Styret Helse Sør-Øst RHF 17. november 2011

Transkript

1 3 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. november 2011 SAK NR MÅL OG BUDSJETT 2012 Forslag til vedtak: 1. Budsjettet for 2012 angir foretaksgruppens rammer og mål for virksomheten det kommende år. Det er styrets ambisjon at budsjettet skal bidra til god måloppnåelse i forhold til eiers krav samt helseforetaksgruppens egne mål, og bidra til god kvalitet og pasientsikkerhet og dekke regionens sørge-for ansvar. Styret legger til grunn at budsjettets forutsetninger følges opp gjennom aktiv ledelse i forhold til å vurdere konsekvenser og at det gjennomføres løpende risikovurdering og risikostyring i tråd med etablerte prinsipper, samt at det sikres god medvirkning fra ansatte og brukere. 2. Følgende mål videreføres frem til Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd - Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3% - Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning - Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet - Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer For 2012 setter hvert helseforetak eget resultatmål for de tre første målene. Kompetanseplanlegging skal være en del av oppfølgingen av medarbeiderundersøkelsen. Det forutsetter at foretakene arbeider med utvikling av helhetlige kompetanseutviklingsplaner for virksomheten. Resultatmålene bekreftes i oppdrag og bestilling for 2012 til det enkelte helseforetak. Det må sikres at foretaksgruppen når sine samlede regionale mål for perioden. For 2012 skal det legges til grunn at ingen pasienter skal vente over 1 år. Dette skal inngå spesifikt i oppfølgingen av helseforetakene. Side 1 av 33

2 3. Styret slutter seg til de prioriteringer og forslag som her legges frem som det økonomiske opplegget for Helse Sør-Øst for Opplegget er basert på de rammebetingelser som er satt av eier, pasientenes behov og ivaretakelsen av regionens sørge for -ansvar og styrets vedtatte omstillingsprogram og plan for strategisk utvikling for regionen Styret forutsetter at foretaksgruppen i 2012 samlet sett viser et regnskapsmessig resultat i balanse og for øvrig er i samsvar med eiers krav. Styret legger til grunn at det i oppdrag og bestilling til helseforetakene for 2012 stilles differensierte resultatkrav, hvor det både tas hensyn til foretaksgruppens samlede behov for å innfri eiers resultatkrav og nødvendig sparing for å sikre økonomisk bæreevne for det enkelte helseforetak og foretaksgruppen samlet. Etablerte prinsipper for likviditetssyting videreføres. 5. Det legges til grunn en aktivitetsvekst i 2012 som samlet sett samsvarer med den veksten som er forutsatt i regjeringens forslag til statsbudsjett 2012 samt nødvendig produktivitetsøkning for å dekke regionens sørge - for ansvar. Det legges til grunn en større vekst i behandlingsaktivitet innen tverrfaglig spesialisert rus og psykisk helsevern enn i somatikk. 6. Styret forutsetter at helseforetakene iverksetter nødvendige tiltak for å innfri helsemyndighetenes anbefalinger om forløpstider for utredning og behandling av kreftpasienter, bl.a. ved tiltak for å redusere flaskehalser og bidrag til fagrådets løsning av oppdraget om regionale mål for området i tråd med styresak Samhandlingsreformen gir utfordringer for helseforetakene med utvikling og omstilling av spesialisthelsetjenesten i tråd med oppgaveoverføringen til kommunene. Styret legger til grunn at reformens krav til samarbeidsavtaler og oppfølging blir ivaretatt på alle nivåer, og at foretaksgruppen vil arbeide aktivt for å redusere den økonomiske usikkerhet som reformen innebærer. Styret forutsetter et godt samarbeid med kommunene om utskrivningsklare pasienter, oppbyggingen av kommunale senger for øyeblikkelig hjelp, kompetanseutveksling og kompetanseutvikling, samt en videreføring av prosjektmidler og midler til forskning for å styrke samhandlingen. 8. Den økonomiske utfordringen i 2012 og fortsatt store omstillinger av helsetjenestetilbudet i hovedstadsområdet samtidig med innføring av samhandlingsreformen tilsier at det er viktig å sette et særlig fokus på ledelse, medvirkning fra ansatte og brukere og arbeidsmiljøtiltak samt riktig bruk av kompetanse. De 12 prinsippene for medvirkning i omstillinger skal legges til grunn. Likeledes skal de 13 prinsippene for brukermedvirkning legges til grunn. Foretaksgruppen skal videreføre eksisterende tiltak og vurdere ytterligere tiltak som sikrer et godt arbeidsmiljø og mulighet for faglig utvikling. 9. Styret forutsetter at helseforetakene ivaretar sitt ansvar for at leger, sykepleiere og annet fagpersonell gis muligheter for nødvendig videre- og etterutdanning og at dette sikres uavhengig av legemiddelindustriens og andre leverandørers støtte til kongresser og konferanser. Dette må ivaretas på en forsvarlig og god måte og bygge på helhetlige kompetanseutviklingsplaner for virksomheten. 10. Hovedregelen i Helse Sør-Øst skal være hele stillinger, for å sikre kontinuitet i tjenesten, kvalitet i pasientbehandlingen og pasientsikkerhet. Side 2 av 33

3 11. Følgende faste inntekter til drift og investering fordeles til sykehusområdene og de private ideelle sykehusene Betanien Hospital, Martina Hansens Hospital AS og Revmatismesykehuset AS samt Helse Sør-Øst RHF i 2012, tall i millioner kroner: Akershus SO Innlandet SO Oslo SO Sørlandet SO Telemark og Vestfold SO Vestre Viken SO Østfold SO Private ideelle sykehus 241 Helse Sør-Øst RHF I alt Regionale forskningsmidler er foreløpig innarbeidet i det regionale helseforetakets budsjettramme. Endelige inntektsrammer for 2012, herunder forskningsmidler, vilkår for bevilgningen, øvrige krav og rammebetingelser i 2012 vil bli fastsatt i oppdrag og bestilling for Styret gir administrerende direktør fullmakt til å: Fordele inntektsrammer mellom de private ideelle sykehusene Betanien Hospital, Martina Hansens Hospital AS og Revmatismesykehuset AS Fordele inntektsrammer internt i Telemark og Vestfold sykehusområde mellom det fusjonerte foretaket bestående av Psykiatrien i Vestfold HF og Sykehuset i Vestfold HF og Sykehuset Telemark HF Fordele inntektsrammer internt i Oslo sykehusområde mellom Oslo universitetssykehus HF, Sunnaas Sykehus HF, Diakonhjemmet Sykehus AS og Lovisenberg Diakonale Sykehus AS 13. Foreta eventuelle budsjettkorrigeringer gjennom året, blant annet som følge av nye bevilgninger eller føringer fra eier, styrevedtak i Helse Sør-Øst RHF, tekniske justeringer som følge av feil med videre. Utforme krav til bevilgningen og bestille spesialisthelsetjenester for 2012 hos helseforetakene og de private ideelle sykehusene gjennom oppdrag og bestilling som bekreftes i foretaksmøter med helseforetakene. Inngå avtaler om kjøp av helsetjenester fra private tilbydere innenfor budsjettrammen for kjøp av helsetjenester Oppta investeringslån knyttet til Nytt Østfoldsykehus, inntil mill. kroner Oslo universitetssykehus HF, inntil 300 mill. kroner Side 3 av 33

4 14. I tillegg til investeringsplaner vedtatt i økonomisk langtidsplan for perioden , legges det til grunn følgende angående investeringer i budsjettet for 2012: I tråd med omstillingsprogrammet, prioriteres ytterligere 450 mill kroner til omstillingsinvesteringer i hovedstadsområdet i Av dette disponeres 400 mill kroner til Oslo universitetssykehus HF og 50 mill kroner til Vestre Viken HF. Et investeringsnivå innenfor IKT i 2012 på 700 mill kroner Det etableres et fond som ledd i regionens energi- og klimasatsing med økonomisk ramme inntil 20 mill kroner. Styret legger til grunn at investeringer som mottar midler fra fondet skal gi energiøkonomiske gevinster samtidig som det støtter opp om miljø- og klimatiltakene i Helse Sør-Øst. Styret gir administrerende direktør fullmakt til å fatte investeringsbeslutninger og omdisponere midler innenfor tilgjengelig likviditet og gjeldende prioriteringer. Styret ber administrerende direktør følge opp at helseforetakene har utarbeidet vedlikeholdsplaner, og at helseforetakenes budsjetter i tilstrekkelig grad er avstemt med disse og vedtatt eiendomsstrategi for foretaksgruppen. Styret legger til grunn at vedlikeholdsplanene og budsjettene ivaretar nødvendig oppfølging av avvik i henhold til lover og forskrifter. Økonomisk langtidsplan for perioden skal utarbeides i første halvår 2012, og vil innebære en oppdatering av de samlede investeringsplaner. Hamar, 9. november 2011 Bente Mikkelsen administrerende direktør Side 4 av 33

