MÅNEDSRAPPORT OM ØKONOMISKE SAKER Mai-juni 2007

Transkript

1 BJS MÅNEDSRAPPORT OM ØKONOMISKE SAKER Mai-juni 2007 Sammendrag Den sterke økonomiske veksten i 2006 i EU/euroområdet har om enn noe avdempet fortsatt i Stemningsindikatorene for forbrukerne og næringslivet ligger på et meget høyt nivå. Samtidig har arbeidsledigheten falt til et nivå som sist ble notert tidlig på 1990-tallet. Prisstigningen i euroområdet holder seg også stabilt på Den europeiske sentralbankens (ECBs) mål om under, men nær 2 pst.. Kommisjonen anslo i vårprognosen en BNP-vekst i euroområdet på 2 ½ pst. både i år og neste år, mens prisstigningen ventes å holde seg på om lag dagens nivå. Euroområdets offentlige budsjettunderskudd avtok fra 2,5 pst. av BNP i 2005 til 1,6 pst. i 2006 etter særlig sterk konsolidering i land som er underlagt Stabilitets- og vekstpaktens underskuddsprosedyre. Uten nye tiltak har Kommisjonen anslått at konsolideringen vil avta markert, særlig i Årets utgave av Kommisjonens Public Finances in EMU fokuserer på hvordan den mellomlangsiktige budsjettkonsolideringen kan styrkes. I en egen melding (communication) til Rådet og Europaparlamentet har Kommisjonen skissert hvordan den forebyggende delen av Stabilitets- og vekstpakten kan styrkes. Ecofin vedtok 5. juni å avslutte underskuddsprosedyrene mot Tyskland, Hellas og Malta etter underskudd på under 3 pst. av BNP i Syv land, herav to euroland (Italia og Portugal), er fortsatt underlagt prosedyre. Det er ventet at prosedyren mot Storbritannia vil bli avsluttet i høst når regnskapet for budsjettåret 2006/07 foreligger. Kommisjonen tilrår at Ecofin gir Tsjekkia anbefaling om å gjennomføre ytterligere tiltak, mens budsjettutviklingen i Ungarn (endelig) ser ut til å være på riktig spor. Eurogruppen har for første gang gjennomgått medlemslandene budsjettplaner for 2008 som ledd i en ytterligere samordning av finanspolitikken i euroområdet. ECB økte styringsrentene med nye 0,25 prosentpoeng til 4,00 pst. i juni. Det ble samtidig gitt klare signaler om at nye renteøkninger vil komme, men at en nå nærmet seg toppen i denne omgang. Analyser viser at innføringen av euro i Slovenia fra har vært meget vellykket og er et eksempel til etterfølgelse for nye euromedlemmer. Det er anslått at prisstigningen isolert sett økte med 0,2-0,3 prosentpoeng som følge av at det i enkelte tjenestesektorer ble gjennomført unormalt høye økninger i prisene. Ecofin har i prinsippet gitt klarsignal for innføring av euro i Kypros og Malta fra kommende årsskifte. Formelt vedtak ventes fattet i juli etter at saken har vært drøftet blant stats- og regjeringssjefene. 1 Økonomisk utvikling a) Anslag Som ventet, var Europakommisjonens anslag i vårprognosen 2007 (mai) for den økonomiske veksten i 2007 og 2008 klart høyere enn i høstprognosen (november 2006). Hovedårsakene til oppjusteringene er sterkere utvikling i en rekke land mot slutten av fjoråret 1

2 og at Tyskland ikke lenger var ventet å få et kraftig tilbakefall i 1. kvartal etter momsøkningen fra Den innenlandske etterspørselen er drivkraften i oppsvinget. Næringslivets investeringer ventes fortsatt å vokse sterkt, samtidig som det private forbruket tar seg solid opp. For euroområdet anslås BNP-veksten til 2 ½ pst. for både i år og neste år etter 2 ¾ pst. i fjor. I EU27 ventes veksten å avta fra 3 pst. i 2006 og 2007 til 2 ¾ pst. i Dersom anslagene slår til, vil BNP-veksten overskride vekstpotensialet i tre år på rad slik at produksjonsgapet vil være tilnærmet lukket ved utgangen av neste år. Risikobildet vurderes som balansert i 2007, mens det for neste år er overvekt av risiko for lavere vekst enn anslått. Inflasjonen (harmonisert konsumprisvekst) i euroområdet er anslått til 1,9 pst. både i år og neste år. Dersom dette slår til, vil inflasjonen for første gang siden 1999 komme under Den europeiske sentralbankens tak på 2 pst. Utviklingen i arbeidsmarkedet har vært meget positiv de siste par årene. Arbeidsledigheten i euroområdet ventes å falle fra nær 9 pst. i 2004 til 8 pst. i 2006 og videre til 7 pst. i Dette vil i så fall være det laveste nivået siden målingene av harmonisert arbeidsledighet tok til i EU samlet har en enda sterkere nedgang. Sysselsettingsveksten er i år anslått å holde seg på fjorårets nivå på 1 ½ pst. før den avtar noe i Dette innebærer at nær 9 millioner nye arbeidsplasser, herav nær 6 millioner i euroområdet, skapes i perioden Dette vil bringe sysselsettingsfrekvensen i EU opp fra 63 ½ pst. i 2005 til 65 ½ i Anslagene er basert på gjennomsnittlige oljepriser i 2007 og 2008 på hhv. 66,2 og 70,3 dollar pr. fat. Basert på markedsforventninger er korte og lange renter teknisk lagt inn med 4,1 pst. i år og 4,2 pst. neste år. Euroområdet. Anslag over økonomiske hovedstørrelser: Prosentvis endring pr. år BNP-vekst 0,8 2,0 1,4 2,7 2,6 2,5 Arbeidsledighet (pst. av 8,7 8,8 8,6 7,9 7,3 6,9 arbeidsstyrken) Inflasjon (harmonisert KPI) 2,1 2,1 2,2 2,2 1,9 1,9 Offentlig budsjettbalanse -3,0-2,8-2,5-1,6-1,0-0,8 (pst. av BNP) Memo: BNP-vekst EU-27 1,3 2,5 1,7 3,0 2,9 2,7 Vekst i verdensøkonomien 4,1 5,3 4,8 5,2 4,8 4,8 Den europeiske sentralbanken la frem sine siste prognoser for euroområdet i forbindelse med rentemøtet 6. juni. Midtpunktet i anslaget på konsumprisveksten (HICP) for 2007 og 2008 er 2,0 pst., dvs. en tidel høyere enn Kommisjonen for begge år. Midtpunktet i ECBs anslag på BNP-veksten er identisk med Kommisjonens i år og to tideler lavere neste år. Sammenlignet med anslagene i mars er veksten svakt oppjustert i år og tilsvarende nedjustert neste år. Inflasjonen er oppjustert i år og uendret for neste år. Beregningene er basert på korte eurorenter på gjennomsnittlig 4,2 pst. i år og 4,5 pst. i 2008 i tråd med markedets 2

