Oppgaver til kapittel 12 Tekster

Transkript

1 Ceilie Lønn Oppgaver til kapittel 12 Tekster a. Sett inn riktig form av verbet. Obs. Mange av setningene er «tenkte tilfeller». Hvilken tid av verbet passer det å bruke da? 1. Jeg har følt at det (krible) i magen lenge nå. 2. Tror du at du (treffe) mannen i ditt liv nå? 3. De (skravle) ganske lenge nå. 4. Hun (prate) med mannen med kofferten, men hun (gjøre) det ikke likevel. 5. Kanskje var det frykten som (stanse) henne? 6. Hva (gjøre) du hvis du var henne? Jeg bare (sitte) på benken og (late) som ingenting, tror jeg. 7. Det er lett å si hva du (gjøre) i et tenkt tilfelle. Virkeligheten (være) ofte annerledes. 8. Jeg oppdaget at en flis (stikke) seg inn i fingertuppen. Det (være) vondt. 9. Han (bli kjent) med kvinnen, men det ble ikke slik han (ønske). 10. Hun skulle gjerne (snakke) med mannen, men hun (å tore) ikke. 11. Hun visste ikke hva hun (gå) glipp av. b. Fra presens til preteritum. Følg mønsteret. JJ 1. Nå tar jeg på meg klær. I går tok jeg på meg klær. 2. Nå ler alle som er her. I går lo alle som var her. 3. Nå treffer de sine venner. I går traff de sine venner. 140

2 Det går bra! 4. Nå sitter vi helt stille. I går satt vi helt stille. 5. Nå fryser naboen min. I går frøs naboen min. 6. Nå stryker hånden hans over I går strøk hånden hans over benken. benken. 7. Nå slår det meg at jeg er alene. I går slo det meg at jeg var alene. 8. Nå ryker perlekjedet og perlene faller på gulvet. 9. Nå spretter perlene rundt omkring. I går røk perlekjedet og perlene falt på gulvet. I går spratt perlene rundt omkring. 10. Nå skjelver jeg av kulde. I går skalv jeg av kulde. 11. Nå drar han i land kontrakten. I går dro han i land kontrakten. 12. Nå setter han seg på benken. I går satte han seg på benken. 13. Nå står han frisk og freidig utenfor kontoret. 14. Nå stiger menneskene inn i bussen. 15. Nå stikker det en kvast opp fra posen. 16. Nå skriker sjåføren noe uforståelig. I går stod han frisk og freidig utenfor kontoret. I går steg menneskene inn i bussen. I går stakk det en kvast opp fra posen. I går skrek sjåføren noe uforståelig. 17. Nå flyter alt rundt på gulvet. I går fløt alt rundt på gulvet. 18. Nå strekker jeg ut hendene mine mot deg. I går strakk jeg ut hendene mine mot deg. 19. Nå renner ordene ut av henne. I går rant ordene ut av henne. 20. Nå forteller du meg sannheten. I går fortalte du meg sannheten. c. Adjektiv i entall og flertall ubestemt form. JJ 1. en travel mann mange travle menn 2. en munter mor mange muntre mødre 3. en tom boks mange tomme bokser 141

3 Kapittel en rosa sukkerstang mange rosa sukkerstenger 5. en oransje sykkel mange oransje sykler 6. en nummen fot mange numne føtter 7. et vakkert kontor mange vakre kontor(er) 8. en brå bevegelse mange brå bevegelser 9. et sjeldent syn mange sjeldne syn 10. en bitter mann mange bitre menn d. Fra direkte til indirekte tale. JJ 1. Hun sa: «Jeg synes ikke dette går lenger.» 1. Hun sa at hun ikke syntes dette gikk lenger. 2. De ropte: «Vi får ikke med oss det som skjer på banen.» 2. De ropte at de ikke fikk med seg det som skjedde på banen. 3. Hun spurte seg selv: «Hvorfor ser han ikke på meg slik han 3. Hun spurte seg selv hvorfor han ikke så på henne slik han pleide. pleide?» 4. Hun sa: «Perlekjedene mine ryker ofte.» 4. Hun sa at perlekjedene hennes ofte røk. 5. Han spurte: «Hvorfor tar dere ikke med dere perlekjedene 5. Han spurte hvorfor de ikke tok med seg perlekjedene sine. deres?» 6. Vi fortalte: «Kattungene spretter ofte rundt på gulvet.» 6. Vi fortalte at kattungene ofte spratt rundt på gulvet. 7. Jeg spurte: «Har han ikke tenkt å gjøre noe med det?» 7. Jeg spurte om han ikke hadde tenkt å gjøre noe med det. 8. Jeg spurte: «Hadde hun ikke trodd det skulle gå slik?» 8. Jeg spurte om hun ikke hadde trodd det skulle gå slik. 9. Jeg spurte: «Hvorfor var det ingen som kom?» 9. Jeg spurte hvorfor det ikke var noen som kom. 10. Han sa: «Ingen kom.» 10. Han sa at ingen kom. 11. Han sa: «Det kom ingen.» 11. Han sa at det ikke kom noen. 12. Hun spurte: «Hvorfor er det ingen som rekker opp hånda?» 12. Hun spurte hvorfor det ikke var noen som rakk opp hånda. 142

