Lesevitenskap/Literacy som fag og forskningsfelt

Transkript

1 Lesevitenskap/Literacy som fag og forskningsfelt Emnekode: DLV260_1, Vekting: 5 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Oddny Judith Solheim (Faglærer) - Anne Mangen (Faglærer) - Ingrid Nielsen (Emneansvarlig) - Per Henning Uppstad (Faglærer) - Merja Riitta Stenroos (Faglærer) - Bjørn Kvalsvik Nicolaysen (Faglærer) - Alexandre Dessingue (Emneansvarlig) - Atle Skaftun (Faglærer) Læringsutbytte Kunnskap: Etter dette kurset skal studentene ha kunnskap om de ulike fagtradisjonene som har vært relevante for etableringen av lesevitenskap/literacy som tverrfaglig fagfelt ha kunnskap om det teoretiske og metodologiske grunnlaget i lesevitenskap/literacy som tverrfaglig fagfelt ha kunnskap om ulike forskningstradisjoner i nyere lesevitenskap/literacy Ferdigheter: Etter dette kurset skal studentene kunne bruke lesevitenskapelig terminologi samt teoretiske referanser i egen argumentasjon for å analysere ulike type tekster (fra nyere elektroniske kommunikasjonsformer til sakprosa og litterære tekster) kunne skrive under veiledning knyttet til tekstbruk/tekstforståelse/lesing kunne problematisere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet lesevitenskap/literacy Generell kompetanse: Etter dette kurset skal studentene side 1

2 DLV260_1 - Lesevitenskap/Literacy som fag og forskningsfelt utvikle kritisk forståelse for og analytiske perspektiver på bruk av tekst i ulike kulturelle, sosiale eller politiske sammenhenger gjenkjenne og drøfte lesevitenskapelige problemstillinger i ulike forskningsprosjekt formidle og beherske fagområdets uttrykksformer og teoretiske referanser Innhold Å kunne lese og skrive er sentrale aktiviteter for mennesket, og er med på å forme både bevissthet og samfunnsliv. Lesevitenskap/literacy er studiet av lesing, skriftspråk, tekstbruk og tekstforståelse i samfunnet og for individet i nåtid og fortid. Lesevitenskap/literacy har relevans for tekstkulturer i diverse arenaer som bla. skole, arbeidsliv og innenfor ulike historiske, politiske og kulturelle sammenhenger. I løpet av dette kurset vil studentene få en grunnleggende innføring i lesevitenskap/literacy som tverrfaglig forskningsfelt. For stipendiater i lesevitenskap/literacy er det viktig å kunne se sitt eget phd-prosjekt som en integrert del av lesevitenskap/literacy, og også å kunne gjenkjenne og drøfte lesevitenskapelige problemstillinger i ulike forskningsprosjekt. Kurset vil både gi overordnede og helhetlige perspektiver på lesevitenskap/literacy som forskningsfelt, og også gi innsikt i hvordan forskningsprosjekt med ulike problemstillinger, metodologi og teoretiske perspektiv er forankret i lesevitenskap/literacy. Kurset vil dermed legge vekt på lesevitenskap/literacy som et mangfoldig, men sammenhengende forskningsfelt. Etter en introduksjon av lesevitenskap/literacy som forskningsfelt vil kurset ta for seg ulike lesevitenskapelige case : Ferdighetsperspektiver i lesevitenskap; lesing som mennesketeknologi-interaksjon; middelaldertekster som literacy-hendelser; diskursanalytiske perspektiver på literacy og læring; teksthistorie, tekstkultur og literacy; minnestudier som kritisk literacyperspektiv. Arbeidsformer Seminar og veiledning kombinert med individuelt studium. Forkunnskapskrav Kvalifikasjoner for ph.d.-studiet. Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Essay 1/1 Bestått - Ikke bestått * muntlig/skriftlig/utstilling/presentasjon/fremføring side 2

3 ** A-F eller bestått/ikke bestått + hvordan vurderingssituasjonen evt. er vektet i forhold til andre vurderingssituasjoner. Deadline: Essayet skal leveres innen fire uker etter siste seminardag. Essayet skal være på 4500 ord +/- 10%. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatoriske aktiviteter som må være bestått for å gå opp til eksamen: (arbeidskrav): Seminar/veiledning over 5 arbeidsdager. Åpen for Åpent for studenter med studierett på: Phd i lesevitenskap/literacy og andre relevante phd- utdanninger innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Emneevaluering Avsluttende diskusjon med studentene som skal rapporteres skriftlig. Kurset skal inngå i evalueringsprosedyren på ph.d.-programmene ved fakultetet. Litteratur Lesevitenskap/literacy som forskningsfelt David Barton (2009). Literacy. An Introduction to the Ecology of Written Language. Blackwell Publishing. (245 s) Scribner, S. and Cole, M. (1981). The Psychology of Literacy. Cambridge, MA: Harvard University Press (335 s) Gillen, Julia: Virtual spaces in Literacy Studies, In press. I: Rowsell, J. & Pahl, K. (eds) The Routledge Handbook of Literacy Studies (14 s.) Litteratur/pensum - anbefalt (ca. 400 sider): side 3

