MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 48/12 11/2111 Skatteregnskapet kemnerens årsmelding 49/12 11/904 Søknad om fritak for eiendomsskatt Ulsetsanden 14/3 50/12 11/904 Søknad om fritak for eiendomsskatt Klæbu Industrier AS 51/12 11/1677 Nordalstunet borettslag - kommunal styrerepresentasjon 52/12 11/644 Klage - detaljreguleringsplan for Lauvåsen FUS barnehage Møtet vil bli lukket under behandlingen av saken jfr. kommuneloven 31 Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

2 Sak 48/12 Skatteregnskapet kemnerens årsmelding Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Olaf Løberg Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 48/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret tar kemnerens årsmelding 2011/skatteregnskap 2011 til orientering. Kommunestyret vedtar å øke marginoppgjørs-trekket fra 8 % til 9 %. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Trondheim kemnerkontor, årsmelding og skatteregnskap 2011 Vedlegg 2: Skatteetaten, kontrollrapport vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Klæbu kommune 2011 Vedlegg 3: Kemneravtale mellom Trondheim og Klæbu kommuner av Saksopplysninger Etter at riksrevisjonen tok over ansvaret med å revidere kommunenes skatteregnskap fra og med 2004, skal ikke kommunestyret lenger foreta desisjon (vedta) kommunens skatteregnskap. Innkreving av skatt og føring av skatteregnskap er imidlertid fremdeles en kommunal oppgave. Skatt er en av kommunens største inntektsposter, og er med på å finansiere kommunale tjenester. Rådmannen finner det derfor riktig å legge fram årsrapporten fra kemneren, samt kontrollrapporten fra skatteetaten til orientering for kommunestyret. Klæbu kommune og Trondheim kommune inngikk sommeren 2005 en samarbeidsavtale om felles kemnerkontor, i første omgang en prøveordning ut Avtalen ble deretter forlenget ut 2011, og ble ytterligere forlenget med seks måneders oppsigelse i avtale av Fra vårt ståsted fungerer avtalen meget bra, og rådmannen vil gi ros til kemneren i Trondheim for å følge opp avtalen helt i tråd med forutsetningene. Vurdering Årsrapporten fra kemneren gir, etter rådmannens oppfatning, et godt bilde av skatteåret På landsbasis har skatteinntektene økt med 13,3 %, mens økningen i Klæbu kommune har vært på 8.8 %. Side 2 av 12

3 Sak 48/12 Det er i 2011 skjedd en endring i regelverket, slik at kommuneskatten er redusert, samt at fellesskatt til Staten er økt. Kommunene fikk som følge av endringen mindre inn i skatt og mer av inntektene i form av rammetilskudd fra Staten. Kemneren har i årets rapport anbefalt at margintrekket økes fra 8 % til 9 %, fordi marginoppgjøret for andre år på rad viser et underskudd. Underskuddet for 2010 var på kr , og må finansieres ved at overføring til mottakerne av skattepengene, stat og kommune, får tilsvarende mindre i Det er fornuftig med et margintrekk som gjør at skatteoppgjøret går i balanse, slik at inntektene for skatteåret ikke reduseres pga foregående års underskudd på marginregnskapet. Rådmannen vil derfor foreslå at marginprosenten økes fra 8 % til 9 %. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har begrensede økonomiske konsekvenser. En økning av marginprosenten har samme virkning som en økning av skattetrekksprosenten for en privatperson. Det blir verken høyere eller lavere skatteinntekter av en slik økning, men kommunen vil oftere få penger til gode fra foregående års marginoppgjør i stedet for en tilleggsregning som i år. Endringen har ingen administrative konsekvenser. Side 3 av 12

4 Sak 49/12 Søknad om fritak for eiendomsskatt Ulsetsanden 14/3 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 49/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at Knut Ulseth ikke gis fritak for utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 5. h) SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Klage fra Knut Ulseth av Brev fra Klæbu idrettsråd, datert Kopi av brev fra Otto Sæterbø av Saksopplysninger I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2011 vedtok kommunestyret å innføre eiendomsskatt på alle næringseiendommer i Klæbu kommune. Firmaet Geoteknikk IKT AS ble engasjert for å gjennomføre takseringsarbeidet. Takstutvalget for eiendomsskatt fastsatte, i sitt møte den 9. juni 2011, eiendomsskattesats for den aktuelle eiendommen. Hvilke eiendommer skal eller kan fritas for eiendomsskatt er regulert i Lov om eigedomsskatt til kommunane 5 og 7: 5. Fri for eigedomsskatt er: a) Eigedom staten eig, så lang - eigedomen vert nytta av Kongen eller Kongehuset, Stortinget eller Regjeringa - eigedomen vert nytta til kulturelle føremål, slik som idrettslag, muse`,teater, skulpturar m.v. - eigedomen vert nytta av Forsvaret til forsvarsanlegg eller avgrensa leirområde - eigedomen tilhøyrer staten sine samferdselsesforetak så langt dei tener ålmennyttige føremål - eigedomen er vassfall, fabrikk eller anna føretak som staten eig og som tener ålmennyttige føremål b) Eigedom som høyrer til jernvegar til ålmenn bruk, så langt og så lenge eigedomen bert nytta i verksemda. c) Kyrkjer d) Eigedomar som kommunen sjølv eig. e) Legasjons-og konsulateigedomar som ein annan stat eig, når den andre staten fritek norsk eigedom for tilsvarande skatt hjå seg. Side 4 av 12

