EUROPAKOMMISJONENS ØKONOMISKE VÅRPROGNOSER 2007

Transkript

1 BJS EUROPAKOMMISJONENS ØKONOMISKE VÅRPROGNOSER 2007 Sammendrag Som ventet, er Europakommisjonens anslag for den økonomiske veksten i 2007 og 2008 klart høyere enn i høstprognosen (november 2006). De nye anslagene innebærer også en oppjustering sammenlignet med interimsprognosene fra februar. Hovedårsakene til oppjusteringene er sterkere utvikling i en rekke land mot slutten av fjoråret og at Tyskland ikke lenger ventes å få et kraftig tilbakefall i 1. kvartal etter momsøkningen fra Den innenlandske etterspørselen er drivkraften i oppsvinget. Næringslivets investeringer ventes fortsatt å vokse sterkt, samtidig som det private forbruket tar seg solid opp. For euroområdet anslås BNP-veksten til 2 ½ pst. for både i år og neste år etter 2 ¾ pst. i fjor. I EU27 ventes veksten å avta fra 3 pst. i 2006 og 2007 til 2 ¾ pst. i Dersom anslagene slår til, vil BNP-veksten overskride vekstpotensialet i tre år på rad slik at produksjonsgapet vil være tilnærmet lukket ved utgangen av neste år. Risikobildet vurderes som balansert i 2007, mens det for neste år er overvekt av risiko for lavere vekst enn anslått. Inflasjonen (harmonisert konsumprisvekst) i euroområdet er anslått til 1,9 pst. både i år og neste år. Dersom dette slår til, vil inflasjonen for første gang siden 1999 komme under Den europeiske sentralbankens tak på 2 pst. Utviklingen i arbeidsmarkedet har vært meget positiv de siste par årene. Arbeidsledigheten i euroområdet ventes å falle fra nær 9 pst. i 2004 til 8 pst. i 2006 og videre til 7 pst. i Dette vil i så fall være det laveste nivået siden målingene av harmonisert arbeidsledighet tok til i EU samlet har en enda sterkere nedgang. Sysselsettingsveksten er i år anslått å holde seg på fjorårets nivå på 1 ½ pst. før den avtar noe i Dette innebærer at nær 9 millioner nye arbeidsplasser, herav nær 6 millioner i euroområdet, skapes i perioden Dette vil bringe sysselsettingsfrekvensen i EU opp fra 63 ½ pst. i 2005 til 65 ½ i De offentlige finansene utvikler seg også bedre enn tidligere lagt til grunn. I euroområdet avtok budsjettunderskuddet fra 2,5 pst. av BNP i 2005 til 1,6 pst. av BNP i fjor. Kommisjonen anslår en ytterligere nedgang til hhv. 1,0 pst. og 0,8 pst. av BNP i år og neste år. For alle tre årene er underskuddet ½ prosentpoeng lavere enn i høstprognosen. EU27 har en parallell utviking. Portugal vil være det eneste eurolandet som overskrider Stabilitets- og vekstpaktens underskuddsgrense på 3 pst. av BNP i 2007 og Blant ikke-euroland overskrides denne grensen av fire land - Tsjekkia, Ungarn, Polen og Romania. I euroområdet er budsjettkonsolideringen i perioden under ett klart størst i land som er underlagt underskuddsprosedyre (Tyskland, Italia, Hellas, Portugal), mens andre land står i fare for å gjøre den tradisjonelle feilen med å føre prosyklisk finanspolitikk i oppgangstider. De nordiske EU-landene, samt Estland og Bulgaria har betydelige overskudd i hele perioden. Den offentlige gjelden i euroområdet anslås å falle fra vel 70 pst. av BNP i 2005 til 65 pst. i For EU samlet ventes gjelden å komme under Maastricht-kriteriet på 60 pst. av BNP fra

