for kommunar og fylke. Lova omfattar både endring av grenser og fastsetjing av grenser. 0 Endra med lov 21 juni 2013 nr. 94 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 735). 3. Definisjonar Samanslåing inneber at to eller fleire kommunar eller fylke blir slutta saman til éi ny eining. Deling inneber a) at ein kommune eller eit fylke blir delt i to eller fleire nye einingar, eller b) at ein kommune eller eit fylke blir delt, og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar eller fylke. Grensejustering inneber at eit område blir flytta over frå ein kommune til ein annan, eller frå eit fylke til eit anna. På same måten blir det rekna når ein heil kommune blir flytta over til eit anna fylke. Departementet kan fastsetje at endring av grensene til eit område skal behandlast som ei grensejustering, dersom området har ein mindre del av innbyggjarane i ein kommune eller eit fylke som skal leggjast til andre kommunar eller fylke etter andre ledd bokstav b. Omgrepet grenseendring i denne lova er ei fellesnemning på samanslåing, deling og grensejustering. Grensefastsetjing inneber at det blir gjort vedtak om å fastsetje uklare, omstridde eller tidlegare ikkje fastsette grenser mellom kommunar eller fylke. O Endra med lover 21 juni 2013 nr. 94 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 735), 17 juni 2016 nr. 60 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17juni 2016 nr. 681). Kapittel ll. Om fullmakt til å gjere vedtak 4. Vedtak om samanslåing Stortinget gjer vedtak om samanslåing av fylke. Kongen gjer vedtak om samanslåing av kommunar når dei kommunane saka gjeld har slutta seg til forslaget om samanslåing. Dersom nokon av kommunane har uttalt seg mot samanslåing, skal saka leggjast fram for Stortinget til avgjerd

13 Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) - Lovd... Side 3 av Vedtak om deling Stortinget gjer vedtak om deling av eit fylke. Kongen gjer vedtak om deling av ein kommune når kommunen eller kommunane saka gjeld, har slutta seg til forslaget. Dersom éin kommune har uttalt seg mot deling, skal saka leggjast fram for Stortinget for avgjerd. O Endra med lov 21 juni 2013 nr. 94 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 735). 6. Vedtak om grensejustering Kongen gjer vedtak om justering av grenser mellom kommunar og mellom fylke. Dersom grensejustering mellom fylke gjeld meir enn éin kommune, skal saka leggjast fram for Stortinget til avgjerd. O Endra med lov 21 juni 2013 nr. 94 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 735). 7. Vedtak om grensefastsetjing Kongen gjer Vedtak om fastsetjing fastsette grenser mellom kommunar av uklare, omstridde eller tidlegare ikkje eller fylke. Kapittel lll. Initiativ. Saksførebuing 8. Initiativrett Søknad om at det skal setjast i gang utgreiing om grensejustering eller grensefastsetjing kan fremjast av innbyggjarar og grunneigarar i dei kommunane søknaden gjeld, av næringsdrivande som har sin registrerte forretningsstad der og av kommunestyret eller fylkestinget i dei kommunane eller fylkeskommunene søknaden gjeld. Søknad om at det skal setjast i gang utgreiing om samanslåing eller deling kan berre fremjast av kommunestyret eller fylkestinget sjølv i dei kommunane eller fylkeskommunene endringsforslaget gjeld. Departementet kan på eige initiativ utgreie spørsmål om grenseendring eller grensefastsetjing. Søknad om at det skal setjast i gang utgreiing om grenseendring eller grensefastsetjing skal vere skriftleg og grunngitt, og må innehalde forslag til nye grenser. Søknaden skal sendast Fylkesmannen i det omrâdet saka gjeld. Fylkesmannen skal så snart som råd orientere kommunane eller fylkeskommunene om søknaden. 9. Saksutgreiing L/lov/

14 Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) - Lovd... Side 4 av 13 Departementet avgjer om det skal setjast i gang utgreiing på grunnlag av initiativ etter 8 og tar i tilfelle stilling til kva som er nødvendig omfang av denne. Avgjerd etter første punktum er ikkje enkeltvedtak etter forvaltningslova 2 første ledd bokstav b. Avgjerd om ikkje å setje i gang utgreiing bør likevel bli grunngitt i samsvar med reglane i forvaltningslova 25 og kan påklagast i samsvar med reglane i forvaltningslova kapittel VI. Departementet kan avvise søknad frâ søkjarar som ikkje har initiativrett. Awisinga skal vere skriftleg og grunngitt. Kommunale, fylkeskommunale og statlege forvaltningsorgan skal gi nødvendige opplysningar og i rimeleg utstrekning medverke ved saksførebuinga, etter oppmoding frå den som gjer utgreiinga. Før det blir gjort vedtak om grenseendring eller grensefastsetjing, skal dei kommunane eller fylkeskommunene saka gjeld, få uttale seg. I saker om samanslåing eller deling må kommunestyret eller fylkestinget sjølv uttale seg. 10. lnnbyggjarhøyring Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møte eller på annan måte. 11. Utgifter Departementet avgjer om utgiftene ved utgreiinga skal berast av ein eller fleire av dei interesserte kommunane eller fylkeskommunene, eller heilt eller delvis av staten. Kommunane eller fylkeskommunane skal få høve til å uttale seg før departementet tek endeleg avgjerd om kostnadsdeling. Kapittel IV. Direkte verknader av grenseendring 12. Skatteplikt o.a. Når det med verknad frå byrjinga av eit kalenderår er gjennomført samanslåing av to eller fleire kommunar eller deling som nemnti 3 andre Iedd bokstav b, blir alle skattepliktige i eit distrikt som tidlegare har danna ein sjølvstendig kommune, ved den første skattefastsetjinga etter samanslåinga eller deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, skattlagt for kommuneskatt etter dei skattesatsane som i dette distriktet blei lagde til grunn ved fastsetjinga av forskot på skatt for vedkomande inntektsår. Dette gjeld likevel ikkje dersom kommunestyret i vedkomande distrikt før samanslåinga eller deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, har gjort vedtak om at det ved skattefastsetjinga skal nyttast andre skattesatsar, og slikt vedtak er godkjent av Fylkesmannen

15 Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) - Lovd... Side 5 av 13 Før samanslåing eller deling som nemnt i første ledd blir sett i verk, skal kommunestyret i den nye kommunen eller kommunane gjere vedtak om kva skattesatsar som skal nyttast ved berekning av forskot på skatt for det komande inntektsåret for alle forskotspliktige skatteytarar i den nye kommunen. Vedtaket må gjerast innan den fristen som er fastsett av Fylkesmannen. Dersom fristen ikkje blir halden, skal Fylkesmannen avgjere kva for satsar som skal brukast. Når eit område blir overført frå ein kommune til ein annan med verknad frå byrjinga av eit kalenderår, blir alle skattepliktige i dette området skattlagt for kommuneskatt i den kommunen som avstår området, ved skattefastsetjinga som gjeld inntektsåret før overføringa. Person som 1. november er busett i eit område som frå 1. januar i det etterfølgjande året på grunn av grenseendring kjem inn i ein annan kommune, blir rekna som busett i denne kommunen når det gjeld skatteplikta for det inntektsåret som byrjar den nemnte 1. januar, jf skattelova 3-1 andre ledd. 0 Endra med lover 21 juni 2013 nr. 94 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 735), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531). 13. Lokale forskrifter, vedtekter og planvedtak Ved samanslåing og deling av kommunar eller fylke gjeld lokale forskrifter og vedtekter framleis for vedkomande område inntil dei blir endra. Departementet fastset ein nærmare frist for når det lokale regelverket må vere vurdert med sikte på nødvendig endring. Ved grensejustering skal forskrifter og vedtekter i den utvida kommunen straks gjelde for det overførte området. Ei grenseendring har ikkje verknad for kommunale og regionale arealplanar som er utarbeidde etter reglane i plan- og bygningsloven. For andre planvedtak kan departementet gi nærmare reglar om verknad av grenseendringa, mellom anna fristar for revisjon av planvedtaka. 0 Endra med lov 27 juni 2008 nr. 71 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 12 juni 2009 nr. 638). 14. Statlege avgiftskrav I samband med disposisjon som er ei direkte følgje av grenseendring etter lova her, skal det ikkje betalast dokumentavgift etter 6 i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, tinglysingsgebyr etter 12 b i lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing, gebyr etter 16 i lov 1. juli 1927 nr. 1 om registrering av elektriske kraftledninger eller omregistreringsavgift etter 1 i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter. 0 Endra med lov 2 des 2016 nr L/lov/

16 Lov om fastsetj ing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) - Lovd... Side 6 av Økonomisk kompensasjon Ved samanslåing av kommunar eller fylke og deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, gir staten delvis kompensasjon for eingongskostnader som er direkte knytte til desse prosessane. I ein overgangsperiode gir staten også kompensasjon for bortfall av rammetilskot. O Endra med lov 21 juni 2013 nr. 94 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 735). 16. Interkommunalt samarbeid Kommunar og fylkeskommunar som er med i interkommunalt samarbeid etter kommunelova 27, lov om interkommunale selskap eller kommunal særlovgiving, kan innan eitt år frå iverksetjing av ei grenseendring seie opp deltakarforholdet sitt med ein frist på seks månader. Innan den same fristen kan også kvar av partane krevje at vedtektene for samarbeidet eller selskapsavtalen blir vurderte på nytt. Reglane i kommunelova 27 om å gå ut av interkommunalt samarbeid og reglane i lov om interkommunale selskap 30 om å gå ut av interkommunale selskap, gjeld elles tilsvarande i slike tilfelle. 16 a. Robek-status ved samanslåing Dersom éin eller fleire av kommunane eller fylkeskommunene som skal slåast saman, oppfyller vilkåra i kommuneloven 60 nr. 1, kan departementet fram til samanslåinga blir sett i verk, bestemme at den nye kommunen eller fylkeskommunen skal følgje krava om godkjenning og kontroll i kommuneloven 60 nr. 1 og 2. Dette gjeld berre dersom kommunen eller fylkeskommunen ikkje kan ventast å dekkje inn meirforbruk frå før samanslåinga innan to år, og det etter departementet si vurdering er behov for godkjenning og kontroll. O Føyd til med lov 17juni 2016 nr. 60 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17juni 2016 nr. 681). 16 b. Kommunesamanslåing og forkjøpsrett til aksjar Når aksjar skiftar eigar frå ein kommune til ein annan kommune eller frå ein fylkeskommune til ein annan fylkeskommune som følgje av samanslåing eller deling etter denne lova, gjeld ikkje reglane i aksjeloven 4-15 andre og tredje ledd og 4-19 første ledd. 0 Føyd til med lov 17juni 2016 nr. 60 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17juni 2016 nr. 681). 17. Fullmakter for Kongen til å gi nærmare reglar for å setje i verk vedtak og til å gjere unntak frå gjeldande lover og forskrifter Kongen kan gi nærmare reglar for å sikre gjennomføring grenseendring etter denne lova. av vedtak om