4 Det går bra! 13. Hun konstaterte: «Ingen rekker opp hånda.» 14. Hun konstaterte: «Det er ingen som rekker opp hånda.» 13. Hun konstaterte at ingen rakk opp hånda. 14. Hun konstaterte at det ikke var noen som rakk opp hånda. e. Legg merke til bruken av verbet ryke. Diskuter de ulike betydningene. Diskuter også de andre ordene som står i kursiv. JJ 1. Det ryker fra skogholtet. Vi må visst tilkalle brannvesenet. 2. De har slitt i flere år. Nå har visst forholdet røket. 3. Hvis tauet ryker, ligger vi tynt an. 4. De kabinansatte advarer om at dialogen fort kan ryke dersom ledelsen ikke legger mer på bordet. 5. En av deltakerne i den store konkurransen røk ut like før sluttomgangen. 6. Korsbåndet røk da han spilte fotball i går. 7. Turen til Polen kan ryke for 9. klasse hvis de ikke får inn flere penger. 8. VM kan ryke for den store fotballspilleren etter at akillessenen røk. 9. Deltakeren i realityshowet sa det var kjipt å ryke ut av serien. 10. SV frykter at planen vil ryke dersom FrP får kontrollen arbeidsplasser kan ryke dersom staten ikke griper inn og gjør noe med forholdene. 12. Det begynte å ryke noe voldsomt fra kjøleanlegget, og etterpå kjente man en vond lukt. 13. De kan ryke rett i fengsel hvis svindelen blir oppdaget. 14. Seriestarten kan ryke for fotballspilleren som ble skadet i vinter. f. Fyll inn med et ord som passer i sammenhengen. 1. Ensomhet vil si å ha mindre kontakt andre man ønsker, eller at denne kontakten gir liten sosial verdi at den ikke opphever følelsen kontaktsavn. 2. Det er ikke nødvendigvis en sammenheng det å være ensom og det å alene. 143

5 Kapittel Man kan være helt alene og fornøyd, og man kan en stor omgangskrets og føle ensom. 4. Allikevel mennesker med få kontakter oftere ensomme de med stort nettverk. 5. Med ensomhet menes regel ufrivillig ensomhet. 6. Filosofen Lars Fr. H. Svendsen at en person har valgt å være seg selv, ikke kan kalles ensom. 7. Frivillig ensomhet kalles eremitt-tilværelse, og er en selvpåført ensomhet etablert del en religiøs eller annen ønsket handling eksempelvis Bibelens ørkenaskese middelalderens klosterliv. 8. Ensomhet kan være flaut å snakke, og har blitt omtalt et tabu og en skam. 9. Den psykiatriske sykepleieren Brita Nilsson mener er greit å si at man alene, men man sier at man er ensom så blottlegger man. Hva betyr disse ordene? Utdrag fra Wikipedia 1. å oppheve 2. en omgangskrets. 3. et nettverk 4. en eremitt-tilværelse 5. et kloster 6. et tabu 7. en skam 8. å blottlegge seg g. Lag selv setninger med adjektivene og substantivene. Skriv setninger i entall og flertall, bestemt og ubestemt form, med substantiv og adjektiv som dere velger selv. varm vakker farlig pen yrende viktig skjærende svak liten uberørt nummen brå grasiøs traust fåmælt gråtkvalt hastig freidig skrøpelig forfinet frisk liv (n) møte (n) skygge (m) flis (f/m) stråle (m) stripe (f/m) vinter (m) ensomhet (m) natt (f/m) kvinne (f/m) perlekjede (n) rop (n) benk (m) monster (n) 144