2 Anslagene er basert på gjennomsnittlige oljepriser i 2007 og 2008 på hhv. 66,2 og 70,3 dollar pr. fat. Basert på markedsforventninger er korte og lange renter teknisk lagt inn med 4,1 pst. i år og 4,2 pst. neste år. Euroområdet. Anslag over økonomiske hovedstørrelser: Prosentvis endring pr. år BNP-vekst 0,8 2,0 1,4 2,7 2,6 2,5 Arbeidsledighet (pst. av 8,7 8,8 8,6 7,9 7,3 6,9 arbeidsstyrken) Inflasjon (harmonisert KPI) 2,1 2,1 2,2 2,2 1,9 1,9 Offentlig budsjettbalanse -3,0-2,8-2,5-1,6-1,0-0,8 (pst. av BNP) Memo: BNP-vekst EU-27 1,3 2,5 1,7 3,0 2,9 2,7 Vekst i verdensøkonomien 4,1 5,3 4,8 5,2 4,8 4,8 Med de nye prognosene legger Kommisjonen til grunn at den økonomiske veksten vil holde seg godt over vekstpotensialet i hele perioden etter svak vekst siden årtusenskiftet. Ved utgangen av 2008 er produksjonsgapet tilnærmet lukket for både euroområdet og EU samlet. I flere land, herunder Sverige, Hellas og de tre baltiske landene, er produksjonsgapet allerede positivt, mens det samme ventes å skje i Tyskland fra i år. Anslagene for BNP-veksten i 2007 er oppjustert med ½ prosentpoeng fra høstprognosen for både euroområdet og EU27. Hovedårsakene til oppjusteringene er sterkere utvikling i en rekke land mot slutten av fjoråret og at Tyskland ikke lenger ventes å få et kraftig tilbakefall i 1. kvartal etter momsøkningen fra Mens en sist høst anslo et BNP-fall for dette kvartalet på 3 ½ pst. (årlig rate), regner man nå med en vekst på 2 ½ pst. Anslaget for Tyskland i 2007 er doblet til 2,5 pst. sammenlignet med høstprognosen. Omtrent samme nivået ventes neste år. Vekstutsiktene i Italia er også lysere enn tidligere. Anslagene for BNP-veksten i 2008 er oppjustert med ¼ prosentpoeng for begge aggregatene igjen i første rekke som følge av høyere anslag for Tyskland og Italia. Kommisjonens anslag for euroområdet er ¼ prosentpoeng høyere enn IMFs aprilanslag både i år og neste år. Den sterkeste drivkraften bak oppsvinget er den innenlandske etterspørselen, særlig næringslivets investeringer som årlig øker med 5-6 pst. i euroområdet i perioden Utviklingen i privat forbruk ventes å øke jevnt fra 1,5 pst. i 2005 til 2,4 pst. i 2008 i euroområdet og noe sterkere i EU27 i takt med bedringen i arbeidsmarkedet. Fra å ha bidradd positivt til BNP-veksten i euroområdet 2006, ventes utenrikshandelen å virke nøytralt i de to følgende årene. Selv om Tyskland og Italia er mest oppjustert blant landene i euroområdet, er den økonomiske utviklingen fortsatt sterkest i Spania og flere mindre land. Veksten utenom euroområdet er i hele prognoseperioden anslått å være klart sterkere. I 2006 er det kun Malta som vokser mindre enn gjennomsnittet for euroområdet, mens Danmark og Ungarn gjør det i 2

3 2007 og kun Danmark i Som en naturlig del av den pågående prosessen med reell konvergens vokser de nye landene (fra utvidelsene i 2004 og 2007) med de baltiske i spissen, særlig sterkt. I Estland og Latvia er BNP-veksten anslått å avta fra11-12 pst. i 2006 til 8 pst. i Blant annet som følge av strukturreformer og økt arbeidsproduktivitet har Kommisjonen anslått at det langsiktige fallet i potensiell vekst snudde i Frem til 2008 antas trendveksten å øke med ¼ prosentpoeng i euroområdet og ½ prosentpoeng for EU samlet til hhv. 2 ¼ og 2 ¾ pst. I Tyskland, der Kommisjonen har anslått at vekstpotensialet i første halvdel av dette tiåret hadde falt til 1 ¼ pst., har en lagt til grunn et markert hopp til i underkant av 2 