Før ordinær saksbehandling har formannskapet følgende dagsorden:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 08:30 Rådhuset, formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. I forbindelse med behandlingen av sak 15/1 Landsverneplan for Forsvaret fase II Høringsuttalelse fra Bodø kommune, blir det gjennomført en befaring til Anlegg 96 på Bodø Hovedflystasjon i regi av Norsk Luftfartsmuseum. Det blir felles avreise med buss fra rådhuset kl Formannskapet fortsetter deretter sitt møte etter befaringen. Dagsorden Før ordinær saksbehandling har formannskapet følgende dagsorden: 1. Salten Kraftsamband AS orientering ved konserndirektør Steinar Pettersen og styreleder Ivar Kristiansen 2. Orientering om forestående voldgiftssak vedr. terminalkai sør v/ kommunaldirektør teknisk avdeling Knut A. Hernes. Det vil bli foreslått for formannskapet at orienteringen holdes for lukkede dører. 3. Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra og Side1

2 Saksnr PS 15/1 PS 15/2 Innhold Landsverneplan for Forsvaret fase II - Høringsuttalelse fra Bodø kommune Unntatt offentlighet jfr. offl. 13 jfr. fvl. 13 Inndragning av skjenkebevilling etter brudd på alkohollovens bestemmelser - Unntatt offentlighet jfr. offl. 13 jfr. fvl. 13 PS 15/3 Tilbakekjøp av kinolokaler fra Pensjonskassen - Unntatt offentlighet jfr. offl. 23 PS 15/4 PS 15/5 PS 15/6 PS 15/7 PS 15/8 PS 15/9 PS 15/10 Salg av kommunal bolig - Lagårdveien 66 - Unntatt offentlighet jfr. offl. 13 jfr. fvl. 13 Søknad om utvidelse av serverings- og skjenkeperioden i Naustet og Lanternen Lovmessig krav til presisering av eiendomsskatten i budsjettvedtak Innspill til regjeringens arbeid med ny stortingsmelding om energipolitikk Søknad om godkjennelse av endret beliggenhet for AS Vinmonopolets butikk i Bodø sentrum Endringer i introduksjonsloven - høringssvar fra Bodø kommune Behandling av søknad om ekstra tilskudd til Tusenhjemmet Bodø AS PS 15/11 Søknader til midler mot barnefattigdom for 2015 PS 15/12 PS 15/13 Behandling av søknader om økonomisk støtte til prosjekt og arrangement Høringssvar statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen PS 15/14 Søknader om tilskudd til private anlegg og fysisk aktivitet 2015 PS 15/15 PS 15/16 RS 15/1 RS 15/2 "Anna Karoline" - Norsk jektefartsmuseum. Mulig realisering i Bodøsjøen de kommende årene. Referatsaker Korrigering av stillingsprosent knyttet til pensjonsopptjening - Unntatt offentlighet jfr. offl. 13 jfr. fvl. 13 Administrativ omorganisering og endring av organisasjonskartet i Bodø kommune Bodø, den 22. januar 2015 Ole Henrik Hjartøy Ordfører Berit Skaug Formannskapssekretær Side2

3 Service Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5576 U63 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/5 Formannskapet Søknad om utvidelse av serverings- og skjenkeperioden i Naustet og Lanternen Forslag til vedtak: Serveringsbevilling: 1. Hav-Ferd AS, org tildeles serveringsbevilling i Naustet og Lanternen, samt på avgrenset uteareal på Bodø Torg i perioden Henrik Lamark godkjennes som daglig leder. 3. Nødvendige tillatelser fra andre offentlige myndigheter må foreligge før bevillingene tas i bruk. Skjenkebevilling: 1. Hav-Ferd AS, org tildeles for perioden bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Naustet og Lanternen, samt på avgrenset uteareal på Bodø Torg. 2. Anne-Linn Bjørke godkjennes som styrer. 3. Anita Overelv godkjennes som stedfortreder. 4. Det må sørges for tilfredsstillende vakthold og bruk av godkjente ordensvakter. 5. Omsetningsoppgave fra alle leverandører av alkoholholdig drikk skal innsendes etter arrangementet for evt. etterberegning av gebyr. Sammendrag Den søker Anita Overelv på vegne av Hav-Ferd AS om utvidelse av serverings- og skjenkeperioden i Naustet og Lanternen på Bodø Torg. Det anbefales at formannskapet imøtekommer søknaden. Saksopplysninger Naustet og Lanternen har hatt tilholdsted på Bodø Torg siden Formannskapet vedtok den under sak 14/243 å utvide serverings- og skjenkeperioden frem til Det søkes nå om å få utvide serverings- og skjenkeperioden til og med I søknaden skriver Anita Overelv at det har kommet mange tilbakemeldinger fra gjester med ønske om forlengelse av deres tilstedeværelse på Torget. Arrangørene av Folk & Fisk har et ønske om å Side3

4 benytte Naustet og Lanternen under festivalen som skal finne sted medio mars. Dette er hovedårsaken til at det søkes om utvidelse av serverings- og skjenkeperioden. Etter dette skal Naustet og Lanternen pakkes sammen og reise videre. Vurderinger Saken har vært til uttalelse hos Salten politidistrikt og helse- og omsorgsavdelingen, som ikke har merknader. Konklusjon og anbefaling Under henvisning til delegasjonsreglementet del 5 anbefales det at formannskapet innvilger søknaden. Saksbehandler: Ellen S. Neeraas Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: Ingen. Utrykte vedlegg: Søknadsdokumentene. Side4

5 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 15/6 Formannskapet Bystyret Lovmessig krav til presisering av eiendomsskatten i budsjettvedtak Forslag til innstilling I medhold av eiendomsskatteloven 2, 3 og 11 utskrives eiendomsskatt med 3,9 promille av takstverdien for eiendommer som ligger innenfor sonegrenser som bystyret tidligere har vedtatt, og for verker og bruk i hele kommunen, jfr. eskl. 3 første ledd, bokstav b. For boligdelen av eiendommer, herunder fritidseiendommer, som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kr av takstverdi. I medhold av eiendomsskatteloven 7 fritas eiendommer ihht vedlagte liste for eiendomsskatt. Eiendomsskatten forfaller til betaling i tre terminer. Vedtaket trår i kraft 1. januar Sammendrag I formannskapets behandling av Økonomiplan den ble Rådmannens forslag til innstilling punkt 6 «I medhold av eiendomsskatteloven 2, 3 og 11 utskrives eiendomsskatt med 4,9 promille av takstverdien for eiendommer som ligger innenfor sonegrenser som bystyret tidligere har vedtatt, og for verker og bruk i hele kommunen, jfr. eskl. 3 første ledd, bokstav b. For boligdelen av eiendommer, herunder fritidseiendommer, som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kr av takstverdi. I medhold av eiendomsskatteloven 7 fritas eiendommer ihht vedlagte liste for eiendomsskatt. Eiendomsskatten forfaller til betaling i tre terminer» nedstemt. Dette resulterte i at punktet om bunnfradrag ikke ble vedtatt av formannskap og bystyre. Saksopplysninger Eiendomsskatteloven stiller krav i eskl. 2-3 og 11 til at bystyret skal vedta eiendomsskatt, det skal fremkomme av vedtaket størrelsen på promille eiendomsskatt utskrives med og bunnfradrag. På grunn av at forslag om økning av eiendomsskatten til 4,9 promille ble nedstemt i formannskapet, ble hele pkt. 6 strøket. Dette resulterte i at dette punktet ikke ble behandlet i bystyret. Side5

6 Konklusjon og anbefaling For å oppfylle krav i Lov om eigedomsskat til kommunanne bes bystyre presisere promillesats og vedta bunnfradrag. Saksbehandler: Svein Inge Johansen Rolf Kåre Jensen Rådmann Kornelija Rasic Konstituert økonomidirektør Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Ingen Side6

7 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /250 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/7 Formannskapet Innspill til regjeringens arbeid med ny stortingsmelding om energipolitikk Forslag til vedtak Bodø kommune vedtar vedlagte innspill til regjeringens arbeid med ny stortingsmelding om energipolitikk Sammendrag Regjeringen har igangsatt arbeidet med å utarbeide en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk. I meldingen skal energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling sees i sammenheng. Bodø kommune ønsker å gi innspill basert på kommunens rolle som eier av energinett, medeier i kraftselskaper, planmyndighet, næringsutvikler og beredskapsaktør. Innspillet er forankret i kommuneplanens samfunnsdel og nylig vedtatte kommunedelplan klima og energi. Side7

8 Saksopplysninger Regjeringen har igangsatt arbeidet med å utarbeide en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk. I meldingen skal energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling sees i sammenheng. Olje- og energidepartementet har bedt alle interessenter om å komme med innspill til dette arbeidet. Kommunen som eier av energinett, medeier i kraftselskaper, planmyndighet, næringsutvikler og beredskapsaktør er en viktig aktør innenfor energisystemet. Det er derfor viktig at kommunen tilkjennegir sine synspunkter i en tidlig fase av dette arbeidet. Vurderinger Nordland fylkeskommune gjennomførte et innspillsseminar og har på bakgrunn av dette seminaret utarbeidet et eget innspill. En del poenger som Bodø la frem på dette seminaret er tatt med i fylkeskommunens innspill, men for å sikre at Bodø kommune sine meninger kommer frem så er det ønskelig å utarbeide et eget innspill. I forslaget til innspill legges det vekt på kommunens rolle som netteier, planmyndighet og beredskapsaktør. Videre er det med bakgrunn i kommunens nylig vedtatte kommunedelplan for klima og energi fremhevet noen punkter som er viktige for Bodø kommune. Detter er utvikling av intermodale knutepunkter, satsning på smart teknologi, kortreis kraft og fornybar energi. Med bakgrunn i hovedmål tre i kommuneplanens samfunnsdel: Bodø Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad ønsker Bodø kommune å fremheve mulighetene for en kunnskapsbasert utvikling av beredskapen i Norge innenfor alle sektorer, energisektoren inkludert. Konklusjon og anbefaling For en kommune på Bodø sin størrelse er det viktig å komme med innspill til sentrale myndigheters arbeid. Spesielt innenfor fagfelter som kan knyttes opp mot Bodø kommunes arbeid med satsningsområdet sikkerhet og beredskap ønsker Rådmannen at Bodø kommune skal være offensiv ovenfor sentral myndigheter. Rådmannen anbefaler derfor at vedlagte innspill blir vedtatt og oversendt Olje- og energidepartementet. Saksbehandler: Asgeir Jordbru Rolf Kåre Jensen Rådmann Grete Kristoffersen Utviklingssjef Trykte vedlegg: Side8

