NNI-Rapport 381. Langeneset, Ytrebygda, Bergen kommune. Verdisetting og vurdering av konsekvenser av endret arealbruk for natur & biomangfold

Transkript

1 NNI-Rapport 381 Langeneset, Ytrebygda, Bergen kommune. Verdisetting og vurdering av konsekvenser av endret arealbruk for natur & biomangfold Arnold Håland, Beate Hult, Kjerstin Longva Nilsen og Åge Simonsen NNI-Rapport 381 Bergen, februar 2014 NNI-Rapport 381 Langeneset, Ytrebygda, Bergen kommune. Verdisetting og vurdering av konsekvenser av endret arealbruk for natur & biomangfold 1

2 NNI - Rapport nr. 381 Bergen, februar 2014 Tittel: Langeneset, Ytrebygda, Bergen kommune. Verdisetting og vurdering av konsekvenser av endret arealbruk for natur & biomangfold. Forfattere: Arnold Håland, Beate Hult, Kjerstin Longva Nilsen og Åge Simonsen Prosjektansvarlig: Cand. real. Arnold Håland, Leder NNI Resources AS Prosjektmedarbeidere: ISSN / ISBN: Arnold Håland, Kjerstin Longva Nilsen, Åge Simonsen, Beate Hult og Karen Stensland Oppdragsgiver Terje Ledahl AS NNI Resources AS Org: mva Besøksadresse: Lillehatten 11, 5148 Fyllingsdalen Postadresse: PB 63 NESTTUN, 5852 Bergen Tlf , Fax E-post: post@nni.no På nettet: Forside: Utsnitt av sone SV3 i planområdet Langeneset, Ytrebygda, Bergen. 12. jan Foto: A. Håland. endret arealbruk for natur & biomangfold

3 Forord FORORD I området Langeneset, sørvest i Fana/Ytrebygda, er det i gang arbeid med reguleringsplan for området. NNI ble primo januar 2014 forspurt av Terje Ledahl AS (i samarbeid med ABO Plan & Arkitektur AS) om å utarbeide en naturfaglig vurdering av ikke bebygde arealer innen planområdet. NNI tok oppdraget og har gjennomført feltarbeid i løpet av januar og frem til midten av februar 2014, parallelt med rapportarbeidet. Mål med oppdraget har vært å avklare om det finnes viktige natur- og artsforekomster i aktuelle utbyggingsområder, samt vurdere konsekvenser av en boligutbygging for naturmangfoldet, sjølv om det ikke foreligger spesifikke arealbruk i de enkelte delområder. NNI retter en takk til Terje Ledahl AS og ABO Plan & Arkitektur AS v/merete Lunde for et godt samarbeid i utredningsperioden. Bergen, 19. februar 2014 Arnold Håland Fagbiolog Cand. real. Leder NNI Resources AS 3

4 Innhold INNHOLD 1 INNLEDNING MATERIALE OG METODER Tema og struktur Foto Gjennomføring av feltarbeidet Samlet kunnskapsgrunnlag Eksisterende kunnskap i databaser og skriftlige kilder Verdi- og konsekvensutredninger Hovedkriterier som grunnlag for naturfaglig verdivurdering Funksjonsområde for rødlistearter og fåtallige arter Sjeldne og nasjonalt viktige naturtyper Områder med nasjonalt truede vegetasjonstyper Kontinuitetsområder Artsrike naturtyper Viktig biologisk funksjon Områder for sterkt spesialiserte arter Naturtyper med høy biologisk produksjon Tilleggskriterier Bruk av kriterier Oppsummering verdisetting Omfanget av tiltaket Vurdering av konsekvenser LOKALISERING OG NATURGRUNNLAG Lokalisering av tiltaksområdet Geologi, landskap og klima Berggrunn Landskap Klimaforhold Naturgeografi REGULERINGSPLAN NATURSTATUS OG NATURVERDIER Naturtyper og landskap hovedtrekk på Langeneset Terrestrisk naturmiljø Sone NØ Sone NØ Sone NØ Sone NØ Ådlandsbekken Sone SV Sone SV Sone SV Sone SV 4 og Sone SV Marint naturmiljø

5 Innhold N 1 fjæren N2 fjære Verdivurdering av 2 marine fjærer Oppsummering av naturfaglige verdier Terrestrisk naturmiljø Naturtyper Karplanter Lav Moser Marint naturmiljø Samlet verdisetting VURDERING AV KONSEKVENSER Overordnede og konkrete konsekvenser Oppsummering av konsekvenser AVBØTENDE TILTAK REFERANSER Informasjon hentet fra nettressurser REGISTRERTE ARTER Registrerte arter Langeneset januar TIDLIGERE REGISTRERTE NATURVERDIER Avgrensede, viktige naturområder Rødlistede arter registrert i området VEDLEGG TERMER OG UTTRYKK Naturtyper Vegetasjonstyper Arealreduksjon, fragmentering og barrierer Rødlistearter

6 Innledning 1 INNLEDNING Byer og tettsteder i Norge er i stadig utvikling og vekst, noe som medfører behov for endret arealbruk i nye områder for ulike byggeformål. Denne utviklingen setter samtidig på press på grøntområder og gjenstående naturområder i og nær byer og tettsteder. I perspektiv av spørsmål om endret arealbruk foreligger det nasjonale krav om å ta vare på viktige funksjonsområder for nærmiljø, friluftsliv og for bevaring av livsmiljøer for det natur- og artsmangfoldet, dvs. opprettholde og forvalte viktige grøntstrukturer. Endret arealbruk i natur- og kulturlandskapet, knyttet til nye utbygginger og fysiske inngrep, gir alltid virkninger på natur og biologisk mangfold. Hvilke virkninger en utbygging vil ha, store eller små, positiv eller negativ, avhenger av en rekke forhold. I perspektiv av en potensiell negativ effekt på lokalt naturmangfold foreligger det nå konkrete nasjonale krav om hensyn til viktige livsmiljøer for naturmangfoldet, jfr. den nye Naturmangfoldloven (NML ). NML også setter blant annet krav om et godt kunnskapsgrunnlag i arealforvaltning og planprosesser knyttet til nye utbyggingstiltak ( 8), men naturkunnskap i plan- og utbyggingsprosesser skal ikke bare bidra til å ivareta viktige livsmiljøer for dyr og planter, men skal også kunne være et viktig grunnlag for å finne frem til de gode utbyggingsløsninger, dvs. bidra til å finne det gode kompromisset der situasjonen gir muligheter for det. Med bakgrunn i definert oppdrag knyttet til pågående planarbeid i Langenesområdet, Ytrebygda i Bergen kommune, er det utført naturfaglig feltarbeid i januar og februar 2014, som et grunnlag for en verdisetting av restnatur/ubebygde områder, der økosystem, naturtyper, vegetasjon og arter og samfunn har stått i fokus for både vår kartlegging og påfølgende verdivurderinger. Feltundersøkelsene ble utført av forfatterne av denne rapport. I forforhold til botaniske forhold er et viktig perspektiv at vi har gjennomført vinterfeltarbeid (i januar og februar), med den begrensning det setter for datafangst av flere viktige artsgrupper (for eksempel karplanter og fugler). Dette er drøftet i rapporten. På basis av fremlagt arealplankart og gjennomført kartlegging av deler av natur- og biomangfoldet, er også overordnete konsekvenser knyttet til boligbygging som tiltak, drøftet og konsekvensnivå satt. Pågående planprosess arbeider med flere delområder innen planområdet og rapporten presenterer derfor en differensiert analyse og konsekvensvurdering for de ulike delområdene i forhold til påviste naturverdier. Vi drøfter også noen avbøtende tiltak da utbygginger i gjenstående naturområder kan gjennomføres med både store og mindre store konsekvenser for det lokale naturmangfoldet Langeneset - Kviturspollen. 6

7 Materiale og metoder 2 MATERIALE OG METODER 2.1 Tema og struktur Denne utredningen omhandler natur- og biologisk mangfold, med fokus både på det terrestre og marine naturmiljøet som kan bli berørt ved nye utbygginger innen planområdet på Langeneset. For en strukturell vurdering av områdets naturfaglige verdier og tiltakets konsekvenser, har vi benyttet en løsningsmodell beskrevet i Statens Vegvesen Håndbok 140 (2006). Som grunnlag for tematisk biokartlegging har vi delt opp arealet i mindre enheter (soner) og systematisk feltbefart alle i løpet av prosjektperioden som har vært fra 7. januar til 17. februar Vårt opplegg og eventuelle andre kunnskapskilder er kort beskrevet i de følgende kapitler. 2.2 Foto Dokumentasjonsfoto benyttet i rapporten er fra 12. januar Foto er tatt av Arnold Håland, NNI. 2.3 Gjennomføring av feltarbeidet NNI har gjennomført eget feltarbeid som kunnskapsgrunnlag for verdisetting av natur og biomangfold som finnes innen avgrenset planområde. Følgende arbeid er gjennomført knyttet til botaniske og zoologiske tema: I Langenesområdet, i de ulike soner, er det lagt vekt på beskrivelse av de dominerende naturtyper (DN 2007), samt karakteristika for viktige vegetasjonstyper (Fremstad 1997), inkl. floristiske forhold. Når det gjelder naturtyper og vegetasjonstyper har fokus vært spesielt på om området rommer typer som er av interesse på enten nasjonalt nivå (DN 2007), eller regionalt og lokalt nivå. Kartlegging vinterstid (dog i en snøbar periode) har gitt en del begrensninger i kartleggingsarbeidet. I tillegg til grense for planområdet har vi også hatt fokus på nærliggende naturarealer innen aktuelt influensområde, da nye tiltak vil kunne influere på omkringliggende naturmangfold i ulik grad. Det er imidlertid ikke gjennomført konkret kartlegging utenfor plangrensen. Feltarbeidet er gjennomført av NNIs biologer, dvs. Arnold Håland, Beate Hult, Åge Simonsen, Kjerstin Longva Nilsen og Karen Stensland. Vi anser datagrunnlaget for å være tilfredsstillende for våre faglige vurderinger i dette prosjektet, med de begrensninger som et vinterfeltarbeid medfører for flere artergrupper, spesielt karplanter og hekkende fugler. 2.4 Samlet kunnskapsgrunnlag Kunnskapsgrunnlaget knyttet til planområder og planprosesser skal være best mulig for verdisetting av natur- og biomangfoldet. I tillegg skal kunnskapsgrunnlaget være beslutningsrelevant, hvilket innebærer at det som legges til grunn for våre verdivurderinger skal være tilstrekkelig for rimelig sikre vurderinger, men grunnlaget vil sjelden være uttømmende når det gjelder kartlegging av alt natur- og artsmangfold. 7

