Torsken kommune. Ordforeren. Gryllefjord Fiskerihavn - Bekymringsmelding. Kystverket Nordland Postboks ÅLESUND. Att.

Transkript

1 Torsken kommune Ordforeren Kystverket Nordland Postboks ÅLESUND Att. Tone Sivertsen Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/ Fred 0. Flakstad Gryllefjord Fiskerihavn - Bekymringsmelding Gryllefjord fiskerihavn og molo vokser dag for dag og byggherre og entreprenør antyder ferdigstillelse juni Dette blir en merkedato og en milepel i Gryllefjord og Torsken kommune. Vi ser virkelig fram til å få trygge og gode havneforhold i Gryllefjord. Dette vil også bidra sterkt til at vi har mulighet til å videreutvikle framtidens fiskerier i Gryllefjord og Torsken kommune. Etter en forholdsvis rolig vinter har man hatt noen dager med østlig kuling og utfallsvær i Gryllefjord. Dette har blant lokale fiskere og innbyggere skapt bekymring vedr. utformingen av Gryllefjord Fiskerihavn. Vil vi få en trygg havn etter ferdigstillelse, eller får man utfordringer ved østlig vindretninger. Lokale fiskere har lenge bemerket at det med dagens utforming av moloanlegget vil bli store utfordringer ved østlig vindretning. Dette var også diskutert så langt tilbake som ved forsøk i prøvetanke ved SINTEF i Så langt i vinter har vi hatt enkelte dager med østlig kulig. Ved denne vindretning ser man at det blir store og til dels "høye" bølger inne i havnebassenget. Det er av stor viktighet at man nå sikrer Gryllefjord med en god og trygg havn og at man kan etablere lokale flytebrygger og anlegg i værmessig gunstige omgivelser. Man frykter at hvis man nå etablerer flytebryggeanlegg i en havn som ikke fungerer etter intensjonene vil få problemer med å fullfinansiere utbyggingen av flytebrygger i havna. Med bakgrunn i fiskernes og lokalbefolkningens bekymring, samt forslag om tyngre flytebrygge for de største fartøyene har Torsken kommune vært i dialog med consulentfirmaet Barlindhaug i Tromsø for å vurdere forannevnte forhold og den lokale bekymring vedr. havneprosjektet. Rapport fra Barlindhaug bekrefter den lokale bekymring vedr. mulige bølgeforhold inne i havna ved vind fra østlig retning. Postadresse Besoksadresse Telefon Bank Torsken kommune, Boks 17, 9379 Gryllefiord Kommunehuset, Gry1lefiord Telefaks Post E-post: postmortak@torsken.kommune.no

2 Torsken kommune ønsker at Kystverket vurderer overnevnte forhold og evt. muligheten for å gjøre supplerende tiltak hvis dette skulle vise seg å være nødvendig. Tror det er viktig at avklaringer rundt problemstillingen kan avklares snarest og i god tid før ferdigstillelse. Skissert forslag fra Barlindhaug virker gjennomtenkt og effektivt for å kunne løse utfordringer med østlig vind. Torsken kommune har derfor søkt Kystverket om tilskudd til tiltak via Kap post 60. For tiltak vedr. endring av selve avsutningen på moloen bør dette vurderes før ferdigstillelse i juni. Tidsmessig har man noe bedre tid for flytebrygge/bølgedemper. Vedlagt oversendes følgende: - Kopi av søknad om tilskudd Kap post 60 Supplerende tiltak Med hilsen Fred 0. Flakstad Ordfører Gjenpart: - Torfinn Zakariassen, Senioringeniør, avd for utbygging. KV - Arve Andersen, Sjefsingeniør, avd. sjef for Plan og kystforvaltning. KV - Bengt Richardsen, Teknisk sjef Torsken kommune Side 2 av 2

3 PROSJEKT Gryllefjord Fiskerihavn Supplerende tiltak TORSKEN KOMMUNE - TROMS FYLKE Søknad om Supplerende tiltak Gryllefjord 26.mars 2011

