VEDLEGG 2 TIL SAK Mål og budsjett Økonomisk langtidsplan Budsjett detaljert underlag

Transkript

1 VEDLEGG 2 TIL SAK Mål og budsjett Økonomisk langtidsplan Budsjett detaljert underlag 1

2 1. Vedlegg til sak detaljert underlag I dette vedlegget gis en mer detaljert fremstilling av grunnlaget for de inntektsrammene og prioriteringer som er foreslått i styresaken inn mot Det vises også til sak Forslag til statsbudsjett for 2011: Bevilgninger og prioriteringer Prop.1 S ( ), forslag til statsbudsjett 2011 ble lagt fram 5. oktober. Budsjettforslaget legger til rette for en generell vekst i aktivitetsnivået innenfor spesialisthelsetjenesten på nasjonalt nivå fra 2010 til 2011 på om lag 1,4 %. Også for 2011 skal det legges opp til sterkere vekst for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB) enn for somatikk. Det er gitt spesielle vekstmål innenfor følgende tjenesteområder: - ISF finansiert somatisk virksomhet 1,1 %, med prioritet til poliklinisk aktivitetsvekst - Poliklinisk virksomhet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB) 5,0 % - Poliklinisk radiologisk virksomhet 4,5 % Nasjonalt er det bevilget i alt 930 millioner kroner for å nå disse aktivitetsmålene. Dette tallet omfatter også økte aktivitetsavhengige inntekter, dvs ISF- refusjoner og polikliniske refusjoner. Det er derfor ikke mulig å si nøyaktig hvor stor andel av dette beløpet som tilfaller Helse Sør-Øst. I basisrammen for Helse Sør-Øst for 2011 er det lagt inn en økning på 398,7 millioner kroner til generell aktivitetsvekst. Dette er om lag den samme økningen som er lagt inn de senere årene. Helse- og omsorgsdepartementets modell for fordeling av inntekter mellom de regionale helseforetakene er fullt implementert i I budsjettet er det derfor kun gjort oppdateringer av grunndataene som ligger til grunn for fordelingskriteriene. Som en følge av dette er basisrammen til Helse Sør-Øst redusert med 49,1 millioner kroner, mens de andre helseregionene har til sammen fått tilsvarende økning i sine basisrammer. Det anføres fra departementets side at kostnadsindeksen for prehospitale tjenester har større grad av variasjon mellom regionene enn behandlingsindeksen for somatikk, psykisk helse og TSB,, og at dette er hovedforklaringen bak endringene fra 2010 til Fordelingsnøkkelen for helseregionene for basisbevilgningen fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2010 og 2011 ser slik ut: Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt- Norge Helse Nord I alt ,5410 0,1882 0,1435 0, ,5404 0,1886 0,1435 0,

3 Helse Sør-Øst er foreslått tildelt 23,9 millioner kroner som spesifikt skal finansiere aktivitetsøkning innen radiologisk virksomhet i helseforetak og i private institutter. Det er videre foreslått en økning på 20,0 millioner kroner nasjonalt til å bygge opp kapasiteten innen TSB, hvorav Helse Sør-Øst har fått 10,8 millioner kroner. Det legges opp til å utvide ordningen med screening av nyfødte for til sammen 23 sykdommer i løpet av Dette er en nasjonal oppgave, og landsfunksjonen er lokalisert til Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet. Det er foreslått å bevilge 14,0 millioner kroner i 2011 for å finansiere dette tiltaket. Disse midlene er innarbeidet i inntektsrammen til det regionale foretaket. Adgangen for annet medisinsk personell enn leger til å kreve egenandel fra pasienter blir i 2011 utvidet noe for sykepleiere/ jordmødre og psykologer. Et beløp som tilsvarer disse egenandelene er trukket ut av basisrammen til de regionale helseforetakene. For Helse Sør-Øst utgjør dette 13,3 millioner kroner. Disse midlene er trukket ut av helseforetakenes/ sykehusenes inntektsrammer basert på antall DRG- poeng for poliklinisk aktivitet per 2. tertial Som et tiltak for å øke den polikliniske aktiviteten innen psykisk helsevern, er det nasjonalt overført om lag 28 millioner kroner fra basisrammene til de regionale helseforetakene til statsbudsjettets post for polikliniske refusjoner ( kap.732 post 77). For Helse Sør-Øst betyr dette at 15,0 millioner kroner er trukket ut av basisrammen. Helseforetakenes og sykehusenes inntektsrammer er trukket ned med dette beløpet, basert på antall polikliniske konsultasjoner per 2. tertial Det er videre foreslått å etablere et opplegg for screening av tykk- og endetarmskreft, og det er avsatt 25,0 millioner kroner til dette formålet. Beløpet omfatter om lag 14 millioner kroner til nasjonalt sekretariat for ordningen. Dersom Helsedirektoratet tilrår at dette settes i verk, vil midler til investering og drift bli overført Helse Sør-Øst, og pilotprosjekter vil bli satt i gang ved to helseforetak. Dersom dette ikke tilrås, vil de avsatte midlene bli fordelt mellom de regionale helseforetakene i henhold til fordelingsnøkkelen i den nasjonale inntektsmodellen. Det skal kompenseres for en generell kostnadsvekst i 2011 på 2,8 %, som et veid gjennomsnitt av forventet lønns- og prisvekst. Denne kompensasjonen er innarbeidet i basisrammene for helseforetakene og sykehusene. Enhetsprisen innen innsatsstyrt finansiering er økt med 2,8% til kr Refusjonssatsen er fortsatt 40%. Samlet sett er aktivitetsbestillingen fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Sør-Øst DRG- poeng. Dette tilsvarer refusjonsinntekter på millioner kroner. Det er foreslått en øvre låneramme på 2,5 milliarder kroner ( 2009-kroner) til nytt Østfoldsykehus for perioden For 2011 legges det opp til å innvilge et investeringslån til dette formålet med 235 millioner kroner. 3