8 Materiale og metoder Kunnskapsgrunnlaget i dette prosjektet hviler i hovedsak på eget feltarbeid i vinteren 2014 (jfr. kap. 3.3), men vi har også ettersøkt naturkunnskap i databaser og eksisterende kilder. Detaljer er gitt i de neste kapitler Eksisterende kunnskap i databaser og skriftlige kilder For å få en oversikt over tidligere naturkartlegging og artsregistreringer, og med spesiell fokus på rødlistede arter (Kålås mfl. 2010) og rødlistede naturtyper (Lindegard & Henriksen 2011), er det søkt i tilgjengelige databaser på internett, for eksempel i DNs Naturbase og Artsdatabankens Artkart, samt i oversikter på Miljøstatus.no: Naturbasen: Artskart: Miljøstatus Det er ellers søkt etter relevant naturinformasjon i tilgjengelige skriftlige kilder. 2.5 Verdi- og konsekvensutredninger Denne utredningen er strukturmessig bygget opp med 3 grunnleggende deler: 1) vurdering av aktuelle verdier knyttet til biologisk mangfold (basert på eventuelle eksisterende data og nye feltdata); 2) vurdering av tiltakets utbyggingsmessige omfang og 3) vurdering av tiltakets konsekvenser for natur og biomangfold, områdevis og samlet. Verdier, omfang og konsekvenser av tiltaket er som bærende deler basert på struktur i Håndbok 140, del II (Statens vegvesen 2006), jfr. konsekvensmatrisen i Fig. 1. Kriterier for verdisetting av natur og biologiske mangfold har et viktig grunnlag i DN s Håndbok nr. 13 (DN 2007) som omhandler nasjonalt viktige naturtyper, deres tilstand og utforming, samt økosystemets samfunn og arter. Rødlistede arter (Kålås mfl. 2010) er ellers viktige elementer i verdisetting av naturområder. Videre er Artsdatabankens nye nasjonale rødliste for naturtyper et kriteriegrunnlag for verdisetting av naturtyper (Lindegaard & Henriksen). 2.6 Hovedkriterier som grunnlag for naturfaglig verdivurdering Arbeidet med verdisetting av områder i en naturfaglig sammenheng har gjennom de siste 35 år hatt grunnlag i en rekke ulike kriterier og ulik faglig bruk, etter hvert med en standardisering av hvilke kriterier som bør brukes, slik at størst mulig grad av faglig objektivitet kan oppnås når ulike områders verdi skal fastsettes. I denne utredningen er vekt også lagt på kriterier som også brukes ved kartlegging av områder som er viktige for biomangfoldet på kommunalt nivå, jfr. DN Håndbok 13 (DN 2007), dvs. for naturtyper og vegetasjonstyper (se også Fremstad 1997, Fremstad og Moen 2001), men også med lenge brukte naturfaglige kriterier knyttet til et stort spekter av verneplanarbeid i Norge. Økt fokus på naturtyper med nylig gjennomført rødlisting av naturtyper på nasjonalt nivå (Lindgaard & Henriksen 2011) har og brakt inn flere premisser for verdisetting av lokal natur. Men klassiske naturfaglige verdikriterier fra 1970 og 1980-tallet står seg imidlertid svært godt. Viktige kriteriers definisjon og bruk er kort omtalt i det følgende. 8

9 Materiale og metoder Funksjonsområde for rødlistearter og fåtallige arter Områder som har funksjon som leveområde for rødlistede arter er viktige i naturfaglig og naturvernmessig sammenheng. Områder med flere/mange rødlistede arter har generelt en verdi på nasjonalt nivå, uten at det foreligger eksakte kriterier knyttet til hvilke og hvor mange. Nasjonale mål, gitt av Stortinget, om stopp i tap av vårt biologiske mangfold, har vært et viktig forvaltningsmessig perspektiv de siste årene. Ny nasjonal rødliste ble utarbeidet og publisert i 2010 (Kålås mfl. 2010). Også regionalt fåtallige arter (som ikke står på den nasjonale rødlisten) har klar interesse når det regionale og lokale perspektivet skal vurderes Sjeldne og nasjonalt viktige naturtyper En del særegne abiotiske forhold gir grunnlag for spesielle naturtyper som geografisk kun er å finne få steder eller med avgrensede regionale forekomster og med verdi i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, f.eks. sterkt oseaniske biotoper som i kystnære områder på Vestlandet, artsrike kulturmarker med lang kontinuitet og ekstensiv bruk, gammel barskog og løvskog mfl (DN 2007, Hågvar & Berntsen 2011). Nasjonale føringer det siste 10-året er gitt i DN-Håndbok 13 (DN 2007), som behandler alle nasjonalt viktige naturtyper og kriterier for verdisetting. I det siste har ny Naturmangfoldslov utløst arbeid med utvalgte naturtyper (UN), dvs. et utvalg av særlig truete naturtyper som krever aktiv handling hvis de ikke skal forsvinne Områder med nasjonalt truede vegetasjonstyper En rekke vegetasjonstyper har en begrenset forekomst i Norge, enten naturlig eller ved at arealbruken er mye endret de siste 10-årene. Dette er særlig relevant for ulike kulturlandskapstyper, men gjelder også for mange typer skogsvegetasjon. Fremstad og Moen (2001) drøfter nasjonalt truede vegetasjonstyper; disse aspekter er tatt videre av DN (2007) og faglig og konseptuelt overlapper BM-elementene naturtype og vegetasjonstype Kontinuitetsområder Dette er naturtyper som har hatt stabile økologiske forhold over lang tid, eller for kulturlandskaper den samme stabile og ekstensive driftsform over lang tid. Generelt gjelder dette hva vi ofte benevner som tradisjonelle kulturmarkstyper. I naturlandskapet, for eksempel i skogsnaturen, er fravær av omfattende hogst (særlig flatehogst) en viktig faktor for opprettholdelse av kontinuitetsområder i økosystemet. Ofte vil vanskelig tilgjengelig (og høytliggende) terreng være en viktig premiss for å finne skogsmiljøer med et sterkt kontinuitetspreg (jfr. Hågvar og Berntsen 2011) Artsrike naturtyper Natur- og vegetasjonstyper med høyt artsantall på et avgrenset område er viktige naturområder (stort artsmangfold). Her er det viktig med et perspektiv på regionale forskjeller samt vurdering av områders potensial for artsrikhet da det vanligvis ikke foreligger data for alle artsgrupper. Spesielle livsmiljøer, spesielle økologiske tilstander, forekomst av økologiske elementer er vel dokumentert å ha en stor betydning for samlet artsmangfold. 9

10 Materiale og metoder Viktig biologisk funksjon Områder som har spesiell økologisk funksjon for en eller flere arter. Naturtypen kan være vanlig, men utforming, lokalisering og ikke minst økosystemets arealmessige omfang, dvs. områdets størrelse, kan gi et område en viktig biologisk funksjon. Delområder med nøkkelfunksjon er for eksempel reirplasser/yngleplasser for sårbare og truede arter, konsentrasjonsområder for vannfugler (rasteområder, myteområder, overvintringsområder), spillplasser for skogfugl, hekkeplasser for rovfugler, trekkveier for hjortedyr etc Områder for sterkt spesialiserte arter På mange måter en kombinasjon av sjeldne naturtyper og viktig biologisk funksjon. For eksempel fossesprøytsoner med vegetasjonsutforming knyttet til høy og vedvarende fuktighet og lav temperatur, eller naturmiljøet i bekkedaler og kløfter, nordvendte berg med spesielt mikroklima (viktig for lav og moser) eller i gammel skog Naturtyper med høy biologisk produksjon En del naturtyper har en høy biologisk produksjon med basis i lokale, naturgitte forhold, ofte vanntilknyttede biotoper som sumpskoger, flommarksskoger eller ulike typer våtmarker, eller områder med rikt jordsmonn (for eksempel kalkrikt) og godt mikroklima. I skog vil informasjon om arealers bonitet være indikerende for nivået på den biologiske produksjonen. 2.7 Tilleggskriterier I tillegg til ovenfor nevnte økologiske kriterier som gir grunnlag for å finne frem til områder som er viktige for biomangfoldet, er det en rekke tilleggskriterier som ytterligere kan bidra til å nyansere et områdes verdi, eller gi et viktig perspektiv på potensialet for økologiske viktige områder. Følgende tilleggskriterier har hatt fokus: Områdets størrelse - store sammenhengende områder viktigere enn små Områdets økologiske tilstand Områdets tilstand med hensyn på eksisterende inngrep Samlet mangfold av naturtyper, vegetasjonstyper, økologiske elementer og arter Del av helhetlig natur- eller kulturlandskap 2.8 Bruk av kriterier Kriteriesettet omtalt ovenfor har vært benyttet ved ulike verneplaner de siste år, innledningsvis knyttet til arbeidet med Verneplan III for vassdrag ( 10-årsvernede vassdrag ), men også i egen regi til evaluering og verdisetting av natur- og kulturmarksområder ved konsekvensutredninger av en lang rekke utbyggingsprosjekter de siste år. 2.9 Oppsummering verdisetting Forekomst av ulike naturtyper, deres tilstand og utforming, har vært et viktig grunnlag for en naturfaglig og naturvernmessig verdisetting av delområder/soner innen 10