4 Torsken kommune Ordføreren Kystverket Troms og Finnmark Serviceboks ÅLESUND Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2007/ Fred 0. Flakstad TilskuddKap. 1062post 60 - GryllefjordFiskerihavn- Torskenkommune- TromsFylke Supplerendetiltak Torsken kommune er svært tilfreds med at Gryllefjord Fiskerihavn endelig er under arbeid. Arbeidene som startet i mars 2010 har hatt god framdrift og en regner med at avtalt prosjekt kan stå ferdig allerede sommeren Det er et formidabelt prosjekt som etter mange års kamp og planlegging snart skal ferdigstilles. Torsken kommune har en svæit god dialog med Kystverket vedr. prosjektet og ser fram til ferdigstillelse av molo og havneprosjekt. I løpet av vintern 201i har vi hatt noen lette vinterstormer som imidlertid har voldt oss noen bekymringer. Dette er bølgeforhold ved østlig vindretning og utfallsvær i Gryllefjord. Nå er moloen ikke ferdigstilt, men lokale fiskere har nå og tidligere formidlet en skepsis ved denne type vindretning og vært bekymret for bølger inne i havnebassenget. Vi ser allerede nå at et framtidig flytebrygge anlegg vil få værmessige problemer med utfallsvær. Det er svært viktig at vi nå med fjorårets tilskudd til flytebrygger får gode havneforhold og at anlegg og fartøy ikke vil bli skadet grunnet bølger å uvær inne i havna. Torsken kommune har tatt kontakt med noen av de personer som var tilstede på SINTEF i Trondheim ved forsøk i testtanke. Allerede på dette tidspunkt har man antatt at det ved østlig dårlig vær bli lokale utfordringer inne i havna. Det er derverre ikke tatt høyde for dette i opprinnelig prosjekt. For å ffien ugild, men faglig vurdering av situasjon og forholdene lokalt i Gryllefjord har Torsken kommune engasjert firmaet Barlindhaug consult for vurdering av prosjektet. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Torskenkommune,Boks17,9379Gry11eord Kommunehuset,Gryfiefiord Telefaks Post E-post: postmottak@torsken.kommune.no

5 Det som her framkommer er bekymringsfullt for havneprosjektet i Gryllefjord. I tillegg til å se på framtidige ulemper og mulige utfordringer har man også sett på mulige løsningstiltak for å sikre gode havneforhold. Vi erkjenner at tilbakemeldingen kommer noe sent, men ut fra stedlige værforhold har vi allerede registrert at uten supplerende tiltak vil det kunne oppstå store og utfordrene bølger ved østlig vindretning. Torsken kommune ber Kystverket vurdere de og ta hensyn til de forhold som framkommer i rapport og søknad om supplerende skjerming av havneområdet i Gryllefjord fiskerihavn. Opprinnelig prosjekt bør være kjent for Kystverket søknad om supplerende tiltak m/vedlegg er omfattende og bør være en god beskrivelse og dokumentasjon for søknaden. Torsken kommune søker om økte bevilgninger til gjennomføring ay de beskrevne supplerende tiltak i h.h.t. vedlagte søknad og beskrivelse. I og med at prosjektet går i mot en sluttfase, og at evt tillegg og supplerende tiltak må innarbeides snarest, vil Torsken kommune fiageopp tiltakene med prosjekt ledelsen for Gryllefiord Fiskerihavn omgående. Vedlagt oversendes: - Søknad om supplerende tiltak til Gryllefjord Fiskerihavn datert 28.mars Rapport Vindbølger fra øst, datert Skisse med forslag til tiltak Med hilsen C Fred 0. Flaksta Ordfører Side 2 av 2

6 Torsken kommune Gryllefjord havn Supplerende skjerming Utvidelse av molo Flytende bølgedemper Tromsø 28. mars 2011

7 GRYLLEFJORD HAVN Tittel: Gryllefjord havn. Ny flytebrygge. Forfatter(e): Trond Pedersen og Hilde Grimstad Oppdragsnr.: Oppdragsgiver(e): Torsken kommune Rapportstatus: Rapport Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsansvarlig: Trond Pedersen Kvalitetssikrer(e): Trond Pedersen Antall sider: 8 sider Filreferanse: E:110419TORS\Dokumenter\Avd-PU\finansieringssøknad_KYV 2011.docx Adresser: Barlindhaug Consult AS Postadresse: Postboks 6154, 9291 Tromsø Besøksadresse: Sjølundveien 2 Telefon: Telefaks: Epost: firma ost barlindhau.no Achilles id no BARLINDHAUG CONSULT AS 10419

