ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Formannskapet

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Dato: Tid: 18:30 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet. Side 1

2 Saksnr. PS 73/09 PS 74/09 PS 75/09 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE EVALUERING AV KOMMUNENS SENIORPOLITIKK NY SAK VEDRØRENDE VIDEREFØRING AV KULTURSKOLENS STRATEGIPLAN PS 76/09 SATS - TILSKUDD TIL ANDRE TROSSAMFUNN 2009 PS 77/09 PS 78/09 REFERATSAKER EVENTUELT LØNNSMIDLER - NAV - BUDSJETTJUSTERING SØKNAD OM UTVIDET GARANTI FOR LÅN OG UTSETTELSE MED TILBAKEBETALING AV LÅN - FORTUNA RIDEKLUBB Enebakk, 3. november 2009 Side 2

3 Side 3

4 PS 73/09 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte / Side 4

5 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/646 Arkivkode: 400 Saksbehandler: Kjersti Øiseth Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 8/09 Administrasjonsutvalget /09 Formannskapet Kommunestyret Evaluering av kommunens seniorpolitikk Dokumenter som ikke er vedlagt: Nåværende seniorpolitiske tiltak Dokumenter som er vedlagt: Høringsuttalelser fra fagforeningene RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Nye seniorpolitiske tiltak innføres fra og gjelder alle ansatte fra fylte 62 år og oppover 2. Ved behov for innleie av vikarer må kostnadene dekkes innefor tildelte rammer 3. Seniorpolitiske tiltak tas opp til ny vurdering ved revidering av kommunens personalpolitiske handlingsplan i 2012 SAKSUTREDNING: Sammendrag Evalueringen har tatt utgangspunkt i et prosjektmandat fra rådmannen og nedsettelse av en arbeidsgruppe bestående av 6 hovedtillitsvalgte og personalkonsulent. Rådmannen tiltrådte arbeidsgruppen i mangel av personalsjef. Arbeidsgruppen fikk mandat til å arbeide fram nytt forslag til seniorpolitiske tiltak for ansatte i kommunen i samsvar med bestemmelsene i hovedtariffavtalen punkt Kommunen skal utvikle virkemidler for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Slike virkemidler kan være tilpasset arbeidstid, tilrettelegging av arbeidsoppgaver, tjenestefri med lønn, kronetillegg, kontantutbetaling eller lignende. Arbeidsgiver kan avtale virkemiddelbruk med den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgiver drøfter med de tillitsvalgte alternative virkemidler og orienterer om inngåtte avtaler. De tiltakene som har vært benyttet i prosjektperioden har foruten reduksjon av arbeidstid vært bonus for å stå lenger i stilling og helsesjekk. Tiltak om redusert arbeidstid har omfattet ansatte i 100% stilling eksl. ansatte innenfor skolesektoren, de øvrige tiltakene har omfattet alle ansatte i aktuell alder. Øvrige tiltak som tilrettelagt arbeid, kurs og fysioterapi har i liten grad vært etterspurt. Høsten 2008 ble det gjennomført seniorkurs forberedelse til pensjonsalder i regi av KLP et tiltak som ble godt mottatt i organisasjonen. Side 5

6 Arbeidsgruppen har kommet fram til at partene ønsker å forlate dagens seniorpolitiske tiltak i nåværende form, men beholde 2 tiltak: 1) 10% reduksjon i arbeidstid med bibehold av lønn utvidet til å omfatte alle ansatte (inkl. ansatte i skolesektoren) med stillingsprosent mellom 70 og 100 % 2) Mulighet til å få tilrettelagt arbeid fra fylte 60 år. Det er videre enighet om at seniorpolitiske tiltak ikke skal omfatte medarbeidere på rådmanns- og kommunalsjefnivå. Bakgrunn Seniorpolitikk ble innført som en del av hovedtariffavtalen kap i Seniorpolitiske tiltak ble vedtatt i kommunestyret i sak 66/07. I vedtakets pkt. 4 ble det tatt inn følgende ordlyd: Seniorpolitiske tiltak innføres som et forsøksprosjekt og evalueres innen 2 år. Saksopplysninger Enebakk kommunes seniorpolitikk har vært en del av kommunens personalpolitikk i 2 år. Det er i alt ca. 27 medarbeidere som omfattes av nåværende tiltak. De tiltakene som har vært benyttet, har vært 10% reduksjon i arbeidstid, bonus, helsekontroll og seniorkurs. Tiltaket som har vært knyttet til utbetaling av bonus for å stå lenger i stilling har vært det tiltaket som har skapt noe uenighet. Uenigheten har gått på forståelsen av hvor lenge man må stå i stilling etter at bonus er utbetalt. I ettertid kan vi se at dette punktet kunne vært mer presist, slik at det hadde vært lik forståelse for sammenhengen mellom avtaleteksten som beskriver målet (stå i stilling til 67 år) og tiltakene som beskriver utbetaling av bonus ved fylte 65 og 66 år. Tanken og målet bak innføring av seniorpolitiske tiltak har vært å få medarbeidere til å stå lenger i stilling og gjennom det redusere kostnadene til AFP. Når saken ble fremmet til politisk behandling i 2007 var antall uttak av full AFP 5 medarbeidere. I dag er dette tallet steget til 9 medarbeidere. Årsaken til at flere har ønsket å ta ut AFP er sammensatt. Det er ikke gjort en kvalitativ undersøkelse for å kartlegge hvorfor ansatte har valgt å gå av med AFP i denne evalueringen. Disse ni fordeler seg som følger: Avdeling: Kultur- og oppvekst Sentraladministrasjonen Teknikk og utvikling Helse- og omsorg Antall medarbeidere: 3 (SPK) 1 (KLP) 2 (KLP) 3 (KLP) Uttak av AFP for ansatte med tjenestepensjon i SPK gir ingen innsparing, det betales løpende premie til AFP. Når det gjelder ansatte med tjenestepensjon i KLP er forholdet noe annerledes, da 50% av premien betales løpende og de resterende 50% betales ved uttak av AFP (gjelder mellom 62 og 65 år). Vi kan ut fra dette anta at innføring av seniorpolitiske tiltak ikke nødvendigvis har medført at medarbeidere har valgt å stå lenger i stilling. Side 6

