MELDAL KOMMUNE Formannskapet

Transkript

1 MELDAL KOMMUNE Formannskapet Møteinnkalling Møtested: Formannskapssalen Møtetid: kl. 12:00 Sakliste Sak nr. Sakstittel Arkivsak nr Gradering 001/17 Budsjett korrigering og justering 16/ /17 Avslutning av revisjonsoppdrag - 06/1635 forvaltningsrevisjon 003/17 Vedtekter for regionalt næringsfond for 15/214 Orkdalsregionen 004/17 KS Debatthefte - Mellomoppgjøret / /17 Valg av grunneierrepresentanter til 16/33 Verneområdestyret for Trollheimen 006/17 Refererte skriv 17/61 Orientering: Interreg-prosjekt Drøfting: Delegeringsreglement Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Meldal, 12. januar 2017 Are Hilstad ordfører Petter Lindseth rådmann 1

2 MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Formannskapet /17 Kommunestyret Saksbehandler: Fritzon, Roy Arkiv: FE Arkivsaknr: 16/ Budsjett korrigering og justering Rådmannens forslag til vedtak: 1 Investeringsbudsjettet for 2017 justeres som inntatt i vedlagte tabell 2 Driftsbudsjettet for 2017 justeres ved at funksjon 1209 Informasjon flyttes til ansvar 1300, funksjon 2424 Flyktninger, bosetting og integrering, 2750 Introduksjonsordningen samt 8500 Generelt statstilskudd flyktninger flyttes til ansvar Tilskudd til Kirkelig fellesråd til anskaffelse av gravemaskin omgjøres til et engangstilskudd på kr ,-. Av dette er kr ,- alt innarbeidet i budsjettet, mens resterende beløp kr ,- dekkes ved bruk av disposisjonsfond. 2

3 Vedlegg i saken: Justering investeringsbudsjettet 2017 Saksopplysninger: Investeringsbudsjettet for 2016, ble justert i kommunestyrets sak 99/16. Her var det enkelte prosjekter hvor investeringsbudsjettet ble nedjustert for 2016, og midler overført til Kommunestyret må formelt vedta justering for 2017, noe det legges opp til i denne saken. Videre er det i etterkant av vedtak av budsjett for 2017, noen mindre endringer som fordrer politisk behandling. Investeringsbudsjettet: Fra sak 99/16 siteres: Prosjekt IT, portal 2016: Prosjektet omfatter ny internettportal, og løses i fellesskap med Orkdal kommune (felles portalløsning). Prosjektet løper over årsskiftet, og i denne omgang foreslås å ta ned budsjettet for 2016 med kr ,- + mva, for overføring Lånebruk reduseres tilsvarende. Prosjekt Sentralbord 2016: Prosjektet gjelder utbytting/oppgradering av sentralbord. Basert på påløpte kostander i 2016, reduseres budsjettet med kr ,- + mva i 2016, for overføring senere år. Lånebruk/opptak reduseres tilsvarende. Prosjekt 4200 Diverse investeringer vann: Samlet investeringsbudsjett på 3,8 millioner til ulike investeringstiltak innen vannområdet. Budsjettet justeres kraftig ned, i hovedsak som følge av at det ikke har påløpt store kostnader til høydebasseng, UV-anlegg og lekkasjesøk. Budsjettet og låneopptak nedjusteres derfor med 3,0 millioner, for overføring til senere år. Prosjekt Gatelys (eget eie): Prosjektet gjelder i hovedsak utbytting av «kvikksølvlamper» i egne gatelys. Arbeidet er planlagt gjennomført primo 2017, og budsjettet tas derfor ned for overføring senere år. Prosjekt Gatelys (for overføring til STFK): Prosjektet gjelder klargjøring av gatelys/strømføringer før overlevering til Sør- Trøndelag fylkeskommune. Det er påløpt noe konsulentkostnader, men hoveddelen av klargjøringen skjer i Budsjettet nedjusteres derfor fra kr ,- til kr ,- (+ mva). Fondsbruk reduseres tilsvarende. Prosjekt Ny Grefstad barnehage: Prosjektet fullført innenfor budsjett. Pr. skrivende stund er utgiftene ca 1 mill under budsjettert nivå, slik at budsjettet nedjusteres noe. Behov for mindre etterarbeider til våren, slik at 0,5 millioner overføres Budsjettet justeres tilsvarende. Når det gjelder låneopptak, benyttes mottatte spillemidler til MBUS og lånebehovet reduseres derfor tilsvarende. 3

4 Prosjekt 4732 aggregat Meldal Helsetun: Prosjektet gjelder utbytting av aggregat på Meldal Helsetun. Konsulentarbeid og forberedelse forventes utgjøre kr ,- + mva i 2016, øvrig budsjettramme inklusive rest lånefinansiering overføres til Prosjekt 4740 Ombygging Kløverløkken til boligformål: Prosjektet er under avslutning, og i forhold til opprinnelig budsjettramme, antas å være behov for en justering. Budsjett etter justering vil være i tråd med Husbankforutsetningene. Tilskudd fra husbanken forventes utbetalt i 2017, slik at dette mellomfinansieres ved bruk av lån. Lånebruk i 2016 økes 1,6 millioner, mens byggkostnader økes 0,4 millioner. Prosjekt Boligtomter: I 2016 var det en tilgjengelig budsjettramme på 6,0 millioner + mva. Av denne er medgått ca 0,5 million i 2016, og budsjettet justeres ned tilsvarende 5,5 million + mva. Resterende budsjett overføres senere år. I tillegg er det solgt tomter for 0,55 millioner, og salgsinntekten foreslås avsatt til ubundet investeringsfond. I sum gir dette justering av investeringsbudsjettet for 2017 som inntatt i vedlagte tabell. Driftsbudsjettet: I tillegg til disse justeringene, er det tre forhold i driftsbudsjettet for 2017 som administrasjonen ønsker å få politisk vedtak på. Ingen av de tre forholdene medfører reell omprioritering i forhold til kommunestyrets budsjettvedtak. Ansvaret for funksjon 1209 Informasjon flyttes fra programområde 10 til 13, mensansvaret for funksjonene 2424 Flyktninger, bosetting og integrering, 2750 Introduksjonsordningen samt 8500 Generelt statstilskudd flyktninger flyttes fra programområde 30 til 23. Bakgrunnen for dette er endret administrativ oppfølging av oppgavene, og budsjettramme/forutsetning for funksjonene endres ikke. Ved vedtak av budsjett 2017 og økonomiplan for , ble Kirkelig fellesråd tilgodesett med en økt bevilgning over hele økonomiplanperioden, knyttet til kjøp av gravemaskin. Etter vedtak av budsjettet, ser administrasjonen at dette tiltaket bedre løses med et engangstilskudd, heller enn økt tilskudd over hele økonomiplanperioden. Administrasjonen tilrår derfor å omgjøre tilskuddet til et engangstilskudd i I gjeldende budsjett er det tatt høyde for et tilskudd på kr ,- Samlet kostnad for gravemaskinen er kr ,-. Administrasjonen ber derfor om at det tilføres ytterligere kr ,- til fellesrådet i 2017 som en engangsbevilgning for kjøp av gravemaskinen. Beløpet dekkes ved bruk av disposisjonsfond. Saksbehandlers vurdering: Justeringene i investeringsbudsjettet er en konsekvens av tidligere vedtak, og er langt på vei en stadfesting av dette vedtaket. Også når det gjelder driftsbudsjettet, ligger det ingen reelle endringer i forhold til tidligere vedtak. 4