6 Det går bra! h. Les setningene for hverandre og snakk om hva setningene betyr. 1. Jeg fikk en kriblende følelse i magen. 2. Som dere skravler! 3. Hva betyr det muntre oppsynet ditt? 4. Hun føler virkelig at ingen tar notis av henne. 5. Jeg fikk ei flis rett inn under neglen. 6. Han nøs henne midt i ansiktet. For en uhøflig fyr! 7. Hva er det du myser etter? 8. Bloddråpene piplet fram fra såret. 9. Har det aldri slått deg at du burde jobbe litt mindre? 10. Eplene spratt omkring og fikk mange bulker. 11. De tror vel at jeg ikke er vel bevart. 12. Jeg forstår ikke hvordan du kunne forbli uberørt etter den sterke dokumentaren. 13. Jeg følte meg nummen av redsel da jeg satte meg i tannlegestolen. i. Les setningene for hverandre og snakk om hva setningene betyr. 1. Har han virkelig dratt i land kontrakten? 2. Jeg føler at jeg omsider har fått lønn for strevet. 3. Jeg tror jeg må gå til legen med den halsbrannen som kommer og går. 4. Du kan ikke alltid få i pose og sekk, vet du. 5. Det er i motbakke det går oppover! 6. Hun var boblende glad! 7. Hvorfor er gangen din så tung og subbende, istedenfor lett og ledig? 8. Han nølte et øyeblikk før han tastet nummeret hennes. 9. Denne skogen er fullstendig ugjennomtrengelig. 10. Han er en ganske freidig type, synes du ikke? 11. Jeg synes han er en ugjennomtrengelig person. j. Les setningene for hverandre og snakk om hva setningene betyr. 1. Det hviler en tung stemning i familien. 2. Han lente seg inntil veggen. 145

7 Kapittel Han er virkelig en traust person. 4. Liker du å bo så avsides som du gjør? 5. De er en fåmælt familie. 6. Hun trippet omkring på sine høye hæler. 7. Han stiger oppover i gradene. 8. Kommer du i tide? 9. Hun ble grepet av angst. 10. Holder du ut dette? 11. Bussen veltet over ende. k. Diskuter nyanseforskjellene i disse verbene. 1. å se å titte å kikke å myse å glane å stirre å glo å skimte å ane å betrakte å saumfare med blikket å beskue å skotte å få øye på 2. å snakke å prate å kjase å mase å skravle å bable å skvaldre å sladre å drøfte å diskutere å krangle 3. å gå å vandre å slentre å subbe å daffe å vanke å spasere å spankulere å rusle å valse rundt å streife 4. å skrike å rope å brøle å hyle å hoie å heie å pipe å frese 5. å måpe å henge med geipen å himle med øynene å blåse av noe å bue å få hakeslepp å bite tennene sammen å heve øyenbrynene å vifte med ørene 6. å nyse å hoste å harke å hikke å rape å gulpe å kaste opp å spy å spytte å sikle å sukke å stønne l. Snakk sammen om betydningen av disse adjektivene fra teksten. yrende kriblende munter slentrende bekymringsløs diger uttørket slitt spiss skjærende uberørt nummen brå frisk freidig søvn- 146

8 Det går bra! løs forfriskende gedigen fyldig ugjennomtrengelig forfinet grasiøs traust fåmælt hastig hvileløs skrøpelig spinkel gråtkvalt m. Snakk sammen om betydningen av disse substantivene fra teksten. gange (m) flis (f/m) stripe (f/m) ytterpunkt (n) innblanding (f/m) skritt (n) monster (n) innskytelse (m) oppdrag (n) halsbrann (m) klump (m) bris (m) hårlokk (m) tillit (m) bakke (m) snufsing (m) rynke (m) klirr (n) n. Snakk sammen om betydningen av disse verbene fra teksten. å krible å veive å piple fram å stryke å venne seg til å gjemme seg å ryke å sprette å skjelve å prege å boble å klekke ut å folde ut å nøle å gni å glatte på å kremte å trippe å mumle å velte o. Snakk sammen om betydningen av disse uttrykkene fra teksten. å være travel å ha det travelt å ta notis av det slår meg å få gåsehud å ta det første skrittet å dra i land en kontrakt å få lønn for strevet å få i pose og sekk det er i motbakke det går oppover å skyte av gårde som en rakett å kjenne sin besøkelsestid å tenke gjennom til punkt og prikke å sette kronen på verket å se langt etter noen å gni seg i hendene å gå som fot i hose å være fylt til randen å komme til unnsetning å holde ut å skyte inn et ord å ligge til sengs p. Substantiv verb adjektiv / partisipp Substantiv Verb Adjektiv / partisipp skygge (m) krible 147

9 Kapittel 12 spiss gjemsel (n) håpe skjelve streve mumle gi q. Sett inn en preposisjon eller et adverb som passer. 1. Menneskene veiver armene. 2. Ingen tar notis kvinnen benken. 3. Tårene pipler. 4. Hun er redd at det hun har bygd opp skal falle hverandre. 5. Benken er de ensomme. 6. Nå skal han få lønn strevet. 7. Sitter du mye bøyd datamaskinen? 8. Hun kjenner frykten en uviss framtid. 9. Har han klekket noen nye ideer? 10. Han vil følge reglene punkt og prikke. 11. Avtalen er nesten havn. 12. Nå skal han sette kronen verket. 13. Hun har noe forfinet / seg. 14. Menneskene stirrer ned / bakken. 15. Ansiktet blir et smil. 16. De skal treffe hverandre jul. jula skal de være sammen. 17. Ordene fra kona slynges meg. 18. Det er noe fint og noe trist alt. 148