7 Det er likevel slik at vi ønsker å videreføre en god seniorpolitikk i kommunen, nettopp fordi det er en klar oppfatning at seniorene besitter en viktig kompetanse. Da må imidlertid seniorpolitikken formuleres slik at den omfatter alle kommunens ansatte i aldersgruppen 62 år og oppover. 1. Personalpolitisk: Personalpolitisk er det en god investering å ivareta alle grupper medarbeidere og det er god personalpolitikk å ivareta den kompetansen seniorene besitter contra de kostnadene vi har knyttet til rekruttering. Enebakk kommune har relativt mange ansatte i aldersspennet mellom 60 og 70 år, så mange som 94 medarbeidere. Blant disse er det imidlertid mange ansatte med små stillingsprosenter og som derfor ikke vil omfattes av tiltakene. I dag er det mest brukte tiltaket 10 % reduksjon av arbeidstid med bibehold av lønn for ansatte i 100% stilling. I praksis omfatter da ikke tiltakene ansatte innenfor pleie- og omsorg, der omfanget av deltid er utbredt. Lærerne har som kjent sin egen sentrale særavtale som går ut på reduksjon av leseplikten med henholdsvis 5,8 % fra fylte 55 år og 12,5% fra fylte 60 år. Det betyr imidlertid ikke at de har mer fri, men at de har en reduksjon i leseplikten. Vi står da igjen med at de fleste som i dag har muligheten til å benytte seg av tiltaket er ansatte i sentraladministrasjonen og teknisk avdeling. I forbindelse med helsekontrollene som er gjennomført i høst, har bedriftshelsetjenesten brukt noe tid på å snakke med hver senior for å kartlegge hvordan de har mottatt kommunens seniorpolitikk. Det som kom fram var at de fleste satt pris på å få mulighet til å redusere arbeidstiden og mente at det var det tiltaket som har størst betydning for om de vurderer å stå lenger i stilling eller ikke. Organisasjonene har gjort tilsvarende forespørsel til sine medlemmer der resultatet var det samme. 2. Økonomi: Stipulerte kostnader i prosjektperioden: Kostnadskrevende tiltak: Utbetalt bonus i perioden (2008 og 2009) inkl. arbeidsgiveravgift ca. 16 medarbeidere Helsekontroller gjennomført i 2008 og helsekontroller i 2008 og 29 helsekontroller i 2009 Beløp: ca. kr ,- ca. kr ,- Totalt: Ca. kr ,- Konkretisering av de stipulerte kostnadene i tabellen: Det er ikke tatt høyde for bonusutbetalinger i avdelingenes budsjetter, det betyr at utbetaling av bonus er dekket innenfor avdelingenes rammer. Når det gjelder kurs i forberedelse til pensjonsalder, er rådmannen av den oppfatning at det ikke er nødvendig å gjennomføre dette en gang pr. år som lagt opp til i nåværende tiltak. Kurs i forberedelse til pensjonsalder kan gjennomføres i samarbeid med pensjonsleverandør og tas inn i handlingsplanen for opplæring hvert 2 år. Helsesjekkene har vært godt mottatt, men i følge bedriftshelsetjenesten er det usikkert hvor stor nytteverdi denne type helsekontroller faktisk har. Det er ikke beregnet kostnader i forhold til reduksjon av arbeidstid blant annet fordi det i liten grad er leid inn vikarer for å dekke opp for reduksjonen. Det betyr at hvis Side 7

