HØYRINGSPART INNSPEL VÅR KOMMENTAR ENDRING I PLANPROGRAMMET Regionale mynde m. fl. Generelt:

Transkript

1 Regionale mynde m. fl. Fylkesmannen i Generelt: Generelt: I punkt har vi vist til Møre og Romsdal Kommunane bør vurdere om Ingen av dei tre kommunane har stilt rundskriv T-2/08 om barn og endringar, som krev meir plass, vil tilfredsstille krava i pbl 4-2. Fylkesmannen trekkjer fram at ny veglinje skal ha krav til vegklasse H8, som vil gi stivare linjeføring og kan resultere i planskilde kryss på Vik og Julbøen. Naturmiljø- og miljøvern: krav om ny konsekvensutgreiing i innspelsfasen til planprogrammet. Konsekvensutgreiing var også eit tema i dei formelle oppstartsmøta med kommunane. Dei stilte da heller ikkje krav om ny konsekvensutgreiing, men ønska planrogram som grunnlag for justering/detaljering av kommunedelplanen. Vi viser elles til uttale frå fylkeskommunen, som uttaler at vegprosjektet ikkje har større avvik konseptuelt eller geografisk samanlikna med vedtatt kommunedelplan, og difor ikkje har vesentlege merknader til at det ikkje blir lagt opp til ny konsekvensutgreiing etter KU-forskrifta. Naturmiljø og miljøvern: planlegging. Ut over dette ser vi ikkje behov for å endre planprogrammet som følgje av innspela frå fylkesmannen. Fylkesmannen vil følgje opp det statleg Vi tek med oss innspela om det statleg sikra friluftsområdet på Julbøen spesielt i vidare planprosess. Andre lokalitetar enn Tautra må bli valt sikra friluftsområdet på Julbøen og ønsket om å unngå inngrep på Tautra i det vidare reguleringsplanarbeidet. som stad for ventilasjonssjakt og/eller Vurdering av støy i anleggsfasen inngår ventilasjonstårn, når det fins alternativ. På Nerås i Vestnes kommune må i punktet om støy 5.2 i planprogrammet.

2 støytilhøve avklarast for mellombelse og permanente massedeponi i anleggsperioden for prosjektet, og seinare vegbygging. Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 med tilhøyrande rettleiar skal leggast til grunn. Barn- og unge: Barn- og unge: Føreset at barn- og unge sine I punkt i planprogrammet har vi interesser blir tatt vare på, jf. 5-1 i plan- og bygningslova. Rundskriv T- vist til ei rikspolitisk retningsline som no er erstatta av rundskriv T-2/08. 2/08 om barn og planlegging frå Miljøverndepartementet gir rammer for planarbeidet på dette området. Konklusjon: Fylkesmannen avventar innhaldet i den faglege utgreiinga, jf. punkt 5.2 Utgreiingsplan i planprogrammet. Møre og Romsdal Planfagleg vurdering: Planfagleg vurdering: Planfagleg vurdering: fylkeskommune Vegprosjektet som skal regulerast har Vi tek kommentaren om ikkje større avvik konseptuelt eller konsekvensutgreiing til etterretning. geografisk samanlikna med vedtatt Standard er valt på bakgrunn av kommunedelplan. Har ikkje vesentlege merknader til at det ikkje blir lagt opp til ny konsekvensutgreiing etter KUforskrifta; planprogrammet har også ein utgreiingsplan som etter det dei kan sjå omfattar naudsynte utgreiingar kriteriar i ny utgåve av handbok N100, jf. punkt 4.2 i planprogrammet. Som utgangspunkt må difor vegen planleggast etter denne standarden. Dersom slik standardauke gir samfunnsmessige konsekvensar som er

