Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Olderdalen Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni 9146 Olderdalen, Einar Eriksen Leder HMDU Ina Engvoll (s) e.f. Sekretær

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 1/17 Politiske saker: Delegerte saker fra /56 PS 2/17 Orientering fra leder januar /57 PS 3/17 Klage på vedtak Erstatning tapt fiske 2016/167 PS 4/17 Høringssvar ny byggteknisk forskrift TEK /1420 PS 5/17 Rehabilitering av "Natokai" Olderdalen 2015/358 PS 6/17 PS 7/17 PS 8/17 PS 9/17 Nytt gebyrregulativ for tjenester innen brannområdet fra Presisering av lokal Forskrift om vann og avløpsgebyrer i Gaivuotna Kåfjord Søknad om dispensasjon motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag Nord Troms Interkommunale Skadefellingslag Budsjettvilkår og bemanning avlønnet kapitalbudsjett 2015/ / / /538 PS 10/17 Økonomisk rapport foreløpig for driftsåret /57

3 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/56 1 Arkiv: 033 Saksbehandler: Ina Engvoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 1/17 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Delegerte saker fra Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling: Delegasjonssakene tas til orientering. Saksopplysninger: Delegerte vedtak Seleksjon: Utvalg: 18 Delegert miljø, drift og utvikling, Journaldato: Rapport generert: ephorte HMDU DEL 47/16 DS /2016 J NilsArnold Nilsen Vedr. anke av feiegebyr GBnr 35/120 Svein Solbakken Vedtak: Anken tas ikke til følge. HMDU DEL 1/17 DS /2017 J NilsArnold Nilsen 16/15 Fyringsforbud Hilmar Pedersen Avvik røykløp: Gjelder: Tegl Plassering: Innvendig skade: Etter sot brann blei det feid/frest for å fjerne gammel sot. Det funnet en god del teglsteinsbiter i sotluke når vi tok ut soten. Skorsteinen må rehabiliteres i hele sin lengde siden teglsteinene er begynt å sprekke.

4 Tilbakemelding: Med henvisning til Forskrift om brannforebygging 17 andre ledd, ber feiervesenet om skriftlig tilbakemelding med fremdriftsplan som viser hvordan og når påpekte avvik vil bli rettet. Fremdriftsplanen oversendes til Nord Troms Brannvesen innen angitt frist. Andre avvik: Fyringsforbud: Fyringsforbudet gjelder til skorsteinen er rehabilitert og kontrollert. Vurdering:

5 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/57 1 Arkiv: 033 Saksbehandler: Gunn Andersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 2/17 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Orientering fra leder januar 2017 Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling: Leders redegjørelse tas til orientering Saksopplysninger: I 2017 vil kommunen ha høyt fokus på driftssiden og legge vekt på kostnadseffektivitet og holde opp et riktig servicenivå overfor innbyggerne. Driftsbudsjettet er marginalt og der er svær begrensede midler til fornying. Vedlikeholdsetterslepet på kommunal bygg er stort, men fra driftssiden vil vi forsøke å demme opp for ytterligere forringelse av våre bygg og arbeidsplasser. Kommunen, både drift/utvikling og omsorgssektoren vil, gjennom utvikling og etablering av et nytt helsesenter, måtte jobbe samlet og strukturert. Det er en krevende tid og der har pågått krevende prosesser fram til i dag. Dersom investeringsbeslutning kommer i februar vi tiden fremover også medføre ekstra innsats fra kommunens ansatte for å lose prosjektet på en slik måte at resultatet blir optimalt, bygningsmessig og med tanke på funksjonalitet. Videre må kommunen være klar på å holde de økonomiske rammer som kommunestyret har satt og setter for prosjektet. Kåfjord kommune har i dag ikke kommet så langt med tanke på gjennomføring av investeringstiltak med unntak av helsesenteret. Men her er det et begrenset tilfang av investeringer, slik at vi har de ressurser som kreves. Det gis også særskilt informasjon om to saker av økonomisk betydning, herunder finansiering av faste stillinger og sak som omhandler havna i Manndalen (mudring og molo).

6 Bemanning: Utlysning av fast stilling uteseksjon vil i utgangspunktet gjennomføres i februar. Ledig kapasitet renhold benyttes som vikartjeneste, da vi har periodevis høyt fravær. Vi opplever fortsatt å ha meget faglig dyktige ansatte med stor arbeidsvilje og god effektivitet. Motivasjon og dialogen synes positiv, selv om det periodevis kan bli en del slitasje på ansatte på grunn av arbeidsmengde, rapporteringslinjer og lite konkret dialog. Vi har kontinuerlig fokus på nærværsarbeid og jobber også her opp mot fagorganisasjoner for å ivareta våre ansatte på best mulig måte, men dog innenfor de rammer som er satt både lokalt og sentralt. Budsjett: Det er helt marginalt budsjett som er satt opp. Driftsmidler er på et minimum. Vi må forvente at vår eiendomsmasse vil forringes da her ikke finnes midler til fornying og fremtidsrettet vedlikehold. Investering: På investeringssiden er her også redusert i antall prosjekter. Men vi har nytt helsesenter som skal iverksettes og starte opp i løpet av vårhalvåret. I løpet av februar vil investeringsbeslutning tas av Kåfjord kommunestyre. Dette er den største og viktigste saken leder har prioritert i både 2016 og så langt i Det har vært gjennomført 9 brukermøter for å komme fram til forslag for gjennomføring/iverksettelse av nybygg. Det har vært en meget krevende prosess. Det resultat som foreligger etter brukermedvirkningen vil måtte gjennomgå grundige analyser da det kan synes som om prosjektet har vokst ut fra bestillingen, og kan kanskje bli utfordrende å finansiere. I samspillgruppa har vi forsøkt å lande og snevre inn prosjektet da vi har kommunestyrets rammer å forholde oss til. Men det har vært gitt politiske signaler og muligheter for ulike omkamper slik at vi per dato ikke har landet det endelige konseptet for investeringssøknad og iverksetting. Lede r for drift antar at vi i løpet av kort tid fremmer endelig beslutningssak for kommunestyret. Øvrige saker er sentrumsplan Manndalen. Dette arbeidet går kontinuerlig, og her spiller vi på et godt lag med Statens vegvesen om fornying av sentrumsområdet. Gevinster for kommunen er ikke ubetydelig, da vi får mye gjort i kjølvannet av tunelldrivingen, anleggsområde og park/veianlegg som berøres. Svært mye av sentrumsplanen iverksettes i Statens vegvesen sin regi og i samspill med kommunen. Flytting av beboere under Store Storhaugen går som planlagt. Her er flere familier så å si ferdig med flytting og noe oppgjør et utbetalt. Her er den en 8020 deling mellom NVE og kommunen. Skredsikringstiltakene: Her er det for tiden ikke noe nytt å melde. Vurdering: Orienteringssaker gis ikke særskilt vurdering.