9 <skal fylles ut> Utrykte vedlegg: <><Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side9

10 Innspill til regjeringens arbeid med stortingsmelding om energipolitikk Regjeringen ønsker å legge frem en ny stortingsmelding om Norsk energipolitikk. I den forbindelse ønsker Bodø kommune å komme med innspill basert på den samfunnsutviklingen vi har observert de siste år, og de politiske vedtak Bodø kommune har gjort for ønsket fremtidig utvikling i Bodø, Nordland og Norge. Kommunens rolle Kommunene er viktige aktører i norsk energipolitikk gjennom eierskap til nettselskaper og kraftprodusenter, planmyndighet og beredskapsaktør. Gjennom lovgivningen er kommunene gitt ansvar innenfor energisystemet på flere områder. Netteier: Nettselskapene er i stor grad eid av norske kommuner. Det betyr at kommunene gjennom sitt eierskap har ansvaret for utbygging, vedlikehold og drift av lokal- og regionalnettet. Sikker og stabil strømforsyning blir stadig viktigere for opprettholdelse av viktige samfunnsfunksjoner og enkeltmenneskenes daglige liv. Kommunene spiller i så måte en stadig viktigere rolle i opprettholdelse av det moderne samfunnet. Med dagens og fremtidens klimaendringer vil nettinfrastrukturen bli utsatt for større og mer komplekse utfordringer. Det er derfor etter Bodø kommunes syn viktig å bygge mer robuste nettløsninger og mer robuste nettselskaper. Energimeldingen bør derfor inneholde føringer for fremtidig organisering av større og mer robuste nettselskaper som kan håndtere fremtidens utfordringer. Planmyndighet: Kommunene er gjennom plan- og bygningsloven med tilhørende statlige planretningslinjer gitt ansvar for å arbeide for reduksjon i klimagassutslipp, sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging skal redusere energibehovet, både forbruket av strøm, men også reduksjon i drivstofforbruk. Bodø kommune har gjennom mange år hatt fokus på at byutvikling skal skje innenfor et avgrenset område. Dette har gjort at Bodø i dag er en av Norges tettest befolkede byer. Bodø kommune har gjennom kommuneplanens samfunnsdel satt et hovedmål på å vokse fra dagens innbyggere til innbyggere i Tilnærmet all vekst skal skje innenfor dagens avgrensede byutviklingsområde. Dette er en bærekraftig, energivennlig og klimavennlig politikk som offentlige myndigheter i stadig større grad bør premiere gjennom økt satsning på utbygging av infrastruktur. Beredskapsaktør: Kommunene er gjennom Sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt ansvarlige for krisehåndtering og beredskapsplanlegging i kommunene. Kommunene skal gjennom utarbeidelse av helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser ha oversikt over risikobildet i egen kommune. Dette risikobildet danner grunnlaget for beredskapsplanleggingen i den enkelte kommune. Side10

11 Bodø kommune har gjennom sin ROS-analyse kategorisert bortfall av strøm over en lengre periode som en sannsynlig hendelse med meget alvorlig konsekvens. Fylkesmannen i Nordland har gjennom sin Fylkes-ROS karakterisert bortfall av strøm som den mest kritiske uønskede hendelse i Nordland. Langvarig strømrasjonering er også et scenario i Nasjonalt risikobilde 2014 med middels sannsynlighet og store konsekvenser. Bodø kommune mener at sikker strømforsyning bør få en tydelig plass i den nye meldingen. Kommunens rolle som netteier, planmyndighet og beredskapsaktør henger tett sammen og det er etter Bodø kommunens syn viktig at disse funksjonene sees i sammenheng i arbeidet med ny stortingsmelding om energipolitikk. Klima og energi Bodø kommune vedtok i desember 2014 revidert kommunedelplan for klima og energi. Bodø kommune vil trekke frem følgende punkter fra denne planen som også er viktige for regjeringens arbeid med energimeldingen. Intermodale knutepunkter Reduksjon i energibruk og omlegging til miljøvennlig energibruk er sterkt knyttet opp mot samferdselssektoren. For å redusere energibruken i transportsektoren er utbygging av den nasjonale infrastrukturen rundt transportbransjen svært viktig. Utvikling av intermodale knutepunkter for godsog passasjertrafikk der vei, tog, nasjonale havner og nasjonale flyplasser møtes vil gi bedre flyt i logistikk på nasjonal nivå. Her har staten et stort ansvar som eier av riksveier, jernbane og flyplasser for å få samferdselssektorene til å samarbeide bedre. Et utstrakt samarbeid med kommunene som eiere av nasjonale havner og Kystverket som eier av infrastruktur til sjøs er også viktig. Bodø kommune vil derfor foreslå en økt nasjonal satsning på utbygging av intermodale knutepunkter og godsterminaler for økt flyt i nasjonal logistikk. Regjeringen må legge til rette for at mer gods kan gå på bane og kjøl. I tillegg til å være sentralt plassert i veinettet har Bodø i dag en av seks nasjonale lufthavner, en av syv utpekte nasjonale havner og er endestasjon på Nordlandsbanen. Bodø kommune mener at regjeringen bør utvikle en nasjonal strategi for logistikk mellom de byene i Norge der de fire store transportbærerne møtes og som har fått nasjonal status på havn og flyplass (Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Bodø). Smart teknologi i vekstområder Økt satsning på bruk av smart teknologi innenfor energisektoren og transportsektoren vil være med på å redusere energibruken. Bodø kommune ønsker å være tidlig ute for å legge til rette for fremtidens teknologiske løsninger. Gjennom å være en by i sterk vekst gjøres det store investeringer i bolig, næring og transportsektorene. Å legge til rette for fremtidens teknologiske utvikling i nært samarbeid med forskningsmiljøer og statlige myndigheter blir derfor viktig i fremtiden. Bodø kommune vil derfor oppfordre regjeringen til å satse sterkt på smart teknologi og intelligente transportsystemer (ITS) Side11

12 Kortreist kraft For å redusere behovet for investeringer og redusere energitap i nettet bør det legges til rette for industriutvikling i områder der kraftoverskuddet er stort. Foredling av kraft og andre former for energi nær der den produseres er fornuftig ut fra klimahensyn, verdiskapningshensyn og gir mindre behov for utbygging av kraftnett. Nord-Norge er rikt på naturresurser som kraft, mineraler, olje, gass, fiskeri og havbruk. I dag skjer eksporten i stor grad som råvareeksport. Ved å koble sammen de store kraftressursene med foredling av råvarene nært produksjonsstedet vil gi økte eksportinntekter, økte ringvirkninger for lokalt næringsutvikling, redusere energibruken fra transportnæringen globalt og vil være et gode for hele nasjonen. Et annet eksempel på fornuftig bruk av energi er etablering av datasentre i regioner med kraftoverskudd. Eksport av strøm gir tap av energi, det gjør ikke eksport av data. Det vil derfor være langt bedre energiutnyttelse å etablere denne type virksomhet i områder der energien produseres. Bodø kommune mener regjeringen bør se på hvilke virkemidler de har for i større grad å kunne utnytte kraft lokalt for råvareforedling og næringsutvikling. Fornybar energi Klimaendringene vil skape store globale utfordringer. For å løse disse er det nødvendig å gjennomføre et grønt skifte fra fossile energikilder til fornybare energikilder. Utbygging av vannkraftverk, småkraftverk og vindkraftverk er med på å gjennomføre dette skiftet, men er ikke uten konflikter. Kombinasjonen økt temperatur med lengre vekstsesong og mindre beiting har medført en kraftig økning i tilvekst av skog. Bodø kommune mener at skogressursene må utnyttes langt bedre enn de gjøres i dag. Bruk av skogsflis til oppvarming gjennom fjernvarmeanlegg, eller som lokale gårdsvarmeanlegg må få rammevilkår som gjør de konkurransedyktig med annen fornybar energi. Bodø Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad Bodø har en betydelig kompetanseklynge innenfor sikkerhet og beredskap. Bodø er vertskap for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), Bodø hovedflystasjon og redningshelikoptrene ved 330- skvadronen. Stortinget har vedtatt at det skal etableres et nasjonalt Luftoperasjons- og programmeringssenter på Reitan. I tillegg skal Generalinspektøren for Luftforsvaret med stab (GIL), Luftoperativt inspektorat (LOI) og Luftforsvarets utdanningsinspektorat (LUI) flyttes til Reitan. Bodø er også vertskap for store beredskapsaktører som Luftfartstilsynet, Hovedredningssentralen Nord-Norge (inkl. Norwegian Mission Control Centre (NMCC)), Avinor Kontrollsentral (ATCC), og ledelsen i Helse Nord. Som administrasjonssentrum i Nordland har Bodø også en rekke regionale og statlige funksjoner (Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, Salten politidistrikt og det interkommunale Salten Brann, for å nevne noen). Nordlandsnett som har hovedsete i Bodø har distriktssjef (KDS) for hele Nordland i kraftforsyningens beredskapsorganisasjon Side12

