Vitenskapsteori og forskningsmetode

Transkript

1 Emne MBV160_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :17:11 Vitenskapsteori og forskningsmetode Emnekode: MBV160_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner - Marit Alvestad (Faglærer) - Eva Johansson (Faglærer) - Reidar Mosvold (Faglærer) - Rudy Garred (Faglærer) - Torill Vist (Faglærer) - Berit Grindland (Faglærer) - Anita Berge (Faglærer) - Jorunn Melberg (Faglærer) - Barbara Maria Sageidet (Faglærer) - Eli Flatekval (Faglærer) - Ingeborg Mjør (Faglærer) Introduksjon Emnet ligger i høstsemesteret i det tredje studieåret. Læringsutbytte KUNNSKAP Etter deltakelse i emnet skal kandidatene ha avansert kunnskap om: vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger knyttet til forsknings- og utviklingsarbeider generelt, og innenfor det barnehagevitenskaplige kunnskapsfeltet spesielt forholdet mellom teoriperspektiver og forskningsmetode ulike typer av kvalitativ og kvantitativ forskning som er spesielt relevante i barnehagekontekster og profesjonsutdanning FERDIGHETER Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne: vurdere egen og andres forskning kritisk ut fra forskningsetiske kriterier formulere forskningsmål og delmål for eget mastergradsarbeid side 1

2 MBV160_1 - Vitenskapsteori og forskningsmetode beskrive, analysere og kritisk vurdere forskningsprosessen i eget og andres mastergradsarbeider GENERELL KOMPETANSE Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne: vurdere kritisk og velge forskningsdesign som er adekvat for forskning om yngre barn presentere og diskutere ulike typer av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder Innhold Emnet består av tre hovedområder, vitenskapsteori og etikk, kvantitative metoder og kvalitative metoder. I vitenskapsteori og etikk legges det vekt på hva som kjennetegner vitenskaplig arbeid. Ulike forskningstradisjoner i kvalitative og kvantitative metoder vil bli presentert og diskutert. Den vitenskapsteoretiske rammen for tolkning danner grunnlaget for den forståelsen som utvikles i løpet av forskningsprosessen. Emnet skal gi studentene en grunnleggende innføring i vitenskapsteori, kvalitativ og kvantitativ metodologi samt forskningsetikk. Kunnskap om design av forskningsprosjekter som er spesielt rettet mot barnehagefeltet står sentralt i emnet. Det legges vekt på å gjøre studentene i stand til selv å kritisk velge, analysere og bruke forskningsmetoder i sitt forskningsarbeid. Spørsmål som omhandler validitet, reliabilitet og forskningsetikk blir drøftet. Sentrale sider ved det å være forsker blir også problematiserte. Ved kursslutt skal studentene ha tilegnet seg kompetanse i å utvikle et design for å kunne gjennomføre et eget forskningsprosjekt med relevant metode der de viser forskningsetisk forståelse. Arbeidsformer Kurset blir gjennomføret i seminarform med forelesninger, litteraturstudier, gruppearbeid og diskusjoner. For å gjøre metodiske erfaringer skal studentene utføre mindre prosjektarbeid i kursets ulike deler. De skal også lese relevante masteroppgaver og analysere dem ut fra ulike perspektiv i metode og vitenskapsteori. Samlingene er derfor obligatoriske. side 2

3 Emne MBV160_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :17:11 Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Individuell, skriftlig hjemmeoppgave 1/1 Hjelpemidler Avsluttende prøving i dette emnet består av innlevering av en individuell skriftlig hjemmeoppgave. Oppgaven består av to deler, en i kvalitative metoder og en i kvantitative metoder. Endelig godkjenning fastsettes etter en vurdering av de to delene, som vektes ca. 50 % hver. Omfang på hver av de to delene er på 3000 ord (+/- 10 %). Den vurderes med bestått/ikke bestått. Arbeidskrav må være godkjent for at studentene skal få endelig karakter i emnet. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatoriske arbeidskrav I hvert av de tre hovedområdene vitenskapsteori og etikk, kvantitative metoder og kvalitative metoder skal det innlevers tre individuelle skriftlige paper/essay. Disse skal være bestått før studentene kan gå opp til eksamen. De skal ha et omfang på 1200 ord (+ 10 %). De vurderes med bestått/ikke bestått. Oppgaven skal, etter at den er vurdert, presenteres muntlig i et seminar. Det er krav om 80 % tilstedeværelse i obligatorisk undervisning. side 3

4 MBV160_1 - Vitenskapsteori og forskningsmetode Åpen for M-BAHAV-D, M-BAHAVIT Emneevaluering Studentevaluering skjer både fortløpende og i form av en sluttevaluering Litteratur Totalt: 1356 s. Alvesson M., & Sköldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion: vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. (2.utg.) Lund, Sweden: Studentlitteratur. (s , ). 51 s. Alvestad, M. Johansson, J-E., Moser, T., & Søbstad, F. (2009). Status og utfordringer i norsk barnehageforskning. Et kritisk emnedidaktisk perspektiv. Nordisk barnehageforskning, 2(1), (s. 3-19). 16 s. Backe-Hansen, E. (2009). Barn. De nasjonale forskningsetiske komiteer. [Online]. Tilgjengelig på [Lastet 12. juni 2009] 3 s. Bae, B. (2005). Troubling the identity of a researcher: methodological and ethical questions in co-operating with teacher carers in Norway. Contemporary issues in early childhood education, 6(3), (s ) s. Bae, B. (2004). Dialoger mellom førskolelærere og barn- en beskrivende og fortolkende studie. HiO-rapport nr 25. Høgskolen i Oslo: HiO-tryckeriet, (s ). 19 s. Bruner, J. (1997). Utdanningskultur og læring. Oslo: AD. Notam Gyldendal AS (s ). 27 s. Cullen, J., Hedges, H., & Bone, J. (2005). Planning, undertaking and disseminating research in early childhood settings: An ethical framework (1-8). Auckland, New Zealand: New Zealand. 15 s. Dahlberg, G., Moss, P., & Pence A. (2002). Fra kvalitet til meningsskaping morgendagens barnehage. Oslo: Kommuneforlaget (kap. 2 3). 67 s. Dahlin, B. (2007). Enriching the theoretical horizons of phenomenography, variation theory and learning studies. Scandinavian Journal of Educational Research, 51(4). (s ). 19 s. Emilson, A. (2008). Det önskvärda barnet. Fostran uttryckt i vardagliga kommunikationshandlingar mellan lärare och barn i förskolan. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis. (s ), 29 s. Frantzen, U. (1992). Om erkjennelse og forskning. I Bae, B, J.E. Waastad (red.), Erkjennelse og Anerkjennelse. Perspektiver på relasjoner. Oslo: Universitetsforlaget. 18 s. side 4

