Fredrikke. Laila Lanes taler der mange tier. Fredrikkeprisvinneren 2011: Gå med meg! Jentebølgen 2011:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fredrikke. Laila Lanes taler der mange tier. Fredrikkeprisvinneren 2011: Gå med meg! Jentebølgen 2011:"

Transkript

1 Fredrikke Norske kvinners Sanitetsforening nr. 1 I Februar 2011 I 96. årgang Jentebølgen 2011: Gå med meg! På besøk hos Etiopiske Kvinners Sanitetsforening Nye millioner fra N.K.S. til kvinnehelseforskning Fredrikkeprisvinneren 2011: Laila Lanes taler der mange tier

2 Å gjøre en forskjell INNHOLD N.K.S. har mange merkedager. Merk dere 18. januar Det er den dagen Women s Health Association of Ethiopia (Etiopiske Kvinners Sanitetsforening) fikk lisens fra etiopiske myndigheter. Det betyr at N.K.S. har bidratt til å etablere en uavhengig nasjonal kvinneorganisasjon som skal arbeide med kvinners livsvilkår. Sanitetskvinnenes erfaring gjennom 115 år kommer til nytte, er til inspirasjon for våre medsøstre i Etiopia. På mange områder har de de samme utfordringene kvinner i Norge hadde ved inngangen til forrige århundre. Etiopia er et av verdens fattigste land. Mødre- barnedødeligheten er stor, de hygieniske forholdene er dårlige. Mange steder er det nesten ikke helsetjenester. Det er så utfordringer knyttet til «harmful traditional practices», som kjønnslemlestelse barnebruder. Vold i nære relasjoner er så svært utbredt. Også i Norge har vi en nysatsing: «Kvinnehelsedagene 2011». Disse går av stabelen april. Første dagen har fokus på kvinnehelse hvordan forskningen har gjort en forskjell på dette området. Lørdag er en åpen dag der vi håper kvinner i alle aldre vil lære om egen kropp helse, oppleve en møteplass med hygge humør. I år vil vi følge opp den nasjonale konferansen om voldtekt som ble arrangert i fjor, ved at det blir arrangert minst ett åpent møte om voldtekt i alle fylker. Slik vil vi bidra til å gjøre en forskjell for kvinner i Norge. Sanitetskvinnene har et varmt hjerte for kvinners livsvilkår «hjemme ute». I en av regionene i Etiopia blir unge jenter ofte røvet ut av en venninneflokk for at de skal bli røverens brud. Dette skjer mot foreldrenes vilje. Men er jenta voldtatt, er det ingen vei utenom giftemål. Voldtekten skjer som regel ikke før etter mørkets frembrudd. Venninnene har mobiltelefon varsler en vakttelefon. Avstandene er store helsearbeidere kommer ofte for sent til å redde jenta. For å rekke frem i tide, ønsket de seg en motorsykkel. Sanitetskvinner samlet til fylkeskontaktseminar på Gardermoen i januar så behovet stilte spørsmålet: «Skal vi kjøpe en motorsykkel?» I løpet av fem minutter samlet de inn kroner til motorsykkel. Dette viser at det er kort avstand mellom beslutning handling i N.K.S. Slik gjør sanitetskvinnene en forskjell! Fredrikke Utgiver Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fem ganger i året har et opplag på cirka eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S. grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen er avsluttet 10. februar Redaktør Mona Johansen Telefon: E-post: Materiellfrist nr mars Design presentasjon Metro Branding AS Trykk Aller Trykk AS Annonser Per Sletholt & Co. Telefon: Fax: E-post: ISSN Forsidefoto Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress 6 Bli med til Etiopia Norske Kvinners Sanitetsforening besøker sine medsøstre. 20 «Jentene har rangen» Helene Flood Aakvaag forsker på vold overgrep mot kvinner. 30 Ris for kroner Fredrikstad sanitetsforening binder så fjæra fyker. 4 Organisasjonsleder 5 Smånytt 6 Reportasje: Etiopia 16 Fredrikkeprisvinneren: Laila Lanes 20 N.K.S. som forskningsaktør 26 Kongens fortjenstmedalje i gull 30 Organisasjonsnytt 41 Sanitetsnorge rundt Anne-Karin Nygård GENERALSEKRETÆR Svanemerket Aller Trykk AS, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking av papir, trykkfarge hele trykkprosessen. Fredrikkeprisvinneren 2011 Laila Lanes taler der mange tier Fredrikke nr. 1 / 11 Fredrikke nr. 1 / 11 3

3 organisasjonsleder SMÅNYTT Nytt år nye muligheter utfordringer Noe mosjon bedre enn ingen Den fysiske psykiske helsen er bedre blant dem som mosjonerer noe enn blant dem som er passive. Det viser en ny studie som en gruppe trondheimsforskere har gjennomført blant 4500 nordmenn i alderen 19 til 91 år. Forskerne undersøkte hvilken betydning hyppighet, varighet intensitet hadde på fysisk aktivitet. De største forskjellene på den helserelaterte livskvaliteten fant forskerne mellom de som mosjonerte de som var passive. Mosjon påvirket så livskvaliteten for dem som var over 65 år. Kilde: Dagens medisin Nytt år gir nye muligheter utfordringer. I lokalforeningene skal årsmøtet være avholdt innen utgangen av februar nye kvinner blir valgt inn i foreningens styre. Jeg ønsker alle nye ledere styremedlemmer lykke til med sine verv. Ved å takke ja til et verv i din lokalforening, sier du ja til nye kunnskaper, til samhold, utfordringer utvikling. Samtidig takkes alle, som nå overlater roret til andre, for innsatsen. I november gikk turen endelig til Etiopia. Det var en tur jeg aldri kommer til å glemme. Her fikk vi med egne øyne se hvordan menneskene i den delen av verden lever. Forskjellen mellom fattige rike er ufattelig stor. Jeg følte meg motbydelig rik. Det var et hektisk besøk vi fikk sett opplevd mye. Vi besøkte sykehus, en skole, en helsestasjon sist, men ikke minst, sykehjemmet som vi har finansiert. Etter etiopisk standard hadde beboerne der det utrolig bra. Vi var med på møter med forskjellige kommende samarbeidspartnere et besøk i den norske ambassaden. Nå er Etiopiske Kinners Sanitetsforening en myndighetsgodkjent organisasjon. Tenk at dette har jeg fått lov til å være med på. Jeg håper at den nystiftede organisasjonen vil bli like viktig for kvinnene i Etiopia, som N.K.S. har vært for kvinner i Norge. Under vårt opphold ble organisasjonens første generalforsamling avholdt det første styret ble valgt. Det ble så arrangert en stor kvinnehelsekonferanse med mange spennende foredrag. Ny vervekampanje er på gang! Hvis vi alle verver et medlem, blir vi dobbelt så mange. Mer skal det ikke til. Det høres enkelt ut, men det er ikke så lett å få til. Det hjelper lite å ha vervebrosjyren i veska, den må fram vi må formidle våre saker, vårt engasjement våre holdninger. Vi trenger nye medlemmer det krever at vi gjør en innsats. Ingenting kommer av seg selv. Lykke til med vervinga! Gunvor Kjølhamar 2. nestleder Lykke for småbarnsmødre Småbarnsfasen er ikke nødvendigvis den lykkeligste i livet. Det skranter både på tilfredsheten med livet partneren hos de fleste småbarnsmødre, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. Den omfatter norske kvinner med små barn. Generelt var kvinnene mest tilfredse de første månedene etter fødselen, tilfredsheten nådde et høydepunkt da babyen var rundt seks måneder. Forskerne fant imidlertid en generell nedgang i både kvinnenes tilfredshet med partneren livet over tid i småbarnsalderen. Kilde: Folkehelseinstituttet To av tre tok HPV-vaksine Folkehelseinstituttets årsrapport for HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprrammet viser at to av tre jenter i 7. trinn har tatt HPV-vaksinen, som kan beskytte mot livmorhalskreft. Vaksinasjonsdekningen i de to første jentekullene er over 65 prosent. Høyest andel har Sn Fjordane hvor 77 prosent fått minst én dose. Lavest ligger Sør-Trøndelag hvor halvparten av jentene født i 1997 har tatt vaksinen. Kilde: Folkehelseinstituttet medlemsbladet for 50 år siden Den enkeltes innsats: «Det er mange som med forventning følger en sanitetsforenings arbeid. Husker dere vårt siste julemerke, den lille gutten med et tent lys i hånden? Han kikker opp mot stjernene. Bildet er kalt forventning. La oss ikke skuffe ham, men bestemme på årsmøtet at foreningen skal være en lysende stjerne for våre medmennesker. Det trengs i vår verdenssituasjon i dag, at vi bevisst går inn for å gjøre livet mer trygt fylt av kjærlighet til vår neste. Vi må ha klart for oss at en forenings resultat er summen av hvert enkelt medlems innsats. Jo mer det enkelte medlem blir interessert aktivisert, desto mer kan foreningen makte» Fra lederen i mars 1961 Oppfatter jobben mer meningsfull Kvinnelige ledere opplever jobben som mer meningsfull enn sine mannlige kolleger. Det kommer fram i en omfattende studie «Great Place to Work Institute» har gjennomført blant 2000 ledere i Norge. Mens 84 prosent av de kvinnelige lederne oppgir at de opplever arbeidet sitt som «mer enn jobb», svarer bare 76 prosent av mennene det samme. Videre viser studiene at kvinnene er betydelig mer opptatt av å tilegne seg ny kunnskap, de mener bedriften de er ansatt i bidrar til noe positivt i samfunnet. Kilde: Arbeidsmiljøsenteret 4 Fredrikke nr. 1 / 11 Fredrikke nr. 1 / 11 5

