MÅNEDSRAPPORT OM ØKONOMISKE SAKER Juli-august 2007

Transkript

1 BJS MÅNEDSRAPPORT OM ØKONOMISKE SAKER Juli-august 2007 Sammendrag Den økonomiske veksten i euroområdet ble halvert fra 1. til 2. kvartal i år til 0,3 pst. Utviklingen i resten av EU holdt seg meget sterk. Verken Den europeiske sentralbanken (ECB) eller Kommisjonen venter vesentlige realøkonomiske virkninger av den pågående finansielle uroen. Disse venter derfor at veksten tar seg opp resten av året og neste år slik at tidligere anslag blir tilnærmet opprettholdt. ECB holdt den viktigste styringsrenten uendret på 4 pst. under rentemøtet i september. ECB har ved flere anledninger siden begynnelsen av august tilført likviditet i det europeiske pengemarkedet for å dempe likviditetsproblemene og renteøkninger som følge av den finansielle uroen. Frankrike har også i denne perioden tatt til orde for økt politisk kontroll over ECB og valutapolitikken. Problemstillingen er bestemt avvist av Tyskland og sentralbanksjef Trichet. Sterkt samhold mellom euroområdets finansministre fikk Frankrikes president Sarkozy under Eurogruppens møte i juli til å love å gjøre alt som står i hans makt for å overholde tidligere forpliktelse om å nå budsjettbalanse i 2010 til tross for kostbare strukturreformer. Problemstillingen vil bli drøftet nærmere i høst med utgangspunkt i oppdatert stabilitetsprogram. Også Italia lovte å opprettholde fristen for budsjettbalanse selv om dette kunne bli vanskelig. Ecofin har vurdert at Tsjekkia ikke følger opp sine tidligere løfter om å bringe budsjettunderskuddet under 3 pst. av BNP i Ungarn ser derimot endelig ut til å følge tidligere Ecofin-anbefalinger om budsjettkonsolidering. Kommisjonen er meget godt fornøyd med Maltas forberedelser til å innføre euro fra , med solid oppslutning i detaljhandelen om ikke å øke prisene urettmessig og et meget solid informasjonsopplegg. Kypros må intensivere sine forberedelser i tiden fremover. Mens majoriteten av befolkningen på Malta er tilhengere av å innføre euro, er det motsatte tilfellet blant kypriotene. I det portugisiske formannskapets program for Ecofin vil en prioritere arbeid med kvalitet i offentlige finanser og styrking av den forebyggende delen av Stabilitets- og vekstpakten for å fremme budsjettkonsolidering i gode tider. På skatteområdet vil en prioritere miljøavgifter, momspakken og skattesvindel, mens Portugal innen finansielle tjenester blant annet vil få ansvaret for arbeidet med et nytt solvensregelverk for forsikring. Stats- og regjeringssjefene kom i juni til enighet om hovedelementene i en konstitusjonell traktat for EU. Med unntak av at det ikke lenger er lagt opp til at ECB skal ha spesialstatus, er det ikke vesentlige endringer i forhold til det opprinnelige utkastet som ble avvist av Frankrike og Nederland i folkeavstemninger. 1

2 1 Økonomisk utvikling a) Anslag Europakommisjonens vårprognose 2007 (mai) viser følgende anslag over økonomiske hovedstørrelser for euroområdet: Prosentvis endring pr. år BNP-vekst 0,8 2,0 1,4 2,7 2,6 2,5 Arbeidsledighet (pst. av 8,7 8,8 8,6 7,9 7,3 6,9 arbeidsstyrken) Inflasjon (harmonisert KPI) 2,1 2,1 2,2 2,2 1,9 1,9 Offentlig budsjettbalanse -3,0-2,8-2,5-1,6-1,0-0,8 (pst. av BNP) Memo: BNP-vekst EU-27 1,3 2,5 1,7 3,0 2,9 2,7 Vekst i verdensøkonomien 4,1 5,3 4,8 5,2 4,8 4,8 På forsommeren kom det indikatorer og statistikk som pekte i retning av at selv disse anslagene, som representerte en markert oppjustering fra høstprognosen 2006, var for pessimistiske. Utviklingen den siste måneden med betydelig uro i finansmarkedene, svake nasjonalregnskapstall for andre kvartal og svakere tillitsindikatorer - har bidradd til å svekke dette bildet noe. Den europeiske sentralbanken la frem sine siste prognoser for euroområdet i forbindelse med rentemøtet 6. september. Midtpunktet i anslaget på konsumprisveksten (HICP) for 2007 og 2008 er 2,0 pst. (intervaller på hhv. 1,9-2,1 og 1,5-2,5), dvs. uendret fra juni. Midtpunktene i anslag på BNP-veksten er 2,5 pst. (2,2-2,8) i år og 2,3 (1,8-2,8) pst. neste år. Sammenlignet med juni er veksten nedjustert med en tidel i år og uendret neste år. Beregningene er basert på korte eurorenter på gjennomsnittlig 4,3 pst. i år og 4,5 pst. i 2008 i tråd med markedets forventninger på anslagtidspunktet. Det er lagt til grunn gjennomsnittlige oljepriser på hhv. 68 og 72 dollar/fat for de to årene, dvs. 2-3 dollar/fat høyere enn i junianslaget. OECDs interimsanslag, som ble offentliggjort 5.ds., har nedjustert euroområdet til 2,6 pst. i år, dvs. til samme nivå som i Kommisjonens vårprognose. Kommisjonen vil legge frem interimsanslag 11. september. Det er grunn til å anta at heller ikke disse anslagene blir gjenstand for nevneverdige justeringer sammenlignet med ovenstående tabell. Kommissær Almunia uttalte nylig i Europaparlamentet at virkningene av uroen i finansmarkedene vil bli små. Trolig vil den ikke påvirke veksten i 2007, men bidra til å øke nedsiderisikoen i b) Indikatorer/statistikk Eurostats første ordinære anslag på BNP-veksten i 2. kvartal 2007 viser 0,3 pst. i euroområdet, som er mer enn en halvering fra 1. kvartal. Svakere utvikling i de største landene trekker ned. For EU samlet er kvartalsveksten 0,5 pst., som følge av fortsatt sterk 2