4 DLV260_1 - Lesevitenskap/Literacy som fag og forskningsfelt Ferdighetsperspektiver i lesevitenskapen Paris, S. G., & Hamilton, E. E. (2009). The development of children s reading comprehension. Handbook of research on reading comprehension, 1, Skaftun, A. (2014) Leseopplæring og fagenes literacy. I A. Skaftun, O. J. Solheim & P. H. Uppstad: Leseboka. Leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet. Cappelen Damm Akademisk Solheim, O. J. (2014). Engasjement som faktor i leseopplæringen. I A. Skaftun, O. J. Solheim & P. H. Uppstad: Leseboka. Leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet. Cappelen Damm Akademisk Solheim, O. J. & Skaftun, A. (2014). Tilpasset leseopplæring i en sammensatt tekstkultur. I A. Skaftun, O. J. Solheim & P. H. Uppstad: Leseboka. Leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet. Cappelen Damm Akademisk Tønnessen, F.E. (2011). What are skills? Some fundamental reflections. L1-Educational Studies in Language and Literature, 11, pp Middelaldertekster som literacy-hendelser Smith, J.J. & M. Stenroos (i trykk), `Changing functions: English spelling before I: Vivian Cook & Des Ryan (ed.), The Routledge Handbook of the English Writing System. London: Routledge (26 s.). Stenroos, M. & M. Mäkinen (2012), `A defiant gentleman or the strengest thiefe of Wales : reinterpreting the politics in a medieval correspondence. I: Andreas Jucker & Päivi Pahta (eds), Communicating Early English Manuscripts. Cambridge: Cambridge University Press Stenroos, M. (2014), `Fugitive voices: personal involvement in Middle English letters of defence, I: Kari E. Haugland, Kevin McCafferty & Kristian A. Rusten (eds), 'Ye whom the charms of grammar please': Studies in English historical linguistics in honour of Leiv Egil Breivik. Oxford: Peter Lang Lesing som menneske-teknologi-interaksjon Mangen, A. (accepted). The digitization of literary reading: Contributions from empirical research. Forthcoming in Orbis Litterarum. (18 sider) Mangen, A. (2013). Putting the body back into reading : Kropp og hjerne, lesing og grensesnitt. Skriftserien Cursiv 11, Mangen, A., Walgermo, B., & Brønnick, K. (2013). Reading linear texts on paper vs. computer side 4

5 screen: Effects on reading comprehension. International Journal of Educational Research 58, Mangen, A. (2008). Hypertext fiction reading: Haptics and immersion. Journal of Research in Reading, 31(4), Wolf, M. & Barzillai, M The importance of deep reading. Educational Leadership, 66, Diskursanalytiske perspektiver på literacy og læring Gee, J. P. (1996). Discourses and literacies, i: Social linguistics and literacies: ideology in discourses, kapitlet. New York & London: Routledge; Skaftun, A. (2009). Litteraturens nytteverdi. Bergen: Fagbokforlaget ; Teksthistorie, tekstkultur og literacy: Veksling av paradigmer i synet på teksten i samfunnet og fylgjer for literacy-teorien Street, B.V.: "Cross-Cultural Perspectives on Literacy", s Graff, H.: "The Legacies of Literacy", s Gee, J.P.: "Orality and Literacy: From 'The Savage Mind to Ways With Words'", s , alle i boka Janet Maybin: Language and Literacy in Social Practice", The Open University: Clevedon m.fl Minnestudier som kritisk literacy-perspektiv Lankshear, C. and P. L. McLaren (1993). Introduction I : Critical literacy: politics, praxis, and the postmodern. Albany: State University of New York Press. [51 sider] Dessingué, A. (2015). From Collectivity to Collectiveness: reflections (with Halbwachs and Bakhtin) on the Concept of Collective Memory I: Research Companion to Memory Studies. London: Ashgate. [15 s] Artiklene vil være tilgjengelige i et kompendium. side 5