3 og vurderingar på reguleringsplannivå. utover det akseptable, er det aktuelt å Samfunnsmessige verknader av å heve vurdere redusert standard gjennom Samfunnsmessige vegstandarden må beskrivast i planarbeidet. fråvik. I så fall vil dette bli omtalt i planomtalen. verknader er teke inn som nytt tema i punkt 5.2. Av-/påkøyring frå Julsundbrua på Valt standrad og einsarta standard på Utfordringane på Nautneset er spesielt utfordrande på grunn av knapt areal og bratt terreng. Her må ein, i tillegg til verknader og avbøtande tiltak for valt dimensjonerande vegstandard, sjå på alternative løysingar med avvik frå vegstandard for enkelte parsellar. Spesielt for Julsundbrua bør ein vurdere arealbruk og kostnader knytt til ulike vegstandarder/fartsgrenser for den relativt korte strekninga brua representerer. Terskelen for avvik frå hovedvegstandarden bør vere spesielt låg her, med dei mange interessene (inkl. inngrep i natur- og kulturlandskap) i og kring Julsundet. Planprogrammet bør presisere dette. lengre strekningar er eit overordna ønskje av omsyn til reisetid. Einsarta standard er også viktig av omsyn til trafikktryggleiken. Dette går klart fram av handbok N100 Veg- og gateutforming, kor det er presisert at det er viktig å unngå standardsprang. Avvik frå motorvegstandarden kan difor berre gjerast dersom svært vektige interesser gjer seg gjeldande og vi samstundes ivaretek trafikktryggleiken. Vi ser at dette er ei aktuell problemstilling på strekninga Nautneset Julbøen, kor det er knapt med areal, bratt terreng og mange interesser (inkl. inngrep i natur- og kulturlandskap). Her vil vi vurdere alternative løysingar for utforming av planskilte kryss og omtale desse i planomtalen. Vi ser allereie no at det er lite å hente på redusert standard på brua, men det kan vere meir å hente i kryssområda. Det skal gjennomførast strekninga Nautneset Julbøen og vurdering av alternative løysingar er omtalt under punkt «Vegstandard» og tema «Vegar, tunnel og kryssområde» i punkt 5.2.

4 Kulturminne og kulturmiljø: risikoanalysar av tunnel- og kryssløysingar, og resultata frå desse analysane vil vere avgjerande for kva løysingar vi kan velje. Kulturminne og kulturmiljø: Kulturminne- og kulturmiljø: Går ut frå at det i planprogrammet er I planprogrammet er det meint Temaet «Kulturminner og meint kulturminne frå jarnalder/bronsealder på Julbøen, ikkje kulturminne frå jarnalder/bronsealder på Julbøen, ikkje Julneset. kulturmiljø» i punkt 5.2 er revidert i samsvar med Julneset. Vi ser behovet for å få fram at det må innspelet. Torpedofortet er nemnt spesielt, men saknar at det må gjerast ei betre kartlegging av andre kulturminne frå nyare tid med konsekvensvurdering og forslag til avbøtande tiltak. Samferdsel: gjerast ei betre kartlegging av andre kulturminne frå nyare tid med konsekvensvurdering og avbøtande tiltak. Kartlegginga blir avgrensa til område for endeleg planavgrensing. Samferdsel: Nøgde med at planprogrammet er Tatt til etterretning. tydeleg på planlegging for kollektivknutepunkt med pendlarparkering i alle dei tre kommunane, samt gang- og sykkelvegsystem for heile den oversjøiske delen av veganlegget. Brevet har også innspel til planarbeidet for dei same tema som er nemnt ovanfor. Innspel til planarbeidet blir følgt opp og vurdert i reguleringsplanprosessen. Statens vegvesen Gang- og sykkeltrafikk: Gang-, sykkel- og kollektivtrafikk: I punkt 2.2 er det teke inn Region Midt, Felt for gang- og sykkeltrafikk og Vi ser eit generelt behov for auka fokus eit nytt effektmål om vegavdelinga saktegåande kjøretøy over Julsundbrua på sykkel i planarbeidet, jf. nasjonale sykkel. bør ha ei bredde på 4,5 meter, slik at føringar for auka sykkelsatsing i NTP I punkt er det vist til