3 vekst i viktige land utenfor euroområdet. Sammenlignet med 2. kvartal 2006 var veksten 2,5 pst. i euroområdet og 2,8 pst. i EU27. Den viktigste drivkraften bak veksten var denne gangen det private forbruket, som i første kvartal ikke bidro i det hele tatt). I motsetning til forrige kvartal bidrar utenrikshandelen denne gangen positivt. Næringslivets investeringer har gått fra å være den sterkeste komponenten bak veksten i 1. kvartal til ikke å yte noe bidrag i 2. kvartal. (Veksten i investeringene, som de siste årene har vært solid, falt reelt i 2. kvartal.) Andre forhold som kan forklare svakere vekst i 2. kvartal enn i første, er at offentlig sektor ikke bidro til veksten og at lagerendringer bidro negativt. Til sammen utgjør disse faktorene, som raskt kan snu seg igjen, til å trekke ned kvartalsveksten med 0,3 prosentpoeng. For landene det foreligger anslag for, var kvartalsveksten sterkest i Slovakia med 2,4 pst. (om lag 10 pst. omregnet til årlig rate), fulgt av Litauen og Polen med hhv. 2,0 og 1,7 pst. Blant de største landene er utviklingen fortsatt sterk i Storbritannia og Spania med hhv. 0,8 og 0,9 pst. Også i Sverige er veksten fortsatt meget sterk (1,0 pst.). Tyskland og Frankrike vokste med 0,3 pst., mens Italia kunne notere svake 0,1 pst. Svakest av alle var Hellas med -0,9 pst. I Eurostats andre ordinære anslag (juli) er BNP-veksten i 1. kvartal 2007 oppjustert fra tidligere 0,6 pst. til 0,7 pst. for både euroområdet og EU samlet, i første rekke som følge av oppjustering av veksten i Italia og Nederland. Førstekvartalsveksten er 0,1 prosentpoeng over profilen i Kommisjonens vårprognose. Fra 1. kvartal 2006 er veksten 3,1 pst. i euroområdet og 3,3 pst. i EU27. Sterkest kvartalsvekst er registrert i Irland og Hellas, som begge har enorme svingninger fra kvartal til kvartal, med hhv. 4,7 pst. (om lag 19 pst. omregnet til årlig rate) og 3,2 pst., fulgt av de tre baltiske landene, Slovakia og Slovenia (alle med 2 ¼- 2 ½ pst.). Blant de større landene var utviklingen sterk i Polen (1,6), Spania (1,1 pst) og Storbritannia (0,7 pst.). I Tyskland falt vekstraten til 0,5 pst. en ventet svekkelse fra 4. kvartal 2006 etter momsøkningen fra årsskiftet. I Frankrike var også veksten 0,5 pst., mens Italia var svakest med 0,3 pst. - en ventet utvikling etter sterke 1,1 pst. i kvartalet før. Septemberutgaven av Europakommisjonens dynamiske faktormodell for kvartalsanslag for euroområdet er uendret fra august. Selv om nivået tyder på en noe lavere kvartalsvekst enn i vårprognosen (0,6 pst. i samtlige kvartaler), anviser modellen 1 likevel en økonomisk utvikling nær vekstpotensialet. Midtpunktene i modellberegningen er som følger: o 3Q 2007: 0,55 pst. (intervall 0,3-0,8 pst.) o 4Q 2007: 0,50 pst. (intervall 0,2-0,8 pst.) o 1Q 2008: 0,55 pst. (intervall 0,2-0,9 pst.) Kvartalsutviklingen siden 1999, inklusive modellberegningene for 3. og 4. kvartal 2007 og 1. kvartal 2008, fremgår av følgende figur: 1 En skal ikke se bort fra at det kan bli større justeringer senere som følge av at en del av indikatorene som inngår i modellen er fra før uroen i finansmarkedene. 3

4 < Kommisjonens brede tillitsindikator (Economic Sentiment Indicator ESI) har vist en viss avtakende tendens de siste par månedene, etter en jevn og sterk stigning de foregående to årene til nær historiske toppnivåer. Tilliten er således fortsatt langt over det historiske gjennomsnittet. I august falt tilliten i euroområdet, mens den stabiliserte seg i EU samlet. I EU27 ble økt tillit i tjenestesektoren og detaljhandelen oppveid av en viss svekkelse i forbrukertilliten, mens de øvrige indikatorene var om lag uendret. I euroområdet svekket tilliten seg i tjenestesektoren, bygg & anlegg (som følge av et markert fall i Spania) og blant forbrukerne. Blant de større landene økte samleindikatoren i Storbritannia og Spania, mens den falt i Tyskland, Italia og Polen. Storbritannia var det eneste blant de store med en økning i forbrukertilliten. Kommisjonens næringslivsindeks (BCI Business Climate Indicator) for euroområdet viste en svak oppgang i august etter noen måneder med fall. Nivået er fortsatt nær historiske toppnoteringer. Det høye nivået tyder på fortsatt sterk aktivitet i industrien til tross for redusert vekst i industriproduksjonen i 2. kvartal. Optimismen skyldes i hovedsak meget god ordreinngang, som fra mai til juni økte med 4 ½ pst. Prisveksten (harmonisert KPI) i euroområdet var i juli 1,8 pst. ned fra 1,9 pst. i de fire forutgående månedene. For EU27 var prisveksten 2,1 pst. Mens landene i euroområdet med unntak av Slovenia (4,0 pst.) ligger relativt jevnt spredt mellom 1,2 pst. (Frankrike) og 2.7 pst. (Irland og Hellas), sliter mange av de nye medlemmene fra 2004 og 2007 med høy og tiltakende inflasjon. Latvia ligger på topp med 9½ pst. og Malta på bunn med -0,2 pst. Alle de tre nordiske EU-landene ligger i intervallet 1-1½ pst. Den underliggende prisveksten (uten energi og ubearbeidede matvarer) har holdt seg stabil på 1,9 pst. siden begynnelsen av året etter å ha ligget på gjennomsnittlig 1½ pst. i fjor. Et foreløpig anslag (flashestimat) for august tyder på at inflasjonen i euroområdet fortsatt holder seg på 1,8 pst. Arbeidsledigheten i euroområdet var i juli 6,9 pst., uendret fra juni. Ledigheten i EU27 falt ytterligere en tidel til 6,8 pst. En må tilbake til tidlig på 1990-tallet for å finne tilsvarende lave 4

