Kommuneplanstrategi 2008 m/planprogram ( )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplanstrategi 2008 m/planprogram (18.12.2007)"

Transkript

1 Kommuneplanstrategi 2008 m/planprogram ( )

2 INNHOLD 1 SAMMENDRAG INNLEDNING, MÅLSETTING OG RAMMER INNLEDNING MÅLSETTING BEFOLKNINGSFRAMSKRIVNING ØKONOMISKE PERSPEKTIVER OG RAMMER SAMFUNNSUTVIKLING FRAM MOT ÅR REGIONAL BEFOLKNINGSUTVIKLING BEFOLKNINGSUTVIKLING KONGSVINGER REGIONAL UTVIKLING OG REGIONALE PERSPEKTIVER NÆRING BOSTEDSKVALITETER By-/Sentrumsutvikling Tettsteds- og landbruk, natur og friluftsarealer Kultur omdømme - identitet INFRASTRUKTUR TJENESTEUTVIKLING - FRAM MOT ÅR OPPVEKST Skole (grunnskolen) Barnehage HELSE, OMSORG OG LEVEKÅR Helse og omsorg Levekår LANGSIKTIG MILJØ- OG AREALSTRATEGI MILJØ-OG AREALPOLITIKKEN FRAMTIDIG BOSETTINGSMØNSTER UTVIKLINGSTRATEGI FOR BYEN OG TETTSTEDENE Sentrumsutvikling Miljø PLANPROGRAM UTREDNINGSBEHOV I FORBINDELSE MED RULLERINGEN Byutvikling Tettstedsutvikling Spredt bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse Fritidsbebyggelse i felt meter prinsippet Hovedvegsystemet KOMMUNEPLANPROSESS

3 1 SAMMENDRAG Hensikten med denne planstrategien er å legge til rette for en diskusjon om strategier og videre planlegging for å utvikle Kongsvinger som samfunn og som organisasjon. Befolkningsvekst er en viktig indikator på om Kongsvinger er attraktiv som bosted. Befolkningsvekst er også en forutsetning for både næringsvekst og bedret kommuneøkonomi. Hovedsatsningsområdene og strategiene innenfor hvert av områdene er: Befolkningsframskrivning o Som grunnlag for arbeidet med kommune- og økonomiplanen legges til grunn en forventet befolkningsøkning på 1% pr år. Økonomiske perspektiver og rammer o Kongsvinger må få bedre samsvar mellom frie inntekter og utgiftsbehov gjennom aktivt å påvirke overføringssystemet til kommunene og styrke eget skattegrunnlag gjennom befolknings- og næringsvekst. o Kongsvinger må i planperioden videreføre en stram økonomisk styring gjennom kunnskapsbasert arbeid med prioriteringer, produktivitet og kvalitet. o Låneopptakene må begrenses for å holde finanskostnadene nede samtidig som netto driftsresultat på 2 % blir et viktig operativt styringsmål. Befolkningsvekst o Kongsvinger må øke sin bokvalitet og attraktivitet slik at kommunen og regionen får befolkningsvekst av unge utdannede og arbeidsaktive mennesker. Regionutvikling o Kongsvinger skal utvikles mot å bli en del av den funksjonelle Oslo-regionen for å skape vekst i befolkning og næringsliv. o Kongsvinger må arbeide med å utvikle relasjoner med sitt omland, slik at Kongsvinger kan spille rollen som motor gjennom å trekke virksomheter, aktiviteter og innbyggere til regionen totalt sett. o Kongsvinger skal satse på partnerskap, samarbeid, relasjoner og arenaer i sitt utviklingsarbeid. o Kongsvinger skal bygge opp under forbindelsen og samarbeidet mellom Sverige og Norge. Næringsutvikling o Strategisk næringsplan med de fire innsatssområdene; utdanning, nyetablering/gründere, infrastruktur/rammevilkår og samarbeid/profilering skal legges til grunn for å utvikle næringsliv, sysselsetting og verdiskaping i Kongsvinger og regionen. Bostedskvaliteter o Kongsvinger by skal styrke sin stilling som kommunens og regionens sosiale, kulturelle og handelsmessige tyngdepunkt. o Kongsvinger bør legge til rette for å styrke kulturens rolle for å øke livskvalitet til innbyggerne og som en viktig del av arbeidet med å trekke til seg/opprettholde velkvalifiserte arbeidstakere og bosetting. o Øke fokuset på barn- og unges oppvekstvilkår. Infrastruktur o Kongsvinger skal arbeide for å få raskest mulig forbedring av kommunikasjonene mot Oslo både kollektive løsninger (buss/tog) og via veg/bil. 3

4 Oppvekst o Gjennomføre og videreutvikle vedtatt læringspolitisk strategi og kvalitetssystem for skole og barnehage. o Bedre resultatene i grunnskolen. o Legge til rette for tilstrekkelig kapasitet og god kvalitet på kommunens skolebygninger. o Gjennomføre barnehagegaranti. o Drive en systematisk kompetanseheving i skole, SFO og barnehage. Helse, omsorg og levekår o Gi et godt og forutsigbart tilbud tilpasset brukernes behov. o LEON-prinsippet skal legges til grunn (laveste effektive omsorgsnivå). o Arbeide for å videreutvikle Kongsvinger sykehus som et fullverdig sykehus med akuttfunksjon, fødeavdeling og breddekompetanse. Kongsvinger kommune som servicebedrift o Innbyggere og næringsliv skal oppfatte Kongsvinger kommune som en effektiv, fleksibel og servicevennlig kommune. o Innbyggere og næringsliv skal få svar på søknader og spørsmål innen rimelig tid. o Kongsvinger kommune skal aktivt bruke IKT for å bedre servicen til, og dialogen med, innbyggere og næringsliv. Langsiktig miljø- og arealstrategi o Miljø- og arealpolitikken i fra gjeldende arealdel videreutvikles. o Bosettingsmønsteret fra gjeldende arealdel videreutvikles. o Utviklingsstrategien for byen og tettstedene videreutvikles.. o Momenter fra klima- og energiplanen skal tas inn i kommuneplanen. 4

5 2 INNLEDNING, MÅLSETTING OG RAMMER 2.1 Innledning Kongsvinger kommune skal utarbeide Kommuneplan for Kongsvinger Kommunene er pålagt å drive planlegging både for kommunen som samfunn og for kommunen som organisasjon. Planlegging for lokalsamfunnet skjer gjerne gjennom kommuneplanen som i følge plan- og bygningsloven skal rulleres minst en gang hver valgperiode. Kommuneplanen deles inn i en samfunnsdel og en arealdel. Med kommuneplanens samfunnsdel menes en langsiktig planlegging med samfunnsmessig tilnærming som konkretiserer de mål og visjoner politikerne har for utviklingen av kommunen og lokalsamfunnet. Sentrale problemstillinger i samfunnsdelen er næringsutvikling, befolkningsutvikling, boligforhold, samferdsel, kommunens tjenester og levekår for ulike grupper som barn, unge og eldre. Kongsvinger kommune vedtok i 2001 kommuneplanens samfunnsdel for perioden Den består av 4 satsningsområder med overordnede målsetninger. Satsningsområdene er: samferdsel og kommunikasjon, næringsutvikling, bo- og oppvekstmiljø og kommunale tjenester. Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i Den består av et mål og strategidokument, samt plankart med planbestemmelser og retningslinjer. I august 2007 vedtok kommunen sentrumsplanen. Den består av planbeskrivelse og plankart med bestemmelser og retningslinjer. Hva er en kommuneplanstrategi m/planprogram? Kommunestyret skal minst en gang hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en kommuneplanstrategi m/planprogram. Gjennom kommuneplanstrategien m/ planprogrammet skal kommunen ta opp temaer til drøfting som trenger ny kunnskap og debatt, og den skal gi føringer for hvilke hovedtemaer som skal tas inn i kommuneplanprosessen, og hvordan planprosessen skal legges opp. Det skal også redegjøres for hvilke utredninger som må gjøres i forbindelse med planprosessen, og det er krav om konsekvensutredning for nye utbyggingsområder eller større infrastruktur/arealkrevende prosjekt som legges inn i planen. Kommuneplanstrategien m/ planprogram trekker opp: o Strategier som bør legges til grunn for kommuneplanen. o Hvilke vurderingstema som kan være aktuelle å diskutere i kommuneplanprosessen. o Hvilke utredningsbehov som må settes i gang i forbindelse utarbeidelsen av kommuneplanens arealdel (planprogram). Kommuneplanstrategien m/planprogram har vært ute til offentlig ettersyn i 6 uker og kommunestyret vedtok strategiene og planprogrammet den 13. mars Organisering av arbeidet: Politisk: Kommunestyret har ansvaret for og ledelsen av kommuneplanleggingen i kommunen. Formannskapet er kommuneplanens planutvalg. Administrativt: Administrativ ansvar/prosjekteier: Rådmannen Styringsgruppe: Rådmannsteamet Prosjektleder: Leder av samfunnsstaben Referansegruppe: Lederforum 5

