SLIK BLIR IKT- OMSTILLINGEN EN SUKSESS MODERNISERING AV OFFENTLIG SEKTOR 8TIPS TIL INNOVATIVE LØSNINGER I OFFENTLIG SEKTOR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SLIK BLIR IKT- OMSTILLINGEN EN SUKSESS MODERNISERING AV OFFENTLIG SEKTOR 8TIPS TIL INNOVATIVE LØSNINGER I OFFENTLIG SEKTOR"

Transkript

1 ILLUSTRASJON: GLOBAL CROP DIVERSITY TRUST DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Innovasjon Verner om verdens frø i hvelv på Svalbard Moderne bygg Få full oversikt tidlig i prosjektet med BIM Nr. 8 / Mai 2009 MODERNISERING AV OFFENTLIG SEKTOR 8TIPS TIL INNOVATIVE LØSNINGER I OFFENTLIG SEKTOR Innkjøpsrutiner Få mer mynt i kassa med forbedrede innkjøpsrutiner Samhandling Økt fokus på samarbeid mellom etater IT-løsninger Fem gode tips til lønnsom ITdrift ØK UTBYTTET IT-investeringene kan og bør bli mer lønnsomme, skriver Heidi Arnesen Austlid, direktør ved Friprogsenteret. SLIK BLIR IKT- OMSTILLINGEN EN SUKSESS Moderniserte: - Se helheten, det handler om mennesker, teknologi og prosesser i samspill, sier Mariann Hornnes ved Ahus. FOTO: STÅLE ANDERSEN

2 2 MAI 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER Ledere i offentlig sektor må velge de løsninger som gir publikum og næringsliv de beste tjenestene. Det gode innkjøp Offentlig sektor forvalter en betydelig andel av samfunnets ressurser og utfører viktige oppgaver og tjenester på vegne av fellesskapet. Offentlige anskaffelser i Norge beløper seg til rundt 330 mrd. kroner årlig. Det er derfor viktig at både økonomiske og menneskelige ressurser i offentlig sektor blir brukt på en slik måte at sektoren fremstår som helhetlig og kompetent, og bidrar til å fremme et konkurransedyktig næringsliv. NHO mener at en moderne, fremtidsrettet offentlig sektor må ha fokus på oppnådde resultater, skille mellom forvaltning og drift, øke valgfriheten for brukerne, stimulere til konkurranse og utvikle teknologi for effektiv tjenesteproduksjon. Det offentlige som bestiller Grunnlaget for konkurransen 1 må være klar og presis, og offentlige bestillere av varer og tjenester bør beskrive behovene, fremfor detaljerte spesifikasjoner om hvordan oppgavene skal løses, når de går ut i markedet. Markedsbasert innovasjon gjennom offentlige konkurranser kan åpne for nye måter å løse oppgaver på, hvor gevinsten av forbedrede løsninger kan fordeles mellom den offentlige kunden og leverandøren. Ledere i offentlig sektor bør derfor stimulere til denne type kravspesifikasjoner. Til det beste for brukerne NHO mener det ikke er et mål i 2 seg selv at private aktører skal overta offentlig tjenesteproduksjon. Det er tilbyderne av den beste tjenestekvaliteten til brukerne som bør få oppdraget, uavhengig av om denne er offentlig eller privat. Bedre tjenester for brukerne er målet for å konkurranseutsette offentlige oppgaver. NHO ønsker at offentlige ledere skal motiveres til å sikre gode og nøkterne egnethetsvurderinger for når konkurranse skal benyttes, eller når de ikke skal det, særlig innenfor områder som er lite konkurranseutsatt, for eksempel innen utdanning, helse og omsorg. Dette bør du tenke på Offentlige ledere må vurdere 3 følgende med tanke på konkurranseutsetting: All tjenesteproduksjon skal vurderes i forhold til brukernes behov. Det må foretas en kritisk vurdering av hva som gavner kommunens innbyggere best. Dagens kostnad og kvalitet må kartlegges. Fastsettelse av dagens kostnad, kvalitet og brukerkrav er en forutsetning for å kunne vurdere behovene og hvordan konkurranseutsettingen skal foregå. Utførerenheten kan skilles ut Offentlig-privat samarbeid og prosjektfi nansiering er nye samarbeidsformer som kan bidra til at offentlige prosjekter gjennomføres raskere og koster mindre. Peter Haas Brubakk Direktør for næringspolitikk, NHO Det må være mulig å etablere en bestiller/utførerrelasjon og styre gjennom kontrakt og brukertilfredshetsmålinger. Det må være mulig for kommunen å kjøpe tjenester. Det må være et fungerende marked hvor flere aktører konkurrerer om tjenesteproduksjonen. Nye samarbeidsmodeller Offentlige anskaffelser er blitt 4 et område med sterkt fokus i løpet av de senere år. Kunnskapen om offentlige anskaffelser er for lav, og dermed blir risikoen større for at det gjøres feilanskaffelser som blir kostbare i seg selv og ikke bidrar til de resultater man hadde forventet. Bruk av offentlige anskaffelser gir rom for innovasjon og utvikling. Offentlig-privat samarbeid og prosjektfinansiering er nye samarbeidsformer som kan bidra til at offentlige prosjekter gjennomføres raskere og koster mindre. På flere områder har private aktører en spisskompetanse som det offentlige mangler, og som det er naturlig å nyttiggjøre seg. NHO er positive til at det er satt søkelys på området offentlige anskaffelser. Vi ønsker gode prosesser hvor økt verdiskaping og konkurranse blir satt i førersetet. NHO ønsker å være en samarbeidspartner i dette arbeidet. God innkjøpspolitikk er god næringspolitikk! VI ANBEFALER SIDE 16 Håkon Glomsaker Samfunnskontakt, NAF Alle partiene viser nå større interesse for utbygging av infrastruktur. Det er bred politisk enighet om at det må gis mer til samferdsel. Miljø s Ta grønne grep! Gjør som byrådet i Bergen og bli papirløs. E-forvaltning s Bruk de rette verktøyene for å måle kvaliteten på offentlige nettsider. Vi hjelper våre lesere å lykkes! MODERNISERING AV OFFENTLIG SEKTOR, 8. UTGAVE,MAI 2009 Adm.Dir.: Thomas A. Berge Redaksjonssjef: Karl Olav G. Sørensen Redigerer: Tonje Robertsen Prosjektleder: Eirik Winsnes Telefon: E-post: Distribueres med: Dagens Næringsliv Mai 2009 Trykk: Dagblad-trykk Kontakt Mediaplanet: Telefon: Faks: E-post: Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører ved å tilby lesere som gjennom faglig høyt redaksjonellt innhold blir motivert til å handle. Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor Trondheim oktober 2009 Møteplass for deg som jobber med modernisering av offentlig sektor:

3 LØSNINGER FOR LIVET Nordens ledende kunnskapsleverandør innen plan, design og teknikk.

4 4 MAI 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET TIP/STEP 1TIPS NYHETER 0 SPARER TID SMARTE XXXXXX BYG- GEPROSESSER XXXXXXXX OG PENGER PÅ NYE BYGG Spørsmål: Hvordan kan man få ned kostnadsoverskridelsene ved nye offentlige bygg? Svar: Ved at hele bransjen blir fl inkere til å bruke byggeinformasjonsmodeller (BIM). BIM, byggeinformasjonsmodeller, er en måte å standardisere informasjonsutveksling i byggeprosjekter på. Forskjellige aktører legger tidlig inn sine data i en felles åpen 3D-modell. - Dette gir muligheter for å analysere bygget allerede tidlig i planfasen, sier Bjørne Grimsrud, avdelingsdirektør i Statsbygg. Når alle rådgivere og leverandører legger inn sine data på åpne formater, kan oppdragsgiver sammenstille dataene og raskt se om det er noe som ikke stemmer. Som før Internett Potensielle fagkollisjoner kan dermed lukes ut allerede i skisseprosjektfasen og dermed unngås på byggeplassen. Dette sparer mye tid og penger sett i forhold til om alle sitter med hver sine proprietære formater, og feilene først oppdages etter at byggearbeidene er i gang. - Dette er en måte å oppgradere informasjonsflyten på. Bruk av BIM kan sammenlignes med bruk av datamaskiner før og etter at Internett kom, sier Grimsrud. Ved bruk av BIM kan man sjekke om bygget er universelt utformet. Det blir også enklere å gjennomføre energisimuleringer med ulike scenarier for optimalisering av byggene, og vi kan derved lage langt mer energigjerrige bygg, opplyser Grimsrud. Det er også mye tid å spare på gjenbruk av data, da man begrenser manuell innlegging av data fra de forskjellige aktørene. Dette eliminerer også en vesentlig feilkilde. Alle må bruke BIM Bjørne Grimsrud forventer at de fleste aktørene i bransjen nå tar i bruk verktøy som støtter de åpne BuildingSMART-standardene i løpet av de kommende årene. Offentlige aktører som Statsbygg og Forsvarsbygg har vært ledende i å ta i bruk BIM. Fra 2010 må alle som vil være leverandør av prosjekteringstjenester til Statsbygg i større nye prosjekter, bruke BIM, og dermed vil også Bjørne Grimsrud Avdelingsdirektør, Statsbygg private aktører ta i bruk systemet. Feil koster milliarder BIM er under stadig utvikling, noe blant andre prosjektleder i buildingsmart, Jens Sjøgren bidrar til. - Stadig flere tar i bruk BIM og kompetansen om det øker, sier han.han mener det er store summer å spare dersom bransjen blir flinkere til å ta i bruk dette nye verktøyet. - Tallene er usikre, men årlig koster byggefeil mellom fire og 20 milliarder kroner i Norge. Større marked Satsingen på BIM baserer seg på å benytte en åpen internasjonal standard. Fordelen med åpne standarder er at informasjon kan utveksles med andre programmer. På denne måten sikrer man konkurranse ved at brukerne ikke blir låst til en bestemt programvare eller en bestemt leverandør Jens Sjøgren ser at mange aktører nå ønsker dette. - Vi ser at interessen for og kompetansen i bruk av verktøy som benytter åpne internasjonale standarder brer seg. Dette skyldes blant annet at det åpner seg et potensielt mye større marked ved å benytte åpne standarder. RAGNAR LERFALDET Et lite prosjekt for LNS - et gigantisk prosjekt for menneskeheten Svalbard Globale Frøhvelv er av Time Magazine kåret som verdens sjette beste nyskapning i LNS har stått for byggingen av frøhvelvet. Det globale frøhvelvet er bygget for å bevare frø fra de landbruksvekster som er aller viktigst for den globale matsikkerheten. Hittil er det lagt inn frøprøver i hulen inne i fjellet like utenfor Longyearbyen på Svalbard. Hvelvet er dimensjonert for å kunne lagre godt over det tidobbelte. Lageret er unikt i verdenssammenheng og fi kk stor internasjonal oppmerksomhet da det ble åpnet i februar Leonhard Nilsen & Sønner (LNS) skal være en attraktiv samarbeidspartner. Vi har deltatt i fl ere av de største samferdsels-prosjektene i Norge og har bygd fl ere av de lengste veitunnelene. vizuelli.no Besøk oss på En attraktiv samarbeidspartner