8 ordningen med redusert arbeidstid legges ned, vil man ikke kunne spare penger av den grunn. 2.1 Økonomi ved endring av seniorpolitiske tiltak: Beregning av kostnader knyttet til reduksjon av arbeidstid har en rekke forutsetninger, bla i hvor stor grad reduksjon av stilling vil medføre behov for innleie av vikarer. Det vil være på helse og omsorg at behovet for innleie av vikarer vil være med å øke kostnadene. Kostnadene her forløper seg til ca. kr ,-. Ønsker ansatte i skolesektoren å benytte de kommunale seniorpolitiske tiltakene fra fylte 62 år i stedet for redusert leseplikt, har skolene allerede vært nødt til å dekke opp med vikarer i sine budsjetter i forhold til lærernes sentrale avtale. Det vil samtidig være en usikkerhetsfaktor knyttet til antall seniorer til enhver tid. Vi har valgt å belyse dette ved å gi en oversikt over antall seniorer innenfor de forskjellige avdelingene p.t. Å forlate ordningen med utbetaling av bonus, vil uansett medføre en innsparing selv om vi innfører en ordning der flere ansatte får en mulighet til redusert arbeidstid. Avdeling Helse- og omsorg 9 Teknikk og utvikling 7 Kultur- og oppvekst 11 Sentraladministrasjonen 4 Antall seniorer fra 62 til 67 år fra 2010 med stillingsprosent Samlet sett er økningen i antall seniorer ved senking av innslagspunktet til 70 % stilling i forhold til nå ikke veldig stor. Dette skyldes at det er flere som nå har senioravtaler som slutter. Vurderinger og begrunnelse Rådmannen er av den oppfatning at dagens seniorpolitiske tiltak omfatter en for ensidig del av de ansatte til at det er forenlig med en god personalpolitikk. For å beholde kvalifisert arbeidskraft i kommunen er det et behov for å ha en god seniorpolitikk. Ved å senke innslagspunktet til ansatte med 70% stilling og oppover, mener vi at vi får en seniorpolitikk som omfatter flere grupper medarbeidere, spesielt gjelder dette innenfor helse,- og omsorgssektoren. Det er også god personalpolitikk å gi lærere en mulighet til å velge om de vil beholde sentral særavtale eller om de vil benytte den lokale avtalen når de fyller 62 år. Hovedtariffavtalen legger ikke føringer for hvordan de seniorpolitiske retningslinjene skal utformes, men har tatt inn noen anbefalinger. Arbeidsgruppen har arbeidet seg fram til en seniorpolitikk som består av to tiltak og som skal omfatte alle kommunens ansatte i stillingsstørrelse fra 70 til 100%. Rådmannen ønsker å fremme sin innstilling slik at seniorpolitiske retningslinjer evalueres samtidig som man rullerer den personalpolitiske handlingsplanen. Dette fordi rådmannen ønsker å ha styring på seniorpolitikken både i forhold til økonomi og stillingsressurser. Side 8

9 Vedlegg: SENIORPOLITISKE TILTAK FOR ANSATTE I ENEBAKK KOMMUNE Ansvar: Rådmannen Oppfølgingsansvar: Kommunalsjef/enhetsleder Mål: Beholde seniorer lenger i arbeid Omfang: Omfatter alle kommunens ansatte med stillingsprosent fra 70 til 100 Virkningstidspunkt: 1. januar 2010 Seniorpolitiske tiltak: 1. For ansatte i stillinger mellom 70% - 100%: 10% reduksjon av arbeidstid med bibehold av lønn f.o.m. den måneden arbeidstaker fyller 62 år. Reduksjonen regnes ut fra den ansattes stillingsprosent. Der det av hensyn til tjenesteproduksjonen er behov for å leie inn vikarer, kan dette gjøres. Kostnaden dekkes innenfor avdelingens budsjetter. 2. Ansatte fra fylte 60 år gis mulighet til tilrettelagt arbeid, evt. endret arbeidsområde dette må samsvare med den enkeltes kvalifikasjoner Presiseringer: 1. Lærere gis en mulighet fra fylte 62 år til å benytte de kommunale seniorpolitiske tiltakene. De må da velge om de skal benytte den sentralt framforhandlede avtalen med redusert leseplikt eller om de ønsker å benytte den kommunale avtalen. De kan ikke benytte begge avtalene. 2. Følgende stillinger omfattes ikke av seniorpolitiske tiltak: Rådmann og Kommunalsjef 3. Senioravtaler innarbeides i de årlige medarbeidersamtalene ansvar: enhetsleder 4. Det skal skrives en skriftlig avtale med alle som omfattes av seniorpolitiske tiltak. Avtalen skal ligge i personalmappa på personalavdelingen. 5. Alle tidligere inngåtte avtaler utgår Side 9

10 INNKOMNE HØRINGSUTTALELSER FRA FAGFORENINGENE Fagforening Uttalelse Kommentar Utdanningsforbundet Fornøyd med at det innføres en seniorpolitikk for alle inkludert lærerne. Vil kreve en egen protokoll i forbindelse med at det gis valgmulighet. Noe kort høringsfrist. avtalen. DELTA NITO NATURVITERNE Presisering i forhold til at det er arbeidstiden som reduseres, ikke stillingen. Presisering i forhold til innleie av vikar der dette er nødvendig i forhold til tjenesten. Ønske om at alle ansatte skal ha gjennomført seniorkurs før fylte 60 år. Forslag om at de som har avtale om ekstra fridager(møtedager) skal miste disse hvis reduksjon av arbeidstid. Ønsket en vurdering i forhold til hvor mange som kunne ha tatt ut AFP for å finne ut hvor mye kostnadene til AFP da hadde utgjort i forhold til bonuskostnaden. Videre vises det til at økonomisk kompensasjon er viktig for å bli stående i stilling, en undersøkelse som er foretatt av seniorpolitisk barometer. Presisering av begrepet reduksjon av arbeidstid contra reduksjon av stilling samt presisering av at rådmannsnivået ikke skal omfattes av tiltakene. Det vil bli skrevet egen protokoll for å dokumentere enighet om at lærerne gis valgmulighet i forhold til SFS 2213(sentral særavtale) og den lokale kommunale Presisering vedr. arbeidstid contra reduksjon av stilling samt presisering i forhold til innleie av vikarer er tatt inn i dokumentet. Gjennomføring av seniorkurs er ikke beskrevet i forhold til alder, men tatt inn som en generell beskrivelse. Avtale om ekstra fridager er gitt til ledere som er pålagt å møte i utvalgsmøter. Dette er tariffestet i HTA. Det er ikke tatt til følge forslaget om at møtedager skal tas bort for seniorer. Det har aldri vært et høyt uttak av AFP i Enebakk kommune. Administrasjonen har derfor valgt å ta utgangspunkt i antall 100% uttak av AFP i 2007 sett opp imot hvor mange som har tatt ut AFP i den siste 2 år perioden. Er tatt inn i dokumentet. Side 10

