Forfall: Navn Funksjon Representerer Knut Staven MEDL FLH. Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Lars Haagensen Knut Staven FLFRP

Transkript

1 Møteprotokoll Utvalg: Flatanger Formannskap Møtested: Sal II, Miljøbygget Dato: Tidspunkt: Fra 16:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Birgit Fossvik Medlem FLV Ingunn Torgersen Medlem FLAP Lars Mårvik Medlem FLV Olav Jørgen Bjørkås Ordfører FLSP Forfall: Navn Funksjon Representerer Knut Staven MEDL FLH Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Lars Haagensen Knut Staven FLFRP Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Rune Strøm Rådmann Hans Peter Haukø Teknisk sjef (Referatsaker,orienteringssaker og sak11/13) Merknader: Spørsmål vedr. ansvar opprydding av nedlagte blåskjellanlegg. Orientering om status, arbeidsoppgaver og deltakelse i organisasjonen; Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK) Orientering om status og høring, fylkesveiplan Orientering om status prosjekt; Boligetablering i distriktene. Referert brev fra Det kongelige forsvarsdepartement ang. markering av 8. Mai. Underskrift:

2 Vi bekrefter med våre underskrifter at møteprotokollen er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet.

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 10/13 RS 8/13 Innhold Referatsaker Årsrapport Flatanger Arbeidsmiljøutvalg (saksframlegg) RS 9/13 Nærværsutvikling - 4. kvartal 2012 RS 10/13 RS 11/13 Oversendelse av foreløpig tilsynsrapport til Flatanger kommune Medlemsinformasjon fra LNVK PS 11/13 Høringsuttalelse vedr. mulig omorganisering av 110- sentralene. PS 12/13 PS 13/13 Høring; Endring i kommunestrukturen - forventninger og krav Evt. deltakelse i regionalt samarbeid. Prosjekt; Fosen Energisenter Lukket PS 10/13 Referatsaker Behandling i Flatanger Formannskap Innstilling Vedtak i Flatanger Formannskap

4 RS 8/13 Årsrapport Flatanger Arbeidsmiljøutvalg (saksframlegg) RS 9/13 Nærværsutvikling - 4. kvartal 2012 RS 10/13 Oversendelse av foreløpig tilsynsrapport til Flatanger kommune RS 11/13 Medlemsinformasjon fra LNVK PS 11/13 Høringsuttalelse vedr. mulig omorganisering av 110- sentralene. Rådmannens innstilling Flatanger kommune ber om at den varslede prosessen med halvering av 110-sentraler i Norge og nedleggelse av Nord-Trøndelag 110-sentral i Namsos stoppes. Flatanger kommune kan ikke av utsendte dokumentasjon fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) se at forslaget om en halvering av antall 110-sentraler er basert på en helhetstenking der nasjonal og regionale ros-analyser, konsekvensanalyser, definerte kvalitetsmål, beredskapshensyn, økonomi for kommunene eller lovverkets krav om samordning med de øvrige nødalarmeringssentraler for helse og politi ligger til grunn. Faglige begrunnelser og vurderinger av alternativer mangler. Flatanger kommune anser ikke saken tilstrekkelig opplyst. Flatanger kommune ber om at DSB/staten utreder saken helhetlig der også bl.a. rapport fra det regjeringsoppnevnte utvalget som skal utrede framtidig organisering av den norske branntjenesten, samt nødmeldetjenesten inngår, og at nødvendig samordning mellom alle nødetater er dokumentert ivaretatt. Uttalelsen er fattet på vegne av Flatanger kommunestyre, jfr. vedtak i siste kommunestyre og med hjemmel i delegasjonsreglementet pkt. A; Delegasjon til formannskapet. Behandling i Flatanger Formannskap Ingen andre forslag, innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Flatanger Formannskap Flatanger kommune ber om at den varslede prosessen med halvering av 110-sentraler i Norge og nedleggelse av Nord-Trøndelag 110-sentral i Namsos stoppes. Flatanger kommune kan ikke av utsendte dokumentasjon fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) se at forslaget om en halvering av antall 110-sentraler er basert på en helhetstenking der nasjonal og regionale ros-analyser, konsekvensanalyser, definerte kvalitetsmål, beredskapshensyn, økonomi for kommunene eller lovverkets krav om samordning med de øvrige nødalarmeringssentraler for helse og politi ligger til grunn. Faglige begrunnelser og vurderinger av alternativer mangler. Flatanger kommune anser ikke saken tilstrekkelig opplyst. Flatanger kommune ber om at DSB/staten utreder saken helhetlig der også bl.a. rapport fra det regjeringsoppnevnte utvalget som skal utrede framtidig organisering av den norske

