Nettpedagogikk. Hvor står vi - hvor går vi? Alf Martin Johnsen efaktor as

Transkript

1 Nettpedagogikk Hvor står vi - hvor går vi? Alf Martin Johnsen efaktor as 1

2 Nettped? «Hos oss driver vi ikke med nettbaserte studier, men vi bruker LMS-et som nettstøtte.» 2

3 Kjennetegn Vet vi hva som kjennetegner læring på egen campus? Vet vi hva som kjennetegner god læring via nett? For å komme videre må en se på spenningsfeltet mellom det campusbaserte og det nettbaserte. 3

4 Vi trenger definisjoner Nettbasert utdanning, e-læring, nettstøttet læring, nettbasert læring osv... Begrepene brukes svært forskjellig avhengig av aktørene. Den enkelte organisasjon må selv definere hva en mener med begrepene knyttet til nettbasert læring feltet. En kommer neppe skikkelig i gang med nettbasert læring i egen organisasjon før en har gjennomført en slik definisjonsprosess? 4 4

5 Smal definisjon Interaktiv opplæring der den som lærer får respons på sine handlinger via Internett fra et dataprogram og i noen tilfeller også fra en lærer. (Morten Flate Paulsen, NKI) 5

6 Bredere definisjon Interaktiv opplæring der den som lærer får respons på sine læringsaktiviteter via Internett fra et dataprogram, medstudenter og lærere. Alf Martin Johnsen, fritt basert på MFP 6

7 Nettbasert utdanning kjennetegnes ved: At lærer og student er atskilt i rom og/eller tid i motsetning til tradisjonell klasseromsundervisning At en utdanningsvirksomhet står bak aktiviteten i motsetning til selvstudier og privatundervisning At datanett brukes til formidling av lærestoff At datanett brukes til reell toveiskommunikasjon i læreprosessen slik at studentene kan dra nytte av kommunikasjon med hverandre, lærere, og administrativt personell 7

8 Kunnskapssynet preger opplæringen Tradisjonelt kunnskapssyn: Overføring av kunnskap fra lærer til den lærende. Alternativt kunnskapssyn: Kunnskap dannes i den lærende i et samspill med omgivelsene. Studiestedets kunnskapssyn avgjørende for opplæringens form og innhold. 8 8

9 Internett har påskyndet endringer i pedagogisk praksis Vi ser helt klart en endring fra formidlingspedagogikken til mer problembasert læring. Endringen fra undervisning til læring medfører at den enkelte studenten kommer mer i fokus enn tidligere. 9 9

10 Studenten i fokus Studentens læring er det viktigste. Studenten må se problemet for å kunne finne løsninger. Studenten må definere problemstillingen ut i fra sine egne forutsetninger Studentveiledning i dette perspektivet er klart forskjellig fra læreren spør - studenten svarer

11 Læringsaktiviteter - tradisjonelt Oppgaveløsing Gruppearbeid Forelesning Lese litteratur 11 11

12 Læringsaktiviteter på nett Oppgaveløsing Gruppearbeid Diskusjonsgruppe Lese litteratur Interaktive oppgaver Se video Flervalgstester Programvare Internettsøking 12 12

13 Syv pedagogiske muligheter Nettet gir: studentene kontroll over tiden. tilgang til en enorm mengde læringsressurser. muligheter for samarbeidslæring uavhengig av tid og sted. muligheter for refleksjon og ekstra tid til formulering av spørsmål og kommentarer. unike muligheter til å utnytte tekstfilene som automatisk lagres av klassens diskusjoner. gode muligheter for bruk av programvare i læringen. muligheter til å ta i bruk multimediaelementer for presentasjoner og demonstrasjoner i undervisningen. (Morten Flate Paulsen) 13

14 Studentens forventninger Store forskjeller på kombinerte modeller kontra rene nettbaserte opplegg. Kombinerte studieformer tillater høy grad av forenkling på nett. Nettbaserte opplegg må være meget gjennomarbeidet og med høye krav til kvalitet og presentasjon. Studenter/kursdeltakere har ofte store forventninger i forhold til tradisjonell veiledning. Raske svar blir en forutsetning. Å bli sett er like viktig. Krevende oppgave for veileder. En kan lett bli sittende med nettveiledning som krever all ens tid. Planlegg og klargjør forventningene overfor deltakerne. Stor aktivitet blant studentene kan ofte bli en viktig støtte i læringen