5 5

6 MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Formannskapet /17 Kommunestyret Saksbehandler: Fritzon, Roy Arkiv: FE - 216, TI - &30 Arkivsaknr: 06/ Avslutning av revisjonsoppdrag - forvaltningsrevisjon Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen innstiller ikke til formannskapet i saken. 6

7 Vedlegg i saken: Vedr. avslutning av forvaltningsrevisjon av avvikshåndtering Henvendelse fra: KonSek Saksopplysninger: KonSek har i brev av bedt om avklaring i forhold til eventuell videreføring av forvaltingsrevisjonsprosjekt om avvikshåndtering. Bakgrunnen for dette er at Revisjon Midt- Norge IKS av habilitetsmessige grunner ikke kan fullføre igangsatt prosjekt. Kort oppsummert, henviser KonSek til at prosjektet er høyt prioritert på nylig vedtatt plan for forvaltningsrevisjon, og at dette derfor har høy prioritet fra kommunestyrets side. Samtidig påpekes at gjennomføring av prosjektet vil kreve en tilleggsbevilgning, foreløpig antatt i størrelsesorden kr , ,-. Dette er midler Kontrollutvalget ikke disponerer, slik at en ber om avklaring fra Kommunestyrets side. Det vises for øvrig til brevet fra KonSek, som oppsummerer sakens faktum på en god måte. Spørsmålene som må avklares er derfor: 1. Skal prosjektet gjennomføres/restartes, eller avsluttes? 2. Hvis gjennomføring, hvilken finansiering skal prosjektet ha? Saksbehandlers vurdering: Vurdering av behovet for om aktuelle, igangsatte forvaltningsrevisjon skal gjennomføres eller avsluttes, er en krevende øvelse for administrasjonen. Vurderingen ligger utenfor intensjonen med skillet «ordinær» politisk/administrativ dialog på den ene siden, og de egne organene kontrollutvalg, kontrollutvalgssekretariat og revisjon på den andre siden. Uansett hvordan administrasjonen vektlegger og begrunner sine vurderinger, vil det kunne reises spørsmål med eventuelle underliggende, ikke uttalte motiver. Likeledes om administrasjonen med en slik vurdering utfordrer kommunestyrets prioriteringer. Administrasjonen vil derfor ikke kunne komme med vurderinger omkring spørsmål 1 over, om tilsyns- og kontrollbehovet, men kun vise til mulige økonomiske inndekninger, jfr spørsmål 2 over. Det ligger i kommunestyrets ansvar å prioritere prosjektene opp eller ned, samt sørge for å dekke kostnadene dette medfører. Selv om det ligger i saksbehandlers rolle å kunne vurdere tilsynsbehovet, må likevel følgende poeng understrekes. Gode forvaltningsrevisjonsrapporter gir grunnlag for korrigering av praksis og god læring i organisasjonen. Etter det saksbehandler kjenner til, er ikke det igangsatte arbeidet kommet så langt at det trekkes konklusjoner. En «vet» derfor ikke om avvikhåndteringssystemet er «godt» eller «dårlig» sett utenfra. Økonomi: Foreløpige estimater fra KonSek er på kr , ,-. I budsjettet for 2017, er det avsatt i overkant av 1,1 million til kontrollutvalg og revisjon. I rolledelingen mellom kontrollutvalg, kontrollutvalgssekretariat og revisjon, ligger også økonomiske rammer for kjøp av tjenester. Det synes ikke mulig å omdisponere innenfor denne budsjettposten, i og 7

8 med at det er forhåndsavtalt omfang av tjenestekjøp. Videreføring av prosjektet vil derfor antatt medføre en betydelig ekstrakostnad i forhold til dagens budsjettnivå. Det er ikke avsatt budsjettmidler til ekstraordinære tiltak av denne type i de ordinære budsjettene. Aktuell inndekning kan være bruk av fond og/eller formannskapets tilleggsbevilgningspost. 8

9 Meldal kommune Rådhuset 7336 MELDAL Vår saksbehandler: Torbjørn Berglann, tlf E-post: Deres ref.: Vår ref.: 16/ Oppgis ved alle henvendelser Vår dato: Vedr. avslutning av revisjonsoppdrag Jeg viser til telefonsamtale ed ordføreren før jul vedrørende ovennevnte. Jeg viser også til vedlagte brev fra Revisjon Midt-Norge IKS, der det framgår at oppdraget avsluttes fordi revisjonen ikke oppfyller kravene som stilles til revisors uavhengighet. Konsekvensen av at Revisjon Midt-Norge IKS avslutter arbeidet med forvaltningsrevisjonen er at kommunestyrets vedtak, og prioriteringene slik de kommer til uttrykk gjennom den vedtatte plan for forvaltningsrevisjon , foreløpig ikke er gjennomført. Slik saken står pr. dato er det etter sekretariatets vurdering to muligheter; gjennomføre forvaltningsrevisjonen som planlagt, men da med en annen revisor, alternativt skrinlegge denne forvaltningsrevisjonen og bestille den neste fra plan for forvaltningsrevisjon. Dersom man ønsker å gjennomføre forvaltningsrevisjonen av avvikshåndtering må den utføres av en annen revisor enn Revisjon Midt-Norge IKS. Det krever at kommunestyret bevilger midler, da bevilgningen på årets kommunebudsjett er avsatt til kommunens revisor, Revisjon Midt-Norge IKS. I så fall foretar kontrollutvalgets sekretariat en anbudsrunde der minst tre aktuelle revisjonsselskap kontaktes. Selskapet som gir det beste tilbudet i henhold til kravene får oppdraget, likevel bare under forutsetning av at kommunestyret bevilger nødvendige midler. Sekretariatet anslår at det vil være nødvendig med en bevilgning på mellom kr og kr Det nøyaktige beløpet vil være klart når saken sendes til politisk behandling. Hvis man derimot ønsker å skrinlegge forvaltningsrevisjonen kan kontrollutvalget i sitt neste møte bestille en ny forvaltningsrevisjon fra plan for forvaltningsrevisjon Sekretariatet anser det som lite sannsynlig at problematikken med inhabilitet hos revisor da vil være aktuell, slik at Revisjon Midt-Norge IKS kan utføre arbeidet på ordinært vis. Kontrollutvalgets sekretariats vurdering Rent prinsipielt mener sekretariatet at det er uheldig at kommunestyrets vedtak ikke kan gjennomføres av utenforliggende årsaker, enten det er fordi revisor er inhabil, om det skyldes andre forhold. Plan for forvaltningsrevisjon ble vedtatt i kommunestyret etter en prosess med bred administrativ og politisk involvering. Vurderingene som ligger til grunn for at avvikshåndtering fikk høyest prioritet i planen er med andre ord av nyere dato. Sekretariatet mener at også dette indikerer at forvaltningsrevisjonen bør gjennomføres. I så fall må det vedtas en økonomisk bevilgning, dette ligger utenfor kontrollutvalgets mandat. Adresse: Kongensgt. 9, 4.etg Trondheim Telefon: Bank: Org.nr:

10 Konklusjon Kommunestyret er ansvarlig for tilsyn og kontroll i kommunen og kan i tillegg bevilge midler til en eventuell gjennomføring av forvaltningsrevisjonen med ekstern revisor. Kommunestyret er derfor det rette organet for å ta stilling om forvaltningsrevisjonen skal skrinlegges eller gjennomføres. På vegne av kontrollutvalget ber jeg derfor om at saken fremmes for kommunestyret. Med hilsen Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Torbjørn Berglann rådgiver Dette brevet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur. 10 Side 2 of 2