5 ein f. eks. kan etablere kjørbar og Nasjonal sykkelstrategi. NTP og Nasjonal sykkelveg med fortau. Vi tar til etterretning at brua over sykkelstrategi. Brua vil inngå i nasjonal sykkelrute for Julsundet vil inngå i nasjonal Punkt 4.4.1, 4.4.2, 4.4.3, ytre del av fylket. Kollektivtrafikk og knutepunkt: Kollektivknutepunkta på Vik, Nautneset og Julbøen kan bli hovudknutepunkt for ekspressbuss sykkelrute. Gjennom prosjektet vil vi styrke den nasjonale sykkelruta for ytre del av fylket (over Otrøya), med gode tilknytingar til lokalvegnettet på Nautneset og Julbøen og temaet «Kollektivanlegg, gang- og sykkelvegar» i punkt 5.2 er supplert i samsvar med innspelet. mellom Molde og Ålesund for dei Bredde på felt for gang- og respektive kommunane. Talet på parkeringsplassar ved desse må sykkeltrafikk blir følgt opp og vurdert i reguleringsplanarbeidet. utgreiast. Behovet for parkeringsplassar ved Det er ikkje tillat for syklande og gåande i tunnelen under Romsdalsfjorden. Ei løysing på dette er at bussene kan ta med syklar. Det bør utgreiast om det er behov for ladestasjonar for el-bil på kollektivknutepunkta. kollektivknutepunkta og løysingar for kryssing av fjorden med sykkel vil bli vurdert i samarbeid med samferdselsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune. Vi vil også legge til rette for sykkelparkering ved knutepunkta. Behovet for ladestasjonar for el-bil vil bli drøfta med Transnova. Konsekvensar for omkringliggande område: Konsekvensar for omkringliggande område: Dersom eksisterande vegnett mot Dersom det blir aktuelt å sette på Punkt er supplert i Ålesund og Molde får auka trafikkbelastning i ein mellombels periode, er det aktuelt å analysere konsekvensane av dette og trafikk på eksisterande vegnett i endepunkta, før permanent vidareføring av E39/E136 er på plass, vil vi gjennomføre slike vurderingar og samsvar med dette innspelet.

6 gjennomføre naudsynte trafikk- og miljømessige tiltak. eventuelle tiltak på eksisterande vegnett som får auka trafikkbelastning. Det vil vere naturleg å følgje opp dette gjennom rekkefølgjekrav i reguleringsføresegnene. NVE, Region Vest Skredfare: Skredfare Skredfare: Skredfare må vurderast, då Det vil bli gjennomført skredfarekartlegging Temaet «Ingeniør- og planområdet omfattar busette område som ligg innafor aktsemdsområde for skred. Det må definerast faresonegrenser, og eventuelle fareområde må innarbeidast i planen og synast som omsynssone (jf. PBL 12-6) og ha tilhøyrande føresegner som sikrar akseptabel tryggleik. Vassdrag: for våre tiltak, jf. Vegvesenet sine risikoakseptkriterier. Der det er eksisterande bygningar, må det visast omsynssone i reguleringsplanen med tilhøyrande føresegner. Av føresegnene må det gå fram at dersom eigar av nemnte bygningar planlegg annan/auka bruk, jf. TEK10, så må dei sjølv gjennomføre ei skredkartlegging. Skredfarekartlegginga vår vil altså ikkje omfatte eksisterande bygningar. I område med bygningar over tunnelen som ligg innafor aktsemdsområde for skred, må det leggast inn tilsvarande omsynssone. Dette er avklart munnleg med sakshandsamar i NVE. Vassdrag: hydrogeologi» i punkt 5.2 er oppdatert med skredfarevurdering. Vassdrag: Ved inngrep i vassdrag, må det gjerast Vi ser behov for ei supplering av Temaet «Naturmiljø» i greie for kva allmenne interesser som er knytt til vassressursen og kva planprogrammet som følgje av innspelet. punkt 5.2 er supplert i samsvar med innspelet.

7 konsekvensar inngrepa får for dei allmenne interessene. Kantsona langs vassdrag er verdifull for friluftsliv og miljø. Vassressurslova 11 stiller krav om at det skal oppretthaldast eit naturleg vegetasjonsbelte langs alle vassdrag. Rår til å bruke arealbrukskategorien Tilråding om bruk av arealkategoriar Bruk og vern av sjø og vassdrag, jf. PBL 12-5 nr. 6, til å merke vasstreng og blir følgt opp og vurdert i reguleringsplanarbeidet. kantsoner. Elv med kantsone kan regulerast til «Natur og friluftsliv» Fiskeridirektoratet, Generelt: Vi ser behov for å supplering av Temaet «Havbruk» og Region Møre og Meiner generelt at emna havbruk og planprogrammet som følgje av innspelet. «Mineralske ressursar og Romsdal naturmiljø er godt ivaretatt i prosessen. Massedeponi i sjø: Dersom det blir planlagt massedeponi i sjø, må konsekvensar for havbruksnæringa og marint biologisk mangfald utgreiast og omtalast i planarbeidet. Driftsmessige ulemper og næringsmessige interesser knytt til havbruk, fiske og eventuelt tap av biologisk mangfald må vurderast og skildrast, og eventuelle avbøtande tiltak må omtalast. Havbruksanlegg: massehandtering» er oppdatert i punkt 5.2. I same punkt har vi teke inn nye tema om «Utslepp frå tunnelen» og «Gytesoner for fisk/soner for passive fiskereiskaper».