4 Sanitetskvinnene i Etiopia Sterke møter mellom sterke kvinner Det var de etiopiske kvinnene som gjorde mest inntrykk. De går med stolthet er sterke, til tross for utfordringene de har. De er rett slett noen utrolig flotte jenter, sier organisasjonsleder Sølvi Lundgaard om hva som gjorde mest inntrykk da hun besøkte Etiopia i november. Tekst foto: Åse Toril Holten 2. nestleder Gunvor Kjølhamar hilser på en kvinne som bor på sykehjemmet N.K.S. har bygd opp i bydelen Akaki i Addis Abeba. I november reiste hun seks andre tillitsvalgte til Etiopia for å oppleve landet hvor N.K.S. har vært til stede siden 2007 (se faktaboks). Det ble noen begivenhetsrike dager. Lørdag 13. november år, åtte måneder 18 dager etter at Norske Kvinners Sanitetsforening så dagens lys, får organisasjonen en lillesøster i Etiopia. Generalforsamlingen i Women s Health Association of Ethiopia (Etiopiske Kvinners Sanitetsforening) finner sted på Hilton hotel i hovedstaden Addis Abeba, med over 60 engasjerte kvinner til stede. De er nysgjerrige på hvordan N.K.S. vil samarbeide med den nye organisasjonen. Vi mener etiopiske kvinner vil være de beste til å løse etiopiske kvinners problemer, ikke N.K.S. Men vi kan tilby erfaring, kompetanse ressurser, sier fagansvarlig Jan A. Monsbakken, til stor applaus fra damene. Midt i salen sitter så sju damer fra Norge, som klapper smiler når det aller første styret i WHAE blir offisielt valgt inn ved håndsopprekning. Kvinnehelsekonferanse Dagen etter er organisasjonen vertskap for en av de aller første kvinnehelsekonferansene i Etiopia noen sinne. Med mange deltakere fra helsevesenet, etiopiske sanitetskvinner norske gjester til stede gir kvinnelige forskere, leger frivillige et bredt bilde av kvinners kår i Etiopia. Jeg bet meg spesielt merke i hvor lite etiopiske kvinner slipper til i sentrale verv stillinger. I nasjonalforsamlingen er bare to av ti representanter kvinner. To av 28 ministre er kvinner, sier Wenche Tronstad, som selv har bakgrunn som lokalpolitiker hjemme i Kristiansand. Hun får støtte av sin styrekollega i sanitetsforeningen. Slike tall viser hvor viktig det er at kvinner står sammen i et kvinnefellesskap. Det ser vi så i Norge. Vil vi jobbe for å oppnå noe, er det viktig at vi står sammen 6 Fredrikke nr. 1 / 11 Fredrikke nr. 1 / 11 7

5 Sanitetskvinnene i Etiopia ikke kjemper hver for oss. De må stå sammen for å få utdanning egen inntekt, sier Anne Marit Hennig-Olsen. Over en kopp kaffe Og det er nettopp kvinnefellesskapet sanitetskvinnene møter når de dagen etter besøker en lokalforening i Chancho, en drøy time nord for hovedstaden Addis Abeba. I forsamlingshuset i byen har kvinnene møttes jevnlig for å snakke sammen. I Etiopia betyr familien alt. Men der er det tabu å snakke om fødsel eller kvinnesykdommer. Derfor er slike kvinnefellesskap hvor kvinner møtes for å snakke sammen, så viktige, sier Birikit Terefe, som jobber som konsulent for N.K.S. i Etiopia. Her lukter det godt, sier Gunvor Kjølhamar i det hun går inn i forsamlingslokalet hvor flere titalls damer venter på gjestene fra nord. Én ting er nemlig felles for sanitetsmøter i Norge Etiopia. Kaffen må være med. Forskjellen er bare at mens norske kan sette kjelen på komfyren eller slå på trakteren, blir kaffebønnene i kaffens hjemland ristet på panne knust i morter før den blir servert, bokstavelig talt rykende fersk. Og over en god kopp kaffe kommer gjerne så de gode innspillene. Hvilke utfordringer møter dere? spør På sanitetsforeningsmøte i Chancho tok mange kvinner ordet for å fortelle om hvilke utfordringer de ønsket å gjøre noe med. de norske gjestene, hendene spretter opp mellom radene. Det er lite kunnskap om fødsel her. Kanskje noen av oss kunne ha gått på kurs, så lært opp andre i enkle ting som er nødvendige å kunne, foreslår en dame på tredje rad, får støtte av en ved siden av. Vi merker mødredødeligheten her. Det er ingen leger i nærheten, det er ikke transport tilgjengelig til helsesenteret. Kvinner dør på veien. Vi er helt avhengige av at mennene våre gir oss penger til å dra til lege, men vi har så utfordringer vi kan gjøre noe med selv. Om vi for eksempel kunne fått støtte til en vev eller mølle, kunne vi kanskje bake for litt salg som vi kunne bruke til å kjøpe andre nødvendige ting. Også hadde vi indirekte kjøpt tid så vi kunne ha møttes Aud Harriet Aslaksen fra Kristiansand kvinnene i Chancho snakker to helt ulike språk, men smil er universelt. Organisasjonsleder Sølvi Lundgaard møtte denne kvinnen på sanitetsmøte i Chancho. Hun hadde tatt med sin ni måneder gamle datter. oftere, kommenterer en dame fra en av de bakerste radene. Fra sør til sør Den manglende helsetjenesten på lands bygda gjorde et sterkt inntrykk. Det er ofte så langt til nærmeste helsestasjon at damene ikke rekker dit i løpet av én dag en gang, sier Ingrid Ødegård. Damene fra Kristiansand sanitetsforening er enige. Kvinnene fra lengst sør i Norge reiste så lengst sør i Etiopia på siste del av delegasjonsreisen. Etiopia er tre ganger så stort som Norge, det er stor forskjell på levekårene etter hvor man bor i landet. I sør er kjønnsrelatert vold et stort problem, forteller Tarekegn Albera Ayda til Kristiansands-damene som har samlet seg på et kokvarmt kontor i tredje etasje, i en av Etiopias sørligste domstoler i en region som favner over 18 millioner mennesker. Fistulaproblematikken er så veldig stor i sør, forteller han, sikter til de graviditetsrelaterte skadene som kan oppstå i forbindelse med kompliserte fødsler uten tilgang til nødvendig medisinsk utstyr pleie. Utbredelsen av fistula er sterkt knyttet til fattigdom, rammer spesielt unge jenter. Det skyldes at mange gifter seg i veldig tidlig alder blir gravide før kroppen tåler påkjenningene av graviditet fødsel. Neste dag er det nettopp det kvinnene ser. Ei svært ung jente som kunne ha vært storesøster, men hun bærer på ei lita, velskapt jente. I m her mum, sier hun til journalisten når hun spør om hvor gammel lillesøsteren hennes er. Turen har gjort det mye lettere for oss å forstå hva vi prater om. Vi ser at det trengs at vi er til stede. Det er lærerikt å se hvor privilegerte vi er i Norge, sier Wenche Tronstad. Disse var med på reisen Organisasjonsleder Sølvi Lundgaard, 2. nestleder Gunvor Kjølhamar styremedlem Wenche Tronstad reiste fra sentralstyret. I tillegg reiste så fylkesleder Ingrid Ødegård fra Oppland. Wenche Tronstad er så leder i Kristiansand sanitetsforening, som hadde bestemt at flere av styremedlemmene skulle få reise til Etiopia for å se på mulighetene for å bidra med midler. Fra Kristiansand deltok derfor så Aud Harriet Aslaksen, Jorun Rysstad Anne Marit Hennig-Olsen. I løpet av ni dager fikk de overvære generalforsamlingen i Etiopiske Kvinners Sanitetsforening, eller Women s Health Association, som N.K.S. søsterorganisasjon heter i Etiopia. De deltok blant annet så på kvinnehelsekonferanse arrangert av Etiopiske Kvinners Sanitetsforening besøkte en lokalforening i Chancho, et senter for prostituerte deltok på møter med mennesker organisasjoner som kan bli viktige samarbeidspartnere. 8 Fredrikke nr. 1 / 11 Fredrikke nr. 1 / 11 9

6 Sanitetskvinnene i Etiopia Kvinneliv i Etiopia Tekst foto: Åse Toril Holten Kvinnene fra Norge møtte mange etiopiske kvinner på turen. Her møter damer fra Kristiansand sanitetsforening kvinner sør i Etiopia. Foran fra venstre: Jorun Rysstad, nummer tre foran fra venstre er Anne Marit Hennig- Olsen. Nummer to bak fra venstre er Wenche R. Tronstad, mens kvinnen nest til høyre i bakre rekke er Aud Harriet Aslaksen. Bli lokal «søster forening» eller hjelp en med søster! Lokalforeninger fylkeslag i N.K.S. kan få sine egne lokale søsterforeninger i Etiopia. Din lokalforening kan etablere et konkret samarbeid med en lokalforening i Etiopia. Slik kan foreningen din få mulighet til å bli direkte kjent med den etiopiske lokalforeningen hvordan de arbeider i sitt nær område. Ved å bli søsterforening kan din forening skaffe midler til å gjennomføre mindre kvinnehelseprosjekter. Slik kommer hjelpen direkte fram til din lokalforenings søsterforening i Etiopia. Sentralstyret har vedtatt at ordningen skal bidra til å styrke medlemmene i WHAE. Ved årsskiftet hadde Etiopiske Kvinners Sanitetsforening (WHAE) ni lokalforeninger i fem regioner. Flere lokalforeninger blir etablert i Målet er at organisasjonen skal ha lokalforeninger i alle elleve regionene om tre år. Bli søsterforening Ønsker din forening å bli søsterforening, eller høre mer om hva samarbeidet går ut på, kan du kontakte N.K.S. fagansvarlig for Etiopia, Jan Monsbakken. Han treffes på e-post eller telefon Det økonomiske omfanget av samarbeidet avtales mellom de lokale partene med bistand fra N.K.S. sentralt. Aktuelle tiltak avklares med bakgrunn i ønsker fra Etiopiske Kvinners Sanitetsforening lokalforeningen i Etiopia. Tiltakene skal rettes mot kvinne barnehelse. For å sikre at bidragene blir best mulig koordinert utnyttet, må N.K.S. sentralt ha god oversikt. Din lokalforening forholder seg derfor til fagansvarlig i sekretariatet. Direkte bidrag Det er så mulig for lokalforeninger fylkeslag å støtte prosjektet gjennom å gi direkte økonomiske bidrag til prosjektet. Alle lokalforeninger fikk i januar en faktura som kan benyttes til N.K.S.- fondene. Giroen til fond for utenlandssatsinger kan brukes for å støtte Etiopiaprosjektet. Har du ikke denne fakturaen, kan du, som enkeltperson så bidra med generell støtte til oppbyggingen av Etiopiske Kvinners Sanitetsforening deres arbeid for å bedre etiopiske kvinners livsvilkår gjennom hjelp til selvhjelp. Benytt kontonummer merk tydelig med «Etiopia-prosjektet» i beskjedfeltet, for å sikre at pengene kommer til riktig prosjekt. Er du Nordea-kunde, kan du overføre et valgt beløp til N.K.S.-prosjekt i Etiopia hver gang du drar bankkortet i en terminal. Du kan lese mer om MikroSpar-ordningen på N.K.S. hjemmesider Mor barn: Hver dag dør 70 kvinner i barsel. Denne kvinnen har født en velskapt jente, er selv i god form. Men undersøkelsestime fikk hun først i uke 37. Da hadde hun allerede født. Siden jordmødre leger er mangelvare, fødestuer nærmest fraværende, føder 96 prosent av etiopiske kvinner hjemme. 10 Fredrikke nr. 1 / 11