5 nivåer. På det laveste i forrige høykonjunktur like etter tusenårsskiftet var arbeidsledigheten 7,7 pst. i euroområdet og 8,4 pst. i EU27, mens den i juni 2004 nådde en topp på om lag 9 pst. for begge aggregatene. Det siste året har ledigheten falt med 1 prosentpoeng. Danmark og Nederland ligger lavest med arbeidsledighet på hhv. 3,2 og 3,4 pst. Etter at Polen i juli kom under 10 pst., er Slovakia eneste medlemsland med tosifret ledighet. (10,6 pst.) Tyskland, der arbeidsledigheten har falt fra 8,2 pst. i juli 2006 til 6,4 pst. i samme måned i år, har hatt sterkest utvikling blant de største landene. Sverige har også hatt sterk utvikling med et fall fra 7,2 pst. i juli i fjor til 5,2 pst Tall fra Eurostat viser at sysselsettingsfrekvensen (aldersgruppen 15-64) i EU økte til 64,4 pst 2. i Euroområdet lå 0,2 prosentpoeng høyere. Ytterpunktene er Danmark med 77,4 pst. og Polen med 54,5 pst. I tillegg til Danmark ligger sysselsettingsfrekvensen over 70 pst. i Nederland, Sverige, Storbritannia og Østerrike. (For Norge, som er med i oppstillingen, er raten 75,4 pst.) For eldre arbeidstakere (55-64 år) ligger Sverige på topp med 70 pst., fulgt av (Norge på 67 pst.) og Danmark på 61 pst. På bunnen ligger Polen med 28 pst., mens Malta, Belgia og Luxembourg ligger like over 30 pst. Gjennomsnittet for EU er 44 pst. Også blant kvinnene varierer sysselsettingsfrekvensen betydelig fra over 70 pst. i Danmark og Sverige (og Norge) til Malta på 35 pst. og Hellas, Polen og Italia (45-50 pst.) Normalarbeidstiden for heltidsansatte i EU er 40,5 timer pr. uke, varierende fra over 42 timer i Storbritannia, Østerrike og Latvia til om lag 39 timer i Nederland, Belgia, Frankrike og Finland. (Enda lavere ligger Norge med 38,6 timer.) Danmark og Sverige er også under 40 timer pr. uke. 2 Finanspolitikk/budsjettutvikling Rettesnoren for samordningen av finanspolitikken i euroområdet er Eurogruppens enighet i Berlin i april i år om å styrke konsolideringen slik at samtlige land skal nå sitt mellomlangsiktige mål 3 senest i Komponentene i planen er at budsjettene for 2007 skal gjennomføres som planlagt. Medlemslandene skal unngå utgiftsoverskridelser, og uventede inntekter skal medgå til å redusere underskuddet og gjelden. For 2008 skal medlemsland som ikke har nådd sitt mellomlangsiktige budsjettmål, forsere konsolideringen. Medlemsland med budsjettoverskudd oppfordres til å unngå å føre finanspolitikk som skaper nye eller forverrer eksisterende makroøkonomiske ubalanser. Avtalen var utgangspunktet for diskusjonen om den nye franske regjeringens reform- og budsjettplaner i Eurogruppen 9. juli, der president Sarkozy selv deltok. Flere av elementene i reformpakken har umiddelbare negative provenyvirkninger. Skattefradrag i forbindelse med boliglån, fjerning av arveavgift og unntak for sosiale avgifter 2 Etter meget svak utvikling på dette området i de første årene med Lisboastrategi (etablert i 2000), har sysselsettingsveksten tatt seg markert opp. Målet for sysselsettingsfrekvensen i strategien var 70 pst. i 2010 med et mellommål på 65 pst. i Etter revisjonen av Stabilitets- og vekstpakten varierer disse fra underskudd på maksimalt 1 pst. av BNP for land med lav gjeld og høyt vekstpotensial til balanse eller et mindre overskudd i land med høy gjeld og lavt vekstpotensial. 5

6 ved overtidsarbeid svarer til 0,6 pst. av BNP pr. år. Disse og tiltak på utgiftssiden vil i utgangspunktet skyve målet om budsjettbalanse fra 2010 til Regjeringen har offentlig annonsert at underskuddet for 2008 ventes å svare til om lag 2,5 pst. av BNP, mens det i det siste stabilitetsprogrammet (desember 2006) var anslått til 1,8 pst. Lavere utgifter som følge av reformtiltak og høyere økonomisk vekst skal styrke budsjettet på sikt. I Eurogruppen fremførte Sarkozy at en viss budsjettsvekkelse på kort sikt for å smøre strukturreformene var en intelligent utnyttelse av den økte fleksibiliteten i den reviderte Stabilitets- og vekstpakten. Eurogruppen stilte seg positiv til at den nye franske administrasjonen planlegger omfattende strukturreformer. Det var imidlertid tydelig irritasjon blant finansministrene over at man samtidig planlegger å bryte budsjettavtalen kun få måneder etter at den var inngått. Det ble fra mange understreket at gjennomføring av strukturreformer og stramme budsjetter var komplementært og ikke i motstrid med hverandre. Kommissær Almunia, som i lengre tid har uttrykt misnøye med manglende budsjettkonsolidering i pågående høykonjunktur og advart mot å gjøre samme feil som i forrige oppgangskonjunktur rundt årtusenskiftet, trakk frem faren for at Frankrikes oppførsel ville smitte over på andre land. En slik utvikling kunne bidra til at også tilliten til den reviderte Stabilitets- og vekstpakten ble undergravet (slik den opprinnelige pakten ble da Frankrike og Tyskland i 2003 fikk tilstrekkelig støtte til ikke å gjennomføre pålagt konsolidering iht. underskuddsprosedyren). Det var også betydelig skepsis