4 For virksomheten til de regionale helseforetakene i 2011, er det fra eier lagt til grunn følgende mål: Styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for å legge til rette for riktige faglige prioriteringer og sikre høy kvalitet på pasientbehandlingen. Aktivitetsnivået i de regionale helseforetakene må tilpasses de økonomiske rammebetingelsene som er lagt for sektoren. Oppfølging av Helsetilsynets rapporter må ha større fokus. For 2011 vil det bli stilt følgende krav til de regionale helseforetakene: Alle regionale helseforetak skal gå i økonomisk balanse. Krav om nedbetaling av driftskreditt med til sammen 550 millioner kroner. Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres fra 2010-nivå. Departementet vil stille konkrete krav i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene. Fristbrudd for rettighetspasienter kan ikke aksepteres. Departementet vil stille konkrete krav i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene. 100 pst. av epikrisene skal være sendt ut innen 7 dager etter utskrivning. Det skal normalt ikke være korridorpasienter. Departementet vil vurdere økonomiske sanksjoner for å unngå korridorpasienter. Det vises til forslag til målformuleringer i sak under avsnittet Mål for Innsatsområde pasientbehandling I plan for strategisk utvikling er det lagt til grunn følgende hovedstrategier for målområdet pasientbehandling: Klar rollefordeling/differensiering mellom sykehus etablering av sykehusområder Kvalitet og pasientsikkerhet er gjennomgående Tjenesteutvikling og kommunikasjon skal skje etter brukernes behov Forpliktende samhandling med kommunene styrkes og videreutvikles Spesialisthelsetjenestens rolle innen forebygging skal tydeliggjøres Lokalbaserte tilbud til flertallet av pasientene Akuttfunksjoner og akuttmedisinske behandlingskjeder styrkes og videreutvikles på grunnlag av nasjonale standarder Spesialiserte funksjoner lokaliseres ut fra nødvendig pasientvolum og faglige avhengigheter Regionale funksjoner samles og rendyrkes Habiliterings- og rehabiliteringstilbudet styrkes lokalt og regionalt Tverrfaglig spesialisert rusbehandling styrkes og integreres i lokalsykehustilbudet. Tilbudet innen psykisk helsevern videreutvikles med utgangspunkt i robuste DPS Fra Helse Sør-Øst RHF sin side er det et krav også for 2011 at aktiviteten og pasienttilbudet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB) skal ha en større vekst enn somatisk virksomhet. Det forutsettes også at ressurser som frigjøres som følge av kvalitetsforbedring, omstilling og mer effektiv drift innen psykisk 4

5 helsevern og TSB skal benyttes innen fagområdene til å bedre pasienttilbudet innen disse tjenesteområdene. I tillegg skal følgende tiltak prioriteres i 2011 innenfor alle tjenesteområder, jfr statsbudsjettet og styresak , samt målforslagene for 2011: - arbeidet med å redusere ventetider og fristbrudd, herunder økt samhandling med avtalespesialister og fastleger innenfor sykehusområdet - videreutvikling av tiltak for å bedre kvaliteten og pasientsikkerheten i behandlingen Aktivitet Med utgangspunkt i statsbudsjettets føringer, legges det til grunn følgende forutsetninger for 2011 som vist i nedenstående tabell, som viser forutsatt vekstprosent innen omsorgsnivåene døgnbehandling, dagbehandling og poliklinisk behandling fordelt på tjenesteområder: Døgn Dag Poliklinikk Samlet Somatikk 0,8 3,0 4,0 1,1 Voksenpsykiatri 0,8 5,0 2,5 Barne- og ungdomspsykiatri 5,0 1,5 TSB 4,0 5,0 4,0 Habilitering/ rehabilitering 1,0 4,5 4,5 1 til 2 Radiologi 4,5 4,5 Det administrerende direktørs vurdering at det aktivitetsnivået for 2011 som det legges opp til for foretaksgruppen som helhet, ivaretar kravet i statsbudsjettet, pasientenes behov både innen fagområdene og i forhold til ventetid og tilgjengelighet. Det vil bli arbeidet videre med aktivitetsbudsjettene knyttet til de enkelte helseforetak/ sykehus frem mot endelig bestilling i oppdrag og bestilling for 2011, også vurdert ut fra inntektsmodell og dekning av behov i det enkelte sykehusområde. Bevilgning til generell aktivitetsvekst Bevilgningens størrelse på 398,7 millioner kroner er redusert med 49,1 millioner kroner, som er det nedtrekket som Helse Sør-Øst RHF har fått som følge av oppdateringer av datamaterialet i den nasjonale inntektsmodellen. Det er altså 349,6 millioner kroner som skal fordeles. Bevilgningen foreslås disponert på følgende måte: - Fordeling til helseforetak og sykehus til å finansiere økt aktivitet 200 millioner kroner - Økt premieinnbetaling til Norsk Pasientskadeerstatning 100 millioner kroner - Økt tilskudd til pasientreisekontoret i Moelv 25 millioner kroner - Økte strategiske forskningsmidler 25 millioner kroner Radiologi Det er gitt 23,9 millioner kroner i økt basisramme fra Helse- og omsorgsdepartementet for å finansiere en kapasitetsøkning innen poliklinisk radiologi, særlig innenfor CT og MR. Administrerende direktør legger til grunn at den forutsatte aktivitetsveksten er ivaretatt hva gjelder de private instituttene som det er inngått nye avtaler med for Disse står for om lag 52% av all radiologvirksomhet i regionen. 52% av bevilgningen er derfor benyttet til kjøp fra private, og det resterende, dvs 11,5 millioner kroner er fordelt til helseforetak og sykehus i henhold til fordelingskriteriene i inntektsmodellen. 5

6 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB) Sykehuset Telemark HF var ved Rusreformen det eneste helseforetaket i regionen uten eget tilbud innen akuttbehandling/avrusning og utredning. Dette helseforetaket er derfor blitt prioritert i tildelingen av økte bevilgninger over statsbudsjettet de senere år. Det vurderes som viktig å fortsette denne satsningen. Det vurderes videre som hensiktsmessig å prioritere en utvidelse av kapasiteten på tilsvarende avdeling på Sykehuset Innlandet HF. Det anbefales derfor at sykehusområde Telemark - Vestfold gis 3,5 millioner kroner og sykehusområde Innlandet 3,0 millioner kroner av den økte bevilgningen, og at de resterende midlene fordeles til de øvrige sykehusområdene på bakgrunn av befolkningsandel. Siktemålet er å redusere ventelistene og å forhindre fristbrudd. Det foreslås derfor å fordele de økte tildelingene i årets statsbudsjett på sykehusområder slik, tall i millioner kroner: TSB- økt bevilgning i Prop 1S Akershus SO 1,0 Innlandet SO 3,0 Oslo SO 1,1 Sørlandet SO 0,6 Telemark og Vestfold SO 3,5 Vestre Viken SO 1,0 Østfold SO 0,6 I alt 10,8 Habilitering og rehabilitering Virksomhetsområdene habilitering og rehabilitering er prioriterte satsningsområder for Helse Sør-Øst i tråd med Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering som sier at habiliteringsog rehabiliteringsarbeidet skal bidra til å bedre og bevare funksjonsnivå, hjelp til å endre helseskadelig livsstil, bidra til at eldre kan klare seg lengst mulig selv og bidra til at flest mulig kan være aktive deltagere i dagligliv, arbeidsliv og samfunnsliv. Det skal som del av sykehusområdenes områdeplan utarbeides planer for habilitering og rehabilitering og det skal rapporteres om dette i Årlig melding For begge områder gjelder at det skal være tverrfaglige poliklinikker i hvert sykehusområde som skal sikre koordinerte tjenester til pasienter med langvarig behov for tjenester i spesialisthelsetjenesten, opplæringen av pasienter og pårørende skal styrkes og likemannsarbeidet skal inngå i tilbudet. Lokalbaserte tjenester skal utvikles i samarbeid med kommunene i opptaksområdet. Dessuten skal koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering etableres/videreutvikles i samsvar med forskriftskrav og i tett samarbeid med kommunene. De private aktørene skal i større grad integreres i behandlingsforløpet gjennom krav til kvalitet og innhold og tjenestene skal harmoniseres mellom offentlige og private tjenesteytere. Tjenestene skal utvikles i Helse Sør-Øst slik at det er tilstrekkelig kapasitet innen rehabilitering i spesialisthelsetjenesten til å møte pasientenes behov. Det skal legges fram en flerårig plan for kapasitetsbehov som ledd i den økonomiske langtidsplanen på basis av sykehusområdenes områdeplaner og regionens samlede sørge-for ansvar. Mange av de private opptreningsinstitusjonene er lokalisert i utkantområder, og dette gjør at deres tilbud i hovedsak vil være døgnbehandling også i ny avtaleperiode. Helseforetakene og sykehusene bør derfor prioritere poliklinikk og døgnbehandling i egen virksomhet, i tillegg til at stadig mer av rehabiliteringen integreres i tilrettelagte pasientforløp. 6