11 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2006/1101 Arkivkode: A30 Saksbehandler: Gry Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 40/09 Utvalg for kultur, oppvekst og skole /09 Formannskapet Kommunestyret Videreføring av kulturskolens strategiplan Dokumenter som er vedlagt: Pressemeldingen Kulturskole for alle fra Det kongelige kunnskapsdepartement Sammendrag : Hva er kulturløftet Kulturskolens strategiplan, kostnadsoversikt Saksprotokoll for Utvalg for kultur, oppvekst og skole Behandling: Owe G. Fagerli, H foreslo følgende endret pkt. 2: Utvalget henstiller til kommunestyret om at det i økonomiplanen for avsettes ressurser til oppfyllelse av strategiplanen. Hans Guslund, SP foreslo følgende nytt pkt. 3: Administrasjonen bes forberede sak overfor KOS-utvalget vedrørende lokale forsøk med kulturskoletilbud. Votering: Pkt. 1: Rådmannens innstilling enst. vedtatt. Pkt. 2: Rådmannens innstilling: 0 stemmer Fagerli s endringsforslag: 7 stemmer (2FRP, 1H, 1KRF, 1AP, 1SV, 1KRF) Pkt. 3: Guslunds forslag enstemmig vedtatt. KOS-UTVALGETS INNSTILLING: 1. Kulturskolens tilbud trappes opp til å omfatte 30 % av grunnskoleelevene i Enebakk. Utover dette skal alle barn i Enebakk som ønsker det gis et kulturskoletilbud i henhold til opplæringsloven, Enebakk kommunale kulturskoles strategiplan og Kulturløftet II. 2. Utvalget henstiller til kommunestyret om at det i økonomiplanen for avsettes ressurser til oppfyllelse av strategiplanen. Side 11

12 3. Administrasjonen bes forberede sak overfor KOS-utvalget vedrørende lokale forsøk med kulturskoletilbud. RÅDMANNENS INNSTILLING: 4. Kulturskolens tilbud trappes opp til å omfatte 30 % av grunnskoleelevene i Enebakk. Utover dette skal alle barn i Enebakk som ønsker det gis et kulturskoletilbud i henhold til opplæringsloven, Enebakk kommunale kulturskoles strategiplan og Kulturløftet II. 5. Ressurser knyttet til strategiplanen avsettes i budsjett 2010 og videreføres i økonomiplanperioden. SAKSUTREDNING: Sammendrag Det er en nasjonal målsetting at minst 30 % av alle grunnskoleelever skal ha et kulturskoletilbud. Regjeringen setter også i gang en satsning på kulturskolen gjennom kulturløftet II fra og med budsjettåret Bakgrunn I oktober 2006 ble kulturskolens strategiske utviklingsplan vedtatt. I desember 2008 ble den strøket grunnet innsparingstiltak. Saken skulle legges fram igjen i 2009 for vurdering av gjenopptagelse. Tidligere utarbeidet strategiplan for kulturskolen, argumentasjon fra kunnskapsdepartementet og Kulturløftet II legges til grunn for gjenopptagelsen av kulturskolens strategiplan. Saksopplysninger Grunnen til at ny dokumentasjon legges til saken, er at regjeringen setter i gang en stor satsning på kulturskolene i Norge. Regjeringens mål er at alle barn som ønsker det, skal ha et kulturskoletilbud av god kvalitet. Strategiplanen ble utarbeidet og vedtatt som et grunnlagsdokument for hvordan kulturskolen skulle videreutvikles ut fra kulturskolens ståsted i Gjennomføringen av planen startet i 2008 og gav raskt 100 nye elever et kulturskoletilbud. Det ble først satset på disse tilbudene: opprettelse av samspilltilbud for fiolin i samarbeid med Enebakk spelemannslag utvidelse av gitartilbudet utvidelse av sangtilbudet oppstart av Flateby barne- og ungdomskor (i samarbeid med korets nye styre) opprettelse av barnedansgrupper og Hip Hop Side 12

13 Tilbudene innen kor, barnedans og Hip Hop ble satt i gang gjennom samarbeid med SFO på Hauglia skole og Ytre Enebakk skole. Her oppstod det raskt rekruttering og ventelister. I kjølvannet av dette har det kommet frem ønsker fra SFO- lederne ved alle kommunens barneskoler om å få de samme tilbudene som gis innenfor SFO tid ved to av skolene. I føringene fra regjeringen og kunnskapsdepartementet heter det at..man ønsker å utrede et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning SFO/skole. Et samarbeid mellom kulturskole og SFO kan gi mange flere et kulturskoletilbud og gi mer kvalitet i SFO Kulturskolen har i dag 350 elevplasser hvorav 340 plasser benyttes fullt ut. Det tilsvarer ca 22 % av grunnskolens elever. Etter nedbyggingen av elevmassen innen messing og pianotilbudene er rekrutteringen igjen økende. Forrige halvårs vikarordning var god og stabil og var med på å sikre elevgrunnlaget spesielt for pianotilbudet denne høsten. I tillegg har elevmassen økt betraktelig i Flateby barne- og ungdomskor og dansegruppene samt noe i korpsdisiplinene treblås og messing. Kulturskolen har en reell venteliste på 30 elever: 1 fiolinelev 2 knivkurselever 5 billedkunstelever 6 sangelever 6 danseelever 10 gitarelever Strategiplanens kostnadsoversikt (se vedlegg), er lagt inn som konsekvensjusteringer for økonomiplanperioden på følgende måte: Tillegg til utgiftsrammen i budsjettet : kr (Driftsmidler og investering) Trekk i utgiftsrammen i budsjettet: kr ( Kontingent) Netto virkning: kr pr år Beløpene er også lagt inn som konsekvensjusteringer i budsjettet for neste år og ligger til grunn dersom strategiplanen videreføres. Vurderinger og begrunnelse Erfaringen fra det utviklingsarbeidet kulturskolen har gjennomført i tråd med strategiplanens handlingsprogram samt regjeringens føringer, viser at det fremdeles er behov for, og elevgrunnlag til minimum å kunne oppnå 30 % målsetningen i nær framtid. Dette begrunnes med ventelistene samt forventningene fra sentralt hold om at kulturskolen skal mer inn i SFO og skole. Ikke minst er det forventninger om at kulturskolen skal gi tilbud som bringer mer kvalitet inn i SFO- hverdagen. Signalene fra SFO ene i kommunen peker klart i retning av at de ønsker en slik utvikling. Dersom den satsningen på kulturskolen som er nedfelt i strategiplanen ikke videreføres gjennom tilbakeføringen av utviklingsmidlene, vil Enebakk kommune ikke kunne avvikle Side 13