3 forventninger på anslagtidspunktet. Det er lagt til grunn gjennomsnittlige oljepriser på 65,0 dollar/fat i 2007 og 69,9 dollar/fat neste år, dvs. 5-6 dollar/fat høyere enn i marsanslaget. OECDs siste anslag (ultimo mai) viser en BNP-vekst i euroområdet på 2,7 pst. for 2007 og 2,3 pst. i IMFs anslag fra april er 2,3 pst. for begge årene. b) Indikatorer/statistikk Eurostats første ordinære anslag på BNP-veksten i 1. kvartal 2007 viser 0,6 pst. for både euroområdet og EU samlet. Samlet er veksten i 1. kvartal identisk med kvartalsprofilen i Kommisjonens vårprognose. Sammenlignet med 1. kvartal 2006 er veksten 3,0 pst. i euroområdet og 3,2 pst. i EU27. Vekstbidraget i euroområdet kom fra næringslivets realinvesteringer og lagerendringer. Det private forbruket bidro svakt negativt, mens utenrikshandelen ga det største negative bidraget. Sterkest kvartalsvekst er registrert i Hellas, der utviklingen svinger enormt fra kvartal til kvartal, med 3,2 pst. (om lag 13 pst. omregnet til årlig rate), fulgt av Slovakia (2,4 pst.), Estland og Litauen (begge 2,3 pst.). Blant de større landene er utviklingen fortsatt sterk i Polen (1,6), Spania (1,1 pst) og Storbritannia (0,7 pst.). Tyskland vokste med 0,5 pst. - en ventet nedgang fra 1,0 pst. i 4. kvartal 2006 etter momsøkningen fra årsskiftet. I Frankrike var også veksten 0,5 pst., mens Italia var svakest med 0,2 pst. også det en ventet utvikling etter sterke 1,1 pst. i kvartalet før. Europakommisjonens dynamiske faktormodell for kvartalsanslag for euroområdet antyder en vekst i tiden fremover på linje med vårprognosen (som har 0,6 pst. i alle kvartalene). Midtpunktene i modellberegningen er som følger: o 2Q 2007: 0,6 pst. (intervall 0,4-0,8 pst.) o 3Q 2007: 0,6 pst. (intervall 0,4-0,8 pst.) o 4Q 2007: 0,5 pst. (intervall 0,2-0,8 pst.) Kvartalsutviklingen siden 1999, inklusive modellberegningene for kvartal 2007, fremgår av følgende figur: 3

4 Den samlede tillitsindikatoren (Economic sentiment indicator ESI) viste i mai en ytterligere stigning - til det høyeste nivået på over seks år i euroområdet. I EU samlet er nivået nå meget nær det historiske toppunktet, som ble registrert våren Økningen skyldtes i hovedsak økt forbrukertillit. Blant de større landene økte samleindikatoren i Storbritannia, Frankrike og Tyskland, mens den falt i Spania og Italia. ZEW-indeksen, der om lag 400 analytikere og institusjonelle investorer blir spurt om utsiktene for tysk økonomi det kommende halvåret, viste imidlertid en overraskende nedgang (den første siden november i fjor) fra 24 i mai til 20 1 i juni, mens det var ventet en oppgang til 29. En av de få negative indikatorene den senere tiden er et fall i industriproduksjonen (inkl. energi og byggebransjen) på 0,8 pst. i euroområdet fra mars til april, etter økning på 0,5 pst. i både februar og mars. Apriltallet er svakere enn forventet. Slike tall kan imidlertid variere betydelig fra måned til måned samtidig som de første anslagene ofte er gjenstand for senere revisjon. Sammenlignet med tilsvarende måned i fjor var økningen 2,8 pst. De siste tilgjengelige tallene (mars) for nye ordrer til industrien tyder på at veksten vil fortsette. Arbeidsledigheten falt i april med ytterligere en tidel - til 7,1 pst. i både euroområdet og EU samlet. En må tilbake til tidlig på 1990-tallet for å finne tilsvarende lave nivåer. På det laveste i forrige høykonjunktur like etter tusenårsskiftet var arbeidsledigheten 7,7 pst. i euroområdet og 8,4 pst. i EU27, mens den i juni 2004 nådde en topp på om lag 9 pst. for begge aggregatene. Nederland og Danmark ligger lavest med arbeidsledighet på hhv. 3,3 og 3,4 pst. Som de to eneste medlemslandene ligger Polen og Slovakia fortsatt over 10 pst., som de nærmer seg jevnt og trutt. Tyskland, der arbeidsledigheten har falt fra 8,3 pst. i april 2006 til 6,7 pst. i samme måned i år, har hatt sterkest utvikling blant de største landene. Hittil i år har ledigheten falt med 1 prosentpoeng. Selv om det i flere av de nye medlemslandene fortsatt er høy arbeidsledighet, har det oppstått mangel på kvalifisert arbeidskraft i enkelte sektorer. Dette skyldes til dels arbeidsemigrasjon til bedre betalte jobber i Vest-Europa. Mangelen reflekteres i den generelt høye lønnsveksten, som trekkes opp av enda høyere lønnsvekst i enkeltsektorer. Med en slik utvikling risikerer de nye EU-landene å miste det viktigste konkurransefortrinnet for å trekke til seg utenlandske direkteinvesteringer: God tilgang på billig, kvalifisert arbeidskraft. Flere land prøver å bøte på dette med å ansatte personer fra det tidligere Sovjet og Kina. Eurostats foreløpige tall viser at sysselsettingen økte med 0,4 pst. ( personer) i euroområdet og 0,3 pst. ( personer) i EU samlet fra 4. kvartal 2006 til 1. kvartal i år. Sysselsettingsveksten har dermed tatt seg opp igjen etter to kvartaler med noe svakere utvikling. Sammenlignet med samme kvartal i fjor er økning 1,4 pst. i euroområdet og 1,2 pst. i EU27. Blant landene det foreligger tall for, er sysselsettingsveksten særlig sterk i Spania og Litauen, men også Tyskland lå over gjennomsnittet. I Italia og Storbritannia falt sysselsettingen i 1. kvartal. Den harmoniserte konsumprisindeksen i Euroområdet (tolvmånedersraten) var i mai 1,9 pst. uendret fra de to foregående månedene. For EU27 var prisveksten 2,1 pst. Mens landene i euroområdet ligger relativt jevnt spredt mellom 1,2 pst. (Frankrike) og 3.1 pst. (Slovenia), 1 Dette innebærer at det er 20 prosentpoeng flere som venter en oppgang enn en nedgang det neste halvåret. 4