til om Sarkozy s reformer oppfylte den reviderte Stabilitets- og vekstpaktens kriterier for å kunne avvike fra en årlig strukturell budsjettforbedring på minst 0,5 pst. av BNP inntil balanse er nådd. Presset fra finansministrene førte til at Sarkozy lovte å gjøre alt som står i hans makt for å overholde Berlin-forpliktelsen om å balansere budsjettet innen Dette ville kunne oppnås dersom strukturreformene, som skal gjennomføres i løpet av en kort periode, allerede på dette tidspunkt hadde ført til høyere økonomisk vekst og økt proveny, som i sin helhet skulle medgå til å redusere budsjettunderskuddet. Han ba imidlertid om at Eurogruppen viste forståelse dersom det skulle vise seg at målet ikke ble nådd før i (Ydmykheten var overraskende i lys av tidligere uttalelser om at den utgående franske finansministeren ikke hadde fullmakt til å inngå slike forpliktelser kun noen uker før valget et syn som kommissær Almunia bestemt har avvist ved å uttrykke at Berlin-avtalen er en avtale mellom medlemsstatene og ikke bare mellom ministre.) Videre lovte Sarkozy at budsjettunderskuddet i 2008 skulle holdes under 2,4 pst. av BNP. Selv om dette er en forverring sammenlignet med stabilitetsprogrammet, er det mer håndfast enn de om lag 2,5 pst, som tidligere er annonsert, jf. ovenfor. Endelig lovte Sarkozy at Kommisjonen skulle få et revidert stabilitetsprogram i september (istedenfor desember) med kost/nytte-analyser av reformpakken og budsjettutviklingen under to scenarier for økonomisk vekst. På grunnlag av dette vil man vurdere om Frankrike skal tillates å kunne avvike fra det generelle kravet om årlig konsolidering på 0,5 pst. av BNP. Under samme møte opplyste finansminister Padoa Schioppa om at også Italia kunne få problemer med å nå budsjettbalanse i Med et ventet underskudd på 2,5 pst. av BNP i år mot tidligere anslått 2,1 pst., synes 2011 nå mer realistisk. Kommissær Almunia, sentralbanksjef Trichet og kolleger uttrykte bekymring for utviklingen. Etter møtet uttalte kommissær Almunia at den reviderte Stabilitets- og vekstpakten hadde blitt styrket av debatten, som viste at eurolandene i langt større grad enn tidligere prover å 6

7 oppfylle dens bestemmelser. Samtidig hadde presset mot Frankrike og Italia fra kollegene vært så sterkt at begge opprettholdt 2010 som offisiell frist for å nå budsjettbalanse. Ecofin vedtok 10. juli at utviklingen i Tsjekkias offentlige finanser ikke er i tråd med tidligere anbefaling om å korrigere det for store budsjettunderskuddet innen I den tsjekkiske regjeringens konvergensprogram (mars 2007) anslås underskuddet å øke til 4 pst. av BNP i Uten konsolideringstiltak vil tidspunktet for når underskuddet kommer under referanseverdien forskyves fra 2008 til Forverringen kommer til tross for sterkere økonomisk vekst slik at 2007-budsjettet blir prosyklisk. Konvergensprogrammet er godt i tråd med Kommisjonens egne anslag i vårprognosen. På dette grunnlag anbefalte Kommisjonen 30. mai 2007 at Ecofin vedtar (iht. traktatens art ) at Tsjekkias offentlige finanser ikke anses å være i tråd med tidligere vedtak. Rask budsjettkonsolidering er også nødvendig av hensyn til den langsiktige holdbarheten av offentlige finanser, som Kommisjonen vurderer å ha høy risiko. Andelen bundne utgifter bør reduseres og pensjonsreform bør gjennomføres. Kommisjonen planlegger å presentere en ny anbefaling iht. art i september om at Tsjekkia bør gjennomføre tiltak for å få underskuddet under 3 pst. av BNP som opprinnelig planlagt i Ecofinvedtak ventes i oktober. Ungarn har i lang tid vært problembarnet mht. budsjettstyring. Ecofin har vedtatt tre anbefalinger iht. underskuddsprosedyrens art mot landet, siste gang i oktober 2006 (med skarp målbruk, men uten å gjennomføre sanksjoner slik det er anledning til, jf. fotnote 4). Landet har fått utsatt fristen med å rette opp det for store underskuddet til Utviklingen følges nøye, basert på rapporter hver sjette måned fra Ungarn. Basert på vurderinger fra Kommisjonen vedtok Ecofin 10. juli at Ungarn nå synes å være på rett vei mht. oppfølging av pålegg iht. underskuddsprosedyren. Selv om budsjettunderskuddet økte til hele 9,2 pst. av BNP i 2006, var dette nær ett prosentpoeng bedre enn ventet som følge av tiltak vedtatt i juni i fjor. Andre forhold som underbygger den positive vurderingen, er at underskuddet i 2007 ser ut til å kunne bli lavere enn tidligere anslåtte 6,8 pst. av BNP, strukturreformer er gjennomført i offentlig administrasjon, helsevesen, utdanning og pensjonssystemet, samt at tiltak for å bedre budsjettrammeverket er påbegynt. Samtidig understrekes risikoen for svakere budsjettutvikling dersom myndighetene ikke følger opp og videreutvikler planene for strukturreformer og budsjettrammeverket. Storbritannia ble underlagt underskuddsprosedyren i januar 2006 etter å ha overskredet terskelverdien på 3 pst. av BNP i budsjettårene og og var iht. Kommisjonens anslag antatt å gjøre det også i I Ecofins vedtak ble den britiske regjeringen bedt om å presentere tiltak innen juli samme år som gir en årlig strukturell bedring av budsjettbalansen svarende til 0,5 pst. av BNP med sikte på å rette opp det for store underskuddet senest i budsjettåret 2006/07. Eurostat presenterte i april regnskapstall 5 for budsjettårene fra til Etter underskudd i intervallet 3,2-3,4 pst. av BNP i de tre første budsjettårene, kom det ned i 2,7 4 Land som ikke deltar i eurosamarbeidet blir ikke gjenstand for de senere fasene av underskuddsprosedyren, som i siste instans kan medføre rentefrie avsetninger og bøter. Konvergensland kan imidlertid bli ilagt sanksjoner som suspensjon av utbetalinger under Samhørighetsfondet dersom overtredelsen er alvorlig. 5 Eurostats tall viser et underskudd som er 0,1 pst. av BNP høyere for hvert av disse årene enn i Treasury s egne beregninger på grunn av ulik behandling av inntektene fra UMTS-lisensene. Beslutninger iht. 7