6 2.2 Målsetting I arbeidet med kommuneplanstrategien m/planprogram er følgende hovedmålsetting lagt til grunn: Kongsvinger - handlekraftig regionsenter i vekst Denne målsettingen ble vedtatt i forbindelse med utarbeidelsen av strategiplanen for Kongsvinger kommune. Dette er en plan som gir politiske mål, rammer og føringer for administrasjonens arbeid med utarbeidelse av detaljert økonomiplan , budsjett 2008 og mål på enhetsnivå for Befolkningsframskrivning Kongsvinger kommune har utarbeidet befolkningsframskrivninger (prognoser) på kommune og kretsnivå. Hovedmålet er å få fram anslag på befolknings- og barnetallsutvikling som grunnlag for arbeid med kommune- og økonomiplan, bl a i forhold til skolekapasitet og kommuneøkonomien (framtidige skatteinntekter). Det er utarbeidet to alternative prognoser: o Et referansealternativ som ligger nær SSBs nasjonale middelalternativ. o Et vekstalternativ som følger opp politisk målsetting om en årlig befolkningsvekst på 170 nye innbyggere fra Referansealternativet Gjennomsnittlig ble det i tiårsperioden bygd 59 nye boliger i kommunen pr år. Til denne prognosen er det utarbeidet et boligbyggeprogram med snitt på 82 boliger pr år fra altså noe over nivået Gjennomsnittlig nettoinnflytting var ca 30 pr år. Ut fra dette er det satt en forventet nettoinnflytting på +75 pr år i prognoseperioden. Beregnet folketall pr er , ca 400 høyere enn i dag. Tallet er nær identisk med SSBs middelalternativ. Prognosen viser en stabilisering av fødselsantallet på dagens nivå, mens antall døde og dermed også fødselsunderskuddet øker sakte. Det blir fortsatt nedgang i antall barn og unge 0-15 år, flere eldre 67+ og fortsatt overrepresentasjon av eldre i forhold til landsbasis. Vekstalternativet Denne prognosen gir et folketall i 2020 på rundt , mot i referansealternativet. Veksten fra 2007 er dermed drøyt 1700 (10 %), mot 400 (drøyt 2 %) i referansealternativet. Fordi nettoflyttingen ikke øker før 2011 (se nedenfor), øker veksten med hele 1 % årlig herfra og ut resten av perioden. For å få dette til er nettoinnflyttingen økt kraftig, fra 75 i referansealternativet til et nivå på over 200 årlig, men dette slår først inn fra Boligbyggingen er i snitt økt fra 82 til 132 pr år, mens gjennomsnittet fra var 59. Prognosen legger opp til dobling av boligbyggenivået. Boligmengden øker med 1850 totalt i Botettheten reduseres i samme takt som i referansealternativet, fra 2,09 til 1,89. Fødselsunderskuddet øker først, for så å gå noe ned igjen utover i perioden. Økt innflytting bidrar over tid til en mer positiv utvikling enn referansealternativet. Kommunens befolkning er i 2020 allikevel fortsatt vesentlig eldre enn landsgjennomsnittet, men i mindre grad enn i referansealternativet. 6

7 Befolkningsframskrivning (referanse- og vekstalternativet) Antall innbyggere Referansealternativet Vekstalternativet År Konsekvenser av alternativene. Totaltallene viser at vekstalternativet vil få en vekst på ca 1700 personer, mot 400 for referansealternativet. Nesten alle skolekretsene vil få en vekst i det totale befolkningstallet bortsett fra Brandval som får en liten nedgang. Marikollen får størst vekst, deretter Vennersberg og så Langeland. Både Austmarka, Roverud og Lundersæter får noe vekst. Vekstalternativet krever en sterk offensiv fra kommunen. Det kreves nettoinnflytting på ca 210 personer etter Også referansealternativet krever en offensiv, men i mindre grad. Også i dette alternativet kreves det innflyttingsoverskudd, men begrenset til 75 som er 45 høyere enn de siste års innflytting. Prognosene fanger ikke i tilstrekkelig grad opp at strategien legger vekt på at man ønsker innflytting av yngre aldersgrupper. Prognosen bygger på at kommunen får en tilflytting med vekt på de samme aldersgrupper som tidligere år. Størst vekst kommer i de eldste aldersgruppene. Det vises igjen til at prognosene tar utgangspunkt i tilflytting med vekt på aldersgrupper som tidligere år. Årlig boligbygging i referansealternativet er i gjennomsnitt 82 som er litt over 20 mer enn i perioden For vekstalternativet er det økt til 132 som gir ytterligere 50 flere boliger pr. år. Samtidig er det slik at botettheten (hvor mange som bor pr bolig) går ned. Hvis befolkningen øker med ca 1700 i vekstalternativet vil andelen av befolkningen i arbeidsaktiv alder bli ca 1200 personer. Med en sysselsetting på ca 65 % vil det si at det er behov for ca 800 nye arbeidsplasser. Ved referansealternativet vil befolkningen øke med 400 personer og andelen av befolkningen i arbeidsaktiv alder blir 300, mens behovet for arbeidsplasser vil øke med ca 200. Dette kan tenkes dekket ved mindre innpendling, men vil neppe være i tråd med kommunens strategi. De to andre dekningsmåtene er ved flere arbeidsplasser i Kongsvinger eller ved økt utpendling for eksempel til Osloområdet for bosatte i Kongsvinger. Endringen i barnetallet i aldergruppen 6-12 vil primært komme på Langeland, men ikke mer enn ca 30 i perioden frem til 2020, men også Marikollen og Austmarka vil få en viss vekst i barnetallet. 7

8 Det vil være viktig å ha fokus på aldersfordeling hvis prognosenes totaltall slår til fordi man trolig kan få en større andel yngre som igjen betinger fokus på skole- og barnehagekapasitet. Strategi o Som grunnlag for arbeidet med kommune- og økonomiplanen legges til grunn en forventet befolkningsøkning på 1% pr år. Vurderingstema o På hvilket nivå bør befolkningsveksten ligge? 2.4 Økonomiske perspektiver og rammer Kommunaløkonomiske nøkkeltall Kongsvinger Landet Indeks beregnet utgiftsbehov Skatt i % av lands. gj.snitt Frie inntekter i % av utgiftsbehov En kommunes inntekter består av skatter, overføringer fra staten og betaling for tjenester. Om en kommune er rik eller fattig bestemmes av forholdet mellom inntekter og utgiftsbehov. Utgiftsbehovet beregnes via det kommunale inntektssystemet årlig basert på en rekke objektive kriterier hvor demografiske data er de viktigste. Figuren over viser: o Kongsvinger har et utgiftsbehov som er helt på linje med gjennomsnittet for landet o Kongsvinger har bare 80 % av de skatteinntektene som gjennomsnittskommunen har. Lav skatteinngang skyldes både lav deltakelse i yrkeslivet og lavt inntektsnivå o Samlet utgjør de frie inntektene (skatt og rammeoverføringer) knapt 92 % av kommunens utgiftsbehov. Med mindre det skjer vesentlige endringer i kommunenes inntektssystem med større grad av utjevning, vil Kongsvinger kommune i planperioden måtte belage seg på vesentlig trangere kommunaløkonomiske rammevilkår enn kommuner flest. Skal Kongsvingers innbyggere ha samme velferdsnivå som landets øvrige innbyggere, må kommunens politikere prioritere klokere og kommunens ansatte jobbe smartere enn ellers i kommunesektoren. 8