5 sliter mange av de øvrige nye medlemmene fra 2004 og 2007 med høy og tiltakende inflasjon. Ungarn og Latvia ligger på topp med om lag 8 pst. Lavest av samtlige ligger nå Malta med pst. Alle de tre nordiske EU-landene ligger godt under 2 pst. Også den underliggende prisveksten (uten energi og ubearbeidede matvarer) har holdt seg stabil på 1,9 pst. de siste månedene etter lenge å ha ligget på 1 ½ pst. Nivået er det høyeste siden desember Til tross for den solide utviklingen i arbeidsmarkedet og tiltakende mangel på arbeidskraft i enkelte sektorer økte lønnskostnadene pr. time i euroområdet med kun 2,2 pst. sammenlignet med tilsvarende periode året før, dvs. som i 4. kvartal Gjennomsnittet for de tre første kvartalene i fjor lå ¼ prosentpoeng høyere. Tyskland med en lønnsvekst på 0,1 pst. trakk ned gjennomsnittet. I EU27 økte lønnskostnadene fra 2,8 pst. i 4. kvartal i fjor til 3,7 pst. i 1. kvartal. Dette skyldes for en stor del en økning i Storbritannia fra 3 til 7 pst. De tre baltiske landene og Romania har alle en lønnsvekst på over 20 pst., med Latvia aller øverst med 33 pst. i 1. kvartal sammenlignet med tilsvarende periode året før. 2 Finanspolitikk/budsjettutvikling Det offentlige budsjettunderskuddet i euroområdet falt fra 2,5 pst. av BNP i 2005 til 1,6 pst. i fjor. Den markerte forbedringen skyldes sterkere økonomisk vekst og økt skatteelastisitet. I vårprognosen anslo Kommisjonen, basert på den vanlige forutsetningen om uendret politikk, at underskuddet skal falle videre til 1,0 pst. i år og 0,8 pst. av BNP i For hvert av årene er underskuddet nedjustert med ½ prosentpoeng fra høstprognosen. Budsjettutviklingen i EU samlet har et om lag parallelt forløp. Budsjettforbedringen har vært betydelig i land som er underlagt Stabilitets- og vekstpaktens underskuddsprosedyre. Blant de ti landene med for store underskudd i 2005 kom Tyskland, Hellas, Malta, Storbritannia og Tsjekkia under terskelverdien i Italia og Slovakia vil følge etter i år. Kun Portugal av eurolandene ventes å ha underskudd på mer enn 3 pst. av BNP i 2007 og 2008 dersom det ikke gjennomføres ytterligere tiltak. Ungarn og Polen vil ha underskudd på mer enn 3 pst. av BNP i hele perioden De vil få følge av Tsjekkia igjen fra neste år. Ungarn, der budsjettunderskuddet var 9 pst. av BNP, ventes å komme under 5 pst. i Det vises til nærmere omtale av underskuddsprosedyrene nedenfor. Danmark, Finland og Estland er i en klasse for seg med overskudd på 3-4 pst. av BNP i hele prognoseperioden, mens Sverige ligger rundt 2 ¼ pst. Også Spania, Irland, Luxembourg, Bulgaria og Latvia har overskudd i alle tre årene. Kommisjonen har beregnet at det strukturelle budsjettunderskuddet (konjunkturrenset og uten engangsfaktorer) falt fra 2,0 pst. av BNP i 2005 til 1,1 pst. i euroområdet og 1,3 pst. i EU27 i Det strukturelle underskuddet i euroområdet er ventet å avta videre til 0,8 pst. av BNP i år og 0,7 pst. neste år. Med slike lave ambisjoner fremover antar Kommisjonen at de mellomlangsiktige målene om et mindre underskudd/balanse/overskudd avhengig av vekstpotensialet og gjeldsgraden i vedkommende land, ikke kan nås innen For 2007 er ambisjonene i landene som pr. i dag er i underskuddsprosedyren fortsatt over den reviderte Stabilitets- og vekstpaktens krav om en konsolidering på minst 0,5 pst. av BNP, mens det samlet for denne gruppen ikke er planer om særlig ytterligere konsolidering i For gruppen av land som har et underskudd på mellom 0 og 3 pst. av BNP, er det lagt opp til konsolidering i år og neste år, men ikke på 5