14 dagens ventelister. Det vil heller ikke være mulig å oppfylle de nasjonale målsetningene om et kulturskoletilbud til alle barn og unge i grunnskolealder som ønsker det de neste årene. Endelig forventes kulturskolene å være lokale ressurssentre for kulturaktiviteter i lag og organisasjoner. Kulturskolen i Enebakk gjør et godt arbeid i så måte og har samarbeidsavtaler med både korps og Spelemannslag. Videreutvikling av disse aktivitetene vil bli vanskelig innenfor dagens økonomiske rammer. Med bakgrunn i vedtatt strategiplan, og for at kulturskolen skal kunne møte de krav den står overfor både i dagens situasjon og i forhold til nasjonale føringer, går rådmannen inn for at kulturskolens tilbud trappes opp til å omfatte 30 % av grunnskoleelevene i Enebakk. Utover dette skal alle barn i Enebakk som ønsker det gis et kulturskoletilbud. Som en konsekvens avsettes ressurser knyttet til strategiplanen i budsjett 2010 og videre årlig i økonomiplanperioden. Side 14

15 Pressemelding Nr.: Dato: 7. september KULTURSKOLE FOR ALLE - Regjeringen setter i gang en storstilt satsing på kulturskolen. Vi øker den direkte støtten til kulturskolen og setter i gang forsøk mellom kulturskolen og SFO for bedre samarbeid, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. Det blir starten på kulturskoleløftet som skal gi alle barn som ønsker det et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Over barn og unge går i kulturskole i Norge. Fra fikk om lag flere plass, men mange står fortsatt på venteliste. I opplæringsloven er det slått fast at alle kommuner skal ha tilbud om kulturskole, men det er store forskjeller mellom kommunene både når det gjelder tilbud og pris. Regjeringens mål er at flere skal få utvikle sine talenter og få gode opplevelser med kunst og kultur. I skolen skal kunst og kultur både ha en sentral plass som fag og kunnskapsområder, og kunne bidra til variasjon og motiverende arbeidsmåter. Tiltak for å sikre kulturskole for alle I Kulturløftet 2 lovet regjeringen at kulturskolen skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi samtidig som man ønsker å utrede et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole. Et samarbeid mellom kulturskole og SFO kan gi mange flere et kulturskoletilbud og gi mer kvalitet i SFO. Det skal være rom for ulik lokal organisering av kulturskolen. Et utvalg under ledelse av førsteamanuensis ved Høyskolen i Oslo, Theo Koritzinsky, skal utrede Et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole. Mandat og øvrige utvalgsmedlemmer vil komme kort tid etter valget og utvalget vil levere sin innstilling våren Postadresse Postboks 8119 Dep Oslo Kontoradresse Akersg. 44 Telefon Telefaks Avdelingsdirektør Egil Knudsen Telefon Mobil Side 15 Seniorrådgiver Karin Steenstrup Telefon Mobil

16 En ny øremerket støtteordning for å utvikle nye kulturskoletilbud. Dette kan eksempelvis være forsøk med nye uttrykksformer, ny organisering av kulturaktiviteter og nye former for samarbeid med lokale kulturkrefter. Lokale forsøk med kulturskoletilbud i SFO. Ulike modeller med og uten foreldrebetaling skal forsøkes ut. Forsøk vil omfatte barn. Det bevilges midler til øremerket støtteordning og lokale forsøk med kulturskoletilbud i statsbudsjettet for Side 2 Side 16