7 Statsbudsjettets generelle krav til aktivitetsvekst på 1,4% omfatter også disse tjenesteområdene. Fra Helse Sør-Øst RHF legges det til grunn en samlet vekst på 1-2% innen habilitering og rehabilitering, jfr tabellen over. Pasient- og pårørendeopplæring Pasientopplæring er en av spesialisthelsetjenestens fire oppgaver. Det fremkommer av en rekke nasjonale og regionale plandokumenter at pasientopplæringen skal styrkes, jfr bl.a. Strategisk plan for Helse Sør-Øst RHF, styresak om omstillingsprogrammet i Helse Sør-Øst. Pasient- og pårørendeopplæring står også sentralt i St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid, kap. 6.6, og Helse Sør-Øst har i flere styresaker om habilitering og rehabilitering sagt at opplæringen skal styrkes og integreres i behandlingstilbudet. Samhandling Grunnlaget for samhandlingsreformen ble lagt frem gjennom en stortingsmelding i juni 2009, og trer i kraft 1. januar Regjeringen sendte 18. oktober 2010 tre helsedokumenter ut på høring - Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester - Ny lov om folkehelse - Grunnlaget for ny nasjonal helse- og omsorgsplan Hovedinnholdet i de dokumentene som Regjeringen nå har lagt frem er 1) Kommunene skal få penger til å betale for pasienter som er ferdig behandlet på sykehus, slik at de kan komme hjem til kommunen i stedet for å ta opp plasser på sykehuset. 2) Kommunene får penger til å betale en andel av kostnadene for enkelte pasientgrupper som legges inn på sykehus. Slik vil kommunene få mulighet til å forebygge eller gi tilbud i kommunehelsetjenesten fremfor at pasienter legges inn på sykehus. 3) Kommunene og sykehusene får plikt til å inngå avtaler, blant annet for å vurdere om det vil være lønnsomt å gå sammen om å etablere nye behandlingstilbud i kommunene. I ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester foreslår regjeringen grep som forplikter kommuner og sykehus til å samarbeide. Avtaler mellom kommuner og sykehus skal sikre at pasienter ikke legges unødvendig inn på sykehus når de kan få like god eller bedre behandling i kommunen og hindre at pasienter blir liggende på sykehus når de er ferdigbehandlet. 7

8 De budsjettmessige konsekvensene av samhandlingsreformen for Helse Sør-Øst vil en komme tilbake til i løpet av Konsekvensene vil bli innarbeidet i budsjettforslaget for Sentral avsetning til samhandlingstiltak i regionen er videreført på samme nivå som i 2010 med om lag 12 millioner kroner. Kjøp av helsetjenester Helse Sør-Øst RHF skal ivareta sørge for - ansvaret gjennom både utstrakt bruk av offentlige helseforetak og kjøp av tjenester fra ulike private aktører. Til grunn for alle anskaffelser ligger behovsvurderinger i forhold til sørge for ansvaret. Analyse av egen kapasitet og ventetider, med tillegg av kvalitets- og prisvurderinger, vil være avgjørende for om en ønsker å utnytte egen kapasitet versus kjøp av tilleggskapasitet fra private leverandører. Det regionale helseforetaket er nå i sluttfasen av forhandlingene om nye avtaler med leverandører innen fagområdene rehabilitering, psykisk helsevern, samt laboratorie- og røntgentjenester. Det er samlet sett ikke lagt opp til vesentlige endringer i innkjøpsvolumer og økonomiske rammer, men anskaffelsesprosessene tar hensyn til utvikling av fagområdene, kapasitetsvurderinger og derav behov for reduksjon av ventetider er en hovedhensikt med de nye kjøpene. På kjøpsområdet kirurgi er det i 2010 inngått nye avtaler med uendrede tjenestevolumer, som gir en vesentlig lavere økonomisk belastning i 2011 enn for Det legges opp til følgende sentrale budsjett på det regionale helseforetaket for kjøp fra private aktører i 2011, tall i millioner kroner: Kjøp av helsetjenester Budsjett 2010 Forslag 2011 Endring Endring i % Psykisk helsevern 373,0 392,0 19,0 5,1 % Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige 593,8 608,9 15,1 2,5 % Rehabilitering 858,7 881,4 22,7 2,6 % Avtalespesialister 621,7 640,0 18,3 2,9 % Laboratorie- og røntgeninstitutter 489,2 493,2 4,0 0,8 % Kommersielle sykehus og dagkirurgi 421,4 369,6-51,8-12,3 % Nasjonale medisinske kompetansesentra 93,1 96,3 3,2 3,5 % I alt ,9 % Nasjonale medisinske kompetansesentra omfatter tilskudd til døvblindesystemet og Frambu, og gis over statsbudsjettets kapittel 732 post 78. 8