8 pst. i Den offentlige gjelden har i denne perioden økt fra vel 38 pst. til 42,5 pst. av BNP. Det er ventet at Ecofin vil vedta å avslutte underskuddsprosedyren i oktober med utgangspunkt i en tilråding fra Kommisjonen. Pr. i dag er syv land underlagt underskuddsprosedyren: I tillegg til ovennevnte Storbritannia, Ungarn, Italia, Tsjekkia kommer Polen og Slovakia (begge med 2007 som frist til å få underskuddet under 3 pst. av BNP) og Portugal (2008). Etter å ha overskredet Stabilitets- og vekstpaktens terskelverdi på 3 pst. av BNP i fire år på rad, kom Tysklands underskudd i 2006 ned i 1,7 pst. Basert på dette og en antatt ytterligere reduksjon til ½ pst. av BNP i år, vedtok Ecofin 5. juni å avslutte underskuddsprosedyren. Ifølge tyske statistikkmyndigheter viste regnskapet for første halvår i år et lite overskudd. Dette skyldes i første rekke meget høy skatteinngang, men også lav utgiftsvekst. Dersom denne trenden holder for hele 2007, vil det være andre gang (første var i 1989) siden 1973 med budsjettoverskudd. Finansminister Steinbrück har advart sterkt mot å gjøre samme feil som i tilsvarende situasjoner tidligere ved å gjennomføre utgiftsdrivende velferdsreformer og/eller skattelette utover allerede vedtatte lettelser i selskapsskatten (som en del av pakken med blant annet momsøkning på 3 prosentpoeng fra sist årsskifte). Ved de årlige gjennomgangene av medlemslandenes regnskaper for offentlig sektor har Eurostat observert en rekke verdipapiriseringsoperasjoner 6 (securitisation operations) som har økt offentlige inntekter og dermed redusert underskuddet. Dette har skapt usikkerhet om bokføringen er i tråd med generelle nasjonalregnskapsstandarder (ESA 95). Eurostat vedtok derfor 25. juni en innstramming i mulighetene for bruk av slike teknikker til å pynte på situasjonen mht. underskudd og gjeld. Eurostats beslutning er tidligere sendt Finansdepartementet. 3 Pengepolitikk/Den europeiske sentralbanken ECB holdt de viktigste styringsrentene uendret under møtet 6. september 7. Sentralbanksjef Trichet hadde under pressekonferansen etter rentemøtet i august gitt grunn for å vente en renteøkning denne gangen ved å bruke kodeordet strong vigilance (sterk årvåkenhet), som tradisjonelt har vært signal om renteøkning én måned frem i tid. Skuffende veksttall for 2. kvartal, svakere tillitsindikatorer og betydelig uro i de globale finansmarkedene førte utover i august til en stadig økende tvil blant markedsanalytikere om en økning faktisk ville finne sted. Under pressekonferansen etter septembermøtet uttrykte Trichet at det fortsatt er oppsiderisiko mht. inflasjonen på mellomlang sikt. Samtidig understøtter den pengepolitiske utviklingen veksten. Usikkerheten har imidlertid økt som følge av uroen i finansmarkedene. ECB vil underskuddsprosedyren er basert på budsjettår. På kalenderårsbasis var underskuddene 3½ pst. av BNP i og 2,9 pst. i En verdipapiriseringsoperasjon er når myndighetene mot betaling overfører eierskapsrettigheter over finansielle eller ikke-finansielle aktiva, eller retten til å motta spesifikke fremtidige inntekter, til en annen offentlig enhet. Denne enheten finansierer seg normalt ved å utstede obligasjoner med sikkerhet i aktivaene. 7 Etter at ECB hadde holdt styringsrenten uendret siden juni 2003, ble denne økt fra 2 til 2¼ pst. 1. desember Etter dette har renten blitt satt opp med nye 25 basispunkter ved syv anledninger slik at den nå er 4 pst., som er det høyeste nivået på nær seks fem år. Foreløpig siste økning ble vedtatt 6. juni

9 derfor se an utviklingen før eventuelle nye renteøkninger. Kodeordet strong vigilance ble ikke brukt. Trichet ville ikke svare på spørsmål om dette innebar uendret rente i oktober, men viste til at banken vil handle bestemt og i tide til å sikre at risikoen mht. prisstabiliteten ikke materialiserer seg. President Sarkozy har fortsatt å stille krav om at Eurogruppen må ha større innflytelse på valutapolitikken og Den europeiske sentralbanken (ECB). Banken legger for mye vekt på inflasjon, som har ført til en bekymringsfull styrking av euroen. Valutakurspolitikken bør være et virkemiddel for å skape vekst og sysselsetting. Både forbundskansler Merkel og finansminister Steinbrück har ved flere anledninger bestemt avvist dette med å uttrykke at Tyskland kraftfullt vil forsvare bankens uavhengighet og mandat om å bekjempe inflasjon. Merkel har vært synlig irritert over Sarkozy s utspill på dette området og når det gjelder hans lave respekt for Stabilitets- og vekstpakten. Tyskland