13 Universitetet i Nordland (UIN) og Nordområdesentret har startet opp flere forskningsprogrammer innenfor sikkerhet og beredskap og startet høsten 2013 opp mastergradsstudier innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Som nevnt tidligere er bortfall av strøm en av de mest kritiske situasjonene som kan oppstå i et moderne samfunn. Vi tar i bruk ny teknologi på stadig nye områder og dette krever bruk av energi. Med de klimaendringer som er forventet vil strømnettet bli påvirket i stadig større grad av ekstremværhendelser. Klimatilpasning av energiinfrastruktur er derfor svært viktig i et langsiktig løp. Ekstremværhendelser de siste årene med sterk vind og stormflo har satt strømforsyningen på store prøver. Langvarig bortfall av strøm har store samfunnsmessige konsekvenser og er et felt som må prioriteres i en stortingsmelding. Bodø med sine operative miljøer og kunnskapsmiljøer har lang erfaring i håndtering av denne type hendelser. En sterkere sektoriell samordning mellom ulike aktører er viktig i både beredskapsplanlegging og krisehåndtering. Bodø kommune mener at nasjonen Norge har mye å gå på for å oppnå effektiv samordning og anmoder regjeringen til i sterkere grad å knytte forskningsmiljøene, tilsynsmyndighetene og operative miljøer sterkere sammen. Bodø kommune har gjennom kommuneplanens samfunnsdel vedtatt Bodø Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad som et hovedsatsningsområde. For å følge opp dette satsningsområdet har Bodø kommune i samarbeid med beredskapsaktørene i Bodø etablert et treårig prosjekt med egen prosjektleder som skal jobbe for utvikling og økt samhandling mellom nasjonale beredskapsaktører. Med den kunnskap som finnes i Bodø i dag om disse utfordringene anmoder Bodø kommune om at regjeringen tenker nytt og ser på muligheten for å samle et kunnskapsmiljø fra ulike aktører som DSB, NVE og forskningsmiljøene i Bodø som kan jobbe tett sammen med operative miljøer til det beste for energiberedskapen i Norge. Side13

14 Service Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /8450 U62 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/8 Formannskapet Søknad om godkjennelse av ny beliggenhet for AS Vinmonopolets butikk i Bodø sentrum Forslag til vedtak: Beliggenheten for Vinmonopolets utsalg i Koch kjøpesenter, Storgt.5, godkjennes. Sammendrag AS Vinmonopolet søker den 18.desember 2014 om godkjennelse av ny beliggenhet for utsalget i sentrum. Det anbefales at formannskapet imøtekommer søknaden. Saksopplysninger Det følger av alkoholloven 3-3 at departementet fastsetter høyeste antall salgsbevillinger for AS Vinmonopolet og fordelingen av disse, og kommunene fastsetter beliggenheten og det høyeste antall utsalgssteder i kommunen. I brev 18.desember 2014 opplyser AS Vinmonopolet at de ønsker å flytte butikken i Sjøgata 15 til en bedre lokasjon, og har inngått avtale om lokaler i Koch Kjøpesenter. Lokalet ligger i 1. etasje fra Sjøgata og har et salgsareal på 295,9 m2. Vurderinger Saken har vært til uttalelse hos Salten politidistrikt og helse- og omsorgsavdelingen. Politiet bemerker at de ser fordeler med at Vinmonopolet kommer inn i et bygg med godt organisert vektertjeneste. Helse- og omsorgsavdelingen har ingen merknader til den nye plasseringen. Konklusjon og anbefaling Det anbefales for formannskapet å imøtekomme søknaden under henvisning til delegasjonsreglementet del 5. Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Side14

15 Saksbehandler: Ellen S. Neeraas Trykte vedlegg: Ingen. Utrykte vedlegg: Søknadsdokumentene. Side15

16 Flyktningkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /4864 X63 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/2 Komitè for levekår /9 Formannskapet Endringer i introduksjonsloven - høringssvar fra Bodø kommune Forslag til vedtak Formannskapet gir sin tilslutning til følgende høringsuttalelse: «Høringsuttalelse Bodø kommune takker for å ha blitt invitert som høringsinstans og vil gi følgende uttalelse til departementets endringsforslag: 1. Rett til permisjon fra introduksjonsprogrammet ved overgang til arbeid eller utdanning: Bodø kommune går i mot forslaget. Fra Bodø kommunes ståsted som en stor bosettingskommune som også er vertskommune for to asylmottak, anses en utvidelse av introduksjonsloven som forespeilet i departementets punkt 1 som problematisk både av faglige og økonomiske årsaker. Retten til permisjon vil medføre at flyktningene vil måtte følges opp av kommunen over et lengre tidsrom, og det er i forslaget ikke lagt opp til noen form for økonomisk kompensasjon for dette. Til tross for at brukerne ikke vil motta stønad i permisjonstiden er det lagt opp til at kommunen skal ha et oppfølgingsansvar i permisjonen. Av erfaring vet vi at slik oppfølging er ressurskrevende og vil gå ut over den generelle kapasiteten i tjenestene. Følgen av dette vil bli en generelt forlenget programtid, som igjen medfører at en større andel av integreringstilskuddet forbrukes i tilknytning til drift av introduksjonsordningen. Dette vil få konsekvenser både for selve ordningen gjennom et generelt mer begrenset tjenestetilbud til programdeltakerne, og ikke minst for andre kommunale tjenester som tilskuddet er ment å dekke overfor personkretsen. Faglig anses det som problematisk å innvilge permisjon ved tilbud om ordinært arbeid eller utdanning all den tid introduksjonsloven fastslår at lovens hovedmål er innfridd i det øyeblikket en deltaker er kvalifisert til arbeid eller utdanning. Det er da et relevant spørsmål hva resterende tid i introduksjonsprogrammet etter avsluttet permisjon skal benyttes til, samt deltakernes motivasjon i forhold til å gå tilbake i programmet. Det sies i forslaget at formålet med endringen blant annet er å gi deltakeren en mulighet til å gå tilbake i programmet dersom det skulle vise seg at vedkommende har behov for ytterligere kvalifisering. Vi undrer oss over hva denne ytterligere kvalifiseringen skal bestå av og hva fokuset her skal være. Hvilke tiltak skal settes i gang? Vi frykter at forslaget både Side16

17 kan bidra til å gi uklare signaler til deltakerne, skape inkonsistent praksis og i ytterste konsekvens bidra til å undergrave lovens formål gjennom uklare rammer for deltakerne. Som en kommune med et stort antall deltakere i introduksjonsprogrammet blir betydningen av felles praksis overfor deltakerne ytterligere forsterket. Dagens lovverk åpner for deltidsarbeid både ved siden av og som del av introduksjonsprogrammet, noe vi mener fungerer godt og er tilstrekkelig for å ivareta muligheten for arbeidsutprøving under programmet. 2. Kommunene skal ta initiativet til å sette i gang opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Bodø kommune går i mot forslaget med begrunnelse i at endringen vil medføre et betydelig merarbeid for kommunen, samt undergrave prinsippet om individuell handlingsplikt for personer med rettigheter til opplæring etter introduksjonsloven. Det må kunne forventes av personer med rett og plikt at de selv tar initiativet til oppstart av egen opplæring, all den tid dette har blitt formidlet blant annet gjennom politiets forkynnelse av vedtak om oppholdstillatelse. Spesielt når manglende gjennomføring av slik opplæring kan medføre konsekvenser for videre opphold i Norge, bør insitamentet for den enkelte være sterkt. Dette skal imidlertid ikke undergrave kommunens og andre offentlige instansers generelle veiledningsplikt på området, og her ser vi også et forbedringspotensial. 3. Man må dokumentere kunnskaper om samfunnet for å få fritak fra opplæring i 50 timer samfunnskunnskap. Bodø kommune støtter forslaget. Både prinsipielt og ut fra erfaring støttes departementets forslag om jevnbyrdighet mellom opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Gode språkkunnskaper er ikke i seg selv noen garanti for god samfunnsforståelse, og vi opplever dagens ordning som uheldig ved at personer som innfrir visse språkkrav automatisk også kan fritas fra opplæring i samfunnskunnskap. God samfunnsforståelse er, ved siden av språk og andre kvalifikasjoner, ofte en forutsetning for å lykkes i arbeidsmarkedet. Vi foreslår at kunnskaper om samfunnet dokumenteres gjennom f.eks. en standardisert nasjonal prøve tilpasset målgruppen.» Sammendrag / Saksopplysninger I brev av sender Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet forslag til endringer i introduksjonsloven på høring. Høringsfristen er satt til 6. februar 2015, og kommunen er invitert til å gi høringsuttalelse. Lovendringene har felles overskrift «for økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap». Endringene omfatter følgende 3 punkter: 1. Rett til permisjon fra introduksjonsprogrammet ved overgang til arbeid eller utdanning. 2. Kommunene skal ta initiativet til å sette i gang opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. 3. Man må dokumentere kunnskaper om samfunnet for å få fritak fra opplæring i 50 timer samfunnskunnskap. Side17