8 GRYLLEFJORD HAVN INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn 1 Utviklingstrekk i Torsken og i kommunens fiskerinæring 1 Tiltakets forhold til kommunale og regionale mål Kommunens mål for utvikling av fiskerinæringen i Gryllefjord Planstatus 3 Utbyggingsprogram Programkrav Erfaringer med ny-moloen Prosjektbeskrivelse Kostnader flytemolo 4 Finansiering 5 Forventede virkninger av tiltaket 5 VEDLEGG: Planskisse Bølgeberegning BARLINDHAUG CONSULT AS 10419

9 GRYLLEFJORD HAVN 1 1. Bakgrunn Torsken komnmne har i flere tiår kjempet for å bedre havneforholdene i Gryllefjord. Det har opp gjennom fidene vært lansert flere ulike løsninger for å få akseptabel rolighet i havneområdet. Fiskarlaget gikk på 80-tallet sterkt inn for en løsning med 3 moloer og bunnettinger slik at båtene kunne flytte på den siden av moloen som ga le for vind og sjø. Bakgrunnen for dette var at det er to vindretninger som krever skjerming: Vestavær med tungsjø østavær med landvind ut fjorden Fiskarlagets forslag var forankret i tidligere tiders tenking og var uaktuelt på grunn av flere forhold. Gryllefjord havn var testet (som modell) i havnelaboratorium ved NTNU i Trondheim, og der fremkom det at havsjøen ved siden av å følge strandlinjen, også treffer landet på nordsiden av fiorden, og refiekteres nærmest på tvers av fjorden mot kaianleggene. Moloen er derfor utformet som en L for å skjenne Gryllefjord havn mot tungsjø fra vest og nordvest. Under modellforsøkene var det også en klar erkjennelse av at det påtenkte havneområdet også måtte skjermes mot østaværet. Bølger fra denne retningen er imidlertid vindbårer med langt mindre påkjenning, og som følgelig ikke nødvendigvis må skjermes med en fast molo. En fast molo lagt ut fra land vil også begrense havneområdet samt legge beslag på store landarealer og ødelegge for eksisterende kaier. Det ble den gang konkludert med at skjerming mot øst skulle løses med en flytende bølgedemper. Dette forhold er tydeligvis ikke hensyntatt i utbyggingen så langt, og bølgedemping for østaværet må inn i prosjektet for at Gryllefjord skal få en funksjonell havn. Denne rapporten beskriver tiltak for sluttføring av skjermingsarbeidene. 2. Utviklingstrekk i Torsken og i kommunens fiskerinæring Gryllefjord er administrasjonssenteret i Torsken kommune på ytre Senja i Troms. Tettstedet har 378 innbyggere per 1.januar Gryllefjord Fryseri & Kjøleanlegg er stedets hjørnesteinsbedrift. Bedriften produserer ferskfilet og ferdigprodukter av saltfisk. Som en del av Nergårdkonsemet har Gryllefjord Fryseri AS også ansvaret for Nergårdkonsernets hvitfiskproduksjon på Senja forøvrig. På grunn av manglende havn, har Gryllefiord hatt en negativ utvikling både mht. flåte og befolkning. Det har hendt at båter har landet fangst i Gryllefjord og gått til Andenes for natthavn. Slike forhold bidrar ikke positivt til rekrutteringen til fiskeryrket. Det er således store forventninger knyttet til den nye havna. Fiskerinæringens betydning Torsken ligger i umiddelbar nærhet til gode fiskefelter innenfor Svensgrunnen og Malangsgrunnen Fiskefartøy etter kommune og år: TORSKEN Tabell: Antall registrerte fartøy i Torsken kommune. Kilde: Fiskeridirektoratet, statistikkbanken BARLINDHAUG CONSULT AS 10419