9 Kommunal ressursbruk Kommunal ressursbruk Annet; 11 % Administrasjon; 7 % Finans; 8 % Samfunn; 9 % Helse/ omsorg; 39 % Oppvekst; 26 % 39 % av kommunens årlig budsjett på knapt 800 millioner kroner brukes innenfor tjenesteområdet Helse/omsorg. Deretter følger oppvekstområdet med 26 % og samfunnsutvikling med 9 %. Kongsvinger kommune har vel 500 millioner i gjeld som årlig krever 8 % av budsjettet til renter og avdrag. Kongsvinger har noen år på begynnelsen av 2000-tallet prioritert nedbetaling av akkumulerte underskudd. Ved inngangen til planperioden vil kommunen være ute av ROBEK og styre mot et mål om økonomisk handlefrihet målt til 2 % netto driftsresultat. Strategi o Kongsvinger må få bedre samsvar mellom frie inntekter og utgiftsbehov gjennom aktivt å påvirke overføringssystemet til kommunene og styrke eget skattegrunnlag gjennom befolknings- og næringsvekst o Kongsvinger må i planperioden videreføre en stram økonomisk styring gjennom kunnskapsbasert arbeid med prioriteringer, produktivitet og kvalitet o Låneopptakene må begrenses for å holde finanskostnadene nede samtidig som netto driftsresultat på 2 % blir et viktig operativt styringsmål Vurderingstema o Hvordan skal Kongsvinger få en større andel frie inntekter til prioriterte områder. o Hvordan skal Kongsvinger dekke økte vedlikeholdsbehov på bygninger og anlegg. 9

10 3 SAMFUNNSUTVIKLING FRAM MOT ÅR Regional befolkningsutvikling Kongsvinger og Kongsvinger-regionen har på lik linje med mange andre distriktskommuner og regioner en utfordring i å beholde og øke sin bosetning. Befolkningsutviklingen i et samfunn kan være et uttrykk for den samlede attraktiviteten knyttet til bo-, arbeids- og leveforhold, samt den økonomiske utviklingen. Spesielt vil dette komme til uttrykk i forholdet til flytting. Utfordringer Nedre Romerike Øvre Romerike Kongsvinger kommune Norge Hamarregionen Sør-Østerdal Glåmdalen Nord-Østerdal Figur 1 Befolkningsutvikling Indeks 1970=100 Sør-Odal Nord-Odal Eidskog Kongsvinger Våler Grue Åsnes Øvre Romerike Nedre Romerike Norge Hamarregionen Sør-Østerdal Glåmdalen Nord-Østerdal Fødselsoverskudd Figur 2 Fødsels- og flytteoverskudd Prosentvis endring Flytteoverskudd -8 % -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % % % Figur 1 viser hvordan distriktspolitikkens gullalder fra midten/slutten av 1960-tallet og gjennom 70-årene sammen med en grønn bølge (trendy å flytte ut av byen) og visse demografiske effekter, bidro til befolkningsvekst også i norske distriktskommuner. Oslos befolkning falt med 8 prosent fra 1969 til Kongsvinger-regionen og spesielt Kongsvinger nøt godt av dette gjennom 1970-tallet. De siste 20 åra har Kongsvinger hatt stabil (men opprettholdt) befolkning, mens Kongsvinger-regionen har falt jevnt. Veksten i Kongsvinger på tallet er et resultat av norsk regionalpolitikk, vekstsentersatsing og lokalt engasjement. o Kongsvinger ett av 9 prøvesenter/vekstsenter i 1965 o SIVA-anlegg med tung satsing fra 1968 o Utflytting av statlige arbeidsplasser o Massiv boligbygging o Sterkt statlig engasjement, tette koplinger og korte beslutningslinjer For Solør-kommunene Grue, Åsnes og Våler har befolkningen vært i stabil tilbakegang gjennom tilnærmet hele perioden, også siste 5 år hvor det både har vært fødselsunderskudd og netto fraflytting. 10

11 For Sør-Odal, Nord-Odal og Eidskog er bildet mer blandet, men med en klart bedre utvikling siste 10 år sammenliknet med foregående 10. Siste 5 år har netto tilflytting oppveiet for fødselsunderskudd og stabilisert befolkningen i Nord-Odal og Eidskog og gitt en befolkningsvekst i Sør-Odal. Av regioner i Hedmark har Hamar-regionen hatt størst vekst, men av kommunene er det Elverum kommune som har hatt størst vekst. Sammenlikningsregionene på Romerike har hatt sterkest vekst, spesielt etter flyttingen av hovedflyplassen. Her finner man 5 av de 6 sterkest voksende kommunene i Norge siste 5 år. 3.2 Befolkningsutvikling Kongsvinger Siste 30-årsperiode har Kongsvinger hatt et stabilt folketall på i overkant av innbyggere. Siden år 2000 har det vært flere år med befolkningsnedgang, men noe vekst i 2003 og I 2006 vokste folketallet med 12. Fødselsunderskuddet har gradvis økt, men dette har blitt oppveid av en mer positiv utvikling i flyttebalansen. Mye av dette skyldes netto innflytting fra utlandet, mens flyttebalansen innenlands stort sett har vært negativ. En viktig årsak bak fødselsunderskuddet er et flyttemønster som tapper kommunen for unge i aldersgruppene ca år, både menn og kvinner, med påfølgende nedgang i fødselstallene. Kongsvinger Fødsels- og dødelighetsutvikling Fødselsoverskudd Døde Fødte Lineær (Fødselsoverskudd) Figur 3 Fødsels- og dødelighetsutvikling med langsiktig trendlinje inntegnet. Figur 3 viser at med de fødsels- og dødelighetstall kommunen har hatt den siste tiden vil folketallet fortsette å gå ned hvis ikke innflyttingsoverskuddet øker vesentlig. 11

12 Kongsvinger Norge Aldersstruktur pr % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Figur 4 Aldersammensetning Kongsvinger vs Norge pr , %-fordeling på ulike grupper Utfordring Som følge av befolkningsutviklingen har Kongsvinger i dag en noe skjev befolkningssammensetning med hensyn på ulike aldersgrupper Figur 4 viser at kommunen har en lavere andel unge i sin befolkning enn landsgjennomsnittet helt opp til ca 50-års alder. Motsatt har Kongsvinger høyere andel av alle aldersgrupper over 50 år, med unntak av de aller eldste (90+). Strategi o Kongsvinger må øke sin bokvalitet og attraktivitet slik at kommunen og regionen får befolkningsvekst av unge utdannede og arbeidsaktive mennesker. Vurderingstema o Hvilke tiltak må settes i verk på kort og lang sikt for at Kongsvinger skal bli et enda bedre og mer attraktivt bosted? o Hvilken rolle skal Kongsvinger kommune ha i forbindelse med tomte- og boligboligpolitikken? o 12