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MAI SMARTE PROGRAMMER Utsnitt av en 3D-PDF-eksport av BIMtegninger til nye bygg i Tønsberg. Tegningene viser tre av utallige mulig utsnitt av bygningenes plantegninger som programmet kan generere. ILLUSTRASJON: ARKITEKTENE KRISTIANSEN & BERN- HARDT, GRAPHISOFT NORGE OG STATSBYGG - Vil sysselsette minst årsverk Nå som behovet er stort, bør myndighetene finne gode prosjekter som raskt kan settes i gang. Rådgivende Ingeniørers Forening, RIF, har laget en liste med 113 byggeklare prosjekter. EKSEMPEL - Kriteriene vi har brukt ved utvelgelsen av prosjektene, er at de raskt skal kunne settes i gang, de skal være sikkerhetsmessig og miljømessig gode, og de skal være samfunnsnyttige, sier Liv Kari Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening. 113 prosjekter Norge har mange uløste oppgaver, og norsk bygge- og anleggsnæring har ledige ressurser. Da regjeringen la frem sin krisepakke i januar, tok RIF affære for å finne gode prosjekter som pengene kan brukes på. RIF tok i bruk sitt nettverk med 7500 rådgivere over hele landet og ba om forslag til gode prosjekter som kan settes i gang snart. Resultatet ble en liste med 113 prosjekter. - Prosjektene ble valgt ut innen fem områder. Det er samferdsel, energi, offentlige bygg, vann, avløp og renovasjon, og kultur og Liv Kari Hansteen Adm. dir., Rådgivende Ingeniørers Forening idrett, sier Hansteen årsverk De aller fleste av prosjektene kan settes i gang allerede i løpet av annet halvår Hovedsakelig er det prosjekter innen infrastruktur som har kommet med på RIFs liste. De er alle statlige, fylkeskommunale eller kommunale. - Prislappen på alle prosjektene er på totalt 37 milliarder kroner, og vi regner med at de vil sysselsette minst årsverk, forteller Liv Kari Hansteen. Store og små prosjekter Kathrine Gjerde var prosjektleder for rapporten RIFs 113 prosjekter. - Samtlige fylker er representert på listen over de 113 prosjektene, og det er snakk om en blanding av store og små prosjekter. Vi ville ha en stor spennvidde. De utvalgte prosjektene skal kunne hjelpe til med å holde hjulene i gang, sier hun. Gjerde mener det vil være samfunnsmessig ulønnsomt ikke å sette i gang med de 113 prosjektene. - Både ingeniører og arbeidere må holdes i arbeid. Derfor er det også lønnsomt å bruke penger på planlegging nå. De tre største prosjektene som er valgt ut, er alle sykehusbygg, henholdsvis i Østfold, Molde og på Haukeland. Bygging kan ikke igangsettes før tidligst i 2010, men planleggingsfasen kan starte allerede nå. RAGNAR LERFALDET SPØRSMÅL & SVAR 1. Hva er de viktigste forventede effektene av regjeringens tiltakspakke? 2. Hva er de største utfordringene for offentlig sektor i årene som kommer? Steinar Holden Professor i økonomi ved UiO 1.Tiltakspakken innebærer først og fremst økte midler til investeringer og vedlikehold innen samferdsel og offentlige bygninger. Dette vil bidra til økt etterspørsel, og dermed dempe svekkelsen av økonomien samt dempe økningen i ledigheten som finanskrisen og nedgangskonjunkturen medfører. 2. Offentlig sektor vil bli presset mellom på den ene siden økende behov innen noen områder og økende forventninger innen alle områder, og på den annen side fortsatt stramme budsjetter. Knut Røed Seniorforsker ved Frischsenteret 1. Tiltakspakken bidrar helt klart til å opprettholde aktivitetsnivået i norsk økonomi og dermed til å redusere veksten i arbeidsledigheten. Dette skjer dels ved å dempe oppbremsingen i bygge- og anleggsbransjen, og dels ved å legge til rette for økt sysselsetting i offentlig sektor. 2. Aldring av befolkningen fører til en økning i etterspørselen etter helse- og eldreomsorgstjenester, og den generelle velstandsutviklingen vil medføre økte krav til standard og kvalitet på disse tjenestene. I tillegg vil prisen på offentlige tjenester gå opp, ettersom vi må forvente at lønningene må stige kraftigere enn produktiviteten i denne sektor.

6 6 MAI 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON TIPS MODERNE BYGG Tar vare på verdens frø på Svalbard Svalbard globale frøhvelv er en suksesshistorie i regi av Statsbygg. I fjor ble bygget kåret til Årets anlegg Frøhvelvet består av tre separate fjellhaller som hver har lagringskapasitet til 1,5 millioner frøprøver. Bygget er konstruert for å oppbevare eksemplarer av frø fra forskjellige planter fra hele verden. Dersom plantene går tapt, for eksempel som følge av naturkatastrofer eller krig, vil plantene kunne reetableres med frø fra Svalbard. Frøhvelvet har fått stor oppmerksomhet i utlandet, og anlegget er finansiert av tre norske departementer. GLOBAL FRØSAMLING 1. Frøhvelvet er et fjellanlegg sprengt inn i permafrosten. Anlegget er designet for en tilnærmet uendelig levetid. Dette er inngangspartiet. 2. Her plasseres frø i hvelvet, som vil ha kapasitet til å oppbevare 4,5 millioner forskjellige frøtyper, eller ca 2,25 milliarder enkeltfrø. De oppbevares i minus 18 grader celcius. 3. Frø fra planter som er viktige for matproduksjon og for et bærekraftig jordbruk vil prioriteres. Dette er spesielt viktig for utviklingsland der matsikkerhet er en utfordring. Her fra pakking av frø i Nigeria. 4. De som deponerer frøene til Svalbard vil beholde sin rett til frøene, som vil bli returnert til dem på deres forespørsel. FOTO 1 OG 2: MARI TEFRE/SVALBARD GLOBALE FRØHVELV FOTO 3 OG 4: THE INTERNATIONAL INSTITUTE OF TROPICAL AGRICULTURE I NIGERIA For deg som ønsker en oversikt over stat, kommune og fylke. Norges Kommunekalender et uvurderlig hjelpemiddel. finn nåla i høystakken!...eller spar tid og krefter på å la oss gjøre det for deg. Kvalitet, kompetanse og effektivitet i offentlig sektor Asplan Viak leverer beslutningsgrunnlag for modernisering av offentlig sektor: analyser av strategier og tiltak for økt effektivisering virksomhetsanalyser og organisasjonsevalueringer kvalitetsrevisjon og økonomigjennomgang evaluering av konkurranseutsetting utvikling av indikatorer og styringssystemer prosessbistand og ledelsesrådgivning Nasjonal kompetanse lokalt til stede! Ta kontakt med en av våre rådgivere: Christian Skattum tlf: Tage Båtsvik tlf: Oddny Grete Råd, tlf: E-post:

7 Bedre samhandling med BIM For å lykkes med bygningsinformasjonsmodellering (BIM) må man ha en helhetlig strategi og metode i tillegg til en partner som er villig til å satse, sier Thor Ørjan Holt i Multiconsult. design walmann Foto: Jo Michael BIM bidrar til en virkelighetsoppfatning av bygget før det er bygd og bedrer kommunikasjonen. I Multiconsult er BIM betegnelsen på en gjennomføringsmetode, sier Holt. 3D-modellen er verktøyet. For at verktøyet skal fungere, må vi ha en metode for styring av informasjon, kvalitet, tid og leveranser. Dette definerer vi i Multiconsult som 4D. STRATEGI, METODE OG TEKNOLOGI Holt er opptatt av at BIM resulterer i nye måter å samhandle på. Det er måten man bruker BIMteknologien på, som vil gi effekt i prosjekteringsfasen, ikke teknologien i seg selv. Implementering av BIM i et byggeprosjekt krever ny kompetanse, men også en ny måte å tenke på både hos byggherren, arkitekten og ingeniøren. Alle er like viktige for å oppnå best mulig resultat. FORPLIKTENDE SAMARBEID Multiconsult har i 2008 hatt stor suksess med å investere tid og ressurser i prosjekter sammen med kundene sine. Dette har gitt oss verdifull innsikt og erfaring, forteller Thor Ørjan Holt. Det er et poeng for oss å gå opp de nye stiene sammen med kundene. Stikkordene er testing og utvikling. Sammen med kundene utarbeider vi spesifikke og detaljerte behovsbeskrivelser, og sammen finner vi de beste løsningene for alle parter. MULTICONSULTs forretningsområder: BYGG OG EIENDOM INDUSTRI OLJE OG GASS SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR ENERGI MILJØ OG NATURRESSURSER Statsbygg velger fremtidens arbeidsverktøy Statsbygg har som mål å være ledende på bruk av teknologi. Vi vil gradvis fram til 2010 gå over til å arbeide med og samhandle med våre leverandører ved hjelp av BIM. Vi er i gang med de første prosjektene med BIM både i nybygg og i ombygginger. Les mer om BIM og få nyttige lenker på og