5 Emne MBV160_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :17:11 Gilje, N., & Grimen, H. (1995). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. 2.utg. Oslo: Universitetsforlaget, (kap. 1-7, 9 og 10). 200 s. Johansson, E., & White, J. E. (red.) (2011). Educational research with our youngest: Voices of infants and toddlers. London & NY: Springer Science Business media (s.15-38, 63-86, ). 133 s. Johansson, E. (2001). Morality in Children s Worlds Rationality of Thought or Values Emanating from Relations? Studies in Philosophy and Education. An International Quarterly. 20(4), (s ). 13 s. Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk forlag, (kap. 6, 12). 30 s. Larsen, A. K. (2007). En enklere metode. Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Veiledning i samfunnsfaglig forskningsmetode. Bergen: Fagbokforlaget. (s ). 60 s. Lie, J.B., & Ski, E. (1995). Hør på meg a. Om musikkestetiske væremåter hos førskolebarn. Oslo: Universitetsforlaget (s ). 9 s. Løkken, G. (2000). Toddler peer culture. The social style of one and two year old body-subjects in everyday interactions. Dr. polit. avhandling, NTNU Trondheim, (s ). samt Doing a toddler peer study (s ) og Reviewing the method (s ). 33 s. MacNaughton, G. (2001). Action research. I G. B. MacNaughton, & I. Siraj-Blatchford, (red.). Doing early Childhood Research: International perspectives on theory and practice. Buckingham: Open University Press (s ). 15 s. Marton, F., & Booth, S. (1997). Learning and Awareness. Mahwa, New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates publishers (kap. 1og 6,). 39 s. NESH publikasjon (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora. 35 s. ( Pallant, J. (2010). SPSS survival manual 4:nd ed. Chicago:Open University press (kap. 6,7,8,11,12,13,14,15,16,17,18, 19). 120 s. Postholm, M.B. (2010). Kvalitativ metode. En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget, (del 1). 150 s. Rhedding-Jones, J. (2005). What is Research? Methodological practices and new approaches. Oslo Norway: Universitetsforlaget, (kap, 1-3, 8,9,11, 12). 70 s. Ringdal, K. (2007). Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskaplig forskning og kvantitativ metode. 2 utgave. (kap 5, 7, 13, 14, 15,16, 17). Bergen: Fagbokforlaget. Ca 70 s. Sheridan, S. (2001). Pedagogical Quality in preschool. An Issue of perspectives. Göteborg: Acta universitatis Gothoburgensis (s ). 13 s. Sheridan, S., & Schuster, K-M. (2001). Evaluation of pedagogical quality in early childhood education: A cross-national perspective. Journal of Research in Childhood Education. 16(1) (s. side 5

6 MBV160_1 - Vitenskapsteori og forskningsmetode ). 15 s. Talja, S. (1999). `Analyzing Qualitative Interview Data: The Discourse Analytic Method, Library and Information Science Research, 21(4), (s ). 18 s. Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse. 3.utg. Bergen: Fagbokforlaget, (kap 2). 20 s. Ødegaard, E. E. (2006). Kaptein Andreas og hans mannskap drøfting av forskningsdata om en gutts stemme og hans innflytelse på barnehagens innhold, (s.1-9). Barn, 1, (s ). ( 9 s. Vist, T. (2008): Musikken som medierende redskap. I F. V., Nielsen, S. G. Nielsen & S.-E. Holgersen (red.): Nordisk musikkpedagogisk forskning. Årbok Oslo: NMH-publikasjoner, 6, (s ). 19 s. Annen litteratur: Dysthe, O., Hertzberg, F., & Hoel, T. L. (2010). Skrive for å lære: skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt Forlag. Fuglsang, L. & Bitsch Olsen, P. (2004) (red.). Videnskabsteori i samfundsvidenskaberne. På tværs af fagkulturer og paradigmer. (2. utg.). Fredriksberg: Roskilde universitetsforlag. (kap 6, 15). Guldbrandsen, L. Johansson, J.E., & Nilsen, R. D. (2002): Forskning om barnehager: En kunnskapsstatus. Oslo: Norges forskningsråd. Område for kultur og samfunn. 100 s. Hammersley, M., & Atkinson, P. (2007). Feltmetodikk. Grunnlaget for feltarbeid og feltforskning. 3. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk forlag. 315 s. Kinnear, P. & Collin, D.G. (2006). SPSS 14 Made simple. Psychology Press, (kap.1, 2, 3, 4, 7, 8, 9). 85 s. Martin, P. & Baetson, P. (2007). Measuring Behaviour. Cambridge University Press. 3rd ed. Chapters 5-8, (s ). 45 s. SPSS: Praktisk introduksjon: 51 s. side 6