5 Sak 49/12 f) Eigedom som statens lufthamnselskap eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a femte strekpunkt g) Eigedom som helseforetak eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a sjette strekpunkt. h) Eigedom som vert driven som garsbruk eller skogbruk, herunder gartneri og planteskule tilknytta slik drift. i) Ikkje utbygde delar av Finnmarkseigedommen sin grunn i Finnmark fylke. Dette fritaket gjeld likevel ikkje tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno. Departementet kan gje nærare regler til utfylling og avgrensning av denne bestemmelsen. 7. Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gangna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning om har historisk verde c) Bygning som heilt eller i nokon mo vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grinn i visse luter av kommunen. Eiendommer nevnt i 5 skal fritas for eiendomsskatt, mens det er opp til kommunestyret å velge om eiendommer nevnt i 7 skal fritas for eiendomsskatt. Ut fra tolkningen av paragrafen foreligger det ingen plikt for kommunestyret til å frita eiendommer som kommer inn under 7. Kommunestyret kan også velge om aktuelle eiendommer skal fritas for eiendomsskatt helt eller delvis. Det er videre kun kommunestyret som kan vedta et eventuelt fritak. Denne myndigheten kan ikke delegeres til et underordnet organ ( med unntak av bokstav c i paragrafen). 7 sier videre at det kun er spørsmålet om fritak som skal behandles av kommunestyret. Når det gjelder de sakene som gjelder spørsmål rundt takseringen og verdifastsettingen, skal disse enten behandles av Overtakstnemda for eiendomsskatt, eller de kan behandles administrativt hvis det ligger til rette for dette. Når det gjelder fritak etter 5 reiser det seg en problemstilling rundt hva som skal regnes som jord-og skogbrukseiendommer. I den type saker har rådmannen valgt å legge veilder Plan-og bygningsloven og Landbruk Pluss, utgitt av miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet, til grunn for vurderingen. Eiendommer som kommer inn under begrepet Landbruk Pluss fritas for eiendomsskatt, mens øvrige eiendommer ikke får fritak for eiendomsskatten. Vurdering Knut Ulseth har i brev av klaget på ilagt eiendomsskatt for eiendommen Ulsetsanden grn 14 bnr. 3. Ulseth søkte fritak for 2011 i henhold til 5 h). Søknaden ble behandlet av kommunestyret i møte , sak 67/11. Kommunestyret vedtok ikke å innvilge fritak fra eiendomsskatt. Deler av eiendommen brukes som golfbane og leies ut til Klæbu golfklubb, som er organisert som et AS etter krav fra grunneier. Spørsmålet dreier seg om både arealet til golfbanen, samt bygningsmassen knyttet til denne virksomheten er skattepliktig ihht eiendomsskatteloven. Praksis er litt ulik i forskjellige kommuner. I veileder om Landbruk Pluss står det at anlegg for tilrettelagte aktiviteter og opplevelser knyttet til gards-og seterdrifta inngår i begrepet Landbruk Pluss, mens større anlegg, for eksempel golfbaner, alpinanlegg m.v. faller utenom definisjonen. Side 5 av 12

6 Sak 49/12 Rådmannen kan ikke se at klageren, idrettsrådet eller klagerens rådgiver har kommet med nye opplysninger eller innspill som ikke var kjent under klagebehandlingen, k-sak 67/11. Rådmannens vurdering er at Knut Ulseth ikke skal gis fritak for utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 5. h). Side 6 av 12

7 Sak 50/12 Søknad om fritak for eiendomsskatt Klæbu Industrier AS Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 50/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at Klæbu Industrier AS ikke gis fritak for eiendomsskatt for 2012 i henhold til Lov om eigedomsskatt 7.a). SAKSUTREDNING Vedlegg Søknad fra Klæbu Industrier AS, datert Saksopplysninger Klæbu Industrier AS er skattlagt som verk og bruk, og var med i takseringsrunden i Klæbu Industrier AS ble ikke skattlagt fullt ut i 2007, men kun for den delen som kan kalles produksjon og hvor bedriften lager produkter i konkurranse med andre aktører. Den delen av virksomheten som kan kobles til arbeidstrening ble ikke skattelagt hverken da eller nå. For 2012 er følgende eiendomsskatt utskrevet på bedriftens eiendom: Skattegrunnlag: Utlignet skatt: kr Kr Klæbu Industrier AS har bedt om fritak for eiendomsskatt etter Lov om eigedomsskatt 7a. I denne paragrafen heter det: Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. Vurdering Takseringen ble foretatt i 2007 og bedriften er deretter kun skattelagt for den del av produksjonen som anses å være i konkurranse med andre aktører. Vedtaket fra 2007 er ikke påklaget. Rådmannen kan ikke se at søknaden av inneholder nye opplysninger Side 7 av 12

8 Sak 50/12 som tilsier endring i utskrevet eiendomsskatt for Rådmannens vurdering er derfor at Klæbu Industrier AS ikke skal gis fritak for utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 7. a) Side 8 av 12

9 Sak 51/12 Nordalstunet borettslag - kommunal styrerepresentasjon Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 51/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet tar rådmannens orientering om bakgrunn for kommunal styrerepresentasjon i Nordalstunet borettslag til etterretning. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Nordalstunet er organisert som borettslag og bygd med henblikk på å dekke behov for omsorgsboliger. Prosjektet ble i sin tid realisert som et samarbeidsprosjekt mellom Klæbu kommune og TOBB. Klæbu kommune eide fra starten 3 leiligheter, men har senere solgt en leilighet. Disse leies ut på lik linje med øvrige kommunale utleieboliger. Omsetning av leieligheter i borettslaget er klausulert på den måten at innskudd kun blir justert for prisstigning. I tillegg er ett av kriteriene for å bli tildelt leilighet at kjøper må være over 60 år. Tildeling av leielighet foretas av rådmannen (tjenesteteamet), mens selve kjøps/salgsforholdet i det alt vesentlige foregår på ordinær måte gjennom eiendomsmegler. Klæbu kommune har helt fra starten hatt to representanter i styret: oppnevnt av henholdsvis formannskapet og rådmannen. Bakgrunnen for dette er todelt: kommunens rolle som eier av to leieligheter (3 fra starten av) og samarbeidsplattformen med henblikk på å dekke behovet for omsorgsboliger. Erfaringene med kommunal styrerepresentasjon er positive, særlig vurdert ut fra tilførsel av ressurser til saksforberedelse og møteinnkallinger, men også i noen grad i form av kompetanse knyttet til driften av denne litt spesielle formen for borettslag. Vurdering Rådmannen har merket seg at ordningen med kommunal styrerepresentasjon synes å fungere godt og oppfyller de intensjoner som lå til grunn for ordningen da borettslaget ble etablert. Rådmannen vil også vektlegge at så lenge tildeling av leiligheter er tillagt rådmannen, er det hensiktsmessig at kommunen er representert i styret bl.a. ut fra hensynet til informasjon og Side 9 av 12

10 Sak 51/12 kommunikasjon med borettslagets øvrige medlemmer. Rådmannens syn er derfor at dagens ordning med kommunal styrerepresentasjon fortsetter. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 10 av 12