11 Materiale og metoder planområdet på Langeneset. DNs håndbok 13 (2007 oppdatert), gir en oversikt over prioriterte naturtyper på nasjonalt plan (naturtyper som skal gis stor eller svært stor verdi). I tillegg til fokus på naturtyper har vi også lagt vekt på artsforekomster, der forekomst av nasjonalt rødlistede arter (Kålås mfl. 2010) er viktige veredielementer. NNI har etablert et eget, lett håndterlig kriteriegrunnlag (Tab. 1) basert på registrerte forekomster av viktige naturtyper og/eller av arter med spesiell forvaltningsmessig verdi (brukt i mange utredninger). Denne skalaen nyanser verdivurderingene utover den som er gitt i Statens Vegvesen sitt metodeopplegg. Kriterieperspektiv: få/lite inngrep gir et område i utgangspunktet en høyere verdi enn områder med mye inngrep fra før. Dette gjelder i første rekke naturområder og i mindre grad for kulturlandskap som pr definisjon er et landskap med menneskelige inngrep knyttet til driftsmåter, ulikt dyrehold med mer over lang tid. Dersom naturområder tidligere er verdisatt i faglig sammenheng (for eksempel omtalt i Naturbasen) og/eller et område er gitt vern etter ulike lover og/eller planbestemmelser, er det omtalt og tatt hensyn til ved verdisettingen. Områder vernet etter Naturvernloven, eks. naturreservater, har automatisk stor verdi. Tab. 1. Skala for verdisetting av natur vurdert ut fra arts- og naturforekomster i aktuelle tiltaksområder og i nærliggende områder (influensområder). Verdinivå Ingen spesiell verdi = O Liten verdi = 1 Middels verdi = 2 Stor verdi = 3 Svært stor verdi = 4 Ingen spesielle naturforekomster, verken på naturtype- eller artsnivå Kriteriegrunnlag Lokale, intakte naturforekomster sannsynligvis uten artsforekomster knyttet til nivå 2, 3 og 4 Forekomst av en eller flere lokalt/kommunalt prioriterte naturtyper og/eller et leveområde for regionalt sjelden eller sårbar art Forekomst av nasjonalt prioritert naturtype og/eller et leveområde for nasjonalt en sjelden eller sårbar art (rødlisteart lavt nivå kat. NT) Forekomst av vernet område, flere nasjonalt prioriterte/truede naturtyper i god tilstand og størrelse og/eller leveområder for flere nasjonale Rødlistearter og eller art med høy truethetskategori (CR, EN, VU). Areal som er klassifisert som inngrepsfrie områder (INON), og som vurderes som viktige i norsk naturforvaltning, kommer (logisk nok) ikke til tematisk vurdering i dette bynære landskapet. Vurdering av verdier Liten Middels Stor

12 2.10 Omfanget av tiltaket Materiale og metoder Vurdering av omfanget av de planlagte utbyggingstiltak er gjort mot en 5 trinns skala, jfr. konsekvensmatrisen, ved nye inngrep i natur vil vurderingen som oftest ligge i skalaen fra intet, via lite, middels eller til stort negativt omfang, jfr. glideskalaen under. Tiltakets utbyggingsmessige omfang Stor neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos Vurdering av konsekvenser Tiltaksområdet og influensområdets verdier i BM-sammenheng er, sammen med vurdering av tiltakets omfang, grunnlaget for våre konsekvensvurderinger, jfr. den nidelte konsekvensviften for en samlet konsekvensvurdering (Fig.1). Vurdering av aktuelle konsekvenser for økosystem, samfunn og arter er basert på både forskningsbasert kunnskap og faglig skjønn. Fig. 1. Konsekvensmatrise hentet fra Håndbok 140 (Statens Vegvesen 2006). 12

13 3 LOKALISERING OG NATURGRUNNLAG Lokalisering og naturgrunnlag 3.1 Lokalisering av tiltaksområdet Planområdet er lokalisert sørvest i Bergen kommune, i Ytrebygda bydel mot Hjellestad (Fig. 2). Planområdet ligger ved Kviturspollen i sør og mot skog, myr og kulturlandskap i vest og nord. Mye av planområdet er allerede bebygget med boliger (og hytter), og i strandsonen er det en god del naust (Fig. 3). Fig. 2. Planområdet på Langeneset ligger SV i Bergen kommune. Kartkilde: Miljøstatus Fig. 3. Hovedtrekk i arealbruken ved Langeneset i Ytrebygda bydel. Kartkilde: Miljøstatus

14 Lokalisering og naturgrunnlag 3.2 Geologi, landskap og klima Berggrunn I et storskalaperspektiv ligger Langeneset i det ytre, flatere del av Fana, som en del av den geologiske formasjonen Bergensbuene. Denne delen av Bergenshalvøya veksler mellom baserike og mer sure bergarter og det går et skille mellom 2 hovedtyper sentralt i Ytrebygda, men Langeneset ligger sør for de områder som har rikere berggrunn (Fig. 4 - NGU-online). I tillegg til lokale berggrunnsforhold er det også en rekke andre miljøfaktorer som påvirker lokal vegetasjon og flora, dvs. klimatiske og mikroklimatiske forhold, løsmasser, hydrologi, eksposisjon samt økosystemets alder, kontinuitet og arealbruk (nåværende og historisk). Fig. 4. Hovedtrekk i berggrunnsgeologiske forhold ved Langeneset, Ytrebygda. Berggrunnen er dominert av omdannede migmatittgneisser (øyegneisser og båndgneis) i aktuelt vurderingsområde. Kilde: NGU Landskap Landskapet i regionen er variert med hensyn på topografiske elementer. Langeneset er lokalisert nær den ytre grense av landskapsregion 21, Ytre fjordbygder på Vestlandet, Underregion 21.5, Indre Bergensbuene (NIJOS 2005). Landskapet er i Ytrebygda er åpent i sin storskala form, men med mange småformer som i Langenesområdet. Innen planområdet veksler landskapet mellom skogdekte areal og allerede utbygde bolig- og nøsteområder. Kviturspollen ligger inn mot selve Langeneset i sør (Fig. 5). 14

15 Lokalisering og naturgrunnlag Fig. 5. Langeneset rommer et landskapsavsnitt nord for Kviturspollen, mot skog og kulturlandskapet på Ådland og Espeland. Avgrensning av planområdet vises i Fig. 6 og Fig. 7. Kartkilde: Miljøstatus Klimaforhold Klimatisk tilhører Bergen kommune og Ytrebygda den sterkt oseaniske sesjon O3 (Moen 1998), med lang vekstsesong og et mildt vinterklima. Sommertemperaturene på kysten er relativt lave, mens vinterklimaet er mildt og er innen 0-isotermen for de kaldeste månedene (underseksjon O3t). Sammenlignet med fjellene lengre nordøst på Bergenshavløya er årsnedbøren mye lavere i denne sørvestre delen av kommunen. Antall nedbørsdager ligger i snitt på 220 dager (> 0.1mm nedbør) og årsnedbøren over 2000 mm. Vindregimet er kystrelatert, med få dager helt uten vind, men med klart mindre vind enn ved den ytre kyst i vest Naturgeografi Naturgeografisk ligger Langeneset og Ytrebygda i den boreonemorale sonen, en sone med god homogenitet kontra de mer variable fjord- og fjellrike landskaper i øst (Moen 1998). Varmekrevende vegetasjon og arter dominerer i solvendte lier med godt jordsmonn. Langeneset ligger i et småkupert skog- og kulturlandskap som over tid er delvis transformert fra naturlandskap, via jordbrukslandskapet til dagens bolig- og fritidsområder, jfr. flyfoto med status på ulike tidspunkt de siste 60 år (Fig. 8-11). 15

16 Reguleringsplan 4 REGULERINGSPLAN Reguleringsplanen for Langeneset, med formål, er vist i Fig. 6. Planens hovedintensjon er å bygge nye boliger i en del ikke bebygde areal innen planområdet, samt i en randsone i nord-nordøst, jfr. også inndeling i soner som er kartlagt og drøftet i rapporten (Fig. 7). N Fig. 6. Avgrensning av planområdet på Langeneset, Ytrebygda i Bergen kommune. Kart: ABO Plan & Arkitektur AS. 16

17 Naturstatus og naturverdier 5 NATURSTATUS OG NATURVERDIER Vi rapporterer i denne rapporten etter prinsippet speilvendt, dvs. funn som gir delområder spesiell naturfaglig karakteristikk og verdi, sett i forhold til naturtyper og arter, er omtalt. Ellers henviser vi til oversikt over registrerte arter i de ulike artsgrupper. Inkludert i våre vurderinger er også annen relevant naturinformasjon fra planområdet (hvis slik forekommer). Basert på dekkende feltarbeid i alle delområder/soner (jfr. Fig. 7), i januar og februar 2014, er naturstatus for delområder beskrevet, med vekt på klassifisering av naturtyper og forekomst av arter innen gruppene karplanter, moser og lav (botaniske tema). Vinterregistrering medfører at karplantefloraen bare delvis er dekket, dvs. de fleste av artene i feltsjiktet er ikke dekket inn (bortsett fra vintergrønne arter, større gressarter mm). Tre- og busksjiktet er godt dekket og gir en god indikasjon på naturens karakter. Omtale er gitt for hvert delområde/sone og samlet for hele planområdet. I tillegg til beskrivelse og vurdering av botaniske forhold er områdets funksjon for dyrelivet kort omtalt og vurdert, men feltarbeid og datafangst er ikke gjennomført (blant annet pga feil tidspunkt for hekkende fuglearter), bortsett fra enkeltregistreringer av overvintrende fugler observert under feltarbeidet i januar. For hvert av hovedelementene knyttet til tema naturmangfold har vi også presentert en verdivurdering (jfr. metoder og kriterier for verdivurdering). NØ4 NØ1 NØ3 NØ2 N1 N2 SV6 SV2 SV1 SV 4-5 SV3 Fig. 7. Avgrensning av Langeneset planområde SV i Bergen kommune. Området grenser i sør mot Kviturspollen og i nord mot areal med skog og kulturmark. Planområdet er inndelt i soner, i sørvest (SV) og i nordøst (NØ). To vurderingsområder for nøst (N) er også vist i kartet. 5.1 Naturtyper og landskap hovedtrekk på Langeneset Området Langeneset fremstår totalt sett som et relativt mye menneskepåvirket landskap, både med bebygde arealer (boliger og nøst) samt en grøntstruktur internt i planområdet (jfr. Fig. 3 og 7). Gjenstående naturområder og mindre avsnitt i 17

18 Naturstatus og naturverdier grøntstrukturene har ulik karakteristikk og status, jfr. omtale av de enkelte delsoner, som varierer mellom skogsatte areal og enkelte åpne marker. Her finnes både skogsnatur som samsvarer med naturgitte natur- og vegetasjonstyper, som partier med furudominert skog eller med bjørk som det dominerende treslag (jfr. Fremstad 1997 for typeinndeling), samt skogareal som har et sterkt kulturpreg med tette plantefelt med gran (og stedvis furu). Forekomst av granplantinger er relativt stor innen den innen ikkebebygde deler av planområdet. Stedvis vokser det også sitkagran (som nå er en nasjonalt svartelistet art Gerderaas mfl. 2011). Forekomst av kystfuruskog finnes bare flekkvis, inkl. partier av med småbregneskog i lyngdominert skog. Videre finnes mindre partier med åpen kulturmark, samt sjønære naturtyper som strandberg mot Kviturspollen (jfr. DN 2007a). En myr er lokalisert sørvest i planområdet. I nordøst grenser planområdet inn mot elvedalen der Ådlandsbekken utgjør et viktig naturelement. Ellers grenser de litt større delsonene inn mot hager og andre utbygde partier i grøntstrukturen (Fig. 3 og 7). I planområdet ligger også deler av et marint område - Kviturspollen. Som en del av planen er det avgrenset 2 nøstetomter som skal vurderes, og der en realisert utbygging kan medføre inngrep i det marine naturmiljøet. Områdene er markert med N1 og N2 i Fig Terrestrisk naturmiljø Det terrestre naturmiljøet har endret seg mye de siste 60 årene, fra et åpnet og beitet kulturlandskap med spredt løvskog og små arealer plantet med gran og furu i 1950 (jfr. Fig. 9), til et landskap som etter hvert endrer karakter mot et skoglandskap, knyttet både til naturlige suksesjoner med ny løvskog (bjørk, selje, rogn, osp etc) og med tilvekst og tilplanting med mer gran (Fig. 10, 11 og 12). Det terrestre naturmiljøet innen planområdet på Langeneset er delt inn i en rekke soner for mer detaljert vurdering, jfr. avgrensning i Fig. 7 og 13. Fig. 8. Naturlandskapet på Langeneset og rundt Kviturspollen i 1950, et åpent kulturlandskap med spredt bebyggelse. 18