6 det nivået som er foreskrevet i Stabilitetspakten. Det er ventet betydelig strukturell budsjettforverring fra 2006 til 2007 i overskuddslandene Spania, Irland og Nederland. Disse er således i ferd med å gjøre de klassiske feilene om å føre en prosyklisk finanspolitikk i høykonjunkturen. På dette grunnlaget var det enighet under Eurogruppens møte i april om å styrke konsolideringen slik at samtlige land i euroområdet skal nå sitt mellomlangsiktige mål senest i Komponentene i planen er at budsjettene for 2007 skal gjennomføres som planlagt. Medlemslandene skal unngå utgiftsoverskridelser og uventede inntekter skal brukes til å redusere underskuddet og gjelden. For 2008 skal medlemsland som ikke har nådd sitt mellomlangsiktige budsjettmål, forsere konsolideringen. Medlemsland med budsjettoverskudd oppfordres til å unngå å føre finanspolitikk som skaper nye eller forverrer eksisterende makroøkonomiske ubalanser. Euroområdets samlede offentlige gjeld er anslått å avta fra i overkant av 70 pst. av BNP i 2005 til 65 pst. i Bare Italia vil da fortsatt ha en gjeld på mer enn ett års BNP, ettersom gjeldsgraden i Belgia og Hellas faller jevnt og trutt. Gjelden i ikke-eurolandene ligger gjennomgående langt lavere enn i euroområdet slik at gjennomsnittet for EU27 anslås å komme under 60 pst. av BNP fra Underskuddsprosedyrer Ecofin vedtok 5. juni å avslutte underskuddsprosedyrene mot Tyskland, Hellas og Malta. Tyskland hadde et budsjettunderskudd på 3,2 pst. av BNP i 2005, ned fra 3,7 pst. året før. Ettersom dette var fjerde år med overskridelse av referanseverdien, vedtok Ecofin i mars 2006 å gi Tyskland et pålegg iht. art (mellomtrinnet i underskuddsprosedyren). I henhold til pålegget skulle underskuddet under 3 pst. av BNP igjen senest i Med utgangspunkt i at underskuddet i 2006 var blitt redusert til 1,7 pst. av BNP, tilrådde Kommisjonen at underskuddsprosedyren mot landet avsluttes. Tyskland innfridde dermed kravet ett år før fristen. I regjeringens stabilitetsprogram legges det opp til en ytterligere markert strukturell innstramming i år, men ikke i 2008 på grunn av planlagte lettelser i selskapsskatten. Hellas ble underlagt underskuddsprosedyren (art ) i juli 2004 for kontinuerlig for store underskudd siden før inntredenen i ØMUs tredje fase (etter at det ble oppdaget betydelig feilrapportering). Ecofin vedtok pålegg iht. art i februar 2005 som følge av at Hellas med et underskudd på 8 pst. av BNP i ikke hadde gjennomført effektive tiltak i tråd med tidligere vedtak. Landet fikk frist til 2006 med å få budsjettunderskuddet under 3 pst. av BNP. Eurostats oversikt viser at underskuddet ble redusert fra 5,5 pst. av BNP i 2005 til 2,6 pst. i På dette grunnlag anbefalte Kommisjonen at underskuddsprosedyren mot Hellas avsluttes. Malta er omtalt i eget avsnitt om nye euromedlemmer

7 Etter dette gjenstår syv land med prosedyre: Ongoing procedures under article 104 of the Treaty (Excessive Deficit Procedure) Country Date of the Commission report (Article 104 3) Council Decision on existence of excessive deficit (Art ) Deadline for correction Hungary 12 May July United Kingdom 21 September January /2007 Portugal 22 June September Italy 7 June July Czech Republic 12 May July Poland 12 May July Slovakia 12 May July Avslutning av prosedyren mot Storbritannia vil bli vurdert høsten 2007, basert på regnskapet for budsjettåret I vårprognosen anslo Kommisjonen at underskuddet vil avta fra 3,1 pst. av BNP i 2005 til 2,8 pst og videre til 2,4 pst. i I de to gjenværende eurolandene, Portugal og Italia, ble det strukturelle budsjettunderskuddet redusert med hhv. 1,3 og 2,1 pst. av BNP. Underskuddene utgjorde etter dette 4,4 pst av BNP (oppblåst pga. engangsfaktorer) i Italia og 3,9 pst. av BNP i Portugal. Kommisjonen anslo i vårprognosen at Italia ville komme ned på 2,1 pst. av BNP i Portugal anslås fortsatt å ligge over Stabilitetspaktens kriterium når fristen går ut neste år. Landet oppfordres til å øke den planlagte strukturelle konsolidering på 0,3 pst. av BNP til sammen for 2007 og 2008 til minst 0,5 pst. for hvert av de to årene. Basert på eget konvergensprogram vedtok Ecofin i juli 2004 at Tsjekkia har frist til 2008 med å rette opp det for store budsjettunderskuddet. I den nye tsjekkiske regjeringens konvergensprogram anslås underskuddet å øke til 4 pst. av BNP igjen i 2007 og ligge over referanseverdien minst ett år lenger enn tidligere antatt. Denne forverringen kommer til tross for sterkere økonomisk vekst slik at 2007-budsjettet blir prosyklisk. Konvergensprogrammet er godt i tråd med Kommisjonens egne anslag i 7

8 vårprognosen. På dette grunnlag anbefalte Kommisjonens 30. mai 2007 at Ecofin vedtar (iht. traktatens art ) at Tsjekkias offentlige finanser ikke anses å være i tråd med Rådets tidligere anbefaling om å korrigere det for store budsjettunderskuddet i Rask budsjettkonsolidering er også nødvendig av hensyn til den langsiktige holdbarheten av offentlige finanser, som Kommisjonen vurderer å ha høy risiko. Vedtak ventes 10. juli. Neste skritt er nytt vedtak iht. art Den tsjekkiske regjeringen arbeider med et nytt budsjettforslag som tar sikte på redusere underskuddet til under 3 pst. av BNP. Kommisjonen la 13. juni frem en vurdering av Ungarns 2 tiltak for å korrigere det for store budsjettunderskuddet. Det konkluderes med at landet nå (endelig) synes å være på vei til å rette opp det for store underskuddet innen fristen i Selv om det økte til hele 9,2 pst. av BNP i 2006, var dette nær ett prosentpoeng bedre enn ventet som følge av tiltak vedtatt i juni i fjor. Andre forhold som underbygger den positive vurderingen, er at underskuddet i 2007 ser ut til å kunne bli lavere enn tidligere anslåtte 6,8 pst. av BNP, strukturreformer er gjennomført i offentlig administrasjon, helsevesen, utdanning og pensjoner, samt at tiltak for å bedre budsjettrammeverket er påbegynt. Samtidig understrekes risikoen for svakere budsjettutvikling dersom myndighetene ikke følger opp og videreutvikler planene for strukturreformer og budsjettrammeverket. Utviklingen vil bli fulgt nøye, basert på rapporter hver sjette måned fra Ungarn. Det er ventet at Romania vil komme i tillegg til ovenstående liste etter å ha notifisert et underskudd på 3,2 pst. av BNP for inneværende år. Public Finances in EMU I tillegg til en gjennomgang av budsjettutviklingen generelt og i enkeltland, jf. ovenfor, fokuserer årets utgave av Public Finances in the EMU på måter å opprettholde tempoet i konsolideringen av budsjettene slik at medlemslandene raskt kan nå bærekraftige budsjettposisjoner. Med de foreliggende planene vil kun 10 av 27 EU-land ha nådd sitt mellomlangsiktige budsjettmål i 2008 til tross for tre år på rad med en økonomisk vekst høyere enn den potensielle. Rapporten ble offentliggjort 13. juni. Kommisjonen mener at tilliten til gjenopprettingsdelen (the corrective arm) av den reviderte Stabilitets- og vekstpakten er gjenreist gjennom at en rekke land har gjennomført tiltak som har ført dem ut av underskuddsprosedyren i løpet av de siste par årene og at de gjenværende prosedyrelandene gjør betydelige fremskritt med sikte på å komme under terskelverdien iht. Ecofins vedtak. I hovedsak skyldes den uventet store budsjettforbedringen i 2006 i euroområdet og EU samlet overraskende høye skatteinntekter, som for en del antas å være midlertidige. Flere land har brukt dette til å finansiere økte utgifter/planlegger skattelettelser. Generelt er budsjettplanene i tiden fremover ikke tilstrekkelig ambisiøse og ikke i tråd med den reviderte pakten. Hovedutfordringen i de nærmeste årene er å sikre en bedre gjennomføring av den forebyggende delen (preventive arm) av Stabilitets- og vekstpakten. Årets Public Finances in the EMU analyser med utgangspunkt i dette to hovedproblemstillinger: 2 Ecofin har fattet tre vedtak iht. underskuddsprosedyrens art mot Ungarn, siste gang i oktober