5 1. Administrerende direktørs anbefalinger / konklusjon Administrerende direktør la i juni frem sak Mål og budsjett 2012 (foreløpige inntektsrammer) og økonomisk langtidsplan for styret. I den saken ble det lagt sentrale forutsetninger og føringer for budsjettet I de foreløpige inntektsrammene som ble formidlet til helseforetakene og sykehusene i juni, var disse forutsetningene innarbeidet. Herunder økonomiske virkninger av Samhandlingsreformen, slik de fremsto på det tidspunktet, samt videreføring i 2012 av tilleggsbevilgning 2011 til inndekning av økte pensjonskostnader. I tillegg var omfordelingsvirkningene av regional inntektsmodell innarbeidet i de foreløpige rammene. De inntektsrammene som presenteres i denne saken er derfor i stor grad i samsvar med de foreløpige rammene. I tillegg kommer enkelte endringer som følge av Prop 1S, forslag til statsbudsjett Kvalitet og pasientsikkerhet og det å sikre en god drift og derved et økonomisk handlingsrom for investeringer i kompetanse, bygg og infrastruktur er begrunnelsen for omstillingsprogrammet i Helse Sør-Øst. Helseforetakene styrer virksomheten innenfor sin økonomiske ramme. Det er lagt stor vekt på en åpenhetskultur hvor det er riktig å melde fra om feil og mangler. Det er likeledes stilt tydelige krav til internkontroll og utviklet en konsernrevisjon som ser etter ulike forhold i foretaksgruppen etter oppdrag fra styret i Helse Sør Øst. Foretakene skal gjøre løpende risikovurderinger og sette inn tiltak for å redusere risiko og derved sikre kvaliteten på pasientbehandlingen. Det er utviklet en veileder for risikostyring hvor medvirkning fra brukere og tillitsvalgte er forutsatt. Den største utfordringen og viktigste premiss for at omstillingsprogrammet i Helse Sør-Øst skal lykkes, er at endringene i hovedstadsområdet gjennomføres i tråd med de vedtak som er fattet. Helseforetakene i hovedstadsområdet, det vil si Akershus universitetssykehus HF, Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF kan i 2011 samlet sett gå mot et negativt budsjettavvik på omlag 1 mrd. kroner. Situasjonen er forskjellig ved de tre foretakene. Akershus universitetssykehus HF er i ferd med å gjøre driftsmessige tilpasninger for å sikre god pasientflyt, og få på plass den nødvendige spesialistkompetanse. For Vestre Viken HF og Oslo universitetssykehus HF er det nødvendig å tilpasse ressursinnsatsen til de rammer som stilles til rådighet. Det vil være avgjørende, både for kvaliteten i pasientbehandlingen, for personalmessige forhold og omdømmemessig at de berørte foretakene gjennomfører de fastsatte planer for tilpasning til gjeldende økonomiske rammer, og at dette skjer i god dialog med de ansatte og brukerne. Helse Sør-Øst RHF vil ha stor oppmerksomhet på å få til dette. Helse Sør-Øst har på ulikt vis bidratt med økonomisk støtte til sykehusene i hovedstadsområdene gjennom lån og tilskudd samt prioritert regionale ressurser innen IKT for å bidra til en raskere forbedring innen overføring av Side 5 av 33

6 pasientinformasjon mellom sykehusene. Helse Sør-Øst vil videreføre og eventuelt intensivere allerede eksisterende oppfølgingsregimer innen hovedstadsområdet for å følge opp kvalitet, bemanning og drift. Helse- og omsorgsdepartementet vier denne saken stor oppmerksomhet i sin budsjettproposisjon for 2012, og varsler at de vil følge opp både omstillingsprosessen og den økonomiske utviklingen i hovedstadsområdet nøye. Kopi av omtalen av hovedstadsområdet i Prop 1S er lagt ved som utrykt vedlegg til saken. Helse Sør-Øst er i ferd med å gjennomføre oppdraget gitt fra Helse - og omsorgsdepartementet i foretaksmøter 30. mai 2007, 17. desember 2007, 24. januar 2008, 5. juni 2008, bekreftet i foretaksmøte 27. november 200. Helse Sør-Øst er tilfreds med den tette oppfølgingen som er etablert. Dette gjør at Helse og omsorgsdepartementet til enhver tid er kjent med risikovurderinger og fremdrift for å etablere et godt og modernisert helsetilbud for hovedstaden med de krav som eier stiller til kvalitet og pasientsikkerhet, tilgjengelighet, ivaretakelse av nasjonale funksjoner, etablering av samhandlingsarena Aker og utvikling av forskning og innovasjon. Fra 2012 blir de to helseforetakene i Vestfold slått sammen til ett helseforetak, som en oppfølgning av omstilingsprogrammet og sak og etter vedtak i de to foretakenes styrer. I styrets vedtak i sak heter det blant annet at det legges til grunn at denne sammenslåingen vil styrke pasienttilbudet og virksomhetenes stilling og bærekraft på kort og lang sikt, også sett i forhold til samhandlingsreformen og kommunenes mulighet til å forholde seg til en samlet spesialisthelsetjeneste i Vestfold. Helse- og omsorgsdepartementets krav er at alle helseregionene skal gå i økonomisk balanse i Med utgangspunkt i det negative resultatavviket for 2011, vil dette være en særdeles krevende utfordring for Helse Sør-Øst mens regionen gjennomfører omstillingsprosessene i hovedstaden. Det vil også innebære at de helseforetak som i 2011 fremviser positive resultater må fortsette sin gode utvikling for å redusere samlet resultatrisiko. En ny utfordring i 2012 er innføring av Samhandlingsreformen. Dette er definert som en kommunal reform, men vil også ha stor betydning for spesialisthelsetjenesten, det vil si helseforetakene. Bruk av økonomiske virkemidler står sentralt i gjennomføringen. Det er trukket ut 400 mill. kroner fra basisrammene til helseforetakene og sykehusene i Helse Sør-Øst,og disse midlene er overført kommunene som rammetilskudd dvs som frie inntekter. En del av dette skal tilbakeføres til helseforetakene som betaling for utskrivningsklare pasienter. I tillegg skal det etableres kommunale øyeblikkelig- hjelp tilbud innen 2016, med medfinansiering fra de regionale helseforetakene, samt at kommunene skal overføre 20% av ISF- refusjonen knyttet til definerte DRG-er til de regionale helseforetakene. Side 6 av 33

7 Innen samhandling har vår region en godt utviklet praksiskonsulentordning, ved at fastleger er trukket inn for å hjelpe sykehusene med konkrete samhandlingstiltak. Administrerende direktør vil anbefale at helseforetakene koordinerer denne ressursen bedre og målretter den for å oppnå gode og raske resultater. Mål og budsjettarbeidet i Helse Sør-Øst for 2012 er basert på rammebetingelser som er satt av eier, pasientens behov gjennom ivaretakelse av regionens sørge-for ansvar, styrets vedtatte omstillingsprogram og i plan for strategisk utvikling for regionen Kvalitet og pasientsikkerhet innenfor de gitte økonomiske rammene har vært Helse Sør-Øst sitt hovedfokus gjennom flere år. I sak vedtok styret mål for perioden Mål som representerer en økt ambisjon på kvalitetsnivået i spesialisthelsetjenesten. Hvert helseforetak vil fastsette resultatmål for 2012 for ventetid innen de ulike områdene, for fristbrudd, sykehusinfeksjoner og for andel pasienter som får timeavtale ved bekreftelse på henvisningen. Resultatmålene skal sikre at periodemålene nås. Regionens ambisjon på gjennomsnittlig ventetid vil tallfestes etter prosessene i helseforetakene og fremlegges styret i første tertial Pasienter med rett til helsehjelp skal behandles innen fristen og ingen prioriteringsforskrifter foreslår ventetid over ett år. Selv om prioriteringsforskriften ikke setter noen øvre grense for ventetid på pasienter uten rett til helsehjelp ønsker administrerende direktør å redusere alle ventende over ett år og sikre at det ikke er kapasitetsmessige utfordringer som hindrer pasienter med rett til helsehjelp behandling i spesialisthelsetjenesten. For å oppfylle disse kravene vil regionens arbeid med det pasientadministrative arbeidet ha høy prioritet. Likeledes oppfølgingen av tiltakene i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen, videreutvikling av en åpenhetskultur og et systematisk arbeid for å etablere en gjennomgående internkontroll og risikostyring i hele foretaksgruppen. Likeledes vil medvirkning fra brukere og ansatte etter regionens etablerte prinsipper og fokus på arbeidsmiljø være en vesentlig premiss for å lykkes både med omstillingsarbeidet og arbeidet i forhold til kvalitet, pasientsikkerhet og god drift av helseforetakene. Regionen vil følge opp arbeidet med å redusere ufrivillig deltid, men ennå viktigere for pasientsikkerheten vil det være å sikre kontinuitet i tjenesten ved at det som hovedregel skal være fulltidsansatte i spesialisthelsetjenesten. Statsbudsjettets generelle aktivitetskrav på 1,4% vekst legges til grunn for planleggingen, og de driftsavtaler som skal inngås i oppdrag og bestilling. De fagområdene som er prioritert i Prop 1 S 2012 vil bli gitt prioritet. Dette omfatter kreftbehandling, hjerneslag og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige Side 7 av 33

8 Disse prioriteringene vil bli fulgt opp i oppdrag og bestilling til helseforetakene for For kreftområdet er det særskilt viktig at foretakene følger opp forløpstider besluttet av statsråden og beskrivelse av pasientforløpene som angitt i sak I tråd med tidligere styrevedtak og etter vurdering av regionens sørge-for - ansvar er det prioritert nye tiltak, ref pkt.16.2 seinere i saken Den regionale satsningen på forskning fortsetter, ved at det også for 2012 er lagt opp til en økning med 25 mill. kroner av det regionale helseforetakets basisbevilgning. Denne regionale satsningen over flere år har nå ført til at det fordeles like mye fra det regionale helseforetakets basisbevilgning som det øremerkede tilskuddet fra eier, til sammen omlag 477 mill. kroner i Disse midlene skal også videreføre finansiering av innovasjon. Det er også i 2012 et krav om at forskningsinnsatsen innenfor feltet samhandling skal styrkes. I økonomisk langtidsplan vil det legges en strategi for å øke forskningen videre til et nivå svarende til 5% av budsjettet. Kompetanseutvikling vil være nødvendig for fornyelse og modernisering av helsesektoren. I tillegg vil dette bli ennå viktigere de neste årene på grunn av den store arbeidskraftutfordringen som helsesektoren samlet står overfor. Helseforetakene vil ivareta sitt ansvar for legers, sykepleieres og annet fagpersonels muligheter for nødvendig videre- og etterutdanning og at dette sikres uavhengig av legemiddelindustriens og andre leverandørers støtte til kongresser og konferanser. Dette må ivaretas på en forsvarlig og god måte og bygge på helhetlige kompetanseutviklingsplaner for virksomheten. Kompetanseplanlegging skal være en del av oppfølgingen av medarbeiderundesøkelsen. Det er etablert prinsipper for likviditetsstyring som skal bidra til å sikre at foretakene skal styre samlet likviditet til drift og investeringer innenfor tilgjengelige rammer for 2012, og for å legge til rette for et investeringsregime der foretakene gjennom egne likviditetsoverskudd kan spare til senere investeringer, som buffer for likviditetsrisiko, eller nedbetaling av gjeld. For å legge til rette for slik sparing er det fordelt i alt 200 mill. kroner i økte inntekter i Disse midlene er som hovedregel forutsatt ikke å bli innarbeidet i ordinær drift, men skal spares til senere års bruk. I foretaksgruppens arbeid med økonomisk langtidsplan for ble det lagt til grunn at økt handlingsrom og bæreevne for senere investeringer i all hovedsak må skapes gjennom bedre og mer effektiv drift. Side 8 av 33