11 Sak 52/12 Klage - detaljreguleringsplan for Lauvåsen FUS barnehage Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 52/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet ser ikke grunnlag for å foreta endringer av planen og tar ikke klage dat til følge. Dette begrunnes med følgende: Adkomst- og trafikkforholdene ble grundig vurdert ved behandlingen av planen, ut fra nabomerknader og hensyn til bl.a. krav om universell utforming og behovet for gode uteareal Støyen vil ikke overstige de grenseverdier som gjelder for boliger SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Klage dat legges fram i møtet (unntatt offentlighet) 2. Vedtatt reguleringskart 3. Kommunestyrets sak 6/12, møte Saksopplysninger Reguleringsplanen for barnehagen i Lauvåsen ble vedtatt av kommunestyret Vedtaket ble kunngjort ved brev til berørte og annonse i Adresseavisen Det foreligger klage dat Denne inneholder personlige opplysninger, og er etter ønske fra vedkommende unntatt offentlighet. I klagen er det pekt på ulemper med økt bilstøy og støy ved henting/bringing av barn, og satt fram krav om tiltak for støybegrensing. Klagen har kommet inn noe etter fristen, som er 3 uker fra mottak av kunngjøring. Forvaltningsloven 31 sier at klagen kan tas under behandling såfremt vedkommende ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klagen etterpå, eller det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Ved vurderingen av om klagen skal tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. Vurdering Rådmannen ser ikke grunn til at klagen skal avvises fordi den har kommet etter fristen. Det er tale om kort tid, og en annen klage med lignende innhold er tatt opp til behandling for kort tid Side 11 av 12

12 Sak 52/12 siden, jf. formannskapets sak 33/12, møte Klagen bør heller ikke være til hinder for å gi byggetillatelse, slik at framdriften for byggingen av barnehagen blir påvirket. Det er også et moment at klager tok kontakt med saksbehandler på forhånd og var usikker på hvilken måte spørsmålet skulle tas opp. Ved behandling av klage på reguleringsplan må formannskapet vurdere om klagen skal tas til følge, og eventuelt foreslå eller vedta endring av planen. Dersom formannskapet ikke ønsker å ta klagen til følge, må saken videresendes Fylkesmannen til behandling. Adkomst- og trafikkforhold var et sentralt punkt i behandlingen av reguleringsplanen. De ulemper dette medfører, ble da vurdert opp mot en del andre hensyn, bl.a. krav om universell utforming og behovet for gode uteareal. Dette medførte at man konkluderte med den løsningen som nå er vedtatt. Det er ikke tvil om at barnehagen vil medføre mer støy enn før. Ut fra trafikkmengden som barnehagen og den øvrige bebyggelse i Lauvåsvegen vil føre til, er det imidlertid ingen forhold som tilsier at støyen vil overstige de grenseverdier som gjelder for boliger. En behandling etter helselovgivningen/forskrift om miljørettet helsevern, som er samordnet med forurensingsloven, ville ikke ha gitt et annet resultat. Rådmannen mener det ikke er riktig å innarbeide krav og forutsetninger i en reguleringsplan med grunnlag i personlige forhold. På denne bakgrunn og ut fra vurderingene ovenfor vil rådmannen ikke foreslå endringer av reguleringsplanen for å imøtekomme klagen. Side 12 av 12

13 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Olaf Løberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Skatteregnskapet kemnerens årsmelding Rådmannens innstilling Kommunestyret tar kemnerens årsmelding 2011/skatteregnskap 2011 til orientering. Kommunestyret vedtar å øke marginoppgjørs-trekket fra 8 % til 9 %. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Trondheim kemnerkontor, årsmelding og skatteregnskap 2011 Vedlegg 2: Skatteetaten, kontrollrapport vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Klæbu kommune 2011 Vedlegg 3: Kemneravtale mellom Trondheim og Klæbu kommuner av Saksopplysninger Etter at riksrevisjonen tok over ansvaret med å revidere kommunenes skatteregnskap fra og med 2004, skal ikke kommunestyret lenger foreta desisjon (vedta) kommunens skatteregnskap. Innkreving av skatt og føring av skatteregnskap er imidlertid fremdeles en kommunal oppgave. Skatt er en av kommunens største inntektsposter, og er med på å finansiere kommunale tjenester. Rådmannen finner det derfor riktig å legge fram årsrapporten fra kemneren, samt kontrollrapporten fra skatteetaten til orientering for kommunestyret. Klæbu kommune og Trondheim kommune inngikk sommeren 2005 en samarbeidsavtale om felles kemnerkontor, i første omgang en prøveordning ut Avtalen ble deretter forlenget ut 2011, og ble ytterligere forlenget med seks måneders oppsigelse i avtale av Fra vårt ståsted fungerer avtalen meget bra, og rådmannen vil gi ros til kemneren i Trondheim for å følge opp avtalen helt i tråd med forutsetningene. Vurdering Årsrapporten fra kemneren gir, etter rådmannens oppfatning, et godt bilde av skatteåret På landsbasis har skatteinntektene økt med 13,3 %, mens økningen i Klæbu kommune har vært på 8.8 %. Det er i 2011 skjedd en endring i regelverket, slik at kommuneskatten er redusert, samt at fellesskatt til Staten er økt. Kommunene fikk som følge av endringen mindre inn i skatt og mer av inntektene i form av rammetilskudd fra Staten.

14 Kemneren har i årets rapport anbefalt at margintrekket økes fra 8 % til 9 %, fordi marginoppgjøret for andre år på rad viser et underskudd. Underskuddet for 2010 var på kr , og må finansieres ved at overføring til mottakerne av skattepengene, stat og kommune, får tilsvarende mindre i Det er fornuftig med et margintrekk som gjør at skatteoppgjøret går i balanse, slik at inntektene for skatteåret ikke reduseres pga foregående års underskudd på marginregnskapet. Rådmannen vil derfor foreslå at marginprosenten økes fra 8 % til 9 %. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har begrensede økonomiske konsekvenser. En økning av marginprosenten har samme virkning som en økning av skattetrekksprosenten for en privatperson. Det blir verken høyere eller lavere skatteinntekter av en slik økning, men kommunen vil oftere få penger til gode fra foregående års marginoppgjør i stedet for en tilleggsregning som i år. Endringen har ingen administrative konsekvenser.