10 GRYLLEFJORD HAVN 2 Fangst etter landingskommune, fiskesort og fangstår Torsk og torskeartet fisk 6489, , ,91 Pelagisk fisk 2739, , ,29 Flatfisk og bunnfisk 395,73 325,54 340,27 Dypvannsfisk 0,07 Annet og uspesifisert fisk 1,75 4,06 Tabell: Landet fangst, rundvekt, i Torsken kommune. Kilde: Fiskeridirektoratet, statistikkbanken Tall fra Norges Råfisklag over fangst siste 3 år: LANDET FANGST SUM RUNDVEKT Kilde: Norges Råfisklag Fartøyene som har levert i Gryllefjord, fordeler seg slik på fartøystørrelser, og tabellen inkluderer både hjemme- og fremmedflåten som har levert i Gryllefjord siste 3 år ANTALL FARTØY Lengdemeter Under 11 meter meter meter meter Over 28 meter SUM, FARTØY Kilde: Norges Råfisklag 3. Tiltakets forhold til kommunale og regionale mål 3.1 Kommunens mål for utvikling av fiskerinæringen i Gryllefjord Fra fins opplysninger om pågående havneutbygging i Gryllefjord. TorSkEllkommune Kilde: Torsken kommmune BARLINDHAUG CONSULT AS 10419

11 GRYLLEFJORD HAVN 3 I statsbudsjettet 2009 lå oppstartstilskudd til havneutbygginga i Gryllefjord, og budsjettert prosjektkostnad på 130 mill lå i handlingsplanen fra og med Prosjektets byggetid er 2-3 år. Synergivirkninger av moloutbyggingen er blant annet løsning av andre infrastrukturtiltak, eksempelvis: Planstatus Rassikring over Torsken skaret Massedeponi Sildevika Rasteplass ved fergekai Gryllefjord har fra 80-tallet vært ett av 5 satsingsområder for utviklingen av fiskerinæringen i Troms fylke. Havneområdet er regulert til formålet. Utsnitt fra reguleringsplankart, havneområdet. 1.9,FUELOPIEI EJOBSETILFIEGULEFUNWPIAN aryllenonar81~101 åldijimmi ~11~~ Ear Pirea 1~~e BARLINDHAUG CONSULT AS 10419

12 GRYLLEFJORD HAVN 4 4. Utbyggingsprogram 4.1 Programkrav Havna skal i første rekke betjene og gi skjerming for sjarker fra fot plassert i flytebrygger med båser. I tillegg vil fartøy fra fot plasseres langskips ved flytekaier, og større fartøy opp til fot ved faste kaier. Sjarkene er i klart flertall og er de mest sårbare for urolig sjø. Dybdekravene varierer fra 3/4 meter i de ulike delene av havna og opp til 7 m for nye 90 fots båter. 4.2 Erfaringer med ny-moloen Moloen er under bygging og er nå kommet opp til høyvannsnivå. Ved østadvindskuling nå i mars, ble det ved befaring konstatert svært urolig sjø inne i havnebassenget med reflekser fra skråmoloen ut fra land. Det er i denne sammenheng også foretatt en forenklet bølgeberegning med angivelse av effektiv strøklengde. Havnebassenget vil, i sin nåværende form, ikke være tjenelig for Gryllefjordflåten. 4.3 Prosjektbeskrivelse En fullgod demping kan neppe oppnås med flytende bølgedemper. Bølger vil komme inn i havna gjennom innseilingsåpninger og mellom flytelegemet og land / evt. molo. En kombinasjon av fast molo og flytemolo vil være den beste løsningen hvor flytemoloen og fast molo har en viss overlapping. Vedlagte planskisse illustrerer planforslaget. Fastmoloen forutsettes lagt ut som en vinklet forlengelse av hovedmoloen, dimensjonert, prosjektert og kostnadsberegnet av Kystverket. Det kan imidlertid antydes en pris på kroner per meter mololengde, eller mill.kr. for en 40 meters knekk innover mot land i Sø-retning. Flytemoloen foreslås utlagt fra land i en lengde på ca meter. Denne foreslås utført av 5 meters brede betongdempere med 2 meter dype skjørt. Denne løsningen forventes å redusere bølgehøyden til 1/3-del på le-siden. bet er imidlertid ikke foretatt bølgeberegninger som dokumenterer effekten av den foreslåtte løsningen. 4.4 Kostnader flytemolo Med overnevnte som grunnlag antydes følgende kostnad: 60 meter betongmolo Fortøyning Landgang, landfeste for adkomst Div. + uforutsett Sum ekskl. mva % merverdiavgift Sum inkl mva BARLINDHAUG CONSULT AS 10419