17 Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) - Lovd... Side 7 av 13 Når det blir rekna som nødvendig for å gjennomføre vedtak om grenseendring, kan Kongen dessutan gjere unntak frå gjeldande reglar i lov eller forskrift. Unntak frå lov må knyttast til følgjande forhold: a) reglar om lovpålagde organ i stat, fylkeskommune eller kommune b) reglar om lovfesta fristar, saksbehandlingsreglar o.a. c) reglar om forhold og vilkår for arbeidstakarar i stat, fylkeskommune eller kommune d) reglar om fristar og vilkår for å krevje inn eigedomsskatt e) reglar om den inneverande kommunestyreperioden og om samansetjing av kommunestyret, slik at kommunane kan velje kommunestyret i den nye kommunen av og blant kommunestyra sjølve og korte ned kommunestyreperioden gjerast for fylkestinga. for dei som ikkje blir valde. Dei same unntaka kan 0 Endra med lover 21 juni 2013 nr. 94 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 21 juni 2013nr. 735), 17 juni 2016nr. 60 (ikr. 1 juli 2016iflg. res. 17juni 2016nr. 681). Kapittel V. Økonomisk oppgjer ved grensejustering og deling av kommunar og fylke 18. Avtale om økonomisk oppgjer Ved grensejustering og deling av kommunar og fylke skal det gjennomførast økonomisk oppgjer mellom kommunane og fylkeskommunane, dersom dei ikkje finn det unødvendig. Kommunane kan be Fylkesmannen om hjelp til å forhandle fram ein avtale om det økonomiske oppgjeret. Dersom partane ikkje blir samde om det økonomiske oppgjeret, skal det gjennomførast ved skjønn. Ved skjønnet skal reglane i 19-22leggjast til grunn. 19. Grensejusteringar Blir eit område skilt ut frå ein kommune eller eit fylke og lagt til ein annan kommune eller eit anna fylke, skal den retten som den første kommunen eller fylkeskommunen har til vegar, gater, bruer, offentlege plassar og annan forvaltningseigedom som fullt ut eller i svært stor grad tener vedkomande område, overførast til den andre kommunen eller fylkeskommunen. Annan eigedom kan fordelast mellom kommunane eller fylkeskommunane, eller påbydast nytta i fellesskap, dersom dette er rimeleg og formålstenleg ut frå kommunale eller fylkeskommunale omsyn. Skjønnsnemnda, jf 23, avgjer i kva forhold delinga eller samarbeidet skal gå føre seg, og kan fastsetje nærmare vilkår

18 Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) - Lovd... Side 8 av 13 Skjønnsnemnda kan avgjere at gjeld som ein kommune eller fylkeskommune har stifta i samband med kjøp av eller påkostnad på eigedom som nemnt i første og andre ledd, heilt eller delvis skal takast over av den kommunen eller fylkeskommunen eigedommen blir overført til. Eventuelt kan det fastsetjast at vedkomande kommune eller fylkeskommune skal betale vederlag for eigedommen i pengar. Dersom det ikkje blir teke særskilt avgjerd, skal rettar og plikter som ikkje er fordelte etter første til tredje ledd i denne paragrafen, bli att hos den opphavlege kommunen eller fylkeskommunen. 20. Delingar Blir ein kommune eller eit fylke delt, jf. 3 andre ledd, skal 19 første ledd tilsvarande gjelde forvaltningseigedom som fullt ut eller i svært stor grad tener eitt bestemt område. Annan eigedom og andre plikter blir å fordele mellom dei kommunar eller fylkeskommunar områda blir lagde til. Fordelinga blir gjort på grunnlag av eit forholdstal som blir rekna ut etter skatteinntektene i dei siste fem åra i kvart av områda, med mindre skjønnsnemnda av særlege grunnar fastset noko anna. Så framt det er mogleg, skal oppgjeret gjennomførast slik: 1. Fast eigedom blir lagt til den kommunen eller fylkeskommunen som må reknast som mest rettkomen til den ut frå folketalet og innbyggjarane sine behov og plasseringa av eigedommen - også i høve til andre anlegg. 2. Gjeld blir fordelt i forhold til dei omsetjelege verdiane som blir overtekne. 3. Andre tilgodehavande og plikter blir overtekne av den kommunen eller fylkeskommunen som etter forholda blir rekna som nærmast til å overta dei. 4.Anlegg med rettar og plikter som det etter delinga ikkje er rimeleg at nokon enkelt kommune eller fylkeskommune tek over, kan påbydast nytta i fellesskap av to eller fleire av kommunane eller fylkeskommunane. Har nokon kommune eller fylkeskommune ved fordelinga av rettar og plikter teke over meir eller mindre enn det som følgjer av forholdstalet, skal det jamnast ut i pengar. 0 Endra med Iov 21 juni 2013 nr. 94 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 735). 21. Erstatning L/ lov/

19 Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) - Lovd... Side 9 av 13 Dersom ein kommune eller fylkeskommune etter det oppgjeret som blir gjennomført i samsvar med 19 eller 20, blir vesentleg svekt økonomisk, kan ein annan av kommunane eller fylkeskommunene, der det blir rekna som rimeleg, påleggjast å betale erstatning, som blir betalt med ein eingongssum eller i årlege ratar i ein viss overgangsperiode. 22. Garantiar Kommunal eller fylkeskommunal garanti for gjeld eller plikter som er knytte til fast eigedom eller bedrift, skal ved grensejustering og deling takast over av den kommunen eller fylkeskommunen der eigedommen eller bedrifta ligg etter grenseendringa. Ved deling av kommunar eller fylkeskommunar skal garantiar for gjeld eller plikter som ikkje er knytte til fast eigedom eller bedrift, fordelast mellom dei nye kommunane eller fylkeskommunene etter forholdstalet for det økonomiske oppgjeret i det heile. 23. Skjønnsnemnd og overskjønnsnemnd Kommune eller fylkeskommune som er omfatta av grenseendring etter denne lova, kan innan eitt år etter at vedtaket er sett i verk, krevje at det økonomiske oppgjeret - eller delar av det- skal fastsetjast ved skjønn, så framt partane først har prøvd å kome til semje om eit økonomisk oppgjer. Til å fastsetje slikt skjønn nemner departementet opp ei skjønnsnemnd på tre medlemmer med varamedlemmer. Nemnda skal ha ein funksjonsperiode på fire år. Kvar av partane kan innan to månader etter at dei har teke i mot avgjerda til skjønnsnemnda, reise saka for ei overskjønnsnemnd til endeleg avgjerd. Departementet nemner opp overskjønnsnemnda, som skal ha tre medlemmer med varamedlemmer. Nemnda skal ha ein funksjonsperiode på fire år. Leiarane i nemndene og deira varamedlemmer skal ha dei eigenskapane som er føreskrivne for dommarar, jf domstolslova 53 og 54 andre ledd. Reglane i domstolslova kapittel 6 om ugildskap gjeld tilsvarande for medlemmene av skjønnsnemnda og overskjønnsnemnda. Departementet avgjer spørsmål om ugildskap for leiarane i nemndene og deira varamedlemmer. Elles blir slike spørsmål avgjort av vedkomande nemndleiar. 0 Endra med lov 21 juni 2013 nr. 94 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 735). 24. Saksbehandling og dekning av kostnader ved skjønn

20 Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) - Lo... Side 10 av 13 Den av partane som reiser ei sak for skjønnsnemnda til avgjerd, skal gi ei utgreiing om kravet sitt og dei faktiske forholda som kravet byggjer på. Nemnda skal innhente synspunkt frå motparten og kan elles påleggje kvar av partane å kome med ytterlegare opplysningar. Skjønnsnemnda bør så tidleg som mogleg kalle inn partane til ein konferanse der saka blir gjennomgått i hovudtrekk og det elles blir teke nødvendige avgjerder om behandlinga av saka. Skjønnsnemnda og overskjønnsnemnda fastset spørsmålet om dekning av kostnader, mellom anna om fordeling av utgiftene mellom partane når dette synest rimeleg. Departementet svarer for godtgjersle og andre utgifter til medlemmene i nemndene. Departementet gir nærmare reglar om godtgjersle og utgiftsdekning. Kapittel VI. Gjennomføring av vedtak om samanslåing og vedtak der ein kommune eller eit fylke blir delt, og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar eller fylke 0 Overskrifta endra med Iov 21 juni 2013 nr. 94 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 735). 25. Felles kommunestyre- eller fylkestingsmøte Når det er gjort vedtak om samanslåing av to eller fleire kommunar eller deling av kommunar som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, skal Fylkesmannen snarast mogleg kalle saman til eit felles møte med dei aktuelle kommunestyra. Ved samanslåing eller deling av kommunar som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, kallar departementet saman kommunestyra dersom kommunane ligg i ulike fylke. Ved samanslåing eller deling av fylke som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, kallar departementet saman fylkestinga. Departementet kan gjere unntak frå kravet om slikt felles møte. På slike fellesmøte skal følgjande saker drøftast: a) forslag til namn på den nye kommunen eller det nye fylket b) talet på medlemmer i det nye kommunestyret eller fylkestinget c) kriterium for samansetjing av og funksjonar til fellesnemnd etter 26 i denne lova d) val av revisor for verksemda i fellesnemnda e) oppretting av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringa av samanslåinga. 0 Endra med lover 21 juni 2013 nr. 94 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 735), 17 juni 2016 nr. 60 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17juni 2016 nr. 681). 26. Fellesnemnd