7 Sanitetskvinnene i Etiopia Befolket: Etiopia er om lag tre ganger større en Norge, men har om lag 16 ganger så stor befolkning. Det bor om lag 40 millioner kvinner i landet. De lever under helt andre forhold enn sine norske medsøstre. Tabubelagt: Det er ikke vanlig å snakke om kvinnesykdommer. Kjønnslemlestelse er en gammel potensielt svært helsefarlig tradisjon. Aktiv målrettet motarbeidelse av kjønnslemlestelse i Etiopia medvirker til at andelen jenter som kjønnslemlestes er synkende. Likevel er over halvparten av alle etiopiske jenter kvinner kjønnslemlestet. Utdanning: Disse jentene er heldige. Færre jenter enn gutter går på skolen, bare tre prosent av jentene har fullført ungdomsskolen. Jo høyere opp i utdanningssystemet man kommer, jo færre jenter finner man i forhold til gutter. Leveutsikter: Forventet levealder for kvinner er 56 år. Tung bør: Mange kvinner bærer doble bører. De ødelegger underlivet fordi de bærer for tungt, for lenge. Foto: Gunvor Kjølhamar. Stort ansvar: Når mor dør eller er veldig syk som følge av fødselsskader, må ofte en storesøster ta seg av småsøsknene. Foto: Gunvor Kjølhamar Sykehjem: Mange kvinner har ikke slektninger til å ta vare på seg. Men disse kvinnene er heldige. De har tak over hodet i sykehjemmet Norske Kvinners Sanitetsforening har satt opp. Og de har hverandre. Lange dager: Kvinnelige bønder jobber i gjennomsnitt 17 timer daglig, fordi de så har hovedansvar for hjemmet barna. De driver så småskalasalg. Selv om de er mange jobber hardt, forblir kvinner de fattigste av de fattige i et land hvor åtte av ti etiopiere lever for under én dollar dagen. Merk: Bildene er tatt som illustrasjonsbilder, har ikke nødvendigvis direkte tilknytning til teksten. Kilder: Store Norske Leksikon, Landinfo (utenlandsforvaltningens fagenhet for landinformasjon), FN-sambandet. 12 Fredrikke nr. 1 / 11 Fredrikke nr. 1 / 11 13

8 Sanitetskvinnene i Etiopia Det nye styret ble valgt på generalforsamlingen i november. Foran fra venstre: Latifah, Tadelech (president) Tsigeroman. Bak fra venstre: Sosena (vara), Netsanet, Sara (vara) Merat. E.K.S. kan gjøre en stor forskjell i Etiopia. E.K.S. kan mobilisere kvinner med ulike bakgrunner erfaringer til å jobbe sammen for å fokusere på kvinnehelse i Etiopia. Organisasjonen vil nå ut til hver kvinnes dør ved hjelp av lokalforeningene. Det blir en organisasjon av kvinner, for kvinner, sier Birikit, legger til at det er nok av utfordringer å ta tak i. Tre av fire etiopiske kvinner er blitt kjønnslemlestet, altfor mange kvinner dør i forbindelse med fødsel. Det vil vi gjøre noe med. I tillegg ønsker vi å informere om prevensjon fødsel, forteller Birikit. Hun forteller at kreft så er et stort problem i et land hvor 86 millioner mennesker deler på ett strålebehandlingstilbud. Kvinner dør mens de venter på behandling, eller fordi de aldri får oppdaget kreften. Vi har så erfart at mange kvinner ikke har et helsetilbud fordi de er økonomisk avhengig av mannen sin. For at kvinner skal møtes for å få opplysninger diskutere, må vi så prøve å gi dem økonomisk hjelp til selvhjelp, slik at de så kan brødfø seg selv med småskalaproduksjon. Myndighetsgodkjent Lokalforeningene er et viktig ledd i kampen for å bedre kvinners livsvilkår. Hver lokalforening vil ha sitt eget styre, hver forening vil få opplæring i helsespørsmål. Styret vil så få organisasjonsopplæring. Deretter vil hver lokalforening ha jevnlige bevisstgjøringskampanjer om kvinnehelse kvinners retter i nærmiljøet. Planen er å opprette minst fem lokalforeninger i fem regioner i Etiopia i år, forteller Birikit. Det kan organisasjonen nå gjøre, takket være myndighetsgodkjenningen som endelig kom på plass i januar. Det betyr at vi har etablert en nasjonal, uavhengig kvinneorganisasjon i Etiopia. Dermed kan organisasjonen lovlig etablere seg i alle registre, sier generalsekretær Anne-Karin Nygård, som selv var til stede den historiske dagen i januar. Hun mener godkjenningen vil åpne for samarbeid med lokale myndigheter. Myndighetene vet hva kvinnene trenger. Da kan Etiopiske Kvinners Sanitetsforening sette i gang tiltak, slik N.K.S. har gjort i Norge gjennom 115 år, sier hun. Birikit Terefe jobber som konsulent for N.K.S. i Etiopia. Foto: Gunvor Kjølhamar Sterke kvinner vil skape bedre livsvilkår Styret for Etiopiske Kvinners Sanitetsforenings (E.K.S.) består av sju svært ressurssterke kvinner. Tekst foto: Åse Toril Holten Tadelech har vært både kvinneminister i den etiopiske regjeringen Etiopias ambassadør til USA. Nå er hun valgt til E.K.S. første president. Med seg på laget har hun Latifah, som har bakgrunn fra African Women s Development Fund, et afrikansk fond som ble opprettet for å støtte arbeidet til den afrikanske kvinnebevegelsen, Merat, som har bodd flere tiår i USA nå er kommet tilbake til hjemlandet hvor hun blant annet har opprettet landets første private psykiatriske sykehus, Netsanet, journalist som har kvinner barn som saksfelt, Tsigeroman, som akkurat er blitt pensjonist etter å ha jobbet mer enn 30 år som leder for likestillingsavdelingen i helsedepartementet. Gjør en forskjell I tillegg jobber Birikit Terefe som konsulent for N.K.S. i Etiopia, hvor hun er en slags generalsekretær, eller bindeledd, mellom Norske Kvinners Sanitetsforening Etiopiske Kvinners Sanitetsforening. N.K.S. organisasjonsleder Sølvi Lundgaard overrakte i november ei helt ny møteklubbe i gave til sin «lederkollega» Ms. Tadelech, som er president for E.K.S. 14 Fredrikke nr. 1 / 11 Fredrikke nr. 1 / 11 15

9 Intervjuet Laila Lanes Å få hedersprisen til Norske Kvinners Sanitetsforening er helt fantastisk, ikke minst kjempehyggelig. Sanitets foreningen er et begrep der jeg kommer fra. Min mor har vært medlem i hele sitt liv. Ute i bygde-norge er sanitetskvinnene en betydelig institusjon har vært veldig viktige i mange sammenhenger, sier Laila Lanes (54). Når taushet er bly Tekst: Beate Framdal Foto: Lars Åke Andersen Roland Johansen, itromsø I stedet for å tie har hun sammen valgt å snakke høyt tydelig om en sykdom som fortsatt er tabubelagt, selv i Sammen med ektemannen Jan Henry T. Olsen valgte hun å snakke om det. De ga ut bok før det var for sent. Med diagnosen falt alt på plass. Lanes stusset tidlig over at ektemannen kunne være «veldig distré», i jobben som spesialrådgiver i Storebrand ble etter hvert rutinemessige oppgaver vanskelige å gjennomføre. Årets Fredrikkeprisvinner hennes ektemann valgte å stå frem i mediene for å gi Alzheimers sykdom et ansikt, hun som pårørende, han som pasient. Laila Lanes hadde vært gift med tidligere fiskeriminister Jan Henry T. Olsen i 18 måneder da de fikk den tunge beskjeden, med klar beskjed fra legene: «Kos dere de neste tre til fem år. Dersom dere skal reise, så gjør det snart». Jeg fikk følelsen av at dette er en sykdom man ikke snakker om, sier Laila Lanes. 16 Fredrikke nr. 1 / 11 Fredrikke nr. 1 / 11 17