13 GRYLLEFJORD HAVN 5 Finansiering Kostnadene forelås finansiert av Kystverket med 100% da flytemoloen sammen med fastmoloen er en del av dekningsverket. Forventede virkninger av tiltaket Tiltaket er nødvendig for å fa til en funksjonell og sikker havn. Uten beskievne tiltak vil ikke havna kunne innredes og tas i bruk ihht forutsetningene. BARLINDHAUG CONSULT AS 10419

14 NOTAT Oppdrag: Ny molo i Gryllefjord, Torsken Tema: V1NDBØLGER FRA ØST Dato: Dok. num.: xxx Rev. 0 Til: Fra: Kopi til: Trond Pedersen Juliane Büttner 1. Bakgrunn Dette notatet gir et estimat av vindbølger ved vind fra østlige retninger ved den nye moloen i Gryllefjord (se Figur 1). Følgende ble beregnet: vind vindbølger 1.1 Områdebeskrivelse Lokalitetsopplysninger er som følger. Tabell 1. Lokalitetsopplysninger maksimal vindhastighet med 10-års og 50-års returperiode fra fire retninger maksimal opptredende signifikant bølgehøyde med tilhørende topperiode, 10-års og 50-års returperiode, fire retninger. Lokalitet Geografisk koordinat Datum Kommune Ny molo i Gryllefjord N Ø WGS84 Torsken II 1~C.~,. reaw. ilaws Figur 1. Oversiktkart over området rundt Gryllefiord, Torsken. Anleggets beliggenhet er avmerket med et rødt kryss. REV DATO Beskrivelse Utf Kntr GodWent 0 18/03/2011 Issued for review JB ØN/BB F:\8466NYTEK Iokalitetsklassing \0000_00_01_TrondP_Gryllefjord \wiwa \ Bølger_nymolo_Oryllefjord.doc

15 Ny molo I Grylleflord Vindbølger fra øst 2. Fastsettelse av 10-års og 50-års vindhastighet 10-års og 50-års vindhastighet for bruk i vindbølgeberegninger er bestemt i henhold til NS For nærmere beskrivelse av input og metode vises det til vedlegg 1. Referansevindhastighet VREF Referansevindhastighet er gjetmomsnittlig vindhastighet over 10 minutter, 10 meter over et flatt landskap med terrengkategori II (Landbruksområde, område med spredte små bygninger eller trær) med returperiode på 50 år. Verdiene for referansevindhastighet, VIZEF, er basert på ekstremverdianalyse av vindmålinger og er ikke knyttet til noen spesiell årstid eller vindretning. Data for hver kommune er gitt i NS Referansevindhastighet, VREF,for Torsken, Troms er 30 m/s (Tabell 2). Sansynlighetsfaktor, CsAN Sannsynlighetsfaktor bestemmer årlig sannsynlighet for overskridelse. CsAN= 1.0 tilsvarer årlig sannsynlighet for overskridelse på 0.02, dvs, en returperiode på 50 år. CsAN--=0.90 tilsvarer årlig sannsynlighet for overskridelse på 0.1, dvs, en returperiode på 10 år. Retningsfaktoren, CRET Verdiene for retningsfaktoren er bestemt ved retningsavhengig analyse av observasjonsdataene for en rekke vindobservasjonsstasjoner eller referansestasjoner. Lokalitetens beliggenhet gjør at man har valgt dataserie for området "Troms, ytre" som basis for beregninger, se Tabell 2. Årstidsfaktor, CARs Ekstremverdier for basisvindhastigheten avhenger av årstiden, jf NS , Tabell A.3. Anlegget ligger ute hele året og faktoren settes derfor til CARE= 1.0. Basisvindhastighet, rb Basisvindhastighet er midlere vindhastighet over 10 minutter, 10 meter over et fiatt landskap med terrengkategori II justert for retningsfaktor, årstidsfaktor og sannsynlighetsfaktor. Terrengruhetsfaktor, Cr Lokaliteten defineres som terrengkategori 1 (jf NS tabell 1). Vindbølgeberegningene baseres på vindhastighet 10m over bakken. Z settes derfor til 10. Terrengruhetsfaktor blir da Cr = 1,17. Stedsvindhastighet, r, Stedsvindhastighet er 10-års og 50-års midlere vindhastighet over 10 min ved 10 m høyde ved lokaliteten. Strokvindhastighet, V, Strøkvinden er middelverdi av vindhastighet ved 10 m høyde over en periode tilsvarende strøkvarigheten. Strøkvarigheten er tiden som bølger trenger for å bli generert over strøket. Tabell 2 viser 10-års og 50-års vindhastigheter for forskjellige retninger. Tabell 2. Fra referansevindhastighet, VREF,til strøkvindhastighet V for Gryllefjord. (Se NS for detaljer) Retning (fra): N NØ Ø SØ VsEr [rn/s] CRET 0,9 0,9 0,9 0,9 Vb,10 år [mis] Vb,50 år [m/s] Cr v 10 år [rn/s] v, 50 år [m/s] Strøkvind 10 år [m/s] Strøkvind 50 år [m/s]