21 Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) - Lo... Side 11 av 13 Ved samanslåing av kommunar eller fylkeskommunar og ved deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b skal det opprettast ei fellesnemnd til å samordne og ta seg av førebuinga av samanslåinga eller delinga. Nemnda bør spegle av innbyggjartalet i dei enkelte kommunane eller fylkeskommunene. Det skal likevel vere minimum tre medlemmer i nemnda frå kvar kommune eller fylkeskommune. Fellesnemnda blir valt av og blant medlemmene i kommunestyret eller fylkestinget. Også medlemmer av kommunerådet eller fylkesrådet kan veljast. Nemnda vel sjølv leiar og nestleiar. Reglane i kommunelova om val og saksbehandling i folkevalde organ gjeld elles tilsvarande. Kommunane eller fylkeskommunene kan også opprette eit felles partssamansett utval etter kommunelova 25 for behandling av saker som gjeld forholdet mellom den nye eininga som arbeidsgivar og dei tilsette. Fellesnemnda skal ta hand om det førebuande arbeidet med økonomiplanen og med budsjettet for det første driftsåret etter at samanslåinga eller delinga som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, er sett i verk. Nemnda skal i sin verkeperiode gi fråsegn til departementet om årsbudsjetta og økonomiplanen for dei kommunane eller fylkeskommunene saka gjeld. Andre arbeidsoppgåver og fullmakter for nemnda blir fastsette i reglement som må vedtakast i alle kommunestyra eller fylkestinga. Kvar av kommunane eller fylkeskommunane kan be departementet om å ta avgjerd i slike spørsmål dersom det ikkje er mogleg å kome til semje. Nemnda kan få fullmakt til å tilsetje personale i den nye eininga. Dette omfattar også tilsetjing av administrasjonssjef og revisor. Tilsetjing av revisor skjer på bakgrunn av innstilling frå kontrollutvala. Nemnda kan og få fullmakt til å vidareføre deltaking i interkommunalt samarbeid om revisjon eller vidareføre avtale med annan revisor. Tilsvarande gjeld for sekretariatet for Kontrollutvalet. Slikt vedtak skjer etter innstilling frå kontrollutvala. Fellesnemnda kan gi eit arbeidsutval myndigheit til å gjere vedtak i enkeltsaker eller i saker som ikkje er av prinsipiell art. Reglane i kommunelova om møte- og talerett for ordførar, leiar av kommuneråd eller fylkesråd, administrasjonssjef og tilsette gjeld tilsvarande for nemnda. Reglane i 59 om lovlegkontroll gjeld tilsvarande for avgjerder fellesnemnda tek. Funksjonsperioden for fellesnemnda går ut når det nye kommunestyret eller fylkestinget er konstituert etter reglane i Endra med lover 8 feb 2013 nr. 7 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 8 feb 2013 nr. 144), 21 juni 2013 nr. 94 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 735), 17juni 2016 nr. 60 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17juni 2016 nr. 681)

22 Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) - Lo... Side 12 av Konstituering av nytt kommunestyre eller fylkesting Når det er gjennomført val til kommunestyre eller fylkesting i løpet av september månad året før ei samanslåing eller deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, blir sett i verk, skal det nyvalte kommunestyret eller fylkestinget kallast saman til Konstituerande møte innan utgangen av oktober månad. Leiaren av fellesnemnda kallar saman og leier møtet inntil ny ordførar er valt. Elles gjeld reglane i kommunelova 17 nr. 1 til 3 om Konstituerande møte o.a. i kommunestyre og fylkesting. Funksjonsperioden for kommunestyra og fylkestinga i dei kommunane og fylkeskommunene som skal slåast saman, varer inntil tidspunktet for iverksetjing av samanslåinga eller delinga som nemnt i 3 andre ledd bokstav b. Deira ansvar og fullmakter er likevel avgrensa til det som er nødvendig for å avslutte verksemda i dei eksisterande einingane. 0 Endra med lov 21 juni 2013 nr. 94 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 735). 28. Lovlegkontroll Departementet kan føre kontroll med lovlegheita av budsjettvedtaka i kommunar og fylkeskommunar når utgreiing om samanslåing eller deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, er sett i gang. 0 Endra med lov 21 juni 2013 nr. 94 (ikr. 1jan 2014iflg. res. 21 juni 2013nr. 735). Kapittel VII. Iverksetjing. Overgangsreglar, oppheving av andre lover 29. iverksetjing o.a. Lova tek til å gjelde frå det tidspunktet Kongen fastset. Frå same tid blir lov om endring i kommunal inndeling 21.desember 1956 nr. 3 oppheva. 1 Frå 1 jan 2002iflg. res. 15juni 2001nr Overgangsreglar Når det er sett i gang økonomisk oppgjer mellom kommunar etter reglane i lov 21.desember 1956 nr. 3, skal oppgjeret avsluttast etter nemnte lov kapittel ll om ikkje partane blir samde om å leggje reglane i denne lova til grunn. Saker som er under behandling i skjønnsnemnda eller overskjønnsnemnda, blir avslutta i samsvar med reglane i den nemnte lova ] 7

23 Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) - Lo... Side 13 av oVdata.no/dokument/N L/lov/

24 Statsråden Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/ Sammenslåing av Hemne, Halsa og del av Snillfjord Jeg viser til brev fra ordførerne av 9. januar 2017, samt til møtet mellom ordførerne og meg 27. januar. Hemne, Halsa og Snillfjord har vedtatt sammenslåing i kommunereformen. I brev og i møtet tok dere opp behovet for avklaring av om kommunenes egne vedtak vil bli fulgt opp i den videre prosessen i regjeringen og i Stortinget. Jeg kommer til å foreslå for Stortinget at Hemne, Halsa og del av Snillfjord slås sammen til én ny kommune i proposisjonen som legges fram før påske, i tråd med kommunenes egne vedtak. Stortinget vil behandle proposisjonen før sommeren. I og med at Halsa ligger i Møre og Romsdal, mens Hemne og Snillfjord ligger i Sør- Trøndelag, kan det være greit med en avklaring av hvilken fylkesmann kommunene skal forholde seg til i spørsmål som gjelder sammenslåingen. To av kommunene i sammenslåingen ligger i Sør-Trøndelag. I tillegg skal Snillfjord deles i tre og det vil være en fordel for Snillfjord å forholde seg til én fylkesmann i alle tre prosesser. Halsa, Hemne og Snillfjord kan Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

25 derfor forholde seg til fylkesmannen i Sør-Trøndelag i den videre prosessen. I øvrige saker må Halsa forholde seg til fylkesmannen i Møre og Romsdal frem til sammenslåingen trer i kraft. Med hilsen Jan Tore Sanner Kopi: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 MOLDE Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Side 2

26 Adresseliste Halsa kommune Liabø 6683 VÅGLAND Hemne kommune Trondheimsveien KYRKSÆTERØRA Snillfjord kommune Krokstadøra 7257 SNILLFJORD Side 3

27 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Konsulent / rådmann Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/344-1 FELLESNEMNDA - MÅL OG MANDAT Ferdigbehandles i: Kommunestyrene Halsa, Snillfjord og Hemne Saksdokumenter: Intensjonsavtale, signert Saksopplysninger: For å kunne starte arbeidet med å slå sammen de tre kommunene Halsa, Snillfjord (1/3) og Hemne, må kommunestyrene vedta mål og mandat for Fellesnemnda. Vedtaket må være likelydende i alle tre kommunestyrene. Vurdering: Mål og mandat for Fellesnemnda, vil ligge til grunn for alt arbeidet med å etablere en ny kommune, I mellomfasen før Inndelingslova blir gjeldende, vil nemnda ha karakter av «komite» etter kommunelovens 10 punkt 5. Kommunestyret trenger egentlig ikke hjemmel da det står fritt til å opprette og legge ned slike komiteer. Bestemmelser om møter, saksbehandling og offentlighet følger tydelig av kommunelovens kap. 6. Saksbehandling i folkevalgte organer (ref. 29 punkt 3). I følge 10 pkt. 5 kan «komiteen» tildeles myndighet i enkeltsaker som har direkte tilknytning til «komiteens» oppdrag. Oppdraget er i dette tilfeller å forberede sammenslåing av 3 kommuner. En vil derfor anta at det er uproblematisk at kommunestyrene tildeler myndighet som gjelder dette oppdraget direkte. Fellesnemnda bør imidlertid være tilbakeholdende med å fatte avgjørelser av viktig juridisk bindende karakter (f.eks. ansettelse) og større økonomiske disposisjoner. Her må det overlates det til nemndas skjønn å avgjøre hvor grensen går og i hvilke saker en går til kommunestyret med før Stortinget har fattet vedtak om ny kommunestruktur. Det bør f.eks. være uproblematisk å sette i gang prosesser rundt forberedelse av rekruttering og utarbeidelse av budsjett så lenge de endelige avgjørelsene fattes når Inndelingslova er gjort gjeldende.

28 Rådmannens tilråding: Vedtaket fattes med hjemmel i Kommunelovens 10 punkt 5 i mellomfasen, før Stortinget har fattet vedtak om sammenslåing. Vedtaket fattes med hjemmel i Inndelingsloven 26 fjerde ledd etter at Stortinget har fattet vedtak om sammenslåing. Kommunestyret delegerer ansvar for å gjennomføre sammenslåing av kommunene Halsa, Snillfjord og Hemne innenfor følgende mandat, mål og fullmakter: Mål og mandat for Fellesnemnda - ny kommune Halsa, Hemne og del av Snillfjord: Alle tre kommunene har vedtak om sammenslåing med hverandre per , basert på underskrevet intensjonsavtale, datert Hovedmål Hovedmålet er å etablere en livskraftig distriktskommune, bygge en kommuneorganisasjon med kompetanse og kapasitet til å ivareta samfunnsutvikling, tjenesteproduksjon og interessene til folk og næringsliv i den nye kommunen. Mandat Gjennomgå og vurdere alle prinsipielle forhold vedrørende sammenslåingsprosessen. Videre kan Fellesnemnda fatte vedtak i alle saker som er nødvendig for å etablere den nye kommunen med mindre dette påvirker en eller flere av de eksisterende kommunene. Nemnda disponerer engangstilskudd og reformstøtte fra staten i forbindelse med kommunesammenslåingen. Fellesnemnda skal tilstrebe konsensus i alle saker. Organisering Fellesnemnda består av 5 medlemmer fra hver kommune, totalt 15 stk. Fellesnemnda konstituerer seg og velger selv leder og nestleder (jf. Inndelingslova 26). Frem til kommunesammenslåingen er godkjent i Stortinget, fungerer fellesnemnda som interimnemnd. Fellesnemnda trer formelt i kraft etter endelig Stortingsvedtak om kommunesammenslåing våren Fellesnemnda har likevel mulighet til å starte arbeidet allerede etter felles kommunestyremøte (eller saker som behandles likt av alle tre kommunestyrene). Fellesnemnda har ansvar for å forberede den nye kommunen ut fra føringer i vedtatte intensjonsavtale, datert Inndelingsloven av 2001 ligger til grunn for hvordan dette arbeidet skal gjennomføres. Fellesnemndas fullmakter (delegering): Fellesnemnda skal i åpne møter planlegge og forberede iverksettingen av sammenslåing fram til konstituering av nytt kommunestyre i den nye kommunen. Dette innebærer at Fellesnemnda: 1. Utarbeider et utfyllende mandat for prosjektleder/ny rådmann og iverksette en ansettelsesprosess. 2. Engasjere prosjektleder i sammenslåingsfasen og ansette rådmann i ny kommune 3. Delegere fullmakter til prosjektleder / rådmann 4. Fastsette arbeidsgiverpolitikk for den nye kommunen i tråd med medbestemmelsesordningen i hovedavtalen og arbeidsmiljøloven.

