Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 10. årstrinn

Transkript

1 SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NATURFAG FOR 9.KL. justert ( Rekkefølgen på temaene kan bli endret ) Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger Mangfold i naturen Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kunnskap om biotiske og abiotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspill i naturen. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området. I Vg1 er dette hovedområdet kalt bærekraftig utvikling som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

2 forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene, og grunnlaget for disse teoriene undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner gi varierte eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen Kropp og helse Hovedområdet dreier seg om hvordan kroppen er bygd opp, påvirkes og endres over tid. Kunnskap om hvordan de ulike delene i kroppen virker sammen, er grunnleggende for å forstå hvordan livsstil påvirker kropp og helse. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og for fysisk og psykisk helse. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. I Vg1 er dette hovedområdet kalt ernæring og helse som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen beskrive kort fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges gi eksempler på samisk og annen folkemedisin og diskutere forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin Fenomener og stoffer Hovedområdet dreier seg om sammenhenger mellom naturfaglige fenomener, og om hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Området 2

3 omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det viser hvordan stoffer er bygd opp og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. I Vg1 er dette hovedområdet splittet opp og kalt energi for framtiden og stråling og radioaktivitet som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff undersøke hydrokarboner, alkoholer, karsylsyrer og karbohydrater, beskrive stoffene og gi eksempler på framstillingsmåter og bruksområder forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene Teknologi og design Hovedområdet dreier seg om å planlegge, utvikle, framstille og vurdere funksjonelle produkter. Samspillet mellom naturvitenskap, teknologi og bærekraftig utvikling står sentralt i dette hovedområdet. Teknologi og design er et flerfaglig emne i naturfag, matematikk og kunst og håndverk. I Vg1 er dette hovedområdet kalt bioteknologi, som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 3

4 utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig utvikling teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser Periode Kap /Tema/Tid Læringsmål Aktiviteter/ innhold Kilder Vurdering BISON (sammendrag) VØL vet ønsker å vite har lært Tokollonnenotat Tankekart i oppstart Parkeringsplassen ( Ordkart/begrepskart Bytt om på ordene i setninger Fleip eller fakta Sett inn ord som mangler Fagsamtale Kap.1 Å løse mysterier Repetisjon fra 8.kl Forskerspiren Hypotetiskdeduktiv metode. Kunne formulere testbare hypoteser. Planlegge og gjennomføre forsøk. Kunne innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og fremstille resultater grafisk. Kunne skrive forklarende og argumenterende tekster med referanse til relaterte kilder, Øvelser: Mikke Musballong.(s 24 ) Ketchup og 50øring (s.17) Studer dyre- og insektliv. Skogdag for hele trinnet Repetere trær Elev + lærerens Disse vurderingsformene vil bli brukt i 9. klasse: Måltest Prøver Innleverings -oppgaver Muntlig aktivitet 4

5 vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene. Forklare betydningen og se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor. Identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier og vurdere innholdet kritisk. Viktige begreper - øve Prosjektarbei d. Kapitteloppstart Begreper og trær Test Periode Kap /Tema/Tid Læringsmål Aktiviteter/ innhold Kilder Vurdering Kap.2 Vurdere egenskaper til Øvelser: Fra alkymi til kjemi. grunnstoffer og forbindelser ved Lage krystaller Elev + 2 Periodesystemet bruk av periodesystemet. av kobbersulfat. lærerens Stoffers egenskaper. Undersøke kjemiske egenskaper ( s.66 ) Ioner til noen stoffer fra hverdagen, Studer Salter. og gjøre enkle beregninger forbrenning i en Molekyler knyttet til fortynning av bøtte. ( s.70 ) løsninger. Spill/konkurranse på symbolene på grunnstoffene Øvingsark - grunnstoff Kapitteloppstart symboler Prøve 5

6 Periode Kap /Tema/Tid Læringsmål Aktiviteter/ innhold Kilder Vurdering Kap. 3 Forsøk deg som kjemiker. Løsninger Syrer, baser, hverdagskjemi og påvisninger Undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper. Planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjente stoff Forslag til øvelser: Lage melk av vann. ( s. 87 ) Lage blekk av te ( s. 88 ) Lager kalkvann ( s.90 ) Måle Ph ( s.101) Vi tester skolens indikatorer (s.106 ) Naturens egne fargerike molekyler (s 107) Vi lager salt av lut og saltsyre. ( s.112 ) La kroppen din produsere melkesyre.( s.115 ) Vi påviser stivelse (s 120) Fehlings test (s122) Hva slags stoffer er i blandingen. ( s.125 ) Øve - begreper Elev + lærerens Praktiske tester og små tester underveis. 6