pst 1. i 2007 og Risikobildet vurderes som balansert i 2007, mens det for neste år er overvekt av risiko for lavere vekst enn i anslaget. Oppsiderisikoen er i hovedsak knyttet til innenlandske forhold, først og fremst at den sterkere sysselsettingsutvikling kan bidra til sterkere vekst i det private forbruket enn lagt til grunn. Etter hvert er det imidlertid en viss nedsiderisiko også knyttet til innenlandske forhold, særlig til boliginvesteringene i enkelte medlemsland. Den eksterne risikoen inneholder både positive og negative elementer. Risikoen for svakere utvikling enn lagt til grunn er knyttet til faren for en mer markert avmatning i USA og en ukontrollert avvikling av de globale makroøkonomiske ubalansene. Geopolitiske spenninger kan bidra til økte oljepriser. På den positive siden trekkes frem at verdensøkonomien kan komme til å vokse raskere, særlig i Asia. Inflasjonen (harmonisert KPI) i euroområdet er anslått å avta fra vel 2 pst. de siste årene til 1,9 pst. i år og neste år. Mens KPI har ligget omtrent flatt like under 2 pst. siden høsten 2006 da energiprisene falt noe, har den underliggende inflasjonen (ekskl. ubearbeidede matvarer og energi) gradvis steget fra et stabilt nivå rundt 1½ pst. i en lengre periode til nær 2 pst. de siste par månedene. Kommisjonen fremfører at momsøkningen i Tyskland synes å være årsaken til stigningen. Det er få tegn til andre-rundevirkninger av de høye oljeprisene. Dersom inflasjonsanslagene oppfylles, vil 2007 være det første året med inflasjon under Den europeiske sentralbankens (ESBs) tak på 2 pst. siden Et gjennomgående trekk ved Kommisjonens anslag i en årrekke har imidlertid vært at inflasjonen anslås å underskride ESBs tak i løpet av prognoseperioden uten at dette har blitt realisert. Den faktiske utviklingen har likevel vært meget stabil i intervallet 2,1 2,3 pst. i alle år. Prisveksten varierer betydelig mellom medlemslandene. I 2006 var ytterpunktene Polen med 1 ¼ pst. og Bulgaria med over 7 pst. Internt i euroområdet var variasjonen fra 1 ¾ pst. i Tyskland, Nederland og Østerrike til Spania på 3 ½ pst. Avstanden mellom høyest og lavest prisvekst ventes å holde seg om lag uendret i år før den faller neste år. Arbeidsmarkedet har utviklet seg langt mer positivt enn tidligere antatt. Sysselsettingsveksten tok seg markert opp i 2006 etter flere år med relativt svak utvikling. Det ventes at sysselsettingen øker med 1 ½ pst. i EU samlet og euroområdet både i 2006 og 2007, før veksten avtar noe i I perioden 2006 svarer dette til i underkant av 9 millioner nye jobber i EU samlet, herav nær 6 millioner i euroområdet. Tilsvarende anslag sist høst var 7 millioner nye arbeidsplasser, herav 5 millioner i euroområdet. Selv Tyskland, som har hatt flere år med 1 Tysklands vekstpotensial ble drøftet i et analysenotat utgitt av Kommisjonens DGECFIN i april. Konklusjonen var da at en var usikker på om vekstpotensialet hadde steget fra det lave nivået på 1 ¼ pst. Det vises til omtale i månedsrapporten om økonomiske saker for mars-april. 3