8 Viser til havbruksanlegg som konkret må vurderast. Direktoratet for Ber om at temaet mineralske ressursar Vi ser behovet for å ta inn temaet Temaet «Massehandtering» i mineralforvaltning og massuttak blir teke inn i plan- og utgreiingsprogrammet. Dersom reguleringsplanen omfattar å etablere massetak, vil eit samla uttak på meir enn m3 masse, samt eit kvart uttak av naturstein krevje mineralske ressursar i planprogrammet, og vi vil utgreie bruk av masser til samfunnsnyttige formål. Vi er ikkje kjent med at det er eksisterande massetak i planområdet, og planlegg heller ikkje nye sidetak. punkt 5.2 er utvida til å omfatte mineralske ressursar. konsesjon, jf. minerallovens 43. DMF DMF har munnleg stadfesta at krava gir konsesjon og dei føreset vanlegvis at reguleringsplan er godkjent. om konsesjon ikkje gjer seg gjeldande så lenge vi ikkje planlegg nye sidetak. Avinor AS Avinor har et flynavigasjonsanlegg Det skal gjennomførast (NDB) ute på Tautra. Hengebrua over Julsundet blir å betrakte som eit luftfartshinder, som er omfatta av Forskrift om rapportering, registrering og merking grunnundersøkingar frå Tautra, og det er sjekka ut at desse ikkje kjem i konflikt med flynavigasjonsanlegget. Sjølve tunnelen vil ikkje kome i konflikt med navigasjonsanlegget. av luftsfartshinder av Krav i forskrift om luftsfartshinder vil Avinor er nøgd med at Statens bli følgt opp i plan- og byggefase. vegvesen arbeider for å styrke sambandet E39 mellom Ålesund og Molde. Syklistenes Kan ikkje sjå at syklistane og dei gåande Konsept for fjordkryssing: Landsforening sine interesser her er ivareteke på ein god Konseptet for kryssing av (SLF) og Forum for natur og friluftsliv Møre og Romsdal måte og i tråd med gjeldande lovverk. Ber om at ein ved kryssing av Romsdalsfjorden også gjer strekninga tilgjengeleg for Romsdalsfjorden med bru og tunnel er fastsett i overordna planar. Gjennom reguleringsplanarbeidet er vi forplikta

9 (FNF Møre og Romsdal) syklande. Om ein går vidare med planane om tunnel, ber dei om at det blir gjort til å følgje opp dette. Kollektivløysingar: greie for: Vår oppgåve er å legge til rette for 1. Ei vurdering av korleis sykkeltrafikken kan ivaretakast (i tråd med krav i Vegloven) om sykling i tunnelen ikkje blir tillete. 2. Hurtigbåt Molde Vestnes oppretthaldast og styrkast. Det skal ikkje vere dyrare å krysse fjorden for ein syklist med hurtigbåt etter at ferja blir lagt ned. 3. Det må settast krav om at bussar bør gode kollektivløysingar langs den nye vegen. Ansvaret for det totale kollektivtilbodet er fordelt på fleire aktørar. Eksempelvis har fylkeskommunen ansvar for hurtigbåttilbodet. Vi kan difor ikkje stille krav om at dette tilbodet skal oppretthaldast gjennom reguleringsplanen. Sykkelløysingar: tilpassast sykkeltransport ved tinginga Det kan ikkje opnast for sykling i I punkt 2.2 er det teke inn av alle nye bussar som skal gå på strekninga der det ikkje er råd å sykle. tunnelen, men vi vil vurdere alternative løysingar for kryssing av fjorden med eit nytt effektmål om sykkel. 4. Det må etablerast eigne sykkel. I punkt er det vist til oppstillingsplassar for sykkel ved Brua over Julsundet vil inngå i nasjonal NTP og Nasjonal begge endar av tunnelen der bussen sykkelrute for ytre del av fylket. Med sykkelstrategi. kan plukke opp syklist samt sykkel. gode tilknytingar til lokalvegnettet på Punkt 4.4.1, 4.4.2, 4.4.3, Dette inneber også ei tavle med informasjon om transporttilbodet. 5. Det skal vere gratis for sykkel og Nautneset og Julbøen, vil dette styrke den nasjonale sykkelruta for ytre del. Dette har vi teke inn i effektmåla og temaet «Kollektivanlegg, gang- og sykkelvegar» i punkt 5.2 er syklist på bussen, dette for å Det vil bli planlagt oppstillingsplassar supplert i samsvar med kompensere for dei store ulempene for sykkel ved kollektivpunkta. innspelet. syklistar blir påført, då bussen har Vi gjer merksam på at ein gjennom ein færre avgangar enn ferja. Ein står dessutan i fare for å bli avvist av reguleringsplan ikkje kan fastsette takstar for sykkel og syklist på buss,