10 Det går bra! r. Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme. 1. Det var et yrende liv rundt henne. Rundt henne av liv. 2. Det kriblet i henne. Hun kjente en følelse. 3. Har du det veldig travelt? Er du veldig? 4. Selv om jeg sitter i sola, fryser jeg. Jeg sitter i sola.. 5. Jeg har ikke venner. Jeg har ikke familie. Jeg. 6. Jeg kommer på lørdag eller på søndag. Jeg kommer på lørdag på søndag. 7. Hun hadde ikke følelse i armene. Hun følte seg. 8. Plutselig begynte hun å skjelve igjen. Plutselig kom tilbake. 9. Gangen hans var slentrende. Han på en måte. 10. Han tenker gjennom hvordan han skal gjøre rede for ideene sine. Han tenker gjennom av ideene sine. 11. De skal selge ventilasjonssystemer til mange hotell. Det ventilasjonssystemer til mange hotell. 12. Han er svært frisk og freidig. og hans er påfallende. 13. Kortmaskinen virker ikke. Kortmaskinen er ikke i. 14. Varene til den eldre damen triller ut av posen. Varene til den eldre damen faller ut av posen. 15. Jeg tenker på min stakkars gamle mor. Tankene mine vandrer til den. 149

11 Kapittel 12 s. Leseoppgave om ord. Visste du dette om disse ordene? Yrende Adjektivet yrende brukes som oftest i disse sammenhengene: yrende liv yrende natteliv yrende folkeliv yrende fugleliv. Ordet «liv» er altså veldig ofte knyttet til adjektivet yrende. I tillegg kan du se ordet i slike sammenhenger: Stranden er yrende full av glade mennesker. Vi bodde på et yrende hotell. Her betyr yrende at det vrimler av folk. Forstår du hva ordet vrimle betyr? Tenk på ei maurtue. Tenk deg at du står og ser på maurene som går fram og tilbake, hit og dit, hele tiden Maurene vrimler. J Krible Verbet krible kan brukes både i en positiv og en negativ sammenheng. Hvis du har sittet på et eller begge beina og du kjenner et ubehag i beinet, kan du si at det kribler i beinet (eller at beinet sover J). Å krible betyr da at det prikker, stikker eller klør. I andre sammenhenger brukes krible med referanse til noe positivt: Det kribler sånn i magen! Hun kribler etter å starte i den nye lederjobben. Det kribler i hele kroppen. Jeg gleder meg sånn! Kriblende er adjektiv: Hun kjente en kriblende følelse i kroppen. Det var kanskje feberen som meldte sin ankomst. Formelig Adverbet formelig er laget av substantivet form, og betyr noen ganger nesten og andre ganger på en måte eller virkelig (som en forsterkning av det som sies). Her kommer noen eksempler som illustrerer bruken: Hun formelig strålte der hun gikk over podiet. (Hun strålte virkelig.) Den magiske stemningen var formelig til å ta og føle på. (Man kunne nesten ta på stemningen; man kjente stemningen veldig sterkt.) Denne boken er formelig en skattekiste. (Denne boken er på mange måter en skattekiste.) 150

12 Det går bra! Tankekart 151

13 Kapittel 12 Tankekart 152

14 Det går bra! Kapittel 13 Ulv! Ulv! a. Introduksjon om 2. futurum og 2. kondisjonalis. Forskjellen på skal / skulle som hjelpeverb har ikke bare med tid å gjøre, men graden av virkelighet. Når du bruker skal ha tatt (2. futurum) refererer du til det folk tror, tenker eller mener eller du refererer til noe du har hørt. Når du bruker skulle ha tatt (2. kondisjonalis), uttrykker dette tenkte tilfeller, irreelle, uvirkelige eller hypotetiske situasjoner. 2. futurum (skal ha snakket) brukes også om en handling som vil bli avsluttet en gang i framtiden innen et gitt tidspunkt: Jeg skal ha snakket med henne om dette før hun flytter til Oslo. / Dere må ha avsluttet eksamen innen klokka Obs. Hjelpeverbet ha i 2. kondisjonalis er ikke obligatorisk i alle tilfeller. Du kan si: Han skulle (ha) tatt medisinene sine, men han valgte å la det være. 2. futurum brukes veldig ofte i aviser og i nyhetssammenhenger, fordi man ennå ikke har fått nyhetene bekreftet: To personer skal ha omkommet. Man bruker også ofte 2. futurum når man forteller om noe man har hørt fra en annen person (kanskje kan vi si at dette er en verbtid som passer godt for sladder?): Naboen skal ha kommet hjem tidlig på morgenkvisten i går. Å uttrykke noe hypotetisk Hvis man ønsker å uttrykke noe hypotetisk, usannsynlig eller umulig, kan man kombinere følgende verbtider og kombinasjoner av verbtider: Preteritum 1. kondisjonalis: Hvis jeg var deg, ville jeg begynne å studere igjen. Preteritum 2. kondisjonalis: Hvis jeg var deg, ville jeg ha begynt å studere igjen. Pluskvamperfektum 1. kondisjonalis: Hvis jeg hadde vært deg, ville jeg begynne å studere igjen. Pluskvamperfektum 2. kondisjonalis: Hvis jeg hadde vært deg, ville jeg ha begynt å studere igjen. 153