9 Økt antall praksisplasser for helse- og sosialfaglig personell i sykehusene I 2009 fikk Helse Sør-Øst RHF krav om å øke antall praksisplasser med 17% for høyskolestudenter sammenlignet med Høgskolene ble økonomisk kompensert for å ta opp flere studenter gjennom tilleggsbevilgning til Kunnskapsdepartementet i statsbudsjettet for 2009, mens praksisfunksjonen i helseforetakene (og kommunene) ikke ble styrket. Det er behov for insentiver for at helseforetakene skal øke praksisinntaket. For helse- og sosialutdanningene utgjør praksis en stor del innen sykepleie hele 50% av en treårig utdanning. Det foreslås avsatt 5,0 millioner kroner på det regionale helseforetakets budsjett til dette formålet. 4. Innsatsområde forskning, utvikling og innovasjon I plan for strategisk utvikling er det lagt til grunn følgende hovedstrategi for forskning, utvikling og innovasjon: Forskning i Helse Sør-Øst skal tilstrebe høyeste kvalitet, baseres på samarbeid og god ressursutnyttelse og komme pasientene til gode. Som varslet i sak foreslår administrerende direktør å øke tildelingen av strategiske forskningsmidler med 25 millioner kroner i 2011, for at målene i regional forskningsstrategi kan realiseres. Fordelingsprinsippene for forskningsmidler mellom de regionale helseforetakene fra statsbudsjettets kapittel 732 post 78 er lagt om i Tildelingen er som tidligere delt i en basisdel, som nå er lik for ale regionene, og en resultatdel, som er basert på forskningsproduksjon. Basisdelen er endret fra å utgjøre 40% til å utgjøre 30%, og resultatdelen er tilsvarende endret fra 60% til 70%. Tildelingen av forskningsmidler til Helse Sør-Øst i 2011 er ut fra dette satt til 233,9 millioner kroner. Dette er en reell nedgang i tildelte forskningsmidler i forhold til tildelingen, selv om andelen forskningspoeng er økt fra 58,8% i for perioden til 59,9% for perioden , som er utgangspunktet for beregningen av tilskuddet for Samlet ressurstilgang til forskning og innovasjon i 2011 fra det regionale helseforetaket fremkommer dermed slik, tall i millioner kroner: I tillegg til de forskningsmidlene som fordeles regionalt forutsettes det at helseforetakene selv bidrar med midler fra egen inntektsramme, minimum 1% av samlet kostnadsbudsjett. I 2010 er det fra departementets side stilt krav om at i alt 15,0 millioner kroner nasjonalt av de regionale helseforetakenes basisramme skal benyttes til forskning rettet mot samhandling med de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I Oppdragsdokumentet 2010 fra Helse- og 9

10 omsorgsdepartementet til Helse Sør-Øst for 2010 er dette beløpet fastsatt til minst 8,0 mill for vår region. Det foreslås i Prop. 1 at dette kravet videreføres i Det er et mål at kostnader til forskning skal utgjøre 5% av de samlede kostnadene for foretaksgruppen i Innsatsområde kunnskapsutvikling og god praksis I plan for strategisk utvikling er det lagt til grunn følgende hovedstrategi for målområdet kunnskapsutvikling og god praksis: God kunnskapshåndtering, helhetlige pasientforløp og kontinuerlig kompetanseutvikling er en forutsetning for god pasientbehandling av høy kvalitet. For 2011 foreslår administrerende direktør at det i alt settes av 15,0 millioner kroner på det regionale helseforetakets budsjett til disse formålene, herunder midler til Helsebibliotek og pasientforløp. 6. Innsatsområde organisering og utvikling av fellestjenester I plan for strategisk utvikling er det lagt til grunn følgende hovedstrategi for målområdet organisering og utvikling av fellestjenester: Samordnet styring og konsernutvikling skal frigjøre ressurser til pasientbehandling ved at stordriftsfordeler oppnås og profesjonaliteten styrkes. IKT - drift I sak fremstår utfordringsbildet som administrerende direktør legger til grunn for 2011 innen IKT området slik: Krevende prioriteringsutfordringer i forhold til behov for midler til: gjennomføring av myndighetspålegg og nasjonale fellesprosjekter, herunder forsterket satsing på informasjonssikkerhet gjennomføring av virksomhetskritiske investeringsprosjekter som direkte konsekvens av omstillingsprogrammet (nye sykehusområder samt Sykehuspartner) fullføring av allerede prioriterte og igangsatte prosjekter innen porteføljen standardisering av infrastruktur og tjenesteportefølje På foretaksnivå må det prioriteres å arbeide mer systematisk med gevinstrealisering, herunder behov for tiltak for synliggjøring og realisering av gevinst av allerede foretatte IKTinvesteringer, effektivitet og kvalitet i klinisk virksomhet. Samlet sett legges det opp til et noe lavere kostnadsnivå på regionalt nivå i 2011 enn i 2010 innen IKT - området. Dette har bl.a sammenheng med at midler til å betale microsoftlisenser nå vil bli innarbeidet i tjenesteprisen fra Sykehuspartner, og betalt fra helseforetakene. I alt 40,0 millioner kroner til dette formålet er derfor overført fra sentralt 10

11 budsjett til helseforetakene i tidligere Helse Øst og Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet. For prioritering av likviditet til investeringer innen IKT - området, vises til avsnittet om likviditet og investeringer Innkjøp og logistikk Utfordringene knyttet til helseforetakenes bruk av felles forsyningssenter er omtalt i sak Som antydet i sak legges det opp til å videreføre ordningen fra 2010 budsjettet med en kollektiv grunnfinansiering av felles forsyningsløsning for å sikre forenklet tjenesteprising (for eksempel transportutjevning) og gjøre løsningen attraktiv for helseforetakene å bruke. I 2010 er det således holdt tilbake 35 millioner kroner i helseforetakenes basisrammer til dette formålet. Denne ordningen forslås videreført i 2011, og økt til i alt 62 millioner kroner for å videreføre intensjonene ved opprettelsen av forsyningssenteret, som er å sikre gevinstrealisering som igjen kan tilbakeføres til helseforetakene. Sykehuspartner Det er igangsatt et arbeid med utvikling av modell for tjenesteprising fra Sykehuspartner til helseforetakene, men modellen er ikke fullt ut klar for implementering i På bakgrunn av dette er det fortsatt elementer i Sykehuspartners kostnadsbilde som ikke kan legges inn i tjenesteprisene, men som fortsatt må finansieres over basisramme fra det regionale helseforetaket. Adm. direktør ser nødvendigheten av å tilpasse basisrammen til et realistisk kostnadsbilde for 2011, hensyntatt pukkelkostnader og økte avskrivninger på AdmHR, til en foreløpig ramme på 165 millioner kroner. Forslag til bevilgning 2011 Administrerende direktør foreslår at det samlet sett settes av i alt 498 millioner kroner på det regionale helseforetakets budsjett innenfor målområdet organisering og utvikling av fellestjenester i 2011, tall i millioner kroner: Budsjett 2010 Forslag 2011 Endring Endring i % Regional IKT- drift ,9 % Innkjøp og logistikk ,4 % Sykehuspartnerbasisramme ,0 % I alt ,0 % 11