7 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2016/ Arkiv: P54 Saksbehandler: Stine Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 3/17 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Formannskap Klage på vedtak Erstatning tapt fiske Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Krav om erstatning 2 Svar Kåfjord kommune 3 Vedr svar Kåfjord kommune 4 Regning Samuelsen 5 Redegjørelse Klage på vedtak 7 Brev fra Kåfjord kommune Kopi av brev Rådmannens innstilling: 1. Vedtak i HMDUsak 60/16, punkt 1, erstattes av dette vedtak 2. Klage på vedtak Erstatning tapt fiske tas delvis til følge, erstatning for tapt fiske pålydende 9000, tilkjennes Jarle Myrhaug, gnr/bnr 18/3 Saksopplysninger: Isbryting i Kåfjorden kom sent i gang vinteren 2015/2016 på grunn av problemer med levering av isbryteren. Isen ble ikke fjernet før 6. februar Tjenesten har fungert etter dette. Våren 2016 (10.03 og 12.05) kom det inn to 2 krav om erstatning for tapt fiske på grunn av manglende isbryting, samlet sum , Jarle Myrhaug søkte den om en erstatning pålydende 8 000,, der administrasjonen feilaktig henviste Myrhaug til isbrytertjenesten i brev av Dette ble senere avklart juridisk, og kommunen er direkte erstatningsansvarlig for tapt fiske overfor fiskere på gitte gårds og bruksnummer i henhold til overskjønnet av Imidlertid kan kommunen igjen ha et krav overfor isbrytertjenesten dersom denne ikke er utført i henhold til kontrakten.

8 I Myrhaugs tilsvar av på kommunens tilbakemelding, opprettholder Myrhaug sitt krav om erstatning av Ved denne henvendelsen var det lagt ved kopi av regning fra Nils Samuelsen pålydende 800,. Det fremgår ikke av brevet om denne er inkludert i kravet av eller er lagt ved som dokumentasjon på utgifter. Administrasjonen forsto henvendelsen slik at Myrhaug opprettholdt kravet om 8 000, for tapt fiske, og saksbehandlet etter dette. Saken ble behandlet i HMDU , sak 44/16, der utvalget utsatte saken og ba om næringsoppgave de tre siste år fra fiske, samt redegjørelse for erstatningsgrunnlaget for 16 dager (20. januar 6. februar). Saken ble så behandlet på nytt , sak 60/16, etter at Gamst og Myrhaug hadde redegjort for tapt fiske. Begge fikk tilkjent erstatning, henholdsvis 8 000, og 9 000, I Myrhaugs klage hevder han at saksbehandlinga ikke er fullstendig, og viser til brev av , samt regning fra Samuelsen vedlagt i brev av Administrasjonen kunne ikke se å ha mottatt brev datert , hverken i epostsystemet eller ephorte, og etterlyste derfor kopi av denne. Denne ble tilsendt på nytt den I brevet datert endrer Myrhaug sitt krav fra 8 000, til , med begrunnelse i at han ved gjennomgang av kravet har utelatt en uke fiske. Vurdering: Det opprinnelige kravet var på 8 000,, noe Myrhaug fikk tilkjent i HMDUsak 60/16 punkt 1. På grunn av uklarheter i korrespondansen, ble ikke regning pålydende 800, fra Nils Samuelsen tatt med. Myrhaugs krav om 8 000, ble senere endret til ,. I den videre korrespondansen opprettholder han et krav på ,, som ikke tidligere er krevd. Myrhaug har dokumentert inntekter i deler av 2016 for fiske, samt utgifter som følge av stans i isbrytertjenesten. Det er avklart juridisk, og kommunen er direkte erstatningsansvarlig for tapt fiske overfor fiskere på gitte gårds og bruksnummer i henhold til overskjønnet av Kåfjord kommune bør tilstrebe å ha en likebehandling på slike saker der erstatningssummen er vanskelig å stadfeste, og Myrhaug bør derfor tilkjennes den samme erstatningssummen som Gamst (9 000,)

9 Jarle Myrhaug 9147 Birtavarre, mobil Kåfjord kommune 9147 OLDERDALEN KRAV OM ERSTATNING FOR TAPT FISKE PGA MANGLENDE ISBRYTING Med bakgrunn i at fjorden ikke ble brøytet for is, krever jeg erstatning for tapt fiske i perioden og fram til den dato isbryteren var på plass. For denne perioden anser jeg kr 8.000, for en meget billig godtgjørelse for tapt inntekt. Med hilsen Jarle Myrhaug

10 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Drift og utvikling Jarle Myrhaug 9147 BIRTAVARRE Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato 2016/1672 P Erstatning tapt fiske Viser til henvendelse av vedrørende krav om erstatning for tapt fiske pga manglende isbryting. Kåfjord kommune viser til inngått kontrakt med JimRoar Wiik den , punkt 7: «7. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune er uten ansvar for skader Utfører pådrar seg eller sin båt under bryting, og likeledes for skader som skyldes usedvanlig hendelsesforløp eller naturbegivenheter. I slike tilfeller kan Utfører søke om erstatning eller billighet hvis tapet er betydelig og ikke dekkes av hans forsikringsselskap. Utfører eller hans forsikringsselskap svarer for skader som forvoldes under isbryting, det vil si at skader ovenfor tredjepart som evt oppstår under arbeidet er Gáivuona suohkan Kåfjord kommune uvedkommende.» Kåfjord kommune mener at skaden har oppstått som følge av manglende isbryting, og erstatningskrav med dokumentasjon må derfor oversendes til JimRoar Wiik, Numedalen, 9146 Olderdalen. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Stine Pedersen konsulent Tlf.: Kopi: Jim Roar Wiik Numedalen 9146 OLDERDALEN Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen Epoasta/Epost: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