15 Lærer/veileder-rollen Lærer er studiets/kursets ansikt utad og skal føre den lærende gjennom kurset. Rollen innebærer bl.a. å være en hjelper og tilrettelegger slik at studenten selv kan lære. Lærer vil også være underviser dersom det er lagt opp til for eksempel synkrone videooverføringer En må ta i bruk ulike veiledningsmetoder avhengig av målgruppe, fag, rammevilkår osv Lærer evaluerer underveis (formativt) og kan også være eksaminator (summativt)

16 Veiledning på nett E-moderating Tutoring Virtuell veiledning Nettundervisning Veiledning på nett 16 16

17 Hva er en moderator? A moderator is a person who presides over a meeting. (Gilly Salmon) Moderator er en møteleder - som leder og sørger for at diskusjonen foregår på en fornuftig måte. Moderator prøver å samle trådene og lede diskusjonen mot en form for enighet eller resultat

18 Gilly Salmon: E-moderators are the new generation of teachers and trainers who work with learners online. CMC actually requires e-moderator to have a rather wider range of expertise. (CMC står for Computer Mediated Communication ) 18 18

19 5-trinns modellen 19 Gilly Salmon 19

20 Gilly Salmon I could see how ideas were developed, reinforced, revisited and reformed. The CMC environment offered as good, perhaps a better learning environment than face to face tutorial. This was because students read messages, went away and thought about the issues and ideas, and came back the next day with a reflective and thought out comment

21 Brukes dette? Utnyttes i varierende grad i høgskolesektoren. Mange ser mulighetene og tar dem i bruk med stort hell. Legger ut foredrag som mp3, bruker videoopptak og videokonferanse, nettdiskusjoner osv. Andre igjen ser ut til å fortsette nesten som før, men med litt "nettstøtte". Nettstøtten består stort sett i å bruke LMS-et som postkasse. 21

22 Vi vet altså: Noe om hva som kjennetegner god nettbasert utdanning. Vi kjenner vårt eget ståsted. At vi må lære en hel del nytt. 22

23 Pedagogisk design Lære om det særpregede ved læring via nett og hvordan en omarbeider et emne tilpasset dette. Paradoksalt nok: Et gjennomarbeidet godt opplegg for fleksible nettstudier er mye mer strukturert og styrt enn klasseromsbasert undervisning. :-) Du gir altså IKKE fra deg styring - du styrer mer. 23

24 (nye) Kompetanseområder Digital innholdsproduksjon for nett Bruk av synkrone medier som video- og webkonferanse Veiledning og vurdering via nett 24

25 Digital innholdsproduksjon: Enkel bildebehandling. Skalere ned bilder, ta skjermdump av ting på skjermen osv. Enkle lydopptak, redigering og publisering i mp3-format. Lage web-versjoner av presentasjoner. Enkle video-opptak med webkamera, videokamera eller videokonferanseutstyr. Hvordan lage interessante og stimulerende læringsmiljø på nett. 25

26 Bruke Web 2.0 YouTube er en utmerket gratis videostreamingstjeneste. Lær deg å legge ut videoene dine der. Det finnes også kommersielle tjenester som gjør det samme. Bruke Wiki, Blogg og sosiale medier for å skape aktivitet og læring 26

27 Veiledning og vurdering Hvordan bruke studentdialog til målrettet læring? Hvordan vurdere studentenes nettaktivitet? Hvordan veilede? Evalueringsstrategier i nettstudier/ kombinerte studiemodeller? 27

28 Kompetanseløft Det trengs fortsatt et stort kompetanseløft for å komme videre med nye medier i høgere utdanning. Mange er opptatt av 1.lektor-kompetanse. Nettpedagogikk burde vært en valgmodul i slik kompetansebygging. 28

29 LMS (læringsplattformer) I Norge brukes stort sett Fronter og It s Learning. Utdanningssektoren ble nærmest oversolgt i begynnelsen av 2000-tallet. I verden forøvrig brukes åpen kildekode i svært stor grad og øker raskt. Erfaringene høgskolene har gjort vil trolig medføre en dreining mot åpen kildekode i Norge også. «Andrebølgen» vil trolig gi større mangfold i LMS-er og mediebruk forøvrig. 29

30 Programvare Ingen grunn til å betale dyrt for programvare heller: Open Office Audacity til all lydbehandling GIMP for all bildebehandling Microsoft og Apple sine standardprogrammer for bilde, video, lyd osv. Følger med «gratis» 30

31 Mangfold Mennesker i alle aldre bruker allerede Facebook, Twitter, GENI og Youtube Generelle ikt-ferdigheter stiger raskt og morgendagens student er mye mer robust. De veksler glatt mellom sosiale medier og andre nettressurser. 31

32 Møt utfordringen! 32