29 5. Opprette partssammensatt utvalg 6. Utgjøre arbeidsgiversiden i felles partssammensatt utvalg. 7. Utarbeide omstillingsdokument som legger grunnlag for arbeidsgiverpolitiske spørsmål under sammenslåingsprosessen. 8. Ta stilling til organisering av pensjonsordninger for den nye kommunen 9. Etablere administrativt prosjektråd bestående av rådmennene. Prosjektrådet bistår i fellesnemnda med å ansette prosjektleder og etablere et sekretariat. Prosjektleder rapporterer til fellesnemnda. 10. Etablere arbeidsgrupper som skal gjennomgå eksisterende organisering og arbeidsmåter med formål å etablere «beste praksis» tilpasset ressursene i ny kommune 11. Disponere engangstilskudd og reformstøtte som gis i forbindelse med kommunesammenslåingen 12. Vedta budsjett for sammenslåingsprosessen. 13. Rapportere til kommunestyrene om økonomi og framdrift i prosjektet 14. Fastsette godtgjørelse for fellesnemndas virksomhet og andre oppnevnte utvalg underlagt fellesnemnda 15. Vedta navn og kommunevåpen for den nye kommunen. 16. Godkjenne framdriftsplan i sammenslåingsprosessen. 17. Inngå avtaler på vegne av den nye kommunen 18. Gjennomgå alle eksisterende avtaler i kommunene og vurdere hvilke som skal avsluttes eller videreføres 19. Utarbeide forslag til beredskapsplan for den nye kommunen 20. Utarbeide en helhetlig kommunikasjonsplan for arbeidet med kommunesammenslåingen. Målgrupper skal være befolkning, politikere, ansatte, samarbeidspartnere innenfor forvaltningen (stat, fylke og kommuner), næringsliv og frivillige lag og foreninger. 21. Tar avgjørelse i valg av hovedmodell for den politiske organisering av den nye kommunen. Herunder reglement for de nye politiske organene og reglement for arbeidsvilkårene for kommunens politikere. 22. Forberede og legge fram forslag til budsjett og økonomiplan for den nye kommunen for det første driftsåret etter at sammenslåingen er satt i verk (2020). 23. Har fullmakt til overføring av personell til den nye kommunen. 24. Kan foreta justeringer i organisering og beskrivelse av prosjektet. 25. Tar avgjørelser i andre spørsmål knyttet til sammenslåingsprosessen og forhold knyttet til ny kommune. 26. Foreslå nye satser for offentlige avgifter, gebyrer og egenbetalinger. 27. Foreslå revisor for den nye kommunen til kommunestyrets første møte. 28. Utarbeide forslag til delegeringsreglement som behandles og vedtas av det nye kommunestyret. Innstillingsrett til kommunestyrene:

30 Dersom enkelte saker som vedkommer sammenslåingsprosessen, er av en slik art at det må behandles i en eller alle tre kommunestyrer, må Fellesnemnda be rådmennene om å legge fram de aktuelle sakene for de respektive kommunestyrene. Delegering: Fellesnemnda kan gi ordførerne og/eller administrasjonen fullmakt til å gjøre vedtak i enkeltsaker eller i saker som ikke er av prinsipiell karakter. Saksforberedelse: Administrativ styringsgruppe (rådmennene i kommunene og prosjektleder) forbereder saker som prosjektleder legger fram for Fellesnemnda. Før sakene legges fram for Fellesnemnda, skal sakene legges fram for partssammensatt utvalg. Prosjektleder innstiller overfor Fellesnemnda, og rådmennene har møte- og talerett i Fellesnemnda Funksjonsperiode: Fellesnemnda konstituerer seg selv og velger leder og nestleder. Fellesnemndas funksjonsperiode varer fram til konstituering av kommunestyret i den nye kommunen. Lederen i Fellesnemnda kaller sammen det nyvalgte kommunestyret til konstituerende møte innen utløpet av oktober måned i Leder av Fellesnemnda leder møtet fram til ny ordfører er valgt.

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: konsulent Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/364-1 POLITISK MØTEREGLEMENT FELLESNEMNDA Ferdigbehandles i: Fellesnemnda foreløpig behandling Fellesnemnda - sluttbehandling Saksdokumenter: Forslag til politisk reglement for Fellesnemnda Saksopplysninger: Bestemmelser i Kommuneloven er utgangspunktet for reglementet. Vurdering: Når Fellesnemnda har fått fullmakt til å starte arbeidet med å slå sammen kommunene Halsa, Snillfjord og Hemne, kan Fellesnemnda selv vedta sitt eget politisk reglement. Rådmannens tilråding: Politisk møtereglement Fellesnemnda, legges fram til foreløpig behandling og uttalelse.

42 Politisk møtereglement Fellesnemnda Halsa Snillfjord - Hemne Vedtatt i Fellesnemnda - sak?/17 den

43 Innhold I. Møtereglement for Fellesnemnda og andre utvalg Definisjoner Styret: Møteleder: Innstilling og tilråding: Innkalling Forfall Møtets avvikling (Kommunelovens 30 og 31) Møteleder Møtets åpning Sakenes rekkefølge/dagsorden Sak ikke nevnt i innkallingen Behandling av den enkelte sak Ordensbestemmelser Inhabilitet Taushetsplikt Saksforberedelse Avstemming Prøveavstemning Stilltiende godkjenning Ved stemmetegn Ved navneopprop Skriftlig Lovlighetskontroll Spørsmål/interpellasjon Spørretime i Fellesnemnda Bokføring og forhandlinger - møtets slutt

44 I. Møtereglement for Fellesnemnda og andre utvalg Bestemmelsene i møtereglementet gjelder for Fellesnemnda og alle andre styrer og utvalg som er oppnevnt av Fellesnemnda, eller etter delegeringsfullmakt fra Fellesnemnda, hvis ikke annet er bestemt. Lederen av utvalget setter opp saksliste og drar omsorg for at de saker som legges frem for styret/utvalget, er forberedt på forsvarlig måte og i samsvar med de regler som lov, reglement og andre bindende bestemmelser gir Definisjoner Styret: Fellesnemnda Andre utvalg valgt av fellesnemnda Møteleder: For Fellesnemnda: Valgt leder blant ordførerne i Halsa, Snillfjord og Hemne For andre utvalg: Utvalgsleder Innstilling og tilråding: Innstillinger er å betrakte på lik linje med et forslag som fremmes i møte, og som det skal tas stilling til i møtet. Tilråding er en administrativ/faglig konklusjon Innkalling Styret/utvalget holder møter når det selv bestemmer det, når den valgte leder finner det påkrevd, eller når minst 1/3 av de faste medlemmene krever det jfr. Kommunelovens 32. Innkallingen med saksdokumenter sendes hvert medlem av styret/utvalget og varamedlemmer digitalt. Både innkalling og kunngjøring skal normalt skje med 5 dagers varsel eller i henhold til eget reglement godkjent av fellesnemnda. Samtidig med innkalling/kunngjøring av møte skal alle sakens dokumenter legges ut til ettersyn på egnet sted. Dette gjelder likevel ikke dokumenter som etter lov om offentlighet i forvaltningen eller ved annen lovbestemmelse kan unntas offentlighet og som leder av styret/utvalget finner er av en slik art at de ikke bør bli kjent av andre enn det enkelte styre/utvalgs medlemmer. Dokumenter unntatt offentlighet er tilgjengelig for folkevalgte i de organer som skal behandle saken, medlemmer kontrollutvalgene, jfr. Kommunelovens 40, 5. Politikerregister m/taushetsløfte må fylles ut og underskrives. 3

45 1. 3 Forfall Kan et medlem eller et innkalt varamedlem ikke møte i vedkommende styre eller utvalg på grunn av lovlig forfall, skal han/hun uten opphold melde dette til lederen av styret i praksis via Prosjektleder/rådmann for Fellesnemnda sin administrasjon. Forfallet skal være begrunnet og godkjennes av lederen og/eller av det aktuelle styret. Leder/sekretariat skal straks kalle inn vararepresentant. Det samme gjøres når en er kjent med at noen må fratre som ugild i en sak som skal behandles på møtet. Må noen på grunn av lovlig forfall forlate møtet under forhandlingene, melder representanten straks fra til møtelederen. Vararepresentant som er tilstede, eller som blir innkalt, trer inn i stedet for den representant som har fått forlate møtet. Har en vararepresentant tatt lovlig sete i forsamlingen, og den hvis plass han har inntatt, eller en vararepresentant som i nummerorden står foran han/henne, deretter innfinner seg, tar han/hun del i møtet inntil den sak er ferdig behandlet som var påbegynt da vedkommende innfant seg Møtets avvikling (Kommunelovens 30 og 31) Alle avgjørelser skal i utgangspunktet treffes i ordinært møte. Dette gjelder ikke Arbeidsutvalg (AU), der det er saker av ikke prinsipiell betydning. Alle møter utenom rene innstillingsmøter holdes i utgangspunktet for åpne dører, med unntak av saker som er underlagt lovbestemt taushetsplikt og personalsaker, jfr. Kommunelovens 31. Styret kan gjøre vedtak om at en sak skal behandles for stengte dører om dette baseres på overordna lovbestemmelser eller overordna reglement. Forhandlingene om eventuelt stengte dører foregår for stengte dører hvis møtelederen krever det eller styret vedtar det Møteleder Leder/nestleder, leder møtene i Fellesnemnda og andre utvalg. Har leder/nestleder av Fellesnemnda og andre utvalg forfall, velges en ordstyrer etter reglene i Kommunelovens Møtelederen redegjør for sakene så langt han finner det påkrevd, og sørger for at talerne får ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig avgjør møtelederen rekkefølgen mellom dem. Møtelederen må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å opprettholde de bestemmelser som er gitt i reglementet, eller for å rette misforståelser fra talerens side Møtets åpning Til den tid møtet er berammet, jfr. Kommunelovens 33, registrerer møtelederen medlemmene, og de varamedlemmer som skal møte. Er det lovmessige minste antall til stede, erklæres møtet for satt. Publikum har adgang til tilhørerplassene, dersom forhandlingene ikke føres for stengte dører. Fra møtet er satt og til møtets slutt kan ikke noen av forsamlingens medlemmer forlate salen for kortere eller lengre tid uten på forhånd å melde fra til møtelederen. Medlemmer og varamedlemmer som møter etter oppropet, melder seg til møtelederen før de tar sete Sakenes rekkefølge/dagsorden Blir det under oppropet reist tvil om gyldigheten av noens forfall, behandles dette først. Deretter behandles de saker som er nevnt i innkallingen i den rekkefølge de er ført opp. 4