9 Hvordan overholde de mellomlangsiktige budsjettplanene? I perioden har konsolideringen av budsjettene blitt mindre enn planlagt i to tredeler av tilfellene. Den viktigste årsaken til dette har vært at det er vanskelig å gjennomføre mellomlangsiktige utgiftsplaner. Et annet trekk er at det gjennomgående er lettere å oppfylle budsjettmålene i begynnelsen av konsolideringsprosessen når potensialet for utgiftskutt er størst. Videre synes utgiftsoverskridelser å være uavhengig av den makroøkonomiske utviklingen. Ifølge Kommisjonen er det viktigste resultatet av analysene at det er en klar sammenheng mellom kvaliteten på nasjonale mellomlangsiktige budsjettrammeverk og evnen til å nå flerårige utgiftsmål. Lærdommer fra vellykkede budsjettkonsolideringer: Analysene søker å avdekke årsakene til vellykkede og mindre vellykkede konsolideringer siden 1970-årene. Budsjettkonsolideringene synes å føre til mer varige opprettinger av budsjettbalansen dersom de er ledsaget av strukturreformer og/eller dersom de er omfattet av effektive budsjettregler og budsjettprosedyrer. Med bakgrunn i analysene i Public Finances in the EMU vedtok Kommisjonen samme dag en meddelelse (communication) til Rådet og Europaparlamentet om hvordan en best kan sikre effektiviteten av den forebyggende delen av Stabilitets- og vekstpakten. Meddelelsen inneholder følgende forslag: Utvide virkeområdet for EUs finanspolitiske overvåking ved at denne settes inn i en bredere økonomisk ramme, som ved å fokusere mer på interne og eksterne skjevheter som kan utgjøre en risiko for den finanspolitiske og økonomiske stabiliteten. Styrke aksepten for budsjettmålene som er fastlagt i stabilitets- og konvergensprogrammene gjennom å trekke nasjonale parlamenter og andre offentlige sektorer mer aktivt inn i utarbeidingen og oppfølgingen av programmene. Styrking av de mellomlangsiktige budsjettmålenes pålitelighet og troverdighet. Stadige avvik fra planene risikerer å føre til alvorlige svekkelser av troverdigheten til disse. Bedre overvåking av budsjettplanene og en bedre forståelse av hvilken budsjettsituasjon/-utvikling som er nødvendig for å dekke kostnadene ved aldrende befolkning. 3 Eurogruppen/euroområdet Eurogruppen har i år for første gang hatt en konkret gjennomgang av budsjettplanene for 2008 for ni medlemsland. Tyskland og Nederland, som begynner sine budsjettforberedelser tidligere på året, ble gjennomgått i april. Frankrike og Irland blir behandlet 9. juli. Det er utarbeidet korte notater om det enkelte land. Disse er imidlertid ikke tilgjengelige. Arbeidet er ment å være et viktig element for å styrke den forebyggende delen av den reviderte Stabilitetsog vekstpakten. Gjennomgangen av eurolandenes budsjettplaner skjer med utgangspunkt i Kommisjonens anslag i vårprognosen og Eurogruppens enighet i april om å styrke konsolideringen slik at samtlige land i euroområdet skal nå sitt mellomlangsiktige mål 3 senest i Komponentene i planen er at budsjettene for 2007 skal gjennomføres som planlagt. Medlemslandene skal T 3 Etter revisjonen av Stabilitets- og vekstpakten varierer disse fra underskudd på maksimalt 1 pst. av BNP for land med lav gjeld og høyt vekstpotensial til balanse eller et mindre overskudd i land med høy gjeld og lavt vekstpotensial. 9