har betydelig støtte fra andre lands finansministre. Trichet har i lang tid avvist de franske kravene om økt politisk innflytelse over rentesettingen som helt uakseptabelt og i strid med EF-traktaten. ECBs rolle og uavhengighet ble ikke diskutert under Det europeiske råds møte juni om ny konstitusjonell traktat for EU. Forut for møtet hadde imidlertid formuleringene om ECBs spesialstatus fra det opprinnelige traktatutkastet 8 (som ble nedstemt i Frankrike og Nederland), blitt fjernet. I brev primo august til det portugisiske formannskapet har sentralbanksjef Trichet bedt om at det gjøres endringer i den endelige teksten for å garantere at banken får slik spesialstatus, atskilt fra de øvrige EU-institusjonene som Europaparlamentet og Kommisjonen. Trichet uttrykker at dersom denne statusen ikke opprettholdes, vil ECB være underlagt samme generelle regler som de øvrige institusjonene. Dette vil kunne medføre at banken blir stilt legalt åpen for press fra EUs politiske myndigheter. Problemene i det amerikanske boligmarkedet, som for alvor oppstod i begynnelsen av august, har bidradd til finansiell uro og en markert nedgang i likviditeten i banksektoren også i Europa. Likviditetsskvisen skyldes at bankene har blitt forsiktige med å låne ut penger til hverandre fordi en ikke vet hvem som sitter med den endelige risikoen for usikrede amerikanske boliglån (subprime-lån). Dermed blir ikke likviditeten fordelt effektivt i banksystemet, som dermed trenger sentralbanklikviditet for å fungere. Etter markerte økninger i de kortsiktige interbank-rentene, har ECB ved flere anledninger tilført betydelige beløp for å dempe renteøkningene og dermed hindre smitte til realøkonomien. I forbindelse med den siste tilførselen av likviditet uttrykte banken at den er klar for mer. Sentralbanksjef Trichet er innkalt til ekstraordinær høring om finansuroen 11. september i Europaparlamentets komité for økonomiske og monetære saker. 4 Forberedelser til innføring av euro 8 Det er generelt få endringer innen det økonomiske området sammenlignet med det opprinnelige traktatutkastet: Eurogruppen forblir uformell med formannskap for 2½ år (mot to nå), nærmere samordning av eurolandenes finanspolitikk kan vedtas formelt i Ecofin med utgangspunkt i bare disse landenes stemmer, eurolandene skal alene kunne samordne felles posisjoner i internasjonale finansinstitusjoner og alle nye søknader om innføring av euro skal avgjøres av de til en hver tid eksisterende euroland (kvalifisert flertall). Som i den opprinnelige teksten, skal EU-medlemmer som bryter De overordnede retningslinjene for den økonomiske politikken (BEPG), som står sentralt i Lisboastrategien, få advarsel fra Kommisjonen eller Rådet (kvalifisert flertall). Som ventet, opprettholdes enstemmighet på blant annet skatteområdet. Se generelt om Det europeiske råds møte i juni i hovedtekstens pkt. 6. 9

10 Ecofin fattet 10. juli de formelle vedtakene om innføring av euro fra på Kypros og Malta sammen med ugjenkallelig låsing av omregningskursene til euro (til sammen seks rettsakter). Beslutningen var basert på konvergensrapporter fra Kommisjonen og ECB og etter godkjenning av stats- og regjeringssjefene under Det europeiske råds møte juni. I tillegg har Europaparlamentet stilt seg positivt. Kommisjonen la 16. juli frem sin femte rapport om de praktiske forberedelsene for innføring av euro. Med vel 5½ måneder igjen til overgangen til euro på Malta og Kypros var oppmerksomheten særlig rettet mot disse to. I begge landene, som vil ha parallelle valutaer i én måned, skal eurosedler og -mynter distribueres fra oktober. Malta synes å ha kommet lengst i de øvrige forberedelsene med en meget omfattende informasjonskampanje av høy kvalitet og med betydelig oppslutning i detaljhandelen om en kodeks (Fair-pricing Agreements in Retailing) om å ikke misbruke overgangen til euro til å øke prisene. Kypros har også gjort fremskritt i de praktiske forberedelsene, men disse bør intensiveres både når det gjelder effektiv og landsdekkende gjennomføring av kodeksen om rettferdige priser og informasjonskampanjen om euroen. Blant de øvrige nye medlemslandene har kun Slovakia ( ) og Romania (2014) fortsatt en måldato for innføring av euro. Kommisjonens vurdering er at overgangsplanene i Slovakia er relativt omfattende, men at mye gjenstår. Kommisjonens rapport inneholder også spørreundersøkelser om holdningene til euro. På Malta er 54 pst. tilhengere og 33 pst. motstandere av euroinnføring, mens det fortsatt er betydelig skepsis på Kypros med 49 pst. i mot og 40 pst. for. I Slovakia fortsetter et betydelig flertall å være i favør av euro, mens det motsatte er tilfellet i de tre baltiske landene (55-65 pst. er motstandere, mens pst. er tilhengere). I forbindelse med behandlingen av Kommisjonens årlige rapport om euroområdet vedtok Europaparlamentet 12. juli en resolusjon der en etterlyser en policy-debatt om tolkningen av Maastricht-traktatens inflasjonskriterium ved opptak av nye euromedlemmer. Parlamentet ønsker ikke å endre traktaten, men beklager at inflasjonskriteriet tar utgangspunkt i lavest inflasjon blant alle medlemsland istedenfor med utgangspunkt i eurolandene. Maastricht-trakaten hadde ikke blitt berørt under EUs toppmøte juni om ny konstitusjonell traktat. Under en høring i Parlamentet i slutten av juni stilte ikke Eurogruppens formann Juncker seg helt avvisende til å reflektere nærmere over inflasjonskriteriet. 