11 Intern kopi: Gunn Andersen Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/1672 Side 2 av 2

12 I 1 ho7 SP &9 Jarle Myrhaug tlf Perteng 9147 Birtavarre Kåfjord kommune 9146 OLDERDALEN VEDR. ERSTATNING TAPT FISKE Viser til krav av , samt tilbakemelding fra Kåfjord kommune datert Her henviser Kåfjord kommune til «7», tydeligvis en avtale som er inngått mellom Kåfjord kommune ogjimroar Wiik i forhold til isbryting. Til dette er å si at vi, fiskerne, ikke har inngått noen avtale verken med Kåfjord kommune eller Jim Roar Wiik i forhold til isbryting. For ordens skyld skal det henvises til en avtale må jo avtalen legges ved i sin helhet og ikke bare vise til «7». Saken gjelder manglende isbryting som er årsak til tap av inntekt, ikke at isbryteren har forvoldt skade på 3. part. Det er Kåfjord kommunes ansvar å holde fjorden isfri, og kravet rettes derfor til Kåfjord kommune. I tillegg legges også ved krav fra Nils Samuelsen for assistanse i forbindelse hjelp til å få opp garn, da det var problemer med is. Opprettholder mitt krav om erstatning til Kåfjord kommune. Med hilsen Jarle Myrhaug Kopi: Kåfjord fiskarlag v/nils Samuelsen Kystfiskarlaget, 8380 Ramberg

13 Selger REGNING 14;1.5 Kjøper R. 1.1kwemer PT o A 's T Dato 2,2,.(31 to Kroner NSS; r IJSE. 70 L r.cc, KR 1o g NR. 29T Q SAMI. Sut" %40 \. 1

14 Jarle Myrhaug 9147 Birtavarre, tlf (5/1( 5P C1R F}R Kåfjord kommune v/stine Pedersen 9146 Olderdalen Vedr. erstatning for tapt fiske Viser til brev hvor det bes om dokumentasjon om fiske. Vedlagt følger dokumentasjon for siste års fiske fram til dags dato. Pga mangel på isbryting var usikkerheten i forhold til isdannelse var det kun en lenke som var i bruk, dvs 8 garn. Til vanlig i januar brukes 3 lenker. Et annet moment som Kåfjord kommune må ha med seg er at for å ha kvote må en tjene minst kr pr år. Mesteparten av fiske på Kåfjorden foregår i perioden januar til april. Det er innsiget og gytinga foregår. Jeg vil også opprettholde mitt krav på kr ,. I tillegg minner jeg også på kravet fra Nils Samuelsen angående hjelp til å berge garna, da jeg måtte slutte å fiske pga manglende isbryting. Jeg har hatt følgende inntekt på fiske så langt i år; Levering av tøiifisk kr ,74 Levering av fersk fisk å langt i år ca kr ,64 Ca på hjell hengt i høst ca 500 kg Med hilsen Jarle Myrhaug

15 IkM, 7 5? Jarle Myrhaug tlf Perteng 9147 Birtavarre Kåfjord kommune 9146 OLDERDALEN KLAGE PÅ VEDTAK ERSTATNING TAPT FISKE er av tilsendt særutskrift at saksbehandlinga ikke er fullstendig, da brev av , samt kopi av faktura fra Nils Samuelsen ikke er tatt med i saksbehandlinga Denne fakturaen lå som vedlegg til brev av Klager derfor på vedtaket, da saksbehandler har unnlatt å ta med mitt krav i sin helhet. Med hilsen Le_ Jarle Myrhaug

16 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Drift og utvikling Jarle Myrhaug Perteng 9147 BIRTAVARRE Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato 2016/16711 P Klage på vedtak erstatning tapt fisk Det vises til klage på vedtak Erstatning tapt fiske, datert , der det vises til brev av Kommunen kan ikke se å ha mottatt brev fra deg datert denne datoen, og følgelig er ikke dette tatt med i den videre saksbehandlingen. Ber derfor om at kopi av brevet sendes kommunen snarest. Når det gjelder kopi av regning fra Nils Samuelsen, vedlegg til brev av , fremgår det ikke om dette er inkludert i ditt krav, eller om dette var tenkt lagt til. I henvendelsen heter det at du opprettholdt ditt krav av , og undertegnede tolket dessverre vedlegget som en dokumentasjon på utgifter i perioden og dermed inkludert i ditt krav på 8 000,. Saka ble dermed fremmet på bakgrunn av dette. Så snart kommunen mottar kopi av brev datert vil klagen bli videre behandlet. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Stine Pedersen konsulent Tlf.: Intern kopi: Gunn Andersen Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2016/16711 Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen Epoasta/Epost: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

17 Kåfjord kommune 9146 OLDERDALEN Tilleggskrav tapt fiske Viser til mitt krav av for tapt fiske for perioden fra og med og til den tid isbryteren var på plass. Ved gjennomgang av kravet viser det seg at jeg hadde utelatt en uke fiske, og mitt krev endres derfor fra kr 8000 til kr ,. Dette til orientering Med hilsen Jarle Myrhaug tlf

18 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: X20 Saksbehandler: Karin Karlsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 4/17 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Høringssvar ny byggteknisk forskrift TEK 17 Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommune tilrår at Kommunal og moderniseringsdepartementet v/ Direktoratet for byggkvalitet endrer TEK til også å omfatte primærområder for skredfare når tilsvarende kumulative vilkår er oppfylt etter Kåfjord kommune ber Kommunal og moderniseringsdepartementet v/direktoratet for byggkvalitet vurdere om det skal settes ned en gruppe bestående av aktuelle aktører som NVE, fylkesmenn i de aktuelle fylker, evt aktuelle kommuner i tillegg til de som staten oppnever, for å få en god nok vurdering og framtidig behov i forhold til TEK Dette innbefatter også en vurdering av hvilken overvåking som er god nok i forhold til objekt som har lav bevegelse, f.eks Revdalen i Kåfjord kommune. Saksopplysninger: På oppdrag fra Kommunal og moderniseringsdepartementet har Direktoratet for byggkvalitet sendt forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) på høring. Høringsfrist er satt til Hovedformålet med TEK17 er å forenkle noen byggeregler etter Plan og Bygningslov (PBL). Kåfjord kommune har ingen merknader til foreslåtte endringer, men har behov for å fremsette forslag til endringer vedr. 7 4 Sikkerhet mot skred, unntak for flodbølge som skyldes fjellskred. Vurdering: TEK omhandler gjeldende lovverk, og har følgende ordlyd; 74.Sikkerhet mot skred. Unntak for flodbølge som skyldes fjellskred (1) For byggverk som ikke omfattes av 73 første ledd kan det likevel tillates utbygging i områder med fare for flodbølger som skyldes fjellskred, der alle følgende vilkår er oppfylt: konsekvensene av byggerestriksjoner er alvorlige og utbygging er av avgjørende samfunnsmessig a) betydning,

