Troms erstatte s med et annet felt siden det er de. Fiskarfylkning naturlige forutsetningene som bestemmer

Transkript

1 Sør og Midt Troms kystsoneplan Kopi: Kystverket Fiskeridirektoratet Sametinget Vår referanse Deres referanse Dato /06/15 Endringer i forslag til lokaliteter Viser til vedlegg mottatt per epost angående innsigelser og forsla g til endringer på foreslåtte lokaliteter. Kartutsnittene er for grove til å kunne mene noe om omfanget av lokalitetene. Fiskerne har behov for et kart som visuelt viser omfanget av lokalitetene ved hjelp av koordinater som lars seg bruke i olex eller andr e tilsvarende verktøy. Fiskerne erkjenner betydningen av å ferdigstille kystsoneplanen. Samtidig kan det ikke være slik at grunnlaget for beslutning er mangelfull og for lite detaljert. Kystsoneplanen har store konsekvenser for næringsutøverne som lever av fiskens vandringer, noe som krever et godt beslutningsgrunnlag. Fiskerne i området har vært konstruktive og realistiske i sine prioriteringer av områdene. En del lokaliteter har vært ofret i forsøk på å møte andre næringers behov for areal. Fiskerne forve nter til gjengjeld en forståelse for og hensyntaking fra beslutningstakerne. I dette arbeidet har ikke fiskerne hatt kun dagens næringsstruktur, men også framtidas unge næringsdrivere. Lokalitetene fiskerne har gitt innspill på er satt sammen med tanke på å kunne samdrifte fiskefelt på samme måte som teiger anvendes i landbruke t. Lokalitene henger sammen og brukes på ulike tider av året, med ulike redskaper og ulike arter. Det er derfor svært betenkelig at begrepet samfunnshensyn brukes for å knekke framti das næring når næringsutøverne selv har tenkt både helhetlig og framtidig i sine innspill. For å illustrere dette ytterligere har fiskerne bedt om at lokaliteten A03 må sees i sammenheng med planlagt havneutbygging. Fiskesløyfa der båten følger sei so m igjen følger smålsild langs med land. Dette vil omtrent se slik ut: Denne sløyfen vil være sentral for f.eks. en båt under 11 meter og som har kvote til å fiske hyse, sei og torsk. For denne båten vil denne sløyfa være en del av verdiskapningen på nær mere 2,5 millioner kroner for sei. T allet gjelder for kun en båt og en bedriftseier, men lokaliteten betyr så mye mer for det totale antall bedriftseiere. Om fiskerne taper denne lokaliteten taper de også en del av inntektsgrunnlaget som vanskelig Troms erstatte s med et annet felt siden det er de Fiskarfylkning naturlige forutsetningene som bestemmer (1931) vandringsmønstrene. Troms Fylkesfiskarlag (1928) Fiskarlaget Nord (2009) Nord - Norges Fiskarfylking (1930) Finnmark Fiskarlag (1928) Fiskarlaget Nor d Postboks TROMSØ Epost: nord@fiskarlaget.no Tlf: Nord - Norges Fiskerforbund (1915)

2 Vi stiller også spørsmål ved utelatelse av 1923-A03 som er en sentral rekefelt gitt i våre innspill til denne prosessen. Vi har tidligere også spilt at lokaliteten 1927-A13 må ut da forslaget er til hinder for rekefeltet. Vi vil på nytt minne om at tråling av reker er plass og redskapskrevende. Havbruksanlegg krever stor plass under havet og fiskere kan i dag rapportere tap av redskap i forbindelse med reketråling og installasjoner fra havbruk. Lokaliteten 1928-A06 er dette et område som aktivt brukes til rognkjeks, kveite, flyndre og torsk på vinterhalvåret illustrert som følger Plassbehovet vil være stamper per båt og hver stamp har omtrent meters line/garn. Det vil med andre ord si, en setning krever omtrent 5 kilometer på forankring. Området brukes av 5 10 lokale fiskere. Lokalbåter som bruker området vil, med dagens prisnivå, kunne tjene omtrent 60 kr/kg for kveite. En fangst på 1000 kg kan altså gi kroner. Når et område har flere arter er det også svært viktig for de lokale båtene fordi området kan brukes året rundt. All den tid, kystsoneplanen vil være en juridisk bindende dokument med store konsekvenser for lokale næringsutøvere er det ekstra viktig å «skynde seg langsomt». Sett fra et 100 års perspektiv der fiskerinæringen vil være i endring som følge av klimaendringer og økende betydning av havet som verdens matfat er det underlig kommunene ukritisk gir fra seg sin styringsrett ved å ikke hensynta potensialet i næringsutviklingen fiskeri vil ha. Fiskerne mener at mange av lokalitetene kan avklares relativt raskt så fremt det foreligger koordinater som gjør det mulig å plotte inn på kartverktøy. Av den grunn ber vi om kartutsnitt med koordinatene. Dersom dette ikke kan imøtekommes støttes myndighetenes innsigelser. Vennlig hilsen for fiskere i Sør Troms (sign)

3 Vedlegg 1. Følgende arealer justeres for å redusere konflikt med fiske, gytefelt ol.: 1903-A13 Laksevika/Dale 1903-A16 Skjellesvika 1913-A01 Trollvika

4 1917-A01 Engenes/Ånderkleiv a 1917-A04 Kastebergan Blå linje er yttergrenserosa må justeres 1917-A05 Svartskjæret (FD/KV) 917-A06 Storolderan/ Enkeltstein

5 1917-A07 Forså 1917-A09 Gregusvika (FD/KV) A01 Selnes Belnes A03 Skjervika (FD/KV)

6 1926- A01 Mohamn A02 Skogsha mn 1927-A02 Kvitfloget 1927-A03 Lekangsun d Ikke foreslått endringer

7 1927-A04 Stongodden 1927-A06 Lemmingvæ r 1927-A13 Lomsvika Ikke foreslått endring 1928-A09 Flesen (KV/FD) 1928-A10 Kvenbukt a

8 1928-A11 Leikvika 1928-A13 Flakstadvåg 1931-A07 Trettenvika (KV/FD)

9 1931-A08 Skårliodden