19 Naturstatus og naturverdier Fig. 9. Naturlandskapet på Langeneset og rundt Kviturspollen i 1971, ennå i stort et åpent kulturlandskap, men med økt bebyggelse og større partier der skog gjør seg gjeldende. Fig. 10. Naturlandskapet på Langeneset og rundt Kviturspollen i Skogen tar mer og mer over i landskapet, men er ennå noe mindre fremtredende enn i dag. 19

20 Naturstatus og naturverdier Fig. 11. Naturlandskapet på Langeneset og rundt Kviturspollen i 2005, et landskapsbilde som stort sett er som i dag, jfr. beskrivelser i denne rapport. Fig. 12. Skogsnaturen i planområdet veksler fra plantefelt med gran (til høyre) til partier med løvskog og blandingsskog; her vist en yngre bjørk rik på epifyttiske lav (til venstre). Begge foto fra sone NØ januar Foto: A. Håland. 20

21 Naturstatus og naturverdier Sone NØ 1 Denne sonen utgjør det sørvestre avsnittet av en sammenhengende skogsone NØ i planområdet (Fig. 7 og 13). Området er totalt preget av et eldre, tett granplantefelt, der lite vegetasjon finnes i skogbunnen (som er dekket av barnåler), bortsett i små, litt mer lysåpne partier. Granskogen har lite påvekst av moser på trær og begrenset med lav, bortsett fra i kantsonene. En for Vestlandet relativt sjelden begerlav, begerpigglav, ble registrert i dette området, eller var det begrenset med arter i denne gruppen. Sonen inneholdt 22 arter moser og et moderat rikt artsmangfold. Artene er vanlige arter i regionen og finnes i flere naturtyper. Dominerende arter var etasjemose, ulike gråmoser samt flere bjørnemoser. Dette er typiske arter for fuktige områder som ofte finnes i skogslandskap. Stripefoldmose er til stede i store matter langs berg og stein, den indikerer lav ph og god fuktighet og flere av artene i skogen viser arter som foretrekker lavere ph. Ingen rødlistede mosearter ble funnet. I naturmangfoldsammenheng har tette granplantefelt generelt liten verdi, men i et lengre tidsperspektiv vil granskogen sannsynligvis bli hogd og det er muligheter for nyetablering av naturskog, eller med bruk som åpen kulturmark (hvis det er valget). Plantefelt med gran, spesielt mindre felt (og store trær) knyttet til kulturlandskapet, kan ofte ha en god funksjonell verdi for fugler og pattedyr, for eksempel som skjul og/eller som reirområder. En rekke fugler har etablert seg i vestlandsregionen pga denne funksjonelle ressursen (jfr. Håland 1985, unpubl), selv om tettheten av hekkende fugler alltid er lav i større plantefelt. Men slik dette skogavsnittet i sone NØ1 fremstår i dag er verdien for naturmangfoldet i nivået ubetydelig til liten verdi. NØ4 NØ3 NØ2 NØ1 Fig. 13. Natur og arealbruk i dem NØ delen av planområdet på Langeneset, med avgrensning av sonene NØ1, NØ2, NØ3 og NØ4 (jfr. Fig. 7) Fotokilde: Norge i bilder Sone NØ 2 Denne sonen er sammenhengende med den forrige (Fig. 13), men skogbildet endrer karakter sentralt i barskogsområdet. Furu, i tett bestand, overtar fra det tette 21

22 Naturstatus og naturverdier granplantefeltet og veksler fra blåbærskog (med furu og gran) og med en lyngdominert bunn, til arealer med større forekomst av bjørk og med innslag av arter som selje og rogn. Kristtorn og lerk forekommer spredt i området. Innslag av gaukesyre i feltsjiktet (få arter å finne vinterstid), samt flere nitrofile arter (smyle og blåtopp) indikerer partier med mer næringsrike forhold. Når det gjelder artsgruppen moser påviste vi 24 arter i denne sonen, også det et moderat rikt artsmangfold, og lignende til sone NØ1. Artene er vanlige i blandet skogsamfunn. De dominerende artene i dette området var etasjemose, kystkransmose og storbjørnemose. Stripefoldmose indikerer lav ph og god fuktighet og flere av artene i skogen er arter som foretrekker lavere ph (lav ph er typisk for jordsmonnet i tette plantefelt med gran). Ingen rødlistede mosearter ble funnet. Litt mer varierte forhold i skogsbildet (enn NØ1) gir muligheter for et større artsmangfold, men samlet vurderer vi denne sonen til liten, lokal verdi. Skjøtsel av skogsnaturen, med resultat mer lysåpne partier, ville øket den funksjonelle verdien for planter og dyr Sone NØ 3 Det sørvestre avsnittet av grenseområdet mot Ådlandsbekken, grensende i øst mot NØ4 som er en åpen kulturmark (Fig se også neste avsnitt). Naturtypen i dette området er gjennomgående løvskog på våt mark og til dels i flommark nær elven. Lyngdominert bjørkeskog dominerer skogbildet, der feltsjiktets samfunn er preget av røsslyng og blokkebær. Skogbunnen er til dels fuktig og torvmoser dominerer, men også med innslag av arter som blåtopp. Stedvis er forholdene noe tørrere, med innslag av furu, gran og litt einer. I et mindre parti i NØ (mot sone NØ4) er det et tett felt med ung furu. Mosefloraen i sone NØ3 var relativt lite artsrik; samlet ble det funnet 20 arter og sonen hadde dermed færrest arter av alle soner vi undersøkte i planområdet. Artene er vanlige i regionen og finnes i flere naturtyper. Når det gjelder økologiske grupper, viste kartleggingen her et høyere antall epifyttiske (trelevende) moser og flere arter levermoser. Kransmosene var også godt representert i denne sonen, men ingen arter utpreger seg som dominante. Ingen av mosene vi påviste er sjeldne eller rødlistede. Det ble registrert 15 arter lav i dette området, og epifyttiske lav er vanlig i sonen. Det ble imidlertid ikke påvist sjeldne eller rødlistede lav i sone NØ3. Bjørkeskogen i dette området (Fig. 14) er en et resultat av nyere tids gjenvekst av åpne arealer (jfr. historiske flyfoto i rapporten); tidligere var dette området sannsynligvis et beitet område (som arealet i NØ4). Isolert sett har sone NØ3 lokal verdi; men noe større verdi sett som en del av et sammenhengende natur- og kulturlandskap som grenser inn mot planområdet fra nord. Naturtypen i dette området bidrar til økt variasjon i natur- og vegetasjonstyper i landskapet og derved som et grunnlag for et samlet sett større artsmangfold. Nærhet til Ådlandsbekken (jfr. omtale av denne) trekker også opp verdien av dette skogarealet. Konklusjon: liten til middels verdi. 22

23 Naturstatus og naturverdier Fig. 14. Relativt småvokst bjørkeskog dominerer i sone NØ3. Området er preget av tuet mark, med våtere partier innimellom. 12. januar Foto: A. Håland. Fig. 15. Ådlandsbekken ligger sentralt i bekkedalen nord for planområdet, og det elvenære området grenser inn mot sone NØ3 og NØ4. Elven har anadrom fisk (sjøørret), ål og stingsild. 12. januar Foto: A. Håland. 23

24 Naturstatus og naturverdier Fig. 16. Sone NØ3 grener i SV inn mot et eldre granplanfelt. Turstien gjennom området går gjennom dette feltet og forsetter NØ-over gjennom sone NØ3 og NØ januar Foto: A. Håland Sone NØ4 Denne sonen utgjør den NØ delen i planområdet på Langeneset, mot Hjellestadveien og grensende mot elvedalen med Ådlandsbekken (jfr. Fig. 13). I sør grenser sonen mot en rekke med eldre, store grantrær (se Fig. 18). Sone NØ4 er som naturtype en åpen kulturmark, men nå med spredte forekomster av bjørk, rogn og einer, samt litt gran og furu. Vegetasjonstypen kan i hovedsak klassifiseres som kulturbetinget engvegetasjon, der blant annet forekomsten arter som sølvbunke og einer indikerer tidligere beitebruk. I mange partier dominerer arter som lyssiv (våte partier) og det finnes store matter med storbjørnemose. Kulturmarken er inne i en gjengroingsfase, der bjørk er viktig pionertre. I denne kulturmarken påviste vi 22 arter moser, dvs. et middels rikt artsmangfold, alle relativt vanlige arter i regionen. De dominerende mosene var etasjemose, kystkransmose og storbjørnemose. Storbjørnemose er vanlig i gjengroende kulturmark. Artene vi registrerte er vanlige og ingen rødlistede mosearter ble funnet. Av lav påviste vi 13 ulike arter, deriblant 9 epifyttiske lav. Av samlet 31 ulike lav påvist innen hele planområdet, var 4 av artene kun i denne sonen. Ingen av artene er sjeldne eller rødlistet (jfr. artsliste i kap. 9). 24

25 Naturstatus og naturverdier Fig. 17. Kulturmarken i NØ er preget av relativt få kulturbetingede arter, men der tresjiktet ekspanderer inn i tidligere åpne beitemarker. 12. januar Foto: A. Håland. Fig. 18. Den åpne kulturmarken er preget av gjengroingsfase, i våtere partier med lyssiv og matter med mose. Sett mot SV, sentralt i sone NØ januar Foto: A. Håland Ådlandsbekken Selve Ådlandsbekken ligger utenfor planområdet i nord, men innen influensområdet for planlagte utbygginger, inn mot sone NØ3 og NØ4 (Fig. 19). Kartlegging har vist at elven holder en bestand av sjøørret, uten at bestanden er stor, men enkle tiltak kan forbedre forholdene for gyting og oppvekst av ørret (Pulg mfl. 2011). Det er også påvist ål i Ådlandsbekken, arten er pt rødlistet og kritisk truet (kat. CR jfr. Kålås mfl. 2010). I tillegg er det også påvist stingsild, et uvanlig trekk for rennende vanns miljø. Vassdraget er derfor viktig og krever hensyn ved nye tiltak innen nedbørsfeltet (Pulg mfl. 2011). Det 25