15 Kapittel 13 Å uttrykke noe man ikke gjorde likevel 1. kondisjonalis preteritum: Jeg skulle kjøpe den kjolen, men jeg fikk ikke tid. 2. kondisjonalis preteritum: Jeg skulle ha kjøpt den kjolen, men jeg fikk ikke tid. 2. kondisjonalis uttrykker i enda sterkere grad enn 1. kondisjonalis at det ikke skjedde likevel. 1. kondisjonalis har også disse bruksområdene: For å uttrykke betingelser i framtid 1. kondisjonalis presens: Skulle du rekke bussen hjem klokka 19.10, kan du si god natt til barna. For å gi råd og anbefalinger Du burde komme oftere på skolen. b. Diskuter hvorfor det brukes 2. futurum i disse setningene. Diskuter også hva ordene i kursiv betyr. 1. En barnehageansatt skal ha tatt kvelertak på femåring. 2. Vedkommende skal også ha håndtert andre barn hardhendt. 3. Gutt skal ha blitt gjenglemt i bilen. 4. Soldatene skal ha tatt seg inn i området. 5. IT-kriminelle skal ha stjålet 260 millioner kroner fra bankkontoer. 6. To russejenter skal ha blitt plaget av medruss. 7. Tyvene skal ha fått med seg verdier for flere millioner kroner. 8. De ansatte skal ha manglet verneutstyr. 9. En kvinne skal ha blitt voldtatt i Trondheim sentrum. 10. Den siktede skal ha uttalt seg nokså svevende. c. Lag 5 setninger med 2. futurum

16 Det går bra! d. Sett inn riktig form av verbet. 1. Båten (drive) fritt ute på havet i flere døgn nå. 2. Hva (drive) du med i det siste egentlig? 3. Ikke en sjel kom (fare) til for å hjelpe. Skulle du ha (se) på maken! 4. Den blodtørstige ulven (skyte) i fjor, men den (luske) fortsatt omkring på heia. 5. Gjetergutten (passe på) sauene, men han klarte det ikke. 6. Gjetergutten skulle ikke ha (finne) på ideen om å rope «ulv, ulv». Han gjorde det fordi han (kjede seg) sånn. 7. Gutten skulle ikke (rope) det han (gjøre). Det (skape) mange problemer for hele landsbyen. 8. Mon tro om gutten (lære) noe nytt? 9. Er det virkelig ulven som (drepe) de søte små lammene? 10. Var det ulven som(gjøre) det? 11. Er hele balansen i naturen (forrykke) nå? 12. Hvordan blir sykdommene (spre) blant dyrene? 155

17 Kapittel Ulven er (anse) for å være skogens renovatør. 14. Jeg skulle gjerne ha (være) med deg en tur ut i skogen for å (lete) etter ulv. 15. Da ville du (bli) redd, tror jeg! 16. Han (skyte) ulven, men han (gjøre) det ikke likevel. 17. De (diskutere) ulvens framtid på tv, men diskusjonen ble (avlyse). 18. Noen mener at ulven burde ha (utrydde). 19. Den blodtørstige ulven (skyte) i fjor. Den (snike seg) ikke lenger rundt i skogen. 20. (gjette) om jegeren (føle seg) stolt! 21. Ulven (drepe), men den er ikke drept. 22. Folk (hjelpe) gutten, men ingen kom og hjalp ham. 23. Gutten (unngå) å rope «ulv, ulv», men han (gjøre) det han (gjøre) fordi han (kjede seg) så mye. 24. Gutten (narre) hele befolkningen. 25. Jeg har hørt rykter om at det (skje) en ulykke ved bensinstasjonen. Er det sant? 26. Ryktene er ennå ikke (bekrefte). 27. Jo, det (skje) en ulykke, dessverre. Ulykken (inntreffe) klokka på hovedveien. e. Gjør setningene ferdig. 1. Når du er forkjølet, det kanskje fra nesa. (Sånn er livet!) 2. Du sier «atsjo» når du (i hvert fall på norsk). J 3. Når du gråter, det nedover kinnene. 4. Når du smiler, trekker du på. 5. Når du er hos tannlegen, må du opp munnen. 156