18 Det vises for øvrig til vedlagte høringsbrev for utfyllende kommentarer fra departementet. I Bodø kommune forvaltes introduksjonsloven av flyktningkontoret og Bodø voksenopplæring. Loven regulerer kommunens aktivitet knyttet til oppfølging av bosatte flyktninger, herunder lovpålagt 2-årig introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger og familiegjenforente, samt rettigheter til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for øvrige nyankomne innvandrere som faller inn under introduksjonslovens bestemmelser. Lovens formål er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Loven innebærer rett og plikt til lovpålagt 2- årig introduksjonsprogram for alle nyankomne flyktninger mellom år som er bosatt i kommunen etter avtale med IMDi, innenfor rammene av bystyrevedtak om bosetting av flyktninger. Videre gir loven også rett til opplæring i 600 timer norsk og samfunnskunnskap for flyktninger med oppholdstillatelse som befinner seg i kommunen og venter på å bli tildelt bosettingskommune, dvs. flyktninger som befinner seg i asylmottak i Bodø i påvente av å bli tildelt en bosettingskommune. For bosatte flyktninger er det et vilkår for deltakelse i introduksjonsprogrammet at den enkelte har behov for grunnleggende kvalifisering. Med dette menes evne til å kunne gå inn i ordinært arbeid eller utdanning. Dersom en deltaker i løpet programmet får tilbud om overgang til arbeid eller utdanning, kan deltakeren skrives ut av programmet med begrunnelse i at lovens formål er innfridd for vedkommende. Bodø kommune yter tjenester etter introduksjonsloven til et stort antall brukere, primært bosatte flyktninger i introduksjonsprogrammet men også personer med rett til norskopplæring som venter på bosettingskommune. For tiden har kommunen ca 150 deltakere i introduksjonsprogrammet, og antallet forventes å øke ytterligere etter bystyrets vedtak om økt bosetting høsten Som del av ordningen mottar deltakerne en fast månedlig stønad (introduksjonsstønad), som skal tilsvare en lønnsinntekt og bidra til å gjøre deltakerne økonomisk selvforsørget i programperioden. Kommunens utgifter til stønaden alene utgjør på årsbasis et sted mellom mill avhengig av antall deltakere. I tillegg kommer øvrige kostnader knyttet til bosetting og integrering som er tilknyttet introduksjonsordningen. Det følger av dette at selv mindre utvidelser av introduksjonsordningen vil få relativt store konsekvenser på kostnadssiden. Konklusjon og anbefaling Formannskapet gir sin tilslutning til høringsuttalelsen ovenfor. Saksbehandler: Audun Kvale Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Oppvekst og kultur Side18

19 Trykte vedlegg: Høringsbrev fra departementet av Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side19

20 Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 13/ Høring - endringer i introduksjonsloven for økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) sender med dette forslag til endringer i introduksjonsloven på høring. Endringene er også en oppfølging av regjeringsplattformen og regjeringens målsetting om å styrke språkopplæringen for kvinner og gi flere muligheter til å delta i arbeidslivet. Disse endringene omfatter følgende tre punkter: 1. Rett til permisjon fra introduksjonsprogrammet ved overgang til arbeid eller utdanning 2. Kommunene skal ta initiativet til å sette i gang opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 3. Man må dokumentere kunnskaper om samfunnet for å få fritak fra opplæring i 50 timer samfunnskunnskap Endringsforslagene som nå sendes på høring, har som formål å bidra til flere tiltak for økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere dette, som også er omtalt i Meld. St. 6 ( ). Rett til permisjon fra introduksjonsprogrammet ved overgang til arbeid eller utdanning Departementet foreslår at introduksjonsloven endres slik at det åpnes for inntil ett års permisjon fra deltakelse i introduksjonsprogrammet ved tilbud om ordinært arbeid. Dette vil bidra til å styrke deltakernes mulighet til rask overgang til arbeidslivet, og gi større Postadresse Kontoradresse Telefon* Integrerings- og Saksbehandler Postboks 8036 Dep Akersgata mangfoldsavdelingen Hege Hov Eggen NO-0030 Oslo Org no postmottak@bld.dep.no Side20

21 fleksibilitet i ordningen. Deltakerne får en mulighet til å få konkret erfaring fra arbeidslivet. Adgangen til permisjon bidrar også til å redusere faren for en innlåsningseffekt i programmet. Departementet foreslår videre at introduksjonsloven endres slik at det skal være rett til inntil ett års permisjon ved tilbud om utdanning på fulltid enten i videregående opplæring eller høyere utdanning på høyskole eller universitet. Deltakerne skal fortsatt få oppfølging fra kommunen under permisjonstiden, og de har en trygghet om at de kan komme tilbake til programmet dersom de ønsker det. På denne måten vil endringen bidra til å legge til rette for at flere introduksjonsdeltakere med behov for det søker seg til utdanning. Departementet foreslår at utfyllende regler gis i forskrift 18. juli 2003 nr. 973 om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning, kapittel 5. permisjoner. Kommunene skal ta initiativet til å sette i gang opplæring i norsk og samfunnskunnskap I dag er det slik at den enkelte selv må sette fram krav eller søke om opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Departementet foreslår at kommunene får ansvaret for å ta initiativ til å sette i gang opplæring i norsk og samfunnskunnskap for personer som har rett og plikt eller kun rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. introduksjonsloven 17 første og annet ledd. Formålet er å sikre gjennomstrømming i opplæringen og medvirke til at flere fullfører opplæringen innen fristen på tre år etter innvilgelse av første gangs oppholdstillatelse eller ankomst til riket for de som har fått slik tillatelse før innreise. Departementet foreslår at kommunens utvidede ansvar lovfestes med en endring av ordlyden i introduksjonsloven 18, og kommunens ansvar omtales i forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Man må dokumentere kunnskaper om samfunnet for å få fritak fra opplæring i 50 timer samfunnskunnskap Departementet foreslår en endring i adgangen til å få fritak fra plikt til opplæring etter introduksjonsloven 17 fjerde ledd. Kunnskaper i norsk eller samisk skal fortsatt kunne gi fritak fra plikt til opplæring i norsk, men man må dokumentere kunnskaper om samfunnet for å få fritak fra plikt til opplæring i 50 timer samfunnskunnskap. Formålet med forslaget er for det første å sikre at deltakerne gjennomfører opplæring i samfunnskunnskap og tilegner seg kunnskaper om det norske samfunnet. Formålet er også at kommunene tilbyr samfunnskunnskap i tråd med intensjonene i introduksjonsloven og læreplanen. På denne måten ønsker departementet å styrke den enkeltes mulighet til å delta i arbeids- og samfunnsliv. Vi ber høringsinstansene om særskilt tilbakemelding på hva som bør gjelde som dokumentasjonsgrunnlag for tilstrekkelig kunnskaper om samfunnet. Departementets forslag her innebærer ingen endring knyttet til vilkårene for permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven 62 eller vilkårene for statsborgerskap etter statsborgerloven 7 første ledd bokstav f) jf. 8. Side 2 Side21

22 Vi ber om at den enkelte høringsinstans ved behov sørger for å videresende høringsbrevet til eventuelle underliggende enheter, etater, medlemsorganisasjoner mv. BLD ber om at høringsinstansene kommer med sine høringsuttalelser innen 6. februar Vi ber dere oppgi hvilket av de tre forslagene og eventuelt hvilken bestemmelse dere gir merknader til. Høringsuttalelsene sendes elektronisk til departementets postmottak på e-post: Eventuelle spørsmål kan rettes til seniorrådgiver Hege Hov Eggen: e-post eller telefon Vedlagt følger liste over høringsinstanser og høringsnotat. Med hilsen Erik Skedsmo (e.f.) avdelingsdirektør Hege Hov Eggen seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. 2 vedlegg Side 3 Side22

23 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 15/10 Formannskapet Behandling av søknad om tilskudd til ventilasjon og brannsikring - Tusenhjemmet Bodø AS Forslag til vedtak Tusenhjemmet Bodø AS får avslag på søknad om økonomisk støtte til reparasjon av ventilasjonsanlegget samt utskiftning av nødlys og branntavle. Sammendrag Tusenhjemmet Bodø AS søker om kr i tilskudd for å dekke utgifter til reparasjon av ventilasjonsanlegget samt utskiftning av nødlys og branntavle. Kostnadene er totalt kr som planlegges fordelt mellom Tusenhjemmet Bodø AS og Tusenhjemmet borettslag, som eies av Bodø boligbyggelag. Konsekvensene av at arbeidet ikke utføres, er at kjøkkenet og kaféen må stenge, og at påkrevd varsling ved brann er mangelfull. Tusenhjemmet AS eier bygningen og drifter aktivitetssenteret. Hovedaksjonæren er BBL med 95 % av aksjene, Bodø kommune har 5 %. Driften av Tusenhjemmet skal være selvfinansierende basert på et årlig tilskudd fra Bodø kommune og egne inntekter. Tusenhjemmet AS mottar kr i driftsstøtte fra Bodø kommune i 2015, regulert i avtale. Det arbeides internt fra administrasjonens side med å klarlegge driftsforutsetningene videre for Tusenhjemmet. Politisk sak vil bli fremmet i løpet av Saksopplysninger Tusenhjemmet er et bygg som inneholder et bo og aktivitetssenter for eldre. Senteret ble første gang tatt i bruk i desember Tusenhjemmet AS eier bygningen og drifter aktivitetssenteret. Bodø boligbyggelag eier Tusenhjemmet borettslag, og er den andre kostnadsbæreren for disse påkrevde utbedringene. Omfang og formål med driftsavtalen mellom Tusenhjemmet Bodø AS og Bodø kommune, påpeker at Tusenhjemmet AS har ansvar for at virksomheten som knyttes til Tusenhjemmet skal bidra til å utvikle kultur- og egenaktiviteter i samsvar med gjeldende kulturstrategiplan for Bodø kommune. Driften av Tusenhjemmet skal være selvfinansierende basert på et årlig tilskudd fra Bodø kommune og egne inntekter. Kommunens driftstilskudd dekker også driftsutgifter knyttet til byggets felleskostnader. Side23