11 MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Formannskapet /17 Kommunestyret Saksbehandler: Dombu, Olav Arkiv: FE - 242, TI - &14 Arkivsaknr: 15/ Vedtekter for regionalt næringsfond for Orkdalsregionen Rådmannens forslag til vedtak: Meldal kommune godkjenner vedtekter for regionalt næringsfond for Orkdalsregionen som vedtatt i regionrådet 9. desember

12 Vedlegg i saken: Vedtekter for næringsfond i Orkdalsregionen 21. desember 2016 Saksopplysninger: Det er i tidligere vedtak (FS-007/16) godkjent opprettelse av regionalt næringsfond i Orkdalsregionen. Vedtektene for regionalt næringsfond for Orkdalsregionen ble vedtatt i regionrådsmøte 9. desember Forut for denne behandlingen har kommunene hatt utkastet til administrativ uttalelse og rådmannskollegiet har behandlet saken. Vedtektene skal behandles av deltakerkommunenes kommunestyrer, og vil først tre i kraft etter deltakerkommunenes godkjenning. 12

13 Vedtekter for regionalt næringsfond for Orkdalsregionen Kap. 1 Allmenne bestemmelser 1-1 Navn, rettsgrunnlag og deltagere Regionalt næringsfond for Orkdalsregionen er opprettet for disse medlemskommunene i Orkdalsregionen: Frøya, Hitra, Hemne, Agdenes, Snillfjord, Rindal, Orkdal, Skaun, Meldal. Regionalt næringsfond for Orkdalsregionen er opprettet og organisert som et samarbeid mellom kommunene og er underlagt Orkdalsregionens arbeids- og ansvarsområde. 1-2 Virksomhet og formål Næringsfondet skal forvalte økonomiske virkemidler til næringsutvikling tildelt fra Sør-Trøndelag fylkeskommune (Trøndelag fylkeskommune fra ) samt midler som er bevilget til næringsfondet av medlemskommunene og eventuelt andre kilder. Målet med næringsfondet er å styrke Orkdalsregionen sitt arbeid på vegne av kommunene med regional næringsutvikling med utgangspunkt i de forutsetninger og muligheter som finnes i Orkdalsregionen. Næringsfondet skal benyttes til å finansiere arbeid med å utrede samt iverksette tiltak innenfor områder angitt i den gjeldende strategiske næringsplan for regionen samt finansiering og oppfølging av tiltak i tråd med fylkeskommunens satsningsområder. 1-3 Adresse og vertskommune Næringsfondets adresse er: Regionalt næringsfond for Orkdalsregionen c/o Orkdal kommune, Rådhuset, 7301 Orkanger Kap. 2 Styre og administrasjon 2-1 Næringsfondets styre, heretter kalt styret. Arbeidsutvalget i Orkdalsregionen er næringsfondets styre. Leder i Arbeidsutvalget er leder i styret. Daglig leder i Orkdalsregionen er sekretær for styret. Næringsalliansen i Orkdalsregionen involveres i programarbeidet. 2-2 Saksbehandling i styret Styrets leder sørger for at styret har møter så ofte som det trengs. Medlem av styret kan kreve at styret sammenkalles. Innkalling skjer med minimum fem dagers varsel. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede og har avgitt stemme. Styremøtene ledes av styreleder eller nestleder i dennes fravær. Det føres protokoll for møtene. 2-3 Næringsfondets administrasjon Næringsfondet administreres av Orkdalsregionens daglige ledelse. 13

14 Kap. 3 Forvaltning av næringsfondet 3-1 Næringsfondets kapital Næringsfondets kapital er tilført av bevilgninger fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, deltakerkommunene og eventuelt andre kilder. 3-2 Støtteformer og vilkår Regionrådet fastsetter støtteformer, støtteformål, prioriteringer og vilkår for næringsfondet innenfor rammen av det årlige tildelingsbrev fra fylkeskommunen samt vedtatt strategisk næringsplan for Orkdalsregionen. Prosjekt initieres av regionrådet og næringsfondsstyret. Fondet er søkbart for prosjekter som vil ha en regional effekt. Næringsfondets styre eller administrasjon skal være representert i styre(r) for eksterne prosjekt. Regionrådet innvilger etter innstilling fra styret i enkeltsaker over kr , Anvisningsmyndighet Det er adgang til å delegere anvisningsmyndighet fra styret til administrasjonen innenfor nærmere gitte fullmaktsgrenser. Slik myndighet kan ikke gå ut over de begrensninger som følger av kommunelovens regler og de kommunale og fylkeskommunale budsjett- og regnskapsforskrifter. 3-4 Regnskap og bevilgningsregnskap Næringsfondet regnskapsføres i Orkdalsregionen sitt regnskap og inntas som bundet fond i balansen hos regionrådet. Bevilgningsregnskap med tilsagn og utbetalinger føres av Orkdalsregionen. 3-5 Eventuelle driftsutgifter som ikke kan dekkes av næringsfondet Den enkelte deltakerkommune bærer selv sine kostnader ved å delta i næringsfondets styre. 3-6 Innskudd, lån og investeringer Styret kan ikke ta opp lån eller foreta investeringer. 3-7 Næringsfondets midler plasseres på rentebærende konto og midlene skal være disponible til enhver tid. Renter tilbakeføres til næringsfondet. Annen plassering av midlene kan kun godtas dersom dette ikke er til hinder for at midlene kan disponeres til enhver tid. Kap. 4 Forholdet til internasjonale forpliktelser på støtteområdet. Bruken av næringsfondet må være i samsvar med de internasjonale regelverk Norge har sluttet seg til på statsstøtteområdet. Kap. 5 Kontroll, tilsyn og rapportering 5-1 Klageorgan Regionrådet i Orkdalsregionen er klageorgan for vedtak fattet av styret. Styrets medlemmer fratrer ved behandlingen av klagesaker. 5-2 Oppfølging og kontroll 14

15 Styret fører kontroll med tiltakene som får støtte. Mottaker av tilskudd må godta kontroll i forbindelse med dette og er forpliktet til å gi nødvendige opplysninger. 5-3 Internt tilsyn og kontroll Internt tilsyn og kontroll utføres av godkjent revisor 5-4 Rapportering Rapportering skjer internt til styret og fra styret til regionrådet til hvert regionrådsmøte. Sør- Trøndelag fylkeskommune og deltagerkommunene får årlig rapportering Kap. 6 Endringer og oppløsning 6-1 Uttreden og oppløsning Det er 12 måneders oppsigelsestid for uttreden av næringsfondet. Kommuner som velger å tre ut av næringsfondet får ingen kompensasjon. 6-2 Vedtektsendringer Vedtektsendringer må godkjennes i deltagerkommunenes kommunestyrer. Kap. 7 Ikrafttredelse 7-1 Ikrafttredelse Vedtektene trer i kraft DD.MM.ÅÅÅÅ etter godkjenning i deltagerkommunenes kommunestyrer. 15