4 negativ sysselsettingsvekst, har nå en positiv utvikling om enn langt under gjennomsnittet for euroområdet. Sysselsettingsfrekvensen i EU ventes å øke fra 63 ½ pst. i 2005 til 65 ½ pst. 2 (66 pst. i euroområdet) i Til tross for en jevn økning er sysselsettingen fortsatt lav i internasjonal sammenheng. Dette kan delvis tilskrives lavere arbeidsutbud, jf. at yrkesfrekvensen (personer i arbeid og arbeidssøkende) i euroområdet fortsatt er om lag 5 prosentpoeng under USA. Sysselsettingsfrekvensen har økt betydelig i land som Spania og Italia som følge av markert økt sysselsetting blant kvinner. Sammen med demografiske forhold har pensjonsreformer i flere land bidradd til at sysselsettingsfrekvensen i EU har økt sterkest blant eldre (aldersgruppen år) de siste årene. Arbeidsledigheten i EU og euroområdet ventes å falle fra om lag 9 pst. i 2004 via 8 pst. i 2006 til under 7 pst. i Dersom anslagene slår til, vil arbeidsledigheten ligge når 1 prosentpoeng lavere enn på det laveste i forrige konjunkturoppgang rundt årtusenskiftet. Samtidig vil dette være det laveste nivået siden målingene av harmonisert arbeidsledighet tok til i Kommisjonen anslår at den strukturelle arbeidsledigheten (NAWRU) vil falle fra 7½ pst. i 2006 til 7 pst. i Dette er ½ prosentpoeng lavere enn tilsvarende anslag gitt i fjor høst. I 2008 ventes ledigheten å ha falt til 2 ¾ pst. i Nederland og 3 ¾ pst. i Danmark. Blant de store eurolandene ventes ledigheten å falle sterkest i Tyskland fra gjennomsnittlig 9 ½ pst. i 2005 til 6 ½ pst. i Polen vil også ha et betydelig fall slik at Slovakia i 2008 vil være det eneste landet med tosifret ledighetsrate. Lønnsveksten ventes å øke i tiden fremover som følge av bedre arbeidsmarkedsutsikter. Kommisjonen venter at mer fleksible arbeidsmarkeder som følge av gjennomførte strukturreformer og økt konkurranse som følge av globaliseringen, vil ha en dempende virkning på lønningene. Videre kommer at økt produktivitetsvekst vil begrense veksten i lønnskostnadene pr. produsert enhet. Det offentlige budsjettunderskuddet i euroområdet falt fra 2,5 pst. av BNP i 2005 til 1,6 pst. i fjor. Den markerte forbedringen skyldes sterkere økonomisk vekst og økt skatteelastisitet. Basert på den vanlige forutsetningen om uendret politikk, ventes underskuddet å falle videre til 1,0 pst. i år og 0,8 pst. av BNP i For hvert av årene er underskuddet nedjustert med ½ prosentpoeng fra høstprognosen. Budsjettutviklingen i EU samlet har et om lag parallelt forløp. Budsjettforbedringen har vært betydelig i land som er underlagt Stabilitets- og vekstpaktens underskuddsprosedyre. I Tyskland ble underskuddet redusert fra 3,2 pst. av BNP i 2005 til 1,7 pst. i fjor. Reduksjonene er enda større i Hellas og Portugal. Italia, som er det siste av eurolandet underlagt prosedyren, hadde en budsjettforverring som skyldes engangstiltak, jf. fotnote 4. Blant de ti landene med for store underskudd i 2005 kom Tyskland, Hellas, Malta, Storbritannia og Tsjekkia under terskelverdien i Italia og Slovakia vil følge etter i år. Kun Portugal av eurolandene ventes å ha underskudd på mer enn 3 pst. av BNP i 2007 og 2008 dersom det ikke gjennomføres ytterligere tiltak. Ungarn og Polen vil ha underskudd på mer enn 3 pst. av BNP i hele perioden De vil få følge av Tsjekkia igjen fra neste år. Ungarn, der budsjettunderskuddet var 9 pst. av BNP, ventes å komme under 5 pst. i Et av de sentrale målene i Lisboastrategien var å øke sysselsettingsfrekvensen i EU fra i overkant av 60 pst. da strategien ble vedtatt i 2000 til 70 pst. i