19 personsikkerheten er ivaretatt ved et forsvarlig beredskapssystem som er basert på sanntids overvåking, varsling og evakuering, og det er foretatt en særskilt vurdering av om det skal være b) restriksjoner for oppføring av byggverk som er vanskelige å evakuere. Varslingstiden skal ikke være kortere enn 72 timer og evakueringstiden skal være på maksimum 12 timer, c) det finnes ikke andre alternative, hensiktsmessige og sikre byggearealer, d) fysiske sikringstiltak mot sekundære virkninger av fjellskred er utredet, og utbyggingen er avklart i regional plan, kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan e) (områderegulering), herunder gjennom konsekvensutredning. (2) Mindre tilbygging, påbygging eller underbygging av eksisterende byggverk kan tillates uten krav om plan etter første ledd bokstav e og dispensasjon etter plan og bygningsloven kapittel 19, så fremt utvidelsen ikke medfører økt fare for skade på liv og helse. 74 ble tatt inn forskriften i 2010 med bakgrunn i fjellskredfaren og flodbølgevirkning for Storfjorden på Sunnmøre. Man hadde på dette tidspunkt fått på plass kontinuerlig overvåking og varsling for objektene Hegguraksla og Åknes, men man trengte en forskriftsbestemmelse som ga en mulighet for at samfunnet kunne driftes og utvikles videre selv med kjent naturfare. Dersom denne delen av forskriftene ikke hadde blitt iverksatt, ville samfunnet langs Storfjorden fått betydelige negative konsekvenser. Dette er dokumentert gjennom Agenda Utredning & Utvikling AS sin rapport, «Samfunnsøkonomiske vurderinger av reguleringsregimet langs Storfjorden på Sunnmøre». Rapporten er datert og ble bestilt av Kommunal og regionaldepartementet. Unntaket i forskriften gjelder for sekundærvirkning av fjellskred, flodbølger. Kåfjord kommune mener at dette unntaket også må gjelde for primærområde for fjellskred med samme vilkår som i dagens forskrift. Bakgrunnen er at det foreligger fem kumulative og ufravikelige vilkår (ae) som må være oppfylt for å kunne utløse tiltak som ellers rammes av streng skredfare klassifisering. Da unntaksbestemmelsen ble tatt inn var det ikke behov for å vurdere primærområdet for skred, for både Åknes og Hegguraksla har bratte fjellsider uten bebyggelse. Kåfjord kommune har to fjellskredobjekt med kontinuerlig overvåking og varsling, Nordnesfjellet og Gamajunni. Konsekvensen av skred fra Nordnesfjellet omfatter bebyggelse og infrastruktur i kommunene Lyngen, Storfjord og Kåfjord. Gamajunni har største nominelle årlige sannsynlighet på 1/100, og kan ha store konsekvenser for hele bygda Manndalen, da Gamanjunni også kan få sekundæreffekt flom, gjennom fjellskred, oppdemning av elv, brudd på demning med tyngde fra vann på oversiden.. Manndalen har rundt 850 innbyggere. I utløpsområdet til Gamajunni er 15 personer bosatt, herunder 3 gårdsbruk, 1 stort melkebruk (50 melkekyr og 50 ungdyr) med tilhørende ysteri, 1 melkebruk med rundt 100 kyr tilsammen, og 1 sauebruk. TEK er styrende for boligbygging og utvikling av disse områdene i dag. Dette betyr at p.t. er det bygge og deleforbud i utløpsområdet til Gamajunni. Hva dette betyr i forhold til utviklingsmuligheter for bl.a disse 3 gårdsbrukene sier seg selv. Rådmannens tilrådning Rådmannen mener at TEK også skal gjelde for primærområdet for skred. Når sikkerheten for liv og helse er til stede via kontinuerlig overvåking og varsling og de andre vilkårene i 74 er oppfylt, må dette være likestilt med sekundærvirkning av skred. I forhold til sekundærvirkning er også primærområdet meget avgrenset i forhold til sekundærvirkning i form av flodbølger, det blir i begge områdene omfattende skader. Primærområder har en mindre skadeflate enn i sekundærområder med flodbølge og burde har vært prioritert foran sekundærområder med hensyn til unntaksbestemmelsen i 74.

20 Konsekvenser av å likestille primærområde og sekundærvirkning av skred gjennom 74 er at noen få kommuner i landet, får en mulighet til utvikling av lokalsamfunnet, samt at private har en mulighet til å utvikle sine eiendommer. I praksis gis disse få eiendommene en mulighet for å opprettholde sin virksomhet i et rimelig langsiktig perspektiv uten fare for liv og helse. Så vidt rådmannen har bragt det rene har andre europeiske land, som Italia og Sveits, satt fokus på varsling og beredskap, og ikke fraflytting. For tiden er det tre kjente overvåkingsobjekt som har utfordringer med primærområde for skred opp imot gjeldende TEK10. Det er Nordnes og Gámanjunni i Kåfjord kommune, samt Mannen i Rauma kommune. Figur 1 faresone Gámanjunni (NVE) Figur 2 faresone Mannen (NVE) Rådmannen vil også påpeke at det i høringsuttalelsen en logisk mangel ved forslaget i TEK Unntaksbestemmelsen som gjelder sekundærvirkning (flodbølge) må også gjelde for primærområder for skredfare når tilsvarende kumulative vilkår er oppfylt etter 74. Dette vil uansett medføre en streng kontroll av aktuelle tiltak innenfor skredfarlig område som har kontinuerlig overvåking og varsling.

21

22 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: P30 Saksbehandler: Karin Karlsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 5/17 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Formannskap Rehabiliteringstiltak av "Natokai" Olderdalen Vedlegg RIBRAP001 Rådmannens innstilling: 1. For deltaljprosjektering i forhold til skadeomgang og antatte utbedringskostnader av «Natokai», Olderdalen, bevilges kr ,. Rapporten skal inneholde detaljprosjektering av tiltakene i forhold til økonomi, gjennomføringsmetoder og tidsrom tiltakene bør utføres i. Saksopplysninger: I HDMUsak 32/15 ble det bestilt en spesialinspeksjon av «Natokai» Olderdalen. Rapporten vise at det er nødvendig å gjøre tiltak for å få kaia i akseptabel stand. Noen av tiltakene må gjøres i inneværende år pga forskriftskrav og sikkerhet på kaia, tiltakene bør detaljprosjekteres før iverksetting. Under budsjettbehandlinga for 2017 ble midler til rehabilitereringstiltak for «Natokaia» i Olderdalen utsatt til 2018, med et budsjett på kr 2,2 mill. Da det skal tas store konstruksjoner over kaia i 2017 og 2018, bør detaljprosjektering være gjennomført slik at sikkerheten ved last over kai blir ivaretatt. Vurdering: I følge rapport fra Multiconsult pr «skadeomfang og antatte utbedringskostnader» fra Natokaia Olderdalen, er et nødvendig å gjøre tiltak for å sette kaiene i akseptabel tilstand. Noen av tiltakene bør gjøres i inneværende år på grunn av forskriftskrav og sikkerhet kaia. De resterende tiltak bør gjøres innen et par års tid. Skadene på trekaia er alvorlig, og den kan derfor