9 2. Hensikten med saken Administrerende direktør legger med dette frem for styret forslag til mål for 2012 og inntektsrammer 2012 for sykehusområdene, de private ideelle sykehusene, samt for det regionale helseforetaket. I saken gis i tillegg en vurdering av det økonomiske handlingsrommet knyttet til investeringer, og det foreslås konkrete investeringsprosjekter for Denne saken er basert på fremstillinger og styrets vedtak i Sak Mål og budsjett 2012 (foreløpige inntektsrammer) og økonomisk langtidsplan som styret behandlet i juni I tillegg er føringene, prioriteringene og bevilgningsforslagene i Prop 1 S ( ) innarbeidet. For en mer detaljert gjennomgang av beregningene av inntektsrammer mv, vises det til vedlegg til saken 3. Oppbyggingen av saken Saken er bygd opp som følger Avsnitt Tekst 4 Mål Økonomisk langtidsplan Økonomisk status pr. 2. tertial utfordringsbildet i Det økonomiske utfordringsbildet i hovedstadsområdet 8 Om foretaksgruppen 9 Det generelle utfordringsbildet for spesialisthelsetjenesten 10 Status for tjenesteområdene 11 Prop. 1 S ( ) 12 Samhandlingsreformen 13 Forskning 14 Nasjonale tjenester 15 Nasjonal inntektsmodell 16 Fordeling av inntekter internt i regionen 17 Investeringer og likviditet 18 Administrerende direktørs vurderinger Side 9 av 33

10 4. Mål 2012 Det vises til vedtatte mål for perioden i sak : 1. Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd 2. Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 % 3. Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning 4. Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet 5. Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer Målene representerer en økt ambisjon på kvaliteten av helsetjenesten. Tilgjengeligheten økes ved reduksjon i ventetid og ved at pasienten får timeavtale ved henvisning. Pasientsikkerheten økes ved fravær av fristbrudd, reduksjon i sykehusinfeksjoner og ved et økt fokus på arbeidsmiljøet til den enkelte ansatte. Ledelsesfokuset på ansatte som ressurs og kompetanse vil fremme kvalitet og pasientsikkerhet. Det forventes at arbeidet med god økonomistyring vil gi økt handlingsrom for utvikling av helsetjenesten. Målene er ambisiøse og krever stor innsats. Det er lagt til grunn at målene skal være gyldige for hele planperioden, samt at måloppnåelse og eventuell dreining av målsettingene vurderes i den årlige rulleringen. Mål nr 1 og 2 omhandler indikatorer som følges gjennom fortløpende rapportering. I tertialrapporten for 2. tertial 2011, sak vises det til at gjennomsnittlig ventetid har utviklet seg positivt gjennom Gjennomsnittlig ventetid er på 72 dager per 2. tertial, og er fortsatt for høy i forhold til målet om ventetid på 65 dager. Denne utfordringen er primært knyttet til somatikk. Sammenlignet med 2. tertial 2010 er det gjennomgående en økning i ventetid innen de fleste somatiske fagområder med unntak av generell kirurgi, gastroenterologisk kirurgi, endokrinologi og lungesykdommer. For tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige er ventetiden per 2. tertial bedre enn målet for første gang. Innenfor tjenesteområdene psykisk helsevern er ventetidene stabilt bedre enn målet. Helseforetakene arbeider kontinuerlig med å redusere andelen fristbrudd og flere foretak har nå en lav andel fristbrudd. Det er en nedgang i andel fristbrudd for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige i 2. tertial. Andel fristbrudd for foretaksgruppen som helhet har flatet noe ut i 2011, bl.a. pga en betydelig økning i antall registrerte fristbrudd ved Akershus universitetssykehus HF, ved at foretaket i 2011 har gått over til nytt rapporteringsformat. Reduksjon av antall og andel sykehusinfeksjoner er sentralt i forhold til kvalitet og pasientsikkerhet og et prioritert mål i Helse Sør-Øst. Alle sykehusene er bedt om å oppdatere og kvalitetssikre egne smittevernplaner og prosedyrer. Helse Sør-Øst har som mål at prevalensen av sykehusinfeksjoner skal være 3 prosent eller lavere innen For Helse Sør-Øst samlet er prevalensen redusert fra et gjennomsnitt på 6,2 prosent i 2008 til 5,2 prosent i Per 1. kvartal 2011 er gjennomsnittet for Helse Side 10 av 33

11 Sør-Øst på 4,8 prosent. Helse Sør-Øst hadde lavest andel sykehusinfeksjoner av alle helseregionene i perioden , men dette arbeidet må fortsatt gis høy prioritet. Side 11 av 33

12 Helse Sør-Øst har i 2011 arbeidet for at pasienten skal få tidspunkt for behandling i første svarbrev etter henvisning fra egen lege. Det er et viktig bidrag til reduksjon i ventetider og fristbrudd. Nødvendige tilpasninger i de pasientadministrative systemene for å registrere andel med timeavtale ved første henvendelse vil være fullført i løpet av høsten I påvente av dette har alle foretakene iverksatt målrettede tiltak for å gi pasientene timeavtale samtidig med svar på henvisningen om undersøkelse/behandling. Medarbeiderundersøkelsen, som gjennomføres i høst, er et lederverktøy for systematisk arbeid med utvikling av egen virksomhet og vil bli rapportert i 3. tertial. Det forutsettes at kompetanseplanlegging skal være en del av oppfølgingen av medarbeiderundersøkelsen. Mål nr 5 relateres til helseforetaksgruppens samlede økonomiske utvikling. Det vises til nærmere omtale av dette bl.a. under punkt 6 om det økonomiske resultat per 2. tertial 2011 og utfordringsbildet i 2012 samt punkt 7.1 om helseforetakenes resultatkrav for Med utgangspunkt i dette legger administrerende direktør til grunn at målene gjøres gjeldende for 2012 og innarbeides i oppdrag og bestilling for I dialogen med helseforetakene om oppdrag og bestilling for 2012 vil en drøfte realistisk ambisjonsnivå og evt. fastsette delmål for indikatorene ventetid, fristbrudd og timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning for det enkelte helseforetak. Det forutsettes at alle helseforetakene utarbeider gjennomføringsplaner knyttet til hvert av disse målene, og at disse planene behandles av foretaksstyrene. 5. Økonomisk langtidsplan Det vises til vedtak i sak , hvor det ble lagt opp til en oppdatering av økonomisk langtidsplan i forbindelse med behandlingen av årsbudsjettet for 2012.Grunnen til dette var at Oslo universitetssykehus HF hadde behandlet sin økonomiske langtidsplan administrativt da sak ble vedtatt av styret i Helse Sør-Øst RHF. Som følge av ny ledelse og ny styresammensetning ved Oslo universitetssykehus HF, og i påvente av ferdigstillelse av foretakets strategiske utviklingsplan, er den økonomiske langtidsplanen foreløpig ikke behandlet av styret. Helse Sør-Øst RHF forutsetter at det gjennom årsbudsjettet for 2012 etableres et nødvendig grunnlag for arbeidet med økonomisk langtidsplan, og at det deretter startes et arbeid med planprosessen for de neste fire årene. Helse Sør-Øst RHF har presisert at de resultatkrav som ble kommunisert i forbindelse med økonomisk langtidsplan, også vil bli lagt til grunn for budsjettarbeidet ved Oslo universitetssykehus HF for Det legges til grunn at Oslo universitetssykehus HF styrebehandler økonomisk langtidsplan for perioden til våren, og at deres innspill innarbeides i foretaksgruppens rullering av økonomisk langtidsplan som legges frem for styret i Helse Sør-Øst RHF i mai/juni Side 12 av 33