18 6. Når internettet ikke fungerer, er nettet. 7. På nettet kan du ned og opp dokumenter. 8. Via Google kan du opp informasjon. 9. På datamaskinen skriver du på et. Bokstavene står skrevet på mange små. Du må på musa når du vil komme deg videre. 10. Når internettet ikke fungerer, er det mange som seg i håret! f. Morsomme sitater fra barn. 1. Det nytter bare ikke å støvsuge katter, ikke engang om de er aldri så møkkete. (Aslaug 10 år) 2. Det er dumt å le av pappa når han er sinna på deg. (Karina 8 år) 3. Pappa sier mamma n min er bevisstløs når hun kjøper klær. (Tor 6 år) 4. Folk som er forelsket holder hverandre i hendene så ikke ringene skal falle av, for de koster mange penger. (Tine 7 år) 5. En hestekraft er den energien som trengs for å trekke en hest fem hundre meter på ett sekund. (Eyvind 10 år) 6. En vibrasjon er en bevegelse som ikke vet hvilken vei den skal gå. (Rune 8 år) 7. Vann plystrer ved hundre grader. (Mons 9 år) 8. Sopp vokser på fuktige steder. Det er derfor de ser ut som paraplyer. (Henrik 8 år) 9. Man bør aldri drikke noe når en står på hodet. (Jonas 7 år) 10. Arsenikk er et sterkt krydder som lett kan ødelegge hele middagen. (Jeanette 10 år) 11. Det går an å få brødskivene i matpakka til å henge på veggen. Men da må man kaste hardt. (Patrick 10 år) 12. Kroppen må ha mat for å overleve. Italiensk salat koster over fem kroner kvadratmeteren. (Henrik 7 år) 13. Blåbær er innmari godt, fordi det er syltetøy inni dem. (Bjørn 5 år) 14. Noen steder er det så varmt at de som bor der må bo andre steder. (Elin 8 år) 157

19 Kapittel Asyl er en by utenfor Russland. (Håkon 8 år) 16. Anarki er et land hvor kongen er dronning. (Tore 11 år) 17. Noen menn har hår på ryggen. Særlig forbrytere og badevakter. (Stine 6 år) Kilde: g. Ser du humoren i sitatene ovenfor? Svar på disse spørsmålene til hvert utsagn. 1. Hva betyr «møkkete»? Hva slags erfaring tror du Aslaug har med støvsugere og katter? 2. Hvorfor tror du Karina sier dette? 3. Hva slags erfaringer tror du familien til Tor har? 4. Hva kan denne påstanden si om folk, kjærlighet og penger? 5. Hva er en hestekraft? Er det enkelt å forklare hva en hestekraft er (spør læreren)? 6. Hva er egentlig «en vibrasjon»? 7. Hva ville Mons egentlig si her? Hva betyr «å plystre»? 8. Hva synes du om forklaringen til Henrik? Kan vi forklare formen til soppen på en bedre måte? 9. Har du forsøkt å drikke noe når du står på hodet? Hva skjer da? 10. Hva er arsenikk? 11. Hvilket pålegg bør man ha på brødskivene for å få dette til? J 12. Hva ville Henrik egentlig si her? 13. Hva er syltetøy? 14. Hvilken sannhet kan vi finne i denne setningen, på et underliggende plan? 15. Hva betyr egentlig «asyl»? 16. Er du enig i denne påstanden? J 17. Hvilke erfaringer tror du Stine har med menn med hår på ryggen? Husk: Det er av barn og fulle folk man får høre sannheten. 158

20 Det går bra! h. Sett inn ordene i riktig form. 1. Det (diger) treet skulle hogges i dag. 2. Angerboda er faktisk mor til de tre (monster) Fenrisulven, Hel og Midgardsormen. 3. (halvsøsken) til Fenrisulven het Nare og Vale. 4. Fenrisulven (binde), men gudene (klare) det ikke. 5. Odin er faktisk (klok) av alle gudene. 6. Ingen er (klok) enn Odin. 7. Hvor mange (tjener) hadde Frøya? 8. Alle (tjener) hennes gjorde det de (be) om. 9. Frøya fikk det hun (be) om å få. 10. Kan et fjell ha (rot)? 11. Fenrisulven (klare seg) hvis han hadde vært litt (glup). Men han var ikke (glup) nok. 12. Etter at dvergene (lage) Gleipne, (være) det ingenting som kunne stoppe gudene i (fange) Fenrisulven. 13. Etter at gudene (stikke) et sverd inn i kjeften på Fenris, (kunne) ikke ulven (slå) kjeften sammen. 14. Det var altså (sikkel) hans som (lage) elven Vån. 15. Du verden! Skulle du (høre) maken til historie! i. Hva betyr setningene? Diskuter spesielt betydningen til ordene i kursiv. 1. Når Fremskrittspartiet samler troppene til landsmøte i slutten av måneden, ligger et forslag på bordet om å avvikle dagens asylordning. 2. Forlik brukes som juridisk betegnelse på en oppnådd enighet i en rettstvist mellom parter. 159