16 Ny molo I Gryllefiord Vindbølger fra øst 3. Fastsettelse av 10-års og 50-års vindbølgetilstand 3.1 Strøkgeometri 1våre beregninger er det tatt utgangspunkt i hovedstrøklengder og strøkretninger målt ved hjelp av Olex programvare (OLEX, 2007). Figur 2 viser åpent strøk som gjelder for lokaliteten (røde streker). 1tillegg er det inntegnet effektivt strøk som er brukt i vindbølgeberegningene (blå stiplet linje). Effektivt strek tar hensyn til strøksmalhet ved å ta et gjennomsnitt av strøket over 150(se Leenknecht et al., 1992, og Vincent et al., 2002). Lokaliteten er spesielt eksponert for vindbølger som kommer fra 103 hvor strøket er opp til 5,4 lcm _ Olex Figur 2. Lokalitet Gryllefjord, Torsken med inntegnet åpent strek (røde streker) og effektive strøklengder (blå stiplet linje). 3

17 Ny molo I Gryllefjord Vindbølger fra øst 3.2 Bølgeberegningsmetode Det finnes flere metoder som kan benyttes for å bestemme signifikant bølgehøyde med henholdsvis 10-års og 50- års returperiode. NS 9415 foreslår en beregning av signifikant bølgehøyde basert på lengste strøklengde og middelvindfart med utgangspunkt i vindhastigheter fra NS Metoden er konservativ og beregnet bølgehøyde er ofie høyere enn lokal erfaring tilsier. I beregningene våre er det benyttet en metode som er basert på beskrivelse av strøket rundt vindretningen og middelvindfart over den aktuelle strøklengde (se Leenknecht et al., 1992). Vindbølger er estimert ut ifra følgende: Effektiv strøklengde som tar hensyn til strøksmalhet er beregnet ut fra strøkgeometrien. Retningen for forplantningen av bølgene er estimert fra vindretning og strøkgeometri. Inputvind til beregningene er "strøkvinden", dvs. middelverdi av vindhastighet ved 10 m høyde over en periode tilsvarende strøkvarigheten. Strøkvarigheten er tiden som bølger trenger for å bli generert over strøket. Strøkvinden vil variere fra stedsvind, v som er 10 min middelverdi av vindhastighet presentert i Tabell 2. Strøkvinden er gitt i Tabell 2 for forskjellige retninger. Metoden er utviklet av US Anny Corps of Engineers og er anbefalt av Coastal Engineering Manual (se Leenknecht et al., 1992, og Vincent et al., 2002). Resultatene er presentert nedenfor. 3.3 Resultat av vindbølgeberegninger Maksimal bølgetilstand for lokaliteten er estimert for østlige retninger. 10-års og 50-års signifikant bølgehøyde, H og topperiode, Tp,er oppsummert i Tabell 3 og Tabell 4 for fire retninger. Bølgeberegningene viser at høyeste vindbølger kommer fra 103 og har signifikant bølgehøyde H, = 1,20 m og topperiode Tp= 3,6 s (50 års returperiode). Lokaliteten vil være utsatt for irregulære bølger. Bølgene vil ha energi spredt over et frekvensintervall rundt topperioden (se forventet spekter for høyeste beregnet bølgetilstand i Figur 3). Usikkerheten i beregnet bølgehøyde er estimert til å ligge rundt 20 %. 4