5 branntjenesten, samt nødmeldetjenesten inngår, og at nødvendig samordning mellom alle nødetater er dokumentert ivaretatt. Uttalelsen er fattet på vegne av Flatanger kommunestyre, jfr. vedtak i siste kommunestyre og med hjemmel i delegasjonsreglementet pkt. A; Delegasjon til formannskapet. PS 12/13 Høring; Endring i kommunestrukturen - forventninger og krav Rådmannens innstilling Legges fram uten innstilling Behandling i Flatanger Formannskap Ordfører fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Ved en endring i kommunestrukturen hvilke rammebetingelser må kommunesektoren forvente/kreve fra statens side? (Mål, oppgavefordeling, økonomi, statlig organisering mv.) En endring i kommunestruktur må ha klare hensikter, og disse må komme tydelig fram. Forventninger om bedret kvalitet og rasjonell drift, i form av kommunestrukturendringer, må gis reelt rom for å lykkes. Det vil si at staten må være veldig tydelige på hva målene er, og samtidig gi i trygghet framtidig økonomi og at eventuelle økonomiske gevinster vil bli beholdt i det lokale folkestyret. Ressurser til innovasjon og teknologiutvikling må gjøres tilgjengelig for en framtidsrettet endringsprosess. Økonomiske og kvalitative målsettinger må avveies og tydeliggjøres mot lokaldemokratiaspektet og nærheten til lokal folkevalgt styring. Begrepet generalistkommune og forventninger til denne må defineres på nytt. En vil ut fra geografi, lange reiseavstander, liten befolkningstetthet og samfunnsutvikleraspektet fremheve betydningen av at: - I særlig mindre kommuner er kommunen som organisasjon ofte den tyngste samfunnsutvikleraktør. - Det bør vektlegges at opprettholdelse av mindre lokalsamfunn er av avgjørende betydning for at næringspotensialet i området kan utnyttes og videreutvikles. (Eks. for å kunne utnytte og videreutvikle næringspotensialet i havbruksnæringa.) - Framtidig kommunestruktur må ut fra dette ta utgangspunkt i at de ikke bør være geografisk større enn at de kan utgjøre et felles bo- og arbeidsmarked, med akseptabel daglig reiseavstand mellom bo- og arbeidssted innad i samme kommune. Ut fra lav befolkningstettet, demografiske og geografiske utfordringer i enkelte regioner, bør en vurdere om enkelte framtidige kommuner kan fravike kravet til å være

6 generalistkommune, men at enkelte kommunale ansvarsområder serves av andre nærliggende kommuner/regionale myndigheter. En generell endring i kommunestrukturen, hvor resultatet i hovedsak blir større kommuner, må gi større oppgaveportefølje, større lokalt selvstyre og mer rom for lokal politisk skjønnsutøvelse. En strukturendring av kommunesektoren må settes i sammenheng med en større vurdering av forvaltningsnivåene totalt sett. En struktur med flere store kommuner må medføre endringer i det regionale nivået, spesielt fylkeskommunen. De statlige forvaltningsstrukturene, direktorater spesielt, må skaleres ned og tilpasses at større kommuner har større myndighet, større oppgaveportefølje og kompetanse. Samtidig bør dette differensieres, slik at en ut fra spesielle hensyn, som nevnt ovenfor, innehar strukturer som kan ivareta myndighets- og oppgaveutøvelse for kommuner som fraviker fra generalistkommunekravet. Sammenslåing av kommuner må ikke kun følge dagens kommunegrenser og fylkesgrenser, men se på geografiske forhold og tilpasse de nye kommunegrensene til geografien. Framtidsrettet infrastruktur som viktige veier og broer må inngå i planarbeidet. De nye kommuner må framstå med ny kraft, økonomisk, myndighetsmessig og innholdsmessig. 2. Ved en endring i kommunestrukturen hvordan kan det legges opp til en god prosess nasjonalt og lokalt? Jfr. Landstingets forventninger til gode prosesser) Prosessene må startes og sees på som helhetlige gjennom alle forvaltningsnivå, statligregional-kommunal. Dette er nødvendig for helhetlig tilnærming til oppgavefordeling, myndighetsfordeling og kvalitets- og økonomikrav. KS sentralt, som kommunesektorens interesseorganisasjon, må inviteres med tidlig i prosessen for å legge rammebetingelsene for perspektiver og prosesser. De sentrale premisser, prinsipper og beslutningsprosesser må gjøres tydelig og målrettet. Ved tvungne endringer er resultatet gitt, og da må det være rom for å beslutte lokale strukturer innenfor de fastsatte rammer. Ved frivillige sammenslåinger må rammebetingelser og insentiver fra statens side være forutsigbare. Det må stilles nødvendige og egnede utredningsmidler til disposisjon til samarbeidende kommuner som ønsker å utrede sammenslåing. 3.