13 6. Økonomisk status pr. 2. tertial 2011og utfordringsbildet i 2012 Per 2. tertial 2011 estimeres det et negativt resultat for foretaksgruppen samlet på 0,962 mrd. kroner. Foretakene i hovedstadsområdet har et samlet negativt resultatavvik på årsbasis estimert til 1,35 mrd kroner. Kravet fra Helse- og omsorgsdepartementet er at foretaksgruppen skal gå i økonomisk balanse i 2012, noe som innebærer at det samlet sett skal budsjetteres med et resultat i null. Et negativt resultat i 2011 i størrelsesorden 1 milliard kroner i foretaksgruppen samlet som et utgangspunkt for driften i 2012 utgjør en stor utfordring for hele foretaksgruppen. Det er avgjørende at forståelse for den krevende økonomiske situasjonen gjør seg gjeldende på alle plan i de helseforetakene med økonomiske utfordringer, også ned til de enkelte avdelinger og klinikker. Situasjonen vil kreve betydelig ledelsesmessig fokus på økonomisk tilpasning til gitte rammer, med aktiv medvirkning fra brukere og ansatte. I tillegg vil det første året i implementering av Samhandlingsreformen medføre usikkerhet, særlig knyttet til inntektene fra kommuner for utskrivningsklare pasienter og i hvilken takt kommunene bygger opp sitt tilbud om øyeblikkelig hjelp. Det er trukket ut om lag 400 mill. kroner av helseforetakenes inntektsrammer som følge av implementering av reformen. En samlet vurdering av utsiktene for 2012 tilsier at det økonomisk sett vil bli et svært krevende år for Helse Sør-Øst. Det betyr at det må etableres mindre ressurskrevende driftsløsninger og konsolidering av driften i alle helseforetakene, også de helseforetakene som i 2011 viser et positivt resultat. Ved behandling av foretaksgruppens økonomiske langtidsplan for (sak ) viste resultatene at foretaksgruppen kan sies å være både i omstilling og konsolidering. For enkelte helseforetak innebærer kommende år krevende omstillinger, for andre vil det være viktig å konsolidere og sikre en fortsatt god økonomisk utvikling. Helse Sør-Øst RHF erkjenner at de omfordelinger som innfasing av inntektsmodellene gir, medfører behov for omstilling i enkelte helseforetak. Det vil bli satt resultatkrav til hvert enkelt helseforetak for Kravene vil bli satt i samarbeid med helseforetakene, og endelig fastsatt i oppdrag og bestilling for Det økonomiske utfordringsbildet i hovedstadsområdet Utfordringsbildet knyttet til hovedstadsområdet er beskrevet i sak , og det vises til denne saken for mer inngående drøfting av utfordringsbildet for hvert av sykehusområdene. Det spesielle inntektstilskuddet til Oslo universitetssykehus HF for 2011 på 225 mill. kroner foreslås ikke videreført i 2012, men det foreslås at det legges inn en bevilgning til Oslo sykehusområde på i alt 160 mill. kroner for å nøytralisere de negative utslagene som implementering av inntektsmodeller innebærer. Disse midlene er Side 13 av 33

14 fordelt til Oslo universitetssykehus HF, Diakonhjemmet Sykehus AS og Lovisenberg Diakonale sykehus AS hvorav Oslo universitetssykehus HF mottar 120 mill kroner. Akershus universitetssykehus HF har fått økt sitt opptaksområde med innbyggere fra Helseforetakets utfordring består i å tilpasse driften og kostnadsbildet til disse nye rammebetingelsene. Det legges opp til å trappe ned den særskilte bevilgningen til Akershus universitetssykehus HF på 270 mill. kroner til å finansiere kapitalkostnader med 10% i 2012, og resten over perioden , med ytterligere 45% i henholdsvis 2013 og Også Vestre Viken sykehusområde har overtatt enkeltfunksjoner for befolkningen i Asker og Bærum som tidligere var tillagt Oslo universitetssykehus HF. Dette gjelder funksjoner innen øre/nese/hals, nyresykdommer, pediatri (barnesykdommer), nevrologi og barne- og ungdomspsykiatri. Utfordringen i Vestre Viken HF er i første rekke å få sentral kontroll med økonomistyringen og -utviklingen i de fire sykehusene som utgjør Vestre Viken HF. Gjennom hele 2011 har Helse Sør-Øst RHF hatt fokus på utviklingen i hovedstadsområdet, bla med egne krav til rapportering og oppfølgingsmøter, og styret er blitt løpende orientert gjennom måneds- og tertialrapporteringene om denne saken. Også Helse og omsorgsdepartementet har etablert et eget oppfølgingsregime som aktivt følger opp Helse Sør-Øst RHF sitt arbeid med utviklingen i hovedstadsområdet. Dette kommer også til uttrykk i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for 2012, hvor det bl.a. foreslås å gi et lån til investeringer i forbindelse med samlokaliseringstiltak ved Oslo universitetssykehus HF på 300 mill. kroner Investeringene ved Oslo universitetssykehus HF er hovedsakelig knyttet til gjennomføring av første fase av samlokaliseringstiltak i forbindelse med omorganiseringene i hovedstadsområdet. Tiltakene er beregnet til om lag 1,5 mrd kroner og får en samlet låneramme på 750 mill kroner, som betales ut i perioden II budsjettproposisjonen gis det videre bred omtale av utfordringene knyttet til hovedstadsprosessen, og det varsles tett oppfølging fra departementets side for å følge opp og legge til rette for omstillingsarbeidet i hovedstadsområdet. Helse Sør-Øst RHF legger opp til å videreføre den særskilte oppfølgingen av helseforetakene i hovedstadsområdet også i 2012, med spesiell vekt på å oppnå kontroll med kostnadsutviklingen i Vestre Viken HF og Oslo universitetssykehus HF 8. Om foretaksgruppen Foretaksgruppen Helse Sør-Øst består i 2011 av følgende sykehusområder og helseforetak/ sykehus Sykehusområde Akershus SO Innlandet SO Oslo SO Helseforetak/ sykehus Akershus universitetssykehus HF Sykehuset Innlandet HF Oslo universitetssykehus HF Side 14 av 33

15 Sørlandet SO Telemark og Vestfold SO Vestre Viken SO Østfold SO Sunnaas sykehus HF Diakonhjemmet Sykehus AS Lovisenberg Diakonale Sykehus AS Sørlandet sykehus HF Psykiatrien i Vestfold HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Telemark HF Vestre Viken HF Sykehuset Østfold HF I tråd med vedtak i sak vedtok styret i sak sammenslåing av de to helseforetakene Sykehuset i Vestfold HF og Psykiatrien i Vestfold HF fra Helse Sør-Øst RHF er medeier i Helseforetakenes Innkjøpsservice AS i Vadsø, Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste (Luftambulansetjenesten ANS) i Bodø og Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS i Skien. Det er inngått avtaler om forpliktende samarbeid med følgende fem private ideelle, ikke-kommersielle sykehus: Betanien Hospital Diakonhjemmet Sykehus AS Lovisenberg Diakonale Sykehus AS Martina Hansens Hospital AS Revmatismesykehuset AS Diakonhjemmet Sykehus AS og Lovisenberg Diakonale Sykehus AS ivaretar opptaksområde og funksjoner innenfor Oslo sykehusområde. De øvrige private sykehusene har ikke et geografisk definert opptaksområde. Videre har Helse Sør-Øst RHF avtale med om lag 1000 avtalespesialister samt en stor avtaleportefølje innen tverrfaglige spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB), psykisk helsevern, kirurgi, laboratorie- og røntgen og institusjoner innen habilitering og rehabilitering. Alle avtaler om kjøp av eksterne helsetjenester inngås av det regionale helseforetaket. I forhold til 2011, er det gjort omlegginger av opptaksområdene til enkelte av helseforetakene, begrunnet med hvor storparten av pasientene i disse kommunene faktisk blir behandlet: Innen psykisk helsevern flyttes Nes kommune i Akershus fra Innlandet SO til Akershus SO Innen psykisk helsevern og TSB flyttes Jevnaker kommune fra Vestre Viken SO til Innlandet SO Kommunene Sande og Svelvik flyttes fra Telemark-Vestfold SO til Vestre Viken SO for somatikk Disse omleggingene er innarbeidet i beregningene av økonomiske omfordelinger knyttet til inntektsmodeller for Side 15 av 33

16 9. Det generelle utfordringsbildet for spesialisthelsetjenesten For spesialisthelsetjenesten vil utfordringene i 2012 preges av: Økt fokus på ventetider og fristbrudd, med krav om at ventetider reduseres fra dagens nivå og at pasientene ikke lenger skal oppleve fristbrudd. At økende bevissthet og kunnskap hos pasienter og pårørende fører til at flere benytter sine lovfestede rettigheter. Dette er en ønsket utvikling, men vil gi økt press på spesialisthelsetjenesten og vil kunne ha kostnadsdrivende effekter. At pasienter med kroniske og sammensatte lidelser øker i alle aldersgrupper, bl.a. ved at flere lever lenger med bl.a. hjertesykdommer, lungesykdommer, kreftsykdommer, sukkersyke, sykelig overvekt og muskel- og skjelettplager. At etterspørselen etter rehabilitering og lærings- og mestringstilbud vil øke både for spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. At samhandlingsreformen vil gi konsekvenser for innhold og omfang av kommune- og spesialisthelsetjenesten. At medisinsk og teknologisk utvikling gir forbedringer i diagnostikk og behandlingstilbud, og vil påvirke hvordan og hvor tjenestene bør ytes. At det er særskilte utfordringer i hovedstadsområdet, jfr. blant annet en stadig økende andel av pasienter med innvandrerbakgrunn. Fortsatt økning av etterspørselen etter behandling for psykiske lidelser og plager, samt tverrfaglig spesialisert behandling for avhengighet. Helse Sør-Øst RHF har tatt hensyn til disse utviklingstrendene i sine strategier og planer, og vil i 2012 fortsette arbeidet med blant annet å: Sikre en god dekning av lokalbaserte spesialisthelsetjenester i alle sykehusområder. Funksjonsfordele oppgaver, både i regionen og innenfor sykehusområdene ( å desentralisere det som kan desentraliseres, og sentralisere det som bør sentraliseres ). Redusere ventetid på behandling, ved at pasienten bl.a. skal få timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning. Sikre at fristbrudd ikke forekommer Skape økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer Forbedre intern samhandling og samhandlingen mellom tjenestenivåene. 10. Status for tjenesteområdene 10.1 Psykisk helsevern Aktivitetsnivået innen psykisk helsevern har vært i samsvar med regionale mål om minimum 2,5 prosent årlig vekst,. Utviklingen de senere årene viser en nedgang i døgn- og spesielt dagbehandling og en betydelig økning i antallet polikliniske konsultasjoner. Dette er i samsvar med sentrale føringer. Side 16 av 33