10 sjåføren når det ikkje er plass til sykkel. eller stille krav til utforming av bussar med tanke på transport av sykkel. 6. Bussen må kunne handtere opp til 4 Vi viser til elles til vår kommentar til syklar pr. tur (familie med to syklande barn) 7. Det må vere enkelt å lempe sykkelen innspelet frå vegvesenet si vegavdeling om auka fokus på sykkel i planprogrammet. på bussen (sykkelkrok/sykkelstativ) Vi vil invitere SLF og FNF Møre og 8. Vi ber Vestnes kommune, Midsund Romsdal til eit møte. kommune, Molde kommune og Vegvesenet sjå på Nasjonal transportplan knytt til sykkelstrategi og sette seg opp eigne målbare mål for sin strategi for syklande på strekninga indre aksen Molde-Vestnes og ytre aksen Molde Ålesund. 9. Vi ber om at ein greier ut alternative løysingar for fjordkryssing gjeve ved døme «Sykkelferja» omtala ovanfor og sett samfunnets langsiktige behov fremst. Vestnes kommune Vestnes kommune 1. Aktuelle utbetringstiltak som gangsykkelveg etc. på fv. 661 mellom Vik og Vestnes må vere ein del av utgreiinga og planprosessen og tiltaka må stå ferdig til opning av tunnelen. 1. Fv. 661 ligg utanfor planområdet, men vi vil vurdere kva tiltak som er naudsynt på denne strekninga gjennom ein trafikktryggingsinspeksjon, jf. pkt. 5.2 i planprogrammet. Dersom gangog sykkelveg blir vurdert som nødvendig, må dette planleggast

11 2. Vidareføring av E39 sørover og vegarm til E136 må avklarast så snart som råd, ikkje minst for å kunne planlegge framtidig industriområde på Vik. 3. Hurtigbåten er vesentleg for Molderegionen som bu-, arbeidsmarknadsregion og skulestad og må beskrivast som ein del av kollektivtilbodet ved ferjefri fjordkryssing. 4. Konsekvensutgreiinga må oppdatertast med tanke på at ferjetilbodet frå 2015 er basert på 4 ferjer og 20 minutts avgangsintervall. Reisetidene mellom Vestnes og Molde må også samanliknast med reisetider via hurtigbåten. 5. Verknader for kommunesenteret som knutepunkt og handelsstad er lite omtalt og må utgreiast nærare. gjennom ein eigen reguleringsplan. Vi viser elles til våre kommentarar til innspelet frå vegvesenet si vegavdeling. 2. Det blir gjennomført ein parallell utgreiingsprosess for vidareføring av E39 sørover, jf. punkt 2.1 i planprogrammet. Avklaring av ny vegarm til E136 vil ta noko lenger tid. Seinare regulering av tilstøytande område kan overlappe det aktuelle området. 3. Hovudgrepet med vegløysing er avklart i overordna planar, og detaljar som skal avklarast i reguleringsplanen vil ikkje ha innverknad på Hurtigbåten. Vi viser elles til vår kommentar til innspelet frå SLF og FNF Møre og Romsdal. 4. I planomtalen vil reisetidsinnsparinga bli oppdatert i samsvar med ferjetilbodet som blir fastsett. 5. Dette er verknader som normalt blir handsama i overordna planar. Detaljløysingar som blir avklart i 4. Punkt 2.2 er oppdatert.