7 Er det særlige forhold i deres fylker som det bør tas hensyn til, og hvordan kan det gjøres? Nord-Trøndelag har vesentlig lavere befolkningsmengde i hver kommune enn gjennomsnittet i Norge. Det samme gjelder i forhold til andelen som bor urbanisert, som er vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet. Til gjengjeld er det en spredt og sterk grendestruktur, med identitet og bosettingspreferanser. Dette må det være lokalpolitisk og økonomisk handlingsrom til å vedlikeholde og drifte i den kommunale tjenesteproduksjonen, uansett valgt kommunestruktur. Nord-Trøndelag har ikke en storby, men storbyens problematikk spredt gjennom flere kommuner over en akse fra Stjørdal til Steinkjer. Dette må håndteres med et regionalt perspektiv på tvers av kommunegrenser, og med økonomisk mulighetsrom ut over tradisjonell tildeling i inntektssystemet. Forhold som er beskrevet i under spørsmål 1 m.h.t. differensiering av oppgave og ansvarsforhold mellom kommuner ut fra avstands- og befolkningsforhold anses som relevant å tas med i vurderingen for Nord-Trøndelag. 4. Hva bør KS gjøre framover? (lokalt sentralt) Det er viktig at KS bidrar til å sette premissene, markerer seg og blir offensiv, konstruktiv og «krevende» i dialogen med staten. Dette for at den endringskraften som finnes i kommunen blir tatt ut konstruktivt i prosessene. KS må bidra til at helhetsperspektivene endringer på tvers av forvaltningsnivåene - blir ivaretatt. KS lokalt må være en sentral innspiller til sentrale prosesser for å fremme Nord-Trøndelags perspektiver, og sørge for lokale arenaer for kommunikasjon og informasjon.. Uttalelsen er fattet på vegne av Flatanger kommunestyre med hjemmel i delegasjonsreglementet pkt A; Delegasjon til formannskapet. Ingen andre forslag, forslag fra ordfører enstemmig vedtatt. Vedtak i Flatanger Formannskap Ved en endring i kommunestrukturen hvilke rammebetingelser må kommunesektoren forvente/kreve fra statens side? (Mål, oppgavefordeling, økonomi, statlig organisering mv.) En endring i kommunestruktur må ha klare hensikter, og disse må komme tydelig fram. Forventninger om bedret kvalitet og rasjonell drift, i form av kommunestrukturendringer, må gis reelt rom for å lykkes. Det vil si at staten må være veldig tydelige på hva målene er, og samtidig gi i trygghet framtidig økonomi og at eventuelle økonomiske gevinster vil bli beholdt i det lokale

8 folkestyret. Ressurser til innovasjon og teknologiutvikling må gjøres tilgjengelig for en framtidsrettet endringsprosess. Økonomiske og kvalitative målsettinger må avveies og tydeliggjøres mot lokaldemokratiaspektet og nærheten til lokal folkevalgt styring. Begrepet generalistkommune og forventninger til denne må defineres på nytt. En vil ut fra geografi, lange reiseavstander, liten befolkningstetthet og samfunnsutvikleraspektet fremheve betydningen av at: - I særlig mindre kommuner er kommunen som organisasjon ofte den tyngste samfunnsutvikleraktør. - Det bør vektlegges at opprettholdelse av mindre lokalsamfunn er av avgjørende betydning for at næringspotensialet i området kan utnyttes og videreutvikles. (Eks. for å kunne utnytte og videreutvikle næringspotensialet i havbruksnæringa.) - Framtidig kommunestruktur må ut fra dette ta utgangspunkt i at de ikke bør være geografisk større enn at de kan utgjøre et felles bo- og arbeidsmarked, med akseptabel daglig reiseavstand mellom bo- og arbeidssted innad i samme kommune. Ut fra lav befolkningstettet, demografiske og geografiske utfordringer i enkelte regioner, bør en vurdere om enkelte framtidige kommuner kan fravike kravet til å være generalistkommune, men at enkelte kommunale ansvarsområder serves av andre nærliggende kommuner/regionale myndigheter. En generell endring i kommunestrukturen, hvor resultatet i hovedsak blir større kommuner, må gi større oppgaveportefølje, større lokalt selvstyre og mer rom for lokal politisk skjønnsutøvelse. En strukturendring av kommunesektoren må settes i sammenheng med en større vurdering av forvaltningsnivåene totalt sett. En struktur med flere store kommuner må medføre endringer i det regionale nivået, spesielt fylkeskommunen. De statlige forvaltningsstrukturene, direktorater spesielt, må skaleres ned og tilpasses at større kommuner har større myndighet, større oppgaveportefølje og kompetanse. Samtidig bør dette differensieres, slik at en ut fra spesielle hensyn, som nevnt ovenfor, innehar strukturer som kan ivareta myndighets- og oppgaveutøvelse for kommuner som fraviker fra generalistkommunekravet. Sammenslåing av kommuner må ikke kun følge dagens kommunegrenser og fylkesgrenser, men se på geografiske forhold og tilpasse de nye kommunegrensene til geografien. Framtidsrettet infrastruktur som viktige veier og broer må inngå i planarbeidet. De nye kommuner må framstå med ny kraft, økonomisk, myndighetsmessig og innholdsmessig. 2. Ved en endring i kommunestrukturen hvordan kan det legges opp til en god prosess nasjonalt og lokalt? Jfr. Landstingets forventninger til gode prosesser)