13 3.3 Regional utvikling og regionale perspektiver Kongsvinger-regionen har innbyggere (per ). Kongsvinger fungerer som regionsenter med stort overskudd på arbeidsplasser og netto innpendling fra de andre kommunene i regionen. For å hevde seg i konkurransen om å bli et attraktivt bosted må det legges til rette for å gjøre regionsenteret større og viktigere. Det er også viktig at regionen evner å danne regionale sammenslutninger/samarbeids-organisasjoner/arenaer. Utfordringer Regjeringen la i des fram Stortingsmelding nr.12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid. Denne har vært ute på en omfattende høring bl. a. i kommunene, for at disse skal kunne mene noe om regional inndeling og egen regional tilhørighet. Hovedspørsmålet er knyttet til hvilke oppgaver et nytt regionalt forvaltningsnivå skal ha ansvar for, og den geografiske inndeling av regionene. Hvilke endringer som kommer er usikkert, men at det også vil påvirke Kongsvinger og Kongsvinger-regionen er rimelig å anta. Kongsvinger-regionen utgjør en godt integrert region med stor grad av felles interesser m.h.t. regiontilknytning. Oslo-området utgjør motoren i alt som skjer på Østlandet av regional utvikling. Inkludert regionens utflyttingsomland omfatter hovedstadsområdet nå 1,6 mill. innbyggere og arbeidsplasser. Det regnes med en befolkningsvekst på innbyggere samt nye arbeidsplasser fram til Med utflyttingsomlandet menes det området som unge barnefamilier kan tenke seg å flytte ut til fra Oslo-området, men likevel beholde arbeidsplassene sine der. Dette omlandet avgrenses nå grovt av en reisetid på underkant av en time. Foreløpig regnes Kongsvinger-regionen utenfor utflyttingsomlandet, men deler av området begynner å nærme seg. Med bedre og mer effektive kommunikasjoner (veg og tog) kan større deler av Kongsvinger-regionen bli en del av den dynamiske Osloregionen innen få år. Samarbeidet med Sverige (eks. ARKO, interreg. ) gir også utviklingsmuligheter. Kongsvinger(regionen)s alternative valg Har valg av framtidig regionmodell noe innvirkning på hvor raskt Kongsvinger kan bli en del av den dynamiske Oslo-regionen? Eller med hvilken regional inndeling og administrativ tilknytning kan Kongsvinger(regionen) best få til ønsket utvikling? I tillegg må spørsmål om tilhørighet og identitet også tillegges vekt: o Hverken Akershus eller Oslo-regionen har vært opptatt av å få Kongsvingerregionen til å melde overgang. o Både Akershus og Oslo-regionen er store regioner med store utviklings- og utbyggingsoppgaver hvor det kan være vanskelig for Kongsvinger å nå opp med sine saker og problemstillinger. o På den annen side utgjør Kongsvinger-regionen nesten 1/3 av befolkningen i Hedmark. Regionen representerer således stor betydning for Hedmark fylke og kan representere en betydelig vekststrategi for Hedmark med sin nære tilknytning til Oslo-regionen. o Regionen kan lettere oppnå politisk oppmerksomhet og gjennomslag i Hedmark enn i Akershus/Oslo. Strategi o Kongsvinger skal utvikles mot å bli en del av den funksjonelle Oslo-regionen for å skape vekst i befolkning og næringsliv. 13

14 o o o Kongsvinger må arbeide med å utvikle relasjoner med sitt omland, slik at Kongsvinger kan spille rollen som motor gjennom å trekke virksomheter, aktiviteter og innbyggere til regionen totalt sett Kongsvinger skal satse på partnerskap, samarbeid, relasjoner og arenaer i sitt utviklingsarbeid. Kongsvinger skal bygge opp under forbindelsen og samarbeidet mellom Sverige og Norge Vurderingstema o På hvilken måte kan Kongsvinger best bli en del av den funksjonelle Osloregionen? o Hvordan kan Kongsvinger utøve en rolle som motor i Kongsvinger-regionens utvikling? o Hvilke oppgaver kan best videreføre øst-vest forbindelsen mellom Sverige og Norge med Kongsvinger som en aktiv part? 14

15 3.4 Næring Attraktive jobber er en magnet i forbindelse med bosetting. Det er en framtredende trend i større urbane områder at det etableres arbeidsplasser/nye næringer der hvor kompetansen bor. Dette er en utvikling som blir betegnet som bosettingsbasert næringsutvikling. Utdanning og kompetanse er sannsynligvis de viktigste konkurransefaktorene framover både for enkeltpersoner, bedrifter, kommuner og regioner. Næringslivets krav til kompetanse øker mye raskere enn det arbeidsmarkedet kan tilby. Relevant kompetanse blir dermed en betydelig knapphetsfaktor for bedriftene. Utfordringer Figurene 6 og 7 viser at det var langt svakere utvikling innen sysselsatte i Kongsvinger og Kongsvinger-regionen enn på landsbasis både siden 1990 og siste 5 år. Mens det på landsbasis var 15 prosent flere sysselsatte ved utgangen av 2005 enn i 1990, hadde Kongsvinger 2 prosent færre og Kongsvinger-regionen 6 prosent færre. Best utvikling siste 5 års perioden, synes det å ha vært i Eidskog og Nord- Odal. Tall for enkeltkommuner kan imidlertid variere mye fra år til år og bør ikke overtolkes. For Kongsvinger ser tallene for sysselsatte slik ut: 2000: : : : : : : Utviklingen i Øvre Romerike er selvfølgelig påvirket av flyttingen av hovedflyplassen til Gardermoen Øvre Romerike Nedre Romerike Norge Hamarregionen Sør-Østerdal Kongsvinger kommune Nord-Østerdal Glåmdalen Eidskog Nord-Odal Kongsvinger Grue Sør-Odal Åsnes Våler Øvre Romerike Nedre Romerike Hamarregionen Norge Sør-Østerdal Nord-Østerdal Glåmdalen -15,0 % -10,0 % -5,0 % 0,0 % 5,0 % 10,0 % Figur 6. Sysselsatte etter arbeidssted (4. kvartal) Indeks 1990=100 Figur 7. Sysselsatte etter arbeidssted (4. kvartal)prosentvis endring Med Kongsvingers beliggenhet med nærhet til vesentlige markeder på Østlandet og Sverige er utfordringen å bli lagt merke til og bli attraktiv for etableringer innen næringslivet og for tilflyttere, i konkurranse med andre kommuner og regioner med samme kvaliteter og muligheter nær Oslo. For å møte utfordringene innenfor næringsutviklingsarbeidet har Kongsvinger utarbeidet en Strategisk næringsplan (SNP) for perioden SNP skal være en 4-årig 15

16 forpliktende og omforent plan med mål og strategier for samhandling mellom næringsliv, arbeidsliv, kompetansemiljøer, kommunen og andre partnere for å utvikle næringsliv, sysselsetting og verdiskaping i Kongsvinger og Kongsvinger-regionen. Dette er en rammeplan som skal utfylles med årlige handlingsprogram. Planen løfter fram følgende overordnet mål, samt fire innsatsområder m/hovedmål i perioden Kongsvinger handlekraftig regionsenter i vekst Innsatsområde I: Innsatsområde Innsatsområde III: Innsatsområde II: IV: Utdanning Nyetablering og Infrastruktur og Samarbeid og gründere rammevilkår profilering Hovedmål Hovedmål Utvikle attraktive Utvikle et utdanningstilbud og attraktivt kompetansemiljøer etablerersenter som er etterspurt med nasjonal av arbeidslivet og oppmerksomhet de utdanningssøkende Hovedmål Rask fullføring av Rv2 og et godt togtilbud Utvikle Kongsvinger som kommunikasjonssenter Sørge for gode og forutsigbare rammebetingelser Hovedmål Etablere arenaer for samhandling mellom næringsliv, kompetansemiljøer og myndighetene Partnerskap for felles profilering og markedsføring Målene vil bli fulgt opp i årlige handlingsprogram (jfr. Handlingsprogram 2008). Kongsvinger kommunes rolle i videreføringen av SNP en er å følge opp handlingsprogrammene innenfor hvert av innsatsområdene og å i vareta innsatsområdet III (infrastruktur og rammevilkår). Strategi o Strategisk næringsplan med de fire innsatssområdene; utdanning, nyetablering/gründere, infrastruktur/rammevilkår og samarbeid/profilering skal legges til grunn for å utvikle næringsliv, sysselsetting og verdiskaping i Kongsvinger og regionen. Vurderingstema o Hvordan bør Kongsvinger sette et større fokus på kultur- og kompetansebaserte næringer? 16