10 unngå utgiftsoverskridelser, og uventede inntekter skal medgå til å redusere underskuddet og gjelden. For 2008 skal medlemsland som ikke har nådd sitt mellomlangsiktige budsjettmål, forsere konsolideringen. Medlemsland med budsjettoverskudd oppfordres til å unngå å føre finanspolitikk som skaper nye eller forverrer eksisterende makroøkonomiske ubalanser. Kommissær Almunia så for seg at det ville være vanskelig for noen få land å nå det mellomlangsiktige budsjettmålet. Det er derfor viktig å legge et ekstra press ( peer pressure ) på disse for å forsterke budsjettkonsolideringen. Under pressekonferansen etter møtet var oppmerksomheten i første rekke knyttet til Frankrike og Italia selv om førstnevnte først skal gjennomgås etter parlamentsvalget i juni. Underskuddsprosedyren mot Frankrike ble avsluttet i januar i år etter at underskuddet, som oversteg 3 pst. av BNP i , kom under terskelen igjen fra Årsaken til oppmerksomheten var hvilke konsekvenser den nyvalgte presidentens løfter om betydelige skattelettelser ville få for budsjettbalansen. Almunia håpet at Frankrike hadde lært av tidligere feil, og at landet derfor ville fortsette budsjettkonsolideringen for å styrke tilliten til den økonomiske politikken. Formann Juncker tok for gitt at Sarkozy ville følge opp løfter som Frankrike hadde avgitt, senest i april. Den nye franske finansministeren hadde ikke ytret seg på noe vis som skulle tyde på et planlagt brudd på Stabilitets- og vekstpakten. President Sarkozy har samtidig tatt til orde for et nærmere samarbeid i euroområdet (economic governance), inklusive om valutapolitikken og pengepolitikken. Under presentasjonen av Public Finances 2007 kom kommissær Almunia med en klar melding til Frankrike: I hope those who want to increase the co-operation in economic policies in the eurozone or to strengthen its governance are in a position to co-ordinate their own decisions with others in the eurozone. Sarkozy har antydet at han vil bringe problemstillingen inn i de pågående diskusjonene om en ny forfatningstraktat. Eurostats oversikt viser at budsjettunderskuddet i Italia er økt fra 4,2 pst. av BNP i 2005 til 4,4 pst. i Den underliggende utviklingen er imidlertid positiv. Justert for engangsfaktorer (blant annet tilbakebetaling av moms etter dom i EF-domstolen) er underskuddet anslått til 2,4 pst., som er klart lavere enn tidligere antatt. Landet ligger således godt an til å få underskuddet under terskelverdien igjen innen fristen, som er i år. Spørsmålene på pressekonferansen knyttet seg til uttalelser fra statsminister Prodi om muligheten for at deler av de uventede skatteinntektene skulle brukes til andre formål. Almunia svarte at økte inntekter som skyldes den høye økonomiske veksten (som utgjør det vesentligste av inntektsøkningen), i sin helhet må brukes til reduksjon av underskudd og gjeld. Den strukturelle (varige) delen av budsjettstyrkingen kan brukes til andre formål. Almunia minnet imidlertid om at Italia har EUs høyeste offentlige gjeld som andel av BNP. Av denne grunn var det også nødvendig å gjennomføre en pensjonsreform minst på nivå med den som ble vedtatt under Berlusconi-regjeringen. IMFs art. IV-konsultasjon om euroområdet ble offentliggjort i begynnelsen av juni. Den økonomiske veksten anslås til nær 2 ½ pst. i år og neste år. Risikofaktorene synes godt balanserte med ekstern nedsiderisiko som oppveies av innenlandske risikofaktorer. På kort sikt veier sistnevnte sterkest med overvekt av sannsynlighet for høyere vekst enn anslått, mens det motsatte er tilfellet utover i anslagperioden. Inflasjonen anslås til ca. 2 pst. i år og neste år. Den europeiske sentralbanken bør stramme ytterligere til i pengepolitikken, men usikkert med hvor mye ettersom det blant annet er vanskelig å anslå om og evt. i hvor stor grad den økte produktivitetsveksten er strukturell. Det konstateres at budsjettsituasjonen i 10

11 euroområdet ikke er særlig bedre enn under forrige konjunkturtopp slik at flere land står i fare for å overskride Stabilitets- og vekstpaktens underskuddsgrense på 3 pst. av BNP igjen i neste lavkonjunktur. IMF støtter derfor Kommisjonens og Eurogruppens syn om å konsolidere budsjettet med minst 0,5 pst. av BNP i den pågående høykonjunkturen med sikte på at alle når sine mellomlangsiktige mål senest i IMF trekker frem at det er gjort betydelige fremskritt i arbeidet med å forberede økonomien på virkningene av aldrende befolkning. Samtidig har arbeidsmarkedsreformer ført til en markert bedring i sysselsettingen. Det trengs ytterligere reformer for å styrke incentivene til å arbeide. På den annen side pekes det på at svak konkurranse, særlig i skjermede tjenestesektorer har bidradd til at euroområdets produktivitetsutvikling har vært skuffende. Tjenestedirektivet er et skritt i riktig retning dersom det blir fulgt opp og gjennomført etter intensjonene. Konkurransen må økes og avregulering må også gjennomføres innen tjenester som ikke dekkes av direktivet. Omleggingen av Lisboastrategien med blant annet etablering av nasjonale reformprogrammer øker eierskapet til prosessen. Selv om det gjøres fremskritt, er det for mange land som ikke utnytter dette virkemidlet til å gjennomføre reformer, blant annet fordi utformingen av dem er for lite konkret. Produktiviteten i euroområdet og Europa generelt kan få et betydelig løft fra ytterligere integrering av finansmarkedene gjennom full nasjonal implementering av felleskapsvedtak fattet iht. Handlingsplanen for finansielle tjenester og økt konkurranse innen bankvirksomhet rettet mot forbrukere og mindre foretak (retail banking). IMF trekker videre særlig frem at evnen til å håndtere finansielle kriser er sterkt hemmet av at tilsynsvirksomheten er nasjonal. Dagens fragmenterte arrangementer er ikke egnet til å føre tilsyn med store grensekryssende finansinstitusjoner. IMF tar på dette grunnlag til orde for tilsynskonvergens og informasjonsutveksling som særlig viktig for å skape et integrert marked for finansielle tjenester og å hindre/håndtere finanskriser. Den europeiske sentralbanken (ECB) bør gis en rolle i et integrert regulatorsystem. 4 Pengepolitikken/euro Etter at ECB hadde holdt styringsrenten uendret siden juni 2003, ble denne økt fra 2 til 2¼ pst. 1. desember Etter dette har renten blitt satt opp med nye 25 basispunkter ved syv anledninger slik at den nå er 4 pst., som er det høyeste nivået på nær seks fem år. Foreløpig siste økning ble vedtatt 6. juni Under pressekonferansen etter den siste renteøkningen ga sentralbanksjef Trichet et klart signal om ytterligere renteøkning(er) ved å uttrykke at pengepolitikken fortsatt bidro (akkomoderte) den økonomiske veksten i euroområdet og at det er overvekt av risiko for at prisveksten blir høyere enn målet om under, men nær 2 pst. Det forhold at sentralbanksjefen denne gangen ikke omtalte rentenivået som moderat, er av markedet blitt tolket som at renteøkningene nærmer seg slutten. Et annet utsagn som kan underbygge dette, var antydningen om at ECB med det første kan komme til å oppjustere euroområdets potensielle vekst 4. Det spekuleres i en topp på 4,5 eller 4,75 pst. - med minst en økning til i år. Trichet ga ikke noen antydning om når en eventuell ny renteøkning kunne finne sted. 4 Direksjonsmedlem Lorenzo Bini Smaghi uttalte under en konferanse denne uken at dersom medlemslandene slappet av i reformarbeidet, ville det oppstå flaskehalser i ulike markedet slik at en økning av den potensielle veksten i euroområdet ville utebli. Han trakk særlig frem at lønnsutviklingen i Spania, Italia, Hellas (og i mindre grad i Frankrike) som bekymringsfull. For å gjenvinne den tapte konkurranseevnen må disse landene gjennomføre tilsvarende smertefulle omstillinger som Tyskland har vært gjennom. Bini Smaghi avviste også at 11