46 Spørsmål behandles som hovedregel til slutt i møtet. Ordinær spørretime avholdes i begynnelsen av møtet. Styret kan vedta annen rekkefølge på sakslista, og kan også vedta at flere saker behandles under ett. Er en sak tatt opp til behandling, kan møtet ikke heves før saken er avgjort ved avstemming, eller at styret har vedtatt å utsette forhandlingene om den Sak ikke nevnt i innkallingen Sak som ikke er nevnt i innkallingen til møtet, kan ikke tas opp til realitetsavgjørelse dersom møtelederen eller 1/3 av forsamlingen setter seg mot at den avgjøres. I så fall sendes den til den kommunale instans den hører under, eller den føres opp til behandling i senere møte Behandling av den enkelte sak Under behandlingen av sakene skal den enkelte taler rette sine ord til møtelederen, ikke til forsamlingen. Taleren skal holde seg nøye til den sak eller den del av saken som ordskiftet gjelder. Møtelederen skal se til at dette blir gjort. Før ordskiftet i en sak er begynt og under ordskiftet, kan styret med alminnelig flertall vedta at taletiden skal avgrenses til et bestemt antall minutter for hvert innlegg. Fra dette kan med alminnelig flertall gjøres unntak for Prosjektleder/ rådmann/den som opptrer på rådmannens vegne/leder for utvalg samt for en gruppeleder for hver politisk partigruppe innen forsamlingen. Under behandling av en sak kan møteleder foreslå å sette strek. Møtelederen skal ha melding om hvem som er gruppens talsmann i saken før vedtak om nedsatt taletid fattes. Forslag kan bare settes fram av styrets medlemmer, samt av ordføreren. Andre kan sette fram forslag hvis særlig lovbestemmelse eller overordna reglement gir dem slik rett. Alle forslag skal leveres inn skriftlig til møtelederen. Møteleder avgjør om forslaget har relevans til saken. Krav om protokolltilførsler må framsettes i møtet. Møteleder kan avvise kravet dersom protokolltilførsler har en sjikanerende form, eller er unødig omfattende. Krav om protokolltilførsel kan framsettes av møtedeltakere med forslagsrett eller andre som etter særlov har rett til dette. Et forslag skal være skriftlig med unntak av følgende forslagstyper som kan framsettes muntlig: Valg og ansettelser Utsettelsesforslag av en sak Oversendelse av saken til anna organ Begrensning i taletiden At forslag ikke skal vedtas Ordensbestemmelser Talerne må ikke si noe som krenker forsamlingen, noen av medlemmene eller andre. Det er ikke lov å lage ståk eller uro som uttrykk for misnøye eller bifall. Møtelederen skal advare den som overtrer ordensbestemmelsene, om nødvendig to ganger. Retter vedkommende seg ikke etter reglementet, skal møtelederen ta fra han ordet og/eller ved avstemming la forsamlingen avgjøre om vedkommende skal stenges ute fra resten av møtet. 5

47 Møtelederen skal sørge for å opprettholde god orden i møtesalen. Det må sørges for at talerne ikke blir forstyrret eller avbrutt. Hvis tilhørere ved meningsytringer eller på annen måte forstyrrer forhandlingene eller for øvrig opptrer på en måte som strider mot god orden, kan møtelederen vise vedkommende tilhører ut eller la lokalet tømmes for tilhørere. Tegninger, tabeller, plakater eller lignende skal ikke være, eller bli anbrakt i møtesalen, med mindre møtelederen eller møtet samtykker til dette. 1.5 Inhabilitet Den som i lov eller i medhold av lov er inhabil i en sak eller som blir fritatt, fratrer behandlingen av vedkommende sak. Tvilstilfeller avgjøres av møtet selv, jfr. Kommunelovens og forvaltningslovens bestemmelser. Når det er reist spørsmål om habilitet, skal vedkommende fratre under behandling av habilitetsspørsmålet. 1.6 Taushetsplikt Blir en sak behandlet for lukkede dører, plikter styrets/utvalgets medlemmer å bevare taushet om forhandlingene og de vedtak som gjøres. Taushetsplikten varer inntil annet måtte bli bestemt. Faller de hensyn som har bevirket vedtaket om behandling for stengte dører bort, bortfaller også plikten til taushet. 1.7 Saksforberedelse Prosjektleder/Rådmennene har møte- og talerett i Fellesnemnda og andre utvalg som nemnda har opprettet. Prosjektleder/Rådmannen deltar selv og eller andre han bemyndiger, jf. Kommunelovens 23 punkt 3. Prosjektleder/Rådmann skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Prosjektleder/Rådmannen skal sørge for at forvaltningen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll, jf. Kommunelovens 23 punkt Avstemming (Jfr. Kommunelovens 35) Når ordskiftet i forbindelse med en sak er ferdig, sier møtelederen fra om at saken tas opp til avstemming. Fra dette øyeblikk og til saken er avgjort ved avstemming, skal det ikke være ordskifte om den eller settes fram nye forslag. Det er heller ikke anledning til å ta opp noen annen sak til behandling i dette tidsrommet. Bare de medlemmer som er til stede i det øyeblikk saken tas opp til avstemming, har rett til å stemme. De kan ikke forlate møtelokalet før avstemmingen er ferdig. Alle tilstedeværende medlemmer plikter å stemme. Ved valg og ansettelse kan blank stemmeseddel brukes. Skal det stemmes over flere forslag eller gjøres andre inndelinger i forbindelse med stemmegivningen, setter møtelederen fram forslag om hvordan stemmegivningen skal foregå. Blir det ordskifte om dette, skal møtelederen nøye påse at talerne bare holder seg til avstemmingsspørsmålet. Står ved avstemmingen stemmene likt, gjør møtelederens stemme utslaget, dog gjelder kommunelovens bestemmelser. 6

48 1.8.1 Prøveavstemning Før endelig avstemming i en sak kan forsamlingen vedta prøveavstemninger, som ikke er bindende Stilltiende godkjenning Møtelederen spør om noen har noe å uttale seg mot forslaget. Hvis så ingen uttaler seg mot forslaget som møtelederen setter fram, ansees forslaget vedtatt Ved stemmetegn Avstemmingen iverksettes ved at møtelederen oppfordrer de medlemmer som er mot et forslag, om å rekke opp hånden eller reise seg. Når møtelederen bestemmer det, eller ett medlem krever det, holdes kontraprøve ved at de som stemmer for forslaget, rekker opp en hånd eller reiser seg Ved navneopprop Avstemmingen kan iverksettes ved navneopprop. Medlemmene skal svare ja eller nei når møtelederen roper opp navnene på dem som er tilstede. Det bestemmes ved loddtrekning hvilket navn oppropet skal begynne med, og det fortsetter så i alfabetisk orden. Navneopprop brukes når møtelederen bestemmer det, eller når et medlem krever det og får tilslutning av ¼ av forsamlingen. Stemmegivning over om navneopprop skal brukes, skjer uten forutgående ordskifte på den måte som er nevnt i punkt Skriftlig (Jfr. Kommunelovens 35.5) Avstemmingen kan iverksettes ved bruk av sedler uten underskrift. To medlemmer som møtelederen oppnevner til det, teller opp stemmene. Stemmesedlene kan brukes ved valg og ved ansettelse av tjenestemenn. De skal brukes ved slike avstemminger når noe medlem krever det Lovlighetskontroll (Jfr. Kommunelovens 59) Minst tre medlemmer av Fellesnemnda kan bringe ethvert kommunalt vedtak inn for fylkesmannen til lovlighetskontroll Spørsmål/interpellasjon Utenom de saker som er ført opp i innkallingen til møtet, kan et hvert medlem av Fellesnemnda/utvalg gjøre forespørsler som rettes til Leder, jfr. Kommunelovens 34 nr. 2. Denne svarer når det passer i forhandlingene i regelen ved slutten av møtet. Dersom man ønsker et skriftlig svar i tillegg, må spørsmålet være skriftlig innlevert til Lederen minst 4 dager forut for møtet. En interpellasjon kan ikke avvises. Interpellanten har krav på et svar, men ikke nødvendigvis umiddelbart i samme møte, jfr. 34 nr. 1, 1. setning hvor det fremgår at organet med alminnelig flertall kan utsette realitetsbehandlingen av en sak. Dette innebærer at det kan gis et foreløpig 7

49 svar med en nærmere redegjørelse i et senere møte. Organet kan imidlertid også fatte beslutning om at saken først skal underkastes forberedende behandling i administrasjonen og deretter legges fram med innstilling til et senere møte. Eventuelle forslag som måtte bli fremsatt i forbindelse med interpellasjoner, kan ikke avgjøres i møtet hvis ordfører eller 1/3 av de møtende representanter motsetter seg det Spørretime i Fellesnemnda I forkant av møte i Fellesnemnda kan det stilles til rådighet inntil én time til spørretime. Det er opp til Leder om det settes av tid til spørretime. Fellesnemndas medlemmer kan stille spørsmål og kommentere, men det skal ikke legges opp til debatt. Leder skal svare eventuelt overlate til andre representanter eller administrasjonen å svare. Dersom en skal være sikret et rimelig uttømmende svar, bør spørsmål som ønskes stillet i spørretimen være skriftlig innlevert til lederen minimum 4 dager før møte i Fellesnemnda Bokføring og forhandlinger - møtets slutt Det skal føres møtebok for alle kommunale styrer/utvalg. I møteboka føres følgende: Møtested og tid Tilstedeværende og fraværende medlemmer. Trer noen fra eller til under forhandlingene Under hver sak skal bokføres sakens tittel (hva den gjelder) og de forslag som blir satt fram og stemt over Forslagsstillers navn skal bokføres Alle vedtak skal bokføres med stemmetall Møteleder gjennomgår møteboka med forslag/voteringer før den underskrives av møtelederen og minst to andre medlemmer. 8