16 MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Formannskapet /17 Saksbehandler: Jakobsen, Stein Arne Arkiv: FE Arkivsaknr: 16/150-2 KS Debatthefte - Mellomoppgjøret 2017 Rådmannens forslag til vedtak: Meldal kommune gir følgende innspill til KS basert på spørsmålene i debattheftet for Hvordan kan en eventuell endret disponibel ramme brukes til å justere den lokale potten? KS foreslår to alternativer, der a. en økt ramme legges direkte inn i den lokale potten. Virkningstidspunktet er uendret. b. en økt ramme gir mulighet for at virkningstidspunktet kan settes tidligere. Alternativ A fører til at en vil gå inn i 2018 med et høyere lønnsnivå enn med alternativ B. Alternativ B vil i praksis virke slik at en økning i rammen betales ut bare i 2017, og med det bidra til et lavere overheng og sannsynligvis økt handlingsrom ved hovedoppgjøret i Alternativ B kan også bidra til å dempe forventningene til de lokale kpt 3 og 5- forhandlingene. Sistnevnte forhandlinger har virkningstidspunkt 1. januar i Meldal kommune. Overheng beskriver nivåforskjellen i prosent mellom gjennomsnittslønnen ved utgangen av året, målt mot gjennomsnittet for året. Meldal kommune støtter alternativ B. 2. Ser kommunen behov for endringer i Hovedavtalen? Meldal kommune ser ingen spesielle behov for endringer i Hovedavtalen. Kommunereform og digitalisering i kommunal sektor er endringer som i stor grad vil påvirke kommunene de kommende årene og som på sitt vis representerer nye rammebetingelser, Det er likevel Meldal kommunes syn at dette er godt nok ivaretatt i nåværende Hovedavtale. 16

17 3. Ser kommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2017? SFS 2305 Kommunelegeavtalen De aktuelle endringer har ikke direkte relevans for Meldal som enkeltkommune, da disse områdene håndteres av et interkommunalt selskap pr i dag. SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale Meldal kommune har ingen innspill til endringer i særavtalen. SFS 2201 Barnehageavtalen. Meldal kommune støtter KS sitt synspunkt på at en ytterligere økning av minimumstiden til planlegging ikke er ønskelig, da dette vil gå utover den lokale handlingsrommet. Kommunen ønsker også at det blir gitt føringer på at planleggingstiden disponeres på arbeidsplassen forutsatt at fasilitetene er lagt til rette for det. 4. Hva kan bidra til at flere personer, som i dag står utenfor arbeidslivet, blir ansatt i ordinære stillinger i kommuner og fylkeskommuner? Enhver arbeidsgiver må være bevisst på å ikke diskriminere personer på grunn av kjønn, alder eller etnisitet. Dette gjelder også kommuner og fylkeskommuner. Dette er først og fremst et holdningsmessig spørsmål, siden vi allerede har et lovverk som har til hensikt å hindre denne typen diskriminering. En annen side er situasjoner der jobbsøkere faktisk ikke er konkurransedyktige med sine kvalifikasjoner og av den grunn taper i kampen om jobber som lyses ut av kommunene/fylkeskommunene. Prinsippet om å ansette den «best kvalifiserte» må i utgangspunktet gjelde ved ordinær rekruttering. Da handler mer om hva vi som kommune kan bidra med for å få denne typen personer konkurransedyktige i form av ren arbeidspraksis og arbeidspraksis ifm med et utdanningsløp. Bedre økonomiske støtteordninger, gjerne i kombinasjon med veiledning fra NAV som gjør det enda mer attraktivt å ta i mot praktikanter ville da vært aktuelt. Dette kan gjerne skje i kombinasjon med utdanning, noe som i noen tilfeller forutsetter en endring i læreplanene. Et eksempel på dette er sykepleierutdanningen, der praksiskravet ikke reflekterer dagens situasjon der pasientbehandlingen i økende grad flyttes over til kommunene som et ledd i samhandlingsreformen. Økonomiske støtteordninger kan også gjøres mer resultatbasert enn i dag. Eksempelvis at kommuner som tar inn over et visst antall praktikanter i løpet av et år får en økt kompensasjon for dette. Selvsagt må ordningen utformes slik at en unngår spekulasjoner fra virksomheter på dette området. 5. Hvordan kan NAV gi kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgiver god og hensiktsmessig bistand, slik at flere kommer i jobb? Se spørsmål 4 om støtte- og veiledningsordninger. 17

18 For arbeidstakere som er sykmeldte så ønsker Meldal kommune at ordningen med «Aktiv sykmelding» gjeninnføres. 18

19 Vedlegg i saken: Debatthefte - KS spør - Mellomoppgjøret 2017 Henvendelse fra: KS Saksopplysninger: I 2017 er det mellomoppgjør som innebærer at det bare er lønnsreguleringer som forhandles sentralt i KS-området. Partene avtalte i 2016 sentrale lønnstillegg for 2017, og det er en stor del av midlene (2,2%) allerede er bundet opp for Bl.a. skal det avsettes 0,9% av lønnsmassen til lokale forhandlinger i Hovedtariffavtalens (HTA) kpt 4. Dersom det gis rom for en årslønnsvekst utover dette, vil det i så fall være beskjedent. KS har tidligere signalisert at evt ekstra disponible midler bør brukes i lokale forhandlinger. Høsten 2017 vil KS på vegne av medlemmene reforhandle Hovedavtalen og tre særavtaler. De tre særavtalene er : SFS 2305 Kommunelegeavtalen, SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale og SFS 2201 Barnehageavtalen Det er fremdeles en samfunnsutfordring å få flere personer som står utenfor arbeidslivet inn i ordinære stillinger. Selv om kommunene sysselsetter en større andel personer med nedsatt funksjonsevne enn det privat og statlig sektor gjør, er det likevel behov for denne andelen økes. Her er det også et aktuelt spørsmål hvordan NAV best kan bistå kommunene med dette arbeidet. 19

20 Debatthefte KS spør Mellomoppgjøret 2017 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 20

21 Innhold Til kommunene og fylkeskommunene TIL KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER Våren 2016 var det hovedoppgjør, og for første gang klarte partene å komme til enighet uten mekling i et slikt oppgjør. Det var svært mange veldig fornøyd med. I 2017 er det mellomoppgjør der de sentrale partene i utgangspunktet bare skal forhandle om lønnsreguleringer. Flere lønnsendringer for 2017 ble lagt allerede i 2016-oppgjøret, så handlingsrommet er stramt. I tillegg til mellomoppgjøret skal Hovedavtalen og flere viktige særavtaler reforhandles i Det gjelder Kommunelegeavtalen, Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale og Særavtalen for barnehager, SFO og skole som alle utløper Før KS Landsting i 2016 hadde vi en bred medlemsdialog om utenforskap. Uttalelsene fra Landstinget følges opp i KS langtidsplaner. På arbeidsgiverområdet ser vi blant annet nærmere på rekruttering av de som står utenfor arbeidslivet. Hovedstyret i KS vedtar mandatene for forhandlingene. Dette skjer etter bred forankring i kommuner og fylkeskommuner, og på de fylkesvise strategikonferansene som KS arrangerer. Strategikonferansene er viktige for å sikre at kommunesektoren står samlet bak behov og prioriteringer. Det gir KS en solid forhandlingsposisjon og sikrer grunnlaget for å oppnå et godt forhandlingsresultat på vegne av medlemmene. Debattheftet gir en oversikt over sentrale problemstillinger som kan bli aktuelle under forhandlingene i 2017 og stiller spørsmål som KS ønsker svar på. Svarene danner grunnlaget for KS forhandlingsmandat. KS i fylkene inviterer til strategikonferanser og fylkesmøter i perioden januar mars Her presenteres det mer utfyllende og oppdatert informasjon som grunnlag for dialog og debatt. Medlemmenes involvering er ikke over etter å ha gitt KS tilbakemelding før forhandlingene. Det er også svært viktig at medlemmene svarer når Hovedavtalen blir sendt på uravstemning. God debatt! Oslo, november 2016 Lasse Hansen Administrerende direktør 21