17 3.5 Bostedskvaliteter I dagens arbeidsmarked kan folk i stor grad velge og vrake i jobber over hele landet, og de er kresne i valg av bosted. For å øke befolkningsveksten er det derfor ikke lenger tilstrekkelig å tilby arbeidsplasser og mulighet for gode boliger. Ønsket om varierte fritidsaktiviteter, natur- og kulturopplevelser og møteplasser av forskjellige typer er også viktige forutsetninger når folk skal velge hvorvidt de vil slå seg ned og bli værende et sted. Etter hvert har en også sett at næringslivet ser seg om etter steder med varierte og gode tilbud når de skal etablere seg for å sikre seg dyktig og stabil arbeidskraft. I det store og hele handler det om å skape attraktiv by- og stedsutvikling som har som mål å bidra til økt livskvalitet. I tillegg til å vurdere de fysiske strukturene og kvalitet i de fysiske omgivelsene må man også belyse andre faktorer som er viktig for når folk og bedrifter skal slå rot. Viktige stikkord i denne sammenheng er trygghet, tilhørighet, nettverk og identitet. Det er et overordnet mål å tilrettelegge for at flere barnefamilier bosetter seg i Kongsvinger. Skal man lykkes med dette må det også legges betydelig vekt på faktorer som skape trygge nærmiljøer, muligheter for allsidige fritidsaktiviteter, gode skoler og barnehager. Skal innbyggerne kunne oppleve tilhørighet og felleskap er det også viktig at det legges til rette for at flest mulig skal ha like muligheter for deltakelse og livsutfoldelse. En viktig utfordring framover blir å sette fokus på å gjøre de fysiske omgivelsene slik at de kan brukes av alle på en likeverdig måte By-/Sentrumsutvikling Mange av faktorene knyttet til bostedskvaliteter henger sammen med en positiv utvikling av Kongsvinger by. I hvilke grad byer oppfattes som attraktive handler både om strukturen, oppbygging, estetikk og innholdet. Det er attraktive helheter som er nøkkelen, dvs. et bymiljø der man har de tjenester man ønsker og kan kjenne seg trygg. Det handler om å skape et innhold som er attraktivt både for de som bor der og de som er på besøk. Kongsvinger har ambisjoner om å styrke byens stilling som kommunens og regionens sosiale, kulturelle og handelsmessige tyngdepunkt. I sentrumsplanen (august 2007) fastsettes rammene for sentrumsutviklingen. En viktig konkurransefaktor vil i fremtiden være kvalitet på de fysiske omgivelsene, og da spesielt i sentrumsområdet. Opplevelseskvaliteten ved det å bo og oppsøke Kongsvinger formes i stor grad av hvordan sentrum er og hvilke tilbud som finnes der. Kvaliteten i bykjernen er derfor avgjørende både for omverdenen og for kommunens egne innbyggere. De viktigste møteplassenen og de offentlige rommene ligger i bykjernen, og Kongsvinger har en stor utfordring i å utvikle de offentlige rommene slik at de kan bli en arena for et mangfoldig byliv. Det vil også være av betydning at slike steder blir tiltalende utformet og skaper stolthet og identitet for Kongsvinger. Det er også en utfordring å få til møteplasser som ikke bare retter seg mot handel og konsum, men også mot skapende, kulturbærende og sosiale aktiviteter. Kombinasjonen kultur, kreativitet og næring gir grobunn for en positiv vekselvirkning mellom handel og opplevelser og er en viktig faktor for utviklingen av et levende og attraktivt regionsenter. I tiden fremover bør derfor Kongsvinger sette fokus på kultur som ressurs i utviklingen av byen. Det finnes mange eksempler på at allianser mellom kunst/kulturliv og næringsliv bidrar til betydelige utviklingsprosesser. Som eksempel kan nevnes det by- og stedsutviklingsarbeidet som foregår mange steder i landet med geografisk 17

18 merkevarebygging som virkemiddel. Et felles trekk ved dem er at kunst og kultur, og nye allianser og konstellasjoner mellom kultur og næring, spiller en sentral rolle. Videre har de sitt utspring i konkrete møteplasser for kultur og næring, der mange ulike kompetansemiljøer finner felles interesseområder og går sammen om å utvikle disse. Disse nye formene for stedsutvikling inngår i en internasjonal trend innen samfunnsplanlegging, der steder designes og gis uttrykk som antas å appellere til bestemte målgrupper. De bygger blant annet på nyere utviklingsteorier som hevder at de stedene som vil bli fremtidens økonomiske vinnere, er de som greier å tiltrekke seg den kreative klasse. Den kreative klasse består av kreative mennesker og kunnskapsarbeidere av alle typer, og målgrupperettet planlegging tar i stor grad sikte på å designe steder slik at de tiltrekker seg slike. Det vil også være viktig å sette fokus på å bevare byens identitet og særpreg. Byen bør holde på et utbyggingsmønster som bevarer de store landskapstrekkene, åsene, og marka, byen i dalbunnen og forbedre tilgjengeligheten og bruken av Glomma. Samspillet mellom festningen, Øvrebyen og sentrum bør også settes i fokus. Framtidig by- og sentrumsutvikling påvirkes av sterke drivkrefter urbanisering, bilens posisjon, samt den generelle velstandsutviklingen. Det er viktig at man videreutvikler kvaliteten på bysentrum (kjerneområdet). Et godt bysentrum har en tett bystruktur hvor det er korte avstander til servicetilbud, mulighet til å benytte miljøvennlige transport og gode vilkår for fotgjengere. Et viktig fokus fremover blir derfor å se areal- og transportutvikling i nær sammenheng med ønsket byutvikling Tettsteds- og landbruk, natur og friluftsarealer Kongsvinger er en arealmessig stor kommune, på ca 1000 km 2. I tillegg til byen er hovedtyngden av bosettingen lokalisert til tettstedene Austmarka, Roverud, Brandval, Lundersæter, Hokåsen og Granli. Selv om strategien i gjeldende arealdel legger opp til å styre hovedtyngden av bolig- og næringsutvikling til Kongsvinger by, ligger det i gjeldende plan også en klar målsetting om å legge til rette for å utvikle attraktive bo- og næringsområder med god kvalitet i de øvrige tettstedene i kommunen. Med utgangspunkt i de muligheter som ligger i gjeldende planer er det nødvendig å diskutere muligheter for fremtidig bebyggelsen i tettstedene, spredt boligbygging og hyttebebyggelse i lys av å legge til rette for livskraftige tettsteder. Arealene utenfor byen og tettstedene er preget av store og sammenhengende skog- og jordbruksområder som utgjør en stor ressurs både i nærings- og rekreasjonsøyemed. Hvordan man kan benytte ressursene innenfor disse områdene på en best mulig måte som innebærer både vern og tilgjengelighet er en stor utfordring for Kongsvinger, og vil utgjøre en sentral diskusjon i fremtidig arealstrategi. Fra naturens side har Kongsvinger flotte arealer til friluftsliv og rekreasjon. Dette gir innbyggerne en unik mulighet til aktiv fritid og avkobling i naturen, og utgjør en viktig kvalitet i forhold til å trekke til seg nye innbyggere til kommunen. Selv om befolkningen har stor tilgang til friluftsområder er det viktig at arealpolitikken markerer en bevisst holdning som sikrer allmennhetens bruk av disse områdene. Spesielt viktig er det å sikre allmennhetens interesser knyttet til kommunens mange sjøer og elver, og de by- og tettstedsnære friluftsområdene Kultur omdømme - identitet En attraktiv bostedskommune for unge voksne med barn må ha et rikt og mangfoldig kulturliv. Dette er også en viktig faktor for at folk skal trives. Folk må ha mulighet til å delta i ulike aktiviteter, men også oppleve konserter, teater, idrettsarrangement, kunstutstillinger m.m. 18