5 Formannskapets arbeidsprogram innen økonomiområdet Det portugisiske arbeidsprogrammet tar utgangspunkt i fellesprogrammet for Tyskland, Portugal og Slovenia. Portugal vil i samordningen av den økonomiske politikken fokusere på å styrke budsjettkonsolideringen i den pågående høykonjunkturen (forbedre den forebyggende delen av den reviderte Stabilitets- og vekstpakten), forberede utvidelsen av euroområdet, samt bedring av kvaliteten på offentlige finanser med særlig vekt på hvordan en effektiv offentlig forvaltning kan bidra til økt konkurransekraft. Innen skatteområdet vil videre arbeid med momspakken, miljøskatter og bekjempelse av skattesvindel stå sentralt. Innen finansielle tjenester vil arbeidet være konsentrert om solvensdirektivet for forsikringsbransjen (Solvency II), fortsette arbeidet med å sikre mer effektiv avregning og oppgjør for grensekryssende verdipapirhandel, finansielle tjenester rettet mot forbrukere, samt å gjennomføre forbedringer 10

11 i Lamfalussy-prosedyren for regelverksutvikling innen finansielle tjenester og å fortsette regelverksdialogen med tredjeland. Av horisontale saker vil Ecofin være aktivt involvert i planleggingen av neste fase i Lisboastrategien, samt arbeidet med reduksjon av administrative byrder og bedre regelverk. Endelig har det portugisiske Ecofinformannskapet ansvaret for å lose EU-budsjettet for 2008 i havn i samråd med Europaparlamentet. 6 EUs toppmøte om ny konstitusjonell traktat Nedenstående ble lagt ut på EU-delegasjonens hjemmeside etter toppmøtet juni 2007: EU-toppmøtet ble akkurat så vanskelig som de fleste hadde forventet. Lettelsen var derfor stor når man tidlig lørdag morgen kom til enighet om traktatspørsmålet. Statsog regjeringssjefene har utarbeidet et mandat som gir grunnlag for at en regjeringskonferanse kan sluttføre arbeidet innen utgangen av året. Med helgens enighet vil ratifikasjonsprosessen kunne være gjennomført forut for valgene til Europaparlamentet i Det tyske formannskapet og forbundskansler Merkel får stor anerkjennelse for at EU nå er i ferd med å legge forfatningskrisen bak seg. Den institusjonelle pakken fra Forfatningstraktaten er intakt. Selv om det gjenstår arbeide, er grunnlaget lagt for at et utvidet EU kan fremskaffe et traktatgrunnlag som er nødvendig for å fungere effektivt. EU-toppmøtet har utelukkende dreiet seg om å løse traktatspørsmålet. Nedenfor følger en kort oppsummering. Det er en betydelig triumf for Merkel og det tyske formannskapet at man (kl etter å ha forhandlet hele natten) ble enige om et mandat for å innkalle en regjeringskonferanse (IGC) som skal ferdigstille et nytt traktatgrunnlag som gjør det mulig for EU å fungere effektivt innen rammen av 27 medlemsland, og samtidig legge grunnlag for videre utvidelse. Regjeringskonferansen sammenkalles under portugisisk formannskap allerede i juli, og skal avslutte sitt arbeide innen utgangen av oktober eller senest innen utgangen av året. Ettersom alle de politiske spørsmålene allerede er avklart, vil IGC få en mer teknisk karakter. Mens Forfatningstraktaten konsoliderte EUs fem eksisterende traktater i én tekst, er det nå nedfelt i rammene for kommende IGC at veien videre går gjennom en tradisjonell endringstraktat som bygger på det eksisterende traktatgrunnlaget. Symboler som henspeiler på overnasjonal statsdannelse er luket bort. Derved vil man kunne unngå å utløse krav om folkeavstemning i enkelte medlemsland hvor det forventes å kunne være vanskelig å få flertall for mer omfattende endringer. Stats- og regjeringssjefene har på dette møtet besluttet at reformtraktaten skal endre Unionstraktaten (TEU) og EF-traktaten som omdøpes til å hete Treaty on the Functioning of the EU (TFEU). Forhandlingene har i substans dreiet seg om hvor mye eller hvilke deler av Forfatningstraktaten som skal integreres i EUs nye traktatgrunnlag. Med andre ord er det snakk om en del avvik fra IGC 2004, og resultatet er pakket sammen på en ny måte. Den institusjonelle pakken er intakt, og et viktig aspekt som videreføres fra forfatningstraktaten er at Det europeiske råd fra andre halvår 2009 vil ha en valgt president for perioder av 2 ½ år av gangen. Dette tidspunktet sammenfaller for øvrig med starten på den svenske formannskapet, noe som antakelig vil medføre at Sverige ikke vil lede Det europeiske råd under sin formannskapsperiode. Som forventet var det vanskeligst å finne løsninger i forhold til Storbritannia og Polen. Også Frankrike, Nederland og Tsjekkia hadde behov for betydelige endringer i forhold til 11