15 Trondheim kommune Kemnerkontoret 4 1 ffi RÅDMANNEN Klæbu kommune Postboks Klæbu Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato: Odd B. Woldseth obw rådgiver oppgis ved alle henv. ÅRSMELDING SKATTEREGNSKAPET Vedlagt oversendes kemnerens årsmelding for Skatteregnskapet per 31. desember Årsmeldingen er avgitt i henhold til instruks for skatteoppkrevere, og bes lagt frem for politisk behandling. Om ønskelig stiller kemneren gjerne opp for å orientere om de ulike sidene ved skatteinnfordringen i Klæbu, i tillegg til oppnådde resultater og skatteregnskapet. Kemnerens anbefaler i forbindelse med marginavsetningen at prosentsatsen på 8,0 %, som en følge av underskuddene de to siste år, bør vurderes hevet til 9,0 %. Rådmannen oppfordres til å vurdere dette punktet spesielt. Med hilsen Gaute I. Bjør kontorsjef Ko i med vedle : Skatteetaten Midt - Norge (Regional kontrollenhet) Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE Kemnerkontoret 7004 Trondheim Besøksadresse: Prinsens gate 49 Trondheim Sentralbord:Telefaks:Org.nr.: Konto skatt/avgifter: E-post: kemneren.postmottak@trondheim.kommune.no Internettadresse:

16 I, Årsrapportfor 2011 Kemneren. i Klæbu kommune

17 2 1. Genereit om kemnerens virksomhet 1.1.Kemnerkontoret 1.1.1Ressurser Ressursfordelin Årsverk %-andel fordelt Antall årsverk ved SKO som kun er benyttet til SKO-funksjonen 51,8 100 i 2011 Ressursbruk ved SKO, fordelinav årsverk Skattere nska 4,1 7,9 Innfordrinav skatt/arbeids iverav ift 22 42,5 Kontroll av arbeidsgivere (inkl. rapportskriving for SKO som 15 28,9 utfører.obben selv. Informasjon og veiledning overfor skatte- og avgiftspliktige og 3 5,8 re nska sførere/revisorer Skatteutval 0,2 0,4 Administras'on * 7,5 14,5 Andel fordelt skal være 100 % 51,8 100,0 *) I tillegg benyttes et årsverk til innfordring av kommunale krav. 0,8 årsverk lønnes av Klæbu kommune Organisering Kemner Stab Kontorsjef Fiårlg ve" IT-leder 2 saksbehandlere Regnskopsavdeling Reens<apsleder Avdcling nxring Avdellng3sjef Avdcling kontroll Kortrons ef Avdeling person Avd,:..linkssjef :aglig ledcr I ede-eksped sicn 1 rådgiver 2 saksbehandlere 1 rådgiver 2 konsulenter 4 saksbehandleie og seiu etaerer lrådgiver 3 ferstekonsulenter 9 lannsrevisorer 1 rådgi,tere 2 konsulenter lemnsrevisor 15 sdksbeliandler e o sek elæret Kemnerkontorets organisasjonskart per Årsrapport 2011/dato: Kemneren i Klæbu

18 Ressurser og kompetanse Kontoret har etter kemnerens vurdering tilstrekkelig kompetanse innen våre tre hovedområder: skatteregnskapet innfordring arbeidsgiverkontroll Kontoret hadde ved utløpet av 2011 følgende stillingsressurser: Stillin Kemner Kontors'ef Avdelin ss'efer Re nska sleder Leder eks edis'on Fa leder råd iver IT-leder Rådgivere Førstekonsulent lønnsrevisorer konsulenter konsulenter Saksbehandlere Førstesekretærer Utdannelse Advokat Jurist Jurist, revisor, økonom, in eniør Økonom Hø skoleutdannin i samfunnsvitenska Jurist Befalsskole o IT-utdannin 1 merkantil, 4 jurister, 2 samfunnsviter/økonom økonom/revisor revisor, økonom, skatteetatskole div. hø skoleutdannelse div. hø skoleutdannelse Merkantil utdannelse videre ående skole Antall Flere av stillingene er deltidsstillinger Sykefraværet i 2011 Periode Korttid Lan tid Totalt ,7 4,6 7, ,9 1,9 4, ,1 6,1 9, ,2 5,4 8, ,1 5,6 8,7 Det har vært en økning i sykefraværet i Fraværet endte i 2011 på 7,3 % mot 4,8 % i Tabellen viser at det er det sykemeldte fraværet ut over arbeidsgiverperioden som øker med 2,7 % -poeng i forhold til i Korttidsfraværet viser en nedgang på 0,2 % -poeng. Det er ingen ting som tyder på at det sykemeldte fraværet er arbeidsplassrelatert Internkontroll Vi har tilpasset Trondheim kommunes databaserte system for internkontroll, Kvaliteket, til å passe vår virksomhet. Rammeverket var på plass i løpet av forsommeren 2010 og arbeidet i 2011 har bestått i revisjon av rutinene og å tilpasse disse til nye rammebetingelser. Ledelsen har startet en prosess med gjennomgang av internkontrollen høsten Årsrapport 2011/dato: Kemneren i Klæbu

19 Vurdering av skatteinngangen Total skatte- o av iftsinn an i Prosentvis 2010 Prosentvis 2011 Prosentvis endring endring endring ,9 1,4 402,5 3,5 438,0 8,8 Brutto innbetalt skatt og arbeidsgiveravgift i 2011 (i millioner kroner) På landsbasis har skatteinntektene økt med vel 93 milliarder eller 13,3 prosent sammenlignet med 2011, når det sees bort ifra innbetalte oljeskatter. Som det fremgår av tabellen over ligger den totale skatteinngangen i Klæbu 4,5 prosentpoeng lavere enn inngangen på landsbasis Kommunens andel av skatteinngangen i Prosentvis 2010 Prosentvis endring 2011 Prosentvis endring endrin ,1 8,1 115,1 9,5 110,4-4,1 Kommunens andel av innbetalt skatt og arbeidsgiveravgift i 2011 (i millioner kroner) Ordinær skatt til primærkommunene utgjorde 111,9 milliarder på landsbasis i 2011, noe som gir en nedgang på 3,7 milliarder eller -3,2 prosent sammenlignet med Kommunens skatteinngang ligger 0,9 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet i Endring i inntektssystemet gir lavere kommuneskatt Fra mars 2011 har veksten i kommuneskatten vært svært lav, mens fellesskatt til staten har hatt en relativt stor økning. Dette kommer av en regelendring som gjelder fra og med inntektsåret Skatteøret for kommunene er senket, og at satsen for fellesskatt til staten er økt. Kommunene fikk som en følge av endringen mindre inn i skatt og mer i rammetilskudd fra staten Skatteutvalg Saker behandlet i skatteutval et Årsrapport 2011/dato: Kenmeren i Klæbu