12 Under et møte med Europaparlamentets Økonomiske og monetære komité (EGON) 11. juni gjentok Trichet at det er risiko for at prisveksten blir høyere (upside risks to price stability prevail) på mellomlang sikt. Risikoen knytter seg i første rekke til innenlandske forhold, som følge av begynnende kapasitetsbegrensninger og en uventet sterk lønnsdynamikk. Han anmodet på dette grunnlag om at en i lønnsoppgjørene må ta hensyn til konkurranseevnen, den fortsatt høye arbeidsledigheten og til sektorspesifikk produktivitetsutvikling. Den tyske sentralbanksjefen, Axel Weber, uttalte i et intervju med Financial Times i slutten av mai at det ikke er aktuelt for ECB å følge Bank of England og US Federal Reserve om å offentliggjøre referat fra rentemøtene en viss tid etterpå. Dette er gammeldags ettersom det ikke er gjennomsiktighet i nåtid og kan ha uheldige virkninger fordi det vil kunne påvirke finansmarkedet med utgangspunkt i gammel informasjon. Weber antydet også at bruken av monitor very closely og strong vigilance for å varsle renteøkning hhv. to og én måned før det skal skje, vil bli avsluttet. Bruk av slike signaler kan være nyttig i en periode med normalisering av rentenivået, men er mindre egnet når denne perioden nærmer seg slutten. Samtidig mente han at de ovennevnte uttrykkene virker fremmede og burde byttes ut med noen enklere. 5 Euroinnføringen i Slovenia Innføringen av euro i Slovenia var teknisk sett meget vellykket og uten praktiske problemer. I løpet av det første døgnet var over 90 pst. av alle veksleautomater og minibanker klar for euro. Banktransaksjoner og bankterminaler fungerte uten problemer fra første bankdag etter nyttår (3. januar). Innføringen av euro skjedde ved et såkalt big bang ved at sedler og mynt ble tilgjengelige samtidig med at euroen ble tatt i bruk som landets valuta. Tolar forsvant som betalingsmiddel etter 14 dager. Betaling kunne i denne perioden skje i begge valutaene, mens vekslepenger kun skulle være i euro. Det var tidlig også klart at enkelte hadde benyttet innføringen av euro til å oppjustere prisene. Det har vist seg at euroens manglende popularitet har vært klart påvirket av anekdotiske bevis på at innføringen har ført til markerte prisøkninger selv om det er lite belegg for så sterke utsagn med utgangspunkt i analyser. Kommisjonen har på denne bakgrunn fulgt utviklingen i Slovenia nøye, blant annet gjennom jevnlige spørreundersøkelser og grundigere analyser av virkningene på prisutviklingen av euroinnføringen. Hovedkonklusjonene er som følger: Selv om det har vært unormalt høye prisøkninger i restauranter, barer og kafeer (og i mindre grad i enkelte andre tjenestesektorer), var forbrukernes frykt for betydelige systematiske prispåslag som følge av euroinnføringen ubegrunnet. Virkningen på den samlede prisstigningen var, som ved innføringen av sedler og mynt i 2002 for de første deltakerne, kun marginal. Eurostat har beregnet at det samlede (one-off) utslaget på konsumprisen under og etter innføringen kan ha vært i størrelsesorden 0,3 rentesettingen styres av egne anslag på ledig produksjonskapasitet selv om en fersk studie fra the Royal Bank of Scotland peker på en høy korrelasjon mellom disse. 12

13 prosentpoeng. Et slovensk makroøkonomisk institutt har kommet til at innføringen har gitt en unormal prisøkning på 0,24 prosentpoeng. I den ferskeste spørreundersøkelsen svarer 66 pst. av slovenerne at de er meget eller ganske glade (happy) for at euro har erstattet tolar, mens 27 pst. er svært eller ganske misfornøyde. Samtidig svarer 72 pst. at euroen får dem til å føle seg mer europeiske. Den generelt positive holdningen til euro trekkes ned av at 81 pst. av befolkningen frykter at innføringen av euro har ført til prisøkninger og at 62 pst. synes at avrundingene har vært urettferdige. Kommisjonen konkluderer med at den slovenske euroinnføringen på samme måte som i 2002 illustrerer at oppfatningene og forventningene ikke alltid er i takt med den aktuelle prisutviklingen. Dette blir en utfordring også ved fremtidige euroinnføringer. Den slovenske overgangen til euro bekrefter at proaktive og tidsriktige forberedelser lønner seg. Dette gjenspeiles blant annet i at 95 pst. av befolkningen i slutten av januar mente at overgangen hadde gått bra og vært effektiv. Ni av ti slovenere følte at de hadde blitt godt informert om euroen. Den slovenske innføringen av euro bekrefter at det er teknisk mulig å ha en meget kort periode med to myntenheter. En slik kort periode bidrar til å minimalisere byrden for detaljhandelen og annen næringsvirksomhet. Kommisjonen konkluderer på denne bakgrunn med at big bang -tilnærmingen er farbar, særlig for mindre land. 6 Nye euromedlemmer Europakommisjonen og Den europeiske sentralbanken (ECB) offentliggjorde 16. ds. sine respektive konvergensrapporter med vurdering om Kypros og Malta er kvalifisert for innføring av euro fra Malta ba om slik vurdering 13. februar, mens Malta leverte sin søknad 27. februar. Rapportene skal vurdere om land med dispensasjon fra å innføre euro oppfyller følgende fem krav: Om lovgivningen er forenlig med EF-traktaten, herunder om sentralbankens uavhengighet. Både Malta og Kypros oppfyller kravet ved at relevant lovgivning ble vedtatt hhv. 28. februar og 15. mars. Den gjennomsnittlige prisstigningen det siste året skal ikke ha ligget mer enn 1,5 prosentpoeng over de (høyest) tre EU-landene med lavest inflasjon. Referanseverdien (tolvmånedsperioden til mars) er 3,0 pst., basert på inflasjonen i Finland, Polen og Sverige. Begge oppfyller kravet med 2,0 pst. i Kypros og 2,2 pst. i Malta. Kommisjonen venter at dette fortsetter i tiden fremover. Ikke være underlagt prosedyren for for store budsjettunderskudd (EU-traktatens art , som bygger på kriteriene om maksimalt 3 pst. underskudd og 60 pst. offentlig gjeld som andel av BNP). 13