12 Forfatningstraktaten, men likevel mindre kontroversielle forslag enn de to førstnevnte. Så sent som etter midnatt oppstod det også betydelige problemer med Belgia. Nedenfor er landene som var sterkest assosiert med de aktuelle problemstillingene angitt. De viktigste resultatene er følgende: Stemmevekting (Polen): Når det gjelder stemmevekting ble det enighet om en overgangsordning der Nice-traktatens bestemmelser vil gjelde inntil Deretter, i perioden 2014 til 31. mars 2017, vil hvert medlemsland kunne velge i hver enkelt sak om de vil anvende Nice-traktatens bestemmelser eller dobbelt flertallssystem for eget vedkommende. Fra 31. mars 2017 vil imidlertid kun det doble flertallssystemet gjelde. Fra 2017, når Nicetraktatens bestemmelser altså ikke lenger kan anvendes, vil det i tillegg være en forsterkning av mulighetene til å benytte den såkalte greske protokollen, Ioannina, som gir ekstra beskyttelse for små medlemsland ved at disse kan utsette en beslutning. Denne bestemmelsen skal i EUs historie hittil bare ha vært anvendt én gang. Charteret om grunnleggende rettigheter (Storbritannia): Charteret vil ikke inngå i selve traktaten, men en artikkel vil inneholde en kryssreferanse. Vil være rettslig bindende, men med unntak for Storbritannia. Blair la i forhandlingene sterk vekt på at det var utelukket å akseptere charteret i en form som kunne utløse krav om endring av britisk lovgivning. Dette ville kunne være aktuelt i forhold til arbeidstakeres sosiale rettigheter. FUSP-reform (Storbritannia): Inntil britene tok et skritt tilbake få dager forut for toppmøtet, lå det an til at FUSP-reformene skulle få tilslutning (med unntak av tittelen utenriksminister). Storbritannia har nå tilsynelatende kommet de øvrige noe i møte. Det vil bli lagt til rette for å øke EUs innflytelse på den internasjonale arena. Funksjonen som i Forfatningstraktaten ble benevnt utenriksminister, skal nå hete High Representative of the Union for Foreign Affairs and Security Policy. Høyrepresentanten får imidlertid de funksjoner han var tiltenkt i Forfatningstraktaten; tohattet gjennom å ivareta både Solanas og Ferrero-Waldners nåværende funksjoner, visepresident i Kommisjonen, fast leder for GAERC (Utenriksrådet) og støttet av en fellesskaplig utenrikstjeneste. Britene har på dette området måttet gi noen konsesjoner. Dette er likevel balansert med en erklæring som presiserer medlemslands rett til å føre en egen utenrikspolitikk og ha egen utenrikstjeneste. Videre nedfelles de samme nasjonale rettigheter mht. tredjelandsforbindelser og deltagelse i internasjonale organisasjoner, inkludert medlemskap i FNs sikkerhetsråd. Politi- og rettslig samarbeide (Storbritannia): Det åpnes for at medlemsland kan etablere tettere samarbeide mens andre blir stående utenfor. En særlig protokolltilpasning vil ivareta Storbritannias behov for opt-out, på samme måte som for asyl- og immigrasjonspolitikk. Nasjonale parlamenters rolle (Nederland): Nasjonale parlamenter får en mer aktiv rolle i regelverksprosessen. De skal passe på at Kommisjonen overholder nærhetsprinsippet når nytt regelverk initieres. Det er snakk om en styrket kontrollmekanisme i forhold til praktiseringen av nærhetsprinsippet. Dersom et (simpelt) flertall av nasjonale parlamenter bestrider at et forslag til rettsakt er i samsvar med nærhetsprinsippet, utløses særskilte prosedyrer for å evt. revurdere Kommisjonens forslag. Fjerning av formålsbestemmelse om konkurranse (Frankrike): Når det gjelder konkurranse, fikk Frankrike medhold i å fjerne den delen av formålsbestemmelsen i traktaten som hittil har referert til fri og uhindret ("free and undistorted") konkurranse. Etter en lengre diskusjon under lunsjen torsdag, var stats- og regjeringslederne av den mening at dette ikke vil få negative effekter i forhold til det indre markedet. For å kunne enes på dette punktet ble 12

13 det imidlertid utarbeidet en tilleggsprotokoll som det er meningen skal sikre at dette ikke får noen betydning for anvendelsen av konkurransereglene. Protokollen fastslår at det indre markedet omfatter et system som sikrer fri og uhindret konkurranse. Det ble også vist til at begrepet fri og uhindret konkurranse er nevnt et titalls ganger i øvrige deler av traktaten. EFdomstolene har imidlertid i sine avgjørelser på konkurranseområdet i utstrakt grad referert til formålsbestemmelsen i traktaten for underbygge sine resonnementer basert på de eksplisitte materielle konkurransebestemmelsene. Når denne nå fjernes, kan det ikke utelukkes at dette vil få følger for hvordan EF-domstolene tolker traktatens konkurransebestemmmelser og vurderer konkurransesaker. Referanse til "god moral" (Polen): Denne referansen som Polen insisterte på å få inn i teksten, oppnådde ikke støtte fra noen, heller sterk motstand fra flere, særlig fra Spania, som mente at Polen med en slik henvisning ville kunne hatt grunnlag for å for eksempel ekskludere homoseksuelle fra arbeidslivet. Den forelåtte teksten ble strøket til fordel for en unilateral erklæring fra Polen, som ikke vil ha noen som helst rettslig verdi. Energi og klima: Ettersom det synes å ha vært liten strid om energi og klima, har det foreløpig i liten grad blitt kjent hvordan disse områdene vil bli omtalt, men det er bekreftet at det vil bli referanser til klima, jf. målsettingene fra EUs toppmøte i mars. Det skal også være lagt inn to referanser til energisolidaritet. Det vil bli en traktatartikkel som nedfeller en juridisk person for Unionen. Dette vil bl.a. ha betydning for forenklet inngåelse av tredjelandsavtaler. En særskilt protokoll vil omhandle tjenester av allmenn interesse. BJS/EU-del 13