17 Styret i Helse Sør Øst RHF har i sak vedtatt at psykisk helsevern er et prioritert satsingsområde i Helse Sør-Øst. Styresaken innholder detaljerte vedtak som skal underbygge utviklingen for de neste fire årene. Feltet skal styrkes i tråd med Opptrappingsplanens mål og intensjoner. Sykehusfunksjoner skal spisses og spesialiseres ytterligere, og distriktspsykiatriske sentra (DPS) skal utvikles til robuste faglige enheter med akuttfunksjon som port inn og ut av spesialisthelsetjenesten. Ambulante funksjoner, inklusiv ambulante akutteam, skal styrkes og utvikles både for å redusere bruk av tvang, øke samhandlingen og skape helhetlige behandlingsforløp og man skal komme tidligere inn i en sykdomsutvikling. Det pågår mye omstilling av feltet og det er vesentlig at tidligere styrevedtak fra omstillingsprosessen etterleves slik at ressurser ved omstilling beholdes i fagområdet Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB) Samlet aktivitetsøkning innen TSB var i 2010 over regionens mål på 5 prosent. Den gjennomsnittlige ventetiden til behandling har gått svakt oppover fra 2008 til 2010, vesentlig fordi ventetiden på en del private langtidsinstitusjoner er svært lang. I samme periode har andelen fristbrudd gått ned fra % til 3-4 %, og det siste året har antall nyhenvisninger til TSB gått ned. Styret for Helse Sør-Øst RHF vedtok i sak Regionale utviklingsområder innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk at TSB fortsatt skulle være et prioritert satsningsområde. Det legges derfor også i 2012 opp til høyere aktivitetsvekst i rusfeltet enn i somatikken. Økte kjøp fra private rusinstitusjoner har i betydelig grad bidratt til økningen i aktivitet de senere årene. i Helseforetakene må i større grad tilby likeverdige og integrerte behandlingstilbud til befolkningen i sitt opptaksområde. Det er særlig behov for å bygge opp kapasiteten på avrusning og utredning og på behandling av ungdom. Det gjennomføres nå en anskaffelse innen TSB som omfatter hele regionen. Både helseforetakene og brukerorganisasjonene er trukket inn i arbeidet med anskaffelsen som har virkningsdato Habilitering og rehabilitering Fagområdet habilitering og rehabilitering er et prioritert satsningsområde for Helse Sør-Øst. En betydelig del av rehabiliteringstilbudet i regionen er i private institusjoner som Helse Sør-Øst RHF har avtale med. Det er inngått avtaler med private rehabiliteringsinstitusjoner med virkning fra 2011 for 4 år. Lokaliseringen av rehabiliteringstilbud er fortsatt ulikt fordelt i Helse Sør-Øst, og det gir fortsatte utfordringer knyttet til å sikre et likeverdig tilbud til befolkningen i regionen Somatikk Til tross for en jevn økning i aktiviteten hvert eneste år, er andelen pasienter som har ventet over ett år nå høyere enn den har vært på 10 år. Dette gjelder i hovedsak Side 17 av 33

18 pasienter innen gruppene ortopedi og øre-nese-hals, og de fleste av disse pasientene er henvist til utredning ved Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF. Andel fristbrudd viser en jevn nedgang fra 2008 og fram til i dag, men fremdeles opplever 7-10 prosent av rettighetspasientene fristbrudd. Det er et uttalt mål for 2011 at pasientene ikke skal oppleve fristbrudd. Dette målet foreslås videreført i Prop 1 S ( ) - forslag til statsbudsjett 2012 Regjeringen la frem Prop.1 S ( ), forslag til statsbudsjett 2012, 6. oktober Økonomisk styring og kontroll Det fremgår av Prop 1 S at de regionale helseforetakene gjennom god styring må sikre at den samlede ressursbruken til drift og investeringer og bruk av driftskreditter holdes innenfor vedtatte rammer. Kravet om at alle regionale helseforetak skal gå i økonomisk balanse videreføres. Side 18 av 33

19 11.2 Lønns- og prisregulering Det forventes i proposisjonen en gjennomsnittlig lønns- og prisvekst i 2012 på 3,3%, hvorav 4% lønn og 1,6% pris. De regionale helseforetakene er imidlertid kompensert med 3,1% i tilskudd og basisbevilgning. I henhold til Helse- og omsorgsdepartementet vil imidlertid det forhold at pensjonskostnadene samlet sett ikke vil vise reell økning fra 2011 til 2012, gjøre at en kompensasjon på 3,1% setter foretaksgruppen i stand til å håndtere en underliggende lønns- og prisvekst på 3,3%. Det legges til grunn at alle helseforetakene budsjetterer med en lønnsvekst som ikke er lavere enn statsbudsjettets forutsetning om 4% lønnsvekst Aktivitetsnivå Helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn en generell aktivitetsvekst på om lag 1,4% på nasjonalt nivå fra 2011 til Denne vekstprosenten er spesifisert slik ISF- finansiert somatisk aktivitet 1,1 % Poliklinisk aktivitet generelt 6,5 % Innenfor somatisk aktivitet, antas det at etablering av øyeblikkelig hjelp- tilbud i kommuner vil gi økt aktivitet i kommunene med 0,8 %, slik at aktiviteten i helseforetakene er antatt å øke med 0,3 %. Fra departementets side er det formidlet følgende aktivitetsmål til Helse Sør-Øst for 2012 for somatisk virksomhet: Aktivitetsbestilling 2012 I alt Andel Antall DRG- poeng ( styringsmål) % * antall DRG- poeng 40%, omfattes ikke av KMF ( ikke styringsmål) ,8 % * antall DRG- poeng 20%, omfattes av KMF ( ikke styringsmål) ,2 % Dette innebærer at det forventes at om lag 48 % av samlet DRG- aktivitet i 2012 omfattes av kommunal medfinansiering, med 20% refusjon fra Helse- og omsorgsdepartementet og 20% overføring fra kommunene. Dette er imidlertid et estimat, og ikke et eget styringsmål. Aktivitetsbestillingen til Helse Sør-Øst RHF vil komme i Oppdragsdokumentet for Det vises til avsnitt under for nærmere omtale av kommunal medfinansiering. Aktivitetsbestillinger som i sum vil tilfredsstille kravet i Prop 1S vil bli avtalt i Oppdrag og bestilling Det tas sikte på å gi helseforetakene differensierte aktivitetskrav, dvs at aktiviteten vil bli tilpasset forbruksraten i det enkelte helseforetaks opptaksområde, vurdert opp mot behov, Side 19 av 33

20 Disse vurderingene vil bli gjort i dialog med helseforetakene Side 20 av 33

21 11.4 Prioriteringer Helse- og omsorgsdepartementet angir som prioriterte områder 2012 følgende: Kvalitet og pasientsikkerhet Departementet vil vektlegge nasjonal pasientsikkerhetskampanje og rapportering av uønskede hendelser for å kunne bruke hendelsene til læring og forbedring. Departementet vil legge til rette for utvikling og publisering av flere nasjonale kvalitetsindikatorer i Tilgjengelighet Departementet vil i 2012 videreføre kravet om reduserte ventetider og at fristbrudd ikke skal forekomme. Kreftbehandling Helsedirektoratets anbefalte forløpstider er at henvisningen bør være vurdert innen 5 virkedager, utredningen påbegynt innen 10 virkedager, og første behandling startet innen 20 virkedager. Målet er at 80 pst. av pasientene kommer innenfor de foreslåtte forløpstidene. Departementet vil i 2012 fortsatt ha oppmerksomhet om tilbudet til kreftpasienter. Budsjettforslaget legger til rette for vekst i polikliniske radiologi- og laboratorietjenester. Det forutsettes at regionale helseforetak tilpasser kapasitet etter behov og at det er etablert tilbud om øyeblikkelig hjelp ved mistanke om alvorlig sykdom. Hjerneslag Det er ulikheter i behandlings- og rehabiliteringstilbudet i sykehus, og også ulikt i hvilken grad ny kunnskap er implementert. Helsedirektoratet utarbeidet i 2010 nasjonale faglige retningslinjer for hjerneslag som vil være et viktig virkemiddel for å sikre likeverdig, kunnskapsbasert behandling og rehabilitering i hele landet. Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige Det vil fortsatt være behov for økning i kapasiteten i tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige samtidig med styrking av samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Disse føringene fra Helse- og omsorgsdepartementet vil bli fulgt opp i Oppdrag og bestilling for Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen innføres i 2012, og regionale helseforetak skal i samarbeid med kommunene implementere denne reformen. De økonomiske virkemidlene i Samhandlingsreformen er: Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Plikt for kommunene til å etablere døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Kommunal medfinansiering for medisinske opphold og konsultasjoner Side 21 av 33

22 Utskrivningsklare pasienter (UKP) Det er trukket i alt 560 mill. kroner fra de regionale helseforetakene, basert på Magnussen- andelene. Disse midlene er overført kommunene som rammetilskudd. Uttrekket for Helse Sør-Øst RHF utgjør 302,6 mill. kroner, som igjen er fordelt til helseforetakene på grunnlag av inntektsmodellens behovskomponent. I og med at dette er første året reformen er i kraft, vil det være betydelig usikkerhet knyttet til omfanget av utskrivningsklare pasienter i helseforetakene og hvilke beløp som faktisk blir overført til de enkelte helseforetak fra kommunene i helseforetakenes respektive opptaksområder. Døgntilbud øyeblikkelig hjelp i kommunene Det innføres en plikt for kommunene til å etablere døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Det tas sikte på å innføre plikten i For å finansiere dette er det i 2012 trukket ut 27,6 mill. kroner av basisbevilgningen til Helse Sør-Øst RHF. Dette uttrekket er igjen fordelt på helseforetakene på tilsvarende måte som uttrekket knyttet til UKP. I tillegg er det et krav fra departementet at det skal settes av 73 mill. kroner på sentralt RHF- budsjett. Disse midlene skal delfinansiere konkrete prosjekter i kommunene knytet til øyeblikkelig hjelp. Den resterende finansieringen skjer fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det er samlet trukket ut 100,6 mill. kroner fra helseforetakene/ sykehusene for å finansiere utbyggingen av kommunale ø-hjelpstilbud. I tillegg er Helse Sør-Øst RHF trukket 3,2 mill. kroner for å finansiere legekostnader i kommunene som dekkes over trygdebudsjettet. Det er i alt gjort følgende uttrekk i basisrammene som er knyttet til Samhandlingsreformen Uttrekk fra helseforetakene og sykehusene knyttet til Mill. kroner * utskrivningsklare pasienter 302,6 * øyeblikkelig hjelp- tilbud 100,1 * legekostnader 3,2 Uttrekk i alt 405,9 Det er forventet at 0,8 % av DRG- aktiviteten vil skje i kommunene i 2012 som følge av oppbygging av øyeblikkelig hjelp- tilbud. ISF - refusjoner som er knyttet til denne aktiviteten vil ikke tilfalle kommunene direkte, men inngå i finansieringen av konkrete prosjekter. Kommunal medfinansiering, (KMF) KMF innebærer at det er trukket ut midler fra statsbudsjettets ISF- post, og overført kommunene som frie inntekter. I alt er det overført 5 mrd. kroner fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjettkapitler til Kommunal- og regiondepartementets budsjett. Disse midlene skal igjen overføres til de regionale helseforetakene/ helseforetakene, beregnet som 20% av DRG prisen for de DRGer som inngår i ordningen. De Side 22 av 33