21 Kapittel En forutsetning er noe som må være til stede for at noe annet skal kunne skje. 4. En forutsetning for demokratiet er ytringsfrihet og trosfrihet. 5. De økte skattene setter sinnene i kok hos folk. 6. Han er en skikkelig lesehest. Han sluker alt han kommer over. 7. Nå har katten gått under bordet igjen. Den gjemmer seg for barna. 8. Jeg er redd han skal gå helt under hvis han ikke får bedre kontroll over følelseslivet sitt. 9. Før i tiden bodde heksa i fjellet, og hun lokket med seg intetanende menn inn i fjellet. 10. Gjeteren lokket på saueflokken. 11. Vinden rev og slet kraftig i huset. Til slutt raste takrenna i bakken. 12. Jeg synes hun har et romantisert forhold til virkeligheten. Hun har ikke beina på jorda i det hele tatt. 13. Hun forsøker å finne ut hvor familiens etternavn stammer fra. 14. Hun grep fatt i snørene på anorakken sin og strammet til. 15. Du må ikke la mannen din få råde over deg lenger. Vis ham hvem du er! 16. I Mexico avler de opp papegøyer som de etterpå setter fri. Dette gjør de for å redde papegøyebestanden. j. Skriv adjektivet eller substantivet til verbet. Snakk også om ordene i kursiv. 1. (å more seg) De hadde det veldig på familietreffet. 2. (å kjede seg) Han følte som en tung bør på sine skuldre. 3. (å rope) hans lød svakt i den stormfulle natta. 4. (å prøve) Han tok et par dansetrinn. 5. (å breke) var så intens at han følte den nesten drev ham til vanvidd. 6. (å hjelpe) Nå føler jeg virkelig at jeg trenger en hånd. 160

22 Det går bra! 7. (å frykte) Han strever med å få bukt med. 8. (å spise) Jeg synes nesten at den maten han lager ikke er. 9. (å true) I starten tok ikke millionæren om kidnapping og løsepenger på alvor. Han trodde det hele var en latterlig spøk. 10. (å bevise) Påstanden om at ulven er satt ut, er ikke. 11. (å forutsette) Han har ingen for å vite hva jeg snakker om. 12. (å forvente) Hvilke har du i forkant av dette kurset? 13. (å beskytte) De søkte ly og mot stormen. 14. (å forlate) Mannen følte seg fullstendig og alene da han så koffertene til kona stå pakket og klare i gangen. k. Hvilke verb hører til i disse uttrykkene? 1. å seg til herre over naturen 2. å spørsmålstegn ved noe 3. å med en trussel hengende over seg 4. å / inntrykk av 5. å DNA-prøver 6. å ansvarlig for 7. å til ansvar for 8. å / vant til 9. å ut sauene om sommeren 10. å opp øynene 161

23 Kapittel 13 l. Sett inn en preposisjon eller et adverb som passer. 1. Gjetergutten voktet sauene folk landsbyen. 2. Gutten drev sauene på beite om morgenen og fra beite kvelden. 3. Gutten likte seg fjellskråningen. 4. Han fant en del røverstreker. 5. En dag tok han å rope full hals. 6. Landsbyfolket kom stormende. 7. Alle ville selvsagt hjelpe. 8. En kveld, da gutten gjorde seg klar hjemturen, ble han overrasket ulven. 9. et sjokk han fikk! 10. Ingen kom å hjelpe ham. 11. en tragedie! 12. Alle sauene ble spist eller drept. 13. Hva kan vi lære denne historien? 14. Ulven har vært tokt naboen Per. 15. Hva skal vi denne ulven? Hva trenger vi den egentlig? Er ulven egentlig godt noe? 16. Kari mener at ingen kan gjøre seg herre naturen. 17. Per er uenig henne. Han er ikke enig det hun sier. Per og Kari er uenige et tema. 18. Per sier at ulven spiser elgen. 19. Kari sier at konkurranse er positivt både ulv og elg. 20. Kari mener at planteetere og rovdyr må følge hverandre utviklingen. 21. Fugler får nødvendig mat kadavre. 22. Bøndene kjenner ulvetrusselen hengende seg. 23. Per påstår at ulvene er blitt satt. 24. Kari sier at det ikke finnes noen beviser dette. 25. Hvor stammer ulvene i Norge egentlig? 26. Per har følelsen at forskerne er hemmelige ulveforkjempere. 162