24 Regnskap 2013 viser en vanskelig økonomisk situasjon for Tusenhjemmet AS, og BBL har signalisert at selskapet ikke er innenfor deres satsningsområde. Det arbeides internt fra administrasjonens side med å klarlegge driftsforutsetningene videre for Tusenhjemmet. Politisk sak vil bli fremmet i løpet av Driftsavtalen mellom Tusenhjemmet AS og Bodø kommune gikk ut Ny driftsavtale ble vedtatt av Formannskapet sak 14/223. Varigheten er satt til , for å ha en fleksibilitet i forhold til fremtidig driftsform. Punkt 8 i avtalen åpner for at Tusenhjemmet Bodø AS «Ved ekstraordinære uforutsette utgifter kan Tusenhjemmet AS søke Bodø kommune om økonomisk støtte. Søknad behandles og vedtak blir gjort politisk.» Vurderinger Tusenhjemmet Bodø AS eier bygningen og drifter aktivitetssenteret. Bodø boligbyggelag eier Tusenhjemmet borettslag. Som driftsavtalens omfang og formål påpeker, har Tusenhjemmet AS ansvar for at virksomheten som knyttes til Tusenhjemmet skal bidra til å utvikle kultur- og egenaktiviteter. Driften av Tusenhjemmet skal være selvfinansierende basert på et årlig tilskudd fra Bodø kommune og egne inntekter. Kommunens driftstilskudd dekker også driftsutgifter knyttet til byggets felleskostnader. Utbedringene som det her søkes om ekstra tilskudd for å gjennomføre, knyttes til huseiers forpliktelse til å sikre riktig vedlikehold og oppgradering av offentlige bygg, og må anses som viktige driftsoppgaver i et løpende vedlikehold. Tusenhjemmet Bodø AS eier bygningen, og hverken Eiendomskontoret eller kulturkontoret i Bodø kommune har ansvar for dette bygget. Det er ikke innarbeidet tilskudd til dette formålet i økonomiplanen for kommende periode, og det er ikke gjort bevilgninger innenfor investeringsbudsjettet. Konklusjon og anbefaling Bodø kommune kan ikke ta ansvar for de økonomiske konsekvensene for å sikre riktig vedlikehold og oppgradering av ventilasjonsanlegg og brannsikring for Tusenhjemmet Bodø AS. Administrasjonen anbefaler at Tusenhjemmet Bodø AS får avslag på søknad om økonomisk støtte til reparasjon av ventilasjonsanlegget samt utskiftning av nødlys og branntavle. Saksbehandler: Hege Ness Grøtterud Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Søknad om dekning av ekstraordinære uforutsette utgifter knyttet til ventilasjon og brannsikring 2 Tilleggsinformasjon 3 Driftsavtale Tusenhjemmet AS Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7766 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/4 Komitè for levekår /11 Formannskapet Søknader om midler mot barnefattigdom for 2015 Forslag til vedtak Bodø kommune søker Barne- ungdoms- og familiedirektoratet om tilskuddsmidler i henhold til de prioriteringene som ligger i saken: 1. Foyer Bodø: Bo- og nærmiljøtiltak for ungdom i en sårbar overgangsfase (kr ,-). 2. Bamse B: Ferie- og fritidsaktiviteter for barn og ungdom med spesielle behov (kr ,-). 3. Barne- og ungdomsseksjonen, kulturkontoret i Bodø kommune: Alternativ mestring og trygg møteplass for ungdom på Tverlandet (kr ,-). 4. Stormen bibliotek: Fra City Nord til biblioteket, møteplass og digitalt verksted (kr ,-). 5. Familiesentrene i Bodø kommune: Foreldrestøtte i innvandrerfamilier (kr ,-). 6. Utekontakten og kulturkontoret i Bodø kommune: Ungdom i sentrum og periferi, møteplass med tilrettelagte aktiviteter for ungdom (kr ,-). 7. Barne- og ungdomsseksjonen, kulturkontoret i Bodø kommune: Inkluderende kulturverksted på Hunstad (kr ,-). 8. Bodø Idrettsråd: Inkludering i idrett (kr ,-). 9. Kreativt gjenbrukssenter: Kreative utviklingsworkshops (kr ,-). 10. Mahamed Farah Siad: Ferie og fritidsaktiviteter (kr ,-). Sammendrag Bodø er en av 23 kommuner som kommer inn under fattigdomstiltakene som bevilges over statsbudsjettet hvert år. Bodø kommune jobber systematisk med å bedre levekår for barn og unge. Det vises her til vedtak i bystyret den (14/147) om levekår for barn og unge, statusrapport, som skisserer dette arbeidet. Vi har mottatt 10 søknader om midler mot barnefattigdom til fordeling i Side30

31 Saksopplysninger Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom forvaltes av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir.). Målgruppen i tilskuddsordningen er barn og ungdom som er berørt av fattigdomsproblemer. Sammen med de berørte inngår deres familier i målgruppen når tiltaket retter seg mot kultur-, fritids- og ferieaktiviteter. Tiltak skal henvende seg til barn og ungdom som i liten grad benytter seg av eksisterende kultur- og fritidstilbud, samt fremme likeverd og like muligheter for jenter og gutter. Formålet med ordningen er å motvirke og /eller dempe konsekvensene av fattigdom blant barn og ungdom. Tilskuddsordningen skal være et virkemiddel for å bedre mulighetene for at flere barn og ungdom skal få delta på viktige sosiale arenaer uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. Offentlige etater, private aktører og frivillige organisasjoner kan søke. Det er kommunen som vurderer og prioriterer søknadene før de sendes Bufdir. I 2015 vil Bufdir vektlegge følgende: Søknader fra kommuner og bydeler med store levekårsproblemer Tiltak som skjer i et samarbeid mellom frivillig sektor og forebyggende tjenester Tiltak som fremmer integrering av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn Tiltak som rettes seg mor barn og ungdom som vokser opp med foreldre med rusproblemer/psykiske vansker Vurderinger Det er kommet inn 10 søknader fra offentlige etater, frivillige organisasjoner og private aktører. Nedenfor er søknadene nummerert fra 1-10 i prioritert rekkefølge: 1. Foyer Bodø (kommunalt foretak). Søknadsbeløp: kr ,- Foyer Bodø er et Bo- & nærmiljøtiltak organisert innunder barneverntjenesten i Bodø kommune. Foyer Bodø fikk tilskudd i 2014 og evt. tilskudd i 2015 skal gå til videreføring av ungdomskoordinator. Målgruppe: Ungdommer mellom år i en sårbar overgangsfase. Mål: Sikre ungdommer en arena for bolig og læring i fasen mot voksenlivet og selvstendighet. Tiltaket: Foyer Bodø er et botilbud med individuelle forpliktende programmer med fokus på botrening, økonomi, dagtilbud, fritid, helse og nettverk. Ulike tverrfaglige etater herunder NAV, Barneverntjenesten, Flyktningkontoret og Tildelingskontoret, skal sammen med det private næringsliv gå sammen med felles mål om å støtte ungdommene i veien mot et selvstendig liv. Det skal tilrettelegges for overgangen mot egen bolig og dagtilbud. Det samarbeides også med Husbanken som er inne med kompetansetilskudd og UiN bidrar inn i arbeidsgruppen og styringsgruppen. Vurdering: Foyer Bodø er under utvikling, og er en ny måte å tenke helhetlig på for å hjelpe sårbar ungdom til å stå på egne ben. Egen bolig og arbeid er viktige forutsetninger for det. Det er positivt at det Side31

32 etableres samarbeid på tvers av etater og mellom offentlige og private aktører. Søknaden anbefales prioritert. 2. Bamse B (frivillig organisasjon): Ferie- og fritidsaktiviteter or barn og ungdom med spesielle behov. Søknadsbeløp: kr ,- Målgruppe: Barn med særlige behov og deres familier (foreldre/barn som sliter med rus, sykdom, mobbing, voldsutsatt, har sosiale- eller økonomiske vanskeligheter, er på krisesenter eller asylmottak). Mål: Gi barn og ungdom og deres foreldre fritids- og ferieopplevelser som skal føre til økt mestring i hverdagen. Aktivitetene har som mål å bidra til inkludering, sosial deltakelse, flerkulturell forståelse, nettverksbygging og forebygge uønsket sosial adferd. Tiltak: Det skal gjennomføres sommerferie - høstferie - vinterferie for målgruppen i søknadsperioden. Feriene vil fokusere på uteaktiviteter og fysisk aktivitet der foreldrene og barna må delta sammen. Gjennom samvirke utviklers deltakernes sosiale og inkluderende ferdigheter og de får nye nettverk. Det samarbeides med Tverlandet mottak, Bodø mottak Hero og Batteriet Nordnorge.Det er også etablert samarbeid med Krisesenteret og Familiesentrene om formidling. Vurdering: Tiltaket er i tråd med de retningslinjer som er gitt fra Bufdir, og fikk midler i Det er etablert samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor. Bodø bystyre har i sitt verbalforslag til økonomiplanen fremhevet viktigheten av frivillighet i kommunale velferdstilbud. Foreløpig rapport fra 2014 viser at tiltakene er gjennomført i henhold til søknad. Det er ønskelig å videreføre ordningen i 2015, og søknaden anbefales prioritert. 3. Barne- og ungdomsseksjonen, kulturkontoret i Bodø kommune: Alternativ mestring og trygg møteplass. Søknadsbeløp: kr Målgruppe: Ungdom i alderen år som er spesielt sårbare for rekruttering til negativt voksenmiljø. Mål: Å forhindre rekruttering av ungdom i målgruppen til motorsykkelklubben "Gladiators" som var i ferd med å rekruttere ungdom til sin avdeling i bydelen Tverlandet. Salten politidistrikt og Bodø kommune erfarer at ungdom i målgruppen er spesielt sårbare for rekruttering. En ønsker, i dialog med ungdommene, å gi dem alternativ mestring og trygge, møteplasser gjennom skreddersydde, inkluderende kultur- og fritidstilbud. Tiltaket: Tiltaket ble startet opp i 2014, og kan vise til god resultatoppnåelse i sitt første år. Det er ønskelig å videreutvikle tiltaket i Tverlandet fritidssenter er basen for tiltaket, og ca. halvparten av brukerne er i målgruppen. Før oppstart av tiltaket beskrev Salten politidistrikt Tverlandet fritidssenter som en honningkrukke for negative voksenmiljø som ønsker å rekruttere sårbar ungdom. Tiltaket skal imøtegå dette gjennom konkrete kulturtilbud. Salten politidistrikt, utekontakten og frivillige ungdommer er viktige samarbeidspartnere. Vurdering: Side32