20 5 Skatteregnskapet 2.1. Avleggelse av regnskapet Avleggelse av skatteregnskapet for 2011 Kemneren i Klæbu bekrefter at skatteregnskapet i 2011 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jf Instruks for skatteoppkrevere 3-1. Arsregnskapet for 2011 følger som vedlegg til årsrapporten. 2.2 Margin 2.2.1Marginoppgjøret for 2010 Avsetninmar in for 2010r Avsetninmar in for 2010eriode 1-6 i = sum avsetninmar in for bruk / oversk tende forskudd for = resultat mar ino'øret underskudd Prosentsats marginavsetning: 8 %. Gyldig fra: Kommentar om marginoppgjøret: Prosentsatsen på 8,0 % bør, som en følge av underskuddene de to siste år, vurderes hevet til 9,0 %. Innfordring av krav 3.1. Restanseutviklingen Totale restanser (forfalte debetkrav) pr for skatt og arbeidsgiveravgift Kravte Arbeids iverav ift , , ,- Forsinkelsesrente , , ,- Forskuddstrekk , , ,- Restskatt selska , , ,- Restskatterson , , ,- Forskuddsskatt selska 0,- 0,- 0,- Forskuddskatterson , , ,- Annet øvri e summert fra Restanseliste , , ,- Sum , , ,- Årsrapport 2011/dato: Kemneren i Klæbu

21 Kommentar om restansesituasjonen og utviklingen i restanser Arbeids iverav ift Arbeidsgiveravgiftrestansen har økt med kr fra til I løpet av 2011 er det meldt oppbud i fire selskaper der boet ikke er avsluttet pr Tre av selskapene har samme rolleinnehaver. Av de totale arbeidsgiveravgiftrestansene per , kr , utgjør restansen i disse 4 selskapene ca. kr Restskatt ersonli Det er en økning i restanse på ca. kroner 450 tusen fra forrige årsskifte. Dette skyldes nok i hovedsak at utskrivningen av restskatt har økt med ca 2,5 millioner fra skatteåret 2009 til skatteåret Så selv om innfordringen er bedre enn tidligere vil restansen øke noe. Forskuddskatt ersonli Det er en nedgang i restanse på ca. kroner 250 tusen fra forrige årsskifte. Det er bra med tanke på at det er utskrevet omkring det samme for skatteåret 2011 som for Restanser person eldre år År Restskatt , , , , , , , , Kommentar om restanseoppfølgingen på eldre år Selv om de eldre restansene også går ned, er det fortsatt betydelige restansebeløp som er eldre enn 10 år. I hovedsak antas disse beløpene uerholdelige. Vi vil fortsatt følge den anbefalte strategien til Skatteetaten om å prioritere innfordringen av nye og store restanser, men vil også forsøke å få ryddet opp i de eldste restansene Innfordringens effektivitet Vurdering av kontorets resultat pr Restskatt erson 2009 Innbetalt pr i prosent 86,61 % Målkrav per i prosent 90,00 % Til tross for en fremgang på over 2 % fra året før og ca 3,6 % fra så er vi et stykke unna kravet. Vi har stor tro på at fremgangen fortsetter og at resultatene over noe tid vil ligne mer på resultatene i Trondheim. Årsrapport 2011/dato: Kemneren i Klæbu

22 7 Innfordret per i prosent Målkrav per i prosent Forskuddskatt erson 2010 Innbetalt pr i prosent Målkrav per i prosent Arbeids iverav ift 2010 Innbetalt per i prosent Målkrav Skattetrekk 2010 Innbetalt per i prosent Målkrav 53,51 % 60,00 % 96,13 % 98,00 % 99,9 % 99,8 % 100 % 99,9 % Restskatt selska 2009 Innbetalt per i prosent 99,9 % Målkrav Ikke kravsatt 3.3. Særnamskompetanse Særnamskompetansen har stor betydning for Klæbu kemnerkontor. Så godt som alle utleggsforretningene avholdes av ansatte på kemnerkontoret, og gjør at forretningen kan avholdes uten unødige forsinkelser Arbeidsgiverkontroll 4.1. Avdelingens krav og resultat per Styringsparametre og statistikk for kontroll Målkrav St rin s arametre: Antall leverandører av LTO i kommunen som har vært 'enstand for stedli kontroll Statistikk: Avdekkin inntekt Tille sstatistikk: Antall kontroller med treff Vedtak (beløp) fra skattekontoret som andel av forslag fra SKO inntekt 5 % 4,3 % 3,0 % ,3 % 100 % 100 % Kommentar: Avdelingen har avholdt totalt 6 kontroller i 2011 mot 4 kontroller i Totalt er det avholdt kontroll hos 4,3 % av arbeidsgiverne i kommunen. Målkravet fra skattedirektoratet er 5 %. Hovedårsaken til at avdelingen ikke har avholdt tilstrekkelige med bokettersyn er at ikke alle utskrevne kontroller ble ferdigstilt pr Årsrapport 2011/dato: Kemneren i Klæbu

23 Organisering av arbeidsgiverkontrollene deltakelse i interkommunal samarbeidsordning eller annen løsning. En egen avdeling ved kontoret utfører stedlige kontroller (avdeling kontroll), mens en annen avdeling utfører kontormessig kontroll (avdeling næring). Avdelingene gjennomfører arbeidsgiverkontroll for kommunene Trondheim og Klæbu Vurdering av aktiviteten på arbeidsgiverkontrollområdet i 2011 Normal aktivitet Omtale av samarbeidet med andre kontrollaktører Fortløpende samarbeid med skattekontoret på flere områder, samt samarbeid med Nav Kontroll i forbindelse med avdekking av trygdemisbruk. Gjennomførte informasjonstiltak Det er blitt sendt ut informasjon til alle nye arbeidsgivere i kommunen, samt at det er foretatt informasjonsbesøk hos enkelte utvalgte nye arbeidsgivere Kontorets eventuelle tiltak for bedring av arbeidsgiverkontrollen Det er ikke iverksatt spesielle tiltak utover at kontrollavdelingen har blitt styrket med 1 årsverk i løpet av For øvrig arbeider kontrollavdelingen kontinuerlig med å forbedre alle arbeidsoppgaver som utføres av avdelingen. 5. Kemnerens utfordringer i 2012 Vi har i tiden fremover behov for en gjennomgang av organiseringen og ressursfordelingen ved kontoret, med tanke på utfordringene som ligger i kombinasjonen mellom økt effektivisering via SOFIE og en naturlig avgang blant våre ansatte som oppnår pensjonsalder i løpet av de neste årene. I forbindelse med arbeidsgiverkontrollen i 2012 vil det bli iverksatt nødvendige tiltak for å nå målkravet på 5 %. Kemnerkontoret gjennomførte et serviceprosjekt i løpet av året. Resultatene fra det arbeidet som er gjennomført vil bli fulgt opp i løpet av Bedre service og god tilgjengelighet er fortsatt en prioritert oppgave. Også i 2012 vil det bli holdt et fortsatt fokus på nærværsfaktorer som påvirker sykefraværet ved kontoret. Målsettingen er å redusere fraværsprosenten i forhold til i Trondheim, 27. januar 2011 Rp(f RMç Kemner Vedlegg: Signert årsregnskapet for Årsrapport 2011/dato: Kemneren i Klæbu