24 Det går bra! 27. Hva har forskerne konkludert i det siste? 28. Ulvedebatten har satt sinnene kok. 29. Hvor mange elg ville ha gått per år hvis man hadde hatt tre ulveflokker? 30. Per sier at Norge vil være tom elg noen år. 31. Bruken beitet er en forutsetning dagens jordbruksdrift. 32. Jakt handler å høste naturens overskudd. 33. Har ulveforkjemperne forutsetning å vite hva bondens problem dreier seg? 34. Vil du ha lammelår bordet påska? 35. Er det staten som skal beskytte rovdyr? 36. Burde ikke folk få øynene situasjonen snart? 37. Ørene på ulven står rett. 38. Hodet gir inntrykk å være ganske stort. 39. Hvor mange dyr består en flokk? 40. Ulvene deler seg små grupper å jakte. 41. Det kan gå dager hvert måltid en ulv. 42. Elgen er hovedbyttet ulven. 43. Den samlede bestanden var dyr. m. Snakk sammen om hva disse setningene betyr. 1. Målvakten voktet målet suverent. 2. Nattklubben drev ulovlig og mistet lisensen i fjor. 3. Artistene hadde mange elleville påfunn. 4. Først da han framkalte bildet i stort format, kunne han skimte et par i tett omfavnelse. 5. Personene som trente gymnastikk på bakken, klarte ikke å komme seg unna da det styrtende politiflyet kom rasende mot dem. 6. «På tokt med Mathilde» var den første norsklagede TV-serien for barn. 163

25 Kapittel Hva vet vi egentlig om utryddelsen av dinosaurene? 8. Gribben er en typisk åtselfugl. 9. Flere kriminelle nettverk utgjør en stor trussel for Oslo som by. 10. Det var åpenbart en traktor som hadde sølt olje i samtlige rundkjøringer. 11. Visjonen for barnehagen er at barna skal få utfolde seg i et trygt miljø. 12. Nordmennene glimret med sitt fravær på den internasjonale festen. 13. Fotballkampen var jevnt over skuffende. 14. Tillit er en forutsetning for et bedre psyko-sosialt arbeidsmiljø. 15. Fylkesmannen fører tilsyn med både offentlige og private virksomheter. 16. Han var en stabukk, for han ville ha alt på den gamle måten. 17. Hun streifet mye omkring i sin grønne ungdom. Hun sa at hun likte ensomheten, friheten og tilfeldighetenes spill når hun streifet slik rundt på lykke og fromme. 18. Sju personer ble skadet i ulykken, hvorav en av dem kritisk. 19. Hvorav betyr egentlig av hvilken / av hvilke. 20. Hun satte opp fem hyller, hvorav to var gule og tre var blå. 21. Pant kan bety: a. Sikkerhet for et krav (ofte økonomisk). b. Tilleggsavgift man betaler når man kjøper en flaske (flaskepant). 22. En del mennesker leter etter flasker for å pante dem på butikken. 23. Haiene glefset i seg av den døde hvalen. n. Hva betyr disse adjektivene? blodtørstig voldsom skarp spiss vill tam bebodd lønnsom langstrakt busket smal kraftig strittende drektig ynglende mektig glup stram o. Bruk av ordet såpass. Diskuter hva disse setningene betyr. Såpass betyr så mye 1. Jeg er såpass trygg på meg selv at jeg tør å dumme meg ut foran et publikum. 164

26 Det går bra! 2. Han visste ikke at såret var såpass betent som det faktisk var. 3. Nå har hun blitt såpass frisk at hun klarer å gå rundt selv, uten å støtte seg. 4. Jeg var ikke klar over at dette var et såpass vanskelig emne for deg å snakke om. 5. Jeg synes han bør unne seg såpass luksus at han kan sove på hotell et par netter. 6. Statsråden burde ha lært seg såpass at hun ikke tok imot diamanter og tepper i gaver. 7. Det er sjelden at noen kler blått hår såpass bra som du gjør det. 8. Han sliter såpass mye med problemene sine at han kanskje kan komme til å skade noen. 9. Er det såpass, ja? 10. Sier du det? Såpass? 11. Ja, det er såpass. 12. De nye vanntette skoene burde tåle såpass at de ikke blir fuktige etter et regnskyll. 13. Å klippe håret på seg selv er såpass vanskelig at man helst bør gå til frisøren. 165

27 Kapittel 13 Tankekart 166