9 Prosessene må startes og sees på som helhetlige gjennom alle forvaltningsnivå, statligregional-kommunal. Dette er nødvendig for helhetlig tilnærming til oppgavefordeling, myndighetsfordeling og kvalitets- og økonomikrav. KS sentralt, som kommunesektorens interesseorganisasjon, må inviteres med tidlig i prosessen for å legge rammebetingelsene for perspektiver og prosesser. De sentrale premisser, prinsipper og beslutningsprosesser må gjøres tydelig og målrettet. Ved tvungne endringer er resultatet gitt, og da må det være rom for å beslutte lokale strukturer innenfor de fastsatte rammer. Ved frivillige sammenslåinger må rammebetingelser og insentiver fra statens side være forutsigbare. Det må stilles nødvendige og egnede utredningsmidler til disposisjon til samarbeidende kommuner som ønsker å utrede sammenslåing. 3. Er det særlige forhold i deres fylker som det bør tas hensyn til, og hvordan kan det gjøres? Nord-Trøndelag har vesentlig lavere befolkningsmengde i hver kommune enn gjennomsnittet i Norge. Det samme gjelder i forhold til andelen som bor urbanisert, som er vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet. Til gjengjeld er det en spredt og sterk grendestruktur, med identitet og bosettingspreferanser. Dette må det være lokalpolitisk og økonomisk handlingsrom til å vedlikeholde og drifte i den kommunale tjenesteproduksjonen, uansett valgt kommunestruktur. Nord-Trøndelag har ikke en storby, men storbyens problematikk spredt gjennom flere kommuner over en akse fra Stjørdal til Steinkjer. Dette må håndteres med et regionalt perspektiv på tvers av kommunegrenser, og med økonomisk mulighetsrom ut over tradisjonell tildeling i inntektssystemet. Forhold som er beskrevet i under spørsmål 1 m.h.t. differensiering av oppgave og ansvarsforhold mellom kommuner ut fra avstands- og befolkningsforhold anses som relevant å tas med i vurderingen for Nord-Trøndelag. 4. Hva bør KS gjøre framover? (lokalt sentralt) Det er viktig at KS bidrar til å sette premissene, markerer seg og blir offensiv, konstruktiv og «krevende» i dialogen med staten. Dette for at den endringskraften som finnes i kommunen blir tatt ut konstruktivt i prosessene. KS må bidra til at helhetsperspektivene endringer på tvers av forvaltningsnivåene - blir ivaretatt. KS lokalt må være en sentral innspiller til sentrale prosesser for å fremme Nord-Trøndelags perspektiver, og sørge for lokale arenaer for kommunikasjon og informasjon..

10 Uttalelsen er fattet på vegne av Flatanger kommunestyre med hjemmel i delegasjonsreglementet pkt A; Delegasjon til formannskapet. PS 13/13 Evt. deltakelse i regionalt samarbeid. Prosjekt; Fosen Energisenter Rådmannens innstilling Behandling i Flatanger Formannskap Ordfører fremmet følgende forslag til innstilling: Saken sendes over til kommunestyret for endelig avgjørelse. I samme møte legges det opp til at representanter fra WindCluster MidtNorway og Rambøll Energi kommer og orienterer om prosjektet. Ingen andre forslag, innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Flatanger Formannskap Saken sendes over til kommunestyret for endelig avgjørelse. I samme møte legges det opp til at representanter fra WindCluster MidtNorway og Rambøll Energi kommer og orienterer om prosjektet.