24 Arsregnskap for Klæbu kommune for regnskapsåret Avlagt etter kontantprinsippet Forri e år 1 Likvider , ,38 Sk Idiskattekreditorene , ,25 Sk Idiandre 2 799, ,00 Innestående mar in , ,00 Udis onert resultat 1,97 1,13 Sum Arbeids iverav ift , ,50 Personli e skatte tere , ,74 Selska sskatt , ,79 Renter , ,03 Innfordrin , ,17 Sum , ,83 3 Fordelt til Folketrden - arbeidsiveravift , ,00 Fordelt til Folketrden - medlemsav ift , ,00 Fordelt til F Ikeskommunen , ,00 Fordelt til kommunen , ,33 Fordelt til Staten , ,00 Krav som er ufordelt 0,84 0,50 Videresendinlasserinmellom kommuner Sum , ,83 Sum totalt Trond heim 18/ / / -

25 Forklarin til årsre nska et Skatteregnskapeter avlagtetter kontantprinsippet.skatteregnskapetviser skatterog avgiftermv som er innbetalti løpet av regnskapsåret. Innbetalteskatterog avgiftermv er fordelttil kommunen,fylkeskommunen,folketrygden og staten(skattekreditorene),etter gjeldendefordelingstall. Sumlinjenei årsregnskapet Likvider Likvidenei skatteregnskapetbestår av bankbeholdningfor skatt og eventueltkontantbeholdning. Skyldigskattekreditorene Fordelingsoppgjøretil skattekreditorenefor desember,står som gjeldi balansenpr Skatteoppkreverenskal utbetalefordelingsoppgjøretil skattekreditorenesenest 10.januar. Dersomdetteer et positivtbeløp,har skatteoppkreverenen fordringpå skattekreditorene.skattekreditoreneskalinnbetaledettebeløpettil skatteoppkreverensenest20.januar. Skyldigandre Dettebeløpetbestår av uidentifiserteog uplasserteinnbetalinger,som ikke er fordelt til skattekreditorene. Udisponertresultat Dette skal være et lite beløp som skyldesøreavrundingi skatteregnskapssystemet. Innbetalteskatterog avgifter,renter,innfordring Dettebeløpeter innbetaltarbeidsgiveravgift,forskuddstrekkfratrukket marginavsetning,forskuddsskattfor personligeog upersonligeskattytere, restskattog overskytendeforskuddfor personligeog upersonligeskattytere, kildeskatt,samtrenter og gebyrer. Fordelttil skattekreditorene Dette er innbetalteskatterog avgifter,renter og gebyrersomer fordelttil skattekreditorene. Krav som er ufordelt Dette skal være et lite beløp som skyldesøreavrundingi skatteregnskapssystemet.

26 Arsregnskap for Klæbu kommune - detaljert for Avlagt etter kontantprinsippet. Valgt år Forrige år Likvider Bank , ,38 Kontanter Utbetalin er som ikke er"ennomført Likvider , ,38 Sk Idiskattekreditorene Int fordelt folketr arbav , ,00 Int fordelt folketr medlav , ,00 Int fordelt stat FS , ,00 Int fordelt til f Ikeskomm , ,00 Int fordelt til kommunen , ,25 Int fordelt til stat TS mv , ,00 Mellomre nska skonto , ,00 0"ørskonto RAFT , ,00 Sk Idiskattekreditorene , ,25 Sk Idiandre Diverse debitorer okreditorer 2 645, ,00 Innbetalin er ikke inntektsført 154, ,00 Uidentifiserte innbetalin er ,00 Sk Idiandre 2 799, ,00 Ikke fordelt til skattekreditorer Innestående mar in , ,00 Udis onert resultat 1,97 1,13 Ikke fordelt til skattekreditorer , ,13 Innbetalt skatter oav ifter Arbeids iverav ift , ,50 Personli e skatte tere , ,74 Selska sskatt , ,79 Innbetalt skatter oav ifter , ,03 Renter Renteinntekter , ,51 Renteut ifter , ,54 Renter , ,03 Innfordrin Innfordrin sinntekter , ,15 Innfordrinsutifter , ,32 Innfordrin , ,17

27 Fordelt skattekreditorene Fordelt til Folketrden - arbeidsiverav ift , ,00 Fordelt til Folketrden - medlemsav ift , ,00 Fordelt til F Ikeskommunen , ,00 Fordelt til kommunen , ,33 Fordelt til Staten , ,00 Videresendinlasserinmellom kommuner - Fordelt skattekreditorene , ,33 Ufordelt Krav som er ufordelt 0,84 0,50 Sum totalt Trondheim 18/ (

28 Skatteetaten Saksbehandler Hilde Haugskott Telefon Deresdato Deresreferanse Vår dato Vår referanse 2011/ Kommunestyret i Klæbu kommune Rådhuset 7540 KLÆBU Kontrollrapport 2011 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Klæbu kommune 1. Generelt om faglig styring og kontroll av skatteoppkreverfunksjonen Skatteoppkreverens ansvar og myndighet følger av skattebetalingsloven 2-8, som utfylles av "Instruks for skatteoppkrevere", fastsatt av Skattedirektoratet 8. januar Skattekontoret har faglig ansvar og instruksjonsmyndighet overfor skatteoppkreverne i saker som vedrører skatteoppkreverfunksjonen, og plikter å yte veiledning og bistand i faglige spørsmål. Skattekontoret søker gjennom mål- og resultatstyring å legge til rette for best mulig resultater for skatteoppkreverfunksjonen. Grunnlaget for skattekontorets kontroll av skatteoppkreverfunksjonen er "Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverne" av 1. februar Skattekontoret har ansvaret for å avklare at skatteoppkreverfunksjonen utøves tilfredsstillende i henhold til gjeldende regelverk på følgende områder: Internkontroll Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet Skatte- og avgiftsinnkreving Arbeidsgiverkontroll Riksrevisjonen har ansvaret for revisjon av skatteoppkreverfunksjonen. Skatteetaten utfører oppgavene med kontroll av skatteoppkreverfunksjonen. Postadresse Besøksadresse Sentralbord Postboks 2060 Se MoLde Org. nr: : Telefaks For elektronisk henvendelse se