14 Kypros oppfyller kravet etter at underskuddsprosedyren mot landet ble vedtatt opphevet i juli 2006 etter at budsjettunderskuddet i 2005 var kommet ned i 2,3 pst. av BNP. Underskuddet falt videre til 1,5 pst. av BNP i fjor. Kommisjonen anbefaler at budsjettkonsolidering gjennomføres iht. konvergensprogrammet fra desember 2006, der det er antatt at Kypros vil nå sitt mellomlangsiktige mål om et overskudd på 0,5 pst. av BNP. Den offentlige gjelden, som utgjorde 65 pst. av BNP ved utgangen av 2006, ventes å falle ytterligere i år. Kypros, som anses å ha høy risiko mht. til den langsiktige holdbarheten av offentlige finanser, oppfordres til rask budsjettkonsolidering både som følge av betydelig ventet stigning i aldersrelaterte utgifter og for å sikre at en eventuell gjenforening på Kypros kunne gjennomføres på økonomisk forsvarlig vis. Malta oppfylte budsjettkriteriet i 2006 med et underskudd på 2,6 pst. av BNP. Konsolideringen har gått raskt fra 10 pst. i Underskuddet antas å falle ytterligere til 2,1 pst. i år. Samtidig er den offentlige gjelden, som var 66,5 pst. av BNP ved utgangen av 2006, på vei mot 60 pst.-kravet i et tilfredsstillende tempo. Ecofin vedtok på dette grunnlag å avslutte underskuddsprosedyren mot landet 5. juni. Malta, som anses å ha middels risiko mht. den langsiktige holdbarheten av offentlige finanser, oppfordres til å gjennomføre helsereform for å bedre utsiktene. Deltakelse i valutakursmekanismen ERM II (venterommet for euromedlemskap) og holdt valutakursen innenfor de normale svingningsmarginene i denne i minst to år uten alvorlige spenninger. Kypros og Malta oppfyller kriteriet ved deltakelsen i ERM II siden 2. mai Begge valutaene har ligget stabilt nær de respektive sentralkursene. Gjennomsnittlige langsiktige renter det siste året skal gjennomsnittlig ikke ha ligget mer enn 2 prosentpoeng over de (maksimalt) tre EU-landene med lavest inflasjon. Referanseverdien her er 6,4 pst. Kypros oppfyller kriteriet med en rente på 4,2 pst., mens Malta følger tett etter med 4,3 pst. Ecofin stilte seg 5. juni bak Kommisjonens tilråding om euroinnføring fra kommende årsskiftet. Etter at stats- og regjeringssjefene stilte seg positive under Det europeiske råds møte juni, vil Ecofin fatte formelt fatter vedtak 10. juli 5 om deltakelse og ugjenkallelig låsing av omregningskursen til euro. I så fall vil Malta og Kypros delta i Eurogruppen fra september Når det gjelder de øvrige ikke-eurolandene er det lite nytt mht. tidspunkt for innføring. Slovakia holder fast ved sin måldato om På den annen side kan det se ut som de tidligere så ambisiøse baltiske landene er blitt mer pessimistiske/realistiske enn før. Latvias statsminister har nylig uttalt at euro tidligst kan innføres i 2012 som følge av inflasjonskravet, jf. ovenfor. Estland vurderer 2011 som en første realistiske mulighet. Tilsvarende er det ikke 5 Europaparlamentet truet en stund med å trenere behandlingen fordi en mente å ha fått for kort frist til å gi uttalelse. 20. juni ble det likevel fattet positivt vedtak med klar majoritet som støttet eurodeltakelse for Kypros og Malta. Samtidig ble det vedtatt en resolusjon som oppfordrer Kommisjonen og Rådet til å bidra til at fristen blir utvidet til minst to måneder i fremtiden. 14

15 grunn til å vente euroinnføring i Polen, Tsjekkia, Ungarn, Romania og Bulgaria før dette tidspunkt. Sverige. Danmarks og Storbritannias posisjoner er ikke endret. Dermed kan det tenkes at Slovakias innføring i 2009 blir den siste på mange år. Under det Kommisjonsorganiserte årlige Brussels Economic Forum tok den tidligere polske stats- og finansministeren, Marek Belka, til orde for å lempe på inflasjonskravet. Han mente at uten en endring av kriteriet ville det kunne gå meget lang tid, kanskje ti år før flere land er aktuelle for euro i og med at disse - i motsetning til Slovenia, Kypros og Malta - er typiske innhentings- (catching-up-) økonomier med klare Balassa-Samuelson-effekter 6 (Han omtalte ikke Slovakia.) Belka uttrykte også at den kommende økonomiske krisen i Latvia trolig ville vært enklere for landet å håndtere innenfor enn utenfor euroområdet. Blant annet er det uklart hvordan valutakursen vil oppføre seg dersom tilknytningen løses opp. Det høye underskuddet på driftsbalansen (mer enn 20 pst. av BNP) taler for reduksjon, mens den overopphetingen burde tilsi det motsatt. Kommissær Almunia har avvist at det er aktuelt å endre inflasjonskriteriet. Land som forbereder seg seriøst til å delta i euroområdet, vil få fordeler av deltakelsen. Dersom dette ikke er tilfellet, vil virkningene av eurodeltakelse være negativ slik en har sett i enkelte av dagens medlemmer. Dette synet har full støtte fra dagens medlemmer i euroområdet under den prinsipielle diskusjonen som fant sted sist høst i kjølvannet av Litauens avslag som følge av marginalt for høy inflasjon. BJS/EU-del 6 Balassa-Samuelson-effekten er at den innlandske inflasjonen trekkes opp gjennom lønnvekstsmitte fra produktive eksportsektorer til beskyttede innenlandske næringer med langt lavere produktivitetsvekst. 15