50 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: konsulent Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/345-1 FELLESNEMNDA - VALG AV ARBEIDSUTVALG - AU Ferdigbehandles i: Fellesnemnda foreløpig behandling Fellesnemnda - sluttbehandling Saksdokumenter: Ingen tilknytta denne saken. Relevante saksdokumenter er lagt ved sak om valg av leder og nestleder. Saksopplysninger: Utdrag fra Kommunelovens 10 femte ledd; Kommunestyret og fylkestinget kan opprette komiteer til forberedende behandling av saker og til å utføre særskilte verv. Slik komité kan også tildeles myndighet til å avgjøre enkeltsaker som har direkte tilknytning til komiteens oppdrag. Før Stortinget har vedtatt sammenslåing, er det Kommuneloven som gjelder. Men vi ser at Inndelingsloven i 26, har tilnærmet lik ordlyd om opprettelse av utvalg/styrer/råd. Inndelingsloven er den som vil gjelde etter at Stortinget har fattet vedtak om sammenslåing. Utdrag fra Inndelinglovens 26: Fellesnemnda kan gi eit arbeidsutval myndigheit til å gjere vedtak i enkeltsaker eller i saker som ikkje er av prinsipiell art. Reglane i kommunelova om møte- og talerett for ordførar, leiar av kommuneråd eller fylkesråd, administrasjonssjef og tilsette gjeld tilsvarande for nemnda. Fellesnemnda kan opprette et arbeidsutvalg, jf. Inndelingslova 26, sjette ledd. Arbeidsutvalget skal velges av og blant medlemmer i Fellesnemnda. Vurdering: Inndelingsloven åpner altså for at Fellesnemnda kan gi arbeidsutvalget myndighet til å gjøre vedtak i enkeltsaker, eller i saker som ikke er av prinsipiell karakter. Ellers så er Arbeidsutvalgets hovedoppgave å fastsette agenda for Fellesnemndas møter. Arbeidsutvalget vil ha sekretærbistand fra prosjektleder/rådmann. Alle rådmennene har møterett. Møtene i Arbeidsutvalget bør settes opp etter fast møteplan, da dette vil være offentlige møter som det skrives referater fra. Det er tre kommuner som skal starte opp arbeidet med å slå sammen kommunene, og det vil være svært viktig med åpne prosesser.

51 I dagens tre kommuner er det ordførerne som setter dagsorden til sine Kommunestyrer og det er da naturlig at arbeidsutvalget også består av ordførere, som setter dagsorden til Fellesnemnda. I samme møte som denne saken behandles, behandler også Fellesnemnda forslag til mål og mandat for nemnda. I den saken vil nemnda innstille til de respektive kommunestyrene. Det vil si at nemnda ikke kan fatte endelig vedtak i opprettelse av arbeidsutvalg før nødvendige fullmakter er delegert fra kommunestyrene. Rådmennenes tilråding: Vedtaket fattes med hjemmel i Kommuneloven i mellomfasen, før Stortinget har fattet vedtak om sammenslåing. Vedtaket fattes med hjemmel i Inndelingsloven etter at Stortinget har fattet vedtak om sammenslåing. Fellesnemnda drøfter og foreslår opprettelse av Arbeidsutvalg. Fellesnemnda velger følgende medlemmer til Arbeidsutvalget: ordfører i Halsa, ordfører i Snillfjord og ordfører i Hemne. Arbeidsutvalgets hovedoppgave er å fastsette agenda for Fellesnemndas møter. I tillegg kan Arbeidsutvalget fatte vedtak i enkeltsaker som ikke er av prinsipiell karakter. Referat fra møtene i Arbeidsutvalget refereres i Fellesnemnda. Når medlemmer er utpekt/valgt, legges saken fram for nemnda for endelig vedtak. Dette må skje etter at kommunestyrene i alle tre kommunene har delegert nødvendig fullmakt til Fellesnemnda.

52 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/385-1 FELLESNEMNDA - VALG AV PARTSSAMMENSATT UTVALG Ferdigbehandles i: Fellesnemnda Saksdokumenter: Relevante saksdokumenter er vedlagt sak om valg av leder og nestleder; vedtak om valg av medlemmer til nemnda fra de respektive kommuner og inndelingslova. Saksopplysninger / vurdering: Å slå sammen 3 kommuner innebærer en betydelig endring for de ansatte i kommunene. Kommunal virksomhet er menneskeintensiv; resultatene skapes av og sammen med de ansatte. Det er derfor avgjørende for resultatet at ansattes representanter har muligheter til medvirke i og påvirke prosessen. Dette samarbeidet er nedfelt både i avtaleverk og i lovverk. Hovedkildene i lovverket er Kommuneloven / Inndelingslova og Arbeidsmiljøloven. I Kommunelovens 25 er det nedfelt at det skal opprettes partssammensatt utvalg for behandling av saker som gjelder kommunen og de ansatte (med unntaksregler som ikke berøres her): 1. «Det skal i alle kommuner og fylkeskommuner opprettes ett eller flere partssammensatte utvalg - administrasjonsutvalg - for behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen eller fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Utvalg etter første punktum kan erstattes med andre ordninger dersom dette får tilslutning fra minst tre fjerdedeler av de ansatte. 2. Administrasjonsutvalget sammensettes av representanter for kommunen eller fylkeskommunen og de ansatte. De ansattes representanter velges av og blant de ansatte for to år av gangen. Flertallet i utvalget skal bestå av representanter for kommunen eller fylkeskommunen. Kommunestyret og fylkestinget velger selv kommunens eller fylkeskommunens representanter og utvalgets leder og nestleder blant disse. 3. For de ansattes representanter gjelder de vanlige valgbarhetsregler, bortsett fra bostedskravet.. 4. For øvrig gjelder de samme bestemmelser som for andre faste utvalg.»

53 I Inndelingslova er tilsvarende bestemmelse formulert slik i 25, andre ledd: «Kommunane eller fylkeskommunane kan også opprette eit felles partssamansett utval etter kommunelova 25 for behandling av saker som gjeld forholdet mellom den nye eininga som arbeidsgivar og dei tilsette.» Bestemmelsene i Kommuneloven er strengere enn i Inndelingslova, men kommunene må uansett forholde seg til Kommuneloven fram mot stortingsvedtaket. Systemene i den enkelte kommune vil gå parallelt med Fellesnemndas arbeid. Det vil si at regimene med administrasjonsutvalg eller annen ordning (Hemne) og arbeidsmiljøutvalg skal brukes som samarbeidsorgan intern i kommunene uavhengig av partssammensatt utvalg under Fellesnemnda. Partssammensatt utvalg sin rolle vil være å bli informert om og uttale seg om saker som skal opp i Fellesnemnda. Beslutningene tas i Fellesnemnda. Nemnda må fastsette antall medlemmer i partssammensatt utvalg. Det må også tas stilling til ledelse. Det naturlige her er at leder for partssammensatt utvalg kommer fra arbeidsgiversiden. Etter rådmannens syn bør enten Fellesnemndas leder være leder for partssammensatt utvalg (jfr. dagens ordning med adm.utvalg hvor det er vanlig at ordfører er leder), eller at en av de andre ordførerne leder utvalget. Det er viktig at utvalget er bredt og representativt nok, samtidig at det ikke blir for stort. Ordførerne bør sitte i utvalget da det vil ha stor praktisk betydning og ha en viktig symboleffekt i forhold til utvalgets tyngde. Det bør også som minimum sitte en tillitsvalgt fra hver kommune. Det er viktig å ha med seg at Arbeidsmiljøloven vil være et viktig lovgrunnlag for mye av det som skal skje i sammenslåingsprosessen. Her er vil verneombud ha en viktig funksjon. En sammensetning av partssammensatt utvalg kan da se slik ut: 3 ordførere 1 tillitsvalgt fra hver kommune En representant for hovedverneombudene i kommunene Dette gir 7 medlemmer. Verneombudet vil representere alle ansatte på alle nivå uavhengig av fagforeningstilknytting. Ulik representativitet i forholdet mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden bør ikke være noe problem da dette gjelder et organ som skal avgi uttalelser og ikke beslutte. Leder / nestleder bør velges blant ordførerne. Når det gjelder representanter fra fagorganisasjonene, må disse selv bli enige om representanter. Fellesnemnda bør legge føringer for antall og representativitet fra kommunene.

54 De ansatte bør også legge til rette for en prosess hvor verneombud blir utpekt. Det vil være opp til de respektive rådmenn i den enkelte kommune i samarbeid med fagorganisasjonene og verneombud å legge til rette for koordinering og samhandling mellom kommunene og det felles partssammensatte utvalget under Fellesnemnda. Det bør legges til rette for en koordinert møtefrekvens mellom Fellesnemnda og partssammensatt utvalg. I Rissa / Leksvik har de lagt opp til at partssammensatt utvalg først får saker til behandling og får uttale seg før Fellesnemnda behandler sakene. Dette gjelder alle saker som skal opp i Fellesnemnda. I en prosess som kommunene nå skal gjennom, vil det være vanskelig å plukke ut de saker som har / ikke har betydning for forholdet mellom ansatte og arbeidsgiver. Det kan derfor være klokt at utvalget selv får vurdere i hvilke saker de vil uttale seg. I samme møte som denne saken behandles, behandler også Fellesnemnda forslag til mål og mandat for nemnda. I den saken vil nemnda innstille til de respektive kommunestyrene. Det vil si at nemnda ikke kan fatte endelig vedtak i opprettelse av partssammensatt utvalg før nødvendige fullmakter er delegert fra kommunestyrene. Rådmannens tilråding: Fellesnemnda drøfter og foreslår opprettelse av partssammensatt utvalg som skal behandle og avgi uttalelse til alle saker som skal opp i Fellesnemnda. Fellesnemnda velger følgende medlemmer til partssammensatt utvalg:. Fagorganisasjonene inviteres til å velge.. medlemmer til utvalget. Alle 3 kommunene skal være representert. De ansatte inviteres til å bli representert med ett hovedverneombud. Sak om opprettelse av partssammensatt utvalg sendes til kommunene ved rådmann, fagforeninger og hovedverneombud. Når medlemmer er utpekt / valgt, legges saken fram for nemnda for endelig vedtak. Dette må skje etter at kommunestyrene i alle 3 kommunene har delegert nødvendig fullmakt.