22 KOMMUNAL SEKTOR I STADIG UTVIKLING Kommunal sektor i stadig utvikling Kommunen er til for innbyggerne og skal sikre dem et godt og likeverdig velferdstilbud gjennom hele livet. Det stilles høye krav til kvalitet på tjenestene. Kompetanse og kontinuerlig læring hos de ansatte og god organisering av arbeidet er avgjørende for å kunne levere tjenester av god kvalitet. VISSTE DU AT... Helse og omsorg, undervisning og barnehager er de største tjenesteområdene med henholdsvis , og årsverk? 1 Barnehage og skole skal fremme trivsel, læring og god helse slik at barn og unge er forberedt til et aktivt samfunnsliv. Det er forventet at kommunene finner innovative løsninger for å dempe frafallet i videregående skole. Den demografiske utviklingen vil kreve store ressurser og mange ansatte i eldreomsorgen fremover. «Et arbeidsliv med plass for alle» var overskriften på en av uttalelsene fra KS Landsting i Hva gjør vi for å lykkes med det målet? For å få til disse oppgavene, har kommunene gode muligheter for å se ulike tjenesteområder i sammenheng. Omstilling skjer hver dag i norske kommuner. Digitalisering og tjenesteutvikling innebærer endringer i organisering og oppgaveløsning. Det kan også gi effektive arbeidsprosesser og frigjøre ressurser som kan brukes på andre måter for å sikre gode tjenester. Kommuner og fylkeskommuner er inne i reformprosesser for tiden, noe som igjen utfordrer organisasjonsformer og samarbeid. Driften av norske kommuner og fylkeskommuner baserer seg på et godt samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og deres organisasjoner. Hovedavtalen, som legger grunnlaget for samarbeidet, bygger på to grunnleggende prinsipper: Kommunen og fylkeskommunen styres av folkevalgte og ansatte har medbestemmelse og medinnflytelse over sin egen arbeidssituasjon. I tillegg til Hovedavtalen reguleres lønns- og arbeidsvilkår gjennom Hovedtariffavtalen og særavtaler som gjelder enkelte tjenesteområder. Alle disse avtalene er med på å danne rammer for den kommunale og fylkeskommunale driften og for hvordan arbeidet kan organiseres. Forbedringstiltak og kvalitetsutvikling må kunne gjennomføres innenfor rammene av det avtaleverket som finnes. Og, avtalene må «henge med i tiden». De skal være utformet slik at kommunene lykkes med å få til nødvendig tjenesteutvikling og nyskaping. 22 3

23 MELLOMOPPGJØRET 2017 Mellomoppgjøret 2017 Økonomiske rammer Norsk økonomi er i bedring. Fra en reallønnsnedgang i 2016, anslås det en svak reallønnsvekst i Før partene møtes til forhandlinger, er om lag 2,2 prosent av årslønnsveksten allerede disponert. KS vil gjennom det inntektspolitiske samarbeidet bidra til at det blir gjennomført et ansvarlig lønnsoppgjør i samsvar med premissene for VISSTE DU AT... De sentrale forhandlingene omfatter om lag personer som utfører om lag årsverk? Den samlede lønnsmassen inklusiv sosiale kostnader utgjør ca. 231 milliarder kroner. 2 Hovedtariffoppgjøret i 2016 virker inn på handlingsrommet i 2017 Tariffoppgjøret i 2017 er et mellomoppgjør der de sentrale parter i utgangspunktet kun skal forhandle om lønnsreguleringer. Ved hovedtariffoppgjøret i 2016 ble lønnskapitlene samordnet slik at undervisningspersonale og andre stillingsgrupper i kap. 4 nå tilhører ett og samme kapittel, med samme lønnstabell. Innfasingen gjøres over to år. Partene har derfor allerede avtalt sentrale lønnstillegg for 2017 per Når samordningen av lønnskapitlene er gjennomført med virkning fra samme dato, har lærergruppene og de øvrige stillingsgruppene med like lang utdanning lik garantilønn og like tillegg for ansiennitet basert på krav til utdanningens lengde. De avtalte sentrale lønnstilleggene, avsetningen til lokale forhandlinger, beregnet overheng og anslått lønnsglidning, innebærer at om lag 2,2 prosent av årslønnsvekstrammen er bundet opp før forhandlingene starter. Dersom det blir rom for en høyere årslønnsvekst enn det som allerede er disponert, vil dette i så fall være beskjedent. 4 23

24 Lokale forhandlinger i 2017 Forhandlingsgrunnlaget for mellomoppgjøret er avtalt mellom partene. Det går i korte trekk ut på at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjonen og utsiktene for 2017 og at lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien i LO/NHO-området, øvrige offentlige ansatte og andre sammenlignbare tariffområder legges til grunn. Anslaget for en troverdig ramme i frontfaget 2017 er også en del av grunnlaget. Gitt forutsetningene over, legger partene til grunn at det i 2017 avsettes midler til lokale forhandlinger (i HTA kapittel 4) på 0,9 prosent per KS har overfor partene fremført at eventuelle disponible midler i 2017 bør brukes til å justere den lokale potten. 2,7 2,7 2,6 3,2 2,0 2,0 Finansdepartementet SSB Norges Bank Prognoser Konsumprisindeks (KPI) i 2017 i prosent Prognoser for nominell årslønnsvekst fra i prosent 24 5

25 KS SPØR MELLOMOPPGJØRET Hvordan kan en eventuell endret disponibel ramme brukes til å justere den lokale potten? 6 25

26 MELLOMOPPGJØRET 2017 DETTE ER FRONTFAGET Det norske systemet for lønnsdannelse bygger på at lønnsveksten skal tilpasses det konkurranseutsatt sektor kan leve med over tid. Frontfagsmodellen, som alle partene i arbeidslivet slutter seg til, innebærer at avtale- og forhandlingsområder med store innslag av internasjonalt konkurranseutsatte virksomheter forhandler og slutter avtaler først. Frontfaget har tradisjonelt vært Verkstedoverenskomsten/Industrioverenskomsten ved forbundsvise oppgjør og det bredere LO- NHO-området ved sentrale/samordnede oppgjør. Resultatet her virker som en norm for de påfølgende lønnsoppgjør i andre tariffområder. Frontfagsmodellen sikrer en sunn samfunnsøkonomi med et sterkt og konkurransedyktig arbeidsliv og høy sysselsetting, samt at man unngår at lønnsveksten over tid ikke blir høyere enn hos våre handelspartnere. Pensjon Partene ble i hovedtariffoppgjøret 2016 enige om å fortsette arbeidet med å tilpasse pensjonsordningen i KS-området til den nye folketrygden og pensjonsordningen i staten. Det partssammensatte pensjonsutvalget i KS-området har gjennom Pensjonskontoret fått utarbeidet rapporter om uttak av AFP og uttak for ansatte med særaldersgrense og en rapport om kjønns- og likestillingsperspektivet (ferdig desember 2016). I tillegg pågår det en dialog med partene omkring pensjonsspørsmål. Arbeidet i staten skjer i form av utredninger og møter, uten at det er satt klare tidsfrister. Fordi staten ikke har kommet så langt med sitt arbeid, ligger det ikke an til at pensjon blir forhandlingstema i KS ønsker, som tidligere sagt, å følge staten med utgangspunkt i felles regelverk. 26 7