17 Hva er Kulturløftet? Kulturløftet ble lansert i 2004 av SV, AP og SP, og var det første store samarbeidet mellom de rødgrønne partiene. Kulturløftet består av 15 konkrete løfter, hvorav det viktigste er et løfte om at 1 % av statsbudsjettet skal brukes på kultur innen Kulturløftet er med andre ord et løfte om at bevilgingene til kultur skal økes kraftig slik at alle deler av kulturlivet får et løft. Det innebærer også andre endringer som er til gode for kulturlivet, slik som opprydding i ulike støtteordninger og liknende. Da Kulturløftet ble lansert besto det av 15 følgende punkter: 1) 1 prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur i ) Innføring av kulturlov 3) Bedre levekår for kunstnere 4) Kulturskole for alle barn som ønsker det 5) Støtte opp om den norske filmsuksessen 6) Satsing på norsk musikk 7) Et løft for dansekunsten 8) Økt satsing på scenekunst og faste grupper 9) Økt satsing på det frivillige arbeidet 10) Utvidet kulturell skolesekk kulturkort for ungdom 11) Styrking av det norske språk økt satsing på norsk litteratur 12) Økt utsmykking av offentlige rom 13) Gode vilkår for samisk kultur 14) Norge som flerkulturelt land 15) Satsing på lokale kulturbygg og utrede ny kulturbåt Kulturløftet har gitt kulturen et historisk løft i stortingsperioden Den rødgrønne regjeringen har økt kulturbudsjettet med 2 milliarder, og bare økningen i 2009 alene er mer enn dobbelt så mye som hva Bondevik-regjeringen økte på 4 år. Vi er i rute med opptrappingen mot 2014, og vi har nesten oppfylt alle de 14 resterende punktene, til tross for at det fortsatt er 5 år igjen av Kulturløftet. Det er skrevet stortingsmeldinger om de fleste av feltene innen kulturen om Den kulturelle skolesekken, om frivillighet, film, NRK/mediepolitikken, dataspill, knutepunktinstitiusjoner, mangfoldsåret, rytmisk musikk, språk, scenekunst, bibliotek, og digitalisering. Kulturloven trådte i kraft 1.august Det er gjennomført en levekårsundersøkelse blant kunstnere, og Kulturløftet gjør at flere kunstnere kan leve av kunsten sin. Overføringene til film er økt med 157 millioner kroner, og det produseres norske filmer som aldri før. Musikkfeltet er økt med over 310 millioner kroner, og scenekunsten har økt med 430 millioner kroner, hvor det blant annet er etablert en egen tilskuddsordning for dans. Endringer i tippenøkkelen, opprettelsen av grasrotandelen, etableringen av en frivillighetsmilliard og satsing på Frifond og frivillighetsentraler sikrer frivilligheten gode rammevilkår også i framtida. Den kulturelle skolesekken er utvidet til også å gjelde videregående skole, og de ti fylkene som har søkt om å bli forsøksfylker for kulturkort for ungdom har fått innvilget dette. Språk og litteratur har fått en økning på 165 millioner kroner, blant annet gjennom utvidelse av innkjøpsordingene for litteratur. Det er satset på kunst i det offentlige rom, og også satt stort fokus på arkitektur, blant annet gjennom arbeidet med en handlingsplan for arkitektur. Mangfoldsåret 2008 markerte et større fokus på minoritetskultur, og i 2008 ble overføringene til mangfoldskultur økt med 36,2 millioner, og i 2009 ble dette økt til 48 millioner. Overføringene til samiske kulturformål er økt med 29,4 millioner kroner, blant annet for at det skal kunne gis ut en samisk dagsavis. I 2009 ble det satt ny rekord med 142 millioner mer til kulturbygg over hele landet. Dette sammendraget er hentet fra internett: Side 17

18 13. Strategiplan for Enebakk kommunale kulturskole Økning av elevtall og innføring av nye tilbud krever økte økonomiske ressurser: Tiltak : Driftsutgifter : Innvesteringer : Elevplasser: Inntekter: Film. foto og mediekunnskap 25 % stillingsressurs. Undervisningsutstyr kr kr Litteratur 10% stillingsressurs : kr Musikkgrupper 35 % stillingsressurs kr Kulturkarusell 20 % stillingsressurs kr Slagverk 20% slagverka-instrumenter kr kr Mini Kultfunk 10 % stillingsressurs : kr Band 25 % stillingsressurs : kr Cello 10 % stillingsressurs Innkjøp av instrumenter kr : kr Drama 20 % stillingsressurs Kostymer og rekvisita kr kr Fiolin 20 % stillingsressurs kr Sang 20 % stillingsressurs kr Talenttid 10 %stillingsressurs 5 - Diverse innkjøp av utstyr og noter kr - - Administrasjon 25 % stillingsressurs Total sum: Ca kr kr kr 215 elever kr 13 Side 18

19 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2006/1026 Arkivkode: 223 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 76/09 Formannskapet Sats - Tilskudd til andre trossamfunn 2009 Dokumenter som ikke er vedlagt: Rundskriv av og fra Kultur- og Kirkedepartementet. RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Sats for tilskudd til medlemmer i andre trossamfunn settes til kr 357,- for Det tilleggsbevilges kr som dekkes av budsjettpost Reserverte bevilgninger/avsetninger. SAKSUTREDNING: Sammendrag På bakgrunn av budsjetterte overføringer til kirken, anbefales det at satsen for tilskudd til andre trossamfunn fastsettes til kr 357,- for Bakgrunn Rundskriv av og fra Kultur- og Kirkedepartementet Saksopplysninger Ordningen om tilskudd til tros- og livssynssamfunn ble lagt om i Trossamfunnene sender nå inn felles krav om statlig og kommunalt tilskudd til fylkesmannen. Oversiktene gjennomgås av Brønnøysundregistrene og kontrolleres opp mot opplysninger fra Folkeregisteret, mot andre tros- og livssynssamfunn og mot medlemsregisteret i Den norske kirke. Det er innkommet oversikt over medlemmer i tros- og livssynssamfunn som viser at antall tilskuddsberettigede medlemmer i Enebakk i 2008 utgjør 839. I henhold til rundskriv framgår det bl.a. at kommunene skal fatte enkeltvedtak om kommunalt tilskudd, da kommunen selv beregner sitt tilskudd og foretar tildeling. Forhold som omfattes av det kommunale vedtaket og som kan påklages til fylkesmannen vil være selve utregningen av satsen for tilskuddet. Beregningsgrunnlag for kommunens tilskudd Side 19