26 Naturstatus og naturverdier er ikke gjennomført ny kartlegging i dette utredningsprosjektet, men gjennomført kartlegging (Pulg mfl. op cit) er av relativt ny dato. For hensyn/tiltak til økosystem Ådlandbekken, se avbøtende tiltak. Fig. 19. Avstanden fra Ådlandbekken til planlagte byggeområder er relativt kort, noe som gir risiko for forurensning ved utbygging i nærområdene i sonene NØ3 og NØ januar Foto: A. Håland Sone SV1 Denne sonen dekker et lite skogkledd areal, mellom ballbanen og boliger i området (Fig. 7 og Fig. 20). Naturtype- og vegetasjonsmessig er naturforholdene lik en del av det større, omgivende skog og myrlandskapet i nord (LNF-områder), men naturavsnittet er lokalt påvirket av utfylling og etablering av vei og ballbane (og boliger). Delsonen har isolert sett ubetydelig verdi i naturfaglig sammenheng, men nær lokalisering til viktig myrområde (SV2) bør påaktes Sone SV2 I denne sonen er avgrenset et intakt myrområde, av typen atlantisk høgmyr eller kystnedbørsmyr. Myren er omkranset av bærlyngskog (og noe plantet gran). Selve myrflaten har en spredt tresetting (Fig. 21). I myrområdet finnes også et par mindre, åpne vannspeil (jfr. Fig. 20). Med en liten buffersone er arealet noe over 11 daa. Karplantefloraen er ikke kartlagt (vinterregistreringer), men har en del røsslyng på tørrere partier og med partier med pors i kantsonen mot skog. I et verdiperspektiv er denne naturtypen nasjonalt rødlistet (i kat. VU sårbar. Kilde: Artsdatabanken). Slike myrer har også et rikt dyreliv av virvelløse dyr (Greve & Hauge 1989), ofte med verneverdige artsforekomster (Andersen 1982). Viktig i vurderingen av denne sonen er et økosystem-perspektiv på verdisettingen, i tillegg til et godt potensial for viktige 26

27 Naturstatus og naturverdier artsforekomster. I Bergen kommune (lokalt perspektiv) er denne naturtypen også lite forekommende (blant annet er mange myrer tidligere grøftet og dyrket opp). Vi vurderer den avgrensede naturtype i sone SV2 til middels verdi og avgrenser sonen som et B-område (jfr. DN 2007a). Kun detaljert artskartlegging kan nyansere verdien ytterligere. Fig. 20. Avgrensning av myren SV i planområdet, i sone SV2 (se Fig. 8). Arealet, med en liten buffersone, er på ca 11 daa. Fig. 21. Sørvest i planområdet ligger en mindre myr, type atlantisk høgmyr eller kystnedbørsmyr. Naturtypen er nasjonalt rødlistet (i kat. VU). 12. januar Foto: A. Håland. 27

28 Naturstatus og naturverdier Sone SV 3 Sonen er avgrenset av lokalvei i nord og vest, av sjø i sør (Kviturspollen) og av bolig/hage i øst (jfr. Fig. 7). Arealet utgjør en del av grøntstrukturen i denne delen av planområdet Naturtyper og vegetasjon Området er delvis uthogget med spredt tresetning av furu og bjørk i SV og med et lite skogsparti i nordøstre del. Busksjiktet er stedvis dominert av einer. Skogtypen er karakterisert av lyng i feltsjiktet, dvs. med dominans av røsslyng (Fig. 22), samt partier med blåbær og tyttebær (varierer mellom lysåpne partier og partier i tett skog). Det er også litt oppslag av eik (ennå små) i denne sonen. Sentralt i nord finnes to mindre plantefelt av gran. Ellers vokser sitkagran spredt langs veien. Karplanter påvist (tre-, busk- og feltsjiktet) er alle vanlig forekommende arter, men forekomst av eik og kristtorn indikerer noe rikere forhold (og et vintermildt klima). Potensialet for å finne viktige karplanter vurderes som lavt. Sonen inneholdt 41 arter moser, noe som er et relativt rikt artsmangfold. Artene er imidlertid vanlige arter som kan finnes i flere naturtyper, de fleste er vanlige i blandet skogsamfunn og i fuktig mark. Dominerende arter var etasjemose, storbjørnemose og sigdmoser (5 arter ble registrert). Lokalt større bestander av storbjørnmose (jfr. Fig. 23) er typisk for kulturmark med opphørt, tradisjonell drift. Ingen rødlistede mosearter ble registrert i denne sonen. Fig. 22. Overgang fra røsslyngdominert, åpen mark til skogdekt areal nord i sone SV januar Foto: A. Håland. De registrerte lavartene er vanlige arter og typiske for natur- og vegetasjonstypen. Dekningsgraden av lav var relativt god, både på bakken, og av epifyttiske lav på trær i området. Samlet ble 19 arter påvist, derav 9 epifyttiske lav. Ingen rødlistede lav ble påvist, men arten steinstry har få funn i regionen (kilde: Artskart), men funnet er usikkert og må vurderes nærmere. 28

29 Naturstatus og naturverdier Fig. 23. Nordøst i sone SV3 finnes et mindre parti med åpen kulturmark, her inne i en gjengroingsfase med mye storbjørnemose. 12. januar Foto: A. Håland. Samlet sett er området tildels ryddet, og forekomsten av død ved på bakken var relativt lav. På brattkanten ned mot sjøen vokser noe einer, samt litt furu, gress og lyng, dvs. med lysåpne miljøer som holdt andre arter enn i skogen (preget av mosegrodde og eksponerte berg). Med dominans av vanlige natur- og vegetasjonstyper og vanlige arter (moser og lav, samt en del karplanter) er verdien av sone SV3 av lokal, liten verdi. Sone SV3 har imidlertid funksjon som et delelement i Langenesets grøntstruktur. I fremlagt plan er det bare en mindre del av sonen som er planlagt bebygget Zoologiske forhold Det ble observert gråmåke, siland og storskarv nede i ytre del av Kviturspollen, samt kjøttmeis, blåmeis og flaggspett i skogen i sonen. Dyrelivet i skog og åpne partier antas å være regions- og naturtypekarakteristisk og med et lavt potensial for viktige artsforekomster Sone SV 4 og 5 Sonene ligger som 2 delavsnitt sentralt i den SV-delen av planområdet, fra Kviturspollen og sørvestover i planområdet (Fig. 7). Internt i området finnes også et fuktsig/en liten bekk som fortsetter videre inn i SV6 og ned til Kviturspollen. Inngrepsmessig går en lokal kraftlinje gjennom dette området. 29

30 Naturstatus og naturverdier Fig. 24. Sonene SV4 og SV5 er stort sett dominert av skog, og mye plantet gran, men også med en del litt større bjørk i nordøst. Her sett mot SV, med sonen til venstre for lokalveien. 12. januar Foto: A. Håland Naturtyper og vegetasjon Stort sett hele dette området er skogsnatur, der plantefelt med gran er dominerende i store deler av arealet, men også med en blandingsskog av bjørk, selje, bøk, furu (og litt gran) i det nordøstre avsnittet av sonen (SV5). Feltsjiktet varierer mellom lyngdominert og mer lavurtpregede områder, stedvis med småbregneskog. Gressdominert feltsjikt forekommer i de mer åpne partier NØ i sonen. De åpne partiene i området er dominert av gjengroingsarter, og fremstår som tidligere kulturbetinget engvegetasjon i en gjengroingsfase. Vi registrerte 25 arter moser i sonene, dvs. et middels rikt artsmangfold. Artene er vanlige arter som kan finnes i flere naturtyper, men er typiske i blandet skogsamfunn og i fuktig mark/langs bekker. De dominerende artene i området var etasjemose, kystkransmose og flettemoser. Stortaggmose ble bare funnet i SV5- sonen. Arten trives godt i områder som er litt mer drenerte. Alle arter vi påviste er vanlige og ingen arter er rødlistet. Det ble registrert 11 ulike lav i dette området (jfr. artslisten), og ingen arter er sjeldne eller rødlistet. Dekningsgraden (forekomstene) på enkelte trær i den NØ delen, spesielt på bjørk, var imidlertid høy. Samlet var 9 av 11 lav epifyttiske (vokser på trær) Zoologiske forhold Det ble kun registrert arter som svarttrost, rødstrupe, kjøttmeis og blåmeis i skogs- partiene ved feltarbeidet i januar, vanlige arter og normalt for naturtype og årstid Sone SV 6 Denne sonen dekker arealet mellom lokalveien og Kviturspollen, jfr. Fig. 7. Arealet er 30

31 Naturstatus og naturverdier delvis tresatt, med nylig hogst av en del mindre trær. En litt større bøk og noen større furuer er satt igjen. I det NV avsnittet er det oppslag av kratt med løvskog, ikke mer enn noen får år gammelt. En liten bekk renner gjennomområdet (kommer inn fra sone SV5). Feltsjiktet er en blanding av gress, lyng og (sannsynlig) en del urter. Naturtypen i sone SV6 er mye påvirket, både areal med gjengroing og areal med uthogget (ung)skog. naturarealet har lokal, liten verdi. Det nedre sjønære arealet er viktigere, med intakt strand og fjæresone (Fig. 25). Denne sjønære delen er imidlertid utenfor det areal som i reguleringsplanen er forslått for bebyggelse (jfr. Fig. 6). Fig. 25. Kviturspollen med bløtbunnsfjære inn mot sone SV januar Foto: A. Håland. 31