27 HOVEDAVTALEN Hovedavtalen Hovedavtalen fikk ved en omfattende revisjon i 2002, et innhold og en form som partene siden har videreutviklet. Avtalen er i dag et godt utgangspunkt for samarbeid på alle nivåer og for utvikling av kvalitativt gode tjenester i Kommune-Norge. VISSTE DU AT... Nærmere arbeidsgiverrepresentanter og tillitsvalgte deltok på fellesopplæring i Hovedavtalen i 2016? 3 Hovedavtalen er en viktig avtale som partene har utviklet over lang tid. Avtalen er inngått for å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer og den er et virkemiddel for utvikling av kvalitativt gode tjenester i sektoren. Hovedavtalen utløper Avtalen regulerer de grunnleggende spillereglene mellom partene, både på sentralt og lokalt nivå. Hovedavtalen inneholder bestemmelser om blant annet forhandlingsordningen, tvisteløsninger, samarbeid og medbestemmelse mellom partene. Reglene om samarbeid har en formålspreget form. Dette har sammenheng med at Hovedavtalen dekker en sektor med stort mangfold og variasjon. Hovedavtalen gjennomgikk som nevnt en stor revisjon i Frem til revisjonen gjeldende fra 2014 ble det inngått fire-årige avtaler. Gjeldende avtale ble inngått per og løper ut De viktigste endringene de siste 10 årene har vært enigheten om et tydeligere felles formål, tilpasninger til etableringen av KS Bedrift som selvstendig tariffpart og nærmere regulering av medbestemmelsesordningen ved kommunal samhandling og interkommunalt samarbeid. Det siste er særlig relevant i forbindelse med endret kommunestruktur. Samhandlingen mellom partene på alle nivå fungerer gjennomgående godt. Hovedavtalen er lite omtvistet og gir partene lokalt et handlingsrom for å finne felles løsninger. KS og sammenslutningene har i felleskap utviklet og holdt felles opplæring i Hovedavtalen, henholdsvis i 2007, 2010 og Som et bidrag til felles forståelse av Hovedavtalens enkelte bestemmelser, har sammenslutningene blitt involvert i KS arbeid med utviklingen av egne B-rundskriv om avtalen. 8 27

28 KS SPØR HOVEDAVTALEN 2. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for endringer i Hovedavtalen? I så fall hvilke endringer? 28 9

29 SÆRAVTALEFORHANDLINGER I 2017 Særavtaleforhandlinger i 2017 Tre sentrale forbundsvise særavtaler utløper Kommunelegeavtalen, Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet og Særavtalen for barnehager, SFO og skole. Innbyggerne forventer at tjenestene innenfor helse- og utdanningsområdet er av høy kvalitet og avtalene må fungere som gode verktøy for å få dette til. God ledelse er også avgjørende for at ressursene som er til rådighet blir brukt best mulig. Det er viktig med en bred medlemsdialog før forhandlingene, både for å dele erfaringer om hvordan avtalene fungerer lokalt, og for å avklare krav og forventinger til hvilke justeringer det eventuelt vil være behov for. Det er KS Hovedstyre som gir mandat for disse forhandlingene og som har fullmakt til å vedta resultatet. Kommunelegeavtalen (SFS 2305) Tariffavtalen regulerer lønns- og arbeidsforhold for fastlønte leger i hel- og deltidsstillinger for alle typer legearbeid i kommunehelsetjenesten. Arbeidstid og godtgjøring for legevaktslegene utgjør en sentral del av avtalen. Dette gjelder legevakt både på dagtid og utenfor ordinær åpningstid for så vel kommunale som interkommunale ordninger. VISSTE DU AT... Fem av ti legevakter har for få leger som oppfyller kompetansekravene som vil gjelde fra mai 2018? Blant legevakter uten tilstrekkelig bemanning opplever åtte av ti rekrutteringssituasjonen som vanskelig. 4 Fra er det kun lege som er spesialist i allmennmedisin eller godkjent allmennlege med tre års veiledet tjeneste som kan ha legevakt alene. Hvis ikke legen fyller kravene, må legevakten ha kvalifisert bakvakt. Dette gjelder også for leger med hjemmevakt. Planlegging og organisering av legevakten må ses i sammenheng med vernebestemmelsene i kommunelegeavtalen. Et forsvarlig arbeidsmiljø bidrar til både god kvalitet og pasientsikkerhet. For pasienten er det viktig med en helhetlig og sammenhengende akuttmedisinsk kjede. Utviklingen går mot sentralisering av blant annet AMK-sentraler. Dette får betydning for organiseringen av legevaktene

30 VISSTE DU AT prosent av fastlegene er spesialister i allmennmedisin og prosent er under spesialisering?

31 SÆRAVTALEFORHANDLINGER I 2017 VISSTE DU AT prosent av lærerne er tilfreds med jobben sin en klart høyere andel enn for eksempel finske lærere? 6 Norske lærere underviser mindre enn det som er gjennomsnittet for lærere i andre OECD-land, men har mer arbeidstid lagt til skolen? Forskjellen i undervisningstid mellom Norge og snittet i OECD er størst i videregående opplæring. 7 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale (SFS 2213) Tariffavtalen regulerer arbeidstid, bestemmelser om lokale forhandlinger om arbeidstid og arbeidsårets lengde, samt en rekke bestemmelser knyttet til årsrammer for undervisning, livsfasetiltak, tidsressurser m.m. VISSTE DU AT... Lærerrolleutvalget anbefaler at det bør etableres få, gode og omforente mål for skolesektoren og understreker betydningen av profesjonsfellesskapet? 8 Norske lærere tjener over gjennomsnittet i OECD, justert for forskjeller i kjøpekraft? Lærerlønnen øker med utdanningsnivået og med lærernes utdanning og ansiennitet. 9 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet er et verktøy for blant annet å kunne gjennomføre kvalitetsarbeidet i skolen. Det er viktig at særavtalen gir tilstrekkelig handlingsrom for skoleeiere, skoleledere og lærere til å utvikle skolen i henhold til nasjonale og lokale mål. Arbeidstidsavtalen må legge til rette for lokalt samarbeid og en kollektiv samhandlingskultur som styrker profesjonsfellesskapet og dermed kvaliteten i skolen. Arbeidstiden i skolen må også organiseres slik at lærerne får mulighet til å forberede og gjennomføre god undervisning og til å følge opp den enkelte elev. Etter gjeldende arbeidstidsavtale skal arbeidstiden og arbeidsårets lengde forhandles lokalt. Partene skal med utgangspunkt i lokale behov og avtalens intensjoner søke å komme frem til hensiktsmessige arbeidstidsordninger for den enkelte skole og kommune eller fylkeskommune. Erfaringene så langt viser at det har vært gode prosesser lokalt, og konstruktiv dialog knyttet til arbeidstidsorganisering og lokale behov. Det har imidlertid i svært liten grad ført til endringer i den lokale arbeidstidsordningen, selv om mange skoleledere og skoleeiere har ønsket dette

32 VISSTE DU AT... Adjunkter og lektorer er den yrkesgruppen i kommunal sektor med lavest turnover? Videre er det flere lærerutdannede som har gått fra andre næringer til skolen enn omvendt de siste årene og det positive bytteforholdet øker

33 SÆRAVTALEFORHANDLINGER I 2017 Særavtalen for barnehager, SFO og skole (SFS 2201) Avtalen regulerer blant annet planleggingstid og ledelsesressurser i barnehage, SFO og skole. Omfang av planleggingstid for pedagogene i barnehagen er regulert i særavtalen. Dagens avtale angir en minimumstid til planlegging for pedagogene (minst 4 timer) og omtaler hvordan planleggingstiden kan brukes og organiseres i den enkelte barnehage slik at arbeidet med barnegruppene blir best mulig. Fra 2011 er planleggingstiden lagt til barnehagen. Omleggingen fra at pedagogene tidligere selv disponerte tiden utenfor arbeidsplassen, var en positiv og viktig endring. Å videreføre dagens avtale gir muligheter både til individuell planlegging og planlegging sammen med kollegaer, slik at kvaliteten på tilbudet til barna skal bli best mulig. En ytterligere økning av minimumstiden til planlegging i sentral særavtale vil kunne føre til mindre lokalt handlingsrom og differensiering av tid ut fra aktiviteter og behov og ansvaret til den enkelte pedagog. VISSTE DU AT... Norge er i verdenstoppen når det gjelder hvor mye penger vi bruker på barnehager (målt i prosent av BNP), og at norske barnehager har høyere bemanning enn gjennomsnittet i OECD? I Norge er det i gjennomsnitt fem barn per barnehageansatt og 11 barn per barnehagelærer. OECD-snittet er 11 barn per ansatt og 14 barn per barnehagelærer