12 7. Innsatsområde mobilisering av medarbeidere og ledere I plan for strategisk utvikling er det lagt til grunn følgende hovedmål for målområdet mobilisering av medarbeidere og ledere: Kompetente og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor. På det regionale helseforetaket foreslås det satt av i alt 21,1 millioner kroner til sentrale prosjekter innen HR-området. Foreslåtte budsjettposter er forankret i eksisterende HRstrategi. Lederutvikling er et innsatsområde og skal styrkes både med regionale tiltak og programmer. For å styrke ledelsesfunksjonen i foretaksgruppen og bidra til ledelse helt ut skal det etableres bedre systematikk i oppfølging av ledere og medarbeidere. Det må anskaffes og implementeres et egnet system, og arbeidsprosesser må videreutvikles. Medarbeiderundersøkelsen skal overføres fra prosjekt til drift, og en fremtidig driftsløsning må utvikles og iverksettes. For HR-området skal det videreutvikles måle- og styringsindikatorer, og det skal implementeres nasjonale styringsindikatorer for HR/HMS i hele foretaksgruppen. 8. Innsatsområde bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring I plan for strategisk utvikling er det lagt til grunn følgende hovedstrategi for målområdet bærekraftig utvikling gjennom god virksomhetsstyring: Bærekraftig utvikling over tid forutsetter bedre arbeidsdeling, ressurs- og kapasitetsutnyttelse og god økonomisk styring. For å sikre langsiktig handlingsrom for investeringer er det nødvendig at det genereres likviditet gjennom positive resultater i helseforetakene og i foretaksgruppen som helhet. For 2011 er målet derfor konkretisert til: Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer Ut i fra dette er helseforetakene bedt om å legge til grunn positive resultater i sine interne budsjettprosesser mot For å oppnå dette kreves det fortsatt sterkt ledelsesmessig fokus på omstillinger og driftstilpasninger. Det forutsettes at de tiltakene og tilpasningene som vedtas gjennomføres uten at pasienttilbudet reduseres og i tett dialog og forståelse med de ansattes organisasjoner. Resultatkravet for de enkelte helseforetak vil bli bekreftet i foretaksmøter i januar I kommende langtidsperiode vil en vesentlig del av foretaksgruppens risiko være knyttet til behovet for å balansere positive resultater i deler av regionen, mot pågående omstillinger i andre. I samme periode skal foretaksgruppen gjennomføre bygging av nytt sykehus i Østfold. Helse Sør-Øst RHF ønsker å legge til rette for en desentral styring av innsatsfaktorer. Det vil si at foretakene tildeles samlede inntekter til drift og kapital. Hvorvidt det enkelte foretak velger å dekke pasientbehovet med personell eller investeringer i utstyr og bygninger, er en vurdering som tilligger foretaket. 12

13 I Økonomisk langtidsplan er følgende innfasing av inntektsmodeller lagt til grunn: o Inntektsmodell for somatikk 55% i 2011, 100% i 2012 o Inntektsmodell for psykisk helsevern følger samme innfasing som modell for somatikk med 10% i 2011, 55% i 2012 og 100% i 2013 Arbeidet med modeller for tverrspesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB), prehospitale tjenester og kapital pågår, men eventuelle omfordelingskonsekvenser av modellberegninger på disse områdene er foreløpig ikke innarbeidet i inntektsforutsetningene for perioden Dette vil en komme tilbake til i senere rulleringer av økonomisk langtidsplan. 9. Fordeling av inntektsrammer 2011 Sykehusområder og private ideelle sykehus I sak fordeles inntekter til sykehusområdene (SO) og til de private, ideelle sykehusene som ikke inngår i sykehusområdene samlet, dvs Betanien hospital, Martina Hansens Hospital AS og Revmatismesykehuset AS. Sykehusområdene består fra 2011 av følgende helseforetak og sykehus: Sykehusområde Akershus SO Innlandet SO Oslo SO Sørlandet SO Telemark og Vestfold SO Vestre Viken SO Østfold SO Helseforetak/ sykehus Akershus universitetssykehus HF Sykehuset Innlandet HF Oslo universitetssykehus HF Sunnaas sykehus HF Diakonhjemmet Sykehus AS Lovisenberg Diakonale sykehus AS Sørlandet sykehus HF Psykiatrien i Vestfold HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Telemark HF Vestre Viken HF Sykehuset Østfold HF I forbindelse med inngåelse av oppdrags og bestilling for 2011, vil administrerende direktør fordele inntektsrammer på de enkelte helseforetak og sykehus ut fra fullmakt gitt av styret. Av sak fremgår det hvilke foreløpige inntektsrammer som er lagt til grunn i den videre budsjettprosessen for Videre fremgår det at de foreløpige rammene vil kunne bli endret som følge av: Forslag til statsbudsjett 2011 Ny fordeling av kapitalinntekter Ny oppdateringer knyttet til inntektsmodell somatikk og psykisk helsevern Evt. nye innspill og vurderinger frem mot endelig styresak i november 13

14 Endringer i inntektsrammene som følge av Prop 1 ( ) I administrerende direktørs forslag til inntektsrammer for 2011 er statsbudsjettets forutsetning om gjennomsnittlig lønns - og prisvekst i på 2,8% innarbeidet. Andre fordelinger i Prop 1 Bevilgninger til økt aktivitet, radiologi og til tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB) i Prop 1, foreslås fordelt slik, tall i hele millioner kroner: Generell aktivitetsvekst Poliklinisk radiologi TSB I alt Akershus SO 24,6 1,8 1,0 27,3 Innlandet SO 32,3 1,9 3,0 37,1 Oslo SO 43,1 1,8 1,1 46,0 Sørlandet SO 21,3 1,2 0,6 23,2 Telemark og Vestfold SO 29,7 1,8 3,5 35,1 Vestre Viken SO 28,7 1,8 1,0 31,4 Østfold SO 19,3 1,2 0,6 21,1 Sum sykehusområder 199,0 11,5 10,8 221,3 Private ideelle sykehus 1,0 0,0 0,0 1,0 Sum sykehusormråder og private ideelle sykehus 200,0 11,5 10,8 222,3 Helse Sør-Øst RHF 150,0 12,4 162,4 I alt 350,0 23,9 10,8 384,7 Som omtalt foreslås150 millioner kroner lagt til det regionale helseforetaket disponert på følgende måte: - Økt premieinnbetaling til Norsk Pasientskadeerstatning 100 millioner kroner - Økt tilskudd til pasientreisekontoret i Moelv 25 millioner kroner - Økte strategiske forskningsmidler 25 millioner kroner Nasjonale medisinske kompetansesentre I Prop1 S er Helse Sør-Øst tildelt i alt 294,3 millioner kroner til de nasjonale, medisinske kompetansesentrene. Beløpet tilsvarer bevilgningen i 2010, justert for lønns- og prisvekst. Av dette beløpet er 205,0 millioner kroner gitt til kompetansesentre for sjeldne og lite kjente funksjonshemminger og sykdommer, og 89,3 millioner kroner til de øvrige kompetansesentrene. Midlene til kompetansesentrene er fordelt i inntektsrammene til de respektive helseforetak/ sykehus. 14