8 8 MAI 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 2TIPS Vern om miljøet med papirløse møter MILJØVENNLIG BYRÅD EFFEKTIVITET Samarbeid gir billigere IKT Seks fylkeskommuner har gått sammen. - Dette gir oss mange fordeler, sier Petter Kolstad i Oppland fylkeskommune. Spørsmål: Hvordan få ned det store miljøfi endtlige og kostbare forbruket av papir i offentlige etater? Svar: Ved å gjøre som byrådet i Bergen og kutte ut all bruk av papir i forbindelse med møter. Det brukes enorme mengder med papir i forbindelse med kommunale møter i Norge. Siden dette er både kostbart og miljømessig lite hensiktsmessig, bestemte byrådet i Bergen seg for å finne en løsning. I januar i fjor vedtok byrådet at fremtidens møter skulle foregå uten de hundrevis av sakspapirer som sendes ut hver uke. - Tidligere måtte byrådene ta med seg flere kilo med papir hjem hver helg. Dette var både kostbart, upraktisk og lite miljøvennlig, sier byråden for finans, kultur og idrett, Henning Warloe. Kom raskt i gang Etter byrådets vedtak om å bli papirløst gikk Bergen kommune raskt i gang med arbeidet. - En av forutsetningene for prosjektet var at vi skulle ta i bruk de teknologiske løsningene vi allerede hadde investert i, så for oss var det da naturlig å se på hvilke muligheter som fantes blant annet innen de etablerte produktene som Bergen kommune er standardisert på, sier Warloe. Raskt ble det funnet et produkt som kunne være hensiktsmessig. Og gjennom et godt samarbeid mellom politisk ledelse, administrativ ledelse og leverandørene klarte Bergen kommune å finne BLE PAPIRLØS - Tidligere måtte byrådene ta med seg flere kilo med papir hjem hver helg, sier Henning Warloe, byråden for finans, kultur og idrett i Bergen. frem til en måte å gjenskape arbeidsmetodene politikerne hadde, men i en digital verden. Gjør det enkelt Innføringen av papirløst byråd FAKTA Dette gjorde byrådet i Bergen: Det ble produsert ark hvert eneste år for byrådet i Bergen. Alt dette spares inn etter at byrådet gikk over til å bli papirløst. Bergen kommune sparer kroner i året i direkte kostnader på å kutte ut all bruk av papir. Miljømessig er det et godt tiltak A4-sider tilsvarer 2,6 tonn papir, som igjen representerer 70 trær og liter vann. Totalt gir dette en reduksjon på 36 tonn C02-ekvivalenter. FOTO: STEVE GEER /ISTOCKPHOTO gikk lettere enn de fleste hadde tenkt seg på forhånd. - Det første papirløse møtet ble avholdt i september Siden den gang har ikke dette vært tema i byrådet én gang, og det viser hvor Bergen er den første kommunen i Norge som har innført papirløst byråd. Det første papirløse møtet ble avholdt i september For å erstatte fysisk papir tar kommunen i bruk en programvare som er spesialdesignet for møter. Programmet gjenskaper notisblokken i elektronisk form. Systemet er basert på tidligere investeringer og eksisterende løsninger. Det er også laget ut fra brukernes behov, og ikke ut fra at teknologien skal være i sentrum. stor suksess dette prosjektet har hatt, sier politisk rådgiver Haakon Thuestad. Det er byråd for helse og omsorg, Christine Meyer enig i. - Det var mye enklere å ta dette i bruk enn noen av oss i byrådet hadde trodd på forhånd. Overgangen har gått mye raskere enn noen kunne forutse. Den lille pc-en byrådene har fått, inneholder hele tiden alle saksdokumenter som må leses, og det kan gjøres notater i dokumentene akkurat som på papir. - Pc-en er lett å ta med seg, så man kan lese på toget eller bussen. Man slipper å dra rundt på den store bunken med papirer, som jeg vegret meg for å gjøre tidligere, sier Meyer. Vant pris i Bilbao Papirløst byråd fører også til større sikkerhet. Nå kan ikke papirer med hemmelige opplysninger komme på avveie. Det er kun den enkelte bruker som kommer inn på sin egen pc. Og så stor suksess har prosjektet hatt at Bergen kommune vant en pris for beste grønne IT-prosjekt i Bilbao i april Det papirløse byrådet sparer over papirark, hvilket tilsvarer 70 trær hvert år. Dette gir en reduksjon på 36 tonn C02-ekvivalenter. Og nå vil Bergen kommune utvide prosjektet. - Bystyret skal også bli papirløst og 100 brukere skal få sine pc-er. Vi regner med at dette kommer til å være oppe og gå i løpet av et halvt års tid, sier Warloe. RAGNAR LERFALDET Oppland fylkeskommune har sammen med fem andre fylkeskommuner etablert et samarbeidsprosjekt der målet er å få utviklet en felles beste praksis i deres sak- og arkivsystem. - Vi ønsket, sammen med andre fylkeskommuner, å finne de beste praksisløsninger som kan etableres som en fylkeskommunal standard, sier Petter Kolstad, leder for fagenhet IKT i Oppland fylkeskommune. Tettere samarbeid I tillegg til Oppland deltar Finnmark, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Vestfold og Vest-Agder fylkeskommuner i prosjektet. - Vi har relativt like oppgaver å løse, og da er det mer kostnadseffektivt at vi finner en felles bransjestandard, sier Kolstad. Fylkeskommunene definerer hva de ønsker, og lager en standard i tett samarbeid med leverandøren. Gunstig økonomisk Petter Kolstad mener alle parter oppnår flere fordeler med samarbeidet. - For det første fører kostnadsdelingen til at det blir gunstig økonomisk. For det andre er det slik at ved å jobbe frem løsninger får man innspill fra fem andre fylkeskommuner. Dermed er det lettere å finne den beste måten å jobbe på. I tillegg vil det gå raskere å få installert og satt opp systemet. RAGNAR LERFALDET Videokommunikasjons-løsninger fra Umoe IKT effektiviserer offentlig sektor Umoe IKT er markedsleder innenfor distribusjon av videokommunikasjon til virksomheter innenfor offentlig sektor. Vi har levert løsninger til kommuner og fylkeskommuner over hele Norge, og til helsesektoren bla gjennom leveranser til Norsk Helsenett. Vi har lang erfaring i løsningsdesign med fokus på hvilke behov forskjellige kunder har. Videokommunikasjon brukes som hjelpemiddel for å utnytte arbeidsdagen bedre, gi tettere samhandling, gi brukerne større frihet, oppnå lavere reisekostnader og kortere reisetid. Teknologien gir også en grønn miljøgevinst. I 2009 har bruken av videokommunikasjon og videosamtaler eksplodert. Dagens teknologi gir en lyd og bildekvalitet som motiverer til hyppigere bruk. Ønsker du mer informasjon om bruk av visuell kommunikasjon? Ta kontakt på tlf eller

9 ANNONSE ANNONSE Vil gi enda bedre service: Denne fremtidsrettede teknologien vil ikke minst komme publikum til gode, lover Roy Storli, prosjektleder i Departementenes servicesenter (DSS). Departementene er viktige samfunnsaktører som må ha ypperlige tjenester tilgjengelig. Departementene får morgendagens telefoniløsning Departementenes servicesenter ønsket seg en sikker, driftsstabil, effektiv og fleksibel kommunikasjonsløsning som skulle sikre bedre kundeservice og helst være grønn. Aastra er stolte over å levere en hypermoderne telefoniløsning for fremtiden. Dagens telefonsentral med utstyr helt tilbake fra 1987 har innfridd våre krav til sikkerhet og driftsstabilitet helt til nå, forteller Roy Storli. Han er prosjektleder i Departementenes servicesenter (DSS), som har ansvaret for ny telefonsentral som skal håndtere kommunikasjonen mellom 6500 ansatte i norske departementer og deres publikum. Nå har telefonsentralen gått ut på dato, og ikke bare fordi det knapt finnes reservedeler til installasjonene etter mer enn 20 års bruk. Det moderne samfunnet stiller helt nye krav til effektivitet, servicegrad, fleksibilitet og ikke minst miljøvennlighet. Storli er trygg på at den nye, topp moderne telefoniplattformen er løsningen på alle disse utfordringene, og så fleksibel at den vil gi nærmest ubegrensede muligheter de neste årene. Denne fremtidsrettede teknologien vil ikke minst komme publikum til gode, lover Storli. DSS ser på seg selv som en serviceleverandør. Departementene er viktige samfunnsaktører som må ha ypperlige tjenester tilgjengelig. De vil oppleve at det blir enklere og raskere å få kontakt med rette person i departementene, og at saksbehandlingen kan bli mer effektiv. Samhandling Vi kaller det unified communication, samhandling mellom telefoni og datakommunikasjon som kan integreres med et uendelig antall applikasjoner etter behov, sier Lars Kjennerud i Aastra. Selskapet er underleverandør av løsningen til DSS i nært samarbeid med Atea. Den nye telefoniløsningen vil være på plass i løpet av Etter hvert som nye tjenester tas i bruk vil de 6500 brukerne kunne ha oversikt over hvem av medarbeiderne som er tilgjengelige på telefon, foran PC-skjermen på kontoret, eller med bærbar datamaskin i en trådløs sone på flyplassen. De vil enkelt kunne utveksle dokumenter og invitere andre til å delta i virtuelle møter. Videokonferanser med bruk av Web-kameraer er også mulig å få til i den nye løsningen. Grønt og økonomisk Departementene beholder alle telefoner og datautstyr, noe som gir både kostnadsbesparelser og miljøgevinster. Den gamle telefonsentralen blir demontert og håndtert etter de strengeste miljøkrav. For oss var det viktig at anskaffelsen av ny telefonsentralen hadde en sterk miljøprofil i forhold til gjenbruk og avhending av utstyr, understreker Roy Storli. Dette er løsningen: Fakta Eksisterende MD110 telefonsentral oppgradert til Aastra MX- ONE 3.2 med en server-basert løsning Microsoft OCS R2 integrert med Aastra MX-ONE 3.2 En talepostkasse for alle brukere Integrasjon av mobiltelefoner ved hjelp av Telenor Proffnett Telmax oppgradert til versjon 10 (støttesystem for sentralbord) Integrasjon av Microsoft Exchange med telefoniløsningen Løsningen er levert av Atea Norge AS. Aastra Telecom Norway AS er et selskap som leverer telekommunikasjonsløsninger til bedrifter og organisasjoner i alle størrelser, fra små avdelinger i en kommune til store organisasjoner som norske departementer. Aastra leverer telefoniløsninger for tradisjonell-, mobil- og IPtelefoni, integrert med de fleste forretningsapplikasjoner. Vi har egenutviklede applikasjoner som kontaktsenter, talepostapplikasjoner, samt sentralbord- og sluttbrukerapplikasjoner som gjør kommunikasjon enklere og raskere. Aastra Telecom Norway AS Østensjøveien 39/41, N-0667 OSLO Tlf: , Online:

10 10 MAI 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INNSIKT Deling, gjenbruk og samarbeid er oppskriften på mange av fremtidens utfordringer også når det gjelder IT-løsninger. Deling er lønnsomt Det er over 1000 offentlige organer som hver især tar selvstendige ITbeslutninger i dag. Det betyr i praksis at det gang på gang investeres i løsninger som skal ta seg av samme behov. I utgangspunktet er det ikke mye som skiller de kommunale behovene fra hverandre, og derfor kan og bør IT-investeringene bli mer lønnsomme. IT-kostnader er ofte usynlige budsjettposter, og hittil har ITbudsjettene tilhørt listen over utgifter man ikke får gjort så mye med. IT-investeringer handler i liten grad om teknologi, men i stor grad om fornying, og bør således være en sak for alle ledere. Med tydeligere styring kan offentlig sektor frigjøre store ressurser til økt velferd for innbyggerne. Stå fri til å bestemme selv Da Stortinget diskuterte stortingsmeldingen «Et informasjonssamfunn for alle», ble de blant annet enige om at fri programvare skal bidra til å skape en mer lønnsom offentlig sektor, reduserte leverandørbindinger og reell konkurranse i IT-markedet. Også i ekommuneplanen fra KS er fri programvare et sentralt område, og kommuner og andre offentlige aktører oppfordres til å utarbeide strategier for hvordan fri programvare skal implementeres i virksomhetene. Fri programvare er kort fortalt en programvare som gir deg flere muligheter og rettigheter sammenlignet med såkalt lukket programvare. Med fri programvare er det ingen som dikterer hvordan du skal bruke programvaren du har anskaffet deg, og du får større eierskap og kontroll over egne IT-inversteringer. Dette fordi du får frihet til å bruke, studere og tilpasse, dele og forbedre programvaren. Det betyr at kunden får større frihet og leverandøruavhengighet, mens leverandøren får tilgang til allerede utviklet oppskrift, og kan bruke denne til å lage nye løsninger. Det reduserer både kostnader og risiko. Flere og flere IT-leverandører, både i Norge og i andre land, tar nå i bruk fri programvare, og gjør god forretning. Og en rekke analyseselskaper anslår fri programvare som en av de sterkeste driverne for innovasjon og business. IT-LØSNINGER Bruk av fri programvare handler ikke bare om å redusere IT-utgifter. Like viktig er muligheten til å dele løsninger. Heidi Arnesen Austlid Direktør, Friprogsenteret Reduser dine IT-utgifter Fri programvare vil nesten uten unntak alltid koste penger. Som bedrift, organisasjon eller offentlig etat henter man som oftest inn ekstern kompetanse til installasjon, oppsett, prosjektledelse og lignende, hvilket man betaler for. Fri programvare vil likevel være rimeligere gjennom et helt livsløp, ettersom man ikke betaler for hverken lisens eller vedlikehold. Bruk av fri programvare handler ikke bare om å redusere IT-utgifter. Like viktig er muligheten til å dele løsninger. Det er mange gode eksempler på bruk av fri programvare, og flere kommuner utarbeider nå egne strategier for å redusere IT-kostnadene, bruke mer fri programvare og skape bedre velferd. Om bevisstheten rundt IT-kostnader skjerpes, vil ressurser kunne frigjøres til nye lærerstillinger, sykehjemsplasser, bibliotekstjenester eller andre oppgaver. Del på løsningene For offentlig sektor handler anvendelse av fri programvare om å kunne dele løsningene med nabokommunen eller andre med samme behov. Utviklingskostnader kan deles, og lokale tilpasninger kan foretas. Dette kan derfor gi mer lønnsomme løsninger, som er sikre selv om de er åpne, og stabile selv om de deles med andre. Fri programvare brukes i stadig større grad til virksomhetskritiske løsninger av blant andre Husbanken, Bankenes Betalingssentral, Color Line, NSB, Flytoget, Rikspolisen, Elkjøp og flere offentlige etater og kommuner. Det hadde de aldri valgt om det var usikkert og lite stabilt, for det har de ikke råd til. Fri programvare kan man benytte på server, operativsystem, som kontorstøtte, på skolen og sykehuset, og i tunge fagsystemer. Og man får mulighet til å dele, gjenbruke og samarbeide. 5 AUSTLIDS BESTE TIPS Tell lisenser 1 Mange IT-kostnader er «skjulte», og det er stor sannsynlighet for at ressurser kan spares. Mange betaler unormalt mye for ting man ikke bruker eller trenger. Noe kan helt sikkert byttes ut med fri programvare. Del det dere kan 2 Sjekk hvilke IT-løsninger dere har mulighet for å dele med nabokommunen eller med andre aktører. Slik kan offentlige IT-investeringer deles og gjenbrukes. Gjenbruk andres løsninger 3 Før dere investerer i nye IT-løsninger kan det være verdt å sjekke om andre har fått utviklet tilsvarende, som dere kan gjenbruke og tilpasse til lokale forhold. Samarbeid med andre 4 Kontakt nabokommunen før dere setter i gang nye IT-prosjekter. Ved å samarbeide med andre kan investeringskostnadene redusere, og det er stor sannsynlighet for at løsningene blir bedre. Kunnskap gir trygghet 5 Det må alltid beregnes kostnader til IT-investeringer. Fri programvare er ikke gratis, men gir deg friheter og kontroll over egne investeringer. I forbindelse med anbudsprosessen vil det være smart å skaffe oversikt over juridiske fallgruber, mulige leverandører og potensielle samarbeidspartnere.