23 resterende 20 % overføres fra Helse og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene. For DRGer som ikke omfattes av KMF, overfører Helse- og omsorgsdepartementet 40 % av DRG- pris som tidligere. For Helse Sør-Øst er det beregnet at ordningen vil utgjøre DRG- poeng, dvs at omlag 2,8 mrd kroner vil bli overført Helse Sør-Øst RHF fra kommunene, jfr tabellen under punkt 11.3 over. 13. Forskning Strategiske regionale forskningsmidler fra RHF-et har økt de sist årene med 25 mill kroner årlig, i samsvar med regional forskningsstrategi for perioden Dette har vært avgjørende for implementering av forskningsstrategien. Satsingen har vært både på spissmiljøer innen forskning og på breddeforskning, samt på forskningsinfrastruktur. I tråd med dette, foreslås det at det også for 2012 bevilges en økt satsning på forskning fra det regionale helseforetakets basisbevilgning med 25 mill. kroner. Det gis i tillegg midler fra kap 732 post 78 i Prop 1S, slik at de samlede forskningsmidler til disposisjon fra regionalt nivå blir slik, i 1000 kroner og prosent: Forskningsmidler Endring % Fra post ,3 % Strategiske midler ,7 % I alt ,8 % Samlet øker tilgjengelige forskningsmidler med 6,8% fra 2011 til De strategiske forskningsmidlene utgjør nå en like stor del som det øremerkede tilskuddet fra Prop 1S. Storparten av forskningen finansieres fortsatt over helseforetakenes basisrammer, evt. også med eksterne midler. Det er også for 2012 videreført et krav om at deler av basisbevilgningen skal benyttes til forskning knyttet til samhandling. Nasjonalt er kravet 15 mill. kroner. Kravet til Helse Sør-Øst vil bli gitt i Oppdragsdokumentet for Det tilsvarende kravet for 2011 er 8 mill. kroner Historisk har en stor del av tilskuddet fra post 78 blitt lagt direkte til tidligere Rikshospitalet HF til såkalte tidsuavgrensede tiltak, og dermed ikke vært en del av de forskningsmidlene som utlyses i konkurransesammenheng. Samarbeidsorganet mellom Universitetet i Oslo og Helse Sør-Øst RHF har, etter føring gitt fra Helse- og omsorgsdepartementet, vedtatt at disse midlene skal innfases i den konkurranseutsatte regionale utlysningspotten. Den nåværende støtten til tidsuavgrensede tiltak til Oslo universitetssykehus HF vil bli redusert med 25 mill kroner i 2012 og 2013, og det resterende beløpet på om lag 20 mill. kroner i Forskning er et sentralt element i de inntektsmodellene som nå blir implementert i regionen. Disse modellene fordeler ikke midler til forskning, men gir kompensasjon for økte kostnader til pasientbehandlingen som følge av forskningsaktiviteten. Denne Side 23 av 33

24 kompensasjonen fordeler altså ikke forskningsmidler, men omfordeler basisramme knyttet til pasientbehandling. Fordeling av forskningsmidlene vil bli behandlet i styret 15. desember. Midlene vil bli innarbeidet i Oppdrag og bestilling for Inntil videre er de samlede forskningsmidlene på i alt 477,6 mill. kroner budsjettert sentralt på det regionale helseforetaket. Side 24 av 33

25 14. Nasjonale tjenester Det er opprettet i alt 24 nye nasjonale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten. Av disse er 9 plassert i Helse Sør-Øst. Finansieringen av disse tjenestene er ordinær basisramme, ISF og gjestepasientoppgjørsordninger. Det er gitt 15,8 mill kroner i økt basisbevilgning til Helse Sør-Øst RHF for å understøtte oppgaver knyttet til kompetanseoppbygging og kompetansespredning ved disse nye tjenestene. Utover dette gis det ikke økt basisramme til disse tjenestene. Det er videre opprettet 7 nye nasjonale kompetansetjenester (tidligere benevnt nasjonale medisinske kompetansesentre) i rhelseregion Sør- Øst. Disse tjenestene delfinansieres over kap 732 post 78 i Prop 1S. Inklusive midler til nasjonale kompetansetjenester for sjeldne og lite kjente diagnoser, er det gitt følgende tilskudd i post 78 for 2011 og 2012, 1000 kroner Helse Sør-Øst, post 78 Nasjonale kompetansetjenester Sjeldne funksjonshemninger I alt Tilskudd ,10 % 2768, Økning Tilskudd Det er gitt 14 mill. kroner i økt tilskudd til Helse Sør-Øst for å understøtte etableringen av de nye kompetansetjenestene. Disse tilskuddene er fordelt i helseforetakenes/ sykehusene inntektsrammer, for nærmere omtale vises til Vedlegget. 15. Nasjonal inntektsmodell Nasjonal inntektsmodell dvs fordeling av basisbevilgning mellom helseregioner basert på Magnussen- utvalgets innstilling, er ferdig implementert, og oppdateres nå årlig på grunnlag av nye data. Oppdateringer for 2012 innebærer at Helse Sør-Øst RHF er trukket 21,8 mill. kroner i basisbevilgning. Det vises til Vedlegget for en nærmere gjennomgang av disse beregningene. Side 25 av 33

26 16. Fordeling av inntekter internt i regionen 2012 I alt det 45,6 mrd. kroner som skal fordeles i denne saken som faste inntekter. Disse midlene forslås fordelt slik, tall i mill kroner: 2012 Mil. kr Til fordeling i alt Fordelt til SO og private sykehus Fordelt til Helse Sør-Øst RHF Fordelt i alt Faste inntekter består av Basisramme til drift og investering Nasjonale kompetansetjenester Div. statlige tilskudd Forskning Midler til forskning fordeles ikke i denne saken. Styret vil få fordeling av forskningsmidler til behandling 15.desember Tabellen under gir fordelingen spesifisert på inntektselementer og sykehusområde/ sykehus, samt andeler av samlet fordeling. Tall i mill kroner og prosent: Basisramme Nasjonale kompetansetjenester Andre statlige tilskudd Sum faste intekter Andel Akershus SO ,4 % Innlandet SO ,4 % Oslo SO ,9 % Sørlandet SO ,1 % Telemark og Vestfold SO ,6 % Vestre Viken SO ,9 % Østfold SO ,1 % Sykehusområder i alt ,4 % Private idelle sykehus ,6 % I alt ,0 % Aktivitetsavhengige inntekter (ISF refusjoner) fordeles ikke i denne saken. Disse inntektene vil inngå i Oppdrag og bestilling og reflektere det avtalte aktivitetsnivået mellom Helse Sør-Øst RHF og hvert enkelt helseforetak/sykehus. Disse refusjonene vil i 2012 i alt bli 11,5 mrd. kroner, hvorav overføringer fra kommuner som kommunal medfinansiering vil utgjøre 2,77 mrd. kroner. Side 26 av 33

27 16.1 Fordeling av inntekter til helseforetak og private ideelle sykehus Fordelingen av basisrammer 2012 tar utgangspunkt i de foreløpige inntektsrammene som ble sendt ut i juni 2011, basert på sak Disse rammene inneholdt elementer som senere er kommet i Prop 1 S, dvs uttrekk som følge av Samhandlingsreformen og kompensasjon for økte pensjonskostnader, som ble bevilget i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett i 2011, og forutsatt videreført i Utover dette er det gjort endringer som bla Oppretting av beregningstekniske feil knyttet til inntektsmodell og gjestepasientoppgjør Midler sentralt budsjettert på Helse Sør-Øst RHF er lagt ut til helseforetakene. Dette gjelder o Midler til PET- scanning og nyfødtscreening o Bruk av pasienthotell o Betaling av intern gjestepasientpris for pasienter bosatt i Oslo kommune. Denne budsjettposten har vært sentral budsjettert pga manglende bydelskoding for disse pasientene. Enkelte foretaksspesifikke endringer, herunder nedjustering av økt ramme 2011 til pasientreisekontoret ved Sykehuset Innlandet HF og uttrekk av engangsbevilgning til Sykehuset i Vestfold HF. Utover dette er det innarbeidet nye tiltak og endringer som følge av Prop 1S Nye tiltak 2012 Administrerende direktør foreslår følgende nye tiltak fra 2012 : Regional avdeling for spiseforstyrrelser (RASP) I forhold til folketallet har Helse Sør-Øst lav behandlingskapasitet for spiseforstyrrelser på regionalt nivå sammenlignet med andre helseregioner. I Helse Sør-Øst gis dette tilbudet ved Regional avdeling for spiseforstyrrelser RASP, ved Oslo universitetssykehus HF. RASP har regional funksjon både for barn/ unge og voksne, med poliklinikk og døgnbehandling for begge grupper. Både ventetid og antall henvisninger øker for begge pasientgrupper. RASP ble i sin tid etablert for å dekke behovet på regionalt nivå i tidligere Helse Øst, og kapasiteten har ikke senere blitt tilpasset behovet i utvidet helseregion. Det vises videre til sak Regionale utviklingsområder psykisk helsevern, hvor det slås fast at spiseforstyrrelser skal ha en regional funksjon og at man skal sikre likeverdige tjenester med god tilgjengelighet og med robust og god kapasitet på regionalt nivå. Ut i fra dette foreslås det en utvidelse av kapasiteten ved RASP med til sammen 8 døgnplasser, som kan anvendes fleksibelt for begge pasientgrupper og sikre adekvat samhandling og god pasientbehandling på rett nivå. Det legges opp til å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i 2012 og ytterligere 10 mill. kroner i Side 27 av 33