5 Kommissær Almunia har signalisert at Kommisjonen i løpet av kort tid vil foreslå at underskuddsprosedyren mot Tyskland, Hellas og Malta avsluttes med sikte på et evt. vedtak i Ecofin i juni. Danmark, Finland og Estland er i en klasse for seg med overskudd på 3-4 pst. av BNP i hele prognoseperioden, mens Sverige ligger rundt 2 ¼ pst. Også Spania, Irland, Luxembourg, Bulgaria og Latvia har overskudd i alle tre årene. Kommisjonen har beregnet at det strukturelle budsjettunderskuddet (konjunkturrenset og uten engangsfaktorer) falt fra 2,0 pst. av BNP i 2005 til 1,1 pst. i euroområdet 3 og 1,3 pst. i EU27 i Det strukturelle underskuddet i euroområdet er ventet å avta videre til 0,8 pst. av BNP i år og 0,7 pst. neste år. Med slike lave ambisjoner antar Kommisjonen at de mellomlangsiktige målene om et mindre underskudd/balanse/overskudd avhengig av vekstpotensialet og gjeldsgraden i vedkommende land, ikke kan nås innen For 2007 er ambisjonene i landene som pr. i dag er i underskuddsprosedyren fortsatt over den reviderte Stabilitets- og vekstpaktens krav om en konsolidering på minst 0,5 pst. av BNP, mens det samlet for denne gruppen ikke er planer om særlig ytterligere konsolidering i For gruppen av land som har et underskudd på mellom 0 og 3 pst. av BNP, er det lagt opp til konsolidering i år og neste år, men ikke på det nivået som er foreskrevet i Stabilitetspakten. Det er ventet betydelig strukturell budsjettforverring fra 2006 til 2007 i overskuddslandene Spania, Irland og Nederland. Disse er således i ferd med å gjøre de klassiske feilene om å føre en prosyklisk finanspolitikk i høykonjunkturen. På dette grunnlaget var det enighet under Eurogruppens møte i april om å styrke konsolideringen slik at samtlige land i euroområdet skal nå sitt mellomlangsiktige mål senest i Komponentene i planen er at budsjettene for 2007 skal gjennomføres som planlagt. Medlemslandene skal unngå utgiftsoverskridelser og uventede inntekter skal brukes til å redusere underskuddet og gjelden. For 2008 skal medlemsland som ikke har nådd sitt mellomlangsiktige budsjettmål, forsere konsolideringen. Medlemsland med budsjettoverskudd oppfordres til å unngå å føre finanspolitikk som skaper nye eller forverrer eksisterende makroøkonomiske ubalanser. Euroområdets samlede offentlige gjeld er anslått å avta fra i overkant av 70 pst. av BNP i 2005 til 65 pst. i Bare Italia vil da fortsatt ha en gjeld på mer enn ett års BNP, ettersom gjeldsgraden i Belgia og Hellas faller jevnt og trutt. Gjelden i ikke-eurolandene ligger gjennomgående langt lavere enn i euroområdet slik at gjennomsnittet for EU27 anslås å komme under 60 pst. av BNP fra EU-del/BJS 3 I Kommisjonens årsrapport om euroområdet, som ble lagt frem 3. mai, uttrykkes det misnøye med at finanspolitikken i 2006 hadde vært om lag nøytral til tross for den sterke veksten. Dette var basert på aktivitetskorrigert primærbalanse, som hadde blitt forbedret med kun 0,3 prosentpoeng fra Denne er nå oppjustert til 0,6 prosentpoeng. I og med at rentekostnadene er de samme som andel av BNP for de to årene, må årsaken til de resterende 0,3 prosentpoengene forklares med engangsfaktorer. Det gis ikke oversikt over engangsfaktorene, men det er tidligere antydet at for Italia trekker disse opp underskuddet med 2 pst. av BNP i 2006 (blant annet tilbakebetaling av moms etter dom i EF-domstolen). 5