19 Kulturarv og synliggjøring av denne er identitetsskapende. Positive opplevelser i barndommen og ungdommen skaper sterke bånd til den lokale kulturen. De konkrete opplevelsen av å bo på et sted med særpreg er svært viktig i dag. Kongsvinger kan ikke kun være en småby på Østlandet, men bør skille seg ut på opplevelsesrik kultur. Dette gjelder både for dagens innbyggere, og for å bidra til økt attraktivitet blant potensielle innflyttere. Kongsvinger er regionsenteret og det er her det største tilbudet skal være. Det er her man skal finne de arrangementene med god markedsføring som de mindre stedene ikke har mulighet til å gjennomføre. Kongsvinger skal være byen hvor mangfoldet er stort. Både innenfor det brede kulturlivet, men også kulturbasert næring som eksempelvis kafeer, restauranter, gallerier, festivaler etc. Kultur for barn gir gode ringvirkninger. Barn drar med seg foreldre og foreldre drar med seg flere voksne. Rådhus-Teatret er i dag en av de få kinoene blant de 50 største i Norge med 1 sals løsning. Dette gjør at kapasiteten i forhold til behovet for kino/teater/konserter er for liten og mangfoldet blir for dårlig. Et nytt kulturhus i nær framtid kan gi Kongsvinger et fortrinn i kampen om å rekruttere innbyggere. Kulturhuset vil gi større bredde og dybde i tilbudene og det kan gi et mer attraktivt sentrum og gjøre sentrum levende på ulike tider av døgnet. Kongsvinger må benytte seg enda mer av festningen og Øvrebyen som kulturarenaer i omdømmearbeidet. Festningen og Øvrebyen er to av de viktigste varemerkene til Kongsvinger. Kongsvinger Leir vokste opp under Kongsvinger festning. Da byen vokste ned mot Glomma, ble den eldste bydelen hetende "Øvre bydel" - på folkemunne Øvrebyen. I dag er de gamle husene restaurert og et populært sted å bo og besøke. Tre av byens museer ligger i Øvrebyen og fem av husene i Øvrebyen er fredet. Nasjonale Festningsverk har en forretningsidè som går ut på å bringe festningene inn i en ny tid og bevare dens egenart og historie gjennom å utvikle festningene til etterspurte arenaer for kultur, næring og opplevelser. Den lokale visjonen fra Nasjonale Festningsverk for Kongsvinger festning er at den skal bli den mest attraktive og veldrevne av de 14 festningsverkene. Kongsvinger folkebibliotek får nye og moderne lokaler i 2008 og folkebiblioteket blir samlokalisert med skolebiblioteket til Sentrum videregående skole. Biblioteket skal være en spydspiss for litteratur og kunnskap i byen og regionen. Ulike aktiviteter skal legges opp for å bygge opp under dette. Biblioteket har topp moderne verktøy for læring og informasjonsinnhenting. Biblioteket skal være et barnekultursenter med litteratur, teater, utstillinger mv. Det skal også legges opp til samhandling med skole med fokus på leseferdigheter hos barn. Kongsvinger kommune har en rik flora av ulike organisasjoner innenfor kultur, idrett, frivillig arbeid. Innenfor dette området er det nedlagt utallige timer i dugnadsarbeid som Norge og Kongsvinger ikke hadde klart seg uten. I tillegg har disse frivillige foreningene bidratt innenfor langt flere dimensjoner f eks folkehelse, kontakt mellom aldersgrupper, sosiale grupper, mot rasisme osv. Det er viktig at dette arbeidet styrkes og videreføres. Kongsvinger har i likhet med mange mindre byer en tradisjon for at idrett er en av de viktigste identitetsskaperne, men idrett bidrar i likhet med de andre frivillige organisasjonene også på en rekke andre måter. De utallige frivillige organisasjonene finnes i hele kommunen og utgjør på mange måter grunnstammen i barne - og ungdomsarbeidet. Strategi o Kongsvinger by skal styrke sin stilling som kommunens og regionens sosiale, kulturelle og handelsmessige tyngdepunkt. 19

20 o o Kongsvinger bør legge til rette for å styrke kulturens rolle for å øke livskvalitet til innbyggerne og som en viktig del av arbeidet med å trekke til seg/opprettholde velkvalifiserte arbeidstakere og bosetting. Øke fokuset på barn- og unges oppvekstvilkår Vurderingstema o Hvilke faktorer er viktigst for å få barnefamilier til å bli boende og til å bosette seg i Kongsvinger? o Hvordan bør kommunen videreutvikle arbeidet med kulturbasert byutvikling (innhold og mangfold)? o Vurdere behovet for en helhetlig byplan for å skape en attraktiv byutvikling (fysiske løsninger som gir rom for ønsket byutvikling). o Hvordan legge til rette for at flest mulig skal ha like muligheter for deltakelse og livsutfoldelse? o Hva må til for at Kongsvinger skal få et allsidig og levende kulturliv og hvilken rolle skal Kongsvinger kommune ha? o Det må utarbeides en kommunedelplan for kultur. I kommuneplanprosessen må det diskuteres hvilke temaer planen skal inneholde og organiseringen av arbeidet o Det bør vurderes om det skal utarbeides en kommunedelplan for idrett og friluftsliv. 20

21 3.6 Infrastruktur I begrepet infrastruktur inngår all den samfunnsmessige tilrettelegging for at et komplekst samfunnsliv skal kunne fungere. Det være seg sjukehustilbudet, veier, togtilbud, bussforbindelser, flyplasser, rent vann, avløp, tilstrekkelig med energi, bredbånd osv. For å få vekst må det en betydelig satsing på samferdselsstrukturen, som kan gi betydelige reisetidsforkortelser. Samtidig dreier dette seg om Kongsvinger som trafikknutepunkt og navet i Norden både innenfor gods og persontransport. Kongsvinger er et sentralt kommunikasjonsknutepunkt i Sør-Hedmark. Hele fem riksveger har sitt utgangspunkt i eller går gjennom byen, Rv2, Rv20, Rv210, Rv200 og Rv175. I tillegg er Kongsvinger stasjon et sentralt knutepunkt for busstrafikk samt persontrafikk/godstrafikk på Kongsvinger-, Solør- og Värmlandsbanen. Kongsvinger sjukehus tilstedeværelse i Kongsvinger har mye å si for Kongsvinger som regionsenter. Både fordi sykehuset representerer en trygghet for befolkningen, har velkvalifisert personell og kan gi grunnlag for kompetanse- og næringsutvikling. Utfordringer Hovedutfordringen for Kongsvinger er å etablere bedre kommunikasjon både på veg og bane mellom Kongsvinger og Osloområdet. Dette er viktig dersom Kongsvinger og regionen skal bli en del av et felles bo- og arbeidsmarked for Østlandet. I strategisk næringsplan for utgjør infrastruktur ett av hovedsatsingsområdene, og det er vedtatt følgende målsettinger: 1. Kongsvinger skal ha en 4-felts stamveg til Kløfta/Gardermoen/Oslo ferdigbygd innen Kongsvinger skal inn på Østlandets tognett knyttet til mellomlange relasjoner (inter-city)innen 2010 og ha togforbindelse til/fra Oslo hver time som bruker under en time innen Togforbindelsen Oslo-Kongsvinger-Karlstad-Stocholm skal være en del av dette togtilbudet. 3. Etablere forståelse for Kongsvinger som et knutepunkt for person- og godstrafikk på vei og bane til/fra Sverige både øst-vest og nord-sør. Kommunikasjonsknutepunktet i Kongsvinger er, ikke minst av topografiske hensyn, sterkt konsentrert i sentrumsområdet. Her møtes riksveg, jernbane og busstilbud innenfor et begrenset areal. Dette gir klare utfordringer knyttet til et attraktivt bymiljø. Etablering av et velfungerende hovedvegsystem med Rv2 og Rv210 i Eidemsgate vil være en sentral premiss for å utvikle Kongsvinger sentrum i tråd med visjon og vedtatte målene i sentrumsplanen. Realisering av disse vegprosjektene kan påregnes å bli sentrale gjennom store deler av planperioden. I behandlingen av sentrumsplanen i august 2007 vedtok kommunestyre at det ved rullering av kommuneplanens arealdel skal startes en prosess for å finne alternativ trase for gjenomgangstrafikken på Rv2. I Miljøverndepartements retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen heter det nå at kommunen har ansvaret for å inkludere og synliggjøre støysonekart i kommuneplanen på en egnet måte, for eksempel i kommuneplanens arealdel, som eget temakart i kommuneplanen eller som tematisk kommunedelplan. Parallelt med kommuneplanarbeidet vil både trafikksikkerhetsplanen og hovedplanen for vannforsyning vannmiljøplan bli rullert. 21