15 Øvrige statlige tilskudd Øvrige statlige tilskudd fremgår av Prop 1 S og omfatter bl.a, tall i millioner kroner.: Formål Tilskudd 2010 Tilskudd 2011 Endring Kreftregistret 90,3 93,1 2,8 Behandlingsreiser til utlandet 103,4 106,7 3,3 Kompensasjon for delvis bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift 20,3 20,9 0,6 Fengselshelsetjenesten. Dikemark 9,2 0,0-9,2 Turnustjeneste 11,8 12,2 0,4 - Tilskuddet til Kreftregistret er innarbeidet i inntektsrammen til Oslo universitetssykehus HF - Behandlingsreiser til utlandet er en nasjonal ordning hvor bl.a pasienter med revmatiske lidelser, psoriasis med mer kan få behandling i et solrikt klima. Ordningen er administrativt og faglig tillagt Oslo universitetssykehus HF. Tilskuddet er innarbeidet i inntektsrammen til foretaket. - Tilskudd til kompensasjon for delvis bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift, på 20,9 millioner kroner er fordelt til foretakene som i Tilskudd til fengselshelsetjenesten, Dikemark er fra 2011 overført til kap. 732 post 72, basisramme. Beløpet for 2011 som er på 9,5 millioner kroner, er i sin helhet innarbeidet i basisrammen til Oslo universitetssykehus HF. - Tilskudd til turnustjeneste er nasjonalt satt til 27,7 millioner kroner, dvs en lønns- og prisjustering av tilskuddet. Dette tilskuddet vil bli fordelt på regioner i Oppdragsdokumentene for 2011 fra Helse og omsorgsdepartementet. Det legges inntil videre til grunn at Helse Sør-Øst får den samme andelen av dette tilskuddet som i 2010, dvs 43,8%. Dette utgjør 12,2 millioner kroner, og er inntil videre fordelt som i Endelig fordeling av turnustilskuddet vil bli gjort i oppdrag og bestilling for Endring i inntektsrammene som følge av ny fordeling av kapitalinntekter Det pågår arbeid med utvikling av en modell for fordeling av inntekter knyttet til kapitalområdet. Dette arbeidet er imidlertid ikke sluttført, og vil først foreligg til beslutning sammen med øvrige inntekstmodellelementer våren Forslaget fra arbeidsgruppen tas ikke inn i budsjettarbeidet for 2011, men vil bli behandlet i det regionale helseforetaket, og bli presentert for styret i mai

16 Endring i inntektsrammene som følge av oppdateringer knyttet til inntektsmodell somatikk og psykisk helsevern I forhold til de tallene som er lagt til grunn i de foreløpige inntektsrammene i sak , er det foretatt oppdateringer av grunnlagsmaterialet bl.a med hensyn til aktivitetsdata innen somatikk. Det er også innarbeidet økonomisk virkning av ett institusjonsnummer innen Telemark og Vestfold sykehusområde. Nye beregninger gir følgende endringer i forhold til de foreløpige inntektsrammene som ble sendt til helseforetakene i juli 2010, tall i hele millioner kroner: Samlet Samlet omfordelingsvirkning omfordelingsvirkning Inntektsmodell somatikk beregnt juni 2010 beregnet november 2010 Akershus SO -136,9-142,1 Innlandet SO 162,1 155,4 Oslo SO -171,5-164,1 Sørlandet SO ,3 Telemark og Vestfold SO 44,8 55,7 Vestre Viken SO -35,2-26,9 Østfold SO -18,2-30,2 Disse oppdateringene innebærer at følgende endringer i inntektsrammene implementeres i budsjett 2011 knyttet til somatikkmodellen, tall i millioner kroner: Samlet 55% implementering omfordelingsvirkning tilsvarer Implementert i budsjett 2010 Økt implementering 2011 for å nå 55% Akershus SO -142,1-78,2 0,0-78,2 Innlandet SO 155,4 85,5 19,0 66,4 Oslo SO -164,1-90,3-26,0-64,3 Sørlandet SO 152,3 83,7 12,9 70,9 Telemark og Vestfold SO 55,7 30,6 2,8 27,8 Vestre Viken SO -26,9-14,8 2,7-17,4 Østfold SO -30,2-16,6 1,0-17,6 Dette innebærer at det i budsjett 2011 vil være innarbeidet i alt 55% av de samlede omfordelingsvirkninger av inntektsmodellen. De resterende 45% vil bli implementert i 2012, slik at modellen vil være 100% implementert fra og med budsjettet for Det er behov for å utvikle prinsipper for finansiering av regionale funksjoner og tjenesteområder som ikke omfattes av ISF-ordningen og således heller ikke av inntektsmodellen for somatikk. I prosessen fram mot Oppdrag og bestilling til helseforetakene for 2011 skal det arbeides med utvikling av slike prinsipper som grunnlag for håndtering av aktuelle problemstillinger. Det legges ikke opp til noen endring i forhold til sak når det gjelder inntektsmodellen for psykisk helsevern. For 2011 blir det således innarbeidet 10% av de beregnede omfordelingsvirkninger av modellen, slik den nå foreligger. 16

17 Det legges opp til å videreføre arbeidet med en inntektsmodell for psykisk helsevern med sikte på å legge den frem for styret i mai I inntektsmodellen for psykisk helsevern har Sørlandet sykehus HF fått redusert den positive omfordelingseffekten med ca 50 millioner kroner totalt på bakgrunn av høyt forbruk i forhold til kalkulert behov. Dette representerer ca 5 millioner kroner i 2011, hvor 10% av økonomiske omfordelingsvirkninger implementeres. Det er imidlertid oppdaget en feil i aktivitetsdataene, der en avdeling i foretaket som driver TSB er blitt klassifisert som psykisk helsevern. For å kompensere for denne feilklassifiseringen tilføres Sørlandet sykehus HF 5 millioner kroner i basisramme. I økonomisk langtidsplan er det innarbeidet de økonomiske omfordelingsvirkningene som fremkommer av modellen for psykisk helsevern slik den nå ligger, med 45% implementering i hvert av årene 2012 og Som følge av at inntektsmodellen for psykisk helsevern som prinsipp nå er implementert, vil det også bli innført et gjestepasientoppgjør innen denne sektoren, på samme måten som for somatisk virksomhet. Dette innebærer at inntektsrammene må justeres for å gi rom for finansiering av kjøp/ salg av psykiatriske tjenester mellom sykehusområdene. Dette vil være en budsjettnøytral omlegging, idet de justeringene som gjøres i basisrammen tilsvares av forventede netto endringer i gjestepasientoppgjøret. Som følge av manglende datagrunnlag vil et slikt gjestepasientoppgjør ikke omfatte barneog ungdomspsykiatrien i Dette vil en komme tilbake til i Andre forhold Desentralisering av legemiddelassistert rehabilitering av rusmiddelavhengige (LAR) LAR har siden opprettelsen på 90-tallet vært regulert av en egen forskrift med tilhørende retningslinjer utgitt av Helsedirektoratet. Ved oppbyggingen av behandlingstilbudet ble det lagt opp til en relativt høy terskel og omfattende prosedyrer for inkludering av pasienter. Det ble derfor kun opprettet ett senter i tidligere Helse Øst ved tidligere Aker universitetssykehus HF (nå Oslo universitetssykehus HF) som fikk ansvaret for hele den gamle regionen, både i forhold til inkludering/ekskludering og i forhold til betaling av medikament og distribusjon. Dette senteret fikk i tillegg en nasjonal kompetansesenterfunksjon. Oppbyggingen i tidligere Helseregion Sør skjedde noe senere parallelt med at inkluderingskriteriene ble senket. Det ble av denne årsak etablert fem sentra i tidligere Helse Sør som alle både fikk til oppgave å avgjøre inkludering/ekskludering fra programmet samt å betale for medikamenter og distribusjon innen for sitt geografiske ansvarsområde. Det er i 2010 vedtatt en ny forskrift og nye retningslinjer for LAR som legger klare føringer om desentralisering av ansvaret for dette behandlingstilbudet. Retningslinjene anbefaler samtidig at man beholder regionkompetansefunksjonen uavhengig av en mulig desentralisering. 17