11 Vi viser veien til fri programvare Stadig flere etterlyser økt bruk av fri programvare i den offentlige sektoren. Redpill Linpro kan vise deg hvordan! Vi har hjulpet en rekke offentlige instanser med robuste, skalerbare og ikke minst kostnadseffektive løsninger med stor fleksibilitet. Våre kontorer i Stockholm, Oslo, København, Helsinki, Gøteborg, Karlstad og Stavanger samarbeider for å sikre at kundene tilbys de beste tjenestene, uavhengig av hvor de redpill-linpro.no Redpill Linpro er Nordens ledende totalleverandør av profesjonelle tjenester og produkter rundt fri programvare. Vi tilbyr rådgivning, utviklingstjenester, kurs, support, applikasjonsforvaltning og drift. Les mer på PRODUKTER UTVIKLING APPLIKASJONSFORVALTNING DRIFT KURS SUPPORT

12 12 MAI 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Spørsmål: Hvordan kan store IKT-omstillinger gjennomføres så smertefritt som mulig? Svar: Ikke glem det store, felles målet som skal gi alle en bedre hverdag, råder Mariann Hornnes ved Ahus. Løs IKT-utfordringene med klare planer for felles mål ENDRINGER LØRENSKOG Planene var ambisiøse: Det nye Akershus universitetssykehus (Ahus) skulle bli et av de mest moderne, driftssikre og brukerorienterte sykehusene i Europa ansatte, alt medisinsk og teknisk utstyr og alle pasienter skulle ut fra det nedslitte og utdaterte gamle sykehusbygget. I tillegg skulle en rekke helt nye tekniske løsninger på plass i de nye lokalene. - Vi hadde vyer om et digitalisert sykehus, hvor teknologi skulle bidra til å effektivisere driften, slik at de ansatte kan bruke mer tid på pasientene. Siktemålet er hele tiden pasientene, sier direktør Mariann Hornnes ved Senter for e-helse, IKT og medisinsk teknisk utstyr (SEIM) ved sykehuset. Fokus på helheten Så store prosesser stiller store krav til godt lederskap. - Dette er ikke en IKT-omstilling, men en omstillingsprosess for alle de ansatte ved Ahus. Man må hele tiden se helheten; det handler om mennesker, teknologi og prosesser i samspill, sier Hornnes. Behovene i den kliniske hverdagen var utgangspunktet for alt arbeid som skulle gjøres, derfor har samarbeidet hele veien vært tett mellom det tekniske og det kliniske miljøet. - Når vi innfører nye fagsystemer, påvirker det hvordan de ansatte jobber. Implementering av den teknologiske løsningen i tett samarbeid med og godt forankret hos klinikerne er et suksesskriterium. Tilpasning og arbeidsflyt for å optimalisere bruken av løsningene er også svært viktig, mener hun. Ekstrem øvelse Da kong Harald offisielt åpnet det nye Ahus en novemberdag i fjor, hadde noen tusen mennesker lagt bak seg en ekstrem øvelse i logistikk og ledelse. - Det eneste vi visste da vi skulle innføre så mange nye tekniske løsninger på én gang, var at ikke alt ville gå helt etter planen. Vi visste bare ikke hva. Hadde vi visst det, ville vi ha forberedt oss på det, så det ikke hadde skjedd! sier Hornnes. I IT-miljøer vet man at implementering av endringer i produksjonsmiljøet står for 80 prosent av feilene som oppstår. Og Ahus har vært igjennom endringer i de tekniske løsningene kontinuerlig i mange måneder. - Dette var vi forberedt på, og vi har som andre driftsmiljøer jobbet mye med innføring av ITIL-rammeverk som profesjonaliserer prosessene hos dem som drifter IKT-løsninger. De IKT-ansatte har også vært igjennom en stor PROFIL Mariann Hornnes Stilling: Direktør ved Senter for e-helse, IKT og medisinsk-teknisk utstyr ved Akershus Universitetssykehus Utdannelse: Sivilingeniør ved Linje for Elektronikk ved NTNU, og e rekke kurs innen salg og ledelse Tidligere erfaring: Kom til Ahus fra stillingen som Direktør for IKT og Fellesfunksjoner hos Norsk Tipping organisasjonsutviklingsprosess, sier hun. Ahus har over 400 fagsystemer som alle skulle flyttes fra det gamle til det nye sykehusbygget. For dataavdelingen var dette den største utfordringen. Systemene ble både flyttet og tatt i bruk trinnvis der det var mulig. Selv om det var krevende å drifte gammelt og nytt parallelt, kom det en viktig læringsprosess ut av det, mener Hornnes. Opplæring og informasjon De ansatte har gått igjennom intensiv opplæring i form av kurs, klasseromsundervisning, e-læring og avdelingsspesifikk opplæring. Det er innført smartkort som sikrer fysisk tilgang til bygget og IKT-løsningene. For å få kortet må man ha gjennomført et obligatorisk kurs i de nye dataløsningene. - De ansatte har gjort en stor innsats. I høst jobbet vi døgnet rundt, og vi så at vi fikk det til sammen. Det gjør noe med stoltheten for arbeidsplassen. Samtidig er nok dette en større omstilling for de ansatte enn man kan forestille seg, og folk er nok blitt slitne i etterkant. Derfor er det viktig at vi nå har en god konsolideringsperiode, sier Hornnes. Sykehusledelsen har hatt som filosofi at flest mulig prosjekter skulle ledes av folk i de miljøene som skal bruke de nye løsningene. På den måten sikrer man en forankring og et eierskap, og får prosjektledere som kjenner de formelle og uformelle strukturene i avdelingene. En slik løsning sikrer også en informasjonsflyt, og informasjon på alle nivåer har vært vektlagt i hele prosessen. Felles løft Allmøter, samlinger og sosiale aktiviteter har vært viktig for å forankre omstillingene hos de ansatte. - Det å ha klare, felles mål, planer med identifiserte tiltak og frister er en forutsetning for å lykkes i et så stort prosjekt. Tydelighet fra ledere er viktig. Hver enkelt ansatt må få god informasjon og forstå sitt ansvar, for dermed å forstå hvor viktig hver enkelt er. Dette skaper motivasjon og engasjement. Vi har hatt et tøft løp, men samtidig har vi stilt opp for hverandre, jobbet sammen mot felles mål og hatt det moro på veien, sier Hornnes. Hun erkjenner at det ikke var lett å estimere kompleksiteten og omfanget på forhånd, og skulle gjerne hatt enda flere folk å spille på. - Men det har vært en utrolig reise å være med på. Den måten alle stilte opp på, beundrer jeg. Jeg er utrolig stolt av medarbeiderne mine og det vi har fått til, smiler hun. HANNE GRAVEM SAGEN

13 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MAI FELLES INNSATS - Jeg er utrolig stolt av medarbeiderne mine og det vi har fått til, sier Mariann Hornnes ved Ahus ansatte har lagt om til nye tekniske løsninger. FOTO: STÅLE ANDERSEN 6 HORNNES BESTE TIPS Informer godt Gi så mye informasjon som 1 mulig underveis, involvér de ansatte i planer og beslutninger. Ha fokus på nye løsninger og hvordan den nye hverdagen vil bli. Bruk prosjektledere fra de miljøene som skal bruke løsningene. Det sikrer både eierskap og informasjonsflyt. Vær tydelig Ledere må være tydelige på 2 mål, tiltak og frister. For å lykkes må alle kjenne sitt ansvar. Vær til stede som leder! Motiver og inkluder Medarbeidere som kjenner 3 sitt ansvar og blir sett, forstår sin egen rolle. Det skaper tilhørighet og engasjement og stolthet for jobben man gjør. Jobb med å utvikle en kultur som fremmer samhandling - store omstillingsprosesser er et felles løft. Kartlegg behov Gå igjennom hvordan alle 4 jobber, og kartlegg behovene i alle avdelinger. Slike prosesser forbereder de ansatte på en ny hverdag med nye teknologiske hjelpemidler. Kjør overgang En overgangsperiode hvor 5 de tekniske løsningene driftes sammen med tjenesteleverandør, skaper trygghet. La gjerne teknisk personell som kjenner systemene, bidra som hjelpere ute i miljøene i startfasen. Ha det morsomt! Utvikle et godt sosialt miljø 6 gjennom fellessamlinger og andre tiltak som fremmer tilhørighet til miljøet. Humør, latter og galgenhumor er viktig.