10 Intervjuet Laila Lanes Jeg fikk følelsen av at dette er en sykdom man ikke snakker om, sier Laila Lanes. Ingen tid å miste Med legenes klare råd ble tittelen på boka hentet fra Tove Jansons høstvise «Skynd deg å elske». Opplaget teller nå bøker. Det kan si noe om behovet for at noen gir en tabubelagt sykdom en stemme langt inn i det offentlige rom. For hele Norge var dette en «kjent» stemme. Tidligere fiskeriminister Jan Henry T. Olsen, så kalt No-Fish Olsen, etter at han ikke hadde én fisk å gi bort under fiskeriforhandlingene i Brussel på -90 tallet. Han var så håndplukket hentet inn i regjeringen av Gro Harlem Brundtland. Legene rådet oss til å vise diskresjon om sykdommen. De ønsket sikkert bare å beskytte Jan Henry mot folkesnakket. Det ble ganske vanskelig å skjule at Jan Henry var syk. Ryktene begynte å gå. Med hans bakgrunn forhistorie følte vi at det ikke var noen annen utvei. Utgangspunktet mitt har alltid vært at åpenhet er det beste. Muligens har det med mitt yrke som journalist å gjøre. Jan Henry har alltid stått opp for det han tror på, har jobbet for. Han er ikke en mann som viker unna, han var veldig bestemt på at vi skulle gå ut offentlig med sykdommen, sier Laila Lanes. I alle medier Ekteparet valgte da å gå ut i lokalavisen Nordlys. Nyheten om at Norges tidligere fiskeriminister hadde fått Alzheimer i en alder av 51 år, spredte seg som ild i tørt gress. Pågangen fra riksaviser TV var enorm. I løpet av noen hektiske døgn visste «hele» Norge det. Tilbakemeldingene fra folk var ikke til å ta feil av. Vi følte bare at vi gjorde noe som var veldig riktig for oss. I ettertid har det blitt klart at det at vi valgte å være åpne har vært veldig viktig for mange andre mennesker så, sier Lanes. Det var ikke bare pressen som var interessert i parets åpenhet. De ble så invitert til å holde foredrag på konferanser, blant annet en stor en i Oslo, «Breaking Barriers» som handlet om å bryte barrierer, på en stor internasjonal konferanse i Paris. Året var 2008, Jan Henry var med. Den tidligere folkekjære rikspolitikeren samfunnsaktøren kunne fortsatt bidra til det beste for andre. Dette var en tid ekteparet kun hadde til låns. Brutal beslutning Til tross for den sterke kjærligheten, bor ikke ekteparet sammen i dag. De vil heller ikke få en alderdom sammen slik som de trodde, da de sa ja til hverandre i Tinghuset i Tromsø den 19. august Jan Henry bor i dag på sykehjem. Jeg var innom ham etter jobb før jeg hadde avtale med Fredrikke om å bli intervjuet, sier Lanes. På sykehjemmet har han det bra. Det er trygt der. Det var veldig brutalt å bestemme seg for å søke fast plass til Jan Henry på sykehjem. Det å følge ham dit var grusomt. Det var som om å ta fra ham livet. Men han var så innstilt på det selv, sier Laila Lanes. Hun måtte ta stilling til følgende spørsmål: Hva var fremtidsutsikten for dem begge? Hyggelige flinke pleiere «Jeg skal passe på deg», sier jeg. «Og jeg skal passe på deg», sier han. Akkurat som han ikke forstår at han ikke kommer til å bli her lenge nok til å passe på meg når jeg blir gammel...». «Jo flere historier jeg hørte, jo mer forskrekket ble jeg, jo mer så jeg hva dette tabuet rundt sykdommen gjorde med folk». Fra boka «Skynd deg å elske» som gjør en kjempejobb, en fornøyd ektemann hjelper på den brutale avgjørelsen. Han er hjemme spiser middag er på besøk i helgene, men etter tre fire timer blir han urolig vil tilbake til sykehjemmet. Når jeg er på sykehjemmet besøker ham, er det andre som tar alle de praktiske omsorgsoppgavene. Man føler seg ofte hjelpesløs, men nå har pleierne overtatt mange av de omsorgsoppgavene jeg hadde tidligere. Nå kan jeg bare være det jeg er, nemlig hans kone, sier Lanes. Uten dagtilbud Som pårørende har hun fått erfare hva slags tilbud kommune-norge har til unge med Alzheimer. Unge alzheimerpasienter har ektefeller i yrkesaktiv alder. Uten et dagtilbud, betyr det at alle dager må organiseres, sier Lanes. Som vaktsjef i NRK Troms alenemor i 16 år, har hun vært nødt til akkurat Jan Henry bor i dag på sykehjem. Kjærligheten mellom de to er like sterk. det organisere hverdagen. Men i lengden klarer man ikke å organisere bort et stigende behov for trygghet, angsten usikkerheten som sykdommen etter hvert etterlater seg. Helsevesenet er ikke foreberedt på de utfordringer som unge alzheimerpasienter representerer. Som pårørende vet du ikke alltid hvor du skal henvende deg, men som journalist visste jeg hvor jeg kunne ringe, sier Lanes. «Egoisme» Ingen er bare pårørende, du er kone, barn eller så foreldre. Rollen som pårørende byr på utfordringer du ikke er forberedt på. Er du ikke yrkesaktiv, så har du en hobby, fritidsinteresser eller venninner. Både fagfolk, familien venner sa at jeg så måtte tenke på meg selv, slik at helsevesenet ikke skulle få to pasienter som måtte tas vare på. Jeg måtte være «egoistisk». Vi kvinner er ikke flinke til å være det, tar vi vare på oss selv får vi dårlig samvittighet. Den er det bare å legge av seg, eller lære å leve med, sier Lanes. Hun tenker på telefonene hun får fra kvinner i 70-årene, de som ikke har en jobb som føler at de må la mannen sin bo hjemme, selv om mannens omsorgsbehov er stort. De tilhører så en generasjon som ikke er oppdratt til å tenke på seg selv. Men for å ha et overskudd å gi av, så må du ta vare på deg selv så, sier hun. Fordommer Tabuer, skam fordommer hjelper ingen, gjør en tung bør enda tyngre å bære. Alvorlige sykdommer, eksempelvis psykiatriske diagnoser sykdommer som virker inn på vårt adferdsmønster, er fortsatt preget av taushet. Har du noen teorier om hvorfor det er slik? «Kos dere neste tre til fem år. Dersom dere skal reise så gjør det snart» lød legens beskjed. Fra boka «Skynd deg å elske» Nei, ikke egentlig. Men jeg har tenkt over det. Muligens har det noe å gjøre med ordet verdighet som vi er så opptatt av. Jeg synes vi skal omdefinere det ordet. En mister ikke sin verdighet fordi man er blitt syk. Når jeg er sammen med Jan Henry, er han fortsatt den flotte mannen jeg møtte, med all sin kjærlighet omsorg. Så har det oppstått et par pinlige episoder når vi har møtt andre mennesker. Men i ettertankens tid har jeg feid det vekk. Dette er sykdommen ikke Jan Henry, sier Laila Lanes. Hun fortsetter det løpet de to startet sammen, selv om hun nå gjør det uten ektemannen ved sin side. Jeg takker ja til invitasjoner om å holde foredrag, blant annet på helsekonferanser. Det er ikke så ofte pårørende inviteres til å holde foredrag på fagkonferanser. Jeg synes det er viktig, sier hun. Fra boka «Skynd deg å elske» 18 Fredrikke nr. 1 / 11 Fredrikke nr. 1 / 11 19

11 Forskning Kvinnehelse N.K.S. delfinansierer undersøkelsen som Nasjonalt kunnskapssenter om vold traumatisk stress har fått på oppdrag fra regjeringen. Forsker psykol Helene Flood Aakvaag gjør kvinnedelen som sitt doktorgradsarbeid. Når far slår mor Hvor mange kvinner i Norge blir utsatt for vold overgrep av sine kjære, hva gjør det egentlig med helsen deres? Tekst foto: Beate Framdal «Vold mot kvinner i nære relasjoner er en kriminell handling, ikke noen privat sak. Denne typen vold er et stort alvorlig samfunnsproblem, brudd på menneskerettighetene». helene flood aakvaag Dette er spørsmål som psykol forsker Helene Flood Aakvaag ved Nasjonalt kunn skapssenter om vold traumatisk stress søker svar på i sitt prosjekt: «Vold overgrep. Omfang helsekonsekvenser hos norske kvinner». Prosjektet som Aaaksvaag sitt doktorgradsarbeid er en del av, gjøres på oppdrag fra regjeringen. Aakvaags doktorgradsarbeid finansieres av N.K.S. Vold mot kvinner i nære relasjoner er en kriminell handling, ikke noen privat sak. Denne typen vold er et stort alvorlig samfunnsproblem, brudd på menneskerettighetene, sier forsker Helene Flood Aakvaag. Del av større prosjekt Doktorgradsprosjektet, som N.K.S. har valgt å gi til fra sine forskings utviklingsfond, er en del av et større prosjekt. Dette er ett av de 50 tiltakene som inngår i «Vendepunkt handlingsplan mot vold i nære relasjoner », som regjeringen la fram for drøyt tre år siden. I tillegg til de kvinnene som inngår i Aakvaags prosjekt, skal så menn ungdommer bli spurt om sine erfaringer med vold. Leder for hele prosjektet er, forsker II / dr. psychol. Siri Thorsen (NKVTS). Utgangspunktet er å kartlegge hvor mange kvinner som er utsatt for vold ved å foreta en studie av normalbefolkningen, sier forsker Helene Flood Aakvaag. Hun understreker at kartleggingen ikke er begrenset til storbyene, men vil foregå landet over. Folkeopplysning For å få frem så presis informasjon som mulig vil spørreskjemaene, som skal brukes av Statistisk Sentralbyrå, være veldig direkte. Vi vil stille spørsmål om hvor alvorlig skader kvinnen er blitt påført, hva slags konsekvenser volden har ført med seg, sier Flood Aakvaag. Til høsten skal spørreskjemaene ringes ut til folk, om tre år skal resultatet være ferdig. Målet er at undersøkelsen skal gi kunnskap om hvordan kvinnene, mennene ungdommene bør møtes i hjelpeapparatet. Vi ønsker så å spre kunnskap til andre forskere til media som folkeopplysning, sier forsker Helene Flood Aakvaag. 20 Fredrikke nr. 1 / 11 Fredrikke nr. 1 / 11 21