28 Hørsel og psykisk helse Nasjonalt/regionalt senter for psykisk helse og hørsel ved Oslo universitetssykehus HF disponerer i dag ingen døgnplasser. Det er derfor gitt uttrykk for et behov for å opprette en slik plass for å kunne skape lik tilgjengelighet til behandlingskapasitet og kompetanse for pasienter uavhengig av geografi. Senteret har hittil basert seg på å reise ut til pasienten eller hatt bistand med sengekapasitet fra øvrige deler av sykehuset. Det legges opp til å styrke denne kapasiteten ved å bevilge 3,3 mill. kroner til etablering av et døgntilbud. Det gis videre lønnsmidler på årsbasis i 2012 for å videreføre bevilgningen fra 2011 som gjaldt deler av året. Dette beløper seg til 1,6 mill. kroner. Ressursenheter med ansvar for kompetanseheving innen habiliteringsfeltet På bakgrunn av tilrådning fra Fagrådet for habilitering foreslås det å etablere to regionale ressursenheter innen habiliteringsområdet, en for barn/ unge og en for voksne. Formålet er primært å styrke kompetansen hos ansatte i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Inntil videre blir dette tiltaket budsjettert på sentral post på det regionale helseforetaket med 5,2 mill. kroner, og midlene fordelt senere. Selvmordsforebyggende tiltak Det eksisterer allerede et nettverk mellom helseforetakene i tidligere Helse Øst knyttet til selvmordsforebyggende arbeid., delvis driftet av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RTVS. Det foreslås at det opprettes stillinger tilknyttet dette arbeidet også i helseforetakene i tidligere Helse Sør, og at det bevilges 1,4 mill. kroner til delfinansiering av selvmordsforebyggingsarbeid bevilget til dette formålet. Felles informasjons- og veiviserfunksjoner Det foreslås at Oslo universitetssykehus HF får ansvar for å etablere og vedlikeholde en regional nettbasert veiviserfunksjon innen habilitering beregnet på brukere og helsepersonell. Det foreslås å bevilge 0,5 mill. kroner til dette. På samme måten får Psykiatrien i Vestfold HF bevilget 0,5 mill. kroner til en tilsvarende funksjon innen psykisk helsevern. Oslo universitetssykehus HF skal også ha en regional veiviserfunksjon innen TSB. Funksjonen forutsettes ivaretatt innen dagens ressurser ved den særskilte rådgivnings- og analysefunksjonen innen TSB ved foretaket Endringer som følge av Prop 1S Lønns- og prisvekst Alle basisrammer og tilskudd er justert opp med 3,1 % til kompensasjon for forventet lønns- og prisvekst. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er budsjettmessig håndtert som omtalt over, med uttrekk fra helseforetakenes/ sykehusenes basisrammer med i alt 406 mill. kroner, hvorav 73 mill. kroner er lagt som en sentral avsetning på det regionale helseforetaket til Side 28 av 33

29 medfinansiering av kommunale ø-hjelpsprosjekter. Side 29 av 33

30 Bevilgning til økt aktivitet Det er gitt 403,7 mill kroner til Helse Sør-Øst RHF til finansiering av økt aktivitet Ut fra en samlet vurdering av helseforetakenes aktivitets planer for 2012 innarbeidet i Økonomisk langtidsplan , er de aktivitetskrav som er gitt i Prop 1 S mulig å innfri ved finansiering som følge av økte refusjoner og økt produktivitet. En overordnet vurdering av resultatrisiko samt behovet for en likviditetsmessig buffer for de enkelte helseforetak og foretaksgruppen, medfører at denne bevilgningen ikke foreslås benyttet som finansiering av aktivitetsøkning. Det vises til avsnitt 17 for nærmere drøfting av disponeringen av denne bevilgningen. For omtale av øvrige fordelinger fra Prop 1 S vises til vedlegget Helse Sør-Øst RHF Det foreslås at 6,0 mrd kroner disponeres av det regionale helseforetaket i Av dette beløpet vil om lag 3,6 mrd. kroner benyttes til kjøp av helsetjenester. Øvrige sentrale budsjettposter er: Betaling av premie til Norsk Pasientskadeerstatning og tilskudd til felles eide selskaper Finansiering av regionale prosjekter knyttet til IKT, herunder Sykehuspartner, innkjøp og logistikk Finansiering av regionale HR- prosjekter og satsninger Finansiering av regionale medisinsk- og helsefaglige prosjekter og tiltak Medfinansiering av kommunale prosjekter knyttet til samhandlingsreformen Regionale forskningsmidler, til senere fordeling Generell resultatbuffer Det regionale helseforetakets administrasjonsbudsjett De vesentlige endringene fra 2011 på budsjettet for det regionale helseforetaket er at: 180 mill. kroner holdes av som en generell risikobuffer. Det settes av 73 mill. kroner sentralt til finansieringsbidrag knyttet til konkrete prosjekter innefor Samhandlingsreformen og oppbygging av øyeblikkelighjelp- tilbud i kommuner. Kjøp av eksterne helsetjenester styrkes bla som følge av at det skal inngås nye avtaler om kjøp av TSB- tjenester Midler til PET- scanning, nyfødtscreening og pasienthotell er overført helseforetakene 40 % betaling for behandling av Oslo-pasienter er overført til Oslo-foretakene/ sykehusene. Det vises til mer detaljert gjenomgang av sentrale budsjettposter i vedlegget. Side 30 av 33

31 17. Investeringer og likviditet 17.1 Krav til sparing En forutsetning for at foretakene og foretaksgruppen skal kunne øke investeringsnivået, er at det skapes positive resultater i foretaksgruppen. Det vil derfor være behov for produktivitetsvekst gjennom omstillinger i drift, og et forsterket fokus på gevinstrealisering fra gjennomførte investeringer. På samme tid skal pasienttilbudet bedres. Kvalitet i pasienttilbudet skal følges opp via målstyring. Det forventes videre at de økonomiske gevinster som helseforetakene oppnår ved i større grad å benytte seg av etablerte fellesløsninger innen IKT og innkjøp, bidrar til dette. Den likviditet som er til disposisjon for foretaksgruppen i 2012 består av ubenyttede driftskredittrammer inn i året, likviditet generert fra driften, likviditet fra salg av anleggsmidler og nye låneopptak. Den tidligere omtalte resultatmessige risikoen i hovedstadsområdet utgjør også en likviditetsmessig risiko. Som følge av likviditetssituasjonen ved inngangen av året, vil det i 2012 løpende bli vurdert disponering av drift og investeringer. Helse Sør-Øst RHF vil eventuelt måtte omdisponere midler mellom IKT, bygg og eiendom, øvrige investeringer og disponibel likviditet til foretakene. For å styrke likviditetssituasjonen og bæreevnen i det enkelte helseforetak og foretaksgruppen, foreslås det at 200 mill. kroner av økt bevilgning på i alt 403,7 mill. kroner fordeles til helseforetakene. Det forutsettes som hovedregel at disse midlene ikke skal innarbeides i foretakenes driftsbudsjetter, men skal spares til senere års investeringer, nedbetaling av gjeld og/eller som buffer for resultatrisiko Dette vil kunne gi økte muligheter for helseforetakene å gjennomføre de planlagte investeringene. Det gjenstående av denne bevilgningen, korrigert for nedtrekket til Helse Sør- Øst RHF som følge av nasjonal inntektsmodell, foreslås holdt tilbake på sentralt RHFbudsjett som en generell buffer. Dette utgjør 180 mill. kroner Disponering av likviditet 2012 Foretaksgruppen vil i 2012 ha ca 4,6 mrd kroner til disposisjon likviditetsmessig. Dette fremkommer som ledig ramme på driftskreditt ved inngangen til året på ca 300 mill kroner, likviditet fra drift ved resultat i balanse lik ca 3,0 mrd kroner, samt nye lån til samlokalisering første fase ved Oslo universitetssykehus HF med 300 mill kroner og prosjekt nytt Østfoldsykehus lik 1 mrd kroner. Av dette disponeres ca 425 mill kroner til nedbetaling av gjeld. Tilgjengelig for bruk er dermed inntil ca 4,2 mrd kroner. Innenfor dette disponeres 825 mill kroner til likviditet investeringer hos helseforetakene. Ved siden av de lokale investeringsprosjektene videreføres tidligere regionalt prioriterte prosjekter som omtalt i avsnittet nedenfor. Byggeprosjektet prioriteres med omlag mill. kroner. I tillegg opprettholdes et investeringsnivå innenfor IKT på 700 mill kroner. Samlet utgjør dette i størrelsesorden 3,2 mrd kroner. Side 31 av 33

32 I tillegg er etablerte prinsipper for likviditetsprinsipper lagt til grunn. Dette medfører at ubenyttet likviditet kan disponeres i 2012, i tråd med foretakenes innspill til økonomisk langtidsplan for Det er for øvrig tatt høyde for at foretaksgruppen har forpliktelser også inn mot 2013, og at det er behov for en likviditetsbuffer i Med forpliktelser menes i hovedsak forskuttert låneopptak for nytt Østfoldsykehus og foretakenes oppsparte, men ubenyttede likviditet. Etablerte prinsipper for likviditetsstyring gjelder også i Det betyr at eventuell negativ resultatutvikling i drift, vil måtte møtes av tilsvarende reduksjon i det ordinære investeringsnivået. Forskyvning av investeringer til påfølgende år av denne grunn, vil måtte finansieres innenfor det påfølgende årets resultat og tilgjengelig likviditet 17.3 Spesielt om bygningsmessig vedlikehold Det vises til eiendomsstrategien i Helse Sør-Øst RHF, vedtatt i sak , og til sak om vedlikehold. I sistnevnte sak stilles det krav om at foretakene utarbeider planer for vedlikehold og investeringer i bygningsmassen, og at foretakenes budsjetter i tilstrekkelig grad gjenspeiler hva som må anvendes til vedlikehold. Det er nødvendig at kostnader til vedlikehold av de byggene som skal benyttes til kjernevirksomheten prioriteres, før planer om nyinvesteringer utarbeides og realiseres. Midler til vedlikehold skal i henhold til sak prioriteres innenfor foretakets egen likviditet Regionale investeringsprosjekter De regionalt prioriterte byggprosjektene er en videreføring av sak og sak , samt tidligere prioriteringer av helikopterlandingsplass ved Sykehuset i Vestfold HF, samhandlingsprosjekt ved Sykehuset i Telemark HF og gjenstående investeringer innenfor opptrappingsplanen for psykiatri. Tilgjengelig likviditet til investeringer i 2012 fordeler seg slik: Prosjekt nytt Østfoldsykehus Samlokalisering Psykiatrien i Vestfold HF Samlokalisering Oslo universitetssykehus HF Hovedstadsprosessen Vestre Viken HF Helikopterplass Sykehuset i Vestfold HF Operasjonsstuer Sørlandet sykehus HF Samhandlingsprosjekt Sykehuset Telemark Opptrappingsplan psykiatri Vestre Viken HF, Kongsberg sykehus Sum investeringsprosjekter mill. kroner 30,7 mill. kroner 400 mill. kroner 50 mill. kroner 20 mill. kroner 58 mill. kroner 12,5 mill. kroner 72 mill. kroner 10 mill. kroner mill. kroner Endelig nivå for 2012 avklares i dialog med helseforetakene. I tillegg foreslås det å settes av 20 mill. kroner i et energifond. Fondet skal støtte opp om miljø- og klimatiltakene i Helse Sør-Øst og bidra til at helseforetakene kan gjennomføre investeringer med energiøkonomisk effekt. Fondet vil bli administrert og forvaltet av Helse Sør-Øst RHF. Side 32 av 33

33 Midlene skal tildeles prosjekter som helseforetakene fremmer, og som blir rangert etter inntjeningsevne og kvalitet i forhold til vedtatte kriterier. Det forutsettes at dette også bidrar til å bedre byggenes tekniske tilstand, samtidig som det skjer en effektivisering eller omlegging av energibruk, jamfør sak Side 33 av 33

34 17.5 Status utviklingsplaner og større byggprosjekter i sykehusområdene: Revidert veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter er i ferd med å bli ferdigstilt. I denne forutsettes det å foreligge en utviklingsplan for foretaket før det kan igangsettes en planprosess for et tiltak gjennom oppstart av en idèfase. I henhold til denne veilederen vil utviklingsplanen bestå av to delplaner: En virksomhetsmessig utviklingsplan (utviklingsplan for virksomheten) En bygningsmessig utviklingsplan (utviklingsplan for bygningsmassen) Utviklingsplanen vil normalt også identifisere tiltak som vil understøtte den virksomhetsmessige utviklingsplanen. Slike tiltak vil kunne være både organisatoriske og investeringsmessige. Statusen for utviklingsplaner og større byggprosjekter i de ulike sykehusområdene er: Østfold sykehusområde Prosjekt Nytt Østfoldsykehus (PNØ) startet byggearbeidene i september i år og gjennomføres i regi av Helse Sør-Øst RHF. Planlagt innflytting er 2. kvartal Akershus sykehusområde Akershus universitetssykehus HF forbereder planer for investeringer knyttet til deler av sykehuspsykiatrien som i dag drives i lokaler som leies av Oslo universitetssykehus HF. Oslo sykehusområde Oslo universitetssykehus HF fikk mandatet for sin omstillingsprosess gjennom sak , primært gjennom vedtakets pkt. 12 og 13, og føringer gitt i saksutredningen. Samlet utviklingsplan fram til 2025 forventes å foreligge i januar Første større investering er utvidelse av akuttfunksjonene på Ullevål, hvor byggearbeidene blir igangsatt i løpet av inneværende år. Innlandet sykehusområde Sykehuset Innlandet HF har på eget initiativ igangsatt en prosess, basert på sin virksomhetsmessige strategiplan. Denne prosessen kan i store trekk betraktes som en utviklingsplan, og vil være ferdigstilt i Vestre Viken sykehusområde Vestre Viken HF fikk i brev fra Helse Sør-Øst RHF, datert , et mandat for utarbeidelse av utviklings- og investeringsplaner, med basis i styresakene og Fristen for endelig leveranse ble i brevet satt til utgangen av 2010, men foretaket har ikke fullført sin utviklingsplan, primært fordi det virksomhetsstrategiske grunnlaget ikke er på plass. Planen forventes derfor sluttført i løpet av Side 34 av 33

35 Foretaket har, med utgangspunkt i bestilling i foretaksprotokoller fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Sør-Øst RHF, utarbeidet en mulighetsstudie for utbygging av sykehuset i Drammen. Side 35 av 33

36 Telemark og Vestfold sykehusområde Sykehuset Telemark HF, Sykehuset i Vestfold HF og Psykiatrien i Vestfold HF fikk i brev fra Helse Sør-Øst RHF, datert , mandat for utarbeidelse av utviklingsog investeringsplaner, med basis i styresakene og Frist for endelig leveranse var medio 2011, og helseforetakene oversendte sitt forslag til utviklingsplan med forslag til investeringsplaner til Helse Sør-Øst RHF etter behandling i foretaksstyrene. Helse Sør-Øst RHF legger til grunn at planleggingsarbeidet på idefasenivå i Tønsberg fortsetter slik at det kan fremlegges søknad om oppstart konseptfase for styret i Helse Sør-Øst RHF. Gitt positiv behandling i styret i Helse Sør-Øst RHF vil Sykehuset i Vestfold HF deretter kunne utarbeide en konseptfaserapport som fremlegges Helse Sør-Øst RHF til godkjenning og prioritering. En godkjent og styrevedtatt konseptfaserapport vil deretter utgjøre grunnlag for eventuell søknad om finansiering fra Helse- og omsorgsdepartementet, samt vurdering av foretakets krav til egenfinansiering. Sykehuset i Telemark HF har i tillegg til sykehusområdets samlede utviklingsplan, oversendt idefaserapport til Helse Sør-Øst RHF med ønske om oppstart av konseptfase for opprusting av sengefløy i Skien. Styrebehandling av idefaserapport for prosjektet i Skien vil skje i forbindelse med rullering av foretaksgruppens økonomiske langtidsplan våren Vurderingen vil også ta hensyn til foretakets egenfinansieringsgrad. Under forutsetning om at de to prosjektene blir godkjent og prioritert, må gjennomføringen av det enkelte prosjektet tilpasses foretaksgruppens samlede bæreevne, og foretakets muligheter til å bidra med egenfinansiering. Sørlandet sykehusområde Sørlandet sykehus HF har også igangsatt et arbeid med utviklingsplan, og har parallelt gjennomført idéfase for nytt psykiatribygg i Kristiansand. Utviklingsplanen forventes å foreligge i løpet av Den fremsendte idefaserapporten vil bli behandlet når utviklingsplanen for sykehusområdet foreligger. Sunnaas sykehus HF Foretaket har over lengre tid arbeidet med en samlet plan for investeringer, og er i ferd med å igangsette arbeidet med reguleringsplan foreiendommene. Dette er en prosess som er antatt å ta ca. 1,5 2 år, og er en forutsetning for å kunne ta stilling til større byggeplaner. I forbindelse med reguleringsarbeidet ser Helse Sør-Øst RHF det som fornuftig at forslaget til 1. byggetrinn bearbeides på nytt. Helse Sør-Øst RHF vil kunne behandle en justert selvstendig konseptrapport for dette prosjektet i tråd med etablerte rutiner og fullmakter, parallelt med at reguleringsprosessen sluttføres. Side 36 av 33

37 Samlet oversikt framgår av nedenstående figur: 17.6 IKT Det pågår et arbeid med områdeplaner, og langtidsplan IKT vil bli rullert våren n Prioriteringene innenfor IKT-området og øvrige investeringsbehov, gjøres samlet for foretaksgruppen. Prioriteringene skjer på grunnlag av helhetlige vurderinger knyttet til behov for standardisering, omstilling og utvikling. IKT -investeringene gjennomføres hos Sykehuspartner, som også drifter og forvalter løsningene. Helseforetakene skal ikke gjennomføre egne investeringer på området. Kun unntaksvis, og etter dialog med det regionale helseforetaket, kan helseforetaket finansiere IKT- anskaffelser til eget bruk, foretatt gjennom Sykehuspartner Spesielt om hovedstadsområdet Gjennomføring av vedtaket i sak medfører nødvendige omstillinger og investeringer for å nå målet om et bedret pasienttilbud. Det er kartlagt og anslått et investeringsbehov i første fase av samlokalisering tilsvarende ca 1,5 mrd kroner. Gjennom foretakets arbeid med egen arealutviklingsplan og i dialog med Helse Sør- Øst RHF kvalitetssikres dette nivået. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett for 2012 bevilget 300 mill. kroner i lån til første fase av omstillingen. Tilsvarende er det gitt tilsagn om ytterligere 450 mill. kroner i lån i I budsjettet for 2012 er det derfor lagt til grunn at Helse Sør-Øst RHF tilskuddfinansierer det resterende behovet for finansiering. Det er foreløpig reservert 400 mill kroner til omstillingsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus HF i 2012, hvorav lån utgjør 300 mill kroner, og tilskudd fra Helse Sør-Øst RHF 100 mill kroner. Det legges for øvrig til grunn at likviditet fra salg av eiendom ved Oslo Side 37 av 33