23 ikke benyttes. Skadene på betongkaia vil forverres hvis det ikke gjøres tiltak, og den vil da få redusert lastekapasitet. Saksbehandler har hatt kontakt med Statnett v/aslak Johansen i dag , og fått tilbakemelding om at Statnett ikke tar fundament over kai i Olderdalen, da fundamentene som skal til Kåfjord losses over kai i Alta, Tromsø og Skjervøy og blir derfra fraktet på bil. Elementer til bygging av nytt helsesenter vil bli tatt over kai i Olderdalen. I sentrumsplanen for Olderdalen ble det påpekt at dypvannskaia er viktig i forhold til næringsutvikling i denne av kommunen, men Kåfjord kommune har også behov for en dypvannskai som kan ta større last, og hvor også større båter kan legge til. Multiconsult har kommet med tilbud på detaljprosjektering av betongdelen og tredelen av «Natokaia», som to prosjekt på tilsammen kr ,. Gjennomføring av prosjekteringa med befaring skjer i februar, med levering av prosjektmateriale innen uke 12 /2017. Rådmannens tilrådning I og med at Statnett ikke tar fundament over kai i Olderdalen til 420linja, tilrår rådmannen at det i første omgang foretas en detaljprosjektering av tiltakene i forhold til økonomi, gjennomføringsmetoder og tidsrom tiltakene bør utføres i. Ny sak om utbedring av «Natokaia» legges fram for hovedutvalg/formannskap etter at rapporten om detalsprosjekteringa foreligger.

24 RAPPORT NATOKaia Olderdalen Skadeomfang og antatte utbedringskostnader OPPDRAGSGIVER Kåfjord Kommune EMNE Rapportering tilstandskontroll DATO / REVISJON: 8. juni 2016 / 00 DOKUMENTKODE: RIBRAP001

25 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIBRAP juni 2016 / 00 Side 2 av 19

26 RAPPORT OPPDRAG Tilstandskontroll NATOKaia DOKUMENTKODE RIBRAP001 EMNE Rapportering tilstandskontroll TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kåfjord Kommune OPPDRAGSLEDER Ole Listad Hansen KONTAKTPERSON Gunn Andersen UTARBEIDET AV Ole Listad Hansen KOORDINATER SONE: XXX ØST: XXXX NORD: XXXXXX ANSVARLIG ENHET 4043 Tromsø Marin GNR./BNR./SNR. X / X / X / kystkonstruksjoner SAMMENDRAG Det er nødvendig å gjøre tiltak for å sette kaiene i akseptabel tilstand. Noen av tiltakene bør gjøres i inneværende år på grunn av forskriftskrav og sikkerhet på kaien. De resterende tiltak bør gjøres innen et par års tid. Skadene på trekaien er alvorlig, og den kan derfor ikke benyttes. Den var allerede på befaringen stengt med gjerde. Skadene på betongkaien vil forverres hvis det ikke gjøres tiltak, og den vil da få redusert lastkapasitet. Det er gjort vurderinger om det er hensiktsmessig å rive trekaien og bygge ny, eller reparere den eksisterende. Det anbefales at den eksisterende trekaien repareres, da restverdien kontra å bygge ny vil være i størrelsesorden en halv million. Det er i rapporten anbefalt gjennomføringsmetoder for tiltakene og tidsrom de bør utføres i. Tiltakene bør detaljprosjektertes før entreprenør engasjeres. I tillegg bør det engasjeres en teknisk byggleder for å følge opp arbeidene med rehabiliteringen av betongkaien. Det er utarbeidet kostnadsforslag for tiltakene. Det er i kostnadsoverslaget er anslått entreprisekost på ca 3 mill kr eks mva. I tillegg vil det tilkomme kostnader med prosjektering, teknisk byggeledelse og uforutsette kostnader. Ved budsjettering bør det settes av 1520% for eventuelle tilleggsarbeider, det vil si et budsjett på 4mill kr For kommentarer OLH TP REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sjølundvn 2 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf multiconsult.no NO MVA

27 Tilstandskontroll NATOKaia Rapportering tilstandskontroll multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Grunnlagsdata for kaiene Beskrivelse av betongkai Beskrivelse av trekaien Observasjon på stedet Generelt... 6 Betongkai Generelt... 6 Peler Overangsplate... 7 Friksjonsplate/kaifylling Fenderskjørt Bjelker... 8 Kaidekke Kaiutstyr Trekai Generelt Peler/Fundamentering Kaiutstyr Tiltak Betongkai Betongkonstruksjoner Metode Tidsrom Kostnad Kaiutstyr Metode Tidsrom Kostnad Trekai Metode Tidsrom Kostnad Konklusjon RIBRAP juni 2016 / 00 Side 4 av 19

28 Tilstandskontroll NATOKaia Rapportering tilstandskontroll multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning SafeControll gjennomførte høsten 2015 en tilstandskontroll av flere av kaiene til Kåfjord Kommune. I rapporten til SafeControll anbefaler de at det gjennomføres en utvidet inspeksjon for å vurdere videre tiltak av Natokaia og tilstøtende trekai. Kåfjord Kommune ved Teknisk sjef (Gunn Andersen) engasjerte derfor Multiconsult for å gjøre en utvidet inspeksjon og vurdere videre tiltak for kaiene. 2 Grunnlagsdata for kaiene Betongkaien ble bygget på starten av 1980 tallet. Det er ikke kjent når trekaien ble bygget. Barlindhaug Consult prosjekterte i sin tid betongkaien. Barlindhaug Consult er nå en del av Multiconsult, og besitter tegninger av denne. Multiconsult har imidlertid ikke tegninger eller grunnlagsdokumentasjon av trekaien. Bilde 2.1: Plassering av kaiene RIBRAP juni 2016 / 00 Side 5 av 19