33 Målgruppen og målet er i tråd med Bufdir sine retningslinjer og er viktig som forebyggende tiltak i en bydel med levekårsutfordringer. Tiltaket har allerede gitt positive resultater, og det anbefales videreført i Stormen bibliotek (kommunalt foretak): Fra City Nord til biblioteket. Søknadsbeløp: kr ,- Målgruppe: Unge i Bodø i alderen år, som vokser opp i familier med dårlig økonomi. Aldersgruppen mellom 10 og 13 år er en gruppe som i dag ikke har noen dedikerte tilbud fra ungdomsenheten i Bodø kommune. Mål: Gi barn og unge som vokser opp i fattigdom de samme mulighetene til å tilegne seg det «digitale språket» som andre unge. Tiltaket: En ønsker å tilby en digital verden til de barn og unge som står i fare for å falle utenfor, fordi de vokser opp i et hjem med få ressurser. Mange av de samme barna er sjelden koblet opp til andre fritidsaktiviteter og har ofte kjøpesenter som sitt hovedmøtested. Stormen kan bli en alternativ møtearena for disse unge, og her få et populært, lærerikt og tilrettelagt tilbud. Gjennom ulike aktiviteter skal unge fra fattige familier gis grunnleggende opplæring i bruk av digitalt utstyr; digitalt foto/videoredigering, spill, Youtube, programmering og design. Det planlegges egne kurs for innvandrerjenter. Tiltaket er tenkt drevet som et samarbeid med utekontakten og ungdomsenheten i Bodø kommune, samt med nettverket Stormen Ung. Vurdering: Tiltaket representerer noe nytt. Stormen bibliotek er åpent og gratis for alle og vil kunne fungere som alternativ mestringsarena for barn og unge som står i fare for å falle utenfor. Et tilbud med grunnleggende opplæring innenfor digitale media vil kunne motvirke og /eller dempe konsekvensene av fattigdom blant barn og ungdom og gi et meningsfylt fritidstilbud til ungdom. Tiltaket anbefales prioritert. 5. Familiesentrene i Bodø kommune: Foreldrestøtte i innvandrerfamilier. Søknadssum: kr ,- Målgruppe: Tiltaket retter seg mot flyktninger og innvandrere. Mål: Utvikle alternative møteplasser i familiesenteret med tilbud om kulturdialog og målrettet foreldreveiledning til familier som forskning viser er risikofamilier når det gjelder fattigdom og deltakelse i samfunnet. Tiltak: Arrangement som fremmer konstruktiv dialog mellom ungdom og foreldregenerasjonen. Foreldreveiledning og kurstilbud. Det tilbys sertifisert veileder. Samarbeid med familiesentrene og de partene som er involvert der. Vurdering: Side33

34 Tiltaket er viktig med tanke på integrering av barn og unge med innvandrerbakgrunn og er godt faglig fundert. Tiltaket kan være med på å motvirke virkningen av fattigdom ved at barn og ungdom får den oppfølgingen fra sine foreldre som er nødvendig for å stå på egne ben. Søknaden anbefales prioritert. 6. Utekontakten og kulturkontoret i Bodø kommune: Ungdom i sentrum og periferi. Søknadsbeløp: kr ,- Målgruppe: Tiltaket retter seg spesielt mot ungdom i alderen år som av ulike grunner ikke deltar i ordinære aktiviteter. Mål: Tiltaket har som hovedmål å dempe og motvirke fattigdomsproblemer ved at målgruppa får erfaring med og tilknytning til eksisterende fritidstilbud, samt ved at det etableres tillitsrelasjoner som gjør målgruppa mottakelig for videre oppfølging ved Utekontakten og øvrig tjenesteapparat. Tiltak: Et av tiltakets mest åpenbare resultatmål er at det samles færre ungdom i Glasshuset i Bodø sentrum, og at flere finner veien til et fritidssenter i sentrum. Tiltaket kan anvende eksisterende møteplasser, i tillegg skal byens unge nå finne sin plass innenfor Stormen Bibliotek og konserthus. Ungdom i sentrum og periferi skal videreutvikle fleksible samhandlingsmønstre innad i kommunen og andre forvaltningsnivå, for eksempel Foyer Bodø, eller Hybelboer i Bodø. Ungdom i Sentrum ønsker å bidra til at dette blir en positiv integreringsprosess. Det er for øvrig et bredt samarbeid med frivillige organisasjoner, næringsliv og andre offentlige etater. Vurdering: Tiltaket er tildelt midler i og Det er ønskelig å videreføre ordningen da den har gitt gode resultater for målgruppen. Barn og unge som faller utenfor er særlig utsatt i sentrumsområdet, og søknaden anbefales prioritert. 7. Barne- og ungdomsseksjonen, kulturkontoret i Bodø kommune: Inkluderende kulturverksted på Hunstad. Søknadssum: kr ,- Målgruppe: Ungdom i alderen år som er spesielt sårbare for rekruttering til negativt rusmiljø. Mål: Skape en motvekt til levekårsproblematikken (rus) på Hunstad, og tilby utsatt ungdom en trygg, inkluderende møteplass med gratis, kursbaserte kulturtilbud. Tiltak: Fritidstilbudet "Hunstad kultursenter" opplever i økende grad at bydelen preges av levekårsproblematikk tilknyttet rus. I dialog med ungdommene på Hunstad kultursenter vil det leies inn kvalifiserte instruktører, og tilbys gratis kurs som ungdommene selv ønsker. I tillegg vil det avsettes ressurser til å kunne skreddersy kurstilbud til eksempelvis minoritetsungdom og unge med nedsatt funksjonsgrad. Det er allerede etablert samarbeid med Salten politidistrikt og utekontakten. Vurdering: Side34

35 Målgruppen og målet er i tråd med Bufdir sine retningslinjer og er viktig som forebyggende tiltak. Tilsvarende tiltak på Tverlandet har gitt positive resultater, og tiltaket anbefales prioritert. 8. Bodø Idrettsråd (frivillig organisasjon): Inkludering i idrett. Søknadsbeløp: kr ,- Målgruppe: Gi alle barn muligheten til å drive idrett uavhengig av sosiale, kulturelle og økonomiske forskjeller. Mål: Inkludere nye grupper inn i idrettslagenes ordinære aktivitetstilbud og motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som kan være til hinder for deltagelse i organisert idrettsaktivitet. Fortsette med de gode prosjektene som vi ser resultat fra i dag, og øke dette antallet ved at flere idrettslag griper denne muligheten. Tiltaket: Idrettsrådet vil koordinere ulike kostnadsfrie tiltak i samarbeid med idrettslagene, blant annet idrettsskoler, åpen hall (i helgene) og idrettsarrangement. Tilbud til jenter/kvinner spesifikt. I tillegg planlegges det gratis ferieskole. I hovedsak er det idrettslagene som skal gjennomføre tiltakene, mot et tilskudd fra Idrettsrådet som dekker utgiftene. Vurdering: Tiltaket er godt, men vi savner en strategi for hvordan en vil nå de gruppene som trenger det mest. Det er heller ikke gjort noen avtaler (ev. intensjonsavtaler) med enkelte idrettslag for å prøve ut ordningen. Søknaden blir generell, og er derfor ikke blant de tiltakene som får høyest prioritet. 9. Kreativt gjenbrukssenter (privat aktør): Kreative utviklingsworkshops. Søknadsbeløp: kr ,- Målgruppe: Tilbudet rettes mot flest mulig, men med et særskilt fokus på asylbarn/flyktninger og barn og unge med psykiske problemer eller nedsatt funksjonsevne. Mål: Gi et inkluderende tilbud til barn og unge som fremmer likeverd mellom kjønnene, bidra til inkludering, brukermedvirkning, samarbeid, kompetanse og mestring. Tiltak: Gi et tilbud basert på overskuddsmaterialer som en ressurs i prosessarbeid med deltakerne der bærekraft og globalt miljøperspektiv fremmes og hvor en kan gjenbruke ting og materialer. I dette prosjektet vil det prøves ut ulike utviklingsworkshops over en periode på et år, med inkludering av grupper som har interesser, kunnskap og ønske om å jobbe med fattigdomsproblematikk. En vil teste ut en modell som omfatter kunnskapsspredning om fattigdom og innsikt i globale utfordringer. Barn og ungdom vil bli engasjert til idedugnad om hvilke prosjekter de kan tenke seg. Antall brukergrupper og aktiviteter vil avhenge av tildelt sum fra Bufdir. Det søkes samarbeid med en lang rekke organisasjoner og offentlige etater. Vurdering: Det er et godt og nyskapende tiltak, men det blir for omfattende og lite spesifikt rettet mot fattige barn og unge. Vi savner en bedre konkretisering av målgruppe, mål og tiltak ut fra hensikten med fattigdomsmidlene. Søknaden er derfor ikke blant de som anbefales prioritert. Side35