20 Kommunene beregner tilskudds satsen på grunnlag av de årlige budsjetterte kommunale utgifter til Den norske kirke, fordelt på hvert statskirkemedlem bosatt i kommunen. Ved beregningen tas ikke med utgifter som er felles for alle innbyggene, og som ikke er utgifter til egentlige kirkelige formål. Slike utgifter er merutgifter til vedlikehold av fredede eller vernede kirkebygg, utgifter til alminnelige kulturformål, kirkegårder, krematorier og gravplasser og til sosialt hjelpearbeid. Med merutgifter til vedlikehold av fredede eller vernede kirkebygg menes ikke alminnelig vedlikehold av kirkebygningen. Det er opp til den enkelte kommunes skjønn å anslå hvor stor andel av vedlikeholdsutgiftene som skyldes at et kirkebygg er fredet eller vernet. Større utgifter (også investeringsutgifter) til nybygg og vedlikehold/utbedringer av kirker skal medtas i beregningen. Det er avsatt 1 mill kr på fond til kirke på Flateby i Beløpet står på balansekonto i Enebakk kommune og er ikke overført fellesrådet. Disse midlene tas derfor ikke med i beregningen. I 2009 er det i driftsbudsjettet tatt med overføring til kirkelig fellesråd på kr , hvorav kr refererer seg til kirkegårder/kremasjoner. I tillegg er det budsjettert med investeringsmidler kr til utbedring av Enebakk kirke og kr til utvidelse av Mari kirkegård. Det vises til ovenstående vedrørende kirkegårder og vernede kirkebygg. Bevilgningen til investeringene i 2009 tas ikke med i beregningen av tilskudd til andre trossamfunn. (Utgiften til Enebakk kirke betraktes som merutgift av fredet kirkebygg). Grunnlaget for tilskudd til andre trossamfunn utgjør etter dette kr (driftsmidler). Kirkevergen opplyser at det er medlemmer i Den norske kirke. Vurderinger Rådmannen anbefaler at tilskudd til enkeltmedlemmer i andre trossamfunn fastsettes til kr 357,- for 2009 (kr : 8.371). Utgiften vil utgjøre kr , noe som er kr høyere enn budsjettert. Det foreslås av merutgiften dekkes av post for tilleggsbevilgninger/avsetninger. Side 20

21 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/791 Arkivkode: 151 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 77/09 Formannskapet Kommunestyret Lønnsmidler - NAV - Budsjettjustering RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Det tilleggsbevilges kr til budsjettpost Bevilgningen som dekkes av budsjettpost Reserverte bevilgninger/avsetninger. 2. Bevilgningen videreføres i budsjett 2010/ØP SAKSUTREDNING: Sammendrag Det anbefales at budsjettet til sosial/nav økes med som følge av feil i forbindelse med budsjett 2009/opprettelse av NAV. Bakgrunn Behov for lønnsmidler sosial/nav. Saksopplysninger Ved gjennomgang av budsjett for 2009 viser det seg at det har oppstått en feil. Lønnsmidler til konsulent som var lønnet med 50% på sosialkontoret og 50% på sentraladministrasjonen er trukket ut av sentraladministrasjonens ramme med kr i budsjett 2009 og ØP , men midlene er ikke tilført sosial/nav. I tillegg til de nevnte kr kommer lønnsstigning. Vurderinger og begrunnelse I og med at dette beror på en feil, bør midler tilføres sosial/nav slik at kontoret får tilstrekkelige lønnsmidler til sine ansatte. Vedkommende arbeidstaker har 100% stilling. Sosial/NAV har allerede en utfordring p.g.a. økt sosialhjelp, og har ikke muligheter til å dekke kostnadene innenfor eget budsjett. Det anbefales at kostnadene dekkes av budsjettpost Reserverte bevilgninger/avsetninger. Side 21

22 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2006/232 Arkivkode: 256 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 78/09 Formannskapet Kommunestyret Søknad om utvidet garanti for lån og utsettelse med tilbakebetaling av lån - Fortuna Rideklubb Vedlegg: Protokoll fra ekstraordinær generalforsamling Dokumenter som ikke er vedlagt: Søknad om utsettelse med tilbakebetaling av forskutterte spillemidler KST-sak 56/09 RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Enebakk kommune gir kommunal garanti for lån til Fortuna Rideklubb på kr , gitt som annuitetslån med månedlige terminer. Det kan avtales inntil to års avdragfrihet. Garantien gis som simpel garanti over 30 år og skrives ned i takt med innbetalinger på lånet. 2. Garantien erstatter tidligere gitt garanti på kr , jfr. kommunstyresak 56/ Saken oversendes fylkesmannen til godkjenning. 4. Fristen for tilbakebetaling av gjeldsbrevlån til Enebakk kommune, kr , forlenges til Innvilget tilskudd til klubbhusdelen, kr , utbetales ikke før endelig kostnadsoverslag, finansieringsplan og avklaringer i forhold til innvilgede spillemidler foreligger. 6. Tilskuddet vurderes benyttet til nedbetaling av lånet i Enebakk kommune. SAKSUTREDNING: Sammendrag Det anbefales at det gis kommunal garanti for nytt lån til Fortuna Rideklubb, kr , med løpetid 30 år. Videre anbefales det at frist for tilbakebetaling av lån, kr , utvides med ett år til Det forutsettes at kommunal tilskudd på kr ikke utbetales før endelige kostnader til klubbhusdelen er kjent, og avklaringer i forhold til spillemidler foreligger. Tilskuddet benyttes eventuelt til nedbetaling av lånet på kr Bakgrunn Kommunestyrets vedtak i sak 56/09 og søknader fra Fortuna Rideklubb. Side 22