18 Det er klare helsepolitiske føringer om at LAR skal desentraliseres og integreres i den ordinære spesialisthelsetjenesten innen TSB. Administrerende direktør ønsker også en felles ordning i hele Helse Sør-Øst, og foreslår at ansvaret for inkludering og ekskludering i LAR, samt ansvaret for finansiering av medikament- og distribusjonskostnadene, fra 2011 desentraliseres fra Oslo universitetssykehus HF til de enkelte sykehusområdene i tidligere Helse Øst. Dette vil innebære en omfordeling av inntektsrammer fra Oslo universitetssykehus HF til foretakene i tidligere Helse Øst. Pasientreisekontoret ved Sykehuset Innlandet HF, Moelv Sykehuset Innlandet HF ble i budsjettet for 2010 tildelt 22,6 millioner kroner for å finansiere det regionale pasientreisekontoret i Moelv. Økt kostnadsnivå som følge av en høyere aktivitet enn forutsatt, har medført at helseforetaket er tilført ytterligere 25 millioner kroner for å finansiere driften. Nye opptaksområder i hovedstadsområdet Som omtalt i sak utvides opptaksområdet til Akershus universitetssykehus HF fra 2011 til å omfatte Follo- kommunene og Alna bydel, og opptaksområdet til Oslo universitetssykehus HF reduseres tilsvarende. Dette innebærer at om lag personer som i dag sokner til Oslo universitetssykehus HF fra 2011 vil sokne til Akershus universitetssykehus HF. Omstillingsutfordringene knyttet til dette for begge helseforetakene er omtalt i sak og i sak De inntektsrammene som vil bli overført fra Oslo universitetssykehus HF til Akershus universitetssykehus HF er dels beregnet på bakgrunn av inntektsmodeller for somatikk og psykisk helsevern, dels på mer historisk grunnlag, bl.a knyttet til de ruspoliklinikkene som virksomhetsoverdras. Når det gjelder TSB, er det derfor, som en midlertidig løsning, trukket 41 millioner kroner ut av basisrammen til Oslo universitetssykehus HF. Av dette er 15 millioner kroner, som tilsvarer budsjettene til disse poliklinikkene, lagt inn i basisrammen til Akershus universitetssykehus HF. De resterende 26 millioner kroner er inntil videre lagt til det regionale helseforetaket. Endelig beløp som skal overføres knyttet til TSB vil bli fastsatt i forbindelse med oppdrag og bestilling for Særskilte fordelinger I tillegg til bevilgningsforslagene i sak Mål og budsjett 2010, ble det i oppdrags og bestilling for 2010 gitt særskilte bevilgninger til helseforetak og sykehus under forutsetning av at dette var engangsbevilgninger som skulle trekkes tilbake fra og med I sak ble det foreslått bevilget 10,0 millioner kroner til Sykehuset Telemark HF for å håndtere utfordringer knyttet til driften ved Notodden sykehus og Rjukan sykehus som en særskilt bevilgning for Dette tilskuddet foreslås videreført i 2011 med samme beløp. I forbindelse med endring av organisasjonsmessig tilknytning for de tidligere enhetene innen Spesialsykehuset for rehabilitering, SSR, ble det bevilget 12,0 millioner kroner til Sykehuset i Vestfold HF og 9,0 millioner kroner til Sørlandet sykehus HF for Dette var engangsbevilgninger som foreslås trukket tilbake for

19 Bevilgningene til Sørlandet sykehusområde og til Telemark og Vestfold sykehusområde knyttet til flerområdefunksjoner innen PCI/ICD og postbariatrisk kirurgi foreslås videreført i I forbindelse med arbeidet med ny inntektsmodell vil det bli utviklet prinsipper for finansiering av regionale funksjoner og tjenesteområder. Inntil en slik finansieringsordning er på plass foreslås disse tilskuddene videreført. 1,5 millioner kroner til Sykehuset Telemark HF vedrørende foretakets overtagelse av følgetjeneste i forbindelse med fødsler var en engangsbevilgning for 2010, og foreslås trukket ut. Det ble gitt 4,0 millioner kroner i engangsbevilgning til helseforetak og private ideelle sykehus knyttet til en ekstra kompensasjon for bortfall av refusjonsordning for fysioterapeuter. Denne bevilgningen foreslås videreført i 2011, da beløpet tilsvarer tilleggsbevilgningen til Helse Sør- Øst RHF i Prop 125 S ( ), revidert nasjonalbudsjett Denne bevilgningen er videreført i Prop 1 S for 2011, slik at disse tileggsbevilgningene fra 2010 videreføres. Det ble bevilget i alt 18,75 millioner kroner til Oslo universitetssykehus HF som engangsbevilgninger i Av dette ble 5,0 millioner kroner knyttet til økte kostnader i forbindelse med ambulansetransport til / fra Akershus universitetssykehus HF. Denne delen av tildelingen foreslås videreført. Det foreslås i tillegg videreført 1,8 millioner kroner til finansiering av URE, som er en beredskapsordning knyttet til Utenriksdepartementets utrykningsenhet (URE). Spesialpedagogisk senter ved Sunnaas sykehus HF fikk i 2010 engangsbevilgning på 2,0 millioner kroner. Det foreslås at denne bevilgningen videreføres og økes med 2,0 millioner kroner. Begrunnelsen er at Akershus fylkeskommune trekker ut ressurser, og at den omstillingsprosessen som er satt i gang ved skolen er mer ressurskrevende enn antatt. Akershus universitetssykehus HF fikk i 2010 en bevilgning på 2,0 millioner kroner til samhandlingstiltak med kommunene til investering og drift av mobil røntgentjeneste. Bevilgningen foreslås videreført med 0,6 millioner kroner for finansiering av driftskostnader ved å videreføre tilbudet. Både i 2009 og 2010 ble det bevilget 0,25 mill. kroner til Revmatismesykehuset til finansiering av ambulante tjenester. Bevilgningen foreslås trukket ut fra I forbindelse med organisasjonsmessig endring av Spesialsykehuset for rehabilitering i 2009, ble ansvaret for Regional koordinerende enhet for rehabilitering lagt til Sunnaas sykehus HF. Budsjettmidler tilknyttet denne virksomheten har imidlertid ligget i Oslo universitetssykehus HF. Det foreslås at disse midlene fra 2011 overføres fra Oslo universitetssykehus HF til Sunnaas sykehus HF. Gjestepasientoppgjøret 2011 Innenfor somatisk sektor videreføres intern fakturering med 40% av DRG - pris mellom sykehusområdene pluss 40 % ISF-finansiering, med følgende endringer for 2011: - Det skal faktureres mellom Akershus sykehusområde og Oslo sykehusområde for pasienter bosatt i Oslo kommune, dvs i praksis mellom Akershus universitetssykehus HF og Oslo universitetssykehus HF, og mellom Akershus universitetssykehus HF og Diakonhjemmet Sykehus AS og Lovisenberg Diakonale sykehus AS. Basisrammene til helseforetakene og sykehusene er justert for dette. 19