12 6. Utskipingskai for steinmassar må planleggast permanent med tanke på etterbruk som framtidig næringsområde med tilgang til sjøtransport. 7. For å legge til rette for samfunnsnyttig bruk av utsprengte massar til beste for nærområda og regionen, må planarbeidet også omfatte arkeologiske registreringar, geotekniske undersøkingar og utgreiing av konsekvensar for marint biologisk mangfald ved dei mest aktuelle utfyllingsområda. 8. Grensa mellom veganlegget og Vik industriområde må avklarast så snart plassering og utforming av krysset mellom ny E39 og Fv661 er fastlagt. 9. Det bør gjerast greie for bompengesystemet og pårekneleg nivå på bompengesatsane. reguleringsplanen vil i liten grad påverke dette. 6. Vi legg til grunn at det blir regulert areal for permanent kai. Vidare anleggsmessige og økonomiske vurderingar saman med grunneigarar og ev. andre interessentar, vil måtte fastsette om det er aktuelt å bygge kai, og om denne skal vere mellombels eller permanent. 7. Arkeologiske registreringar, geotekniske undersøkingar og konsekvensar for biologisk mangfald vil bli utgreidd for aktuelle utfyllingsområde innafor endeleg planavgrensing, jf. punkt Vi tek innspelet til etterretning. 9. Bompengesystem og satsar blir ikkje fastsett gjennom reguleringsplanen, men vi vil omtale hovudprinsippa i planomtalen. 9. Temaet «Vegar, tunnel og kryssområde» i punkt 5.2 er utvida til å omfatte bompengesystem. Vestnes Ungdomsrådet tykkjer at plussane med Vi viser til vår kommentar til innspel frå SLF

13 Ungdomsråd Møreasken er større enn minusa, og ønskjer den velkommen. Av omsyn til ungdom og pendlarar er det viktig at kommunen pressar på fylket for å behalde hurtigbåttilbodet og eit godt kollektivt busstilbod, både sørover og nordover. og FNF Møre og Romsdal. Odd Jarle Tallberg Meiner m.a. at konsekvensutgreiinga Krav om ny konsekvensutgreiing: til kommunedelplanen for Møreaksen Vi viser til vår kommentar til innspelet er for svak med tanke på lokale og regionale verknader. I tillegg er det frå fylkesmannen. Krav om andre utgreiingar: kome nye føresetnader. Vi viser til vår kommentar til innspela Etterlyser betre utgreiingar av konsekvensar for Trohaugen frå SLF/FNF Møre og Romsdal og Vestnes kommune. næringsområde, for kommunesenteret på Helland og for alternative vegføringar sør og austover. Utgreiingar som gjeld kollektivtransport inkludert hurtigbåtdrift er mangelfulle. Til dømes er ikkje reisetider samanlikna med 4 ferjer og 20 minutts avgangar. Ønskjer at Vestnes kommune må stille krav om ny konsekvensutgreiing, helst i regi av Møre og Romsdal fylkeskommune. Stiller han spørsmål om vegvesenet vil finansiere ny KU, dersom Vestnes

14 kommune eller Møre og Romsdal Fylkeskommune ber om det? Vil vegvesenet i så fall utvide ny KU til også å gjelde dei ulike alternativa for vidareføring av E39 sørover, samt konsekvensar for Fv661? Knut Hellen Ber om at det ved planlegging av nye busstopp må planleggjast vanlege busslommer der det er mogleg. Dette er enkelt for passasjerane og gir raskare og Kollektivpunkt vil bli planlagt i samsvar med handbok V123 «Kollektivhåndboka Tilrettelegging for kollektivtrafikk på veg og gate». meir behageleg busskøyring. Lisbeth Øverås og Alf Domaas, gnr. Ser helst at det ikkje kjem nokon ny veg, men dersom vegen kjem over deira Blir følgt opp og vurdert i reguleringsplanarbeidet. 48/33 eigedom, forventar dei løysingar som ivaretek alle deira interesser, dvs. få ferdig oppbygd hus, hage, dyrka mark, skog etc. ein annan fredeleg stad med tilknyting til den jorda som blir att av eigedomen. Solfrid og Arnfinn Voldsund, gnr. 48/ Ser helst at den nye vegen ikkje kjem, men dersom den skulle komme, så forventar dei at det blir gjort tiltak mot støy og støvplager, samt vederlag for verditap. Støy som følgje av vegtrase og støy i anleggsfasen vil bli vurdert etter T Tiltak for å redusere støvplager vil også bli vurdert. Eventuelle verditap som følgje av veganlegget vil bli vurdert ved realisering av prosjektet. Bjørnar Bendiksen, bebuar ved fv. 661 Etterlyser ein plan for trafikkavvikling i anleggsperioden langs riksveg 661 i 60- sona på Furland. Her er det ca skulebarn som nyttar denne vegen som Det skal gjennomførast ein trafikktryggingsinspeksjon av eksisterande fv. 661 mellom Vik og Vestnes, jf. temaet «Vegar, tunnel og kryssområde» i punkt Temaet «Anleggsteknikk» i punkt 5.2 er supplert som følgje av innspelet.