32 5.3 Marint naturmiljø Naturstatus og naturverdier Langenesneset planområde inneholder også nytt formål for to nøstetomter (N1 og N2, vist i Fig. 7). Begge sjøavsnittene som er knyttet til nøstetomtene ble undersøkt i februar Områdene ligger i naturtypen marin poll som er en rødlistet naturtype (DN 2007b), og er en del av Kviturspollen. Begge områdene har allerede en relativt sterk menneskelig påvirkning, hovedsakelig i strandsonen, men også i den grunne delen av littoralsonen. Dette gjenspeiles i artsantall og sammensetning av biomangfoldet (se nedenfor). Generelt preges nærområdene for begge nøstetomtene av boliger og etablerte nøst, og det er lite naturlig strandlinje igjen i de 2 delområdene. Fyllmasser og betongkaier er de mest utpregete inngrep, men i fjære 2 (N2 Fig. 7, Fig. 26) kan vi se et lite svaberg som fremdeles er naturlig strandsone (nær broen). Bunnsubstratet er mudder og sandbunn, og med noe fyllmasser nært land N 1 fjæren Sonen hadde 15 arter, hvor 9 er alger og 6 dyr. Dette området, som hadde flest arter av de 2 undersøkte, ligger i nærheten av en tidevannsstrøm, samt har en liten ferskvannskilde som direkte påvirkning. Ut fra karakteristika ved det marine habitatet kunne vi forventet et høyere artsmangfold enn vi fikk registrert, men grunnet årstiden (som forklart over) er resultatet som forventet. Bunnforholdene var en blandingsbunn av fyllmasser, sand og mudderbunn. Mudderbunnen var ikke bare ren mudderbunn, den hadde også innslag av sand. Strandsonen bestod ellers av fyllmasser og kai. Fjæresonens dominerende alger var grisetang og blæretang. Grisetangen hadde en middels stor påvekst av brunsli, som er en epifyttisk alge. Artene er vanlige på beskyttede lokaliteter. Det var også et visst innslag av sauetang, sagtang og tarmgrønske i denne fjæren. Øverst i fjærekanten ble det også funnet grønnsli og fjæreblod. Fjæreblod var den eneste Fig. 26. Nøstetomt med fjære nær Hjellestadveien (N1). Området er preget av utfyllinger og inngrep som murer og kai. 12. januar Foto: A. Håland. 32

33 Naturstatus og naturverdier rødalgen som ble observert i dette området (flere kan nok finnes sommerstid). Blåskjell, vanlig strandsnegl og fjærerur var de artene som det fantes mest av i fjære N1. Blåskjell ble observert nær broen, hvor strømmen er sterkere, mens de to andre artene var jevnt fordelt over hele avsnittet. Blant tang og tare ble det observert 100+ tangkutlinger og et vanlig korstroll. Også disse artene er vanlige i flere typer habitater. Vi fant også 4 arter skjellrester i denne sonen: hjerteskjell, sirkelskjell, kamskjell og vanlig sandskjell. Det ble ellers observert hoppende fisk i strømmen under brua. Etter hva vi kunne se var det en ungsei (en pale ) N2 fjære 2 Fjære 2 har en liten naturlig svabergslinje på den ene siden, men ellers er det fyllmasser og en betongkai som dominer strandmiljøet (Fig. 26). Det ble funnet 7 marine arter i området, hvor 5 er algearter og 2 er dyr. Det ble også her funnet skjellrester av 2 bivalver, sirkelskjell og vanlig sandskjell. Området er preget av fyllmasser og en nylig bygget betongkai (som var uten påvekst av marine organismer). Strandlinjen hadde landplanter som gress og moser voksende nesten ned til tidevannslinjen. Fra tidevannslinjen var det en bratt helling av berg som endte i en smal fjære som bestod av stein og sand (blandingsfjære). Den dominerende makroalgen er blæretang, men i området fantes også innslag av arter som brunsli, grisetare og fjæreblod. Det var færre arter alger og dyr i denne fjæren enn i fjære 1 og bare fjærerur og vanlig strandsnegl ble funnet av dyr. Verdimessig setter også dette avsnittet til lokal, liten verdi. Fig. 27. Arealet som er til vurdering i planen som nøstetomt (N2) sentralt i pollen er i dag påvirket av utfylling, kaianlegg og naust. SV for fjæren er strandsonen intakt (i sone SV6). 12. januar Foto: A. Håland Verdivurdering av 2 marine fjærer Samlet påviste vi 15 marine arter i begge områdene, hvorav 9 er alger og 6 er marine dyr. Vi fant også skjellrester fra 4 arter bivalver (skjell). Artsantallet er generelt lavt, 33

34 Naturstatus og naturverdier men dette kan være grunnet i at kartlegging ble gjennomført vinterstid da flere av artene i lokal flora og fauna ikke er til stede. Pollens littorale plante- og dyreliv er også utsatt for slitasje grunnet is (for eksempel vinteren ), noe som sannsynligvis påvirket arters forekomst og samlet artsrikhet. Mange makroalger som er ettårige vil ikke vokse frem før våren, mens mange krepsdyrarter som det er normalt å finne i fjæra, trekker ned til dypere farvann vinterstid, en respons på vinterens lave sjøtemperaturer. Begge fjærene er små, men har sannsynligvis en marin flora og fauna som er representativ for Kviturspollen. Pollen er verdisatt som viktig marint område (i Naturbasen, jfr. vedlegg i rapporten), og de 2 undersøkte fjæreområdene inngår som små marine livsmiljø i pollens samlede økosystem. Verdimessig har hvert av områdene lokal liten, verdi, men begge fjærehabitatene må sees i sammenheng med hele Kviturspollens funksjonelle økosystem der det er summen av mange delområder som gir grunnlag for pollens samlede marine plante- og dyreliv. Eller var lokal tett bestand av kutlinger en indikasjon på intakt dyreliv, der littorale fiskebestander også er viktige byttedyr for større fisk og for fiskespisende arter som siland og storskarv (begge arter ble observert i pollen 12. januar 2014). Ved en realisering av nøsteanleggene kan avbøtende tiltak gjennomføres. 5.4 Oppsummering av naturfaglige verdier De enkelt delområder/soner er verdivurdert ut fra naturforhold med vekt på rådende naturtyper og arter (i de grupper som lar seg registrere vinterstid). I det følgende er oppsummert de viktigste trekk i Langeneset planområde og hvilke forekomster som er viktige og mindre viktige. 5.5 Terrestrisk naturmiljø Naturtyper Planområdet som helhet består hovedsakelig av rester etter vanlige naturtyper i skog som blåbærfuruskog og røsslyng-blokkebærfuruskog, rester etter kulturmark som er i ferd med å gro igjen, samt ett mindre myrområde, jfr. historiske flyfoto som dokumenterer endringene over tid. Viktigste enkeltområde er naturtypen atlantisk høgmyr (nedbørsmyr) i sone SV2. Naturtypen er nasjonalt rødlistet (VU) og alle forekomster er viktige, men arealmessig små forekomster er mindre viktig enn de store myrene (derfor middels verdi og ikke stor verdi). Vi vurderer naturtypen og området som viktig og det er dette delområdet som gir størst negativ konsekvens i vår analyse av planområdet på Langeneset. Det forekommer ellers mindre fragmenter av kystfuruskog med innslag av kristtorn og eik i SV3, dvs. forekomster som i utgangspunktet løfter verdien av sonen noe, men ikke utover lokal verdi. Gammel kystfuruskog er en nasjonalt prioritert naturtype, men sonen hvor denne naturtypen inngår fragmentarisk i, er negativt påvirket av hogst. Området SV3 kan derfor ikke tillegges vesentlig naturfaglig verdi. De dominerende skogtypene innen Langeneset planområde er sekundære suksesjonstrinn med løvskog (bjørk dominerer), ulike blandingsskoger samt mange plantefelt med gran. Disse skogtypene inneholder normalt ett relativt begrenset artsmangfold sammenliknet med andre typer skog (jfr. Fremstad 1997, DN 2007a), noe vår kartlegging bekreftet. En del elementer 34

35 Naturstatus og naturverdier som er viktig for et lokalt rikere artsmangfold ble funnet, for eksempel i delområde NØ2 var det en del gadd (døende/død furu), og i delområde NØ3 en del læger (død ved på bakken). Skogavsnitt i denne tilstand har derfor et potensial for ett noe større artsmangfold, uten at vi har kartlagt dyrelivet i disse områdene. Ellers viser forekomster av flere forurensingssensitive lav at naturtypene i planområdet i hovedtrekk har lite eller ingen luftforurensingsproblemer Karplanter Gjennomføring av kartleggingen midtvinters gir begrenset med muligheter for en utfyllende kartlegging av denne gruppen, men treslag, busker og en del vintergrønne planter lar seg registrere. Samlet gir dette gode indikasjoner på hvilke natur- og vegetasjonstyper (jfr. Fremstad 1997) som finnes lokalt, men uten at artsgruppen kan verdivurderes på en samlet måte. Forekomster av arter som eik, kristtorn, bøk mfl. viser at deler av områdene har relativt gunstige forhold for artsmangfoldet, dvs. det er et visst potensial for å finne arter som ikke lar seg dokumentere vinterstid. Artslisten gir en oversikt over de arter vi påviste. Sitkagran, som er oppført på den nasjonale svartelisten (Gerderaas mfl. 2012), forekommer i delområde SV 3, samt flere steder langs lokalveien i sørvest. Forekomsten av denne arten nedsetter verdien av slike delområder (forekomster bør fjernes) Lav Det undersøkte området på Langeneset har en normal artsrikhet av lav, med totalt 31 registrerte arter busk og bladlav innen de ulike delområder. 15 arter ble registrert kun på trær, og 12 arter kun på bakken. 4 av artene forekom både på trær og bakke (jord og berg). 10 av de registrerte artene regnes som spesifikke epifyttiske lav, mens 8 arter lever primært på dødt organisk substrat (død ved etc). Flertallet av artene kan imidlertid teoretisk forekomme på flere typer substrat (både levende og døde trær, jord og steiner). Lavfloraen i dette området domineres av arter med preferanse for næringsfattig jordsmonn og moderat til surt substrat. Begerpigglav Cladonia amaurocraea, som ble registrert i sone NØ 1, regnes som en sjelden art langs vestlandskysten, men er tidligere registrert i Hordaland (og har en stor utbredelse nasjonalt). Arten er ikke rødlistet. Flere av de registrerte lavartene lever primært på dødt organisk substrat (død ved etc), noe som indikerer godt med gammel, død ved i flere av områdene, et habitat som ofte også har et stort biologisk mangfold av makroevertebrater (insekter og andre smådyr). 17 % av alle norske rødlistearter er avhengig av død ved som substrat, og rundt 6000 arter, i hovedsak insekter og sopp, er knyttet slikt substratet. I flere av sonene hadde trærne gode bestander av epifyttiske lav, men vi påviste ikke sjeldne eller rødlistede arter Moser Det ble samlet funnet 64 arter moser, hvor 8 er levermoser og 56 er bladmoser (jfr. oversikt i artslisten). Kartleggingen bekrefter tidligere kartlegging i av eldre kulturlandskap på kysten, dvs. artsmangfoldet av moser er relativt rikt. De fleste mosene vi påviste er typiske for fuktige områder med middels sur/basisk berggrunn på kysten av Vestlandet. Antall moser i hver sone varierte mye, fra 20 arter til 41 arter. Det høyeste antall arter påviste vi i sone SV3 (men bare et mindre areal av denne er planlagt bebygget). Langeneset inneholder ellers de vanligste skogs- og kulturmarksmosene i 35