36 10. Mahamed Farah Siad (frivillig organisasjon): Ferie og fritidsaktiviteter. Søknadssum: kr ,- Målgruppe: Innvandrer barn og unge i Bodø. Mål: Gi somaliske barnefamilier med dårlig råd mulighet til å reise på ferie Tiltak: Det er i de siste par årene vært jobbet målrettet mot at barna og ungdommene i disse familiene skal ha tiltak i ferie periodene, noe en har klart gjennom idrettsdeltakelser. Søknaden gjelder støtte til ferie/tur for barn og ungdom. Vurdering: Tiltaket er ikke konkretisert, og det er ikke etablert samarbeid med andre etater. Tilbudet gjelder en enkelt gruppe innvandrere og kan ikke betraktes som et integreringstiltak. Søknaden er derfor ikke blant de som anbefales prioritert. Konklusjon og anbefaling På bakgrunn av vurderingene ovenfor, er søknadene prioritert i følgende rekkefølge: 1. Foyer Bodø: Bo- og nærmiljøtiltak for ungdom i en sårbar overgangsfase. 2. Bamse B: Ferie- og fritidsaktiviteter or barn og ungdom med spesielle behov. 3. Barne- og ungdomsseksjonen, kulturkontoret i Bodø kommune: Alternativ mestring og trygg møteplass for ungdom på Tverlandet. 4. Stormen bibliotek: Fra City Nord til biblioteket, møteplass og digitalt verksted. 5. Familiesentrene i Bodø kommune: Foreldrestøtte i innvandrerfamilier. 6. Utekontakten og kulturkontoret i Bodø kommune: Ungdom i sentrum og periferi, møteplass med tilrettelagte aktiviteter av og for ungdom. 7. Barne- og ungdomsseksjonen, kulturkontoret i Bodø kommune: Inkluderende kulturverksted på Hunstad. 8. Bodø Idrettsråd: Inkludering i idrett. 9. Kreativt gjenbrukssenter: Kreative utviklingsworkshops. 10. Mahamed Farah Siad: Ferie og fritidsaktiviteter. Rolf Kåre Jensen Rådmann Saksbehandler: Hedvig Pedersen Holm og Henny Aune Arne Øvsthus Kommunaldirektør Side36

37 Trykte vedlegg: Søknader Side37

38 Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bodø kommune Vår ref: 2014/51396 Nøkkelinformasjon Navn på søker Navn på tiltaket Bodø kommune Foyer Bodø (tidligere Bodø Foyer) Informasjon om søker Kommune/bydel: Bodø kommune Org.nr Kontonr Type søker: Kommunalt foretak Adresseinformasjon Postadresse: Postboks 903 Postnummer: 8001 Poststed: Bodø Besøksadresse: Nordstrandveien 41 Postnummer besøksadresse: 8009 Poststed besøksadresse: Bodø Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Jan Arne Leding Tlf. kontaktperson: E-post kontaktperson: Side38

39 Kort beskrivelse av søker (valgfritt) Foyer Bodø er et Bo- & nærmiljøtiltak organisert innunder barneverntjenesten i Bodø kommune. Prosjektet er lagt inn under avdeling Bo- & nærmiljøtiltak tilknyttet Rønvik familiesenter. Avdelingen administrerer også DUE- tiltaket i barneverntjenesten, DUE- Der Ungdom Er, som er et etterverntiltak for ungdom. Det dannes et skreddersydd prosjekt rundt den enkelte ungdom med støtte og oppfølging. Foyer Bodø er basert på OPS (offentlig privat samarbeid), og gir tilgang på 10 boenheter for utsatt ungdom. Foyer Bodø er et botilbud med individuelle forpliktende programmer med fokus på botrening, økonomi, dagtilbud, fritid, helse og nettverk. Ulike tverrfaglige etater herunder NAV, Barneverntjenesten, Flyktningkontoret og Tildelingskontoret, skal sammen med det private næringsliv gå sammen med felles mål om å støtte ungdommene i veien mot et selvstendig liv. Ungdommene i Foyer Bodø er mellom år. Det skal tilrettelegges for overgangen mot egen bolig og dagtilbud. Gjennom søknaden ønskes det å videreføre stillingen til en Foyer- ungdomskoordinator i 100 % stilling for pilotprosjektet som er det første i Norge. Prosjektet ble åpnet av Barne- likestillings og inkluderingsminister Solveig Horne primo mai Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner besøkte prosjektet i Bodø den , og kom med en svært positiv tilbakemelding på vår satsning. Husbanken er inne i prosjektet med kompetansetilskudd gjennom prosjektleder Cathrine Albrigtsen. Prosjektleder er tett knyttet opp mot universitetet i Nordland/ Nordlandsforskning og øvrige prosjektledere i Bodø kommune som arbeider med boligsosial utvikling knyttet til ny boligsosial handlingsplan. Foyer- ungdomskoordinator skal i sin stilling bidra med: * Koordinere og utvikle prosjektet * Koordinere de ulike etatene og bidra med støtte, opplæring og tiltak ut fra ungdommens tiltaksplan. * Koordinatoren er ungdommens støtteperson i en sårbar overgang inn i voksenlivet. Gjennom det første året av prosjektet har man sett at det er særlig viktig å høste erfaringer fra "Ungdom i Svevet" og implementere erfaringer fra DUE- tiltaket jfr. metodikk inn i boligene. Boligens betydning som en god forutsetning i livet vektlegges tungt. Dette utføres gjennom at en trygg og god bolig for læring, er grunnlaget for utvikling mot et selvstendig liv. Hittil har man oppnådd fjorårets målsetting om formidling på et nasjonalt nivå, noe som i det videre arbeidet med prosjektet også vil stå sentralt. I tillegg vektlegges det for øvrig formidling både lokalt og regionalt. Foyer Bodø var representert ved ettervernkonferansen i Stavanger 2014 gjennom en presentasjon av prosjektet. Tilsvarende presentasjon er gitt til Fylkesmannen i Nordland, Husbanken på ulike nivå, til Klepp kommune som besøkte prosjektet primo november 2014 og ved den nært forestående oppsummeringen av LOS- prosjektet i regi Barne- ungdoms og familiedirektoratet. Foyer Bodø har siden oppstarten hatt 100 % belegg, noe som tilsvarer at 10 ungdommer har kunnet motta en trygg bolig med den nødvendige oppfølgingen de har hatt behov for. I tillegg Side39

40 har Foyer- Bodø 2 akutt/ korttidsleiligheter og 2 familieleiligheter som stort sett har vært fylt opp til enhver tid. Dette har bidratt til en helt ny dimensjon jfr. forebyggende sosialt arbeid for de yngste sårbare borgere av Bodø. Foyer Bodø er inspirert av Aberdeen Foyer i Skottland, DUE- Bodø, DUE- Bergen og UNGBO i Stavanger. Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Nei b) Ferieaktiviteter Nei c) Alternative mestringsarenaer Ja Beskrivelse av målsetting Hovedmålet for Foyer Bodø er å utarbeide en ny utviklingsarena for ungdommer i sårbare overgangsfaser. Dette gjennom å utarbeide en ny metodikk for tverretatlig samarbeid, ansvar og god koordinering. * Foyer Bodø skal sikre sårbare ungdommer en arena for bolig og læring i fasen mot voksenlivet og selvstendighet. * Sikre en trygg og god bolig som mestringsarena med mål om selvstendighet. * Sikre de sårbare overgangene slik at en kan møte ungdommene der de er i eget liv. * Gjøre ungdommene interesserte, ikke interessant. Beskrivelse av aktivitet Ungdommer i alderen år som er i kontakt med hjelpeapparatet i Bodø Kommune. Dette er ungdommer i sårbare overgangsfaser fra hjemmet, institusjon eller fosterhjem på tur over i egen bolig. Ungdommer med komplekse utfordringer, som har behov for en bolig, læringsarena og koordinator, for botrening og stabilitet i prosessen mot å stå på egne bein. Bodø Foyer vil basere seg på godt tverretatlig samarbeid slik at ungdommene kan få koordinert Side40

41 tilpasset hjelp i veien mot et selvstendig liv. Det vil være naturlig å trekke inn andre samarbeidspartnere etter behov ut fra ungdommens ansvarsgruppe og signifikante andre. Prioriteringen vil være avhengig av ungdommens behov. Bla. Skole, Lege, BUP, Innsatsteamet, Arbeidsgiver, Institusjon, Fosterhjem, Familie, Nettverk og lignende. Prosjektet vil ha fokus på samarbeid med det private næringslivet. Husbanken vil ha en sentral rolle i samarbeidet. Bodø Kommune har inngått partnerskapsavtale med Husbanken, og har mottatt kompetanse tilskudd for å utvikle godt boligsosialt arbeid. Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket Foyer Bodø har et sterkt fokus på brukermedvirkning fra ungdommene. Blant annet er en ungdom inntatt i styringsgruppen slik at de som tar beslutninger på vegne av prosjektet får anledning og tilgang til førstehåndskunnskap om hvordan det er å bo i Foyer Bodø. Det gjennomføres jevnlige beboermøter der innspill og tilbakemeldinger kan gis. Prosjektleder Cathrine Albrigtsen har som tidligere nevnt startet arbeidet sitt med dokumentasjon av prosessen som førte til Foyer, og innhenting av informasjon og erfaringer fra ungdommene selv. Denne informasjonen skal til slutt nedfelles i en større rapport som oversendes Husbanken region Bodø. Målgruppe Ungdommer i alderen år som er i kontakt med hjelpeapparatet i Bodø Kommune. Dette er ungdommer i sårbare overgangsfaser fra hjemmet, institusjon eller fosterhjem på tur over i egen bolig. Ungdommer med komplekse utfordringer, som har behov for en bolig, læringsarena og koordinator, for botrening og stabilitet i prosessen mot å stå på egne bein. Gutter Jenter Familier Totalt I målgruppen: Utenfor målgruppen: Alder: ja ja Plan for rekruttering Samtlige ungdommer har vedtak fra enten NAV, barnevernet, flyktningkontoret eller tildelingskontoret. Det er saksbehandlerne fra de respektive enhetene som på selvstendig grunnlag Side41

