INF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 8 Introduksjon til lyd (kapittel 9 og 10)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 8 Introduksjon til lyd (kapittel 9 og 10)"

Transkript

1 INF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 8 Introduksjon til lyd (kapittel 9 og 10) Vi regner med at decibelskalaen og bruk av logaritmer kan by på enkelte problemer. Derfor en kort repetisjon: Absolutt lydintensitet: Vi betegner lydintensiteten med bokstaven I, og siden intensitet er energi per tid per areal måler vi lydintensiteten med enheten Joule/sekund/meter2 = W/m2. Høreterskelen: Vi kan høre lyder helt fra W/m2 til 10 W/m2. Ofte angir vi ikke den absolutte lydintensiteten i W/m2, men i form av et tall som angir lydens intensitet i forhold til intensiteten til den svakeste lyd vi kan høre, nemlig høreterskelen I0 : I 0=10 12 W / m2 Decibelskalaen: Oftest angir vi lydintensiteten ved hjelp av den logaritmiske decibelskalaen, forkortet db, og vi bruker her den greske bokstaven beta når vi angir lydintensiteten i decibel: β db =10 log10 I I0 Decibel angir forholdet mellom en gitt lydintensitet I og intensiteten til den svakeste lyd vi kan høre, slik at høreterskelen I0 får verdien 0 db. Tier-logaritmen Definisjon: Logaritmen med basis 10 til et tall x, her skrevet log10(x), er den potensen vi må opphøye basistallet 10 i for å få tallet x. Eksempler: 1. log10(100) = 2 2. log10(1000) = 3 fordi 100 = 10 * 10 = 102 fordi 1000 = 10 * 10 * 10 = 103 Husk: de viktigste oppgavetypene i oppgavesettet er Tenk selv -oppgavene. 1

2 Fasitoppgaver Denne seksjonen inneholder innledende oppgaver hvor det finnes en enkel fasit bakerst i oppgavesettet. Det er ikke nødvendigvis meningen at du skal gjøre alle disse oppgavene. Gjør gjerne noen oppgaver av hver type, og gå videre hvis du synes det går greit. Gjør flere oppgaver av samme type hvis du synes det er vanskelig og ønsker mer trening. 1. Hvis I = 100 ganger høreterskelen I0, hva er lydintensiteten uttrykt i db? 2. Forholdet mellom intensiteten til to lyder er Hva er forskjellen mellom lydintensitetene på desibel-skalaen? 3. En lyd har styrke 80 db og en annen 40 db. Hvor mye høyere er intensiteten til den første lyden? 4. En lytter sitter i en viss avstand fra en fast lydkilde, der lydintensiteten er 60 db. Så flytter han seg 10 ganger så langt bort. Hva blir lydintensiteten? 5. Hva er perioden til en svingning som har frekvens 440 Hz? 6. Hvis vi går en oktav ned fra 440 Hz, hva er perioden da? 7. Hvis vi går en halv oktav opp fra en A på 440 Hz, hva er frekvensen da? 8. En lydkilde kommer rett mot deg, passerer og beveger seg videre med jevn hastighet. Hvor fort må den bevege seg i forhold til lydhastigheten for at endringen i den frekvensen du oppfatter skal være en hel oktav? Flervalgsoppgaver I disse oppgavene er det oppgitt fem svaralternativer der bare ett svar er riktig. 9. Tidsavstanden mellom to minimumspunkter for et lydsignal kalles a) Amplituden b) Frekvensen c) Samplingsintervallet d) Perioden e) Fasen 10. Hva er frekvensen til et signal som svinger seks ganger i løpet av 20 millisekunder a) 3.0 Hz b) 30 Hz c) 0.3 khz d) 3.0 khz e) 0.3 MHz 2

3 11. Hva beskriver Fourier-spekteret (frekvensspekteret) til et lydsignal? a) Om signalet er samplet i henhold til Nyquist-raten b) Ordlengden til signalet c) Amplituden til ulike frekvenskomponenter i signalet d) Bare hvilke sinuskomponenter signalet består av e) Bare hvilke cosinuskomponenter signalet består av 12. Forholdet mellom frekvensene til én tone og en annen tone som ligger en oktav lavere er alltid 2. Og det er 12 halvtonetrinn i en oktav. Hva er forholdet mellom frekvensene til to toner som ligger 6 halvtonetrinn fra hverandre? a) 1/2 b) 1/2( 2) c) 2 d) 1/2( 12) e) ( 6) 13. Hvilket av signalene nedenfor kan vi høre? a) Et signal på 16 Hz b) Et signal på 1016 Hz c) Et signal på 8 khz d) Et signal på 108 Hz e) Et signal på 1018 Hz 14. Sammenhengen mellom frekvens ν og bølgelengde ν er: ν* λ = C, der c er hastigheten til signalet i mediet. Anta at vi snakker om lydbølger i luft, der c = 330 meter per sekund. Hvilke av signalene nedenfor kan vi høre? a) Et signal med frekvens 6 Hz b) Et signal med bølgelengde 6 cm c) Et signal med frekvens 106 Hz d) Et signal med bølgelengde 216 mm e) Et signal med frekvens 2 16 Hz 15. Forholdet mellom intensiteten til to lyder er 109 ( ). På desibel-skalaen er da forskjellen mellom lydstyrkene a) 9.0 db b) 10.9 db c) 19 db d) 90 db e) 109 db 16. En lydkilde gir en lydstyrke på 60 db når vi sitter i en viss avstand fra den. Noen skrur opp lydstyrken slik at den øker med 20 db, og vi flytter oss derfor til et punkt som er 10 ganger så langt unna. Hva er lydstyrken nå? a) 30 db b) 40 db c) 50 db d) 60 db e) 70 db 3

4 17. Anta at vi spiller to toner som ligger en oktav fra hverandre. Hva blir beatfrekvensen for de to tonene? a) 220 Hz b) 440 Hz c) 880 Hz d) Differansen mellom de to frekvensene e) Summen av de to frekvensene 18. Perioden til et periodisk svingende lydsignal er gitt ved a) Det dobbelte av tidsavstanden mellom to punkter på samme sted i svingningen b) Halve tidsavstanden mellom to punkter på samme sted i svingningen c) Bølgelengden multiplisert med lydhastigheten d) Bølgelengden dividert med lydhastigheten e) Amplituden multiplisert med frekvensen Tenk selv -oppgaver 19. Lydintensitet. Lydenergi som kommer fra et punkt, brer seg utover i det 3-dimensjonale rommet. Når vi øker avstanden til lydkilden, må energien fordeles over et større kuleskall, som illustrert i figur l læreboka. a) En forelesning blir holdt ute på en stor åpen plass uten mikrofon. En student som sitter 3 meter fra foreleseren hører en høy og klar stemme med intensitet I1 som svarer til β 1 = 70 db. Hvilken lydintensitet β 2 vil en student som kom litt seint og satte seg 30 meter fra foreleseren oppleve? b) Et flue i en viss avstand fra øret gir en lydintensitet på 40 db.hva blir intensiteten hvis to fluer lager like mye lyd i denne avstanden fra øret? c) Hvor mange fluer (N) skal det til for å komme opp i 60 db? ( se bilde) 4

5 20. Doppler-forskyvning En sirene på en utrykningsbil har en gitt frekvens. Bilen kommer rett mot deg, passerer og kjører videre med jevn hastighet. Hvor fort må bilen kjøre for at frekvensendringen på grunn av Doppler-effekten skal være hørbar? a) Hvor fort må bilen kjøre for at frekvensendringen på grunn av Dopplereffekten skal være hørbar? b) Hvor fort må lydkilden bevege seg for at endringen i frekvens skal svare til et halvtonetrinn på 12-toneskalaen? c) Spiller det noen rolle hvilken frekvens lydkilden har? 21.Tidsforsinkelse i satellitt-videotelefoni En tenkt videotelefon har en bitrate på 2 Mb/s. Den har en buffer på 16 Mb som må fylles, og dataene i denne bufferen må bearbeides av et program som krever ytterligere 0.25 sekunder før lyd og bilde dukker opp. Telefonen benyttes over et satellittsamband der avstanden til satellitten er km, og overføringskapasiteten 64 Mb/s. Lyshastigheten er km/s. a) Hvor lang tid tar det fra senderen sender den første biten til videotelefonen gir lyd og bilde? Prøv selv -oppgaver Gå til Les litt mer om fysikken bak lyd. Sjekk din egen forståelse av stoffet ved at du prøver deg på noen av oppgavene som gis nederst på hver side. Les mer om decibel på og sjekk simuleringer av hørselskader på For de som er interessert i mer om fysikken bak lyd, prøv å søke etter physics of music på Programmeringsoppgaver (for deg som tar / har tatt INF1000) Ingen programmeringsoppgaver denne gangen Fasit til fasitoppgaver og flervalgsoppgaver Hvis du finner feil i denne fasiten er det fint om du gir beskjed om dette ved å sende en mail til Fasitoppgavene: 1) 20 db. 2) 30dB. 3) ) 40 db. 5) (1/440)s 2.3 ms. 6) (1/220) s 4.5 ms. 7) Hz 8) 1/3. Flervalgsoppgavene: 9: (d), 10: (c), 11: (c), 12: (c), 13: (c), 14: (b), 15: (d), 16: (d), 17: (d), 18: (d). 5

Løsningsforslag til kapittel 10 - Lydbølger

Løsningsforslag til kapittel 10 - Lydbølger Løsningsforslag til kapittel - Lydbølger Oppgaver til plenum: Vi regner med at decibelskalaen og bruk av logaritmer kan by på enkelte problemer. Derfor en kort repetisjon: Absolutt lydintensitet: Vi betegner

Detaljer

INF 1040 høsten 2008: Oppgavesett 9 Sampling og kvantisering av lyd (kapittel 11)

INF 1040 høsten 2008: Oppgavesett 9 Sampling og kvantisering av lyd (kapittel 11) INF 1040 høsten 2008: Oppgavesett 9 Sampling og kvantisering av lyd (kapittel 11) Fasitoppgaver Denne seksjonen inneholder innledende oppgaver hvor det finnes en enkel fasit bakerst i oppgavesettet. Det

Detaljer

INF 1040 Digital representasjon 2007 Utkast til - Obligatorisk oppgave nr 2

INF 1040 Digital representasjon 2007 Utkast til - Obligatorisk oppgave nr 2 INF 40 Digital representasjon 2007 Utkast til - Obligatorisk oppgave nr 2 Utlevering: onsdag 17. oktober 2007, kl. 17:00 Innlevering: fredag 2. november 2007, kl. 23:59:59 Formaliteter Besvarelsen skal

Detaljer

INF Digital representasjon : Introduksjon til lyd

INF Digital representasjon : Introduksjon til lyd INF1040 - Digital representasjon 23.09.2009: Introduksjon til lyd Foreleser: Martin Giese Kontakt: martingi@ifi.uio.no, 22852737 Det blir en del stoff per forelesning Er det matematikk eller praktisk regning?

Detaljer

Introduksjon til lyd. Det ytre øret. Fra lydbølger til nerveimpulser. INF1040 - Digital representasjon 23.09.2009: Introduksjon til lyd.

Introduksjon til lyd. Det ytre øret. Fra lydbølger til nerveimpulser. INF1040 - Digital representasjon 23.09.2009: Introduksjon til lyd. Foreleser: INF1040 - Digital representasjon 23.09.2009: Introduksjon til lyd Martin Giese Kontakt: martingi@ifi.uio.no, 22852737 Det blir en del stoff per forelesning Er det matematikk eller praktisk regning?

Detaljer

INF Digital representasjon : Introduksjon til lyd

INF Digital representasjon : Introduksjon til lyd INF1040 - Digital representasjon 24.09.2008: Introduksjon til lyd Foreleser: Fritz Albregtsen Kontakt: fritz@ifi.uio.no, 911 63 005 Det blir en del stoff per forelesning Er det matematikk eller praktisk

Detaljer

Introduksjon til lyd

Introduksjon til lyd Introduksjon til lyd Temaer i dag: Hvordan kan vi høre lyd? Lyd og lydbølger Amplitude, frekvens, periode og bølgelengde Hvordan representere lydsignaler matematisk? Hvordan illustrere lydsignaler grafisk?

Detaljer

Introduksjon til lyd. Litt praktisk informasjon. Fra lydbølger til nerveimpulser. Det ytre øret

Introduksjon til lyd. Litt praktisk informasjon. Fra lydbølger til nerveimpulser. Det ytre øret Introduksjon til lyd Temaer i dag: Hvordan kan vi høre lyd? Lyd og lydbølger Amplitude, frekvens, periode og bølgelengde Hvordan representere lydsignaler matematisk? Hvordan illustrere lydsignaler grafisk?

Detaljer

Introduksjon til lyd. Det ytre øret. Fra lydbølger til nerveimpulser. INF Digital representasjon : Introduksjon til lyd.

Introduksjon til lyd. Det ytre øret. Fra lydbølger til nerveimpulser. INF Digital representasjon : Introduksjon til lyd. Foreleser: INF1040 - Digital representasjon 24.09.2008: Introduksjon til lyd Fritz Albregtsen Kontakt: fritz@ifi.uio.no, 911 63 005 Det blir en del stoff per forelesning Er det matematikk eller praktisk

Detaljer

Introduksjon til lyd. Litt praktisk informasjon. Fra lydbølger til nerveimpulser. Det ytre øret

Introduksjon til lyd. Litt praktisk informasjon. Fra lydbølger til nerveimpulser. Det ytre øret Introduksjon til lyd Temaer i dag: Hvordan kan vi høre lyd? Lyd og lydbølger Amplitude, frekvens, periode og bølgelengde Hvordan representere lydsignaler matematisk? Hvordan illustrere lydsignaler grafisk?

Detaljer

Lyd. Litt praktisk informasjon. Litt fysikk. Lyd som en funksjon av tid. Husk øretelefoner på øvelsestimene denne uken og en stund framover.

Lyd. Litt praktisk informasjon. Litt fysikk. Lyd som en funksjon av tid. Husk øretelefoner på øvelsestimene denne uken og en stund framover. Lyd Hva er lyd? Sinuser, frekvenser, tidssignaler Hvordan representere lydsignaler matematisk? Litt praktisk informasjon Husk øretelefoner på øvelsestimene denne uken og en stund framover. Lydeksemplene

Detaljer

Introduksjon til lyd. Litt praktisk informasjon. Det ytre øret. Fra lydbølger til nerveimpulser

Introduksjon til lyd. Litt praktisk informasjon. Det ytre øret. Fra lydbølger til nerveimpulser Introduksjon til lyd Temaer i dag: Hvordan kan vi høre lyd? Lyd og lydbølger Sinuser, frekvenser, tidssignaler Litt praktisk informasjon Husk øretelefoner på øvelsestimene denne uken og en stund framover.

Detaljer

INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data

INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data (Kapittel 1.5 1.8) Husk: De viktigste oppgavetypene i oppgavesettet er Tenk selv -oppgavene. Fasitoppgaver Denne seksjonen inneholder innledende oppgaver

Detaljer

Lydproduksjon. t.no. ww ww.hin. Forelesning 1 Introduksjon Lyd og bølger MMT205 - F1 1

Lydproduksjon. t.no. ww ww.hin. Forelesning 1 Introduksjon Lyd og bølger MMT205 - F1 1 MMT205 Lydproduksjon t.no ww ww.hin Forelesning 1 Introduksjon Lyd og bølger MMT205 - F1 1 F1 - Agenda Introduksjon Lyd og bølger Lyd fysiske karakteristika - parametre MMT205 - F1 2 MMT205 Lydproduksjon

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF1040 Digital representasjon Eksamensdag : Torsdag 7. desember 2006 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF1040 Digital representasjon Eksamensdag : Torsdag 7. desember 2006 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er

Detaljer

Oblig 1 FYS2130. Elling Hauge-Iversen

Oblig 1 FYS2130. Elling Hauge-Iversen Oblig 1 FYS2130 Elling Hauge-Iversen February 9, 2009 Oppgave 1 For å estimere kvalitetsfaktoren til basilarmembranen for ulike frekvenser har jeg laget et program som generer et rent sinussignal. Ideen

Detaljer

INF1040 Digital representasjon Oppsummering 2008 del II

INF1040 Digital representasjon Oppsummering 2008 del II INF igital representasjon Oppsummering 8 del II Lydintensitet Vi kan høre lyder over et stort omfang av intensiteter: fra høreterskelen, I - W/m,tilSmerteterskelen, W/m Oftest angir vi ikke absolutt lydintensitet

Detaljer

INF1040 Digital representasjon Oppsummering 2008 del II

INF1040 Digital representasjon Oppsummering 2008 del II INF040 Digital representasjon Oppsummering 2008 del II Fritz Albregtsen INF040-Oppsum-FA- Lydintensitet Vi kan høre lyder over et stort omfang av intensiteter: fra høreterskelen, I 0 = 0-2 W/m 2,tilSmerteterskelen,0

Detaljer

Lydintensiteten i avstand, R: L 1 = W/4 R 2. Lydintensitet i dobbel avstand, 2R: L 2 = W/4 R) 2 =W/(4 R 2 )4= L 1 /4. L 2 = W/4 R)h= W/(2 Rh)2= L 1 /2

Lydintensiteten i avstand, R: L 1 = W/4 R 2. Lydintensitet i dobbel avstand, 2R: L 2 = W/4 R) 2 =W/(4 R 2 )4= L 1 /4. L 2 = W/4 R)h= W/(2 Rh)2= L 1 /2 8-1 Støyberegning etter Nordisk beregningsmetode Det vises til Håndbok 064 Når du har gjennomgått denne modul skal du Kjenne til fenomet lyd generelt og måleenheten for støy, decibel (db). Kunne beregne

Detaljer

Introduksjon til lyd

Introduksjon til lyd Introduksjon til lyd Temaer i dag: Hvordan kan vi høre lyd? Lyd og lydbølger Amplitude, frekvens, periode og bølgelengde Hvordan representere lydsignaler matematisk? Hvordan illustrere lydsignaler grafisk?

Detaljer

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 9.

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 9. TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 9. Oppgave 1 a) var C er korrekt. Fasehastigheten er gitt ved v ω k og vi ser fra figuren at dette forholdet er størst for små verdier

Detaljer

Fysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1

Fysikk & ultralyd www.radiolog.no Side 1 Side 1 LYD Lyd er mekaniske bølger som går gjennom et medium. Hørbar lyd har mellom 20 og 20.000 svingninger per sekund (Hz) og disse bølgene overføres ved bevegelser i luften. Når man for eksempel slår

Detaljer

INF 1040 Sampling, kvantisering og lagring av lyd

INF 1040 Sampling, kvantisering og lagring av lyd INF 1040 Sampling, kvantisering og lagring av lyd Temaer i dag : 1. Analog eller digital, kontinuerlig eller diskret 2. Sampling, kvantisering, digitalisering 3. Nyquist-Shannon teoremet 4. Oversampling,

Detaljer

Analog. INF 1040 Sampling, kvantisering og lagring av lyd. Kontinuerlig. Digital

Analog. INF 1040 Sampling, kvantisering og lagring av lyd. Kontinuerlig. Digital INF 14 Sampling, kvantisering og lagring av lyd Temaer i dag : 1. Analog eller digital, kontinuerlig eller diskret 2. Sampling, kvantisering, digitalisering 3. Nyquist-Shannon teoremet 4. Oversampling,

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130. Lars Kristian Henriksen UiO

Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130. Lars Kristian Henriksen UiO Obligatorisk oppgave nr 4 FYS-2130 Lars Kristian Henriksen UiO 23. februar 2015 Diskusjonsoppgaver: 3 Ved tordenvær ser vi oftest lynet før vi hører tordenen. Forklar dette. Det finnes en enkel regel

Detaljer

Fourier-analyse. Hittil har vi begrenset oss til å se på bølger som kan beskrives ved sinus- eller cosinusfunksjoner

Fourier-analyse. Hittil har vi begrenset oss til å se på bølger som kan beskrives ved sinus- eller cosinusfunksjoner Fourier-analyse Hittil har vi begrenset oss til å se på bølger som kan beskrives ved sinus- eller cosinusfunksjoner som yxt (, ) = Asin( kx ωt+ ϕ) En slik bølge kan karakteriseres ved en enkelt frekvens

Detaljer

INF1040 Oppgavesett 7: Tall og geometrier

INF1040 Oppgavesett 7: Tall og geometrier INF1040 Oppgavesett 7: Tall og geometrier (Kapittel 7.1, 7.4-7.8, 8 + Appendiks B) Husk: De viktigste oppgavetypene i oppgavesettet er Tenk selv -oppgavene. Fasitoppgaver Denne seksjonen inneholder innledende

Detaljer

Benevning Forklaring. Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser

Benevning Forklaring. Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (LA, angitt i dba). Lydtrykknivå er den

Detaljer

Grunnleggende om lyd.

Grunnleggende om lyd. GODE RÅD OM LYD! Grunnleggende om lyd. Hva er støy? Tønnes A. Ognedal 31.01.2017 Lyd vs. Støy Støy?! Lyd! Støy er lyd som oppleves - Uønsket - Ubehagelig - Lydnivå? Lyd: Kommunikasjon Informasjon Musikk

Detaljer

Tema nr 2: Analog eller digital, kontinuerlig eller diskret. Eksempel på ulike båndbredder. Frekvensinnhold og båndbredde. Analog

Tema nr 2: Analog eller digital, kontinuerlig eller diskret. Eksempel på ulike båndbredder. Frekvensinnhold og båndbredde. Analog INF 1040 Sampling, kvantisering og lagring av lyd Temaer i dag : 1. Frekvensinnhold og båndbredde 2. Analog eller digital, kontinuerlig eller diskret 3. Sampling, kvantisering, digitalisering 4. Nyquist-Shannon

Detaljer

Midtsemesterprøve Bølgefysikk Fredag 12. oktober 2007 kl 1215 1400.

Midtsemesterprøve Bølgefysikk Fredag 12. oktober 2007 kl 1215 1400. Institutt for fysikk, NTNU FY1002/TFY4160 Bølgefysikk Høsten 2007 Midtsemesterprøve Bølgefysikk Fredag 12. oktober 2007 kl 1215 1400. LØSNINGSFORSLAG 1) En masse er festet til ei fjær og utfører udempede

Detaljer

Sampling, kvantisering og lagring av lyd

Sampling, kvantisering og lagring av lyd Litteratur : Temaer i dag: Neste uke : Sampling, kvantisering og lagring av lyd Cyganski kap 11-12 Merk: trykkfeilliste legges på web-siden Sampling av lyd Kvantisering av lyd Avspilling av samplet og

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Fredag 29. mai 2009

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Fredag 29. mai 2009 Løsningsforslag til eksamen FY000 Brukerkurs i fysikk Fredag 9. mai 009 Oppgave a) Newtons. lov, F = m a sier at kraft og akselerasjon alltid peker i samme retning. Derfor er A umulig. Alle de andre er

Detaljer

Hva er støy? Støy defineres som UØNSKET lyd. Lyd er en sanseopplevelse knyttet til en subjektiv tolking av et rent fysisk fenomen:

Hva er støy? Støy defineres som UØNSKET lyd. Lyd er en sanseopplevelse knyttet til en subjektiv tolking av et rent fysisk fenomen: Lyd teori I påfølgende sider er det forsøkt på en enkel og lettfattelig måte å få frem viktige argumenter, og teorien bak støybehandling. Utredning, behandling av formler etc. er ikke tatt med, for ikke

Detaljer

LYDFORSTERKERANLEGG, del 1

LYDFORSTERKERANLEGG, del 1 1 LYDFORSTERKERANLEGG, del 1 EDT 2006 Petter Brækken 2 3 Innholdsfortegnelse 1. Høyttalere 1.1 Driftseffekt - følsomhet - virkningsgrad - impedans - egenresonans - dempningsfaktor 1.2 Det elektrodynamiske

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 23. mars 2017 Tid for eksamen: 14.30-17.30, 3 timer Oppgavesettet er på 8 sider Vedlegg: Formelark

Detaljer

Analog. INF 1040 Sampling, kvantisering og lagring av lyd. Kontinuerlig. Digital

Analog. INF 1040 Sampling, kvantisering og lagring av lyd. Kontinuerlig. Digital INF 14 Sampling, kvantisering og lagring av lyd Temaer i dag : 1 Analog eller digital, kontinuerlig eller diskret 2 Sampling, kvantisering, digitalisering 3 Nyquist-Shannon teoremet 4 Oversampling, undersampling,

Detaljer

Noen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1.

Noen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1. FYS2130 Våren 2008 Noen presiseringer mhp Diskret Fourier Transform. Relevant for oblig 1. Vi har på forelesning gått gjennom foldingsfenomenet ved diskret Fourier transform, men ikke vært pinlig nøyaktige

Detaljer

Denne ligninga beskriver en udempet harmonisk oscillator. Torsjons-svingning. En stav er festet midt på en tråd som er festet i begge ender.

Denne ligninga beskriver en udempet harmonisk oscillator. Torsjons-svingning. En stav er festet midt på en tråd som er festet i begge ender. Side av 6 Periodiske svingninger (udempede) Masse og fjær, med fjærkonstant k. Massen glir på friksjonsfritt underlag. Newtons. lov gir: mx kx dvs. x + x 0 hvor ω0 k m som gir løsning: xt () C cos t +

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FY 5 - Svingninger og bølger Eksamensdag: 5. januar 4 Tid for eksamen: Kl. 9-5 Tillatte hjelpemidler: Øgrim og Lian: Størrelser

Detaljer

INF 1040 Sampling, kvantisering og lagring av lyd

INF 1040 Sampling, kvantisering og lagring av lyd INF 1040 Sampling, kvantisering og lagring av lyd Temaer i dag : 1. Analog eller digital, kontinuerlig eller diskret 2. Sampling, kvantisering, digitalisering 3. Nyquist-Shannon teoremet 4. Oversampling,

Detaljer

Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi

Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Universitetet i Stavanger Institutt for petroleumsteknologi Side 1 av 6 Faglig kontakt under eksamen: Professor Ingve Simonsen Telefon: 470 76 416 Eksamen i PET110 Geofysikk og brønnlogging Mar. 09, 2015

Detaljer

INF1040 Oppgavesett 2: Nettsider og XHTML

INF1040 Oppgavesett 2: Nettsider og XHTML INF1040 Oppgavesett 2: Nettsider og XHTML (Kapittel 4) Fasitoppgaver Ingen fasitoppgaver denne gang. Se flervalgsoppgavene under. Flervalgsoppgaver I følgende oppgaver er det oppgitt fem alternativer der

Detaljer

1) Hva blir akselerasjonen til en kloss som glir nedover et friksjonsfritt skråplan med helningsvinkel 30?

1) Hva blir akselerasjonen til en kloss som glir nedover et friksjonsfritt skråplan med helningsvinkel 30? FY1001/TFY4145 Mekanisk Fysikk Eksaen Tirsdag 16. Deseber 2014 OKMÅL OPPGVE 1: Flervalgsoppgaver (Teller 45%, 18 stk so teller 2.5% hver) 1) Hva blir akselerasjonen til en kloss so glir nedover et friksjonsfritt

Detaljer

Løsningsforslag nr.1 - GEF2200

Løsningsforslag nr.1 - GEF2200 Løsningsforslag nr.1 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1: Bølgelengder og bølgetall a) Jo større bølgelengde, jo lavere bølgetall. b) ν = 1 λ Tabell 1: Oversikt over hvor skillene går mellom ulike

Detaljer

Kommentarer til Oppgave 1b) og e) av Yvonne Rinne & Arnt Inge Vistnes

Kommentarer til Oppgave 1b) og e) av Yvonne Rinne & Arnt Inge Vistnes Kommentarer til Oppgave 1b) og e) av Yvonne Rinne & Arnt Inge Vistnes Oppgave 1 b) Oppgave 1b) var litt forvirrende for de fleste, og jeg har derfor valgt å skrive litt om hva som egentlig skjer når en

Detaljer

E39 VOLLEBERG - STØY 9. NOVEMBER 2016

E39 VOLLEBERG - STØY 9. NOVEMBER 2016 E39 VOLLEBERG - STØY 9. NOVEMBER 2016 REGELVERK - HISTORIKK NS 8175 (2005) NS 8175 (2008) NS 8175 (1997) T-1442 (2012) T-8/79 (1979) T-1/86 (1986) T-2/93 (1993) T-1277/99 (1999) T-1442 (2005) NS 8175 (2012)

Detaljer

Eksamen TT3010 HØST NTNU Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Akustikk

Eksamen TT3010 HØST NTNU Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Akustikk NTNU Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Akustikk Faglig kontakt under eksamen: Jan Tro, 95267777 Peter Svensson, 99572470 Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, Gløshaugen. EKSAMEN

Detaljer

Løsningsforslag til øving 6

Løsningsforslag til øving 6 1 FY100/TFY4160 Bølgefysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 01. Løsningsforslag til øving 6 Oppgave 1 a) Litt repetisjon: Generelt er hastigheten til mekaniske bølger gitt ved mediets elastiske modul

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016 Oppgave 1 a) Sola skinner både på snøen og på treet. Men snøen er hvit og reflekterer det meste av sollyset. Derfor varmes den ikke så mye opp. Treet er

Detaljer

Måling av elektromagnetisk feltnivå

Måling av elektromagnetisk feltnivå Måling av elektromagnetisk feltnivå Drammen tinghus Drammen fengsel November 2013 ammendrag En kort oppsummering av måleresultatene viser at den største eksponeringen som ble målt foran en enkelt antenne

Detaljer

Lydintensitet, dopplerskift m.m.

Lydintensitet, dopplerskift m.m. Kapittel 5 Lydintensitet, dopplerskift m.m. [Copyright 2009: A.I.Vistnes.] 5.1 Lydintensitet* Lyd kan være så svak at vi ikke hører den, eller så kraftig at det gir smertefornemmelse. Vi sier at lyden

Detaljer

Løsningsforslag til kapittel 11 sampling, kvantisering og lagring av lyd

Løsningsforslag til kapittel 11 sampling, kvantisering og lagring av lyd Løsningsforslag til kapittel 11 sampling, kvantisering og lagring av lyd Sampling og samplingsrate Hvis vi har et lydsignal som inneholder frekvenser fra 100 til 500 Hz, hvilken samplingsrate og samplingsintervall

Detaljer

Institutt for fysikk Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk 2 Onsdag 6.

Institutt for fysikk Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk 2 Onsdag 6. NTNU Side 1 av 5 Institutt for fysikk Fakultet for naturvitenskap og teknologi Merk: Hver deloppgave teller like mye. Dette løsningsforslaget er på 5 sider. Løsningsforslag til eksamen i TFY417 Fysikk

Detaljer

Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010

Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010 NTNU Institutt for Fysikk Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010 Kontakt under eksamen: Tor Nordam Telefon: 47022879 / 73593648 Eksamenstid: 4 timer (09.00-13.00) Hjelpemidler: Tabeller

Detaljer

INF1040 Oppgavesett 5: XML

INF1040 Oppgavesett 5: XML INF1040 Oppgavesett 5: XML (Kapittel 3) Husk: De viktigste oppgavetypene i oppgavesettet er Tenk selv - og Prøv selv - oppgavene. Fasitoppgaver Ingen fasitoppgaver denne gang. Se flervalgsoppgavene under.

Detaljer

Refleksjon. Refleksjoner, direktivitet, Dopplerskift, diffraksjon og refraksjon. Sverre Holm INF3460

Refleksjon. Refleksjoner, direktivitet, Dopplerskift, diffraksjon og refraksjon. Sverre Holm INF3460 Akustikk del 2: Refleksjoner, direktivitet, Dopplerskift, diffraksjon og refraksjon Sverre Holm INF3460 INSTITUTT FOR INFORMATIKK Refleksjon Speiling Glatte vegger => innfallsvinkel = refleksjonsvinkel

Detaljer

De vikagste punktene i dag:

De vikagste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 De vikagste punktene i dag: Mekanikk: KraF, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magneasme:

Detaljer

EKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2

EKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2 SJØKRIGSSKOLEN Tirsdag 29.05.07 EKSAMEN VÅREN 2007 Klasse OM2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Tabeller i fysikk for den videregående skole Formelsamling i matematikk

Detaljer

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4 INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne oppgaven skal du lære litt om responsen

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Mekanikk Termodynamikk Innhold Elektrisitet og magnecsme ElektromagneCske bølger 1 Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke

Detaljer

Eksamen i INF 1040, 5. desember Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Eksamen i INF 1040, 5. desember Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF1040 Digital representasjon Eksamensdag : Fredag 5. desember 2008 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på

Detaljer

Kan vi lære litt kvantefysikk ved å lytte til noen lydprøver? Arnt Inge Vistnes Fysisk institutt, UiO

Kan vi lære litt kvantefysikk ved å lytte til noen lydprøver? Arnt Inge Vistnes Fysisk institutt, UiO Kan vi lære litt kvantefysikk ved å lytte til noen lydprøver? Arnt Inge Vistnes Fysisk institutt, UiO La oss starte med lyttingen... Vi spiller fire ulike lydprøver. Oppgaven er å bestemme tonehøyden.

Detaljer

Løsningsforslag til øving 4

Løsningsforslag til øving 4 1 FY100/TFY4160 Bølgefysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 01. Løsningsforslag til øving 4 Oppgave 1 a) D = D 0 [ cos (kx ωt) + sin (kx ωt) ] 1/ = D 0 for alle x og t. Med andre ord, vi har overalt

Detaljer

a) Hva var satellittens gjennomsnittlige fart? Gi svaret i m/s. Begrunn svaret.

a) Hva var satellittens gjennomsnittlige fart? Gi svaret i m/s. Begrunn svaret. Sensurveiledning Emnekode: LGU51007 Semester: HØST År: 2015 Emnenavn: Naturfag 1 emne 1 Eksamenstype: Ordinær deleksamen 7. desember 2015 3 timer skriftlig eksamen Oppgaveteksten: Oppgave A. (15 av 120

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 9

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 9 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 9 Jon Walter Lundberg 10.03.2015 9.04 a) Hva er en elastisk pendel? Definer svingetida, perioden, frekvensen, utslaget og amlituden til en slik pendel. Definisjonene

Detaljer

KOM110 1 Lyd og video

KOM110 1 Lyd og video KOM110 1 Lyd og video Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 KOM110 10/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 Flervalg Automatisk poengsum 3 Oppgave 2 Flervalg Automatisk poengsum 4 Oppgave 3 Flervalg

Detaljer

Forelesning nr.14 INF 1410

Forelesning nr.14 INF 1410 Forelesning nr.14 INF 1410 Frekvensrespons 1 Oversikt dagens temaer Generell frekvensrespons Resonans Kvalitetsfaktor Dempning Frekvensrespons Oppførselen For I Like til elektriske kretser i frekvensdomenet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 10. juni 2014 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Møre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken 3 6100 VOLDA Ørsta 13.08.13

Møre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken 3 6100 VOLDA Ørsta 13.08.13 Møre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken 3 6100 VOLDA Ørsta 13.08.13 Kopi: Verneombud Tilbakemelding etter hørselstester og støykartlegging 2013 Denne rapporten

Detaljer

Et hørselsproblem (1)

Et hørselsproblem (1) Et hørselsproblem (1) I videoen går audiografen gjennom flere prosesser for å diagnostisere hvilken type hørselstap det kan være. Konsultasjon: Spør pasienten om hva han selv mener, og hva han kan ha problemer

Detaljer

Enkel introduksjon til kvantemekanikken

Enkel introduksjon til kvantemekanikken Kapittel Enkel introduksjon til kvantemekanikken. Kort oppsummering. Elektromagnetiske bølger med bølgelengde og frekvens f opptrer også som partikler eller fotoner med energi E = hf, der h er Plancks

Detaljer

Lyd og støy. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10

Lyd og støy. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 10 Lyd og støy Innholdsfortegnelse 1) Støyplageindeks 2) Ekvivalentnivå og maksimalnivå 3) Desibelskalaen 4) Frekvens 5) Lydspredning og -skjerming http://test.miljostatus.no/tema/stoy/lyd-og-stoy/ Side 1

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KOM110 10/ Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 Oppgave 1 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KOM110 10/ Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 Oppgave 1 Flervalg Automatisk poengsum Levert KOM110 1 Lyd og video Kandidat-ID: 5606 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KOM110 10/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 Oppgave 2 Flervalg

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Fullstendig fasit 7 Bølger og stråler rundt oss 7.1 Bølger 7.1.1 7.1.2 7.1.3 7.1.4 7.1.5 7.1.6 7.1.7 7.1.8 7.1.9 7.1.10 7.1.11 7.1.12 7.2 Lyd 7.2.

Fullstendig fasit 7 Bølger og stråler rundt oss 7.1 Bølger 7.1.1 7.1.2 7.1.3 7.1.4 7.1.5 7.1.6 7.1.7 7.1.8 7.1.9 7.1.10 7.1.11 7.1.12 7.2 Lyd 7.2. 7 Bølger og stråler rundt oss 7.1 Bølger 7.1.1 En bølgebevegelse er svingninger som brer seg. Når en lydbølge brer seg, er det molekylene i det stoffet bølgen brer seg i, som svinger. 7.1.2 Se figuren

Detaljer

Innføring om lyd. Forelesningsreferat 2003/2004 Petter Brækken

Innføring om lyd. Forelesningsreferat 2003/2004 Petter Brækken Innføring om lyd Forelesningsreferat 2003/2004 Petter Brækken INTRODUKSJON OM LYD LYD, LYDNIVÅ Lyd er longitudinale trykkbølger (se http://www.kettering.edu/~drussell/demos/waves/wavemotion.html ) som

Detaljer

Kapittel 6. Lyd. c 1. Vi møter helt tilsvarende todeling når vi i et senere kapittel skal vurdere lysintensiteter.

Kapittel 6. Lyd. c 1. Vi møter helt tilsvarende todeling når vi i et senere kapittel skal vurdere lysintensiteter. Kapittel 6 Lyd Fire typer bølger preger vår hverdag: Bølger på en streng, lydbølger, elektromagnetiske Dummy tekst for å spenne ut et åpent felt for et førsteside-opplegg. bølger og bølger på vann. Det

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolutt størrelsesklasse. Avstandsmodulus.

Detaljer

Midtsemesterprøve Bølgefysikk Fredag 12. oktober 2007 kl

Midtsemesterprøve Bølgefysikk Fredag 12. oktober 2007 kl Institutt for fysikk, NTNU FY1002/TFY4160 Bølgefysikk Høst 2007 Midtsemesterprøve Bølgefysikk Fredag 12. oktober 2007 kl 1215 1400. LØSNINGSFORSLAG 1) En masse er festet til ei fjær og utfører udempede

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 27. mars 2014 Tid for eksamen: 15.00-17.00, 2 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark

Detaljer

Analog. INF 1040 Sampling, kvantisering og lagring av lyd. Kontinuerlig. Digital

Analog. INF 1040 Sampling, kvantisering og lagring av lyd. Kontinuerlig. Digital INF 14 Sampling, kvantisering og lagring av lyd Temaer i dag : 1. Analog eller digital, kontinuerlig eller diskret 2. Sampling, kvantisering, digitalisering 3. Nyquist-Shannon teoremet 4. Oversampling,

Detaljer

Temaer i dag. Mer om romlig oppløsning. Optisk avbildning. INF 2310 Digital bildebehandling

Temaer i dag. Mer om romlig oppløsning. Optisk avbildning. INF 2310 Digital bildebehandling Temaer i dag INF 2310 Digital bildebehandling Forelesning II Sampling og kvantisering Fritz Albregtsen Romlig oppløsning i bilder Sampling av bilder Kvantisering i bilder Avstandsmål i bilder Pensum: Kap.

Detaljer

Introduksjon. «Diskret» sinus/cosinus i 1D. Funksjonen sin(θ) INF april 2010 Fourier -- En annen vinkling på stoffet i kapittel 4

Introduksjon. «Diskret» sinus/cosinus i 1D. Funksjonen sin(θ) INF april 2010 Fourier -- En annen vinkling på stoffet i kapittel 4 Introduksjon INF 2310 13. april 2010 Fourier -- En annen vinkling på stoffet i kapittel 4 Fourier: Vi kan uttrykke ethvert bilde som en vektet sum av sinus- og cosinus-signaler med ulik frekvens og orientering

Detaljer

Digitalisering av lyd

Digitalisering av lyd Digitalisering av lyd Denne øvelsen er basert på materiale som Tore A. Danielsen utviklet som del av sin masteroppgave i fysikkdidaktikk. Arnt Inge Vistnes har også bidratt med ideer og diskusjoner. Hva

Detaljer

FY1001/TFY4145 Mekanisk Fysikk Eksamen 9. august 2016 Side 1 av 20

FY1001/TFY4145 Mekanisk Fysikk Eksamen 9. august 2016 Side 1 av 20 FY1001/TFY4145 Mekanisk Fysikk Eksamen 9. august 2016 Side 1 av 20 1) Ei kule slippes (dvs med null starthastighet) fra en høyde 2.0 m over gulvet. Hva er kulas hastighet 0.5 s etter at den ble sluppet?

Detaljer

LABORATORIEØVELSE B FYS LINEÆR KRETSELEKTRONIKK 1. LAPLACE TRANSFORMASJON 2. AC-RESPONS OG BODEPLOT 3. WIENBROFILTER

LABORATORIEØVELSE B FYS LINEÆR KRETSELEKTRONIKK 1. LAPLACE TRANSFORMASJON 2. AC-RESPONS OG BODEPLOT 3. WIENBROFILTER FYS322 - LINEÆR KRETSELEKTRONIKK LABORATORIEØVELSE B. LAPLACE TRANSFORMASJON 2. AC-RESPONS OG BODEPLOT 3. WIENBROFILTER Maris Tali(maristal) maristal@student.matnat. uio.no Eino Juhani Oltedal(einojo)

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 01/03/16

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 01/03/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolui størrelsesklasse. Avstandsmodulen.

Detaljer

Mandag 04.09.06. Institutt for fysikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefysikk Høsten 2006, uke 36

Mandag 04.09.06. Institutt for fysikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefysikk Høsten 2006, uke 36 Institutt for fsikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefsikk Høsten 2006, uke 36 Mandag 04.09.06 Del II: BØLGER Innledning Bølger er forplantning av svingninger. Når en bølge forplanter seg i et materielt medium,

Detaljer

Sampling av bilder. Romlig oppløsning, eksempler. INF Ukens temaer. Hovedsakelig fra kap. 2.4 i DIP

Sampling av bilder. Romlig oppløsning, eksempler. INF Ukens temaer. Hovedsakelig fra kap. 2.4 i DIP INF 2310 22.01.2008 Ukens temaer Hovedsakelig fra kap. 2.4 i DIP Romlig oppløsning og sampling av bilder Kvantisering Introduksjon til pikselmanipulasjon i Matlab (i morgen på onsdagstimen) Naturen er

Detaljer

1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI. Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd

1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI. Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd 1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI Forfatter: Olav Overvik, Møller kompetansesenter Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd Stikkord:

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015 Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en

Detaljer

Eksamen i INF 1040, 5. desember Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Ditt kandidatnr: DETTE ER ET LØSNINGSFORSLAG

Eksamen i INF 1040, 5. desember Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Ditt kandidatnr: DETTE ER ET LØSNINGSFORSLAG Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : INF1040 Digital representasjon Eksamensdag : Fredag 5. desember 2008 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på

Detaljer

Eksamensoppgave i (LVUT8094) (Naturfag 1, 5-10, Emne 2, KFK, utsatt)

Eksamensoppgave i (LVUT8094) (Naturfag 1, 5-10, Emne 2, KFK, utsatt) Institutt for grunnskolelærerutdanning -7 Eksamensoppgave i (LVUT8094) (Naturfag, 5-0, Emne, KFK, utsatt) Faglig kontakt under eksamen: Maria I.M. Febri, Kristin Elisabeth Haugstad og Trygve Megaard Tlf.:

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Lyd en innføring. Kompendium 2005/2006 Petter Brækken

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Lyd en innføring. Kompendium 2005/2006 Petter Brækken Høgskolen i Sør-Trøndelag Lyd en innføring Kompendium 2005/2006 Petter Brækken 3 Innhold Innhold...3 LYD, LYDNIVÅ...1 Angivelse av lydnivå...1 Hva er en PHON?...3 Subjektiv oppfattelse av lydnivå...4

Detaljer

Kan vi måle stillhet?

Kan vi måle stillhet? Kan vi måle stillhet? Beregning av støysoner og kartlegging av stille områder Forsker Idar Ludvig Nilsen Granøien, SINTEF Dette tenkte jeg å snakke om: Litt om lyd som fysisk fenomen Lydutbredelse og noe

Detaljer

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015 Ekstranotat, februar 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser, brøk og potenser... Funksjoner...4 Tilvekstform (differensialregning)...5 Nyttige tilnærminger...8

Detaljer