29 Tilstandskontroll NATOKaia Rapportering tilstandskontroll multiconsult.no 3 Observasjon på stedet Bilde 2.2: Plassering av kaiene 2.1 Beskrivelse av betongkai Betongkaien er en tradisjonell strandkai. Fundamentert på stålrørspeler og med et bjelke/ dekkesystem. Kaien er avstivet i horisontalretningen med en friksjonsplate. 2.2 Beskrivelse av trekaien Trekaien er fundamentert på trepeler og avstivet i horisontalretningen med et landkar. 3 Observasjon på stedet 3.1 Generelt Befaringen ble gjennomført Tidevannet var på dette tidspunktet da befaringen ble gjennomført på ca 40cm under MSL. Kaiene ble befart med robåt. På tidspunktet for befaringen lå det en splitlekter foran kaien. Dette medførte at vi ikke fikk inspisert kaifronten skikkelig, men den fungerte som bølgebryter slik at befaringsforholdene under kaia ble fine. 3.2 Betongkai Generelt Betongkaien ble bygget i en tid der overdekningskravene var betydelig lavere enn de er i dag. Kaien er preget av dette, da det er korrosjonskader og rustflekker i hele kaiens underside. Særlig underkant og sidekanter bjelker er utsatt Peler Pelene til kaien er utstøpte stålrørspeler. Det ble ikke avdekket skader på pelene RIBRAP juni 2016 / 00 Side 6 av 19

30 Tilstandskontroll NATOKaia Rapportering tilstandskontroll multiconsult.no 3 Observasjon på stedet Bilde3.1: Bilde viser Pelene til kaien Overangsplate Overgangsplaten har enkelte steder begynnende korrosjonsskader på grunn av kloridinntregning, grunnet for liten overdekning. Det ble observert enkelte avskallinger. Overgangsplaten så ellers ut til ikke å være kritisk skadd. Bilde 3.2: Bilde viser overgangsplate med typiske skader RIBRAP juni 2016 / 00 Side 7 av 19

31 Tilstandskontroll NATOKaia Rapportering tilstandskontroll multiconsult.no 3 Observasjon på stedet Friksjonsplate/kaifylling Friksjonsplaten er nedgravd og ikke mulig å inspisere visuelt. Typiske skader på friksjonsplate kan oppstå ved erosjon av fyllingen foran. Det ble ikke observert noen slike skader på denne kaien Fenderskjørt Som tidligere nevnt var det ikke mulig å gjennomføre en skikkelig visuell inspeksjon av fenderskjørt på frontsiden av kaien. Fenderskjørt virker imidlertid å være i bra/akseptabel stand. Det ble observert enkelte tilfeller av armeringskorrosjon på noen av skjørtene, men ingen alvorlige skader. Bilde 3.3: Bilde viser typiske skade på fenderskjørt Bjelker Bjelkene på kaien har betydelige korrosjonsskader og er tidvis alvorlige. Dette gjelder både frontdrager, hovedbjelker og bakdrager. Særlig er skadene alvorlige på hovedbjelker hvor det er kontinuerlige skader i hele underkant av bjelken. Skadene på bakdrager og frontdrager er mer punktvis og lokale. Skadene er såpass alvorlige at disse må utbedres i løpet av et par års tid, for at ikke kaien skal få redusert lastekapasitet RIBRAP juni 2016 / 00 Side 8 av 19

32 Tilstandskontroll NATOKaia Rapportering tilstandskontroll multiconsult.no 3 Observasjon på stedet Bilde 3.4: Bilde viser typiske (avskalling) skader på hovedbjelker grunnet kloridinntregning. Bilde 3.5: Bilde viser skader på frontbjelke RIBRAP juni 2016 / 00 Side 9 av 19

33 Tilstandskontroll NATOKaia Rapportering tilstandskontroll multiconsult.no 3 Observasjon på stedet Bilde 3.6: Bilde viser korrosjonskader på bakbjelke Kaidekke Kaidekket er i bra stand. Det har som resten av konstruksjonen korrosjonskader enkelte steder, men ingen som er av betydning for kaiens bæreevne Kaiutstyr Kaier prosjekteres vanligvis med levetid på minst 50år. Dette gjelder ikke kaiutstyr som normalt har en gjennomsnittlig levetid på 25år, før det må erstattes med nytt utstyr. Fenderdekk Det ble observert at det mangler fenderdekk på nedre del av skjørtene. Det må henges opp fenderdekk på de steder som mangler. Dette må gjøres både for å beskytte kaia mot båter og for å beskytte mindre båter. Bilde 3.7: Bilde viser at det mangler fenderdekk på nedre del av skjørt RIBRAP juni 2016 / 00 Side 10 av 19

34 Tilstandskontroll NATOKaia Rapportering tilstandskontroll multiconsult.no 3 Observasjon på stedet Hjulstopper Hjulstopper er flere steder langs kaifront skadet, og innehar ikke lenger den lastekapasiteten som er nødvendig. Krav til hjulstopper er hjemlet i forskrift om havnearbeid bestemmelse 927 til Arbeidstilsynet, 14. Det anbefales at det gjøres tiltak innen kort tid slik at det kan opprettholdes normal drift på kaien. Bilde 3.8: Bilde viser typiske skader på hjulstopper. Leider Det ble ikke observert noen leidere på kaien. Krav til leider er hjemlet i forskrift om havnearbeid bestemmelse 927 til Arbeidstilsynet, 11. Det anbefales at det monteres leider innen kort tid, for å forhindre drukning ved eventuelt fall i sjø. Pullerter Enkelte av pullertene har korrosjonsskader på innfestingsboltene. Boltene vil ha nedsatt kapasitet, men det er vanskelig å fastslå hvor mye kapasiteten er redusert. Med tanke på kaiens bruk og trafikk vurderes det slik at det er ikke nødvendig å gjøre tiltak RIBRAP juni 2016 / 00 Side 11 av 19

35 Tilstandskontroll NATOKaia Rapportering tilstandskontroll multiconsult.no 3 Observasjon på stedet Bilde 3.9: Bilde viser bolter som er korrosjonsskadet. 3.3 Trekai Generelt Treverket i dragere og underkant dekke vurderes å være i tilfredsstillende tilstand. Fra rapporten til SafeControll opplyses det at overkant dekke er preget av: Elde, oppflising og råte. Det ble ikke observert slike skader i underkant av kaien Peler/Fundamentering Fyllingen som trepeler er fundamentert på har kraftig utvasking og utrasing av masser under landkaret. De to innerste raden av peler henger i løse luften og dermed opprinnelig spennvidde for kaien har økt. Det er betydelig korrosjon på alle forbindelsesmidler som binder sammen de bærende elementene. Den økte spennvidden, setninger og korrosjonskader på forbindelsesmidler medfører at kaien er ubrukbar. Det anbefales at de 2 innerste pelerader refundamenteres RIBRAP juni 2016 / 00 Side 12 av 19