7 Periode Kap /Tema/Tid Kompetansemål Aktiviteter/ innhold Kilder Vurdering Kap. 8 Uten mat og drikke - Kosthold - Trening og kropp - Generell helse - Sykdommer - Helse og livsstil - Rus og rusmidler/narkotika Forklare hvordan kroppen vår beskytter seg mot sykdom Beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer Gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader og hvordan det kan forebygges Gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskader Undersøke enzymer i ananas s. 307 Gjøre en kostholdsundersøkelse s.313 Disseksjon av hjerte s.316 Test lungekapasiteten din s.319 Test din egen kondisjon s.320 Ung og rus s. 331 FRI - ressurs Elev + lærerens Samarbeid med kroppsøving og mat/helse Periode Kap /Tema/Tid Læringsmål Aktiviteter/ innhold Kilder Vurdering Kap.4 og 5 Forklar resultater fra forsøk Besøk fra Fagsamtale + 6 med strømkretser ved bruk Skagerak Energi. Elev + praktisk Spenning i lufta av begrepene strøm, Øvelser. lærerens oppgave spenning, resistans, effekt Elektrisitetsl Tiltrekkende og og induksjon ære frastøtende.(s.140 ) Kjenne til hva som menes Lage ditt eget elektroskop.s.141 med statisk elektrisitet. Er det elektrisk ladet.s.141 Kjenne til forskjellen på Mål strømmen fra eddik i vann. ledere og isolatorer. 7

8 Beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser Opplev spenning. s.150 Hvordan virker en lyspære s.152 Ledere eller isolatorer.s. 155 Bli kjent med noen elektriske koblinger.s.161 Vi måler strøm og spenning s. 163 Sitrusbatteri s.169 Bli kjent med magnetens egenskaper. s.173 Vi lager elektromagnet. s.174 Kan vi lage strøm ved hjelp av en magnet? s. 176 Periode Kap /Tema/Tid Læringsmål Aktiviteter/ innhold Kilder Vurdering Kap. 6 Gjøre greie for hvordan Vi studerer plane Lys og farge trafikksikkerhetsutstyr speil s.235 Elev Lys og lysbrytning hindrer og minsker Hvordan virker lærerens - Speil og refleksjon skader ved uhell og en refleksbrikke - Repetisjon av det ulykker s.238 elektromagnetiske Mynten som spektrum dukker opp igjen 5-7 Gjennomføre forsøk med lys, syn og farger. Beskriv og forklar resultatene. s.242 Studer lysets retning s.248 Hvorfor er himmelen blå og 8

9 solnedgangen rød? S. 254 Periode Kap /Tema/Tid Læringsmål Aktiviteter/ innhold Kilder Vurdering Kap. 7 I siktet - Sansene - Synet - Hjernen - Nervesystemet Kap. 9 Økologi for fremtida Økologi fra kap.1: s Ulike biotoper Næringskjeder Ekskursjon Gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene. Forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen. Kunne greie for faktorene i et økosystem Observere og kunne gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har innvirkning på Hvorfor har vi to øyne s.263 Hjernen tolker ting på sin måte s. 264 Pupillrefleksen s. 267 Hvor myk er linsa di s. 268 Den blinde flekken s. 271 Undersøke øyet s. 273 Sansene oppfatte forandringer s. 278 Temp.sansen s. 279 Knerefleksen s. 286 Hjernen lar seg forvirre s.29 Undersøke Askjemvannet Naturtyper der du bor. s. 360 Naturtyper i nærheten s.360 Elev + lærerens Elev + lærerens Skriftlig gr.oppgave + muntlig presentasjon. 9

10 naturområder, og foreslå tiltak som kan verne naturen for fremtidige generasjoner. Kunne gi eksempler på hvordan samer utnytter resurser i naturen. Vi studerer økologien i et vann s.371 Smådyr i ferskvann s. 372 Planter i og rundt ferskvann s. 376 Skrive rapport fra Askjemvannet 10