15 allereie er overbelasta med trafikk ( bilar i døgnet). Ser for seg kraftig auke i anleggsperioden, da det er mange m 3 med masse som må flyttast og lagrast I samband med dette må det vurderast kor mykje trafikk det blir i retning Vestnes. Vi har planar om kai for utskiping av tunnelstein på Vik, og blir desse planane gjennomførte vil dette medføre redusert behov for massetransport langs fv. 661 i retning Vestnes. Å vurdere kva konsekvensar anleggstransporten får for det eksisterande vegnettet, blir ein viktig del av reguleringsplanarbeidet. Odd Helland, gnr. 48/37 1. Ber om at eit areal som er under oppdyrking på gnr. 48/37 ikkje blir omfatta av reguleringsplanarbeidet. 2. Framtidig veg til Tresfjordbrua må gå sør for dyrkamarka, og sør for tiltenkt 1. Blir følgt opp og vurdert i reguleringsplanarbeidet. 2. Reguleringsplanen omfattar ikkje framtidig veg mot Tresfjordbrua. industripark. Anders Jørn Neraas Sender kart med oversikt over sine areal som ligg ved antatt tunnelinnslag, og Blir følgt opp og vurdert i reguleringsplanarbeidet. foreslår ei mogleg løysing for kai med tilførselsveg. Midsund kommune Midsund I punkt skal det stå via fv. 202 Innspela vart innsendt og innarbeidd i kommune om Sør-Heggdal Korleis skal ein løyse «gang- og sykling» gjennom tunnelen mellom Vik og Nautneset. Korleis kan ein minske nedetida for trafikk mellom Vik og Nautneset i planprogrammet før offentleg ettersyn. Det vart teke inn krav om trafikktryggingsinspeksjon av fv. 202 om Sør-Heggdal og presisert at det er viktig å unngå at fv. 668 blir stengt lengre enn det som er naudsynt.

16 byggetida? Når det gjeld løysingar for gang- og Er det mellombelse tiltak som må gjerast før ein kan sette all trafikk om/på fv. 202 Sør-Heggdal? Trafikken sykkel gjennom tunnelen, viser vi til våre kommentarar til innspel frå SLF og FNF Møre og Romsdal. blir tross alt 3-dobla i forhold til i dag. Nord-Heggdal Vassverk Informerer om to brønnar på Nord- Heggdal, som dei håpar ikkje vert øydelagde under tunnelbygginga. Vi ser behov for å oppdatere planprogrammet i forhold til innspelet. Temaet «Ingeniør- og hydrogeologi» i punkt 5.2 er utvida til å omfatte kartlegging og vurdering av eksisterande grunnvassbrønnar og drikkevasskjelder. Nord-Heggdal Vel Konsekvensar for fv. 202 ved stenging av Vi må vurdere kvar vi skal styre Temaet «Anleggsteknikk» i fv. 668 i byggeperioden: Trafikken blir mangedobla og krev bygging av ny bru over Heggdalselva og utbetring av strekninga Jenset Solholmen. Ved samanfallande byggeperiode for Mordalsvågen ferjekai og arbeid med Møreaksen, må ny bru over Heggdalselva byggast utan å stenge den gamle. Det må takast omsyn til stor sykkelaktivitet langs vegen i sommarhalvåret. Vegen må asfalterast på nytt når anleggsfasen er over. anleggstransporten, og konsekvensane av slik transport. Dette omfattar også vurdering av tilstanden på brua over Heggdalselva. punkt 5.2 er supplert som følgje av innspelet. Tverrslag på Opstad og massetransport:

17 Reguleringsplanen må ikkje legge opp Det kan bli aktuelt å regulere kai for Punkt er supplert til massetransport gjennom Nord- Heggdal. Masse bør skipast frå anleggskai i nærleiken av Opstad. utskiping av tunnelstein ved Opstad. med mogleg mellombels/permanent kai med tilkomstveg for utskiping av tunnelstein. Det er utarbeidd risikoanalyse med forslag Vi tar med oss SHA-analysen i det til tiltak. Forventar at punkta blir teke med vidare planarbeidet. SHA-analysen til prosjektet. Reidar Heggdal Har privat vassverk på Nord-Heggdal. Ber om at eventuelle negative konsekvensar for vassverket blir kompensert ved å flytte vassverket til ei anna lokalisering. Vi ser behov for å oppdatere planprogrammet i forhold til innspelet. Temaet «Ingeniør- og hydrogeologi» i punkt 5.2 er utvida til å omfatte kartlegging og vurdering av eksisterande grunnvassbrønnar og drikkevasskjelder. Bjørnar Opstad Sedimenteringsbasseng: Vi ser behov for å oppdatere Nye tema om «Utslepp frå Vatn som blir slept ut i sjøen må ikkje vere oljehaldig eller forureina. Ventilasjonssjakt: planprogrammet i forhold til innspela om utslepp til sjø, støv og luftkvalitet. tunnel» og «Støv og luftkvalitet» i punkt 5.2. Er sterkt imot dette som følgje av Støy frå ev. ventilasjonssjakt må Støy frå ev. viftestøy, eksos og vegstøv som går ut over livskvaliteten og øydelegg nærmiljøet for evig tid. Tverrslag: vurderast i samsvar med retningslinje for støy i arealplanlegginga, T-1442 (2012). ventilasjonssjakt er teke inn i temaet støy i punkt 5.2. Positivt dersom massen blir nytta til å Det kan bli aktuelt å regulere kai for Punkt er supplert forbetre hamneområdet, bygging av kai og heilårs tilkomstveg. Ber om at det blir gjort tiltak for å redusere ulemper knytt til støy og utskiping av tunnelstein ved Opstad. med mogleg mellombels/permanent kai med tilkomstveg for utskiping av tunnelstein.

18 støv. Stian Sanden Sedimenteringsbasseng: Vi viser til vår kommentar til innspel frå Vi viser til innspel frå Bjørnar Hagset Vatn som blir slept ut i sjøen må ikkje Bjørnar Opstad og Nord-Heggdal Vel. Opstad og Nord-Heggdal Vel. vere oljehaldig eller forureina. Ventilasjonssjakt: Er sterkt imot dette på viftestøy, eksos og vegstøv som går ut over livskvaliteten og øydelegg nærmiljøet for evig tid. Tverrslag: Positivt dersom massen blir nytta til å forbetre hamneområdet, bygging av kai og heilårs tilkomstveg. Ber om at det blir gjort tiltak for å redusere ulemper knytt til støy og støv. Andre krav: Krev redusert fartsgrense, veglys og gangveg langs fv. 202 som følgje av auka trafikk i byggeperioden. Det må takast omsyn til at all innmark og utmark blir utsett for forureining frå ventilasjonssjakt og tverrslag. Molde kommune Molde kommune I kap. 5 blir det tatt inn et eige punkt Vi har vurdert det slik at dette vil vere Pkt er supplert som for å sikre koordinering og samordning av reguleringsplan for E39 Vik-Julbøen med samordning som gjeld tekniske løysingar og vegstandard. Vi viser elles til våre kommentarar til innspelet frå følgje av dette innspelet.

19 kommunedelplanarbeidet for E39 vidare austover. Statens vegvesen si vegavdeling. I kap. 6 tas det inn eit punkt som Vi vil gjennomføre samordning av Nytt punkt i kap. 6 med avklarar når i prosessen slik samordning må finne stad. tekniske løysingar og vegstandard både mot parsellane sør og nord for E39 Vik-Julbøen. samordning mellom E39 Vik-Julbøen og parsellane E39 Digernes-Vik og E39 Julbøen-Bolsønes. I kap. 5 presiseres under I første omgang vil planarbeidet berre «massehandtering» at utrednings- og planarbeidet også må omfatte eventuelle massedeponiområder og omfatte massedeponiområder og utfyllingsprosjekter som ligg innafor endeleg planavgrensing, jf. punkt 5.2. utfyllingsprosjekter som er naturleg å innarbeide i planen.