14 14 MAI 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON BYGG SAMMEN Manglende samarbeid mellom ulike deler av offentlig sektor kan gjøre det vanskeligere å levere gode tjenester. ILLUSTRASJON: JESUS CONDE/ISTOCKPHOTO På vei mot bedre samhandling i det offentlige Spørsmål: Hvordan kan det offentlige bli bedre på å samhandle på tvers av sektorer? Svar: Det må bli en større grad av vilje til å fi nne løsninger, spesielt organisatoriske, blant offentlig ansatte. ENDRINGER Det er over 800 enheter i offentlig sektor som alle har kunnet ta uavhengige beslutninger i forhold til IKT-løsninger. Departementer, direktorater og kommuner har i stor grad hatt mulighet til å leve i sine egne verdener. - Felles sikkerhetsløsninger er et av de viktigste områdene nå. Der har man ikke fått innført gode nok modeller ennå, sier John Krogstie, professor i informasjonsteknologi ved NTNU. Bedre samhandling Manglende samarbeid mellom ulike deler av offentlig sektor kan gjøre det vanskeligere å gi gode tjenester til borgerne når informasjon må overføreres manuelt fra en enhet til en annen. - Et eksempel på dette er bruken av Folkeregisteret, sier Krogstie. De enkelte kommuner får bare gratis informasjon om sine egne borgere, men kan trenge informasjon også om borgere i andre kommuner som de ikke ønsker å måtte betale for. Familier kan ha blitt splittet opp, og foreldrene kan bo i hver sin kommune. Noen kommuner har løst dette problemet ved å opprette egne skyggeregistre over borgere som kan trenge tjenester fra dem, men som bor i FAKTA Regjeringen skal i juni 2009 legge frem en samhandlingsreform for helsetjenesten som stortingsmelding. Formålet med samhandlingsreformen er mer helsetjenester og behandling der folk bor. Teknologisk får man dette til nå. Det står mer på politisk og organisatorisk vilje. John Krogstie Professor i informasjonsteknologi, NTNU andre kommuner. Ny samhandlingsreform til sommeren: Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen mener det er noe galt med systemet. Han ser manglende kontakt mellom sykehus og kommuner som det viktigste hinderet for å gjøre helsetjenesten enda bedre. For å bedre samhandlingen har regjeringen bevilget 47 millioner kroner til 30 ulike samhandlingsprosjekter over hele landet. Dette er prosjekter som skal kunne vise hvordan offentlig sektor skal få til godt samarbeid på tvers av kommunegrenser og mellom kommuner og helseforetak. John Krogstie, professor i informasjonsteknologi ved NTNU håper samhandlingsreformen i helsevesenet også kommer til å ta hensyn til at det skal samarbeides på tvers av offentlig sektor. - Helsesektoren er så stor at det alltid er en fare for at man glemmer å tenke på samhandling generelt, sier han. 3TIPS BEDRE SAMHANDLING Får det til teknologisk Professor John Krogstie mener han nå ser at det er mange som ønsker å bedre samhandlingen. - Men det mangler nok fokus på tilstrekkelig høyt nivå. På den ene siden er det en viss frustrasjon over at det ikke går raskere. På den annen side er det godt driv mange steder, blant annet i en del mindre kommuner. For at det offentlige skal bli bedre til å samhandle på tvers, er det nødvendig at det benyttes åpne standarder. Dette er fritt tilgjengelige spesifikasjoner for hvordan et format er oppbygd. Fordelen med åpne standarder er at informasjon enkelt kan utveksles med andre programmer. I tillegg må det bli bedre integrasjon mellom ulike systemer. - Teknologisk får man dette til nå. Det står nok mer på politisk og organisatorisk vilje, sier Krogstie. Trenger bedre vilje Professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, Arne Krokan, mener hovedproblemene ved mangel på samhandling kommer av laber vilje og ikke god nok organisering. - Vi kan dele samhandlingen inn i tre nivåer. Først er det bare å dele informasjon, som er relativt lett. Deretter kommer samhandling, som krever gjensidig koordinering, og dette krever noe mer. Men vanskligst er det å få til kollektive handlinger som er fullt integrerte. RAGNAR LERFALDET IKT-KOMPETANSE - Manglende kompetanse er et stort problem Offentlig ansatte må bli flinkere i bruk av IKTverktøy, mener KS. De største utfordringene er innen helse- og omsorgssektoren, og hos eldre arbeidstagere. - Mangelfull IKT-kompetanse blant offentlig ansatte er et stort problem, sier Svein Erik Wilthil, underdirektør i Ekommuneavdelingen i KS. Problemet er stort i hele den offentlige sektor, men spesielt innen helse- og omsorgssektoren. Når for eksempel den elektroniske pasientjournalen skal føres, er det viktig at alle forstår hvordan den skal brukes, og kan legge inn nødvendige opplysninger. Kursing er viktig Det er spesielt de eldre arbeidstagerne som kvier seg for å bruke IKT-verktøy i stor nok grad. Mange har liten opplæring i bruk av datasystemer. Men mange unge får også for dårlig opplæring. Blant annet får sykepleiere under sin utdanning lite kunnskap om bruk av elektroniske verktøy som de må benytte når de kommer ut i jobb. - Utdanningssystemet må bli bedre til å lære opp studentene i bruk av IKT-verktøy, mener Svein Erik Wilthil. I tillegg må offentlige etater sette større ressurser inn på kursing og kompetanseheving av sine ansatte. Her er det et stort effektiviseringspotensial. - Men det er også viktig for å heve kvaliteten på tjenesten, sier Wilthil. Gjøre bedre innkjøp Professor Arne krokan ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU tror verdifull kunnskap går tapt på grunn av mangelfull kompetanse i riktig bruk av IKT. Han mener at for mange ansatte ikke vet hvordan de skal lage gode undersøkelser ved hjelp av data. - Kompetansen til å analysere resultatene fra undersøkelser kan også være mangelfull, og da får man lite ut av dem, sier Krokan. Han mener det også er et problem at det ofte er mangelfull kompetanse blant innkjøperne av IKT-verkøty. - Ofte kunne man fått enklere løsninger, men leverandørene sitter med større kompetanse og får bestemme hva etaten skal kjøpe. Dermed kan resultatet bli både dyrere og mer tungrodd enn nødvendig. RAGNAR LERFALDET

15 KF BedreStyring Tenk deg at du med et tastetrykk kan få opp de siste årenes utvikling i for eksempel skolesektoren, presentert grafisk og sammenholdt med ressursforbruket. Tenk deg at du like enkelt kan simulere effekten av ulike tiltak sett i sammenheng med kommunens mål og strategier. Nye verktøy for styring, analyse og rapportering fra Kommuneforlaget i samarbeid med SAS Institute. Gir oversikt og ressurskontroll Kraftig verktøy for analyser og prognoser Egen modul for klimaplanlegging og miljø Synliggjør effekten av tiltak, internt og overfor innbyggerne Tilrettelagt for kommunenes behov: - Integrert med bedrekommune.no - Integrert med KOSTRA - Modulbasert - Støtter åpne standarder - Priset etter innbyggerantall Kommuneforlaget Post: Postboks 1263 Vika, 0111 Oslo Besøk: Haakon VIIs gt 9, Oslo Telefon: Telefaks:

16 16 MAI 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Spørsmål: Det blir nå bevilget ekstra penger til norsk samferdsel, men vet vi at pengene blir til bedre infrastruktur? Svar: Bransjeorganisasjonene vil gjøre det de kan for å presse myndighetene til fortsatt å prioritere samferdsel. 4TIPS INFRA- STRUKTUR INFRASTRUKTUREN SKAL RUSTES OPP - Alle monner drar, og det er nødvendig med ekstra midler til anlegg og vedlikehold, sier Øyvind Thorsen, direktør i Opplysningsrådet for veitrafikken. Han mener det over flere tiår har bygget seg opp et betydelig udekket behov innen norsk samferdsel, spesielt på veiene. - Vi har satt oss i en situasjon hvor veldig mye penger må brukes for å rette opp forfallet på norske veier. Thorsen mener det i mange år har vært gode overordnede mål for samferdselspolitikken i Norge, men at de konkrete målene ikke har vært tilstrekkelige. Han er også bekymret for at de ekstra midlene til kommunene og fylkeskommunene ikke vil bli brukt til samferdsel. - Kommunene er under et voldsomt kostnadspress, blant annet til lønninger. De har store udekkede behov innen skole og eldreomsorg. Utbygging og vedlikehold av veier kommer i en konkurransesituasjon med disse. Økt aktivitet Thorsen mener det er viktig at Håkon Glomsaker Samfunnskontakt, NAF Vi skal fortsette å passe på at det som loves, blir holdt, og at det som er nødvendig, blir lovet. bransjeorganisasjonene fortsetter å holde et stort trykk mot regjeringen. - Vi har nå en samferdselsminister som anerkjenner situasjonen og prøver å gjøre noe med den. Men vi skal fortsette å informere og påpeke svakheter og mangler for politikerne. Nye tall fra Visma tyder på at krisepakken fra regjeringen er i ferd med å få opp aktiviteten innen bygg og anlegg. Fra fjerde kvartal i 2008 til første kvartal i 2009 økte det offentliges forespørsler etter tjenester innen bygg og anlegg med hele 70 prosent. Og det forventes en fortsatt økning. Det er godt nytt for alle som ønsker større aktivitet innen utbyggingen av infrastruktur. Holdningsendring Håkon Glomsaker er samfunnskontakt i NAF og følger norsk veiutbygging tett. - Vi håper pengene blir brukt riktig, og i utgangspunktet har vi tro på systemet, sier han. Glomsaker påpeker at det er viktig at det følger med nok penger når kilometer veier blir overført til fylkene i Han mener at det i det siste har vært en holdningsendring til samferdsel blant norske stortingspolitikere. - Alle partiene viser nå større interesse for utbygging av infrastruktur. Det er bred politisk enighet om at det må gis mer til samferdsel, sier Glomsaker. Han mener årsaken til holdningsendringen er at folk ikke lenger finner seg i den dårlige infrastrukturen. I tillegg mener han at et konstant press fra organisasjoner som NAF etterhvert har gitt uttelling. - Vi skal fortsette å passe på at det som loves, blir holdt, og at det som er nødvendig, blir lovet, sier Glomsaker. Ta igjen etterslepet Statssekretær Geir Pollestad i Samferdselsdepartementet sier at tiltakspakken har ført til at flere hundre små og store prosjekter innen infrastruktur nå blir satt i gang. Og han er enig med bransjen som krever mer penger til fylkeskommunene når de nå skal ta over riksveiene. - Vi ser at det er behov for økte bevilgninger til fylkeskommunene for at de skal kunne ta igjen etterslepet på fylkesveiene. RAGNAR LERFALDET 1 For bedre vei-, bane- og rassikring Geoteknisk instrumentering Grinidammen Eiksmarka Hydrologisk og meteorologisk instrumentering Geosynteter Rørprodukter tlf