36 Tilstandskontroll NATOKaia Rapportering tilstandskontroll multiconsult.no 3 Observasjon på stedet Bilde 3.10: Bilde viser peler som henger luften grunnet utvasking og utrasing av masser. Bilde 3.11: Bilde viser korrosjon på forbindelsesmidler RIBRAP juni 2016 / 00 Side 13 av 19

37 Tilstandskontroll NATOKaia Rapportering tilstandskontroll multiconsult.no 4 Tiltak Betongkai Kaiutstyr Hjullstopper Hjulstopper på trekaia på trekaia har skader og må utbedres før den eventuelt tas i bruk. Bilde 3.12: Bilde viser skader på hjulstopper. Fortøyningspunkter Kaien kan ikke benyttes grunnet ovennevnte mangler. Dette medfører at også fortøyningspunkter har nedsatt kapasitet, og bør ikke benyttes før kaien er refundamentert. 4 Tiltak Betongkai Det forutsettes reparasjon av bjelker på betongkaien. 4.1 Betongkonstruksjoner Det vurderes slik at alle hovedbjelker bør repareres i underkant og på sidekanter, da stort sett alle hovedbjelker har kontinuerlige skader i underkant og på sider. Bakdrager og frontrager har punktvise lokale korrosjonsskader. Disse repareres de stedene hvor det er korrosjonsskader. Det vurderes slik at de øvrige konstruksjonsdeler ikke er nødvendige å reparere. Rehabilitering av betong er et spesialfag der tett oppfølging av entreprenør underveis er viktig. Det tilråes derfor at det engasjeres en teknisk byggeleder for oppfølging av rehabiliteringsarbeidene Metode Hovedbjelker Det foreslås følgende metode for reperasjon av hovedbjelker. Det bores hull igjennom dekke med cc2000 på hver side av bjelke. Disse hull skal fungere som støperør. I t Bortmeisling av ca 80 mm betong inkl. rengjøring av armeringen (bøyler og hovedarmering underside og 400 mm opp til uk dekke. Rengjøringen av armeringen utføres med sandblåsing, fortrinnsvis forbehandlingsklasse Sa2,5. Eksisterende monteringsjern for bøyler fjernes. Det skal videre forskales under bjelken og opp til uk dekke på hver side av bjelken. Heftbro og rustvern kan sløyfes forutsatt vannmettet betong og forbehandlingsgrad Sa2,5 på armeringen. Det støpes ny betong i underkant bjelke med tykkelse ca 150 mm for sikre overdekning på 6070 mm på bøylene. Det støpes opp til kant på forskalingen på begge sider (overtrykk i betongen under bjelken.) Det kan være hensiktsmessig med vibrator på forskalingen RIBRAP juni 2016 / 00 Side 14 av 19

38 Tilstandskontroll NATOKaia Rapportering tilstandskontroll multiconsult.no 4 Tiltak Betongkai Figur 4.1: Figuren illustrerer reparasjonen av hovedbjelke. Frontdrager og Bakdrager Det foreslås følgende metode for reperasjon av bakdrager og frontdrager. Bortmeisling av ca 80 mm betong inkl. rengjøring av armeringen (bøyler og hovedarmering Sa 2,5.) på de steder hvor det er skader eller begynnende skader. Eksisterende monteringsjern for bøyler fjernes. Heftbro og rustvern kan sløyfes forutsatt vannmettet betong og renhetsgrad Sa2,5 på armeringen. Utmeislingen gjenstøpes med sprøytebetong Tidsrom Rehabiliteringsarbeidene av betongkonstruksjonen krever plussgrader grunnet støping av tynne betongtverrsnitt og støping mot eksiterende konstruksjoner. I tillegg foregår arbeidene under kai på flåte og krever derfor godt vær. Overnevnte tilsier at arbeid bør må gjennomføres i sommermånedene medio mai til medio september. I tillegg må kai stenges for all tyngre trafikk under reparasjonsarbeider Kostnad Det er anslått kostnader for reparasjon av betongkonstruksjon, se tabell 4.1. For sjøarbeider/ arbeider på flåte er været en viktig faktor. I tillegg er det begrenset tidsrom det er mulig å arbeide under kaien med tanke tidevann. Det er derfor lagt inn en prispost for ventetid/ værforhold. Med tanke på at den mest utsatte vindretningen er normalt på kaifront, bør det legges et fartøy foran kai for å bedre arbeidsforholdene under kai. Dette i tillegg til at det generelt er store riggkostnader forbundet med reparasjonsarbeider gjør at riggposten er satt noe høyt i prisoverslaget RIBRAP juni 2016 / 00 Side 15 av 19

39 Tilstandskontroll NATOKaia Rapportering tilstandskontroll multiconsult.no 4 Tiltak Betongkai Hva Antall timer Timekost Materialkost Sum[kr] Meisling av bjelker + sandblåsing Forskaling Støp Sprøytebetong Ventetid, Værforbehold Rigg Anslått total entreprisekost Tabell 4.1: Anslåtte kostnader for reparasjon for betongkai eks mva. 4.2 Kaiutstyr Det vurderes slik at hjulstopper må skiftes ut. I tillegg må det henges opp fenderdekk der dette mangler. Det må undersøkes om det er leidere på kaien. Hvis det ikke er leidere på kaien må dette monteres. Maksimal avstand mellom leidere bør ikke overstige 30m Metode Hjulstopper Hjulstopper kan erstattes med tilsvarende dagens løsning. Fenderdekk Manglende fender henges opp. Det antas at eksisterende innfestingsanordninger kan benyttes. Leidere Leidere kan boltes fast i fenderskjørt Tidsrom Utskifting av kaiutstyr kan gjøres uavhenging av temperatur, men medfører noe arbeid på flåte. Det anbefales at dette gjøres senest høsten 2016 på grunn av sikkerhet på kaien Kostnad Det antas at å skifte ut kaiutstyr vil ha en anslått entrepriskost på ca kr eks mva RIBRAP juni 2016 / 00 Side 16 av 19

40 Tilstandskontroll NATOKaia Rapportering tilstandskontroll multiconsult.no 4 Tiltak Betongkai Hva Antall timer Timekost Materialkost Sum[kr] Fjerning av gammel kaifrontlist Montering av ny list Montering av nye leidere Opphenging nye dekk Rigg (50%) Anslått total entreprisekost Tabell 4.2: Anslåtte kostnader for remontering av kaiutstyr eks mva. 4.3 Trekai De to innerste pelerad på trekaien må refundamenteres og forbindelsesmidler som er korrodert må skiftes ut for å oppnå nødvendig bæreevne. I tillegg må deler av kaidekket som er råteskadet samt hjulstopper skiftes ut Metode Det foreslås følgende metode for refundametering av pelerader: Utgraving av masser under pel til plan flate. Oppjekking av kai Peling under fundament. Støp av nytt fundament. Kai senkes ned. Ved utskifting av forbindelsesmidler må konstruksjonsdeler understøttes under utskifting slik at Ikke konstruksjonen kollapser. For hver bolt som fjernes, erstattes den med en ny. Det antas at etter reparasjonen vil kaien ha en restlevetid på 20år RIBRAP juni 2016 / 00 Side 17 av 19