20 - Basisrammen for Sunnaas sykehus HF er kompensert for at helseforetaket ikke lenger vil få aktivitetsbaserte inntekter utover ISF for pasienter fra Helse Sør-Øst. Inntektsmodellen er laget slik at basisrammen i størst grad (ca 70%) belastes sykehusområdene Østfold, Akershus og Oslo som er de som benytter størstedelen av tilbudet ved Sunnaas sykehus HF(målt i DRG-poeng). For de øvrige fire sykehusområdene vil aktiviteten (DRG-poeng) for egne pasienter ved Sunnaas sykehus HF inngå i det ordinære gjestepasientoppgjøret. Inntekten skal imidlertid ikke tilfalle foretaket, men fordeles på de tre sykehusområdene som i hovedsak belastes for basisrammen ved Sunnaas sykehus HF. I tillegg vil det bli etablert et gjestepasientoppgjør innen regionen for voksenpsykiatri. Finansiering av laboratorie- og røntgentjenester Frem mot de endelige inntektsrammene som vil bli fastsatt i oppdrag og bestilling for 2011, vil det bli vurdert å avvikle ordningen med fakturering av fylkesandeler mellom helseforetakene internt i regionen. Slik denne ordningen praktiseres i dag opplever helseforetak som består av sammenslåinger av helseforetak i tidligere Helse Øst og tidligere Helse Sør, dvs Vestre Viken HF og Oslo universitetssykehus HF ulik marginalfinansiering av de samme tjenestene internt i helseforetaket, avhengig av hvilket sykehus som utfører tjenesten. Samlet fordeling av faste inntekter til sykehusområdene og de private ideelle sykehusene for 2011 Det foreslås følgende, faste inntektsrammer 2011 for sykehusområdene og de private ideelle sykehusene uten eget opptaksområde for 2011, tall i hele millioner kroner: Fordeling av faste inntekter 2011 Basisramme Nasjonale medisinske kompetansesentre Andre statlige tilskudd Sum faste inntekter Akershus SO 4 661,4 0,0 1, ,9 Innlandet SO 5 061,7 0,0 7, ,3 Oslo SO ,4 194,0 216, ,7 Sørlandet SO 3 269,2 0,7 16, ,4 Telemark og Vestfold SO 4 730,5 2,6 9, ,1 Vestre Viken SO 4 464,4 0,7 3, ,1 Østfold SO 3 102,2 0,0 3, ,0 Sum sykehusområder ,9 198,0 257, ,5 Private ideelle sykehus 221,1 0,0 0,1 221,3 I alt ,0 198,0 257, ,8 Tallene omfatter ikke bevilgning til forskning. Styret i det regionale helseforetaket vil fordele forskningsmidlene i desember. Bevilgningene vil bli innarbeidet i de endelige inntektsrammene i Oppdrags- og bestillerdokumentene for I tillegg til disse inntektene tilkommer ISF refusjoner ut fra fastsatt aktivitetsnivå, polikliniske refusjoner fra Helfo for aktivitet innen laboratorie- og røntgenaktivitet, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige, samt andre inntekter, for eksempel egenandeler og gjestepasientinntekter. 20

21 ISF refusjonene vil bli innarbeidet i de endelige inntektsrammene for 2011 ut fra et avtalt aktivitetsnivå. De polikliniske refusjonene og andre inntekter budsjetteres av de enkelte helseforetak/ sykehus. Administrerende direktør vil fordele endelige inntektsrammer til de enkelte helseforetak og sykehus i forbindelse med inngåelse av Oppdrags- og bestillerdokumenter for 2011, etter fullmakt fra styret. Helse Sør-Øst RHF For fellesregionale tiltak og budsjettposter som disponeres av Helse Sør-Øst RHF foreslås følgende rammer for 2011, tall i millioner kroner: Helse Sør-Øst RHF A. Kjøp av helsetjenester 3 481,4 B. Felles regionale tiltak/ prosjekter B.1 Forskning 447,3 B.2: Regionale medisin- og helsefaglige prosjekter 72,5 B.3. Regional drift IKT inkl Sykehuspartner, innkjøp og logistikk 498,0 C. Øvrige sentrale budsjettposter 1 192,0 D. Helse Sør-Øst RHF administrasjon 250,0 I alt 5 940,7 Postene A og B er omtalt under de seks målområdene foran. Nedenfor følger omtale av deler av postene C og D. Felles eide selskaper og virksomheter De regionale helseforetakene eier i felleskap følgende selskaper: - Helseforetakenes Innkjøpsservice AS ( HINAS) - Statens luftambulanse ANS - Pasientreiser ANS Helse Sør- Øst RHF eier 40% i disse selskapene, de andre regionale helseforetakene 20% hver. HINAS mottar ikke finansiering fra de regionale helseforetakene. For de andre selskapene legges det opp til følgende for 2011: - Luftambulansetjenesten ANS Tilskuddet til Luftambulansetjenesten ANS for 2011 foreslås videreført som i 2010 med 181 millioner kroner. - Pasientreiser ANS Det nasjonale selskapet Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS (Pasientreiser ANS) ble opprettet i mai 2009, og eies av de fire regionale helseforetakene. Tilskuddet til det nasjonale selskapet fra Helse Sør-Øst sin side foreslås økt fra 27,0 millioner kroner i 2010 til 21