12 Forskning Kvinnehelse N.K.S. sitt eget ekspert panel Professor dr.med Berit Schei, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU. Kompetanse: kvinnehelse generelt vold. Professor dr.med Anne Eskild, kvinneklinikken ved Akershus universitetssykehus. Hun har kvinnehelse som hovedfelt. Spesialist i allmennmedisin, dr.med, Signe Flottorp, Seksjon for organisering, kunnskapsbasert praksis oppsummering av forskning om effekt av organisering kvalitetsforbedringstiltak, gradering av nivået på dokumentasjon, undervisning veiledning i Nasjonalt Kunnskapssenter. Førsteamanuensis, Marite Rygg, Institutt for laboratoriummedisin, barne-, kvinnesykdommer ved St. Olavs hospital i Trondheim. Spesialist i barnesykdommer sentral/delaktig i flere forskningsprosjekter, blant annet innefor barnereumatoli. Professor, sykepleier dr. med, Marit Kirkevold, gruppe for eldreomsorgsforskning, spesialkompetanse innen livsendringer mestring som følge av kroniske lidelser, traumer, langtkommet aldring, samt spørsmål knyttet til forskningsanvendelse/transaksjonsforskning innen sykepleie. Universitetet i Oslo. Spesialist i allmennmedisin, Marthe Walstad, Ranheim legesenter i Trondheim. Walstad er så medlem av N.K.S. kvinnehelsekomité. Åshild Slettebø, sykepleier professor ved Avdeling for sykepleierutdanning. Høgskolen i Oslo. Har kompetanse på kvalitativ forskning etikk. Da N.K.S. i høst vedtok forskningsstrategien, «Jentene har rangen», vedtok de så å opprette et eget ekspertpanel. Å vurdere en forskningssøknad krever et ekspertblikk på design, metode analysedelen. Ekspertpanelet skal gi nødvendig sakkyndig Berit Schei (bildet)er en av flere fagpersoner som utgjør N.K.S. sitt nye ekspertpanel som kan konsulteres ved tildelinger av forsknings- utviklingsmidler. Hun var den første i Norge som tok medisinske doktorgrad om helsekonsekvenser av vold mot kvinner. Schei er så Norges første professor i kvinnemedisin, ansatt ved Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, Trondheim mottaker av Karl Evangprisen N.K.S. sin nye forskningsstrategi «Jentene har rangen» har kvinners livsvilkår som fundament, skal legges til grunn ved utlysning tildeling av forskningsmidler, samt til utpeking av satsningsområder. Kvinnehelse er spennende, er mye mer enn de klassiske risikofaktorene som høyt blodtrykk kolesterol, sier Berit Schei, som er opptatt av å se kvinnehelse i et livsløpsperspektiv. Unge jenter/kvinner er fremtiden, de er utsatt for andre potensielle risikofaktorer for sykdommer enn tidligere. Man vet jo at det som oftest er jenter som spiseforstyrrelser at det er jenter som utsettes for seksuelle overgrep, sier professor Schei. bistand, panelet kan komplettere med spesifikk kompetanse ved behov. Ekspertpanelet skal i all hovedsak arbeide via e-post, få oversendt nye søknader til konfidensiell vurdering. Norges første kvinne medisin-professor Berit Schei er professor i kvinnemedisin, er en av flere fagpersoner som utgjør N.K.S. sitt nye ekspertpanel. Tekst: Beate Framdal Nye sykdommer er blant annet ME, myalgisk encefalomyelitt, eller kronisk tretthetssyndrom som det heter i vanlig dagligtale. Det en kvinne utsettes for er med på å forme henne. En ny problemstilling er at dagens kvinner forventer å bli gravide «alle» skal ha barn. Dette i en tid med økende infertilitet. Med mange forventninger til livet så kommer man fort i en klemme. Problemer i livet kan ende som en medisinsk tilstand, sier Berit Schei. Forskning med kvinneprofil Sentralstyret bevilget nylig millioner fra egne forsknings- utvik lingsfond. Prosjektene N.K.S. støtter har sterk kvinnehelseprofil. Hvert år deler N.K.S. ut millioner fra sine forsknings- utviklingsfond. Fondene består av midler samlet inn av landets sanitetskvinner, blant annet Nye doktorgradsprosjekter: Kreftfondet Hyppighet av disponerende faktorer for utvikling av lymfom andre maligne blodsykdommer hos pasienter med primært Sjøgrens sykdom, lege Svein Joar Auglænd Johnsen, Stavanger Universitetssjukehus, kr Revmatismefondet: Systemisk Sklerose (SSc) i Norge. En studie av pasienter registrert i helseregionen Sør-Øst i perioden , lege Anna Maria Hoffmann-Vold, revmatolisk avdeling Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, kr Behandling av nyoppstått leddgikt målsetting fravær av aktivitetstegn symptomer på sykdommen. Lege Anna-Birgitte Aga, revmatolisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus, kr gjennom salg av fastelavnsris, maiblomster julemerker. Forskningsansvarlig i N.K.S., Elisabeth T. Swärd, er veldig fornøyd med at andelen av kvinnelige Fond for psykiske lidelser: Vold overgrep. Omfang helsekonsekvenser hos norske kvinner, psykol Helene Flood Aakvaag, Nasjonalt kunnskapssenter om vold traumatisk stress, kr Osteoporosefondet: Vitamin D muskel-skjelettlidelser hos ikke vestlige innvandrere i Norge, phd, Ahmed Madar, Institutt for helse samfunn, Universitetet i Oslo, kr Kvinnehelsefondet: Møte mellom lesbiske kvinner helseprofesjoner i fødselsomsorgen, stipendiat Bente Dahl Spidsberg, avdeling for helse, ernæring ledelse ved jordmorutdanningen, Høgskolen i Akershus, kr forskere som søker midler er høy, at det er sterk kvinneprofil på søknadene. Det viser at vi når fram med vår satsing på kvinnehelse kvinners livsvilkår, sier Swärd. Flerårige prosjekter: Kroniske smerter hos barn ungdom, dr.gradstipend, Gry B. Hoftun, kr (3. år) Kosthold blant brystkreft pasienter, dr.gradstipend, Christine Tørris, kr (3. år) Abration of anthracycline and hypoxic injury by cell signalling modulator, dr. gradstipend, Anita Wergeland, kr (2. år) Kjønnsforskjeller i forekomst av kardiovaskulær autoimmun sykdom inflammasjon, doktor gradsprosjekt Petter Kirkeby Risøe, kr (2. år) Miljøgifter helseeffekter for mødre barn i Nord-Norge, dr.gradstipend Anna Sophie Veyhe, kr (avsluttende prosjekt) Betennelse i blodårer som mulig årsak til hjerte- karsykdom, post.docstipend, Ivana Hollan, kr (2. år) 22 Fredrikke nr. 1 / 11 Fredrikke nr. 1 / 11 23

13 Forskning Kvinnehelse Tildelinger fra ExtraStiftelsen N.K.S. var på fjerdeplass på listen over hvem som fikk mest i tildeling, da Extra- Stiftelsen før jul delte ut 220 millioner kroner, som kommer fra overskuddet fra Extra-spillet til Norsk Tipping. Det er gledelig å komme så høyt opp, at vi har fått gjennom alle våre forsknings- utviklingsprosjekter som er flerårige, sier forskningsansvarlig Elisabeth T. Swärd i N.K.S., om tildelingene. ExtaStiftelsen består av 27 frivillige organisasjoner, deriblant N.K.S. Organisasjonsleder Sølvi Lundgaard, N.K.S. fagansvarlige for forskning, Elisabeth T. Swärd 2. nestleder Ellen-Sofie Egeland jublet over rekord tildeling til N.K.S. fra ExtraStiftelsen i november. Foto: ExtraStiftelsen Disse fikk støtte fra ExtraStiftelsen via N.K.S. Nye innvilgede prosjekter innen fore bygging Våg å velge våg å være. Kr , N.K.S. sekretariat v/ Ragnhild Bommen. Nytt trinn i omsorgstrappen. Kr , professor Marit Kirkevold, gruppe for eldreomsorgsforskning, Universitetet i Oslo Salus per aqua helse gjennom vann. Kr , prosjektleder Marit Skraastad, St. Hansåsen sykehjem, Porsgrunn kommune Hjerter som ser. Kr prosjektprest Kristine Værnes, Akershus universitetssykehus Webbasert bistand til voldtatte. Kr , sosionom cand. polit Lene Østby, Diakonhjemmet høgskole, Oslo Kartlegging, formidling informasjonsstrategi ved frivillig organiserte tiltak for eldre. Kr , Kari Mostad, daglig leder i frivilligsentralen Grannehjelpa, Kvam Nye innvilgede prosjekter innen rehabilitering Friske fraspark. Kr , fysioterapeut Berit Hagemoen Linberg, Revmatismesykehuset AS Lillehammer. Ungdom i vekst med hest. Kr , adjunkt Eva Gynnild Berge, Berge Gård, Hestesportsenter, Orkdal Hest som virkemiddel i behandling forebygging. Kr , avdelingssjef Kjell Tangerud, BUP Lillehammer/Otta Nye forskningsprosjekter Omsorg i endring. Kr , stipendiat Helene Aksøy, NOVA Genetikk, preklampsi hjerte- karsykdommer. Kr , lege Liv Cecilie Vestrheim, Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssykehus Innvilgede prosjekter til forebygging 2. år Forebygging av alvorlige fødselsskader evaluering av effekten av en intervensjon. Kr , jordmor Tiina Pirhonen, Universitetssykehuset i Tromsø Innvilgede prosjekter til forskning 2. år Epidemioli ved overtidige svanger skap. Kr , lege Nils-Halvdan Morken, Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Tarmflora, spedbarnsalder helse. Kr , stipendiat Anne Tveito, Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Fysisk aktivitet etter hoftebrudd. Kr , stipendiat Kristin Taraldsen, NTNU, Trondheim. Innvilgede prosjekter til forskning 3. år Ung, sprek lykkelig. Kr , stipendiat Kirsti Riiser, Høgskolen i Oslo Førstegangsfødende inkontinens. Kr , stipendiat Hege Hølmo Johannessen, Sykehuset Østfold Fredrikstad Når hjemmet blir sykestua arbeidsrom. Kr , Eirin Beate Hummelsund, avdeling for sykepleievitenskap helsefag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Bruk av osteoporosemedisin. Kr , stipendiat Helene Margrethe Devold, Nasjonalt Folkehelseinstitutt. I permisjon Tilheling rettferdighet. Stipendiat Cecilie Therese Hagemann, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU i Trondheim. 75 % av alle mennesker over 50 år 90 % av alle over 70 år har påviselige bruskskader Kr o,- + frakt eksp. gebyr kr 49,90 Verdi kr 198,- GODT FOR ØMME LEDD OG MUSKLER Naturproduktet Gelenk bygger opp brusken demper irritasjon i bløt vev Svært mange sliter med nedslitt leddbrusk vedvarende ledd- muskelplager. Leddbruskens nedbryting skyldes at grunnstoffet i brusken forsvinner. Det oppstår sprekkdannelser til slutt løsner brusken i fl ak. Gelenk inneholder en viktig grunnsubstans i brusken, som er med på å bygge opp leddbrusk. Ømhet i muskler, sener, leddbånd leddkapsler kan for mange føre til svært store ubehag problemer. Gelenk sitt andre viktige virkestoff er konsentrert Indisk Boswelliaurt som demper irritasjon ømhet i bløt vev som muskler, sener leddkapsler. Gelenk har ingen bivirkninger. Gjør som Harald prøv Gelenk å få friheten tilbake Harald Pleym var en aktiv idrettsmann i sine unge dager. Mye løping på asfalt førte med seg kneproblemer. Etter hvert ble selv korte spaserturer en påkjenning. Kneleddet låste seg, han fi kk verken strukket eller bøyd kneet skikkelig, det var vondt, hovent betent. Undersøkelser konstaterte at brusken var nedslitt. Harald var for gammel til brusktransplantasjon, for ung til kneprotese. Harald måtte innfi nne seg med situasjonen slutte med turer i sk mark. Det ble et stort savn. Men så kom han tilfeldigvis over Gelenk, bedringen var enorm. Etter ca et års bruk av Gelenk ble det tatt ny røntgen av venstre kne. Det ble konstatert slitasjegikt en mindre forkalkning, men bruskhøyden i kneleddet var normalt - noe som sannsynligvis er på grunn av Gelenk. - Jeg fortsetter garantert å spise Gelenk! I dag har jeg ingen problemer med å gå kan legge ut på lange turer, uten å merke noe til plagene den nedslitte brusken medførte Harald Pleym Harald Pleym anbefaler Gelenk på det sterkeste til alle med kne- leddproblemer. Hvem kan bruke Gelenk? Alle med belastningsproblemer i rygg, nakke, skuldre, hofter knær Alle med bruskforandringer i knær, hofter m.m. Alle med langvarige idrettsproblemer Ring i dag på tlf eller send din bestilling på telefax: E-post: Ja takk! Send meg GRATIS* 1mnd. forbruk av Gelenk. Jeg betaler kun porto eks. gebyr på kr 49,90 etter mottagelsen. Jeg er ikke bundet til noen fremtidige kjøp, men må melde fra innen 14 dager etter mottatt gratispakke dersom jeg ikke ønsker fl ere forsendelser. Som abonnent vil jeg få faste forsendelser hver 2. måned for kun 396,- fritt levert, uten porto gebyrer. Tilbudet gjelder kun en gang pr. husstand. Navn: Adresse: Postnr./sted: Vital Naturprodukter AS Svarsending Oslo 24 Fredrikke nr. 1 / 11 Underskrift:

14 N.K.S. lokalt En innsats gull verdt Det er noen år siden Wenche R. Tronstad kom hjem med blå legg fordi hun engasjerte seg for mye. Nå er lederen i Kristiansand sanitetsforening blitt belønnet med Kongens gull, nettopp for sitt engasjement. Tekst: Åse Toril Holten Foto: Tone Øverland, Kristiansands avis Jeg ble tidlig med i styre stell ble valgt inn i flere styrer på vegne av sanitetsforeningen. Etter at jeg kom hjem fra ett av styremøtene på sanitetsforeningens sykehus, lurte mannen min på hvorfor jeg var så blå på leggen. Som ung blant de eldre damene i styret, hadde jeg ikke så mye jeg skulle ha sagt, noen lot meg merke at jeg hadde ment litt for mye, smiler Tronstad, som ikke lot seg stoppe av noen leggspark under bordet. 17. desember mottok hun Kongens fortjenstmedalje i gull, Norges 8. høyeste utmerkelse for sitt glødende engasjement gjennom mange år. Hun er i godt selskap, blant kjente sanitetskvinner som Betzy Kjeldsberg Nanna With. I løpet av sine 50 år som sanitetskvinne har hun rukket 14 år som lokallagsleder åtte år som fylkesleder. Hun er sentralstyremedlem innehar N.K.S. høyeste utmerkelse, Æresmerket. I tillegg har hun sittet to perioder i Kristiansands bystyre, engasjert seg i Frivillighetssentralen i Rotary, sittet i en rekke styrer komiteer. Hvordan hun har rukket alt? Alt dette gir meg energi livsglede. Og så er jeg aldri syk, ler 70-åringen. Styrer for stor forening Etter tre år i Canada kom Wenche hjem til Kristiansand i Der ble det sanitetsforeningen som fanget 20-åringens oppmerksomhet. At det ble saniteten har jeg tenkt en del på, men kommer fram til at jeg ikke vet hvorfor. Det handlet om at jeg ville inn i en organisasjon, vi var en god del jenter som meldte oss inn på den tiden. 50 år senere er hun leder for 400 sanitetskvinner, 80 av dem aktive. Stort sett hver dag tilbringes på sanitetsforeningens kontor. Hun er ikke ansatt, men mottar en godtgjørelse. Wenche R. Tronstad (70) bruker mye av tiden sin på kontoret til Kristiansand sanitetsforening. 26 Fredrikke nr. 1 / 11 Fredrikke nr. 1 / 11 27