29 irr 2011/ Side 2 av 4 2. Skatteoppkreverfunksjonens måloppnåelse 2.1 Innkrevingsresultater Vi har gjennomgått innkrevingsresultatene per for skatteoppkreverkontoret i Klæbu kommune. Resultatene viser følgende: Totalt Innbetaltav Resultat- Innbetaltav Innbetalt innbetalti sum krav (i krav (i sum krav (i %) av sum MNOK: %): %): forrigeår: krav(i %) regionen: Restskattpetsonlige skattytere2009: 9,4 86,61% 90,00% 84,46% 92,36% Arbeidsgiverav *ft2010: 48,3 99,92% 99,80% 99,87% 99,74% Forskuddsskattpersonligeskattytere2010: 12,5 96,13% 98,00% 96,18% 98,22% Forskuddstrekk2010: % 99,90% % 99,94 % Forskuddsskattupersonligeskattytere2009: 12,6 98,78% 100,00% 99,93% Restskattupersonlige skattytere2009: 2,0 99,92% 100,00% 98,95% 2.2 Arbeidsgiverkontroll Arbeidsgiverkontrollen for skatteoppkrever i Klæbu kommune utføres av Trondheim kemnerkontor. Resultater for kontrollordningen per viser følgende: Antall Minste Antall utførte Utført kontroll Utført kontroll Utført kontroll Utført kontroll arbeids ivere: krav 5%: kontroller 2011: 2011 (i %): 2010 (i %): 2009 (i %): 2011 region (i %): ,1 % 4,0 % 4,3 % 4,3 % 2.3 Bemanning Antall årsverk (total tall) fra skatteoppkrevers årsrapport for de tre siste årene: Antall årsverk 2011 Antall årsverk 2010 Antall årsverk ,8 52,6 54,75 Ressursoversikten gjelder Trondheim og Klæbu kommune samlet.

30 2011/ Side 3 av 4 Kontroll av skatteoppkreverfunksjonen Skattekontoret har i 2011 gjennomført stedlig kontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene skatteregnskap, innkreving og arbeidsgiverkontroll. Stedlige kontroller ble i 2011 avholdt , og Skattekontoret har i 2011 i tillegg gjennomført kontorkontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene skatteregnskap og arbeidsgiverkontroll. Skatteoppkreverkontoret har gitt tilbakemelding på pålegg og anbefalinger som er gitt. Regnskapet for Klæbu kommune viser per 31. desember 2011 en skatte- og avgiftsinngang1 til fordeling mellom skattekreditorene (etter fradrag for avsetning til margin) på kr og utestående restanser2 på kr herav berostilte krav på kr Skatteregnskapet er avgitt av kommunens skatteoppkrever Resultat av utført kontroll Basert på utført kontroll mener skattekontoret følgende: Regnskapsforing, rapportering og avleggelse av skatteregnskap Basert på de kontrollene som vi har gjennomført, finner skattekontoret at regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og gir et riktig uttrykk for skatteinngangen i regnskapsåret. Skatte- og avgiftsinnkrevingen Basert på de kontrollene som vi har gjennomført, finner skattekontoret at utførelsen av innkrevingsarbeidet og oppfølgingen av restansene i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk. Sum innbetalt og fordelt til skattekreditorene 2 Sum åpne (ubetalte) forfalte debetkrav

31 2011/ Side 4 av 4 Arbeidsgiverkontroll Basert på de kontrollene som vi har gjennomført, finner skattekontoret at utførelsen av arbeidsgiverkontrollen i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk, retningslinjer og utføres i tilstrekkelig omfang. 5. Ytterligere informasjon Skattekontoret har gjennom sine kontrollhandlinger i 2011 gitt pålegg og anbefalinger som er meddelt skatteoppkrever i brev av , og Det er gjennomført oppfølgingsmøte med Trondheim kommune og Skatt Midt-Norge Vennlig hilsen Rune Langsø'Iohansen Avdelingsdirektor Skatt Midt-Norge Stein-Ove Hjortland Kopi til: Kontrollutvalget i Klæbu kommune Skatteoppkreveren i Klæbu kommune Riksrevisjonen

32 -- - at /11 Alli mellomklæbukommuneogtrondheimkemnerkontor TRONDHEIM KEMNERKONTOR 27. januar 2012 Skrevet av: Odd B.Woldseth

33 111neravt mellom Klæbu kommune og Trondheim kemnerkontor Bakgrunn Denne avtalen erstatter eksisterende avtale av 19. desember 2008 om kemnerfunksjonen i Klæbu kommune. Fra i. juli 2005 overtok Trondheim kemnerkontor ansvaret for skatteoppkrevingen i Klæbu kommune. Etter vedtak i Klæbu kommunestyre har kemneren i Trondheim innehatt alle fullmakter og plikter som skatteoppkrever. Denne avtalen tar høyde for endringer varslet av Klæbu kommune. Klæbu kommune ønsker at Trondheim kemnerkontor fortsetter som skatteoppkrever og at endringer i ressurssituasjonen kompenseres i henhold til denne avtalen. Rammer for fortsatt overføring av ansvaret til kemneren i Trondheim I Kommunestyret i Klæbu vedtar videreføring av tidligere avtaler om skatteoppkrevingen i Klæbu kommune. Kemneren i Trondheim utfører de lovpålagte plikter som fremgår av den til enhver tid gjeldende skattebetalingslov og skatteoppkreverinstruks. Klæbu kommune sørger for at sørvistorget inneholder en kassafunksjon, hvor innbyggerne kan betale inn sin skatt kontant. Dette fordrer at pengene settes inn på konto neste virkedag. Klæbu kommune kompenserer merutgiftene Trondheim kemnerkontor får ut i fra den beregning som fremgår av neste avsnitt i denne avtale. Fra og med i. januar 2012 utgjør dette kr ,-, og fra i. januar 2013 økes denne til kr ,-. Den økonomiske kompensasjonen prisjusteres årlig i henhold til SSB' konsumprisindeks, og med i. januar 2010 som basis (io o %). Første gang avtalen justeres er 1.januar Kemneravtale