41 Tilstandskontroll NATOKaia Rapportering tilstandskontroll multiconsult.no 4 Tiltak Betongkai Figur 4.2: Figuren illustrerer hvordan innerste pelerad kan refundamenteres Tidsrom Arbeidene kan gjøres hele året, men fortrinnsvis i sommersesongen Kostnad Reparasjon av eksiterende kai Til det vil tilkomme samme utfordringer med reparasjon av trekaien som med betongrehabiliteringen med tanke på ventetid og værforbehold. Det antas at å sette trekaien i stand vil ha en entreprisekost på ca kr eks mva. Hva Antall timer Timekost Materialkost Sum[kr] Utgraving for fundamenter Nedriving av stålrør (Peling) Forskaling og støp Riving tredekke Utskifting av bolter Nytt tredekke +hjulstopper Fenderverk Ventetid, værforbehold Rigg Anslått total entreprisekost Tabell 4.3: Anslåtte kostnader for reparasjon av trekai eks mva RIBRAP juni 2016 / 00 Side 18 av 19

42 Tilstandskontroll NATOKaia Rapportering tilstandskontroll multiconsult.no 5 Konklusjon Alternativ løsning For å sammenligne og vurdere kost nytte er det sett på hva vil ny kai vil koste og hva en eventuell restverdi vil være for å reparere eksiterende kai. Hva Entreprisekost [kr] Rive eksisterende frakt av eksiterende kai til deponi Etablere ny kai Sum etablering av ny kai Tabell 4.4: Anslått entreprisekost for etablering av ny trekai. Levetid for ny kai vil antatt være 30år. Anbefalt løsning Etter en reparasjon vil levetiden mellom å etablere en ny kai kontra å reparere den eksiterende være 10 år. Forskjellen i entrepriskost er anslått å være kr eks mva. Det tilrådes å reparere den eksisterende kontra å bygge ny kai. Dette forutsettes at det er bruk for kaien. 5 Konklusjon Det er nødvendig å gjøre tiltak for å sette kaiene i akseptabel tilstand. Noen av tiltakene bør gjøres i inneværende år på grunn av forskriftskrav og sikkerhet på kaien. De resterende tiltak bør gjøres innen et par års tid. Skadene på trekaien er alvorlig og den kan derfor ikke benyttes. Den var allerede på befaringen stengt med gjerde. Skadene på betongkaien vil forverres hvis det ikke gjøres tiltak innen rimelig tid, og den vil da få redusert lastekapasitet. Det er i rapporten anbefalt gjennomføringsmetoder for tiltakene og tidsrom de bør utføres i. Tiltakene bør detaljprosjektertes før entreprenør engasjeres. Det er utarbeidet kostnadsforslag for tiltakene. Kostnadsoverslaget er anslått entreprisekost eks mva. I tillegg vil det tilkomme kostnader med prosjektering, Teknisk byggeledelse. Ved budsjettering bør det settes av minimum 1520% for eventuelle tilleggsarbeider. Tiltak Anslått entrepriskost [kr] Rehabilitering betongkai Utskifting kaiutstyr Trekai Sum Tabellen 5.1: Tabellen angir anslåtte entreprisekost eks mva RIBRAP juni 2016 / 00 Side 19 av 19

43 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: M88 Saksbehandler: Karin Karlsen/Nils A.Nilsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 6/17 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Kåfjord kommunestyre Nytt gebyrregulativ for tjenester innen brannområdet fra Henvisning til lovverk: LOV Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann og eksplosjonsloven) Vedlegg 1 Nytt gebyrregulativ for tjenester innen brannområdet fra Rådmannens innstilling: Kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy og Kåfjord, innfører felles gebyrregulativ for tjenester innenfor brannområdet med virkning fra Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg, samt gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn av fyringsanlegg for Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy og Kåfjord opphører fra samme dato, med virkning fra Saksopplysninger: ble det vedtatt ny sentral forskrift om brannforebygging Målet med den nye forskriften skal bidra til å redusere sannsynligheten for brann, og begrense konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier. Kommunen skal kartlegge sannsynligheten for brann og konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier i kommunen. Kommunen skal herunder kartlegge utsatte grupper i kommunen som har en særlig risiko

44 for å omkomme i eller bli skadet av brann, og brannobjekter der brann kan føre til tap av mange menneskeliv. Tilsyn etter brann og eksplosjonsvernloven 13 skal gjennomføres og prioriteres på bakgrunn av: a) risikoen for tap av liv og helse b) risikoen for tap av materielle og kulturhistoriske verdier c) risikoen for samfunnsmessige konsekvenser d) risikoen for brudd på forebyggende plikter e) effekten av tilsyn sammenlignet med andre brannforebyggende tiltak. FOR Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn UTGÅTT Forskriften skal verne liv, helse, miljø og materielle verdier gjennom krav til forebyggende tiltak mot brann og eksplosjon. Forskriften regulerer de alminnelige plikter til å forebygge brann og eksplosjon, herunder gjennomføring av brannforebyggende tiltak i ethvert brannobjekt i bruk, og kommunens brannforebyggende oppgaver. Forskriften regulerer også nærmere bestemt brannvernutstyr og apparater. Vurdering: Brannsamarbeidet mellom kommunene Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy starta opp våren Grunnlaget for samarbeidet ligger i vedtatt samarbeidsavtale i de respektive kommunestyrene: Kommunestyre, Kåfjord sak 0050/14 Kommunestyre, Nordreisa sak 0041/14 Kommunestyre, Skjervøy sak 0047/14 Kommunestyre, Kvænangen sak 2014/69 Felles Gebyrregulativ skal sikre samarbeidskommunene lik pris på tjenester som utføres av brannsamarbeidet med felles økonomiske mål. Oversikt på feie/ tilsynsgebyr KOMMUNE KOSTPRIS 2016 KOSTPRIS Kåfjord 392,50, 400, 1941 Skjervøy 450,00, 400, 1942 Nordreisa 438,50, 400, 1943 Kvænangen 415,52, 400, Alle priser er eks. MVA