15 N.K.S. lokalt Kongens gull Kongens fortjenstmedalje i gull gis i særlige tilfeller som belønning for en ekstraordinær livsinnsats av landsomfattende betydning, samt for pionerinnsats på ett eller flere områder av landsgagnlig natur. Kongens fortjenstmedalje ble innstiftet i 1908 finnes i gull sølv. Kongens fortjenstmedalje i gull rangerer som den 8. høyeste norske dekorasjoner, etter Krigskorset, Medaljen for borgerdåd, Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, Den Kongelige Norske Fortjenstorden, Haakon VII Frihetskors, St. Olavsmedaljen med eikegren Medaljen for Edel Dåd i Gull. Kongens fortjenstmedalje i sølv kommer først på 20. plass. Kilder: Saniteten er hverdagen for Tronstad. Jeg er på kontoret om formiddagen, gjerne på ettermiddager i helger så. Jeg bryr meg om medmenneskene mine, jeg vil gjerne gjøre en jobb i lokalsamfunnet, sier hun. Eldre psykiatri Arbeidsdagene kan bli lange. Kristiansand sanitetsforening forvalter verdier for millioner av kroner, tilgodesett gjennom to store arver. De som testamenterte gavene, ønsket at de skulle gå til henholdsvis eldre psykiatri. Hvis jeg skal trekke fram noe jeg er stolt av å ha vært med på, så er det å forvalte arvene, selv om det har betydd et enormt ansvar, sier Tronstad. Arvene gjorde at foreningen kunne bevilge midler til oppstart av lindrende enhet ved sykehuset, mens den andre muliggjorde bygging av et aktivitetssenter åtte boliger for pasienter som oppholder seg ved Solvang distriktspsykiatriske senter. Her bidrar selvsagt sanitetskvinnene så som frivillige. Mellom sanitetskvinner hjelper til som frivillige ved stråleenheten for kreft på sykehuset i Kristiansand, over 20 andre som frivillige ved lindrende enhet, mens ti medlemmer går på skift som frivillige ved aktivitetssenteret eller på tilstelninger ved det distriktspsykiatriske senteret. I kraft av å være leder trekker jeg bare i trådene. Foreningen har svært mange frivillige som gjør en kjempejobb. Uten dem hadde vi ikke kunnet drive et så omfattende arbeid som vi gjør, sier lederen. Engasjert i Etiopia I dag finner 70-åringen nye områder å brenne for. I november tok hun med seg tre av styrets medlemmer i sanitetsforeningen til Etiopia. Vi har det stort sett veldig godt i Norge. Derfor er jeg spesielt engasjert i det arbeidet N.K.S. gjør i Etiopia. Kvinnene der møter mange av de samme problemene som norske kvinner har hatt opp gjennom tiden, sier hun. Å støtte N.K.S. forskning er en annen oppgave hun synes er viktig i dag. Jeg har selv hatt sykdom i nær familie. Det har gjort at jeg har erfart på nært hold hvor viktig det er med kunnskap om hvorfor sykdommer rammer som de gjør. Ønsker rekruttering Et annet område hun er spesielt opptatt av, er rekruttering av nye medlemmer, at de skal slippe å bli blå på leggen. Noe av det viktigste vi gjør i dag, er å verve nye medlemmer. Det er viktig at vi sanitetskvinner er åpne imøtekommende overfor folk som ønsker å engasjere seg. Jeg synes det er viktig å vise dem vennlighet å se dem, for eksempel Det var en ære å bli hedret, en høytidelig seremoni, sier Wenche R. Tronstad, her sammen med fylkesmann Ann-Kristin Olsen, som foretok overrekkelsen. Som mottaker venter så audiens hos Kongen. Møtet med mennesker i alle lag av samfunnet er viktig for Wenche R. Tronstad. Her møter hun en kvinne på sykehjemmet som N.K.S. har bygd opp i Etiopia. ved å ønske dem spesielt velkomne ved navn på møter. Å rekruttere nye medlemmer kan så være en måte å vise omsorg for andre kvinner på, mener lokallagslederen. Spesielt når folk blir alene prøver jeg å få dem med. For meg har frivillig arbeid vært en god måte å bearbeide sorg på, sier Wenche, som selv har opplevd å miste mann to barnebarn. Også tror jeg sanitetskvinnene nok har vært litt for beskjedne for lite flinke til å fortelle andre om alt det vi gjør. Det å fortelle andre om hva en driver med, kan jo gi inspirasjon til å bli aktive, sier Wenche, som ønsker at nye ildsjeler involverer seg i N.K.S. Er du et engasjert menneske, anbefaler jeg deg å bruke kreftene gjøre noe med det som faktisk engasjerer deg. Det er det som gjør at du får et spennende liv. BUSSEN Bli med Amerikabussen på spennende turer i 2011 BUSSEN Opplev storbyene, landsbygda, prærien, fjellene, indianer amish-kultur, det norske amerika mye mer. Bli med Amerikabussen på spennende BUSSEN turer i 2011 Norske reiseledere med lang erfaring. Opplev storbyene, landsbygda, prærien, BUSSEN fjellene, indianer Bli amish-kultur, Cruise med i Karibien Amerikabussen det norske i påska amerika med på spennende tre netter i Orlando først. BUSSEN mye mer. turer i Norske til 25. april. Fra kr Opplev reiseledere storbyene, landsbygda, med lang erfaring. prærien, fjellene, indianer Bli med Amerikabussen på spennende turer i 2011 amish-kultur, Familietur Cruise i Karibien det til norske OrlandO i påska amerika med i påsken. tre BUSSEN mye netter 16. mer. til i Orlando 25. april. først. Bli 14. Norske Opplev med til 25. reiseledere Disney storbyene, Amerikabussen april. parkene, Fra landsbygda, med lang Universal krerfaring. på prærien, spennende Studio fjellene, med mye turer indianer mer. i amish-kultur, kr for voksen det norske i dbl. amerika rom mye kr mer. Opplev for barn. Familietur Cruise storbyene, i Karibien til OrlandO landsbygda, i påska med i påsken. prærien, BUSSEN tre netter 16. fjellene, til i Orlando 25. indianer april. først. Bli Norske reiseledere med lang erfaring. Opplev 14. amish-kultur, med Amerikabussen tematur til 25. Disney april. musikk det parkene, Fra norske Universal april amerika på spennende kr til 10. Studio mai. mye med mer. turer i 2011 mye mer Norske Opplev Cruise kr reiseledere country storbyene, i for Karibien voksen i Nashville, landsbygda, med i i dbl. påska lang rom Elvis med erfaring. prærien, i Memphis tre BUSSEN netter kr fjellene, for i Orlando barn. jazz indianer i New først. Bli Orleans. 14. amish-kultur, Familietur med til Amerikabussen april. det til Fra kr norske OrlandO pr pers. amerika kr i dbl. på i påsken. rom. spennende mye 16. mer. til 25. turer april. i 2011 Opplev tematur Cruise Disney i Karibien musikk parkene, 27. i påska Universal april med til 10. tre Studio BUSSEN Norske mai. netter med i Orlando mye mer. først. Opplev Opplev reiseledere Kyst Familietur til til 25. storbyene, kr country for Kyst april. voksen til via i Fra landsbygda, med lang erfaring. Nashville, OrlandO Grand i dbl. rom kr prærien, fjellene, indianer Bli Elvis CanyOn. i påsken. i Memphis kr 24. for til mai 25. barn. jazz til april. amish-kultur, med Amerikabussen i 12. New Juni. Start Orleans. Opplev Cruise i New Disney i Karibien det norske York, parkene, kr Washington pr. i pers. påska amerika på spennende Universal i dbl. med dc, rom. Chicago, tre mye Studio netter mer. turer i 2011 med Denver, i Orlando mye Las mer. først. Vegas, Los Norske tematur Familietur til Angeles 25. reiseledere kr for april. musikk til voksen San Fra OrlandO med Francisco lang i dbl. april rom kr erfaring. Bli Opplev med storbyene, Amerikabussen landsbygda, på i til påsken prærien, 10. spennende BUSSEN mai. 16. kr kr fjellene, til 25. pr. for pers. barn. turer indianer april. i dbl. rom. i 2011 Opplev amish-kultur, Kyst til country Disney Kyst det parkene, via i Nashville, norske Grand Universal amerika Elvis CanyOn. i Memphis Studio mye 24. med mer. mai mye jazz til i 12. mer. New Juni. Orleans. Start route tematur Familietur Cruise i New kr i for Karibien musikk York, voksen Fra til kr Chicago Washington OrlandO pr. i i 27. dbl. påska pers. april til rom med i Los dbl. dc, i til påsken. tre Angeles. rom. 10. Chicago, netter mai. 16. kr 12. Denver, for til i Orlando til 25. barn. 29. april. først. Norske Opplev reiseledere storbyene, landsbygda, med lang erfaring. prærien, fjellene, indianer Las august. Vegas, Los Opplev 14. amish-kultur, til 25. Angeles 50- country Disney april. det 60-tallskulturen parkene, Fra San i Nashville, norske Francisco. Universal amerika kr Elvis langs i Memphis Studio mye denne kr pr. med mer. Bli pers. spennende mye jazz i dbl. i mer. New rom. veien. Orleans Kyst tematur Cruise med til kr i for Karibien Amerikabussen Kyst musikk voksen via kr pr. Grand i 27. i dbl. pers. påska april rom i dbl. med på CanyOn. til 10. spennende rom. tre mai. netter kr 24. for i mai Orlando turer barn. til 12. først. i 2011 Norske Juni. Start Familietur reiseledere en route smak i New country til 66 av York, Fra Canada i Chicago Washington Nashville, OrlandO med lang erfaring. OG til Elvis i påsken. Los usa. dc, Angeles. i Chicago, Memphis 16. til 4. til Denver, september. 25. til jazz april. 14. Opplev til 25. storbyene, april. Fra landsbygda, kr prærien, fjellene, 29. indianer Las i august. New Vegas, Start Opplev Los Orleans. Opplev tematur Disney Kyst Angeles i til Toronto, Kyst musikk parkene, 60-tallskulturen Niagara San via kr pr. Francisco. Grand 27. pers. Universal Falls, april i dbl. Boston, CanyOn. til langs rom. 10. Studio mai. med mye mer. amish-kultur, Cruise i Karibien det norske i påska amerika med tre mye netter New denne kr 24. pr. mer. York pers. i mai Orlando spennende til i dbl. 12. først. rom. Juni. veien. Washington Opplev kr Start i New country for voksen York, dc. i Washington Nashville, i dbl. rom kr pr. Elvis pers. dc, i Chicago, Memphis kr for i dbl. rom. Denver, barn. Norske Familietur til 25. reiseledere april. til Fra OrlandO med lang krerfaring. i påsken. 16. til 25. jazz april. Las i New Vegas, Orleans. Opplev Los en route Kyst smak til Angeles Disney Kyst av Fra Canada parkene, via San kr Chicago pr. Grand Francisco. pers. Universal OG til i Los dbl. usa. CanyOn Angeles. rom. Studio 4. til kr pr. 12. med pers. september. mai til mye 29. til 12. i dbl. august. mer. Juni. rom. Start Opplev Start tematur Kyst i til Toronto, New musikk 50- Kyst York, 60-tallskulturen Niagara via Washington 27. april norsk Falls, høstfest Boston, dc, til 10. langs Chicago, mai Familietur Cruise kr i for Karibien voksen til OrlandO i dbl. påska rom med i påsken. tre I Minot. netter New denne 16. kr York Denver, for til i spennende Orlando 25. barn. april. Las først. Vegas, veien. 21. Opplev Washington Los Kyst route september Angeles til country 66 Kyst dc. Fra San til via i Nashville, Chicago 7. Francisco. Grand Elvis okotber. kr til pr. Los CanyOn. pers i Memphis Start Angeles. i dbl. i new kr 24. pr. rom. 12. York, pers. mai jazz til Chicago, 29. til i dbl. i 12. New 14. til 25. Disney april. parkene, Fra Universal kr Studio med mye august. mer. rom. Juni. Orleans. Minneapolis, Start Opplev en tematur smak i New kr for av musikk York, voksen Fargo, Canada kr 60-tallskulturen Washington pr. Minot, i 27. dbl. pers. april OG rom i dbl. Deadwood, usa. dc, til rom. langs 10. Chicago, mai. til denne Casper, 17. kr Denver, for september. spennende barn. Salt Las Lake Vegas, veien. City, Reno Start Opplev Los route Familietur Angeles i Toronto, country 66 San Fra til Francisco. Niagara San i Chicago Nashville, OrlandO norsk Francisco Falls, til høstfest Elvis Los Boston, i påsken. Angeles. i Memphis kr per I Minot. New 12. pers. kr 16. pr. York til til i pers. 25. jazz dbl. 29. august. rom. i april. dbl. i New 21. Kyst til Washington en smak september 50- Kyst av dc. Canada 60-tallskulturen via Grand CanyOn. til okotber. kr OG pr. usa. pers. Start langs 4. i dbl. i til denne 24. mai new 17. rom. York, september. spennende til 12. rom. Juni. Orleans. Opplev tematur Disney musikk parkene, kr pr. 27. pers. Universal april i dbl. til rom. 10. Studio mai. med mye Chicago, mer. veien. Opplev Start Minneapolis, Start Kyst route i New til Toronto, 66 Kyst York, Fra Fargo, Niagara Chicago Washington sør Minot, amerika.1. Falls, til Deadwood, Los dc, Boston, Angeles. Chicago, til New 16. Casper, 12. Denver, York november. til en Salt 29. Las august. Vegas, kr country for voksen i Nashville, i dbl. rom Elvis i Memphis kr for barn. jazz i New Lake City, Start smak Reno Opplev Orleans. Los Washington Kyst Angeles til Buenos Kyst av Canada San dc. Francisco. Aires, 60-tallskulturen San via kr pr. norsk Francisco. Grand OG Argentina, pers. høstfest usa kr pr. i dbl. CanyOn pers. kr langs Rosario, rom. I 4. Minot. til 17. september. per i dbl. denne kr 24. pr. pers. pers. Mendoza, rom. mai i dbl. spennende til i dbl. 12. rom. Juni. rom. Santiago, veien. Chile, 21. Start tematur september i Toronto, New musikk York, Niagara Valparaiso til Washington Vina okotber. Falls, april Boston, dc, til Del mar. Start 10. Chicago, i mai. New new kr York, Denver, pr. pers. Chicago, Las Vegas, i dbl. rom. Minneapolis, Washington en route smak 66 av dc. Fra Fargo, Canada Chicago sør norsk Minot, amerika.1. kr OG til høstfest pr. Los Deadwood, usa. pers. Angeles. I 4. i Minot. dbl. til til 16. Casper, 17. rom. 12. november. september. til 29. august. Opplev Los Kyst Angeles til country Kyst San via i Nashville, Francisco. Grand Elvis CanyOn i Memphis kr 24. pr. pers. mai jazz Salt til i dbl. i 12. Lake New rom. Juni. City, For dagsprram påmelding se: Start Reno Opplev 21. september Toronto, tallskulturen Buenos San Francisco. Aires, Niagara til 7. Argentina, okotber Falls, Boston, langs Start kr Rosario, per i New denne pers. new Mendoza, York, spennende i dbl. veien. Orleans. Start i New York, kr Washington pr. pers. i dbl. dc, rom. Chicago, Denver, Chicago, rom. Las Vegas, Kyst til Kyst via norsk høstfest I Minot. Santiago, Chile, Washington Los Minneapolis, route Valparaiso dc. Fargo, Vina Minot, kr Del pr. Deadwood, mar. pers. Tlf i dbl. 988 Casper, rom. kr 33 pr. 720 pers. Salt (08-16) Lake i sør amerika.1. til 16. november. i dbl. City, 21. en smak Angeles 66 september av Fra Canada San Chicago Francisco. til Los til 7. okotber. OG usa Angeles. Start 4. i til kr new 17. pr. 12. pers. til 29. York, september. i dbl. august. rom. Opplev Chicago, rom. Reno Kyst til 50- San Kyst Francisco. 60-tallskulturen via Grand CanyOn. kr langs per denne pers. 24. i dbl. mai spennende rom. til 12. Juni. veien. Minneapolis, Start Kyst til Toronto, Buenos Kyst For Fargo, Niagara Aires, via dagsprram norsk Minot, Falls, Argentina, høstfest Deadwood, Boston, Rosario, I påmelding Minot. New Casper, York Start route i New 66 York, Chicago Washington til Los dc, Angeles. Chicago, Mendoza, 12. Denver, til se: Salt 29. Las Santiago, august. Lake Vegas, City, Chile, Reno 21. Washington Opplev Kyst smak september Valparaiso til San dc. Kyst av Francisco. Canada til i sør 7. Vina okotber. amerika kr OG pr. usa. pers. Del mar. Start kr per 4. i dbl. Tlf i til til pers. new rom. Los Angeles tallskulturen San Francisco langs denne 988 kr pr. kr 33 York, i november. pers. september. pr. dbl. spennende 720 pers. Chicago, rom. i (08-16) dbl. i dbl. rom. veien. rom. Minneapolis, Start Start i Toronto, Buenos Fargo, For Aires, Niagara Minot, dagsprram Argentina, Falls, Deadwood, Boston, Rosario, New Casper, påmelding Mendoza, York Salt se: Santiago, Lake City, Reno Kyst Kyst til til Kyst Kyst via i sør norsk amerika.1. høstfest I Minot. Washington en til 16. november. Chile, route smak Valparaiso 66 av San dc. Canada Francisco Chicago Vina kr OG Del til pr. Los usa. mar. pers. kr Angeles. 4. per i dbl. til 17. pers. rom. kr 12. september. i pr. dbl. til pers. 29. rom. august. i dbl. rom. Start 21. september Buenos Aires, til 7. Argentina, okotber. Start Rosario, i new Tlf. 988 Mendoza, York, Chicago, Opplev i Toronto, tallskulturen Niagara Falls, Boston, langs New denne 33 spennende 720 (08-16) Santiago, veien. Chile, Washington Minneapolis, Kyst Valparaiso til Kyst dc. For Fargo, via i dagsprram sør norsk Vina Minot, amerika.1. kr Del høstfest pr. Deadwood, mar. pers I i påmelding Minot. dbl. til 16. Casper, rom. kr november. pr. pers. se: Salt Lake i dbl. City, rom. Start Reno 21. smak september Buenos San av Francisco. Canada For Aires, til 7. dagsprram Argentina, okotber OG usa. Start kr Rosario, per Tlf. 4. i til pers. new påmelding Mendoza, 33 York, i september. dbl. 720 Chicago, rom. se: (08-16) Santiago, Chile, Start Minneapolis, Kyst i til Kyst Kyst Valparaiso Toronto, Fargo, Niagara via norsk til Vina Minot, Falls, høstfest Del Deadwood, I Minot. mar. Boston, New Casper, kr York pr. pers. Salt Lake i dbl. City, 21. rom. Kyst i sør amerika.1. Tlf. til november. Washington Reno september San dc. Francisco. til okotber kr pr. pers. Start kr per i dbl. i new pers. rom. York, i dbl. 720 Chicago, rom. (08-16) Minneapolis, Start i Buenos For Fargo, Aires, dagsprram Minot, Argentina, Deadwood, Rosario, påmelding Casper, Mendoza, se: Salt Santiago, Lake City, Reno Chile, Kyst Valparaiso til San Kyst Francisco. via i sør norsk Vina amerika Del høstfest mar. kr per Tlf I Minot. til pers kr 33 i november. pr. dbl. 720 pers. rom. (08-16) i dbl. rom. 21. Start september i Buenos For Aires, til dagsprram 7. Argentina, okotber. Start Rosario, påmelding i new Mendoza, York, se: Chicago, Santiago, Minneapolis, Chile, Kyst Valparaiso til Kyst i Fargo, sør Vina Minot, amerika.1. Del Deadwood, mar. Tlf til Casper, kr november. 33 pr. 720 pers. Salt (08-16) Lake i dbl. City, rom. Reno Start i Buenos San Francisco. Aires, Argentina, Rosario, Mendoza, Santiago, Chile, Valparaiso For dagsprram kr Vina Del mar. per påmelding pers. i dbl. kr pr. pers. se: rom. i dbl. rom. Kyst til Kyst For i dagsprram sør amerika.1. Tlf. påmelding til november. 720 se: (08-16) Start i Buenos Aires, Argentina, Rosario, Mendoza, Santiago, Chile, Valparaiso Vina Del mar. Tlf kr 33 pr. 720 pers. (08-16) i dbl. rom. For dagsprram påmelding se: Tlf (08-16) 28 Fredrikke nr. 1 / 11 Fredrikke nr. 1 / 11 29