18 Ny molo I Gryllefjord Vindbølger fra øst Tabell 3. Beregnet 10-års signifikant bølgehøydelis med topperiode Tpfor fire forskjellige retninger. Retning (fra): N NØ Ø SØ Strøkvindhastighet [m/s] Hs 0,5 0,4 1,0 0,8 T [S] 2,2 2,1 3,4 2,8 Retning for høyeste bølge [ ] Tabell 4. Beregnet 50-års signifikant bølgehøyde retninger. med topperiode Tpfor fire forskjellige Retning (fra): N NØ Ø SØ Strøkvindhastighet [m/s] H, [m] 0,5 0,5 1,2 0,9 T [S] 2,3 2,3 3,6 3,0 Retning for høyeste bølge [0] spectral density = m, Tp = s) 0, Wave frequency [Hz] Figur 3. JONSWAP-spekter for høyeste bølgetilstand forventet på lokaliteten Gryllefjord i Torsken. (bølge fra 103, H, = 1,20 m og Tp= 3,6 s, 50 års returperiode). 5

19 Ny molo I Gryllefjord Vindbølger fra øst 4. Sammendrag Det er utført vindbølgevurdering for den nye moloen i Gryllefjord i Torsken. Lokalitetens eksponeringsgrad er bestemt ut fra: beregning av vindtilstand for 10- og 50-års returperiode beregning av vindbølgetilstand for 10- og 50-års returperiode. Tabell 5. Ekstremverdier for miljøparametre fra N til SØ ved den nye moloen, Gryllefjord, Torsken Største vindbølge Vindhastighet I-15[m] / Tp [s] Signifikant bølgehøyde / topperiode referansevind VREF[m/s] stedvind v [m/s] Returperiode 10 år 50 år Retning 1,0 / 3,4 1,2 / 3,6 fra fra N-SØ 6

20 Ny molo I Gryllefjord Vindbølger fra øst 5. Litteratur og referanser Hasselmann,K. et al. (1973):Measurements ofwind-wave growth and swell decay during the Joint North Sea Wave Project, DeutchesHydrographischesInstitut,Hamburg LeenknechtD.A., SzuwalskiA.and SherlockA.R. (1992):Automated Coastal Engineering System Technical Reference, Chapter 1 Windspeed Adjustment and Wave Growth. Coastal Engineering Research Center, Departmentof the Army WaterwaysExperimentStation,Corps of Engineers. 12 s. NS 9415:2009.Flytende oppdrettsanlegg. Krav til uorming, dimensjonering, uørelse, installasjon og drif t. Norsk Standard2009: 101s. NS (2002).Prosjektering av konstruksjoner. Dimensjonerende laster, del 4: Vindla,ster. Norsk Standard 2002: 106s. Olex (2007): Olex, Navigasjon og kartlegging av havet. Vincent, L., and Demirbilek,Z. (editors),coastal Engineering Manual, Part II, Hydrodynamics, Chapter 11-2,Engineer Manual , U.S. Army Corps of Engineers,Washington,DC. 7

21 Ny molo I Gryllefjord Vindbølger fra øst Vedlegg 1. Vindfart og vindretning Vindforholdene på lokaliteten er bestemt i henhold til NS Basisvindhastighet Vbdefmeres som midlere vindhastighet over 10 minutter, 10 meter over flatt landskap for terrengkategori I (NS :2002, tabell 1) og med spesiflsert returperiode eller årlig sannsynlighet for overskridelse. Basisvindhastighet fastsettes fra ligning 1: Der: Vb= VREF CRET CARS CHOH CSAN (likning 1) VREF=referansevindhastighet, som angitt i tabell 1. CRET=retningsfaktoren som kan velges 1,0 for alle vindretninger. Eventuelle lavere verdier for enkelte sektorer er angitt i tabell 2. CÅRS= årstidsfaktoren som settes lik 1,0. C11011=nivåfaktoren som settes lik 1,0 CSAN= en faktor som bestemmer årlig sannsynlighet for overskridelse, satt lik 1,0. For vanlige konstruksjoner velges CSAN= 1.0, som tilsvarer en årlig sannsynlighet for overskridelse på 0,02, dvs, en returperiode på 50 år, jf NS Verdiene for VREF er basert på ekstremverdianalyse av vindmålinger og er ikke knyttet til noen spesiell årstid eller vindretning. Typisk er at ettårsvind (generelt) ligger rundt 28 m/s og 50-årsvind rundt 35 m/s ytterst på kysten. Innover fra kysten avtar vinden. Dette skyldes at vinden dempes som følge av friksjon over land. Vinden km innover fra kysten kan være lavere enn vinden ytterst i skjærgården. Etter dette vil 50-årsvind i kystsonene typisk variere mellom 25 m/s og 35 m/s. Generelt vil pålandsvinden være "vesentlig" sterkere erm fralandsvinden. NS angir 50-årsvind for områder med spredte små bygninger og trær (Terrengkategori II) som referansehastighet. For kystnære områder uten trær og busker (Terrengkategori I) er vinden 17 % høyere. Retningsfaktoren I tabell A.2 i NS er det angitt verdier for CRETfor regioner. Verdiene er bestemt ved retningsavhengig analyse av observasjonsdataene for en rekke vindobservasjonsstasjoner eller referansestasjoner. Regional retningsavhengighet ligger til grunn for tabellen. Lokalitetens beliggenhet avgjør hvilke dataserie som velges. Ekstremverdier for basisvindhastigheten avhenger av årstiden. Denne variasjonen bestemmes ved faktoren CARs< 1,0 som inngår i ligning 1 og som er angitt i NS , Tabell A.3. I våre beregninger er det valgt den mest ugunstige faktoren og dermed satt CARS= 1,0. Ut fra beregninger av vindforhold fmner man verdien Vb. For bestemmelse av bølgeforhold ved anlegget brukes stedvindhastigheten i NS Denne bestemmes for nivå, z=0 m, ved havflaten for 10 minutter midlingstid ved ligningen: (z) = c, (z). c (z) -vb Der følgende parametere i tillegg til Vb inngår: Cr (z) = Faktor for terrengkategorier som bestemmes ut fra NS Ct (z) = Topograflfaktor for terreng, som bestemmes ut fra NS For bestemmelse av bølgetilstand settes faktoren til

22 Ny molo I Gryllefjord Vindbølger fra øst Vedlegg 2. Definisjoner Jonswap spektrum Bølgeenergispektrum utarbeidet gjennom "Joint North Sea Wave Project" ved tilpassing av målinger i Nordsjøen. Jf Hasselmann, K. et al. (1973) Topperiode Bølgeperiode der energien i bølgespekteret er størst Sannsynlighetfor overskridelse Frekvens som forteller hvor ofte en gitt terskelverdi gjennomsnittlig overskrides i løpet av en gitt tidsperiode. MERKNAD: Når en gitt signifikant bølgehøyde sies å ha en årlig sannsynlighet for overskridelse på 0.02 (1/50), betyr det at denne sjøtilstanden i gjennomsnitt overskrides én gang per 50 år. Sjøtilstanden har en returperiode på 50 år. Signifikant bølgehøyde for 50-års sjøtilstand omtales som 50-årsbølgen. tilsvarende har 10-årsbølgen en årlig sannsynlighet for overskridelse på 0.10 (1/10). Signifikantbølgehøyde Gjennomsnittlig bølgehøyde for den høyeste tredjedelen av bølgene i en registrering. Spisshetsparameter Angir bredde på jonswap - spekteret rundt topperioden. Stroklengde Avstand fra lokalitet til nærmeste land, regnet i vindretningen.

23