36 Naturstatus og naturverdier regionen, så som etasjemose, engkransmose og kystkransmose. Det var ellers moderat påvekst på trær i alle sonene, men det våte substratet gir generelt en god grobunn for moser. Moser var dominerende i bunnsjiktet i flere av sonene, noe som også reflekteres i et relativt høyt artsantall. Siden det er relativt få forskjellige naturtyper i de enkelte soner, ser vi en begrenset lokal variasjon i type samfunn, men sone SV5 hadde en litt annen moseflora enn de vi fant i de andre sonene. Vi påviste ikke sjeldne arter innen planområdet, ei heller fant vi rødlistede mosearter. Mosefloraen vurderes derfor kun som lokalt viktig. 5.6 Marint naturmiljø De marine fjæresonene har et middels rikt artsmangfold, tatt i betraktning registreringstidspunktet vinterstid. Områdene er preget av inngrep (utfyllinger, kaier etc) og har begrenset verdi. De utgjør imidlertid små avsnitt i en marin poll (Kviturspollen) som tidligere er vurdert som viktige i naturfaglig sammenheng (jfr. Naturbasen). I det perspektivet bør alle nye inngrep vurderes nøye hvis denne verdi skal kunne opprettholdes på sikt. Avbøtende tiltak bør vurderes ved eventuell utbygging (se kap. 7). Isolert vurderes de 2 fjærområder å ha liten middels verdi, der funksjon som en del av en verdifull marin poll (Kviturspollen) trekker opp verdien. 5.7 Samlet verdisetting Med basis i den status miljømyndighetene har gitt de ulike typer natur- og artsforekomster, har de ikke-bebygde arealer innen Langeneset planområde en liten til middels verdi i nasjonal sammenheng, men der enkelte områder (soner) er viktigere enn andre. Oppsummering av naturfaglige verdier, er gitt i Tab. 2, en verdisetting som er betinget av hvilke naturtyper som dominerer i området og det artsmangfoldet som ble registrert i Vi har også inkludert en vurdering av potensialet for viktige artsfunn (for artsgrupper som ikke er kartlagt) i verdisettingen av den enkelte sone. Tab. 2. Oppsummering av verdier for naturtyper og artsmangfold i sonene i planområdet. Sone Naturtyper og arter Verdier Sone NØ 1 Barskog - granplantefelt Liten verdi Sone NØ 2 Barskog plantefelt - blandingsskog Liten verdi Sone NØ 3 Lyng-bjørkeskog Liten-middels verdi Sone NØ 4 Kulturmark - i gjengroingsfase. Elvenært landskap Liten-middels verdi Sone SV 2 Høgatlantisk myr (rødlistet naturtype - VU) Middels verdi Sone SV 3 Furuskog og uthogd areal. Lyngmark. Liten verdi Sone SV 4 & 5 Barblandingskog/engvegetasjon i gjengroingsfase/småbregneskog Liten verdi Sone SV6 Åpent, delvis uthogd skogavsnitt Liten-middels verdi Fjære N1 Marin fjære i poll Liten verdi Fjære N2 Marin fjære i poll Liten verdi Planområdet Liten til middels verdi 36

37 Vurdering av konsekvenser 6 VURDERING AV KONSEKVENSER Planlagte tiltak knyttet til Langeneset reguleringsplan er utbygging av nye boliger, jfr. plankartet i rapporten. Omfanget av de planlagte tiltak kontra avgrensing, areal og økologisk tilstand i kulturmark og skogavsnitt, vurderes som et middels negativt omfang, jfr. konsekvensmatrisen, selv om detaljer ved utnytting av de enkelte areal ikke er endelig fastlagt. En utbygging i de ulike delområder vil ha både direkte og indirekte konsekvenser for naturmangfoldet, men jfr. også drøfting under avbøtende tiltak. 6.1 Overordnede og konkrete konsekvenser Negative konsekvenser for natur- og biomangfoldet i knyttet til utbyggingstiltak (veier, boliger etc) i den terrestre naturen vil i første rekke være: 1) Fysiske inngrep er et varig tiltak. Bygging av vei og boliger, med tilhørende anlegg er hovedformålet ved planen. Utbyggingen som planlagt vil gi et varig tap av natur og tilknyttet artsmangfold, men med varierende konsekvens sett ut fra delområders verdi. 2) Etablering av nye boliger vil sekundært medføre økt bruk av omgivelsene, dvs. influenssonen for tiltaket går ut over de utbyge arealer. Slitasje og forstyrrelser på plante- og dyrelivet vil kunne øke, med lokalt tap av arter som resultat. 3) En utbygging vil redusere det samlede areal av skogsnatur og kulturmark i Ytrebygda. Dette øker samlet belasting noe (jfr. naturmangfoldloven 10 om Samlet belastning), særlig gjelder dette det ennå åpne kulturlandskapet i bydelen. Det viktige perspektivet her er at over tid vil mange mindre utbygginger (som denne) kunne addere opp til store atealmessige konsekvenser lokalt, dvs. sumvirkninger må påaktes over tid. 4) Planlagt utbygging i avgrenset myrområde (sone SV2) vil ødelegge en nasjonalt rødlistet naturtype (atlantisk nedbørsmyr), en naturtype som også har en liten forekomst i Bergen kommune. Isolert sett ser vi inngrep i dette området som det mest negative (størst negativ konsekvens) slik forslag til reguleringsplan foreligger. 5) Utbygging i nærområdet til Ådlandbekken kan gi negative konsekvenser i akvatisk naturmiljø som også har funksjon for anadrom fisk (sjøørret) og ål. Sistnevnte er en kritisk truet art (pga svært stor bestandsreduksjon nasjonalt og internasjonalt de siste 10-årene). Det er derfor viktig med tilstrekkelige buffersoner skal negative konsekvenser unngås. 6.2 Oppsummering av konsekvenser Slik planen forligger (detaljnivå) vurderes omfanget av tiltaket til middels til stort negativt omfang. Med et naturfaglig verdinivå på liten til middels verdi settes nivået for konsekvenser for natur- og biomangfoldet innen planområdet til liten til middels negativ konsekvens, varierende mellom de ulike soner. Endring av detaljer i arealbruken kan øke den negative konsekvens eller redusere den noe (jfr. drøfting i kap. 7). 37

38 Vurdering av konsekvenser Tab. 3. Oppsummering av verdier for naturtyper og artsmangfold i sonene i planområdet. Sone Verdier Omfang Konsekvens Sone NØ 1 Liten verdi Stort Liten negativ konsekvens Sone NØ 2 Liten verdi Stort Liten negativ konsekvens Sone NØ 3 Liten-middels verdi Lite Liten negativ konsekvens Sone NØ 4 Liten-middels verdi Stort Middels negativ konsekvens Sone SV 2 Liten verdi Stort Liten negativ konsekvens Sone SV 3 Middels verdi Stort Middels til stor negativ konsekvens Sone SV 4 & 5 Liten verdi Stort Liten negativ konsekvens Sone SV6 Liten-middels verdi Middels Liten negativ konsekvens Fjære N1 Liten verdi Middels Liten negativ konsekvens Fjære N2 Liten verdi Middels Liten negativ konsekvens Planområdet Liten til middels Middels - stort Liten til middels 38

39 Avbøtende tiltak 7 AVBØTENDE TILTAK Avbøtende tiltak innebærer at det skal finnes et potensial for å redusere eventuelle negative virkninger ved realisering av tiltaket. For mange typer tiltak kan det være vanskelig å finne konkrete avbøtende tiltak som gir slik virkning, mens det i andre situasjoner er lettere å konkretisere realistiske justeringer av direkte tiltak. I forhold til biologisk mangfold (naturtyper og arter) er det de fysiske inngrep og varig tap av livsmiljø som er det mest negative, dvs. areal som går tapt til boliger, samt areal som tas i bruk til veier og parkeringsplasser. Minimalisering av alle fysiske inngrep ved gjennomført utbygging vil derfor avbøte omfanget og derved redusere den negative konsekvens på lokalt biologisk mangfold. Integrering av ny boligmasse med mål om å bevare lokale naturelementer, f.eks. partier med større løvtrær, naturskog, naturlige berg, bekkemiljøer, strandsoner, vil være avbøtende tiltak i forhold til de konkluderte negative effekter på lokalt biologisk mangfold i planområdet. Store løvtrær er viktige for mange arter og også viktige i landskapssammenheng. Inngrep i nasjonalt rødlistet myrtype bør unngås (sone SV3). Utbygging som planlagt (jfr. regplankart) i nordøst, mot elvedalen med Ådlandsbekken, har et relativt stort potensial for negativ påvirkning på det akvatiske miljøet, via avrenning når graving, sprening og flytting av masser skal gjøres. Avstanden til elven er relativt kort, så det anbefales tiltak som hindrer avrenning til Ådlandsbekken. Forekomst av en kritisk truet art (ål), en bestand av anadrom fisk (sjøørret) samt en elvebestand av stingsild (naturfaglig interessant forekomst) tilsier varsomhet og kvalitetssikring ved en eventuell utbygging. Hva som er en tilstrekkelig bred buffersone mellom utbyggingsareal og elvemiljøet finnes ikke noe eksakt svar på, men det er å hindre negativ påvirkning som er det viktige avbøtende tiltaket. Ferdig bebygde areal må også ha tiltak som hindrer uønsket overflateavrenning til Ådlandsbekken. Dette kan løses ved adekvat håndtering av avrenningen. Rensedammer er et aktuelt tiltak. Gjennomføring av byggeaktivitet utenom hekkesesongen for fugler vil også ha en viss avbøtende effekt for den lokale fuglefauna og dyrelivet ellers. Uthogst av plantefelter vinterstid vil på samme måte også være avbøtende for hekkende fugler. 39