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem PoPAge kvalitativ Intervjuer av nærmeste pårørende

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk.

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

En plan som viser vei videre

En plan som viser vei videre Strategisk plan 2014 2017 En plan som viser vei videre I denne planen har Sanitetskvinnene nedfelt hva som skal være innretningen på vår innsats i denne fireårsperioden. Planen slår fast hva som er formålet

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter. Årsrapport 2012 Styret 2012. Leder gruppe med funksjoner som leder, nestleder og sekretær. Irene Engeskaug og Anne Guri Sander Dahl Kasserer: Kari Skyttersæter Styremedlem: Gunvor Garum. Nasjonalforeningen

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til

Detaljer

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT 26.11.2012 JULEBREV 2012. Da nærmer jula 2012 seg med raske skritt. Nok et år er gått, og det synes ikke lenge siden årtusenskifte fant sted. Tiden går fort. Men sanitetskvinnene er omstillingsdyktige

Detaljer

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid med NAKMI. Brosjyren finnes elektronisk på våre nettsider www.nkvts.no Trykte eksemplarer kan

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Hvordan motstå press Det kan være tøft å bryte med en skikk man har lært er nødvendig. Hvis noen presser på for at du skal omskjære datteren din, kan det

Detaljer

KONFERANSE. KVINNER, MENN OG HELSE - de små og store forskjeller

KONFERANSE. KVINNER, MENN OG HELSE - de små og store forskjeller KONFERANSE KVINNER, MENN OG HELSE - de små og store forskjeller Hvordan preger dette helsetjenesten Konsekvenser for behandling, prioritering og informasjon Makt, ledelse og innflytelse Torsdag 11. og

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Årsrapport 2013 N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Foto: Anne Olsen-Ryum veiledningssenter.no @parorendenn facebook.com/veiledningssenter 03 Innhold Innhold Innledning... side 04 Ansvarlige

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG

Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG Humanist forlag 2012 Omslag/bokdesign: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2072-1 (epub) ISBN: 978-82-82820-26-4

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.

Detaljer

Aksjon sommerjobb 2009

Aksjon sommerjobb 2009 Aksjon sommerjobb 2009 Kroken sykehjem, Undervisningssykehjemmet i Troms Kroken sykehjem skal være en framtidsrettet institusjon med et helhetlig syn på eldreomsorg Avdelingene; Lanes, Nerstranda, Bukta,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Radioprosjektet. Oslo Universitetssykehus Seksjon for likeverdige tjenester Prosjektleder: Aleksandra Bartoszko

Radioprosjektet. Oslo Universitetssykehus Seksjon for likeverdige tjenester Prosjektleder: Aleksandra Bartoszko Radioprosjektet Oslo Universitetssykehus Seksjon for likeverdige tjenester Prosjektleder: Aleksandra Bartoszko Styrking av likeverdige og integrerende helsetjenester for minoritetsbefolkningen i Hovedstadsområdet:

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Noe for deg? Vil du gjøre en innsats for at Gjerdrum skal være ei god bygd å bo i for alle?

Noe for deg? Vil du gjøre en innsats for at Gjerdrum skal være ei god bygd å bo i for alle? Gjerdrum 22.05.13 Noe for deg? Vil du gjøre en innsats for at Gjerdrum skal være ei god bygd å bo i for alle? Frivilligsentralen er en møteplass som formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet. Som

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading og negative selvinstruksjoner Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com All atferd tolkes, - og kan tolkes feil Selvskading har en funksjon All atferd, også selvskading,

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner.

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 5/2001 Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. 2 Kay Thorgrimsen

Detaljer

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller Årsrapport 2013 Kjære fadder og støttespiller Takket være ditt engasjement, og dine bidrag opplever vi 2013 som et særdeles godt år. Vi har oppnådd mye mer på de siste tolv månedene, enn de to foregående

Detaljer

Kjære faddere og støttespillere

Kjære faddere og støttespillere Kjære faddere og støttespillere Nå står påsken for tur her hjemme og mange av oss ser frem til å markere høytiden. I Norge har vi tradisjon for å dra på påskefjellet sammen med familie og venner. På denne

Detaljer

13.0 Forskning og utvikling (FoU) i N.K.S.

13.0 Forskning og utvikling (FoU) i N.K.S. 13.0 Forskning og utvikling (FoU) i N.K.S. N.K.S. har i alle år bidratt med store økonomiske midler innen forskning og utviklingsarbeid, og vil fortsatt være en sentral aktør på dette området. Organisasjonens

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer