ÅRSMELDING I. Innledning. II. Strategi

Transkript

1 ÅRSMELDING 1997 I. Innledning Sentrets overordnede målsetninger er å bidra til økt forskning og undervisning om samiske forhold, styrke rekrutteringa til slik forskning, stimulere til tverrfaglig samarbeid på dette området og bidra til å samordne undervisning og forskning om samiske forhold ved Universitetet i Tromsø. Sentret skal videre drive informasjon og fremme kontakt nasjonalt og internasjonalt vedrørende samiske forhold. Disse utgangspunktene ble konsolidert i og med at Universitetsstyret i 1995 vedtok å opprettholde Senter for samiske studier som en selvstendig organisatorisk enhet. II. Strategi Sentrets strategiplan har vært retningsgivende for vårt arbeide i I planen pekes det på at ei sentral utfordring for Universitetet i Tromsø er å utvikle seg til et nasjonalt og internasjonalt tyngdepunkt innenfor universitetssektoren når det gjelder studier av urfolksog minoritetsspørsmål generelt og samiske spørsmål spesielt. Mangfoldet innen dette forskningsfeltet må sikres. Derfor må forskninga ta utgangspunkt både i nasjonale og internasjonale vitenskapelige standarder, en erkjennelse om at uformell og formell kunnskap er komplementære enheter og et innovasjonsperspektiv som tar høyde for at det samiske forskningsfeltet er relativt nytt sammenlignet med de lange tradisjoner storsamfunnenes forskning har rukket å opparbeide seg. Det er naturlig at Universitetet i Tromsø ut fra sin beliggenhet og erklærte målsetting inntar en ledende rolle på dette feltet. Her har Senter for samiske studier en særskilt viktig funksjon, som bør utøves i samarbeid med relevante forskningsmiljøer ved de ulike fagseksjoner. Sentret vil i denne sammenheng motivere til økt fokus på etniske spørsmål og minoritets- og urfolkstematikk i forskning og undervisning. En sentral strategi vil være arbeidet i Urfolksnettverket, jf pkt 4.1 under. En annen satsningsområde er utvikling av en samlet strategi for Universitetet i Tromsø. Dette arbeidet vil igangsettes i (si noen ord om dette, viser nye ting i forhold til i fjor). 1

2 III. Organisering Styret og administrasjonen Sentret ledes av et styre på 7 medlemmer som oppnevnes av Universitetsstyret for to år ad gangen. Det nåværende styret ble oppnevnt av Universitetsstyret i S 123/96 for perioden og består av: Stipendiat Ande Somby, IRV, leder Førsteamanuensis Inger Altern, ISV, nestleder Student Vivi Pedersen, styremedlem Professor Henry Minde, ISV, styremedlem Museumslektor Ivar Bjørklund, IMV, styremedlem Førsteamanuensis Eira Söderholm, ISL, styremedlem Stipendiat Siv Kvernmo, ABUP, styremedlem Det er oppnevnt følgende varamedlemmer for styret: konservator Johan Albert Kalstad, IMV, førsteamanuensis Ove Lorentz, ISL og professor Olav Sverre Johansen, ISV. Administrasjonen har tre faste stillinger: en administrativ leder - Else Grete Broderstad (fra ) Johnny-Leo L. Jernsletten (fra ), en studieveileder - Per Klemetsen Hætta1 og en språkkonsulent - Marit Einejord som har hatt permisjon i I tillegg har Sentret 1/3 økonomistilling i samarbeid med Amunsensentret og SEMUT som innehas av konsulent Lillian Jørgensen, og ei mellomstilling i samisk historie og kultur som innehas av amanuensis Regnor Jernsletten. Jernsletten har forskningsfri i perioden ). Sentret har også knyttet til seg den samiske kunstneren Iver Jåks. Ved hjelp av lønnsmidler fra Arbeidsformidlingen har Ros Mari Jakobsen vært engasjert som kontorfullmektig. Fra og med januar 1996 har Elna Sara som forskningsformidler tilknyttet Reindriftsadministrasjonen, hatt kontorplass ved Sentret. 2

3 III. Møtevirksomhet/representasjoner 1. Styremøter Det har vært avholdt 8 styremøter (20.01., , , , , , og ) og behandlet 59 saker. Arbeidsutvalget som består av leder, nesteleder og studentrepresentant har avholdt ett møte den Samarbeidsmøter/representasjoner/informasjon Møter med nasjonale og internasjonale forsknings-, utdannings- og politiske miljø: : Besøk av delegasjon tilknyttet the Ministry of Education fra Sahka-republikken i Øst-Sibir : Møte med ordfører Rigoberto Quemé fra Guatamala og Norges ambassadør Lars Pira : Møte med antropolog Øyvind Jaer: «Urfolk i Indo-Kina og Vietnam» 06.02: Handlingsplan for samisk språk: Møte i emneregistergruppa : Studiekonsulent Per K. Hætta på reise til de v.g. skolene i Karasjok og Kautokeino 25.02: Møte med NSI og Samisk Høgskole om Urfolksnettverket 12.03: Møte med AAB ang. arrangement av klovdyrkonferanse, sentret representert ved Per K. Hætta 15.03: Møte med FN-Sambandet, sentret rep. ved Per K. Hætta : Møte med Fylkeskommunen og Peter Sarre : Møte med Jasmine Jessen om urfolksforskning i Vietnam : Møte med Lloyd Binder, The Arctic Institute of North America, University of Calgary 05.06: Møte med rektor Brazao Mazula ved Universidade Eduardo Mondlane i Mosambik, sentret rep. ved Per K. Hætta : Telefonmøte med St.Petersburg ang. samarbeidsavtalen med Fakultetet for de nordlige folkeslag : Møte med Australske universitetsdelegasjon 03.09: Telefonmøte med NFR, sentret rep. ved Johnny-Leo L. Jernsletten : UNESCO-møte på Lillehammer, sentret rep. ved Johnny-Leo L. Jernsletten 10.09: Møte med delegasjon fra Botswana, sentret rep. ved Per K. Hætta. 3

4 : Nettverksseminar i Kautokeino. Oppstart av nettverkssamarbeidet mellom Samisk Høgskole, Nordisk Samisk Institutt og Universitetet i Tromsø, sentret rep. ved Ande Somby, Johnny-Leo L. Jernsletten og Per K. Hætta 31.10: Infomøte om Samisk helse- og sosialplan v/helse- og sosialdepartementet 3. Egne seminar/konferanser Konferanse: : Rettighetsseminaret: «Samisk rettigheter - utfordringer lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt». Oppfølgingskonferanse til Samerettsutvalgets innstilling. Nana-festivalen : «Resources and Ethno-Politics in the Russian North». Et samarbeid mellom Samisk-Etnografisk avdeling, Tromsø Museum og Senter for samiske studier Temakvelder: : Om universitetets Guatamalasamarbeid, hvem her?? 13.03: Religion, nasjonalisme og menneskerettigheter i Tibet (foredragsholder??, var det ikke Per Kværne 17.04: «Norsk utenriks- og bistandspolitikk i urfolksspørsmål» ved Dag Nissen 24.04: «The Report of the Royal Commission on Aboriginal Peoples» ved Toby Morantz Spm til Per: Enn Joann Dillabough, var ho i 1996? IV. Forsknings- og utviklingsarbeid 1. Rammeprogram for urfolksforskning Senter for samiske studier fikk en bevilgning på NOK for 1997 og de påfølgende fire årene for å etablere et urfolksnettverk. Urfolksnettverket er et forskningsnettverk som i neste runde kan utvikles til et større programforslag. Prosjektet er et samarbeid mellom Samisk Høgskole, Nordisk Samisk Institutt og Universitetet i Tromsø. I NFR-administrasjonens saksfremlegg som Områdestyret gjennom sitt vedtak har gitt sin tilslutning til heter det bl.a. at 4

5 urfolksproblematikken er helt sammenvevd med og integrert i den samiske forskningen og at man dermed ikke kan se noen konflikt mellom denne bevilgning og tiltak som senere vil bli forankret i den kommende handlingsplanen for samisk forskning. Sentret har det administrative ansvaret ovenfor NFR mens Ole-Henrik Magga fra Samisk Høgskole er forskningsleder i nettverket. Det har vært avhold månedlige møter i styringsgruppen for nettverket og medlemmene i gruppen er Asta Balto, Samisk Høgskole, Ole-Henrik Magga, Samisk Høgskole, Johan-Klemet Kalstad, Nordisk Samisk Institutt, Ande Somby Senter for samiske studier. Else-Grete Broderstad og Johnny-Leo L. Jernsletten har fungert som sekretærer i gruppen. (Ta med seminaret i Kautokeino i høst, viktig å få med at det var stor deltakelse fra forskere og studenter. Forventningene til nettverkssamarbeidet var store. Flere forskingsinstitusjoner ønsket tilknytning. Viktig i denne omgang å bygge opp samarbeidet mellom de tre kjerneinstitusjonene, samtidig som alle forskere uavhengig av institusjonstilknytning, kan ta del i nettverket. ) 2. Oversikt over utarbeidet materiale i forbindelse med 1997-virksomheten ved Senter for samiske studier: Foreligger som: Konferansebidrag: Skriftserie: Nr. 3: Samisk bygdeutvikling Nr. 4: Stat, religion, etnisitet 3. Samisk forskning og undervisning Sentrets vitenskapelige stilling: Regnor Jernsletten, amanuensis i samisk historie og kultur, har hatt forskningsfri fra

6 Undervisningstilbud i samisk kulturkunnskap Arbeidsgruppen la i januar 1996 fram forslag om etablering av et undervisningstilbud i samisk kulturkunnskap. Prosjektet er lagt til UNIKOM og det har vært arbeidet med å utvikle de konkrete fagplanen og undervisningsopplegg. (mer) 4. Strategimidler 1997 I 1997 fikk Senter for samiske studier tildelt NOK i strategimidler. Dette valgte man å fordele i én omgang. Hele beløpet ble utlyst for tildeling av bl.a. reisestøtte til relevante hovedfags- og forskningsprosjekter. Søknadene fordelte seg som følger: Hovedfagsstudenter: NOK (10 stk) Doktorgradsstudenter: NOK ( 3 stk) Forskere: NOK (5 stk) Tidsskrift/trykkestøtte: NOK (1 stk) Annet: NOK (4 stk) Totalt NOK (23 stk) Senter for samiske studier vil fortsatt prioritere strategimidlene til bruk for hovedfags- og doktorgradsstudenter. Strategimidlene er et viktig bidrag i rekrutteringsarbeidet ved sentret. V. Rekrutteringsvirksomhet 1. Brosjyre En aktiv rekrutteringspolitikk rettet mot det samiske samfunnet forutsetter et nært samarbeid med de videregående skoler. Sentret fikk utarbeidet en rekrutteringsbrosjyre i 1996 med tittelen «... universitehtii?... til universitetet?». Brosjyren forelå først på norsk og nordsamisk, men i løpet av 1997 ble den oversatt til lulesamisk. I tillegg arbeides det med oversettelsen til sørsamisk. Oversettelsen er forventet ferdig i første halvdel av Målgruppen for brosjyren er samisk ungdom i den videregående skole fra nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk område som ønsker å starte på en universitetsutdanning. Utgivelsen er finansiert ved hjelp av støtte fra Samordningsutvalget for Finnmark som egen utdanningsregion - SUFUR og Handlingsplan for samisk språk ved UiTø. 6

7 2. Studieinformasjon til videregående skoler : Samisk videregående skole i Kautokeino - studieinformasjon : Informasjonstur til de samiske videregående skolene i Kautokeino og Karasjok : Samisk videregående skole i Kautokeino - studieinformasjon De samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino besøker med jevne mellomrom Universitetet i Tromsø. Studiekonsulenten ved sentret har da et informasjonsmøte for elevene hvor de får generell studieinformasjon, f.eks. om studiekompetanse, opptakskrav, søknadsprosedyrer og frister, samt studietilbudet ved universitetet. Informasjonen blir som regel gitt på samisk. Det legges vekt på informasjon som er spesielt viktig for samiske studenter, f.eks. kvoteplasser for samiske søkere og samisk innhold i ulike fag. VI. Formidling 1. Seminarrekke 2. Skriftserien I 1997 har Sentret gitt ut to nye nummer i Skriftserien: nr 3 som er rapporten fra høstseminaret 1995: Kunnskap, politikk og ressursforvaltning: Forskningas rolle i samisk bygdeutvikling og nr. 4 «Stat, religion, etnisitet. Rapport fra Skibotn-konferansen mai 1996». To nye nummer er klargjort for trykking i begynnelsen av Det er nr 5: Jernsletten, Regnor (1986): Samebevegelsen i Norge, Ide og strategi Hovedfagsoppgave, Institutt for samfunnsvitenskap, Universitetet i Tromsø og nr. 6: «Samiske rettigheter - utfordringer lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt» som er rapporten fra Rettighetsseminaret i april Videre fremover har sentret følgende bidrag på utgivelseslisten: Nr. 7: Niemi, Einar (red.)(1990): Ressurser, etnisitet og kulturell endring i nord, foredrag bearbeidet til artikler fra det 4. Nordiske symposium om Nordskandinavias historie og kultur, Universitetet i Tromsø. Nr. 8: Steinlien, Øystein (1984): Kulturell endring og etnisk kontinuitet. Læstadianisme som politisk samlingsverdi i en samisk kystbygd Hovedfagsoppgave, Institutt for samfunnsvitenskap, Universitetet i Tromsø. 7

8 3. Bruk av internett Senter for samiske studier har egen hjemmeside på internett. Adressen er Informasjon legges ut på samisk, norsk og engelsk.. Websidene brukes til informasjon fra Sentrets side, legge ut strategiske dokumenter vedr. Universitetets behandling av samiske spørsmål, og ikke minst, over tid å bygge opp en samling av artikler om minoritets-, urfolks- og samiske forhold. Sentret har ikke klart å vedlikeholde disse sidene i den grad vi ønsker på grunn av lave driftsbudsjett. Vi har også i 1997 brukt mail i internkommunikasjon i senterstyret, 4. Konferanse 9-10 april 1997 avholdt Senter for samiske studier et seminar om samiske rettigheter som en oppfølging av Samerettsutvalgets innstilling. Både foredragsholdere og debattantene presenterte sentrale spørsmål og problemstillinger. Av disse kan nevnes: Samiske sedvaner som rettskilde Reindriftsretten i lys av Samerettsutvalgets utredning Samiske rettsspørsmål i et nordisk og internasjonalt perspektiv Urfolksrett i internasjonalt perspektiv med eksempler fra Navaho Nation The Royal Commision i Canada Universitetets rolle i samrettsforskningen Rapporten fra seminaret blir utgitt i sentrets skriftserie nr.6: «Samiske rettigheter - utfordringer lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt». Nana november 1997 arrangerte sentret et seminar med tittelen «Resources and Ethno- Politics in the Russian North». Seminaret vekket stor interesse, også fra media. Oppmot 40 personer deltok på seminaret. Sentrale problemstillinger fra seminaret var: Ethnicity and Politics in Siberia The World Wildlife Fund and Sustainable development projects on Taimyr The use of Native Northern Languages in the Russian National School Siberian Nenets Today - Traditions and Newvomers 8

9 VII. Spesielle områder 1. Handlingsplan for samisk språk I tilknyttning til «Handlingsplan for samisk språk ved Universitetet i Tromsø» ble det av Universitetsstyret i sak S 137/95, satt av NOK i 1996, og tre år fremover, for gjennomføring av ulike tiltak innenfor Handlingsplanen. For 1997 ble midlene fordelt på følgende prosjekter: Studiemateriell Rekrutteringsbrosjyre Emneregisteret Utstillingstekster, Tromsø Museum Samisk tegnsett for PC og Mac Tospråklighet - Adm. Permisjon for vitenskapelige ansatte Tolkeanlegg Skilting Universitetsbiblioteket Oversettelser av faglige artikler Arbeidet med emneregisteret og teksting av utstillingsarealet på Tromsø Museum pågår. Når det gjelder tiltaket «Tospråklighet - adm» er dette midler som går med til å dekke merkostnader ved bruk av samisk språk, f.eks. kopiering, oversettelse og tolkning. Det har også blitt bevilget midler til oversettelse av faglig relevant litteratur til samisk. Spesielt gjelder dette litteratur som kan brukes i undervisningssammenheng. 2.Gammeprosjektet Sentret tok initativet til å få bygd en gamme på universitetsplassen. I juni 1997 ble arbeidet starte og gammebyggerne var alle fra Jokkmokk: Nils Henrik Gunnare, Nils Thomas Parfa, Isak Påve og Lasse Rassa. Reisverket ble i all hovedsak hentet i Tromsdalen, never ble levert fra Reisadalen og torven ble hentet på universitetsområdet - nærmere bestem plenen på utsiden av MH-bygget. Gammen var ferdigstilt i midten av september. For å øke brukervenligheten ble det bestemt at gammen skulle ha tregulv og vedfyring. Dette har vist 9

10 seg i ettertid å være et riktig valg og gammen er blitt et flott innslag på universitetsplassen. Den offisielle åpningen av gammen ble foretatt av universitetsdirektør Harald Overvåg den 28 november Samefolkets dag Også i 1997 tok sentret initativ til en markering av Samefolkets dag 6. februar. Markeringen fant sted i Nordlysplanetariet på universitetet. Samiske barn fra barnehager i Tromsø underholdt med sang og joik. 4. Uttalelser fra Senter for samiske studier Sentret har bl.a. uttalt seg om følgende saker: Høringsuttalelse om samisk fiskerisone VIII. Internasjonalisering 1. Reisestøtte til samiske studenter på hovedfag eller ved doktorgradsutdanningene ved UiTø - forskningsopphold i utlandet. Senter for samiske studier forvalter en reisestøtteordning for samiske hovedfags- og doktorgradsstudenter ved universitetet. Formålet med reisestøtteordningen er å bedra til å styrke urfolks mulighet til å utveksle informasjon og kunnskap, samt rekruttere samisk ungdom til høyere utdanning. I 1997 har to hovedfagsstudenter seg i utlandet - Kristin Jernsletten, som var student ved... og Nina Hermansen ved University of...på New Zealand. I tillegg ble det forsøkt å få en nenetsisk student fra St. Petersburg til Tromsø, men dette lot seg ikke gjennomføre. Universitetsstyret har bedt om at ordningen utvikles slik at den kan danne grunnlaget for et utvekslingsprogram, et arbeide sentrets studiekonsulent har videreført i Målet er å gjøre utvekslingsordningen permanent i løpet av Samarbeidsområder Urfolkssamarbeid i Nord-Russland 10

11 Sentret fikk NOK i støtte fra Kommunal- og Arbeidsdepartementet for å videreutvikle samarbeidsavtalen mellom Fakultetet for de nordlige folkeslag, Herzen Universitetet i St. Petersburg og Senter for samiske studier. Med bakgrunn i denne bevilgningen arrangerte sentret én ukes undervisning for studenter og ansatte ved Fakultetet omkring temaene a) samisk kultur og samfunnsliv, b) sirkumpolare folkeslag og c) internasjonale urfolksspørsmål. I tillegg var én ansatt og én student fra Fakultetet deltakere på et internasjonal seminar i Tromsø. Samarbeidet søkes videreført også i Urfolkssamarbeid med Guatemala: Sentret er også innvolvert i samarbeidsavtalen med San Carlos universitetet i Guatamala. Høsten 1997 fikk Universitetet i Tromsø, på bakrunn av søknad fra SEMUT, innvilget 12 mill. fra NUFU til to forskningsprogram - «Master of Public Health» og «Maya Competence Building». Henry Minde, som er styremedlem ved sentret og en av initativtakerne til programmet, planlegger en lengre reise til Guatamala i begynnelsen av Utenlandsk besøk Forskerbesøk: Ande sin tur til Australia Politisk besøk: 11

12 Januar 1997 Senter for samiske studier 1 Studieveileder er tilknyttet den sentrale studieavdeling, men er organisatorisk og administrativt plassert ved Senter for samiske studier. 12