34 Beregning av konornsk kompensasjon Det tas utgangspunkt oppsigelse av denne. i gjeldende avtale av 19. desember 2008 og Klæbu kommunes BEREGNINGSGRUNNLAG NY AVTALE MED KLÆBU KOMMUNE 2012 Trondheim Klæbu Driftsbudsjett Fordeling Per stk Antall skatteoppgjør % kr 186 Antall LTO % kr 25 kr ,49 kr ,80 kr ,30 Har forutsatt at 80 % av netto driftsbudsjett brukes mot de personlige skattyterne mens 20 % brukes i forhold til arbidsgivere. Antall skatteoppgjør og antall LTO for 2010 benyttes som målestokk. Prisjustering for 2012 Pris 2011 kr. 6oi 750,- Prisjustering 2012 (januar-desember 2011) 1,2 % kr ,- Ny pris 2012 (gammel avtale) kr. 6o8 971,- Kompensasjon for 2012 Pris for i. halvår 2012 (50 % gammel avtale) kr. 3o4 485,- Ny avtale fra i. juli 2012 (50 % av beregningsgrunnlaget) kr ,- Pris for 2012 kr ,- Pris for 2013 FØR prisjustering kr , I Kemneravtale

35 'Ci)errn,P,Vt>1.,M"j] g in t scden o neci ïinst seks 'ffråneclevsskrifft val-sel.en eventudi oppsigelse i1i så fall ildligst kunne skje fra og med det påfolgende årsskifte, Klæbu/Trondheim,dato i. mars 2012.Idæbukommune Trondheimkemnerkontor

36 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: 232 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Søknad om fritak for eiendomsskatt Ulsetsanden 14/3 Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at Knut Ulseth ikke gis fritak for utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 5. h) SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Klage fra Knut Ulseth av Brev fra Klæbu idrettsråd, datert Kopi av brev fra Otto Sæterbø av Saksopplysninger I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2011 vedtok kommunestyret å innføre eiendomsskatt på alle næringseiendommer i Klæbu kommune. Firmaet Geoteknikk IKT AS ble engasjert for å gjennomføre takseringsarbeidet. Takstutvalget for eiendomsskatt fastsatte, i sitt møte den 9. juni 2011, eiendomsskattesats for den aktuelle eiendommen. Hvilke eiendommer skal eller kan fritas for eiendomsskatt er regulert i Lov om eigedomsskatt til kommunane 5 og 7: 5. Fri for eigedomsskatt er: a) Eigedom staten eig, så lang - eigedomen vert nytta av Kongen eller Kongehuset, Stortinget eller Regjeringa - eigedomen vert nytta til kulturelle føremål, slik som idrettslag, muse`,teater, skulpturar m.v. - eigedomen vert nytta av Forsvaret til forsvarsanlegg eller avgrensa leirområde - eigedomen tilhøyrer staten sine samferdselsesforetak så langt dei tener ålmennyttige føremål - eigedomen er vassfall, fabrikk eller anna føretak som staten eig og som tener ålmennyttige føremål b) Eigedom som høyrer til jernvegar til ålmenn bruk, så langt og så lenge eigedomen bert nytta i verksemda. c) Kyrkjer d) Eigedomar som kommunen sjølv eig. e) Legasjons-og konsulateigedomar som ein annan stat eig, når den andre staten fritek norsk eigedom for tilsvarande skatt hjå seg. f) Eigedom som statens lufthamnselskap eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a femte strekpunkt g) Eigedom som helseforetak eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a sjette strekpunkt. h) Eigedom som vert driven som garsbruk eller skogbruk, herunder gartneri og planteskule tilknytta slik drift. i) Ikkje utbygde delar av Finnmarkseigedommen sin grunn i Finnmark fylke. Dette fritaket gjeld likevel ikkje tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno. Departementet kan gje nærare regler til utfylling og avgrensning av denne bestemmelsen.

37 7. Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gangna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning om har historisk verde c) Bygning som heilt eller i nokon mo vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grinn i visse luter av kommunen. Eiendommer nevnt i 5 skal fritas for eiendomsskatt, mens det er opp til kommunestyret å velge om eiendommer nevnt i 7 skal fritas for eiendomsskatt. Ut fra tolkningen av paragrafen foreligger det ingen plikt for kommunestyret til å frita eiendommer som kommer inn under 7. Kommunestyret kan også velge om aktuelle eiendommer skal fritas for eiendomsskatt helt eller delvis. Det er videre kun kommunestyret som kan vedta et eventuelt fritak. Denne myndigheten kan ikke delegeres til et underordnet organ ( med unntak av bokstav c i paragrafen). 7 sier videre at det kun er spørsmålet om fritak som skal behandles av kommunestyret. Når det gjelder de sakene som gjelder spørsmål rundt takseringen og verdifastsettingen, skal disse enten behandles av Overtakstnemda for eiendomsskatt, eller de kan behandles administrativt hvis det ligger til rette for dette. Når det gjelder fritak etter 5 reiser det seg en problemstilling rundt hva som skal regnes som jord-og skogbrukseiendommer. I den type saker har rådmannen valgt å legge veilder Plan-og bygningsloven og Landbruk Pluss, utgitt av miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet, til grunn for vurderingen. Eiendommer som kommer inn under begrepet Landbruk Pluss fritas for eiendomsskatt, mens øvrige eiendommer ikke får fritak for eiendomsskatten. Vurdering Knut Ulseth har i brev av klaget på ilagt eiendomsskatt for eiendommen Ulsetsanden grn 14 bnr. 3. Ulseth søkte fritak for 2011 i henhold til 5 h). Søknaden ble behandlet av kommunestyret i møte , sak 67/11. Kommunestyret vedtok ikke å innvilge fritak fra eiendomsskatt. Deler av eiendommen brukes som golfbane og leies ut til Klæbu golfklubb, som er organisert som et AS etter krav fra grunneier. Spørsmålet dreier seg om både arealet til golfbanen, samt bygningsmassen knyttet til denne virksomheten er skattepliktig ihht eiendomsskatteloven. Praksis er litt ulik i forskjellige kommuner. I veileder om Landbruk Pluss står det at anlegg for tilrettelagte aktiviteter og opplevelser knyttet til gards-og seterdrifta inngår i begrepet Landbruk Pluss, mens større anlegg, for eksempel golfbaner, alpinanlegg m.v. faller utenom definisjonen. Rådmannen kan ikke se at klageren, idrettsrådet eller klagerens rådgiver har kommet med nye opplysninger eller innspill som ikke var kjent under klagebehandlingen, k-sak 67/11. Rådmannens vurdering er at Knut Ulseth ikke skal gis fritak for utskrevet eiendomsskatt i henhold til Lov om eigedomsskatt 5. h).