23 Saksopplysninger Det vises til kommunestyresak 56/09, hvor det ble fattet følgende vedtak: 1. Garantitiden for lån til Fortuna Rideklubb, opprinnelig kr av , utvides med 2 år fra til Enebakk kommune godkjenner inntil ett års avdragsfrihet på lånet fra mai Sake oversendes fylkesmannen til godkjenning. 4. Rådmannen bes følge opp Fortunas økonomiske situasjon, utvikling og planer i løpet av høsten Fylkesmannen har godkjent vedtaket i brev av På bakgrunn av vedtakets pkt. 4, har rådmannen i løpet av høsten hatt to møter med repr. fra Fortuna Rideklubb. Styret i klubben har også arbeidet aktivt med å finne løsninger i forhold til den økonomiske situasjonen. Denne saken omhandler flere forhold; Spørsmål om refinansiering av lån i DNB NOR, som har lite gunstige rentevilkår, ferdigstillelse av klubbhusdelen i ridesenteret, utsettelse med tilbakebetaling av forskutterte spillemidler (lån i Enebakk kommune kr ), samt avklaringer i forhold til spillemidler. Refinansiering av lån med kommunal garanti Vedtak om kommunal garanti er fattet i 2002/2003, og innebærer at det innvilges kommunal garanti for lån inntil kr Garantien, som er gitt som simpel garanti over 20 år, er godkjent av fylkesmannen i brev av Det er tatt opp lån i DNB NOR, opprinnelig kr , av juni På grunn av klubbens vanskelige økonomi er det søkt om forlengelse av garantitid og avdragsfrihet, jfr. KST-sak 56/09. Klubbens styre har arbeidet med refinansiering av lånet for å kunne oppnå gunstigere vilkår. Det foreligger lånetilsagn fra Strømmen Sparebank på lån kr , på følgende vilkår: annuitet over 30 år, effektiv rente 5,35% p.a., mulighet for to års avdragsfrihet, kommunal garanti. Månedlige terminbeløp vil utgjøre kr pr måned med nevnte rentesats. I dag betaler klubben kr bare i renter på lånet i DNB NOR. Det er også søkt om tilsvarende lån i KLP, men her foreligger det ennå ikke svar. Dersom søknad om garanti til nytt låneopptak godkjennes, vil klubben få ca kr til disposisjon til istandsetting av klubbhusdelen. Klubbhusdelen Klubben har fått tilsagn om spillemidler på kr til klubbhusdelen, som er integrert i bygget som også innholder ridebane og staller m.v. Det er foretatt en del arbeider på klubbhusdelen, bl. a. er det etablert teknisk rom og opplegg for vann/avløp og elektrisitet. Klubben har fått utbetalt spillemidler på kr Det er søkt Akershus fylkeskommune om utsettelse med ferdigstillelse av klubbhusdelen. Svar foreligger ikke på nåværende tidspunkt, men klubben er varslet om at spillemidlene kan bli trukket tilbake pga. tidsfaktoren. Enhetsleder kultur arbeider med avklaringer av dette forholdet, og det er søkt om utsettelse med fullføring av klubbhusdelen ut Side 23

24 Gjenstående spillemidler til klubbhusdelen utgjør kr , forutsatt at tilsagnet fra fylkeskommunen opprettholdes. I tillegg er det bevilget kr fra Enebakk kommune. Dette beløpet er foreløpig ikke utbetalt. Lån i Enebakk kommune I påvente av utbetalinger av spillemidler fikk klubben i januar 2006 lån av Enebakk kommune på kr Da utbetalingen av spillemidler kom i oktober 2006, hadde klubben et stort behov for midlene, og kun kr ble tilbakeført på lånet. Det er undertegnet gjeldsbrev på resten, kr , med forfall Klubben ser seg ikke i stand til å betale lånet i 2009, og har i brev av søkt om utsettelse ut Dersom klubbens planer kan realiseres, vil følgende midler være disponible til fullføring av klubbhusdelen: Økt lån, kr Tilskudd fra Enebakk kommune, Rest spillemidler, Totalt kr Klubben har fått tilbud på bygningsarbeider, ca kr , men jobber med å få redusert disse kostnadene. Vurderinger og begrunnelse Rådmannen viser til den grundige gjennomgangen av dette sakskomplekset tidligere i år. Det vises videre til at Enebakk kommunes intensjoner var å gi kommunal garanti, slik at ridesenteret kunne realiseres. En øking av garantibeløpet i forhold til gjeldende garanti vil ikke overstige den opprinnelige garantien, men garantitiden blir utvidet med 10 år i forhold til opprinnelig garanti. Rådmannen ser ikke andre alternativer nå enn å støtte klubben videre, slik at ridesenteret kan bli ferdigstilt, og resterende spillemidler utbetalt. Rådmannen vil imidlertid anbefale at tilskuddet fra Enebakk kommune foreløpig holdes tilbake til andre nødvendige avklaringer foreligger. Det tenkes spesielt på søknad til Akershus fylkeskommune om utsettelse av fullføring av klubbhusdelen. Side 24

25 Side 25

26 RS Referatsaker Side 26

27 Eventuelt Side 27