40 Referanser 8 REFERANSER Andersen, T Myrer kan også ha en særegen og verneverdig insektfauna. InsektNytt 4: Bergen kommune, Kommuneplanens arealdel (2025). Kart Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. - DN Håndbok nr. 13; revidert utgave 2007 Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge - NINA temahefte 12: Fremstad, E. & Elven, R Enheter for vegetasjonskartlegging i Norge. - NINA Utredning 028. Fremstad, E. & Moen, A Truete vegetasjonstyper i Norge. - Botanisk Rapport Serie NTNU. 231 s. Greve, L. & Hauge, E Insekt- og edderkoppfaunaen på myrer i Hordaland. Rapport Terrestrisk Økologi 49, 35 s. Hågvar, S. & Berntsen, B Norsk urskog og gammelskog. Unipub, 341 s. Håland, A Vestnorske skoger; skogbruk, fugl og forvaltning. Vår Fuglefauna 8: Kålås, J.A., Viken, Å & Bakken, T. (red.) Norsk rødliste. 480 s. Artsdatabanken, Norge. Lid, J Norges flora. 6. utgave. Universitetsforlaget. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken. Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens Kartverk, Hønefoss. 199 s. NIJOS Nasjonalt referansesystem for landskap, NIJOS rapport 10/2005 Pulg, U., Barlaup, B., Gabrielsen, S. E og Skoglund, H Sjøørretbekker i Bergen og omegn. - LFI-rapport 181, 295 s. Pushmann, O Nasjonalt referansesystem for landskap. - NIJOS-Rapport 10/2005, 196 s. Statens vegvesen, Vegdirektoratet Håndbok 140. Konsekvensanalyser. 292 s. 40

41 8.1 Informasjon hentet fra nettressurser Referanser Bergen kommune GisLink Hordaland Fylkeskommune Miljøstatus i Hordaland: Naturbasen Norsk Institutt for skog og landskap Norges Geologiske Undersøkelse Statens kartverk [ [ [ [ [ [ [ [norgeskart.no] 41

42 Registrerte arter 9 REGISTRERTE ARTER 9.1 Registrerte arter Langeneset januar 2014 For de aktuelle utbyggingssoner (jfr. sonekart i rapporten) har vi listet registrerte arter av lav, moser og karplanter. Lav Norske navn NØ1- NØ2 NØ3 NØ4 SV3 SV4 & 5 Substrat Cladonia amaurocraea Begerpigglav x Trær Cladonia arbuscula Lys reinlav x Bakke Cladonia carneola Bleikbeger x Bakke Cladonia cenotea Meltraktlav x Bakke/trær Cladonia coniocraea Stubbesyl x Trær Cladonia fimbriata Melbeger x Bakke Cladonia floerkeana Kystrødbeger x x Trær Cladonia furcata Gaffellav x x x Bakke/trær Cladonia gracilis Syllav x x Bakke/trær Cladonia merochlorophaea Brunbeger x x x Bakke Cladonia ochrochloria Stubbestav x Bakke Cladonia phyxidata Kornbrunbeger x x Bakke/trær Cladonia pleurota Pulverrødbeger x x x Trær/bakke Cladonia polydactyla Kystrødbeger x Trær Cladonia squamosa Fnaslav x x x x x Bakke/trær Evernia prunastri Bleiktjafs x x x x x Trær Hypogymnia physodes Vanlig kvistlav x x x x x Trær Hypogymnia tubulosa Kulekvistlav x x Trær Parmelia saxatilis Grå fargelav x x Bakke/trær Parmelia sulcata Bristlav x x x x x Trær Peltigera hymenina Papirnever x x x Bakke Peltigera scabrosa Runever x Bakke Physcia aipolia Vanlig rosettlav x Trær Platismatia glauca Vanlig papirlav x x x x Trær Pseudevernia furfuracea Elghornslav x x x x Trær Ramalina farinacea Barkragg x x Trær Sphaerophorus globosus Brun korallav x Bakke Stereocaulon sp. Saltlav indet x Bakke Stereocaulon vesuvianum Skjoldsaltlav x Bakke Usnea diplotypus Steinstry x Trær Usnea subfloridana Piggstry x x x x Trær Samlet 31 arter

43 Registrerte arter Moser Antall arter: 64 RL Soner Latinsk Norsk NØ1 NØ2 NØ3 NØ4 NØ5 SV3 SV4 SV5 Substrat Campylopus flexuosus Trøsåtemose x x Bakke Atrichum undulatum Stortaggmose x Barbilophozia lycopodioides Gåsefotskjeggmose x x Bakke Blindia acuta Rødmesigdemose x Bakke Blindia Sigdmose sp 1 x Bakke Blindia Sigdmose sp 2 x Bakke Brachythecium sp 1 Lundmose sp 1 x Tre Brachythecium sp 2 Lundmose sp 2 x x Bakke Bryum sp 1 Vrangmose sp 1 x x x Bakke/tre Bryum sp 2 Vrangmose sp 2 x Bakke Calliergonella cuspidata Sumpbroddmose x x Bakke Campylopus flexuosus Trøsåtemose x Bakke Cephalozia sp 1 Glefsemose sp 1 x x Bakke Dicranodontium sp Ljåmose x Bakke Dicranodontium sp 1 Ljåmose sp 1 x Bakke Dicranum fuscescens Bergsigd x x x Bakke/tre Dicranum majus Blanksigd x x x x Bakke/tre Dicranum montanum Stubbesigd x x x x x Tre/bakke Dicranum scorparium Ribbesigd x x x x Tre/bakke Dicranum sp 1 Sigdmose sp 1 x x Bakke Diplophyllum albicans Stripefoldmose x x x x Bakke Drepanocladus fluitans Vassklomose x Bakke Eurhynchium sp 1 Moldmose sp 1 x x x Bakke Frullania tamarisci Matteblæremose x x Tre Hylocomiastrum umbratum Skyggehusmose x x Bakke/tre Hylocomium splendens Etasjemose x x x x x Bakke/tre Hypnum jutlandicum Heiflette x Bakke Hypnum andoi Granflette x x x x x Tre/bakke Hypnum callichroum Dunflette x x x Bakke/tre Hypnum cupressiforme Matteflette x x x x x x Tre/bakke Hypnum handoii Granflette x x x Tre Hypnum jutlandicum Heiflette x Bakke Hypnum sp Flette sp x Isothecium alopecuroides Rottehalemose x Bakke Isothecium myosuroides Musehalemose x x x Tre/bakke Lophocolea heterophylla x Tre Lophozia bidentata Totannblonde x x Tre/bakke Marsupella emarginata Mattehutremose x Bakke Metzgeria furcata Gulband x Tre Mnium hornum Kysttornemose x x x x x x Bakke/tre Mnium sp 1 x Bakke Mylia taylorii Muslingsmose x Bakke Neckera crispa Krusfellmose x x x x x x Tre/bakke Pleurozium schreberi Furumose x x x Bakke/tre Polytrichum commune Storbjørnemose x x x x x Bakke Polytrichum juniperinum Einerbjørnemose x x Bakke Polytrichum sp Bjørnemose sp x Ptilium crista-castrensis Fjærmose x Bakke Racomitrium aciculare Buttgråmose x x x x Bakke 43

44 Registrerte arter Racomitrium ericoides Fjærgråmose x Bakke Racomitrium lanuginosum Heigråmose x x x x Bakke Rhytidiadelphus loreus Kystkransmose x x x x x x Bakke/ tre Rhytidiadelphus squarrosus Engkransmose x x x x x Bakke Rhytidium rugosum Labbmose x Bakke Riccardia sp Saftmose sp x Bakke Scapania gracilis Kysttveblad x Bakke Scapania sp 1 Tveblad sp 1 x Bakke Scapania undulata Bekketveblad x x Bakke Sphagnum palustre Sumptorvmose x x x Bakke Sphagnum sp Torvmose sp x x x Sphagnum sp 1 Torvmose sp 1 x x Bakke Sphagnum sp 2 Torvmose sp 2 x Bakke Sphagnum squarrosum Spriketorvmose x x x Bakke Ulota crispa Krusgullhette x x x x Tre/bakke Karplanter Norske navn og 2 5 Angelica sylvestris Sløke x Athyrium filix-femina Skogburkne x x Avenella flexuosa Smyle x x x x x Betula pubescens Bjørk x x x x x x Blechnum spicant Bjønnkam x x Calluna vulgaris Røsslyng x x x x x Cardamine pratensis Engkarse x Chamerion angustifolium Geitrams x x x Cirsium arvense Åkertistel x Dactylis glomerata Hundegras x Deschampsia cespitosa Sølvbunke x x x Digitalis purpurea Revebjelle x x Empetrum nigrum Krekling x x Epilobium montanum Krattmjølke x Fagus silvatica Bøk x x Geranium robertianum Stankstorkenebb x Gymnocarpium dryopteris Fugletelg x Ilex aquifolium Kristtorn x x Juncus conglomeratus Knappsiv x x x Juncus effusus Lyssiv x x Juniperus communis Einer x x x x x Larix sp Lerk sp x Luzula sylvatica Storfrytle x x x x Lycopodium annotinum Stri kråkefot x Molinia caerulea Blåtopp x x x x Oxalis acetosella Gauksyre x x Phalaris arundinacea Strandrør x x Picea abies Gran x x x x Pinus sylvestris Furu x x x x Polypodium vulgare Sisselrot x x x Pteridium aquilinum Einstape x Ribes rubrum Hagerips x Rubus idaeus Bringebær x x x Rumex acetosa Engsyre x Salix caprea Selje x x Sorbus aucuparia Rogn x x x x Taraxacum sp Løvetann sp x Trichophorum cespitosum Bjønnskjegg x Vaccinium myrtillus Blåbær x x x x x Vaccinium uliginosum Blokkebær x x x NØ1 NØ3 NØ4 SV3 SV4 & SV6 44

45 Vaccinium vitis-idaea Tyttebær x x x x x Veronica officinalis Legeveronika x Vicia sepium Gjerdevikke x Registrerte arter 45

46 Tidligere registrerte naturverdier 10 TIDLIGERE REGISTRERTE NATURVERDIER 10.1 Avgrensede, viktige naturområder Områder registrert i tidligere kartlegginger. Kviturspollen er avgrenset med verdi viktig i nasjonal Naturbase. Kilde: Miljøstatus febr

47 10.2 Rødlistede arter registrert i området. Tidligere registrerte naturverdier Kilde: Miljøstatus febr Plott av rødlistede fuglearter i området omfattet av denne utredning. Rødlistede fuglearter påvist i Kviturspollen er: lappfiskand (VU), dvergdykker (NT), fiskemåke (NT), makrellterne (VU) og lomvi (CR). Makrellterne hekker på holmer i pollen. Lappfiskand, dvergdykker og lomvi er observert i trekk- og vinterperiodene, alle fiskespisende arter (samt marine evertebrater). 47