17 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MAI TRAFIKKSIKKERHET Håper på fl ere midtrabatter Møteulykker krever mange liv hvert år, men ved å bygge midtrabatter på norske veier kan mange ulykker hindres. ENDRINGER PÅ VEI Norsk samferdsel har fått ferske bevilgninger, men vil kommunerog fylkeskommuner bruke de ekstra midlene til samferdsel? Mye penger må brukes på å heve standarden på norske veier, mener Øyvind Thorsen, direktør i Opplysningsrådet for veitrafikken. FOTO 1-3: JAN IVAR ENGEBRETSEN/NAF 4. Fra venstre Trygve Præsttun, styremedlem i Nei til Frontkollisjoner (NtF), samferdselsminister Liv Signe Navarsete og styremedlem i NtF Per-Kaare Holdal, i møte for å diskutere midtrabatter. FOTO: Halvparten av dødsfallene i trafikken skyldes møteulykker. Allikevel ble det i fjor kun bygget litt over seks kilometer midtrabatter i Norge. I Sverige bygges det 300 kilometer i året. - Det er menneskers liv og helse det dreier seg om. Liv går unødvendig tapt. Det er snakk om et etisk ansvar også her, sier Per Kaare Holdal i Nei til frontkollisjoner. Holdningsendring Holdal har lenge vært oppgitt over manglende politisk vilje til å bruke penger på midtrabatter. Nå tror han imidlertid at en god del politikere har begynt å forstå hvor viktig midtdelere kan være. Holdal tror også at finanskrisen og mer penger til infrastruktur kan føre til større fart i arbeidet. I den nye nasjonale transportplan er det lagt opp til at det skal bygges 930 kilometer midtsikring over ti år. - Men vi krever at dette blir gjort allerede i løpet av kommende stortingsperiode, sier Holdal. Tett dialog Statssekretær Geir Pollestad i Samferdselsdepartementet sier han forstår at foreningen Nei til frontkollisjoner er utålmodige. - Men det ligger allerede en stor satsing inne i Nasjonal transportplan for de neste ti årene, og vi skal følge opp i tett dialog med organisasjonene. RAGNAR LERFALDET Testvinner i bransjemagasinet BouwMachines produktivitetstest i 2006 Hitachi ZX210 LC-3 BEST I TEST! Vinner av if produktdesignpris i 2007 Tildelt BBB s innovasjonspris i 2007 for Large Size Construction Machine of the year Scoret 4,5 av 5 mulige i maskintesten til Anleggsmaskinen nr

18 18 MAI 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Utnytt mulighetene i fremtidens IKT-Norge Spørsmål: Hvordan ser det norske IKT-samfunnet ut om femten år? Svar: Vi står overfor noen verdivalg som vil være avgjørende for samfunnsutviklingen i årene fremover, ifølge en ny forskningsrapport. - Noe av det viktigste for oss har vært å synliggjøre noen veivalg vi står overfor, og betydningen av dem, sier forskningsleder Inger Lise Skog Hansen i Fafo. Hun er en av forskerne bak prosjektet IKT og samfunnsutvikling, som er et samarbeid mellom Fafo og Econ Pöyry, og laget på oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet, NHO, Norges forskningsråd, Telenor, Microsoft Norge, Det Norske Veritas, DnB NOR og Abelia. Hold tritt - Vi ønsker å vise at IKT er en infrastruktur som gjennomsyrer hele samfunnet og former det på en helt annen måte enn før. Dermed må vi stimulere til IKT-politikk på alle saksfelter fremfor å snakke om en egen IKT-politikk, sier Skog Hansen. Hun viser til at IKT skiller seg fra andre teknologier ved at den er både transformerende og integrerende, dvs. at den endrer andre teknologier og også sosiale prosesser og organisering. - Norge ligger langt fremme i anvendelse av IKT. Utfordringen ligger i å holde tritt, ta teknologien i bruk på nye områder og utvikle anvendelsessamfunnet videre. Innovasjon i anvendelsessamfunnet fordrer et høykompetent samfunn hvor forskning og utvikling er prioritert. Vi må gi rom for lek og forskning på samme tid, og det vil kreve både offentlig og privat satsing, sier hun. Vekst uten plan? Rapporten stiller spørsmål om utviklingen de siste 15 årene har vært en vekst uten plan, og antyder at FAKTA noe av veksten har skjedd mer på tross av enn på grunn av en planmessig politikk fra myndighetenes side. - Myndighetene har hele tiden vært opptatt av digital inkludering og av å hindre ulikheter. På enkelte områder har det offentlige også Fire ulike scenarier for det norske IKT-samfunnet: Hundre blomster Styrke i velferd Vellykket reiselivsnæring Rekordhøy deltagelse i arbeidslivet og en 1 pga. risikovillighet og sam- 3 effektiv arbeid i næringslivet om IKT-løsninger. Sterk grad av individualisme, personvern og desentralisert IKT-politikk. Utfordringer med sosiale spenninger og ulikhet mellom kommuner. Uten en tråd Norge et av Europas mest 2 urbane og transaksjonseffektive land pga. sterk satsing på IKT i privat og offentlig sektor og stor risikovilje. Overordnet styring og massiv offentlig investering i infrastruktur. Utfordringer med datasårbarhet. IKT er en infrastruktur som gjennomsyrer hele samfunnet og former det på en helt annen måte enn før. Inger Lise Skog Hansen Forskningsleder, Fafo pleie- og omsorgssektor. Sterkt fokus på fellesskap og trygghet. Myndighetene satser på forskning og utvikling for å fremme velferdsmål. Utfordringer knyttet til personvern. Skole i spill Kunnskapssamfunn med fokus på miljøvennlig energi. 4 Målrettet satsing på skole og realfag. Utfordringer med mangel på nyskaping, sosiale spenninger og ulikt utdannelsesnivå. KILDE: DET NORSKE IKT-SAMFUNNET - SCENARIER MOT 2025 (FAFO OG ECON PÖYRY 5TIPS IKT OG SAM- FUNNSUTVIKLING drevet utvikling, men dette har ofte vært resultat av desentraliserte beslutninger, sier Skog Hansen. Forskerne legger til grunn at enkelte samfunnstrekk vil fortsette: Vi vil fortsatt ha oljeinntekter, klima og miljø vil være viktige temaer, vi vil ha et relativt høyt utdanningsnivå, og urbaniseringen og globaliseringen vil fortsette. Ulike scenarier Rapporten skisserer fire ulike scenarier basert på to grunnleggende usikkerheter. - Den ene usikkerheten handler om politikk og holdninger i samfunnet, hvor vi vil stå overfor spenningen mellom hensynet til individet eller til fellesskapet. Den andre handler om adferden vår - i hvilken grad vi som samfunn vil søke løsninger som gir trygghet og i hvilken grad vi vil akseptere risiko, sier Skog Hansen. De ulike scenariene synliggjør noen konsekvenser av disse valgene. For eksempel vil et risikoaksepterende samfunn som setter individet foran fellesskapet, møte helt andre utfordringer enn et trygghetssøkende samfunn som vektlegger kollektive hensyn. - IKT åpner mange muligheter dersom vi evner å henge med og utvikle anvendelsessamfunnet videre. Scenariene reiser spørsmål ved det offentliges rolle i innovasjon, forskning og tilgangen til informasjon versus personvern. Utviklingen videre avhenger av valg globalt og nasjonalt - ikke bare politisk, men også i virksomheter og bedrifter, sier Skog Hansen. HANNE GRAVEM SAGEN IT-POLITIKK Kritisk ITnæring - Dagens IT-politikk er gjennomsyret av at man prøver å se på fremtiden med gamle øyne, mener IT-bransjen. - Norske myndigheter har alltid sett på industribygging og næringsliv som noe som skal planlegges, og dette har også preget forskningen. Denne tilnærmingen er jeg helt uenig i. Mye av det IT-næringen har fått til, er skapt ut fra et ønske om enten å løse et behov eller å tjene penger, sier generalsekretær Per Morten Hoff i IKT-Norge, IT-næringens interesseorganisasjon. Han mener myndighetene ikke har tatt dette inn over seg. - Det foregår ekstremt mye innovasjon innenfor IT-sektoren. Dette er landets tredje største næring målt i omsetning, og den næringen der det foregår mest forskning og utvikling, sier Hoff. Han viser til at Norge er langt fremme på flere områder, som økonomisk programvare, CRM-systemer, e- helse, søkemotorer og videokonferanse-teknologi. - Vi trenger definitivt en egen politikk for IT-næringen. IT griper inn i så mye at man må vite hva man gjør, for eksempel i forhold til personvern, sier Hoff. Han mener politikken må koordineres bedre og at totalansvaret bør ligge hos ett departement, slik som i Danmark. Han etterlyser også strengere krav til å vise effektene av store IT-investeringer. - Skal man bruke milliarder av kroner på IT, må det være en klar betingelse at man blir mer effektiv. Da må både myndighetene og vi i næringen tørre å kreve at det måles. Dette er en stor utfordring fremover. HANNE GRAVEM SAGEN Finn ledere og beslutningstagere i offentlig sektor Kontakt oss for en prøvetilgang Finn beslutningstagere Finn virksomhet Offentlig ansatte har gratis tilgang Utskrift til egen datamaskin ID NORGE AS, Frydenbergveien 48, 0575 Oslo - -Telefon:

19 Gode kundeopplevelser fra hjemmekontoret! Med free seating fra Trio Enterprise trenger du ikke sitte på kontoret for å skape de gode kundeopplevelsene! Kunden kan ta kontakt med deg via telefon, e-post, faks, web, talemelding eller chat og få like god service, uavhengig av hvor du jobber fra. Trio Enterprise er modulbasert og inneholder blant annet: Sentralbord Multikanals call- og kontaktsenter Fraværshåndtering Besøkshåndtering Talesvarsløsninger Avansert statistikk Skap de gode kundeopplevelsene med Trio Enterprise uansett hvor du måtte befinne deg! Trio Norge as Tel: E-post:

20 20 MAI 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 6TIPS INNKJØPS- NKJØ PROSESSER SPØRSMÅL & SVAR Harald Alfsen Partner, Firstventura AS Mye å spare på bedre innkjøpsprosesser Spørsmål: Hvordan kan offentlige etater bli bedre til å gjennomføre sine innkjøpsprosesser og dermed spare mye penger? Svar: Ved å bedre rutinene og profesjonalisere hele prosessen rundt innkjøpene. BAKGRUNN Flere problemer kan oppstå når offentlige etater skal gjøre innkjøp. Advokat Robert Myhre er leder i Forum for offentlige anskaffelser. Han ser spesielt tre områder hvor det kan gå galt: - For det første er det vanskelig å lage gode beskrivelser av det som skal kjøpes inn. Det kan være vanskelig å finne de eksakte betegnelsene. For det andre er det vanskelig å måle kvalitet, og krav om kvalitet skal være med i tilbudene. I tillegg krever offentlighetsloven at leverandørene har rett til innsyn i dokumenter, men oppdragsgiver må sortere ut hva som er forretningshemmeligheter, og hva leverandørene har rett til å vite. Profesjonaliser innkjøpene Robert Myhre mener offentlige etater kan bli bedre til å gjøre riktige innkjøp ved å endre sine rutiner, bedre kvalitetssikringen og få mer erfaring. - Etatene bør spesialisere innkjøpsfaget mer enn de tradisjonelt har gjort. Flere innkjøpere som hovedsakelig har dette som sin daglige jobb, vil føre til mer profesjonalisering, mener han. Bedre innkjøpsprosesser vil føre til lavere priser og bedre kvalitet, hvilket er de to hovedmålene. - Dersom fem prosent spares inn, er det 15 milliarder kroner i året. FAKTA Hvert år foretar offentlig sektor i Norge innkjøp for rundt 300 milliarder kroner. Alle offentlige anskaffelser skal i prinsippet konkurranseutsettes, men proporsjonalitetsprinsippet skal legges til grunn. Dette innebærer at innsatsen skal stå i forhold til beløpet. For beløp fra til kroner må minst tre leverandører kontaktes for tilbud. For beløp over kroner må konkurransen kunngjøres i den nasjonale DOFFIN-basen. Konkurranse er et viktig virkemiddel for å nå målet om god Vi trenger en styrking av anskaffelsesfaget. Dag Strømsnes Avd.dir., Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) Bygg ut nettverk Dag Strømsnes er avdelingsdirektør i DIFI, Direktoratet for forvaltning og IKT. Han mener en del etater er flinke til å gjennomføre sine innkjøpsprosesser, men at det også er altfor mange som mangler kompetanse til å gjøre og rimelig vare- og tjenesteproduksjon i privat og offentlig sektor til fordel for forbrukerne. Offentlige anskaffelser omhandler innkjøp av varer, tjenester, bygg og anlegg, eller andre ytelser til stat, kommune og andre med tilknytning til disse. Offentlig sektor skal gjennom sine innkjøp bidra til å utvikle et konkurransedyktig næringsliv. Les mer! på nett: fad/tema/konkurransepolitikk RIKTIG PENGEBRUK Bedre innkjøpsprosesser kan føre til lavere priser og bedre kvalitet. FOTO: JENNY NORDBY/ISTOCKPHOTO dette godt nok, både med hensyn til best mulig effektivitet og regelanvendelsen. - Det må bygges ut et utvidet og omfattende kursopplegg, og det jobber vi med nå. Strømsnes går inn for å få bygget ut systematiske nettverk for innkjøpere. På den måten kan innkjøpere i både statlige, fylkeskommunale og kommunale etater møtes jevnlig for å diskutere sine utfordringer og erfaringer, og dermed lære av hverandre. - Vi trenger en styrking av anskaffelsesfaget. Det gjelder både regelforståelse, utnyttelse av ressurser og bruk av e-handel og støttenettverk. Velg miljøvennlige løsninger Det kan være mye å spare for det offentlige dersom innkjøperne blir bedre til å forvalte de enorme summene det offentlige bruker på anskaffelser. - Kanskje lønner det seg å bruke litt mer tid, særlig vil bedre behovsanalyser være viktig, sier Strømsnes. Og siden offentlig sektor foretar innkjøp for mange milliarder hvert år, oppnås det makt i forhold til hvilke løsninger som kjøpes inn. - Det er viktig at denne makten brukes for å få frem samfunnsansvar og miljøvennlige løsninger, understreker Strømsnes. RAGNAR LERFALDET Hva er de viktigste kjennetegnene hos dem som lykkes med en profesjonell håndtering av offentlige innkjøp?! Det aller viktigste er graden av lederforankring. Ledelsen ser at de fleste kostnader er innkjøpsrelatert, og at gode innkjøp ikke bare er å følge et innkjøpsregelverk det er også god virksomhets- og økonomistyring. De har videre oversikt over innkjøpsandel i forhold til budsjett, hvem som foretar innkjøp, hvordan dette gjøres, og hvem de største leverandørene er. De har en klar innkjøpsstrategi og vilje og evne til å gjennomføre organisatoriske tiltak for å øke oppmerksomheten rundt viktigheten av innkjøp, og kompetanseheving. Har offentlige virksomheter gode nok styringsredskaper for innkjøp?! Det er mye opp til hver enkelt som håndterer innkjøpene. Dette gir et uoversiktlig bilde for ledelsen og dermed dårlig styring. Og det medfører stor forvirring hos leverandørene, som opplever lite ensartet praksis hos én og samme oppdragsgiver. Skal ledelsen ha kontroll, bør den innføre elektronisk ledelsesverktøy. Hvordan bør innkjøpene best planlegges? Virksomhetene bør innføre elektroniske verktøy for! konkurransegjennomføring, anskaffelsesplanlegging og avtaleoversikt. Det beste er å utarbeide anskaffelsesplaner samtidig som budsjettprosessen løper. Operativt er det et faktum at planlegging og gjennomføring av anskaffelser er en tverrfaglig øvelse som er krevende. Det må derfor planlegges med bruk av ulike ressurser: brukere, økonomer, tekniske personer og jurister. Hva er ditt beste råd til innkjøpere i offentlig sektor? En innkjøper i offentlig! sektor kan i verste fall være en som har budsjettfullmakt, og kan benytte denne til å kjøpe varer og tjenester slik det passer vedkommende best. Da er det best å anmode ledelsen om å gjøre organisatoriske tiltak slik at virksomheten ikke er eksponert for ulovlige anskaffelser, dårlig økonomistyring, anmerkning fra revisjonen, erstatningsansvar fra tilbydere og risiko for svekket omdømme. For mer profesjonelle innkjøpsmiljøer vil mitt beste råd være å måle og synliggjøre effekten av profesjonelle innkjøp i organisasjonen.

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar

Detaljer

FLYT-tjenesten samler bedriftens kommunikasjonsløsning i en skybasert tjeneste, levert av Kvantel, CGI og Microsoft.

FLYT-tjenesten samler bedriftens kommunikasjonsløsning i en skybasert tjeneste, levert av Kvantel, CGI og Microsoft. Gi bedriften flyt Gi bedriften FLYT FLYT samler bedriftens tele-, data- og videokommunikasjon i én tjeneste. FLYT består av Microsoft Lync og Microsoft Exchange og har skybasert datalagring i Norge. Tjenesten

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Helse- og omsorgsdepartementet Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Statssekretær Anne Grethe Erlandsen Sykehusbyggkonferansen Trondheim 9. november 2015 Utfordringer Legge til rette

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014 1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

Hvilke utfordringer har offentlig sektor når det gjelder elektronisk samhandling?

Hvilke utfordringer har offentlig sektor når det gjelder elektronisk samhandling? Hvilke utfordringer har offentlig sektor når det gjelder elektronisk samhandling? Norstella generalforsamling Oslo, 15. april 2010 Terje Grimstad, Karde Prosjektleder Semicolon Karde AS Innovasjon, rådgivning

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Bakgrunn (2002/2003) Behov for å få bredbånd til distriktene (i tråd med EFTAs retningslinjer) Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

SeSAM-prosjektet. Status for fase 2 og plan for fase 3 utrulling

SeSAM-prosjektet. Status for fase 2 og plan for fase 3 utrulling SeSAM-prosjektet Status for fase 2 og plan for fase 3 utrulling Brukerkontaktseminar, 23. oktober, 2014 Fra IKT-strategiplanen: Mål: OKF skal oppnå effektivisering av arbeidsoppgaver og kvalitet i tjenesteproduksjonen

Detaljer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C.

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Tømmer Telenor Internett og mobilitet er den viktigste driveren for endring Den

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Muligheter til å bygge inn FoU i store anskaffelser innen VA Årsmøte VAnnforsk 19 april 2012. Klif møtesenter Per Harbø, NHO

Muligheter til å bygge inn FoU i store anskaffelser innen VA Årsmøte VAnnforsk 19 april 2012. Klif møtesenter Per Harbø, NHO Muligheter til å bygge inn FoU i store anskaffelser innen VA Årsmøte VAnnforsk 19 april 2012. Klif møtesenter Per Harbø, NHO Nasjonalt program for leverandørutvikling Foto: Jo Michael Møteplasser skaper

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Om Statsbygg Anskaffelse av nytt digitalt FM verktøy Prosessen Kravspesifikasjon Kriterier for valg Noen viktige erfaringer!

Om Statsbygg Anskaffelse av nytt digitalt FM verktøy Prosessen Kravspesifikasjon Kriterier for valg Noen viktige erfaringer! FM KONFERANSE 2012 Anskaffelse av nytt digitalt FM verktøy Steinar Olsen, Statsbygg AGENDA Om Statsbygg Anskaffelse av nytt digitalt FM verktøy Prosessen Kravspesifikasjon Kriterier for valg Noen viktige

Detaljer

Agenda Samhandlingsarena 19.9 Innovasjon i offentlig sektor er det mulig?

Agenda Samhandlingsarena 19.9 Innovasjon i offentlig sektor er det mulig? Agenda Samhandlingsarena 19.9 Innovasjon i offentlig sektor er det mulig? Innledende foredrag fra 10 til 12. Møteleder Frode Ettesvoll, More AS Orientering om Semicolon II v/ daglig leder Karde og prosjektleder

Detaljer

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945)

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Hva er LFH? Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Medlemsbedriftene produserer, distribuerer, og selger medisinsk utstyr, medisinsk forbruksmateriell, hjelpemidler

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

EFFEKTMÅL. Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker. Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16

EFFEKTMÅL. Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker. Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16 EFFEKTMÅL Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16 1 INNHOLD SIDETALL Framtidsfortelling 3 Effektmål 4 Verdier 6 Seminarsammendrag

Detaljer

Stillas, isolering, overflatebehandling & industrivedlikehold. Der menneskene utgjør forskjellen. ThyssenKrupp Xervon Powering Plant Performance

Stillas, isolering, overflatebehandling & industrivedlikehold. Der menneskene utgjør forskjellen. ThyssenKrupp Xervon Powering Plant Performance Stillas, isolering, overflatebehandling & industrivedlikehold Der menneskene utgjør forskjellen ThyssenKrupp Xervon Powering Plant Performance En Leverandør ThyssenKrupp Xervon er en tjenesteleverandør

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Agenda. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Agenda. Nasjonalt program for leverandørutvikling Nasjonalt program for leverandørutvikling Innovative offentlige anskaffelser, Tore Andre Sines Nasjonalt program for leverandørutvikling Foto: Jo Michael Agenda 1.Bakgrunn for programmet 2.Om Programmet

Detaljer

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny sykehusplan kursendring eller alt ved

Detaljer

Rom for oppvekst 2012

Rom for oppvekst 2012 Fra idé til virkelighet Rom for oppvekst 2012 Lyngdalsmodellen Erfaringer fra «Oppdragsgiver» og Bruker Rune Berntsen Kruse Smith Eiendom AS FORRETNINGSIDÉ Kruse Smith skal være en ledende entreprenør

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Trenger helsesektoren en innovativ leverandørindustri?

Trenger helsesektoren en innovativ leverandørindustri? Trenger helsesektoren en innovativ leverandørindustri? Hvordan standardisering, samspill og innovasjon i en klynge kan bidra til å bygge en bærekraftig og innovativ leverandørindustri som leverer gode

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Telenors leveranser til Helse Norge Sykehuskommunikasjon Velferdsteknologi «Bo Hjemme Lenger» Nasjonal telefoni avtale Nasjonal datakommunikasjon

Detaljer

Om NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling

Om NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling Foto: Jo Michael Om NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling Tore André Sines, NHO - Fagdag IKT-anskaffelser 16.01.2014 Nasjonalt program for leverandørutvikling Lov om offentlige anskaffelser

Detaljer

Arena Helseinnovasjon

Arena Helseinnovasjon Arena Helseinnovasjon Helse og Lys Kunnskapen om hvordan lys påvirker menneskers helse skal utnyttes som konkurransefortrinn. Det rettes spesielt fokus på lysforhold for eldre og på arbeidsplasser. På

Detaljer

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger.

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger. Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger. Notat som grunnlag for dialogprosess med potensielle leverandører frem mot utarbeidelse av kravspesifikasjon. Målgruppe:

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år?