34 KS SPØR SÆRAVTALENE 3. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2017? I så fall hvilke endringer? 34 15

35 ARBEIDSGIVERPOLITISKE UTFORDRINGER Arbeidsgiverpolitiske utfordringer VISSTE DU AT... 12,5 prosent av de kommunalt tilsatte hadde nedsatt funksjonsevne i 2. kvartal 2015? 12 Kommunesektoren sysselsetter en større andel personer med nedsatt funksjonsevne enn det privat og statlig sektor gjør? 13 Fra utenforskap til arbeid Utenforskap er en samfunnsutfordring som må løses med ulike virkemidler. Kommunesektoren som arbeidsgivere kan gjennom rekruttering bidra til mer inkludering og mindre utenforskap, og på samme tid få tilgang til den arbeidskraften det er behov for. Kommuner og fylkeskommuner er inkluderende arbeidsgivere som ønsker å legge til rette for mangfold. KS mener at det må bli bedre sammenheng mellom arbeidskraftsbehov i kommunesektoren, utdanningstilbud på alle nivå og virkemiddelapparatet i NAV for å bidra til økt inkludering i arbeidslivet. Kommuner og fylkeskommuner har gjennom IA-avtalen forpliktet seg til å åpne opp for arbeidsutprøving av personer som står utenfor arbeidslivet. Mange virksomheter har arbeidspraksisplasser og gjør en stor innsats i å tilrettelegge for arbeidsutprøving. Det er likevel ikke slik at disse personene nøvendigvis blir ansatt i kommunesektoren

36 KS SPØR INKLUDERING 4. Hva kan bidra til at flere personer, som i dag står utenfor arbeidslivet, blir ansatt i ordinære stillinger i kommuner og fylkeskommuner? 5. Hvordan kan NAV gi kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere god og hensiktsmessig bistand, slik at flere kommer i jobb? 36 17

37 FORHANDLINGER I KS-OMRÅDET OPPGJØRETS GANG Forhandlinger i KS-området Oppgjørets gang KS er landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon. Som overordnet tariffpart forhandler KS på vegne av medlemmene, unntatt Oslo kommune, med fire forhandlingssammenslutninger. Det er Hovedstyrets mandat som er grunnlaget for administrasjonens forhandlinger med LO Kommune, Unio, YS Kommune, og Akademikerne Kommune. Disse fire sammenslutningene representerer 39 arbeidstakerorganisasjoner. Alle kommuner og fylkeskommuner (unntatt Oslo) har gitt KS skriftlig fullmakt til å inngå og si opp sentrale tariffavtaler på vegne av medlemmene. I henhold til vedtektene skal Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen vedtas gjennom uravstemning. For KS som arbeidsgiverorganisasjon er det derfor viktig at medlemmene faktisk tar stilling til forhandlings-/eller meklingsløsningen som sendes til uravstemning. Hvem som avgir stemme på vegne av kommunen/fylkeskommunen vil normalt fremgå av delegeringsreglementet. Alle medlemmer blir bundet av et uravstemningsresultat når det foreligger. Det samme gjelder hovedstyrevedtak der Hovedstyret fatter vedtak om godkjenning av et forhandlingsforslag i mellomoppgjør og for sentrale særavtaler. REFERANSER - «VISSTE DU AT» 1. Kommunesektorens Arbeidsgivermonitor Kommunesektorens Arbeidsgivermonitor ks.no 4. TNS-Gallup tabellrapport Bemanning ved kommunale legevakter 2015 (upublisert) 5. Regjeringens høringsnotat, spesialister i allmennmedisin Talis Arbeidsnotat 10/2014 NIFU 7. Education at a Glance Lærerrolleutvalget Education at a Glance Kommunesektorens Arbeidsgivermonitor Education at a Glance Kommunesektorens Arbeidsgivermonitor Kommunesektorens Arbeidsgivermonitor

38 ORD OG UTTRYKK Hovedavtalen Grunnleggende spilleregler blant annet om forhandlingsordning, partsforhold, medbestemmelse og samarbeid. HTA HTA er forkortelsen for Hovedtariffavtalen i KS-området. Hovedtariffavtalen er 2-årig, og er inngått mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene med utløp 30. april Avtalen regulerer lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte. Hovedtariffoppgjør I hovedtariffoppgjør kan det forhandles om hele HTA og det føres samtidig sentralt lønnsoppgjør. Lønnsglidning Lønnsglidning er den delen av lønnsveksten som i sentrale tariffavtaler ikke følger av tarifftillegg. For eksempel ansiennitetsopprykk, endringer i lønn ved skifte av stilling eller at en ny medarbeider får høyere eller lavere lønn enn personen som sluttet. Overheng Overheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Økonomisk ramme Angir lønnsoppgjørets kostnad, det vil si hvor mye lønnsveksten øker fra et kalenderår til neste. Lønnsoppgjør beregnes som årslønnskostnad. Frontfagmodellen/ forhandlingsmodellen Frontfagmodellen/forhandlingsmodellen innebærer at lønnsveksten koordineres i hele arbeidslivet. Lønnsveksten for industrien (frontfaget) brukes som «normalutvikling» og legger premissene for lønnsvekst i skjermede næringer/ sektorer. Profilen på oppgjørene bestemmes innenfor den enkelte sektor. Særavtaler Dette er tariffavtaler som inngås i fredsplikt. Det er tre typer særavtaler, sentrale generelle særavtaler (SGS), sentrale forbundsvise særavtaler (SFS) og lokale særavtaler. Særavtalene regulerer spesifikke lønns- og arbeidsvilkår som gjelder alle (f.eks. reiseregulativet) eller særskilte vilkår for spesifikke yrkesgrupper, som for eksempel leger og undervisningspersonalet. Forhandlingene om SGSene skjer mellom KS og forhandlingssammenslutningene og SFS forhandles mellom KS og de forbund som har interesser i saken

39 Postadresse: Besøksadresse: Telefon: KS Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo Haakon VIIs gt. 9, 0161 Oslo Design: Bly.as ISBN

40 MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Formannskapet /17 Kommunestyret Saksbehandler: Lykkja, Odd Arkiv: FA - K12 Arkivsaknr: 16/33-55 Valg av grunneierrepresentanter til Verneområdestyret for Trollheimen Rådmannens forslag til vedtak: Meldal kommune velger følgende grunneierrepresentanter til Verneområdestyret for Trollheimen: Kari-Elin Røttereng Lillemo Ola Lund 40

