1 Persepsjon/sansing av synlig informasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Persepsjon/sansing av synlig informasjon"

Transkript

1 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Persepsjon/sansing av synlig informasjon Jan H. Nilsen Lærestoffet er utviklet for faget LV378D Digital bildebehandling 1 Persepsjon/sansing av synlig informasjon Resymé: Denne leksjonen skal gi deg en introduksjon til hvordan mennesker ser og oppfatter synlig informasjon som farger, bilder og tekst. Basert på kunnskap om vår evne til å oppfatte synlig informasjon, gis det råd for hvordan en kan benytte farger og form i f eks grafiske brukergrensesnitt. Du vil bli presentert for en del grunnleggende begreper, og bildeeksempler. (Kap. 2 i kompendiet, Kap i Gonzalez and Woods) 1.1. Introduksjon Med synlig informasjon menes i denne sammenheng det vi som mennesker er i stand til å observere gjennom øynene våre. Det hevdes at ca 70 % av all informasjon som vi til daglig utsettes for, kommer via bilder. Derfor er forståelse av hvordan vi sanser og oppfatter bilder viktig for mest mulig effektiv og virkningsfull formidling av både lære- og innformasjonsmateriell, reklame, underholdning, kunst og kultur. Når en er klar over hvor stor del av vår daglige informasjonspåvirkning som kommer via bilder, ca 70%, kan en undre seg over hvorfor ikke fagområder som digital bildebehandling og bildeanalyse, samt grafisk databehandling, har tatt mer av, enn de har gjort til nå. Dette gjelder både forskning, antall kurs på universiteter og høgskoler, antall studenter og antall kommersielle anvendelser. Noe av årsaken til dette kan ha vært at tidligere var tilgjengelig bildebehandlings- og grafisk programvare relativt kostbar og krevde dyr maskinvare. Nå er dette i ferd med å endre seg, med kraftige PC-er til overkommelige priser. Digitale fotoog videoapparater blir også mer og mer vanlig og programvare for å betjene dette kommersielle privatforbrukermarkedet, vil bli etterspurt. Andre mulige og eksisterende anvendelser av digital bildeinformasjon er svært stor, fra lesning av strekkode, tyding av tekst og bilder, til overvåking og telling og måling av fysiske objekter. Grafisk databehandling benyttes i dag ikke bare til å konstruere digitale bildemodeller av hus eller objekter som skal konstrueres, men også stadig voksende grad i dataspill/simuleringsindustrien, hvor ofte en virtuell 3d-virkelighet skal vises fram på en skjerm. Eksplosjonen i internetthandel de siste få årene har medført et stort behov for web-sider med gode grafiske brukergrensesnitt, hvorav bilder ofte er en viktig del. Kunnskap om og forståelse for digital og grafisk bildebehandling vil derfor etter all sannsynlighet være etterspurt i stigende grad i årene som kommer.

2 Persepsjon/sansing av synlig informasjo side 2 av 8 Anbefalt lesning til denne leksjonen er kap. 2 i kompendiet og kap. 2 til og med 2.5 i Gonzalez og Woods. Innholdet i denne leksjonen vil gi utfyllende kommentarer til en del av innholdet i disse to kapitlene Noen fysiske egenskaper ved synlig lys. Synlig lys kan forklares både som et bølgefenomen og et partikkel fenomen. En bølge utbrer seg ved at den setter omliggende masse i en svingende bevegelse. Energien stråler på den måten ut i rommet som svingninger som brer seg i et medium/ for eksempel luft. Et godt eksempel på bølgeutbredelse kan vi observere dersom vi kaster en stein ut på en stille vannflate. Bølgene brer seg som ringer med stadig større diameter utover i vannet. Ved en partikkelbetraktning, antas det at det settes opp en strøm av fotoner som brer seg fra atom til atom og øker og minsker energinivået i atomene, ettersom atomene absorberer eller sender ut fotoner. Figur viser en prinsippskisse av lysbølger/elektormagnetisk bølger. Figur Skisse av lysets bølgestruktur. Lys kan sees på som en elektromagnetisk bølge som brer seg i rommet. Det består av et elektrisk og et magnetisk felt som svinger normalt på hverandre. (MSEncarta95) Avstanden mellom to påfølgende bølgetopper kalles en bølgelengde, ofte angitt ved den greske bokstaven. Bølgelengden på synlig lys varierer mellom ca nm. 1 nm = 10-9 m eller en milliarddels meter.

3 Persepsjon/sansing av synlig informasjo side 3 av 8 Tiden det tar fra en bølgetopp til den påfølgende, passerer et og samme punkt i rommet, kalles en bølgeperiode; T. Antall svingninger pr sekund en bølge svinger/oscillerer i et og samme punkt, kalles bølgefrekvensen, f = 1/T (s -1 ) og angis i SI-enheten Hertz (Hz) En bølgeperiode på 0.1 sekund gir en bølgefrekvens på f = 1/0.1 = 10 Hz eller 10 svinginger pr sekund. En bølges forplantings/utbredelseshastighet, v, i rommet er gitt ved likningen: v = / T (m/s) dersom er angitt i meter Forplantningshastigheten til elektromagnetisk stråling og dermed også synlig lys er: v(synlig lys) = km / s = 3 * 10-8 m/s Figur viser en skisse av det elektormagnetiske spekteret med angitt bølgelengde for de ulike strålingstypene. Vi ser at for synlig lys er det ultrafiolett og blått lys som har kortest bølgelengde, mens rødt og nær infrarødt lys har lengst. Se også Fig 2.10, Gonzalez and Woods Bølgefrekvensen/antall svingninger pr sekund til lys med en bestemt bølgelende, kan bestemmes av likning når vi kjenner lysets hastighet og bølgelengde. Setter vi inn uttrykket for f gitt i 1.2.1, i likning og løser den med hensyn på f, får vi følgende uttrykk: f = v / For blågrønt lys er = 500 nm = 500 * 10-9 m = 5 * 10-7 m. Med v = 3 * 10 8 m/s blir f = 15 * Hz, eller svingninger pr sekund, noe som må sies å være nesten ufattelig raskt. a)

4 Persepsjon/sansing av synlig informasjo side 4 av 8 b) Figur Det elektormagnetiske spekteret med angitt bølgelengde for de ulike strålingstypene. I figur b er den synlige delen av det elektormagnetiske spekteret forstørret. Synlig lys har bølgelengder fra ca nm. 1 nm = 10-9 m. (MSEncarta95) 1.3. Øyet All synlig informasjon som mennesket oppfatter, passerer gjennom øyet. Figur Skisse av øyet. Diameteren på øyet er ca 2.5 cm. (Caplex 1999). (Se også Fig 2.1, Gonzalez and Woods, 2002) De lysfølsomme sensorene i øyet sitter på netthinna. De består av staver (eng. rods) og tapper (cones). Stavene tjener til å gjengi helheten i et bilde. Stavene gjengir ikke farge. De er

5 Persepsjon/sansing av synlig informasjo side 5 av 8 følsomme også for svakt lys. Det finnes ca millioner staver i hvert øye og de er fordelt utover hele netthinna., se figur Mange staver er knyttet til samme synsnervetråd. Tappene er hovedsakelig plassert i den gule flekken (eng. fovea) på netthinna. Det finnes mellom 6 7 millioner tapper i hvert øye. Tappene er svært følsomme for farge. Hver tapp er knyttet opp mot sin egen synsnervetråd. Dette gjør at mennesker kan sanse meget fine fargenyanser. Øyemusklene roterer øyet slik at det vi stirrer på, faller på den gule flekken på netthinna, der hovedsakelig tappene er plassert. Dersom det objektet vi ser på ser skarpt ut, er bildet av dette objektet gjenskapt på netthinna nær den gule flekken. På grunn av at bare en tapp er knyttet opp mot hver sin nervetråd, trengs det mye lys for at vi skal kunne skille godt mellom farger. I mørket/måneskinn er alle katter grå. Gonzalez og Woods, 2002, side 37, har gjort et lite regneeksempel som er litt artig. Antall tapper pr mm 2 i den gule flekken er ca Dersom en antar at den gule flekken er kvadratisk med side 1.5 mm vil det være ca tapper i den gule flekken. Den CCD brikken som i dag sitter i et Sony DCR-PC110 Digital Videokamera er på ca 6.3 * 6.3 mm 2 og inneholder ca lysfølsomme celler eller ca celler pr mm 2. Det finnes nå digitale kamera med atskillig høyere oppløsning enn dette og en ser derfor at oppløseligheten på disse brikkene begynner å nærme seg oppløseligheten på tappene i den gule flekken i øyet vårt Farger Valg av farger i forbindelse med informasjonsoverføring, bør ikke bare ta hensyn til overføringsmediets (dataskjermen, fotografi, TV, kino, tegning, maleri) evne til å produsere farger. Vel så viktig er kunnskap om hvordan mennesker oppfatter farger og den sammenhengen de presenters i. For eksempel så lider ca hver 12. voksne mann og ca hver 100. voksne kvinne av en eller annen form for fargeblindhet, og skjermbilder som en skal sitte å jobbe med over lengre perioder, bør ha en annen fargesammensetning enn bilder som bare blir eksponert i noen få sekunder, og som har til hensikt å vekke oppmerksomhet. Kap. 2.2 og 2.3 i kompendiet gir en meget utfyllende og nyttig innføring og veiledning i bruk av farger i forbindelse med synlig informasjonsoverføring/brukergrensesnitt. I forbindelse med øving 2 skal du ta for deg minst et brukergrensesnitteskjermbilde og kommentere bruken av farger i forhold til de tipsene som er gitt i kap. 2.2 og 2.3. Disse to underkapitlene vil derfor bli nærmere kommentert i forbindelse med øving Former i bilder/gestaltfaktorer På begynnelsen av 1900 tallet vokste det fram en retning innen psykologien som kalles Gestaltpsykolog, (Max Wertheimer, Wolfgang Köhler, and Kurt Koffka, 1910). Den hevdet at i psykologisk forstand er den helheten vi oppfatter gjennom sansene våre, noe annet og mer enn summen av de enkelte delene. Gestalten (helheten) har egenskaper som påvirker vår oppfatning av de enkelte detaljene som inngår i helheten. F. eks. vil vi tendere til å oppfatte et bilde av et tog og jernbaneskinner som om de to hørte sammen, selv om det er to atskilte fysiske enheter. Gestaltpsykologien formulerte en rekke optiske gestaltlover, som beskriver lovmessigheter i vår bearbeidning av visuelle stimuli/bildeelementer. Gestaltpsykologien har flere lover for perseptuell organisering: Loven om likhet: Like stimuli kan bli oppfattet som en enhet, f.eks. eneggede tvillinger, spillere på et fotball-lag med like drakter.

6 Persepsjon/sansing av synlig informasjo side 6 av 8 Loven om nærhet: Stimuli som ligger nær hverandre kan oppfattes som samhørige, f.eks. xx xx II II oo oo Loven om god form: Stimuli som kun er bruddstykker av en figur kan vi oppfatte som hele figurer. Loven om kontinuitet: Stimuli som ligger nær hverandre kan oppfattes som kontinuerlige, f.eks.... kan oppfattes som en linje, selv om det bare er prikker. Loven om innesluttethet/overlapping: To/flere figurer som ligger inni hverandre kan oppfattes som en enhet. Gestaltpsykologene mener at disse lovene kan gjøre det lettere å oppfatte omverdenen, slik at man slipper å analysere alt som oppfattes. De mener at erfaring og opplevelse kan ha betydning for hukommelsen. Når man lærer/husker noe, blir det dannet et hukommelsesspor i hjernen, som senere kan gjenhentes. Sentralt i disse lovene står defineringen av en rekke gestaltfaktorer: Likhetsfaktor, nærhetsfaktor, felles skjebnefaktor, faktor for observasjon av mengder, inkluderingsfaktor, kontinuitetsfaktor, lukkingsfaktor, fikseringsfaktorkonturfaktor og avhengighetsfaktor. Eksempler og mer utfyllende forklaring på disse faktorene er angitt i kompendiet kap Optiske illusjoner Som en avslutning til denne leksjonen se på bildet til M.C. Escher: Figur Litografiet Relativitet av M.C. Escher. (MSEncarta95).

7 Persepsjon/sansing av synlig informasjo side 7 av 8 Bildet er designet slik at oppnedretningen endrer seg fra den ene delen av bildet til den neste. Et av budskapene til kunstneren var å forsøke å illustrere Einstein s relativitetsteori, som hevder at sansing/oppfatning av synlig informasjon endrer seg avhengig av ens posisjon og bevegelse. Selv om folk flest vil oppfatte dette bildet forskjellig, vil det kanskje være naturlig å gruppere bildet slik at en lar de elementene som har samme oppnedretning henge sammen. Det eksisterer en slags overordnet sammenheng/avhengighet mellom de personene som går i de ulike trappene og de tilsvarende trappene, og ellers også de objektene som ser ut til å eksitere innenfor en og samme oppretning. Ikke all menneskelig synsoppfatning kan modelleres med standard naturvitenskaplige analyseteknikker. De to bildene i figur viser eksempler på optiske illusjoner. a) skaper illusjon av gråflekker mellom firkantene. Disse gråflekkene eksisterer ikke i originalbildet. De synes å bevege seg delvis på grunn av en rykkvis bevegelse av øyet. Bildet i b), Kanizsa s trekant, viser illusjoner av forsterket kontrast og falske konturer som ikke kan forklares av rene lysintensitetsverdier/pixelverdier i bildet. a) b) Figur Optiske illusjoner. a) Illusjoner av bevegelige gråtoneflekker mellom de svarte firkantene og b) Kanizsa s trekant med forsterkede kontraster og falske konturer. Se også Fig. 2.9 hos Gonzalez and Woods, 2008 Eksempler på demoer av gråtone illusjoner: Farge illusjoner. Se

8 Persepsjon/sansing av synlig informasjo side 8 av Innhold 1. PERSEPSJON/ SANSING AV SYNLIG INFORMASJON FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT INTRODUKSJON NOEN FYSISKE EGENSKAPER VED SYNLIG LYS ØYET FARGER FORMER I BILDER/GESTALTFAKTORER OPTISKE ILLUSJONER INNHOLD... 8

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Kandidat nr: Eksamensdato: 7. desember 007 Varighet: timer (9:00 :00) Fagnummer: LV78D Fagnavn: Digital bildebehandling Klasser: HIDT005H

Detaljer

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det. Elevhefte. Vitensenteret. Nils Kr. Rossing. Revisjon 4.3. Trondheim Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det Elevhefte Revisjon 4.3 Vitensenteret Trondheim Nils Kr. Rossing 8 8 Utstillingen Elevark Gå gjennom utstillingen og les oppgavene ved hver modell.

Detaljer

NATURFAG. Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole

NATURFAG. Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole NATURFAG Lys og syn øyet som ser (Tellus 10, side 116 132) BAKGRUNNSKUNNSKAP / FØRLESINGSAKTIVITET Se på bildene. Hva ser du? Skriv tre stikkord: ORDKUNNSKAP Nedenfor ser du ei liste med ord som finnes

Detaljer

Fargetyper. Forstå farger. Skrive ut. Bruke farger. Papirhåndtering. Vedlikehold. Problemløsing. Administrasjon. Stikkordregister

Fargetyper. Forstå farger. Skrive ut. Bruke farger. Papirhåndtering. Vedlikehold. Problemløsing. Administrasjon. Stikkordregister Skriveren gir deg mulighet til å kommunisere i farger. Farger tiltrekker seg oppmerksomhet og gir trykt materiale og informasjon større verdi. Bruk av farger øker lesbarheten, og dokumenter med farger

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk inal adobe cut cs3 til nå... den daglige tegningen webside indesign indesign komposisjon dreamweaverflash typografi label photoshop Z steampunk Z logo film bridge masse som struktur typografi: Typografi

Detaljer

EKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2

EKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2 SJØKRIGSSKOLEN Tirsdag 29.05.07 EKSAMEN VÅREN 2007 Klasse OM2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Tabeller i fysikk for den videregående skole Formelsamling i matematikk

Detaljer

Persepsjon. Persepsjon innebærer bearbeiding og fortolkning av de sanseopplevelsene vi har. Persepsjon er en aktiv prosess.

Persepsjon. Persepsjon innebærer bearbeiding og fortolkning av de sanseopplevelsene vi har. Persepsjon er en aktiv prosess. Persepsjon Persepsjon innebærer bearbeiding og fortolkning av de sanseopplevelsene vi har Persepsjon er en aktiv prosess Sansestimuli Bearbeides i hjernen Gir oss en bevist oppfatning av verden Sansene

Detaljer

Brukergrensesnitt og design av skjermbilder

Brukergrensesnitt og design av skjermbilder I dag Brukergrensesnitt og design av skjermbilder Litt om prosjektet og innleveringen Om komposisjon og farger Kirsten Ribu 02.05.2007 Noen ord om prosjektet God design er god kommunikasjon. Hvordan fungerer

Detaljer

HØYFREKVENS STRÅLING

HØYFREKVENS STRÅLING Elektromagnetisk stråling Egenskaper Puls-systemer Frekvenser Måling HØYFREKVENS STRÅLING Jostein Ravndal Ravnco Resources AS www.ravnco.com Elektromagnetisk stråling Elektromagnetisk stråling: Strålingen

Detaljer

Øyet. Cecilia Richter. Hilde Pettersen. Remi André Antonsen. Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009

Øyet. Cecilia Richter. Hilde Pettersen. Remi André Antonsen. Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009 Høgskolen i Bodø/ Institutt for lærerutdanning og kulturfag Vår 2009 Allmennlærerutdanningen/ Naturfag 1 Eksamenskode/ NA125L 001 Mappetekst/ Kropp og helse Øyet av Cecilia Richter Hilde Pettersen Remi

Detaljer

Yukon RANGER PRO 5x42 Endelig en meget god CCD-basert Nattkikkerter til Fornuftig pris

Yukon RANGER PRO 5x42 Endelig en meget god CCD-basert Nattkikkerter til Fornuftig pris Yukon RANGER PRO 5x42 Endelig en meget god CCD-basert Nattkikkerter til Fornuftig pris En ener for generell ikke-forstyrende observasjon av dyreliv og opptak i mørke for studier av dyr, bestandestimering,

Detaljer

Møtereferat OAF Møte 24 Oct. 2013 Oppmøtte: 17stk

Møtereferat OAF Møte 24 Oct. 2013 Oppmøtte: 17stk Agendaen ble: Møtereferat OAF Møte 24 Oct. 2013 Oppmøtte: 17stk 1) Halvor Heier pratet om optikk. Dette foredraget skulle han egentlig holde på OAF turen til Harestua for tre uker siden. Men grunnet godt

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130. Lars Kristian Henriksen UiO

Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130. Lars Kristian Henriksen UiO Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130 Lars Kristian Henriksen UiO 23. februar 2015 Diskusjonsoppgaver: 3 Ved tordenvær ser vi oftest lynet før vi hører tordenen. Forklar dette. Det finnes en enkel regel

Detaljer

RF5100 Lineær algebra Leksjon 10

RF5100 Lineær algebra Leksjon 10 RF5100 Lineær algebra Leksjon 10 Lars Sydnes, NITH 11. november 2013 I. LITT OM LYS OG FARGER GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER Vi ser objekter fordi de reflekterer lys. Lys kan betraktes som bølger / forstyrrelser

Detaljer

Fargesyn hos pattedyr

Fargesyn hos pattedyr 1 Fargesyn hos pattedyr Av Atle Mysterud Ser elgen deg der du sitter med rød lue og venter i skogbrynet? Eller reven, eller haren, eller... De fleste jegere tror at dyr er fargeblinde, men det er faktisk

Detaljer

Enkel introduksjon til kvantemekanikken

Enkel introduksjon til kvantemekanikken Kapittel Enkel introduksjon til kvantemekanikken. Kort oppsummering. Elektromagnetiske bølger med bølgelengde og frekvens f opptrer også som partikler eller fotoner med energi E = hf, der h er Plancks

Detaljer

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

Bruk av filterbriller har det noe for seg, og for hvem? Av Gaute Mohn Jenssen, optiker NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark

Bruk av filterbriller har det noe for seg, og for hvem? Av Gaute Mohn Jenssen, optiker NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Bruk av filterbriller har det noe for seg, og for hvem? Av Gaute Mohn Jenssen, optiker NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Litt historikk Blendingsproblematikk er ikke noe nytt fenomen Menneskene har i uminnelige

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

INF1510 Bruksorientert design. Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi?

INF1510 Bruksorientert design. Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi? INF1510 Bruksorientert design Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi? Læringsmål Studentene skal: Ha en svært generell oversikt over hva psykologi handler om. Kunne gi noen eksempler på hvorfor

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON

FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON Fysisk institutt, UiO 15.1 Polarisasjonsvektorene Vi skal i denne øvelsen studere lineært og sirkulært polarisert lys. En plan, lineært polarisert lysbølge beskrives ved

Detaljer

Bruksanvisning Zoomax Snow Håndholdt elektronisk lupe V1.1

Bruksanvisning Zoomax Snow Håndholdt elektronisk lupe V1.1 Bruksanvisning Zoomax Snow Håndholdt elektronisk lupe V1.1 1 Innholdsregister Beskrivelse... 3 Innhold i esken... 3 Beskrivelse av enhet:... 4 Komme i gang... 5 Batteri installering... 5 Lading av batteri...

Detaljer

FY0001 Brukerkurs i fysikk

FY0001 Brukerkurs i fysikk NTNU Institutt for Fysikk Løsningsforslag til øving FY0001 Brukerkurs i fysikk Oppgave 1 a Det er fire krefter som virker på lokomotivet. Først har vi tyngdekraften, som virker nedover, og som er på F

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Nivå 1 kursmanual Publ. No. 1 560 093_G-en_GB, Norsk rev A-07 side 1

Innholdsfortegnelse. Nivå 1 kursmanual Publ. No. 1 560 093_G-en_GB, Norsk rev A-07 side 1 Innholdsfortegnelse Kapitel 1 Infrared Training Center... 6 Infrared Training Center... 7 Fra ITC... 7 Denne boken... 8 Utviklingsfilosofi... 8 Opplæringstips... 8 Sertifisering... 10 Fornyelse av sertifikat...

Detaljer

DETTE SKAL DU LÆRE OM

DETTE SKAL DU LÆRE OM Kapittel 3 LYS, SYN OG FARGER Du har sikkert sett fargene i en regnbue. Øynene våre er lagd slik at de kan oppfatte lys og farger. Men hva er lys? Og hva er det som gjør at det blir farger? Vi bruker kikkert

Detaljer

Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød?

Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød? Hvorfor er ikke hvitt en farge? Hvorfor blir speilbildet speilvendt? Hvor kommer fargene i regnbuen fra? Hvorfor er solnedgangen rød? Er en tomat rød i mørket? Dette kapittelet kan gi deg svar på disse

Detaljer

Mandag 04.09.06. Institutt for fysikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefysikk Høsten 2006, uke 36

Mandag 04.09.06. Institutt for fysikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefysikk Høsten 2006, uke 36 Institutt for fsikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefsikk Høsten 2006, uke 36 Mandag 04.09.06 Del II: BØLGER Innledning Bølger er forplantning av svingninger. Når en bølge forplanter seg i et materielt medium,

Detaljer

Fysikk 1-16.09.14 - Kapittel 1,5 og 8

Fysikk 1-16.09.14 - Kapittel 1,5 og 8 Fysikk 1-16.09.14 - Kapittel 1,5 og 8 Løsningsskisser og kommentarer. Oppgave 1 Oppgave 2 Forklar hva vi legger i begrepet fysikk. Fysikk er et fagområde som tar for seg stoff og energi, og prøver å beskrive

Detaljer

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Eksamen i FYS-0100 Eksamen i : Fys-0100 Generell fysikk Eksamensdag : 23. februar, 2012 Tid for eksamen : kl. 9.00-13.00 Sted : Administrasjonsbygget, Rom B154 Hjelpemidler : K. Rottmann: Matematisk Formelsamling,

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG ADELING FOR TEKNOLOGI HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE Dato: Onsdag 07.05.08 arighet: 09.00-14.00 Klasser: 1FA 1FB 1FC 1FD Faglærere: Guri

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere

Detaljer

Vi tar teleskopene i buk

Vi tar teleskopene i buk Vi tar teleskopene i buk Galilei teleskopet Galileo Galilei var den første astronomen som utførte vitenskaplige observasjoner av solsystemet med et teleskop. I 1609 oppdaget han detaljer på Månen og mørke

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 9

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 9 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 9 Jon Walter Lundberg 10.03.2015 9.04 a) Hva er en elastisk pendel? Definer svingetida, perioden, frekvensen, utslaget og amlituden til en slik pendel. Definisjonene

Detaljer

Eksamen i: FYS145 - Kvantefysikk og relativitetsteori Eksamensdag: Mandag 10. mai 2004, kl. 14.00-17.00 (3 timer)

Eksamen i: FYS145 - Kvantefysikk og relativitetsteori Eksamensdag: Mandag 10. mai 2004, kl. 14.00-17.00 (3 timer) 1 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi Eksamen i: FYS145 - Kvantefysikk og relativitetsteori Eksamensdag: Mandag 1. mai 24, kl. 14.-17. (3 timer) Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

INNHOLD. Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator...12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør...20 Oscilloskop..25 TV..

INNHOLD. Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator...12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør...20 Oscilloskop..25 TV.. 1 INNHOLD Radiobølger..3 Omvandlere..7 Oscillator.....12 Modulasjon. 14 Sender og mottaker..17 Elektronrør....20 Oscilloskop..25 TV..26 Oppgaver 28 2 Radio Antenne-ledning Radiobølger Sendinger produseres

Detaljer

Persepsjon i interaksjonsdesign

Persepsjon i interaksjonsdesign Persepsjon i interaksjonsdesign Therese Roksvåg Nilsen 30. november 2009 Innhold 1 Innledning 2 1.1 Begrepet interaksjonsdesign.......................... 2 2 Menneske 3 2.1 Øyet.......................................

Detaljer

Fysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1

Fysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1 Side 1 LYD Lyd er mekaniske bølger som går gjennom et medium. Hørbar lyd har mellom 20 og 20.000 svingninger per sekund (Hz) og disse bølgene overføres ved bevegelser i luften. Når man for eksempel slår

Detaljer

Matematikk i Bård Breiviks kunst

Matematikk i Bård Breiviks kunst Christoph Kirfel Matematikk i Bård Breiviks kunst Christoph Kirfel, Universitetet i Bergen christoph.kirfel@math.uib.no Avansert matematikk er til de grader til stede og nødvendig når mange av Bård Breiviks

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI. Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd

1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI. Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd 1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI Forfatter: Olav Overvik, Møller kompetansesenter Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd Stikkord:

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

Fremtiden tilhører de kreative. WeDo 2.0. Eksperimenterende naturfag ROBOTER OG IT PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEID

Fremtiden tilhører de kreative. WeDo 2.0. Eksperimenterende naturfag ROBOTER OG IT PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEID Fremtiden tilhører de kreative WeDo 2.0 Eksperimenterende naturfag ROBOTER OG IT PROBLEMLØSNING KREATIVITET SAMARBEID En ny vei til naturfagene WeDo 2.0 åpner en ny vei til læring i naturfag for elever

Detaljer

FYS 2150.ØVELSE 17 BRAGGDIFFRAKSJON

FYS 2150.ØVELSE 17 BRAGGDIFFRAKSJON FYS 2150.ØVELSE 17 BRAGGDIFFRAKSJON Fysisk institutt, UiO 17.1 Røntgenstråling 17.1.1 Bremsestråling og karakteristisk stråling Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling med bølgelengde i området 10

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg Skolelaboratoriet i biologi - Cato Tandberg Sansene våre Hva sier læreplanen.. Etter 2. årstrinn bruke sansene

Detaljer

Oppgave 1.1 Kjør rett fram Programmere roboten til å kjøre rett fram ved å bruke begge motorer. Deretter rygge tilbake.

Oppgave 1.1 Kjør rett fram Programmere roboten til å kjøre rett fram ved å bruke begge motorer. Deretter rygge tilbake. Lego Mindstorms EV3 Del 1 Generell programmering med blokker for å kjøre rett fram og svinge, samt bruk av løkker for å gjenta en bevegelse. Roboten skal være satt opp med standardoppsett. Oppgave 1.1

Detaljer

Kartografi Grafiske elementer, informasjonsvariable, visuelle variable og teksting

Kartografi Grafiske elementer, informasjonsvariable, visuelle variable og teksting Kartografi Grafiske elementer, informasjonsvariable, visuelle variable og teksting Gunnar Tenge, 28.10.05, oppdatert 24.9.09 For å lage et godt og riktig kart må vi først finne ut hvilken type informasjonsvariabel

Detaljer

Modul 12 - Photoshop

Modul 12 - Photoshop Modul 12 - Photoshop Når man vil benytte Photoshop som verktøy i en arbeidsprosess som skal resultere i trykksaker eller nettsider må man ha kunnskap innen følgende temaer: farger/fargerom, størrelse/oppløsning,

Detaljer

Compaction Indicator Installations Manual CI-011 CI-011-050N/0605

Compaction Indicator Installations Manual CI-011 CI-011-050N/0605 Compaction Indicator Installations Manual CI-011 CI-011-050N/0605 Innehold 1. Komponenter -------------------------------------------------------------------------------- 1 2. Deleliste ---------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

8 Første 9 Andre 10 Tredje 11 Sveitsisk fargeteoretiker.

8 Første 9 Andre 10 Tredje 11 Sveitsisk fargeteoretiker. Farger Farger blir brukt til mye, både av mennesker, planter, dyr osv. Dyr bruker farger til å kamuflere seg i naturen eller for å si i fra at de er giftige. Mennesker bruker farger som virkemidler, eksempler

Detaljer

94.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

94.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 94 MNETISK TV-ILDE (Rev 2.0, 08.04.99) 94.1 eskrivelse ildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. En gammel TV er koblet opp med antenne, slik at det mottar et program

Detaljer

Nordic Eye Contrast HD

Nordic Eye Contrast HD Nordic Eye Contrast HD Bruks og monteringsanvisning 1 Innholdsregister Introduksjon til Nordic Eye Contrast HD... s. 3 Produktets innhold... s. 3 Monteringsanvisning... s. 4 Kontrollpanelet... s. 5 Menysystem...

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 58 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

Eye tracking analyser kommunikasjonen og selg mer

Eye tracking analyser kommunikasjonen og selg mer Eye tracking analyser kommunikasjonen og selg mer 1 2 Er din kommunikasjon lettlest og relevant? Ser kundene det du gjerne vil at de skal lese på fakturaen, på nettsidene og i appen? Eller går de faktisk

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Solceller. Josefine Helene Selj

Solceller. Josefine Helene Selj Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner

Detaljer

Eksempel på løsning. Sentralt gitt skriftlig eksamen MAT1003 Matematikk 2P Eksamen 30.11.2009. Bokmål

Eksempel på løsning. Sentralt gitt skriftlig eksamen MAT1003 Matematikk 2P Eksamen 30.11.2009. Bokmål Eksempel på løsning 010 Sentralt gitt skriftlig eksamen MAT1003 Matematikk P Eksamen 30.11.009 Bokmål MAT1003 Matematikk P HØSTEN 009 Eksempel på løsning med vekt på bruk av digitale verktøy Hva er en

Detaljer

Hvordan blir det holografiske bildet registrert, og hvorfor ser vi noe?

Hvordan blir det holografiske bildet registrert, og hvorfor ser vi noe? 1 Hvordan blir det holografiske bildet registrert, og hvorfor ser vi noe? Olav Skipnes Cand real 2 Innhold Hvordan blir det holografiske bildet registrert?... 3 Bildet av et punkt... 3 Interferens...4

Detaljer

Ergonomidagen 2008. Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning.

Ergonomidagen 2008. Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning. Ergonomidagen 2008 Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning. Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Oslo Høgskolen

Detaljer

IDEA ProVario Bruks- og monteringsanvisning Bruks- og monteringsanvisning

IDEA ProVario Bruks- og monteringsanvisning Bruks- og monteringsanvisning Bruks- og monteringsanvisning Forstørrende Videosystem IDEA ProVario Innholdsregister Emballasje og materiell... s. 2 Innhold i eske (Standard system)... s. 3 Plassering... s. 5 Installasjon... s. 6 Bruk

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste

Detaljer

Kameraføring Vi har valgt å filme med to kameraer, som vi har delt opp i A og B foto. Ideen var at A kamera, skulle være hovedkamera.

Kameraføring Vi har valgt å filme med to kameraer, som vi har delt opp i A og B foto. Ideen var at A kamera, skulle være hovedkamera. UTSTYR Kamera Vi har fra starten valgt å bruke DSLR(Digital Single Lens Reflex) under produksjonen. Dette er av en to delt grunn, den første delen er en mer overfladisk grunn. To i gruppen hadde allerede

Detaljer

Kort brukerveiledning for Smartboard

Kort brukerveiledning for Smartboard Kort brukerveiledning for Smartboard For å slå på (og av) prosjektøren, benytt kontrollpanelet ved siden av Smartboardet: OBS! Dette er ikke en whiteboard, så ordinære tusjer må ikke brukes (kun de som

Detaljer

Omvisning og verksted for barnehager

Omvisning og verksted for barnehager Rød og gul og blå Omvisning og verksted for barnehager Kjære ansatte og barn i barnehagene Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker alle barnehager velkommen til omvisning og aktivitet i vårt nyoppussede verksted.

Detaljer

Lag et bilde av geometriske figurer, du også!

Lag et bilde av geometriske figurer, du også! Lag et bilde av geometriske figurer, du også! 6 Geometri 1 MÅL I dette kapitlet skal du lære om firkanter trekanter sammensatte figurer sirkler KOPIERINGSORIGINALER 6.1 Tangram 6.4 Felles problemløsing

Detaljer

Løsningsforslag. for. eksamen. fysikk forkurs. 3 juni 2002

Løsningsforslag. for. eksamen. fysikk forkurs. 3 juni 2002 Løsningsforslag for eksamen fysikk forkurs juni 00 Løsningsforslag eksamen forkurs juni 00 Oppgave 1 1 7 a) Kinetisk energi Ek = mv, v er farten i m/s. Vi får v= m/s= 0m/s, 6 1 1 6 slik at Ek = mv = 900kg

Detaljer

ENT3R. Oppgavehefte. Basert på tidligere eksamener for 10. klasse. Tommy Odland 2/4/2014

ENT3R. Oppgavehefte. Basert på tidligere eksamener for 10. klasse. Tommy Odland 2/4/2014 ENT3R Oppgavehefte Basert på tidligere eksamener for 10. klasse Tommy Odland 2/4/2014 Dette er et oppgavehefte med oppgaver inspirert fra tidligere eksamener for 10. klassinger. Målet er at heftet skal

Detaljer

1.7 Digitale hjelpemidler i geometri

1.7 Digitale hjelpemidler i geometri 1.7 Digitale hjelpemidler i geometri Geometri handler om egenskapene til punkter, linjer og figurer i planet og i rommet. I alle tider har blyant og papir samt passer og linjal vært de viktigst hjelpemidlene

Detaljer

Kartlegging av granbarkborre skader i skog

Kartlegging av granbarkborre skader i skog Kartlegging av granbarkborre skader i skog Bakgrunn/oppsummering: Vinteren 2011/2012 brukte TerraNor data fra satellitten GeoEye og den flybårne sensoren ADS 80 til å klassifisere skogskader i forbindelse

Detaljer

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Område ved Ullevål sykehus Oslo: Postboks 54, 1454 Fagerstrand, 66 91 69 49, oslo@termografi.no Side 2 av 8 Oppdragsgiver

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

EKSAMEN VÅREN 2009 SENSORTEORI. Klasse OM2 og ON1

EKSAMEN VÅREN 2009 SENSORTEORI. Klasse OM2 og ON1 SJØKRIGSSKOLEN Tirsdag 02.06.09 EKSAMEN VÅREN 2009 Klasse OM2 og ON1 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori OM2 Tabeller i fysikk for den videregående skole Formelsamling i matematikk

Detaljer

Krefter, Newtons lover, dreiemoment

Krefter, Newtons lover, dreiemoment Krefter, Newtons lover, dreiemoment Tor Nordam 13. september 2007 Krefter er vektorer En ting som beveger seg har en hastighet. Hastighet er en vektor, som vi vanligvis skriver v. Hastighetsvektoren har

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 21.mai 2007 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): Studiepoeng: 6 09.00 13.00 (4 timer) LN116D Programmering

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 332103 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 332103 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 3323 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. A01K 61/00 (06.01) G01B 11/04 (06.01) G01B 11/24 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 1736 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag.12.13 (8)

Detaljer

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det

Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det Illusjonsutstillingen Du tror det ikke når du har sett det Lærerveiledning Utgave 1 Vitensenteret Trondheim Nils Kr. Rossing Vitensenteret i Trondheim 2010 Illusjonsutstilling - Du tror det ikke når du

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI INST. FOR BIOINGENIØR- OG RADIOGRAFUTDANNING Kandidatnr: Eksamensdato: Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): Vekttall: Faglærer(e): Hjelpemidler: Oppgavesettet

Detaljer

1. Intro om System Center

1. Intro om System Center Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Intro om System Center Stein Meisingseth 16.09.2014 Lærestoffet er utviklet for faget IDRI2001 Drift av datasystemer 1. Intro om System Center

Detaljer

Løsning del 1 utrinn Vår 10

Løsning del 1 utrinn Vår 10 /15/016 Løsning del 1 utrinn Vår 10 - matematikk.net Løsning del 1 utrinn Vår 10 Contents Oppgave 1 4 + 465 = 799 854 8 = 56 c) d) 64 :4 = 66 Oppgave c) d)650 g = 650 : 1000 kg = 6,50kg Oppgave 4, 7 =

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE

LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE År 1000. Dette er en illustrasjon fra Otto 3.s Evangelarium, ca år 1000. Foldene i klærne gir en illusjon av lys som kommer ovenfra, og strålene som kommer ovenfra

Detaljer

Oppgave T4 Digitale Bilder

Oppgave T4 Digitale Bilder Oppgave T4 Digitale Bilder 1) Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder, raster (punkter) og vektorer (linjer og flater). Redegjør for disse to typene, diskuter fordeler og ulemper. Rastergrafikk:

Detaljer

Full fart med funksjoner, prosent og potens Vg1T, TY, P, PY og Vg2P 75 minutter

Full fart med funksjoner, prosent og potens Vg1T, TY, P, PY og Vg2P 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Full fart med funksjoner, prosent og potens Vg1T, TY, P, PY og Vg2P 75 minutter Full fart med funksjoner, prosent og potens er et skoleprogram hvor elevene går fra

Detaljer

Perspektivtegning. -12 timers kurs

Perspektivtegning. -12 timers kurs Perspektivtegning -12 timers kurs Utarbeidet av Gunn Åse Røstad Letnes, Vinne skole. 2009 Undervisningsopplegg i kunst og håndtverk, 5.-7. klasse. Tema 1. Perspektivtegning a) Sentralperspektiv b) Forminskning

Detaljer

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn Lystekniske begreper Av Jonny Nersveen, dr.ing Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik / Norges blindeforbund Innhold Hva er lys?

Detaljer

Undersøke modellen... 3

Undersøke modellen... 3 DDS-CAD 9 Undersøke modellen Kapittel 2 1 Innhold Side Kapittel 2 Undersøke modellen... 3 Vis alt... 3 Vis forrige utsnitt/forminsk bildet... 3 Zoom inn markert objekt... 3 Midterste musetast holdes nede...

Detaljer

Synsuka Temauke om syn og det å være blind Arbeidshefte

Synsuka Temauke om syn og det å være blind Arbeidshefte Synsuka Temauke om syn og det å være blind Arbeidshefte Monica Aanstad og Arne Kjeldstad STATPED SKRIFTSERIE NR. 58 B Forord Arbeidsheftet ble opprinnelig laget i forbindelse med Synsuka 2006 for 5. trinn

Detaljer

Masterclass i partikkelfysikk

Masterclass i partikkelfysikk Masterclass i partikkelfysikk Katarina Pajchel på vegne av Maiken Pedersen, Erik Gramstad, Farid Ould-Saada Mars, 18 2011 Innholdsfortegnelse Det I: Masterklass konseptet Det II: Teori Introduksjons til

Detaljer