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å møte fremtida med velferdsteknologi 28.10.2010 Ingvild Røe, pleie- og omsorgsrådgiver Inger

Detaljer

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Regionrådet Bergen og Omland inviterer medlemskommunene til å samarbeide om felles IKT-løsninger Regionrådet

Detaljer

Renhold - Bransjestatistikk 2010

Renhold - Bransjestatistikk 2010 Renhold Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Bransjens behov for statistikk Renholdsbedriftene i NHO Service har i mange år sett behovet for en løpende statistikk som viser bransjens

Detaljer

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Kommunesektorens felles satsning på IKT NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Hvorfor en samordnet IKT-utvikling? Fordi det handler om å levere gode

Detaljer

://www.fkok.no/ Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune 2012. Helen Knutsen Prosjektansvarlig. Undervisningsbygg Oslo KF. Undervisningsbygg Oslo KF

://www.fkok.no/ Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune 2012. Helen Knutsen Prosjektansvarlig. Undervisningsbygg Oslo KF. Undervisningsbygg Oslo KF Felles kravspesifikasjon for 2012 Helen Knutsen Prosjektansvarlig Om oss Kommunale eiendomsforetakene (UBF, BBY, OBY), eier/drifter/forvalter 90 prosent av s bygningsmasse Bøkene omfatter formålsbygg:

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

IKT og samhandlingsreformen hva gjøres nasjonalt? eforum 23. mars 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling

IKT og samhandlingsreformen hva gjøres nasjonalt? eforum 23. mars 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling IKT og samhandlingsreformen hva gjøres nasjonalt? eforum 23. mars 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Status for ehelse (ekommunekartleggingen

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Visma Samhandling SamPro. En individuell plan som gir resultater

Visma Samhandling SamPro. En individuell plan som gir resultater Visma Samhandling SamPro En individuell plan som gir resultater Ta i bruk en nettløsning som forenkler og forbedrer arbeidet med individuell plan 5 gode grunner Forenkler samarbeidet på tvers av etater

Detaljer

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Innhold Hovedmål 1 Vellykket teknisk innføring av nødnett-brukerutstyr... 6 Hovedmål 2:

Detaljer

Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer

Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer Generell prosess Skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer vil nødvendigvis skje trinnvis med ulik takt og form i de forskjellige

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

10 år 2005 2015. www.integranett.no

10 år 2005 2015. www.integranett.no 10 år 2005 2015 www.integranett.no Integras medlemmer øker effektiviteten, produktiviteten og sikkerheten i samfunnet. Foreningen skal styrke grunnlaget for medlemmenes verdiskaping og markedstilgang.

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Unique SamPro. En individuell plan som gir resultater

Unique SamPro. En individuell plan som gir resultater Unique SamPro En individuell plan som gir resultater En lønnsom plan Unique SamPro er et web-basert samarbeids- og koordineringsverktøy som dekker de lovpålagte kravene til Individuell plan (IP). Løsningen

Detaljer

Strategi- og tiltaksplan for internkommunikasjon (2015-2018)

Strategi- og tiltaksplan for internkommunikasjon (2015-2018) HØRINGSUTKAST Strategi- og tiltaksplan for internkommunikasjon (2015-2018) Innhold 1. Innledning..3 1.1 Formål... 3 1.2 Overordnede dokumenter... 3 1.3 Ansvar... 3 2. Visjon og mål... 4 2.1 Visjon... 4

Detaljer

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Endringer i Ingeniørfaget HiÅ 19.08.2014 Leve med Moores lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er det du utdanner deg til? Min og din tid i faget Er det noe du kan lære fra

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.06.2010 71/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.06.2010 71/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200905629 : E: 064 : Kari Ødegård Aas, Kirsten Vatne m.fl. Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.06.2010 71/10 Bystyret

Detaljer

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Strategi, lederforankring og gevinster Virksomhetsstrategi Skal

Detaljer

Smartere innkjøp. Nasjonalt program for leverandørutvikling. Gørill Horrigmoe NHO / KS Nasjonalt program for leverandørutvikling, 15.

Smartere innkjøp. Nasjonalt program for leverandørutvikling. Gørill Horrigmoe NHO / KS Nasjonalt program for leverandørutvikling, 15. Foto: Jo Michael Smartere innkjøp Gørill Horrigmoe NHO / KS Nasjonalt program for leverandørutvikling, 15.februar 2013 Nasjonalt program for leverandørutvikling Nasjonal dugnad nasjonale partnere Programansvarlige

Detaljer

IKT og SAMHANDLING e-læring. Arne-Dag Gjærde Kompetansegruppa

IKT og SAMHANDLING e-læring. Arne-Dag Gjærde Kompetansegruppa IKT og SAMHANDLING e-læring Arne-Dag Gjærde Kompetansegruppa Innleiing Fylkestinget og Styringsgruppa for AGP har lagt til grunn at: Møre og Romsdal fylkeskommune er ein organisasjon med tydeleg kultur

Detaljer

Brukerstyring av tjenester. «Tjenesteshopping» Odd Ivar Lågøen og Anne Kathrine Kvelle Oslo

Brukerstyring av tjenester. «Tjenesteshopping» Odd Ivar Lågøen og Anne Kathrine Kvelle Oslo Brukerstyring av tjenester «Tjenesteshopping» Odd Ivar Lågøen og Anne Kathrine Kvelle Oslo 04.12.2014 Fra Ide til virkelighet Meget dårlige økonomiske tall. Jim Easton SITAT (Arendalskonferansen 2012)

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009 MetaVision på Rikshospitalet Status 2009 Ingrid Heitmann medforfatter Eirik Nikolai Arnesen Oslo Universitetssykehus HF, enhet Rikshospitalet IT-avdelingen, Seksjon Kliniske tjenester. Hva sa vi på HelsIT

Detaljer

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre St.meld. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter, mening Framtidas omsorgsutfordringer 9.4.1 Elektronisk handling og samhandling Regjeringen

Detaljer

Forventninger og muligheter

Forventninger og muligheter Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Frokostseminar Steinar Marthinsen, viseadm.dir

Detaljer

Innovasjonsarbeid i praksis

Innovasjonsarbeid i praksis Innovasjonsarbeid i praksis erfaringer fra et lett fremoverlent sykehjem ved Arnfinn Gisleberg, institusjonsleder Lørenskog sykehjem, Utviklingssenter for sykehjem i Akershus Seminar i GRO-nettverket 8.

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

www.pwc.com Innovasjonsdrivende, offentlige anskaffelser Verdiskaping Vestfold 10. juni 2015

www.pwc.com Innovasjonsdrivende, offentlige anskaffelser Verdiskaping Vestfold 10. juni 2015 www.pwc.com Innovasjonsdrivende, offentlige anskaffelser Verdiskaping Vestfold 10. juni 2015 Agenda Hvorfor innovasjonsdrivende anskaffelser? Anskaffelsesmakt og anskaffelseskraft Status Vestfold Hvor

Detaljer

Enkelt og billig med ip-telefoni - Utviklingsmuligheter med på kjøpet

Enkelt og billig med ip-telefoni - Utviklingsmuligheter med på kjøpet ADR Enkelt og billig med ip-telefoni - Utviklingsmuligheter med på kjøpet ADR skulle flytte inn i nye lokaler. Administrerende direktør Ragnar Berg hadde en ting klart i hodet. Han ville ikke ta det gamle

Detaljer

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet?

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? HelsIT 2011 Roar Engen Leder for arkitekturseksjonen,teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF Medforfatter: Jarle

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Ny telefoniplattform DSS Roy Storli, DSS Øyvind Rusten, Atea

Ny telefoniplattform DSS Roy Storli, DSS Øyvind Rusten, Atea Ny telefoniplattform DSS Roy Storli, DSS Øyvind Rusten, Atea 22.09.2009 Agenda Litt om DSS Gammel løsning Krav til ny løsning Hva skal implementeres Erfaringer og utfordringer i prosjektet Opplæring Tidsplan

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Bransjedagen 2014 Høgskolen i Oslo og Akershus

Bransjedagen 2014 Høgskolen i Oslo og Akershus Fasilitetstjenester Vet vi nok om behovene til å bestemme rett kvalitet og rett leverandør? En hovedutfordring i både privat og offentlig sektor? Fasiliteter Strategier Mål FM Brukere Bransjedagen 2014

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen.

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen sin velkomsttale 17. nov. 2010 AGP-konferansen i Ålesund Velkommen til den andre arbeidsgiverpolitikk - konferansen for alle ledere og mellomledere, tillitsvalgte og verneombud i Møre og

Detaljer

Ny innkjøpsstrategi for Hedmark fylkeskommune hvilken politisk vilje ligger bak?

Ny innkjøpsstrategi for Hedmark fylkeskommune hvilken politisk vilje ligger bak? Ny innkjøpsstrategi for Hedmark fylkeskommune hvilken politisk vilje ligger bak? Honne, 20.5.2014 v/innkjøpsleder Øystein Sætrang Hedmark fylkeskommune Viktigste ansvarsområder: Videregående skoler, tannhelse,

Detaljer

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus!

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009 Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets hovedprioriteringer i 2009: - Kutt i administrasjon og støtte til politiske partier - Konkurranseutsetting

Detaljer

Utbredelse av elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgssektoren i kommunen, fastleger og helseforetak

Utbredelse av elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgssektoren i kommunen, fastleger og helseforetak Utbredelse av elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgssektoren i kommunen, fastleger og helseforetak Rådmannsmøte på Bryne 14.juni 2013 Astrid Simonsen Hva er Vestlandsløftet? Vestlandsløftet er

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Notat. Innhold. Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Til: Kopi: Fra: Dato: 7. desember 2015. Sak: Fylkeskommunene

Notat. Innhold. Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Til: Kopi: Fra: Dato: 7. desember 2015. Sak: Fylkeskommunene Notat Prosjekt: Til: Kopi: Fra: Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Fylkeskommunene Prosjektledere Visma Flyt Skole Vigo IKS v/brynjulf Bøen, daglig leder Dato: 7. desember 2015 Sak: Status

Detaljer

13 tips. for å lykkes med. Skype for Business. Her er våre 13 tips for å lykkes med innføring av Skype for Business.

13 tips. for å lykkes med. Skype for Business. Her er våre 13 tips for å lykkes med innføring av Skype for Business. 13 tips for å lykkes med Skype for Business Skype for Business er ikke bare en ny type telefonsentral eller et nytt videosystem. Det er en mulighet for å jobbe sammen på en ny måte. Men det kommer ikke

Detaljer

VELKOMMEN. Difi inviterer til vårens tre møter for deg som ønsker å levere varer og tjenester til offentlig sektor

VELKOMMEN. Difi inviterer til vårens tre møter for deg som ønsker å levere varer og tjenester til offentlig sektor VELKOMMEN Difi inviterer til vårens tre møter for deg som ønsker å levere varer og tjenester til offentlig sektor Alle kurs er gratis «FØR KONKURRANSE» Dato: 22.09.15, kl. 08:30-11:30 Hvordan forberede

Detaljer

360 eworker. Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 - Saksbehandling og dokumenthåndtering fra ipad

360 eworker. Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 - Saksbehandling og dokumenthåndtering fra ipad 360 eworker Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 - Saksbehandling og dokumenthåndtering fra ipad 360 eworker - Appen som gjør det enda enklere å jobbe i 360 Jobb med saksbehandlingsoppgaver, dokumenter

Detaljer