41 Vedlegg i saken: Verneområdestyret for Trollheimen - Oppnevning av representanter til partssammensatt verneområdestyre for perioden Forslag til representanter til Verneområdestyret for Trollheimen. Eierliste Trollheimen Henvendelse fra: Verneområdestyret for Trollheimen Saksopplysninger: Gjennom en forsøksordning skal det opprettes et partssammensatt verneområdestyre for Trollheimen. Verneområdestyret har fram til nå bestått av ordførerne for hver kommune (Rindal, Surnadal, Sunndal, Meldal, Oppdal og Rennebu), en representant fra hver av fylkeskommunene, samt to representanter fra sametinget. Verneområdestyret skal nå utvides med 6 nye representanter for slik som det fremgår av vedlagte skriv fra Miljødirektoratet. Meldal kommune er av Verneområdestyret bedt om å velge sine grunneierrepresentanter (en mann og en kvinne) med et vedtak i Kommunestyret. Miljødirektoratet skal så oppnevne en av disse representantene, og det pekes på at sammensetningen av styret skal følge kravene til kjønnsfordeling i likestillingsloven 13. I skrivet fra Miljødirektoratet fremgår det at styret skal utvides med 6 nye representanter fra følgende organer: En grunneierrepresentant fra Meldal kommune En grunneierrepresentant fra Sunndal kommune En representant fra Trondhjem Turistforening En representant fra Rindal og Surnadal sauavlslag En representant fra Forum for natur og friluftsliv Møre- og Romsdal En representant fra Trollheimen sitje Prøveordningen skal evalueres i løpet av 2019, slik at verneområdestyret kan gjøre vedtak om framtidig ønsket sammensetning av verneområdestyret før neste valgperiode. Saksbehandlers vurdering: Saksbehandler i kommunen har gjennomgått lista over aktuelle grunneiere (se vedlegg). Kommunen skal forsøke å velge representanter som er representative for grunneierne i Meldal sin del av verneområdet, og har da lagt til grunn eiendommens størrelse og eierstruktur, bostedkommune og kjønn. Basert på dette har saksbehandler vært i kontakt med følgende grunneiere som har sagt seg villige til oppgaven: Kari-Elin Røttereng Lillemo Ola Lund 7332 Løkken Verk 7335 Jerpstad Informasjon om prosessen og de to foreslåtte representantene ble sendt til alle kjente grunneiere innefor Meldal sin del av Trollheimen den Grunneierne fikk frist til 3. januar 2017 med å foreslå alternative kandidater, noe som ikke har skjedd. 41

42 Økonomi: Saken har ingen betydning for kommunal økonomi. Konsekvenser for folkehelse og miljø: Ingen vesentlig betydning. 42

43 Meldal kommune Sunndal kommune Trondheim Turistforening Forum for natur og friluftsliv Møre og Romsdal Trollheimen Sijte Rindal Beitelag SAKSBEHANDLER: HEGE SÆTHER MOEN ARKIVKODE: 2011/ DATO: Oppnevning av representanter til Verneområdestyre for Trollheimen for perioden Det vises til brev av fra Miljødirektoratet vedrørende partssammensatt verneområdestyre for Trollheimen, der det framgår hvilke organisasjoner / parter Miljødirektoratet har bestemt skal være med i verneområdestyre for Trollheimen i forsøksperioden fra For å ivareta kravet til kjønnsfordeling etter likestillingsloven 13 skal det innstilles en mann og en kvinne som potensielle representanter, endelig sammensetning av det nye partssammensatte styret gjøres deretter av Miljødirektoratet. Vi ber med dette Trondheim Turistforening, Forum for natur og friluftsliv Møre og Romsdal, Trollheimen Sijte og Rindal Beitelag om å oppnevne en mann og en kvinne som kan representere dem i forsøksperioden. Sunndal og Meldal kommune bes om å velge sine grunneierrepresentanter (en mann og en kvinne). Den kommunale oppnevningen skal forankres politisk ved valg i kommunestyret. Hvilke representanter dere velger skal meldes tilbake til verneområdestyret ved verneområdeforvalter, som sender en samlet innstilling videre til Miljødirektoratet som står for formell oppnevning av det nye partssammensatte verneområdestyre for Trollheimen. Vi ber om at oppnevningen skjer så snart som mulig, da Miljødirektoratet ønsker formell oppnevning av det nye partssammensatte styret inne utgangen av 2016, slik at det nye styret skal kunne konstitueres og starte sitt arbeid allerede i begynnelsen av Med hilsen Hege Sæther Moen (e.f. leder i verneområdestyret for Trollheimen) Verneområdeforvalter Trollheimen Kopi: Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM 43

44 Verneområdestyret for Trollheimen Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkeshuset 6404 MOLDE Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/3820 Saksbehandler: Marte Eliasson Forslag til representanter til Verneområdestyret for Trollheimen. Det vises til forsøksordningen med partssammensatte nasjonalpark- og verneområdestyrer, konsultasjonsmøte mellom Sametinget og Miljødirektoratet 8. november 2016, samt øvrig korrespondanse i saken. Miljødirektoratet orienterte i brev av 10. mai verneområdestyret om forsøksordningen med partssammensatte nasjonalpark- og verneområdestyrer, og ba her om å få synspunkter fra verneområdestyret på hvordan sammensetningen og utpeking av aktuelle representanter til et slikt styre kunne være. I svarbrev fra styret av 8. juni 2016 ble direktoratet orientert om følgende vedtak fra styret: "Verneområdestyret er positive til å prøve ut et forsøk på partssammensatt styre, og tror ordningen kan gi øktforståelse for vern / verneverdiene lokalt. Verneområdestyret håper forvaltningen styrkes ved denne nærmere tilknytningen mellom dagens styre og representanter grunneiere og andre brukergrupper / organisasjoner. For at verneområdestyret ikke skal bli for stort, eller den politiske rollen skal svekkes i for stor grad bør styret ikke bli på mer enn 15 representanter. Styret foreslås utvidet med følgende nye representanter: Grunneierrepresentant Sør-Trøndelag valgt av Meldal kommunestyre (i forsøksperioden) Grunneierrepresentant Møre og Romsdal valgt av Sunndal kommunestyre (i forsøksperioden) Trondhjems Turistforening ved leder Rindal og Surnadal sauavlslag ved leder Forum for natur og friluftsliv (FNF) Møre og Romsdal Det må gjøres evaluering av prøveordningen i løpet av 2019, slik at verneområdestyret kan gjøre et vedtak om framtidig ønsket sammensetning av verneområdestyret før neste valgperiode." På bakgrunn av konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter av 11. mai 2005, og avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se

45 for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder av 31. januar 2007, gjennomførte Miljødirektoratet og Sametinget et konsultasjonsmøte om forsøksordningen 8. november 2016, hvor også representanter fra Verneområdestyret for Trollheimen deltok. Miljødirektoratet har etter dette bestemt at også Trollheimen sitje skal ha en representant i det nye styret, og styret utvides derfor med 6 nye representanter fra følgende organer: En grunneierrepresentant fra Meldal kommune En grunneierrepresentant fra Sunndal kommune En representant fra Trondhjem Turistforening En representant fra Rindal og Surnadal sauavlslag En representant fra Forum for natur og friluftsliv Møre- og Romsdal En representant fra Trollheimen sitje Verneområdestyret for Trollheimen bes med dette om å innhente kandidater fra disse organene så snart som mulig slik at direktoratet kan oppnevne et nytt og utvidet verneområdestyre for Trollheimen i tråd med intensjonen i forsøksordningen. Det bemerkes at de representantene som i dag allerede er oppnevnt, fortsatt vil være en del av verneområdestyret. Det pekes også på at sammensetningen av styret skal følge kravene til kjønnsfordeling i likestillingsloven 13. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Olav Nord-Varhaug seksjonsleder Marte Eliasson seniorrådgiver Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på

46 Kopi til: Meldal kommune Kvamsveien Meldal Sunndal kommune Postboks Sunndalsøra Trondheim Turistforening Sandgt TRONDHEIM Forum for natur og friluftsliv Idrettsv MOLDE Trollheimen sijte v/maja Britt Renander Rindal og Surnadal sauavlslag Sametinget Ávjovárgeaidnu KARASJOK 46 3

47 47

48 48