22 Det er viktig å sikre befolkningen et så godt helsetilbud som mulig. Det er derfor helt avgjørende at Kongsvinger sjukehus opprettholdes med et fullverdig tjenestetilbud og at det er en god og samordnet kontakt mellom sjukehuset og kommunen. I løpet av 2008 skal det utarbeides en handlingsplan for utvikling av tilstrekkelig bredbåndkapasitet i Kongsvinger by. Strategi o Kongsvinger skal arbeide for å få raskest mulig forbedring av kommunikasjonene mot Oslo både kollektive løsninger (buss/tog) og via veg/bil. Vurderingstema o Det er behov for å få bedre kunnskap om trafikkstrømmene gjennom Kongsvinger for eventuelle trasealternativ for ny Rv2. o Vurdere tiltak i forbindelse med støysonekartlegging. o Vurdere tiltak i forbindelse med luftforurensning. 22

23 4 TJENESTEUTVIKLING - FRAM MOT ÅR 2020 Hvilke utfordringer ser man innenfor oppvekst, omsorg og de andre tjenesteområdene i planperioden - og hva er planleggingsbehovet? 4.1 Oppvekst Skole (grunnskolen) I Kongsvinger har vi 8 grunnskoler, 4 rene barneskoler, 2 kombinerte skoler og 2 rene ungdomsskoler elever aktiverer ca 300 lærere/assistenter. Omkring 551 av elevene har rett på skoleskyss. Kongsvinger er en stor kommune arealmessig og skolene er rimelig desentraliserte. I Kongsvinger har kun 17 % av befolkningen høyere utdanning. Om lag 32 prosent av den norske befolkningen i aldersgruppen 16 år og over har en utdanning på grunnskolenivå, 44 prosent har en utdanning på videregående nivå og 25 prosent en utdanning på universitets- og høgskolenivå. I bunnen av skalaen når det gjelder utdannelse finner man blant annet innlandsfylkene Hedmark og Oppland. I disse fylkene har bare prosent høyere utdanning. Kongsvinger ligger blant de nederste på skalaen både for videregående skole og universitets- og høgskolenivå. Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå Lands.snitt 31,6 43,7 24,8 Hedmark 38,7 42,9 18,5 Kongsvinger 40,6 42,4 17,0 Tabellen viser at Kongsvinger scorer lavere når det gjelder andelen som har fullført videregående skole og universitets- og høgskoleutdannelse. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng (sum karakterverdier ved avsluttet ungdomsskole) ligger langt under sammenlignbare kommuner. Kommune Grunnskolepoeng 2005/2006 Kongsvinger 40,09 Gj.snitt Hedmark Lands.snitt 43,64 Tabellen viser at Kongsvinger scorer langt lavere enn gjennomsnittet i Hedmark og landsgjennomsnittet i grunnskolepoeng. At Kongsvinger ligger nesten 10 % under snittet i Hedmark betyr at elevene i Kongsvinger stiller dårlig i konkurransen om videregående opplæringsplasser dette kan føre til at de blir tapere i fremtidens arbeidsmarked. Skolene i Kongsvinger har de siste årene ligget omkring 10 % under sammenlignbare kommuner når det gjelder ressursbruk (budsjett) pr. elev. Likevel er det marginale forskjeller på gruppestørrelser målt i antall voksne pr. barn. Kunnskapsløftetes fokus på fleksibilitet som sentralt i en skoles pedagogiske opplegg, har gjort at mange av Kongsvingers skoler framstår som noe gammeldagse. Behov for fleksibilitet knyttet til gruppestørrelser og aktiviteter fører til at skolenes romløsninger må bli noe mer fleksible. Det er kun Marikollen som fullt ut tilfredsstiller dette kravet. Ungdomsskolene har de største behovene for oppgradering. Gjennomsnittsalderen på ansatte i skolen i Norge og Kongsvinger er høy. Dette medfører at det er nødvendig å erstatte en stor del av lærerpersonalet det neste tiåret. Dette 23

24 sammen med regjeringens satsing på flere timer pr dag i barneskolen fører til større konkurranse om den pedagogiske arbeidskraften. Utfordringer Det er mange utfordringer i forbindelse med utdanning. En viktig utfordring er å satse på å få flere innbyggere med høyere utdanning. Dette fordi en befolkning med høyere utdanning lettere vinner i konkurransen om arbeidsplasser. Kommunens bidrag til dette bør være å satse på mer kvalitet og læring i skolen slik at våre elever minst kommer opp på Hedmarkssnittet i målte grunnskolepoeng. Da vil våre elever konkurrere på like vilkår om videregående opplæringsplasser. Kongsvinger kommune bør opprettholde utviklingstrykket som ligger i vedtatte læringspolitiske strategi og kvalitetssystem. Dess større fokus på at faglig kvalitet og læring er viktig, jo større er sjansen for å lykkes med å høyne Kongsvingers snitt i grunnskolepoeng. Viktig er det også å arbeide for at flere voksne får fullført grunnskolen og videregående opplæring. Utfordringene er også knyttet til uhensiktsmessige og slitte skolebygninger. Det bør utarbeides planer for utbygging/oppgradering av kommunens skolebygninger i tråd med krav i Kunnskapsløftet, arbeidsmiljøloven (gjelder også for elevene) og generelle bygningsmessige standarder. Skolene vil i varierende grad stå foran en elevtallsutvikling som går fra periferien til sentrum. Marikollen og Langeland skiller seg ut ved at de neste skoleår er omtrent fulle. Det bør legges opp til en grundig skolestrukturdebatt med grunnlag i flyttestrømmer og demografiske endringer i befolkningen som også inkluderer et mer fleksibelt syn på skolekretsgrensene. De nærmeste årene vil det sannsynligvis bli stor etterspørsel etter kvalifiserte lærere. Det er derfor viktig; o å gjennomføre en systematisk kompetanseheving av personalet. o å utvikle en godt gjennomarbeidet rekrutteringsplan. Strategi o Gjennomføre og videreutvikle vedtatt læringspolitiske strategi og kvalitetssystem. o Bedre resultatene i grunnskolen. o Legge til rette for tilstrekkelig kapasitet og god kvalitet på kommunens skolebygninger. o Drive en systematisk kompetanseheving av skole og SFO. Vurderingstema o Vurdere kvalitet og kapasitet på kommunens skolebygninger også sett i lys av befolkningsendringer og skolekretsinndeling. o Hvordan rekruttere tilstrekkelig kvalifisert pedagogisk personell? Barnehage Kongsvinger har 7 kommunale og 4 private barnehager, til sammen 661 plasser, til sammen 686 barn. Av disse er det 261 plasser i private barnehager og 400 plasser i kommunale barnehager. 190 av plassene er for barn under 3 år, 471 av plassene er for barn over 3 år. Det er felles opptak for alle barnehagene, opptak skjer gjennom hele året, etter felles venteliste. Noen barn gis spesiell prioritet. I likhet med i skolen er deler av de ansatte i barnehagene eldre og det vil bli et rekrutteringsbehov om noen år. 24

KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 04.03.2008 019/08 EDA Kommunestyret 13.03.

KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 04.03.2008 019/08 EDA Kommunestyret 13.03. KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 04.03.2008 019/08 EDA Kommunestyret 13.03.2008 038/08 EDA Saksansv. Erik Dahl Arkiv: K1-141 : Arkivsaknr.: 07/3775

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Til: Samarbeidsalliansen Osloregionen. Fra: Glåmdalsregionen. Søknad om medlemskap

Til: Samarbeidsalliansen Osloregionen. Fra: Glåmdalsregionen. Søknad om medlemskap Til: Samarbeidsalliansen Osloregionen Fra: Glåmdalsregionen Søknad om medlemskap November 2009 1. Bakgrunn Regional tilhørighet, regional samhandling og utvidet regionalt perspektiv Denne søknaden har

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Godkjent av styringsgruppen 14. Mai 2007 SNP Kongsvinger 2008 2011 Vi ønsker å: Sette fokus på næringsutvikling og næringspolitikk Målrettet innsats for

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune Revisjn av kmmuneplan fr Kngsvinger. Erik Dahl, kmmunalsjef Samfunn Kngsvinger kmmune Dette er et åpent møte m K planen, sm er under arbeid. Kngsvinger har en kmmuneplan fra 2003. Kmmuneplanens arealdel

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet

Detaljer

Rauma kommune Samfunnsplan 2014-2025. Rådmannens endelige forslag 20.11.2013

Rauma kommune Samfunnsplan 2014-2025. Rådmannens endelige forslag 20.11.2013 Rauma kommune Samfunnsplan 2014-2025 Rådmannens endelige forslag 20.11.2013 Status og utfordringer Status Mellomstor kommune med 7500 innbyggere Har hatt liten eller ingen befolkningsvekst etter 2000 Har