55 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: konsulent Arkiv: 082 Arkivsaksnr.: 17/347-1 GODTGJØRING - FELLESNEMNDA OG ØVRIGE UTVALG Ferdigbehandles i: Fellesnemnda foreløpig behandling, sluttbehandling i Fellesnemnda. Saksdokumenter: Forslag til reglement for Fellesnemnda Reglement for godtgjørelse Halsa kommune Reglement for godtgjørelse Snillfjord kommune Reglement for godtgjørelse Hemne kommune Saksopplysninger: Halsa Snillfjord Hemne Fast årlig godtgjøring: Godtgjøring Ordfører , , ,- Godtgjøring varaordfører , , ,- Opposisjonsleder 0, ,- 0,- Årlig godtgjøring medl. Formannskap unntatt ordf./varaordf ,- 0, ,- Ledelsesgodtgjøring: Driftsstyret/Driftsutvalget ,- 0, ,- Kontrollutvalg 6 500, , ,- Sakkyndig nemnd 0,- 0, ,- eiendomsskatt Eldreråd og KRF 0,- 0, ,- Møtegodtgjørelse ved deltagelse: Kommunestyre 780,- per møte 600,- per møte 816,- per møte Formannskap 780,- per møte 600,- per møte 204,- per time Driftsstyre/Driftsutvalg 780,- per møte 204,- per time Øvrige nemnder og råd 780,- per møte 600,- per møte 204,- per time

56 Tapt arbeidsfortjeneste: Legitimert Halsa Snillfjord Hemne Maksimalt beløp som erstattes per dag skal tilsvare dagslønn for rådmann. Selvstendig næringsdrivende etter ligningsattest dividert på 260 uten begrensning av rådmannens dagslønn Alle unntatt ordfører, varaordfører og opposisjonsleder får erstattet faktisk tap. Ulegitimert: Kr 750,- per dag. Kr 1 800,- per dag. For møter etter kl , utbetales kun legitimert tap Begrenset oppad til kr 2 250,- per dag. Begrenset oppad til kr 1 125,-/7,5 timer per dag. Vurdering: Fellesnemnda vil bli et utvalg i tillegg til ordinære utvalgsmøter i sine respektive kommuner. Fellesnemnda tilsvarer «kommunestyre» som skal etablere den nye kommunen. Vedlagte forslag til reglement for godtgjørelse for Fellesnemnd, partssammensatt utvalg og arbeidsgrupper, er vurdert opp mot øvrige godtgjørelser for de tre kommunene. I tillegg er Rissa sitt reglement for Fellesnemnd vurdert. I den forbindelse er arbeidsgrupper oppnevnt av Fellesnemnda, tatt inn som eget punkt for godtgjøring, i forslag til vedlagte reglement. Rådmennenes tilråding: Reglement for godtgjørelse medlemmer i Fellesnemnd, partssammensatt utvalg og arbeidsgrupper i Ny kommune Halsa-Snillfjord-Hemne, legges fram til foreløpig behandling og uttalelse.

57 Reglement for godtgjørelse medlemmer i Fellesnemnd, partssammensatt utvalg og arbeidsgrupper i Ny kommune Halsa-Snillfjord-Hemne Vedtatt av Fellesnemnda, sak../17 1

58 Innhold 1. Gjennomgående bestemmelser: Krav om tilstedeværelse Varamedlemmer Godtgjørelse for faste verv Faste årlige godtgjørelser for Fellesnemnda Møtegodtgjørelser Fellesnemnda Andre utvalg/grupper oppnevnt av Fellesnemnda Godtgjøring for tapt arbeidsinntekt Legitimert tap...4 4,2 Ulegitimert tap Utgiftsdekning for øvrig...4 2

59 Innledning: Godtgjørelse skal fastsettes ut i fra den arbeidsbelastningen en antar vervet medfører, uavhengig av viktigheten av de enkelte verv. 1. Gjennomgående bestemmelser: 1.1 Krav om tilstedeværelse For å oppebære den faste godtgjørelsen, kreves en tilstedeværelse på 75%. Deretter reduseres godtgjørelsen forholdsvis. For å få møtegodtgjørelse per møte, kreves oppmøte. 1.2 Varamedlemmer Møtegodtgjørelse tilfaller varamedlemmer når disse møter. 2. Godtgjørelse for faste verv Ordførerne og varaordførerne sine godtgjøringer blir ikke endret de har sine godtgjøringer fra sine respektive kommuner. 2.1 Faste årlige godtgjørelser for Fellesnemnda Fellesnemdas faste medlemmer unntatt de med annen fast godtgjøring, gis en årlig godtgjøring på kr ,-. 3. Møtegodtgjørelser 3.1 Fellesnemnda Alle møtende medlemmer/varamedlemmer av fellesnemnda gis en møtegodtgjørelse på kr. 800,- pr. møte. Leder av fellesnemnda gis en godtgjørelse på kr. 300,- per møte i tillegg til ordførergodtgjørelsen og møtegodtgjørelse. Ved valg av setteleder, gis en møtegodtgjørelse på kr 800,- + ledergodtgjørelse på kr 300, Partssammensatt utvalg Alle møtende medlemmer/varamedlemmer av fellesnemnda gis en møtegodtgjørelse på kr. 800,- pr. møte. Leder av Partssammensatt utvalg gis en godtgjørelse på kr. 300,- per møte i tillegg til ordførergodtgjørelsen og møtegodtgjørelse. Ved valg av setteleder, gis en møtegodtgjørelse på kr 800,- + ledergodtgjørelse på kr 300,-. 3

60 3.3 Andre utvalg/grupper oppnevnt av Fellesnemnda Arbeidsgrupper med ansatte: Leder og nestleder gis en møtegodtgjørelse per møte: - Innenfor ordinær arbeidstid, kr. 300,- per møte i tillegg til ordinær lønn. - Utenfor ordinær arbeidstid, kr. 400,- per møte i tillegg til ordinær lønn. Leder og nestleder innehar da sekretariatfunksjon for sine grupper. 4. Godtgjøring for tapt arbeidsinntekt 4.1 Legitimert tap I medhold av kommunelovens 41, pkt. 2, har den som innehar kommunalt tillitsverv, rett på erstatning for legitimert tap i arbeidsfortjeneste (inkl. feriepenger) for utførelse av vervet. Maksimalt beløp som kan erstattes pr. dag skal tilsvare en dagslønn for rådmannen/prosjektleder. Den som er lønnsmottaker skal som legitimasjon legge fram erklæring fra arbeidsgiver om trekk i lønn. Selvstendig næringsdrivende får dekket tapt arbeidsfortjeneste etter faktisk ligningsattest dividert på 260 uten begrensning av rådmannens dagslønn, eventuelt sette et tak på 30 G. Tapt arbeidsfortjeneste for arbeid utenom ordinære møter (reiser, befaringer, kurs m.v.) godtgjøres tilsvarende. 4,2 Ulegitimert tap Ulegitimert tap erstattes med kr ,- pr. dag. 4.3 Utgiftsdekning for øvrig I medhold av kommunelovens 41, pkt. 1, har den som innehar kommunalt tillitsverv, krav på skyss- kost- og overnattingsgodtgjørelse for reiser i forbindelse med vervet. a) Skyss- kost- og overnattingsgodtgjørelse utbetales i henhold til statens reiseregulativ. b) Utlegg til barnepass, pass av eldre og uføre og til stedfortreder godtgjøres mot legitimerte utgifter. 4

61 16/ Regulativ for folkevalgte i Hemne kommune pr. 1.mai Godtgjøring til folkevalgte i Hemne kommune tar f.o.m utgangspunkt i, og beregnes ut fra, den faste årlige godtgjørelsen for Stortingsrepresentanter (k.sak 105/11.). Godtgjørelsen for stortingsrepresentantene er pr kr ,- pr. år. Vedtak i Kommunestyret 9.desember 2014 sak 86/14: Reglementet for godtgjøring folkevalgte» endres i henhold til kommunestyrets budsjettvedtak. Godtgjøring varaordfører settes til 15 % av ordførers godtgjøring Formannskapets faste årlige godtgjøring settes til 3 % av ordførers godtgjøring Vedtak i Kommunestyret 17.desember 2015 sak 110/15: Reglementet for godtgjøring folkevalgte endres i henhold til kommunestyrets vedtak. Dvs. Godtgjøring folkevalgte reduseres med 10 % 1. GODTGJØRING KOMMUNESTYREREPRESENTANTENE. Samtlige møtende medlemmer av kommunestyret, unntatt ordfører og varaordfører, tilstås en godtgjøring på 1 0/00 av ordførers lønn f.t. kr. 816,- pr. møte, uavhengig av møtets varighet. Gjeldende fra Lignende godtgjøring tilstås også varamedlemmer i kommunestyret som møter for en bestemt sak eller fra et bestemt tidspunkt. 2. GODTGJØRING ORDFØRER. Ordførervervet er et heltidsverv, godtgjøring settes til 90% av stortingsrepresentantenes godtgjøring. Pr er denne kr ,- pr. år. Godtgjørelsen dekker alle gjøremål som ordfører. Ved utløpet av valgperioden tilstås ordføreren en etterlønn i 1,5 mnd som kompensasjon for manglende feriepenger, eller i 3 mnd. Dersom ordføreren ikke har en jobb å gå til. Ved sykdom mottar ordfører godtgjørelse etter de samme prinsipper som for en ordinær arbeidstaker. Hemne kommune har egne avtale med KLP m.h.t. pensjonsordning som ordfører. 3. GODTGJØRING VARAORDFØRER. Varaordfører tilstås en årlig godtgjøring tilsvarende 15% av ordførers godtgjøring, ekskl. sos. utg. Godtgjøringen dekker alle gjøremål som varaordfører. Pr utgjør denne kr ,- pr. år. 4. GODTGJØRING FORMANNSKAPSMEDLEMMER. Formannskapets faste medlemmer, unntatt ordfører og varaordfører, tilstås en fast årlig godtgjøring tilsvarende 3% av ordførers godtgjøring, ekskl. sos. utg. Pr utgjør dette kr ,- pr. år. Ved permisjoner eller fravær utover 25% reduseres den faste godtgjørelsen.