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Mandag 14. mars, Møte i regionalt partnerskap, Tynset Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Hedmark fylkeskommune Regional planstrategi Regional planmyndighet skal

Detaljer

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer

Detaljer

Slik gjør vi det i Sør-Odal

Slik gjør vi det i Sør-Odal Kommunal planstrategi Slik gjør vi det i Sør-Odal Erfaringer med forrige runde med planstrategiarbeidet Planrådgiver Ingunn Brøndbo Moss Sør-Odal kommune Den røde tråden Målet med presentasjon er å vise

Detaljer

Kommuneplan Kongsvinger kommune. Notat. Tema: Kultur og identitet

Kommuneplan Kongsvinger kommune. Notat. Tema: Kultur og identitet Kommuneplan 2009-2021 Kongsvinger kommune Notat Tema: Kultur og identitet 19. mai 2009 2 Kultur og identitet I en tid med raske endringer og store omstillinger vil kunst og kultur få en stadig viktigere

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv

Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Nesodden kommune Planprogram for ny kulturplan - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Vedtatt: Kommunestyret 19.06.14. Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

Rådmann Ragnar Christoffersen

Rådmann Ragnar Christoffersen Rådmann Ragnar Christoffersen 1 Lørenskog kommune Ca. 37 000 innbyggere Ca. 110 nasjonaliteter Ca. 20 000 arbeidsplasser Ca. 70 km² areal, herunder: o o o 49 km² skog 7 km² dyrket mark 12 km² urbant område

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1510-0 Arkiv: 141 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 22.01.2013 Hovedmål og satsingsområder til kommuneplanen 2014-2025 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse-

Detaljer

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030 Planprogrammet skal i hovedsak gjøre rede for formålet med planarbeidet og gjennomføring av planprosessen. Planprogrammet sendes på høring i forbindelse med kunngjøring

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker

Detaljer

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011 Regional planlegging Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011 Regionalt utviklingsarbeid er: Å forbedre forholdene for næringsliv og befolkning Å se sammenhenger Fremme brei deltakelse

Detaljer

Vedtak 1. Forslag til planprogram for kommuneplanen legges ut til offentlig ettersyn i seks uker, jf. plan og bygningsloven

Vedtak 1. Forslag til planprogram for kommuneplanen legges ut til offentlig ettersyn i seks uker, jf. plan og bygningsloven ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 23/17 Eldrerådet 25.04.2017 24/17 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 25.04.2017 28/17 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 Kommunedelplan kultur - Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 1 Bakgrunn og formål Planen er utarbeidet i lys av de overordna

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Planstrategi for Spydeberg kommune

Planstrategi for Spydeberg kommune Planstrategi for Spydeberg kommune Kommunestyreperiode 2011-2015 Rådmannens forslag Vedtatt av Kommunestyret 13.11.2012 i sak 080/12. VEDTAK I SAK K-080/12: 1. Planstrategi for Spydeberg kommune med forslag

Detaljer

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion,

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle Kommunestrukturprosjektet Utredning av tema 12: Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling Oktober 2007 Utreder Nanna Egidius, Lillehammer

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av FOS 16. oktober 2013 Høringsfrist: 28. november 2013 Innhold

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

NÆRING OG SAMFUNN. I neste utgave blir det mer om bedrifter, hus og grender. JULI 2016 VÅLER KOMMUNE

NÆRING OG SAMFUNN. I neste utgave blir det mer om bedrifter, hus og grender. JULI 2016 VÅLER KOMMUNE NÆRING OG SAMFUNN I dette sommerbrevet er det fokus på lokal og regional befolkningsutvikling. En del historiske tall, noen prognoser og litt informasjon fra forskningsmiljøer. I neste utgave blir det

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Åpning av Vrådalskonferansen 2008

Åpning av Vrådalskonferansen 2008 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Åpning av Vrådalskonferansen 2008 Kampen om arbeidskraften i et globalt perspektiv rhg - 30 oktober 2008 kompetanseforum Telemark Framtidsrettet og nyskapende kompetansesatsning

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 Saken skal behandles i følgende utvalg: Formannskapet Kommunestyret KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANPROGRAM OG VARSEL OM OPPSTART

Detaljer

PSN 20. august Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune

PSN 20. august Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune PSN 20. august 2015 Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 Bakgrunn Plan- og bygningslov 2008: Planstrategien: - et verktøy for ønsket samfunnsutvikling - et verktøy

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Program Mulighetenes Oppland

Program Mulighetenes Oppland Program 10:00-10:30 10:30-11:00 11:00-11:30 11:30-12:15 12:15-12:45 12:45-14:00 PlanOppland Regional planstrategi/fylkesstatistikk Kommunal planstrategi, Gausdal kommune Lunsj Kommunal planstrategi Nord-Aurdal

Detaljer

Selbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan

Selbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan Selbu kommune Samfunnsdelen i kommuneplan 2005 2016 2 Innholdsfortegnelse Side Forord 3-4 Visjon og verdier 5 Kommunal tjenesteproduksjon 6 Stedsutvikling og boligtilbud 7 Næringsutvikling 8 Oppvekstmiljø

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Attraktivitetsbarometeret Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Regional planstrategi 2016 2019 Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Linda Lomeland, plansjef i Vestfold fylkeskommune Regional planstrategi (RPS) Utarbeides minst én gang i

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

HANDLINGSPLAN REGION MIDT-BUSKERUD FOR. Behandling: Rådmannsforum Regionrådet , sak 11/21

HANDLINGSPLAN REGION MIDT-BUSKERUD FOR. Behandling: Rådmannsforum Regionrådet , sak 11/21 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2011-2015 Behandling: Rådmannsforum 9.11.2011 Regionrådet 25.11.2011, sak 11/21 Årsmelding 2010, sak 5/11 i Regionrådet, beskriver status for Midt-Buskerud. Tidligere

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen PSN 26. mai 2016 Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 og planprogram for revisjon av kommuneplanen Planstrategi og planprogram for kommuneplanen Plan- og bygningslov 2008:» Kommunen

Detaljer

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 2 Prosjektnavn: SAMARBEID OM RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INDRE ØSTFOLD 2015-2025 Prosjektets formål

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark Høringsforslag

Regional planstrategi for Hedmark Høringsforslag Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Høringsforslag Regional planstrategi (PBL 7-1) Regional planstrategi er en strategi for planlegging på fylkesnivå. Formålet med de regionale planstrategiene

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler Forslag til planprogram Kommunedelplan for barnehager og skoler 2017-2029 26.4.2016 Forslag til planprogram for barnehager og skoler i Alta kommune Side 1 Innhold 1.0 Bakgrunn og forankring i kommunens

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/ Ås kommune Forslag til kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/01980-5 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 19.11.2014 Kommunestyret 19.11.2014 Rådmannens

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet

Næringsutvikling og attraktivitet Næringsutvikling og attraktivitet Hvordan er status og utvikling i Oppland og regionene der? Hva skaper bostedsattraktivitet? Hvordan henger ting sammen? telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Klæbu kommune. Planstrategi

Klæbu kommune. Planstrategi Klæbu kommune Planstrategi 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret 25.10.2012 Innhold 1. Innledning 2. Statlige og regionale forventninger 3. Utviklingstrekk og utfordringer 4. Planstatus 5. Vurdering av planbehov

Detaljer

Antall nye bergensere pr år frem til 2030

Antall nye bergensere pr år frem til 2030 Antall nye bergensere pr år frem til 2030 11-2 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet for

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18:

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18: Forslag til vedtak: 1. De strategiske prioriteringene knyttet til samfunnsområdene vedtas i samsvar med vedtakene 1-8 i saksframlegget. 2. Arealstrategiene vedtas i samsvar med vedtak 9 i saksframlegget.

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen Kommuneplanens samfunnsdel 2015 2027 Regionalt Planforum 02.12.14 Jon Birger Johnsen Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Fremdriftsplan FREMDRIFTSPLAN

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -

Detaljer