62 5. LEDERGODTGJØRELSE. Ledere av Driftsutvalg og Kontrollutvalg tilstås en fast årlig godtgjørelse tilsvarende 2,5% av ordførers godtgjøring. Pr utgjør dette kr ,- pr. år. Leder for Sakkyndig nemnd eiendomsskatt tilstås en fast årlig godtgjørelse tilsvarende 1,5% av ordførers godtgjøring. Pr utgjør dette kr ,- pr. år. Ledere av Eldrerådet og Kommunalt råd for funksjonshemmede tilstås en årlig godtgjøring på 0,5% av ordførers godtgjøring. Pr utgjør dette kr ,- pr. år. 5.1 LEDERGODTGJØRING INTERKOMMUNALE SELSKAP. I de tilfeller hvor Hemne kommunes representanter velges som leder av styret i interkom. selskap der kommunen har eierandel, tilstås lederen en ledergodtgjørelse tilsvarende 2,5% av ordførers godtgjøring, ekskl. sos. utg. Pr utgjør dette kr ,- pr. år. Dobbelt-godtgjørelse, dvs. godtgjøring både fra vedk. selskap og Hemne kommune, skal ikke forekomme. Det er den enkelte representants ansvar, sammen med selskapet, å påse at dette ikke forekommer. 6. MØTEGODTGJØRING. Samtlige møtende medlemmer i formannskap, driftsutvalg og andre styrer/råd/utvalg som oppnevnes av kommunestyret, formannskap eller driftsutvalg, tilstås en møtegodtgjøring tilsvarende 0,25 0/00 av ordførers godtgjøring, ekskl. sos. utg. Pr utgjør dette kr. 204,- pr. time. Ordfører og varaordfører tilstås ikke møtegodtgjørelse. Timetallet avrundes til nærmeste hele time. Tilsvarende gjelder møter eller andre former for samlinger etter innkalling eller invitasjon fra ordfører eller rådmann. Varamedlemmer som møter i et utvalg for en bestemt sak tilstås en møtegodtgjørelse pr. time. Det skal godtgjøres for min. 2 timer. Der hvor ansatte møter i møter ut fra et partsforhold som er hjemlet i lov og/eller avtaler, har de den samme rett til møtegodtgjørelse som de folkevalgte medlemmene, dersom møtene avholdes utenfor den ordinære arbeidstiden.

63 Utvalgets leder eller sekretær fører oversikt over hvem som skal tilstås møtegodtgjøring, og for hvor mange timer slik godtgjøring skal ytes. Denne oversikten leveres rådmannskontoret som besørger utfylling og anvisning av lønnsbilag. Møtegodtgjøring tilstås også Kommunalt råd for funksjonshemmede, iflg. Vedtak i k.sak 9/12, MØTEGODTGJØRING INTERKOMMUNALE SELSKAP. Hemne kommunes representant(er) til representantskapene i interkommunale selskap hvor kommunen har eierandel tilstås møtegodtgjøring etter bestemmelsene i pkt. 6. Godtgjøring utbetales etter oppgave tilsendt fra selskapet etter hvert møte. Samme vilkår gjelder også for eventuelle styrerepresentanter fra Hemne kommune i selskapet. Dekning av skyssutgifter og eventuelle tap i arbeidsinntekt dekkes også etter attestasjon fra administrasjonen i selskapet. Dobbelt-godtgjøring skal ikke forekomme ref. pkt. 5.1 ovenfor. 7. ERSTATNING FOR TAP I ARBEIDSINNTEKT. Ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste begrenses oppad til kr ,- pr. dag / 7,5 timer pr. dag pr. time kr. 150,-. Legitimert tapt arbeidsfortjeneste begrenses oppad til kr ,- pr. dag / 7,5 timer pr. dag pr. time kr. 300,-. Dekning for tap i arbeidsinntekt kan tilstås medlemmer av kommunestyret, formannskap, driftsutvalg samt andre kommunale styrer, råd og utvalg. I tillegg gjelder bestemmelsen ved krav om dekning av tapt arbeidsfortjeneste ved deltakelse som kommunens representant på møter i interkom. selskaper der kommunen har eierandel, dersom selskapet selv ikke kompenserer for tap i arbeidsinntekt. Ved krav om godtgjøring av ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste godtgjøres en time før møtets begynnelse samt en time etter at møtet er avsluttet. Ordningen begrenses til å gjelde innenfor den ordinære arbeidstiden, som i denne forbindelse fastsettes til kl Selv om det normalt ikke kreves dokumentasjon for å motta ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste, forutsettes det at representanten kan sannsynliggjøre et faktisk tap i inntekt. Det gis godtgjøring etter sats for legitimert tapt arbeidsfortjeneste inntil en dag for folkevalgtopplæring i regi av partiene etter hvert valg. Arbeidsledige som mottar trygd/stønad og som blir trukket slik stønad i forbindelse med deltakelse på møter som folkevalgt, tilstås en erstatning etter satsene for legitimert tapt arbeidsfortjeneste.

64

65 GJENNOMGÅENDE BESTEMMELSER 1.1 Krav om tilstedeværelse For å oppebære den faste godtgjørelsen, kreves en tilstedeværelse på 75%. Deretter reduseres godtgjørelsen forholdsvis. 1.2 Flere møter under ett Når flere utvalg settes innenfor ett og samme fysiske møte (eksempelvis formannskap, næringsfondsstyre, administrasjonsutvalg, valgstyre m.v.), tilstås godtgjørelse bare for ett møte. 1.3 Varamedlemmer Møtegodtgjørelse tilfaller varamedlemmer når disse møter. GODTGJØRELSE FOR FASTE VERV 2.1 Ordførerens godtgjørelse a) I medhold av kommunelovens 42 fastsettes ordførerens godtgjøring av kommunestyret i forbindelse med det årlige budsjettet. Halsa kommune har ordfører i 100% stilling. b) Ordføreren gis samme sykelønnsrettigheter som tjenestemennene. c) Legitimert tap av offentlig eller privat pensjonsordning godtgjøres fullt ut. Ordføreren tilknyttes kommunens pensjonsordning (jfr. k.sak 60/02) d) Ordføreren gis anledning til avspasering for møter og ubekvem arbeidstid med ramme som for rådmannen. e) Ordføreren tilstås fast dekning av mobiltelefon. f) Ordføreren mottar ingen godtgjørelse ut over fastgodtgjørelsen. g) KS s prinsipper om etterlønn til folkevalgte gjøres gjeldende for Halsa kommune etter følgende retningslinjer: Lønn i 1,5 mnd. dersom vedkommende inntrer i ny/evt. gjeninntrer i tidligere stilling etter valgperiodens utløp. Lønn i 3 mnd. dersom vedkommende ufrivillig ikke inntrer i ny stilling etter valgperiodens utløp. 2.2 Varaordførerens godtgjørelse a) I medhold av kommunelovens 42 fastsettes varaordførerens godtgjøring av kommunestyret i forbindelse med det årlige budsjettet. 2.3 Faste årlige godtgjørelser a) Ledergodtgjørelse på kr ,- gjøres gjeldende for: Driftsstyret b) Ledergodtgjørelse på kr ,- gjøres gjeldende for: Kontrollutvalg Overformynderiet Styreleder Husasnotra/Geitbåtmuseet, forutsatt at vedkommende er Halsa kommunens representant i stiftelsens styre Øvrige nemndsledere gis ikke fast godtgjørelse. c) Formannskapets medlemmer (med unntak av ordføreren, jfr. pkt. 2.1, bokstav f)) gis i tillegg til ordinær møtegodtgjørelse, en fast årlig godtgjørelse på kr ,-. MØTEGODTGJØRELSER 3.1 Kommunestyret Medlemmer av kommunestyret gis en møtegodtgjørelse på kr. 780,- pr. møte.

66 3.2 Formannskapet Medlemmer av formannskapet gis en møtegodtgjørelse på kr. 780,- pr. møte. rådmannens dagslønn, eventuelt sette et tak på 30 G. Tapt arbeidsfortjeneste for arbeid utenom ordinære møter (reiser, 3.3 Driftsstyret Medlemmer av driftsstyret gis en møtegodtgjørelse på kr. 780,- pr. møte. 3.4 Andre kommunale utvalg Medlemmer av følgende kommunale utvalg gis en møtegodtgjørelse på kr. 780,- pr. møte: Administrasjonsutvalg Overformynderiet Kontrollutvalget Medlemmer, uansett rolle, valgt fra kommunen til styret i Stiftelsen Geitbåtmuseet. Disse tilkjennes også rett til kompensasjon for tapt arbeidsinntekt og kjøregodtgjørelse som regulert i kml 41, pkt 1 og Øvrige nemnder og råd a) Ledere i øvrige nemnder og råd (herunder lokalutvalg) gis en møtegodtgjørelse på kr. 780,- pr. møte. b) Medlemmer i øvrige nemnder og råd (herunder lokalutvalg og ad hoc utvalg) gis en møtegodtgjørelse på kr. 195,- pr. møte. c) Leder for ungdomsrådet gis en møtegodtgjørelse på kr. 300,- per møte. Ordinære medlemmer i ungdomsrådet gis en møtegodtgjørelse på kr. 250,- per møte. GODTGJØRING FOR TAPT ARBEIDSINNTEKT a) I medhold av kommunelovens 41, pkt. 2, har den som innehar kommunalt tillitsverv, rett på erstatning for legitimert tap i arbeidsfortjeneste (inkl. feriepenger) for utførelse av vervet. Maksimalt beløp som kan erstattes pr. dag skal tilsvare en dagslønn for rådmannen. Den som er lønnsmottaker skal som legitimasjon legge fram erklæring fra arbeidsgiver om trekk i lønn. Selvstendig næringsdrivende får dekket tapt arbeidsfortjeneste etter faktisk ligningsattest dividert på 260 uten begrensning av

67 befaringer, kurs m.v.) godtgjøres tilsvarende. b) Ulegitimert tap erstattes med kr. 750,- pr. dag. UTGIFTSDEKNING FOR ØVRIG I medhold av kommunelovens 41, pkt. 1, har den som innehar kommunalt tillitsverv, krav på skyss- kost- og overnattingsgodtgjørelse for reiser i forbindelse med vervet. a) Skyss- kost- og overnattingsgodtgjørelse utbetales i henhold til statens reiseregulativ. b) Utlegg til barnepass, pass av eldre og uføre og til stedfortreder godtgjøres mot legitimerte utgifter. STØTTE TIL PARTIGRUPPER I henhold til refundert statstilskudd for politiske partier i kommunen. HJEMME-PC Politikere omfattes av tilsvarende ordning som ansatte i Halsa kommune. VIRKNINGSTIDSPUNKT Reglementet gjøres gjeldende fra

68 HALSA KOMMUNE GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE (Gjeldende fra og med ) vedtatt av Halsa kommunestyre i møte sak 57/16