42 velger ut hvem de ønsker å søke inn i Foyer Bodø. I tillegg til dette driver avdeling Bo- & Nærmiljøtiltak et utstrakt informasjonsformidling på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Samarbeid NAV, tildelingskontoret, flyktningkontoret og barneverntjenesten er tungt inne i tiltaket jfr. vedtakskompetanse. Alle enhetene er inntatt i arbeidsgruppen og styringsgruppen. Dette sikrer deltagelse på de ulike nivåene. I tillegg er Husbanken tungt inne med kompetansetilskudd som gir anledning til deltagelse og samarbeid på ulike nivåer. UiN (Universitetet i Nordland) bidrar inn i arbeidsgruppen og styringsgruppen. Førstelektor Asgeir Solstad er prosjektleder for et nyopprettet prosjekt som har navnet "Kunnskaping i boligsosialt arbeid " der både avdelingen og prosjektleder fra Husbanken er deltagende. Avdelingen er ofte i kontakt med andre aktuelle samarbeidspartnere gjennom ulike prosjekter som omhandler tilsvarende brukergruppe. Evaluering Prosjektet skal evalueres fortløpende av styringsgruppen som i snitt har 2 møter pr. år. I tillegg skal det politiske styringsorganet i Bodø kommune orienteres gjennom en politisk oppfølgingssak medio Prosjektleder knyttet til kompetansetilskudd vil gjennom sin rapport evaluere prosjektet ut fra sitt tilsagn. Side42

43 Budsjett Type kostnader Beløp Type inntekter Beløp Lønn og godtgjørelse til ansatte Søknadsbeløp Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Egenfinansiering Transportutgifter Evt. egenandel fra deltakere Utgifter til Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): inngangsbilletter Innkjøp av utstyr (investering) Kompetansetilskud d Husbanken Husleie/strøm/renhold Tilskudd boligsosialt arbeid Andre aktivitetskostnader Andre administrasjonskostnade r Annet: Sum kostnader Sum inntekter Egeninnsats beskrivelse Egeninnsatsen er innbefattet med: Egeninnsats estimert beløp * Lønn til en Foyer- koordinator * Administrative kostnader jfr. fakturering, merkantil bistand Side43

44 Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bodø kommune Vår ref: 2014/51396 Nøkkelinformasjon Navn på søker Navn på tiltaket Bodø idrettsråd Inkludering i idrett Informasjon om søker Kommune/bydel: Bodø kommune Org.nr Kontonr Type søker: Frivillig organisasjon Adresseinformasjon Postadresse: Aspmyra stadion Postnummer: 8039 Poststed: Bodø Besøksadresse: Postnummer besøksadresse: Poststed besøksadresse: Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Hilde Ånneland Tlf. kontaktperson: E-post kontaktperson: hilde.anneland@idrettsforbundet.no Side44

45 Kort beskrivelse av søker (valgfritt) Bodø idrettsråd er et organisasjonsledd i Norges idrettsforbund. Alle kommuner som har mer en tre idrettslag er pliktig til å ha et idrettsråd. Hovedmålet for idrettsrådene er: "idrettsrådet skal arbeide for å skape bedre sportslige og økonomiske rammebetingelser til trenings -og konkurranseaktivtet for klubbene i Bodø". Bodø idrettsråd representerer 83 idrettslag i Bodø, som utgjør i overkant av medlemmer. Som en del av arbeidet til Bodø idrettsråd ønsker vi at alle skal få muligheten til å drive med idrett uavhengig sosiale, kulturelle og økonomiske forskjeller. Dette er bakgrunn for at Bodø idrettsråd søker om midler. Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Ja b) Ferieaktiviteter Ja c) Alternative mestringsarenaer Ja Beskrivelse av målsetting Bodø idrettsråd ønsker: Å sette inn tiltak for å inkludere nye grupper inn i idrettslagenes ordinære aktivitetstilbud. Å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som kan være til hinder for deltagelse i organisert idrettsaktivitet. Å fortsette med de gode prosjektene som vi ser resultat fra i dag, og øke dette antallet ved at flere idrettslag griper denne muligheten. Beskrivelse av aktivitet Bodø idrettsråd ønsker at alle barn og unge skal få muligheten til å drive med idrett uavhengig sosiale, kulturelle og økonomiske forskjeller. Idretten er en sosial arena, der alle skal få muligheten til å oppleve glede, fellesskap og mestringsfølelse. Med det som bakgrunn ønsker vi å starte opp tiltak som skal være med å bidra til at alle skal ha muligheten. Bodø idrettsråd representerer alle idrettslagene i Bodø kommune, og derav ønsker Bodø idrettsråd å stå som koordinator for prosjektet, mens man i samarbeid med idrettslagene skal gjennomføre tiltakene. Vi ser dette som Side45

46 en styrke, da idrettslagene vil ha en person som vil bidra til å organisere og koordinere tiltakene, noe som ofte savnes i idrettslagene. Dette vil være med å sikre kvaliteten og varigheten tpå tiltakene. I Bodø eksisterer det få idrettstilbud, idrettsarrangementer eller andre aktiviteter som er kostnadsfrie. Vi ønsker ikke at barn og ungdom ikke skal delta i idretten for at det er for medfører for store kostnader for familien, men desverre så er dette realiteten for mange. Med dette som bakgrunn ønsker Bodø idrettsråd å gjennomføre følgende: Idrettsskoler (for barn og ungdom) med et variert aktivitetstilbud, Åpen hall ( I helgene), dette koordineres av idrettsrådet, men idrettslagene stiller med instruktører. Her vil man legge til både egenorganisert aktivitet og organisert aktivitet. På sikt kan man utvide tilbudet til også ha inn andre frivillige organisasjoner. Åpne treninger ( dette skjer i idrettslagene ordinære tilbud) Idrettsarrangementer ( Temabaserte turneringer; f.eks fotball mot mobbing, ungdomsturneringer) Tilbud til jenter/kvinner spesifikt Ferieskole- Man vet at flere av idrettsskolene som arrangeres i regi av idrettslagene ofte er kostnadskrevende, derfor ønsker Bodø idrettsård å ha en ferieskole som skal være gratis, slik at alle barn skal ha muligheten til å kunne delta. Denne vil vi legge i fellesferien, både fordi man ikke konkurrer med idrettslagenes egne tiltak, men også fordi dette er en periode da de som har god økonomi er på ferie, mens de som ikke har god økonomi er hjemme. Dermed når vi den målgruppen som vi ønsker. Alle våre tiltak skal være kostnadsfrie for deltakerne. Bodø idrettsråd vil stå som koordinator, og vil blant annet ha ansvar for ferieskolen. Men i stor grad skal det være idrettslagene som skal gjennomføre tiltakene, mot at de får et lite tilskudd fra oss som skal dekke utgifter ved å ha tiltakene. Bodø idrettsråd har søkt om midler fra Norges idrettsforbund til "inkludering i idrett". Dette er mer rettet inn mot flerkulturell barn og unge, men vi ønsker om vi får tilskudd fra denne søknaden og knytte de prosjektene ilag, da begge prosjektene skal bidra til å legge tilrette for grupper som faller utenfor det ordinære idrettstilbudet. Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket Vi ønsker i stor grad at de tiltakene som settes i gang skal være lavterskelnivå, det vil si at alle skal få oppleve en mestring ved å være med på disse tiltakene. I forhold til barn og unges innflytelse er tanke at de skal bestemme hvilke idretter som de ønsker skal være tilstede på idrettsturneringer og åpen hall. Dette vil i stor grad gjelde for ungdommene, at de selv kan bestemme, men at de selv også kan styre aktiviteten på sikt. Nordland idrettskrets har et ungdomsprosjekt som går ut på å utdanne ungdom til ledere og trenere. Bodø idrettsråd vil bruke disse ungdommene til å hjelpe til med å planlegge og koordinere tiltakene. Side46

47 Målgruppe Familier med lav betalingsevne Innvandrerbarn, og da særskilt jenter Ungdommer som faller ut eller som ikke deltar i det ordinære idrettstilbudet Gutter Jenter Familier Totalt I målgruppen: Utenfor målgruppen: Alder: ja ja ja Plan for rekruttering I første omgang sender vi ut e-post til aktuelle idrettslag for å høre om de er interessert i å være med. De idrettslagene som blir med vil sammen med Bodø idrettsråd markedsføre tiltakene via e- post, henge opp flyers på alle skoler og idrettsanlegg og ikke minst via facebook. I hovedsak vil rekrutteringen foregå ved at deltakere i klubbene kan ta med seg venner som ikke deltar i den organiserte idretten slik at det blir deltakere som både er aktive og de som er i vår opprinnelige målgruppe. Den lokale avisen vil også i stor grad bli brukt til å markedsføre tiltakene. Samarbeid Vi vil i stor grad samarbeide med idrettslagene i Bodø kommune. Flere av idrettslagene ønsker å legge tilrette for at alle skal ha muligheten til å delta, men idrettslagene er avhengig av inntekter og avhengige av frivillige som skal ta et ekstra anvar. Med det som bakgrunn ser man desverre at tiltakene som idrettslagene starter ofte har kort varighet. Med et samarbeid med Bodø idrettsråd, der Bodø idrettsråd skal stå for organiseringen, skal man sammen kunne gjennomføre tiltak som skal være tilrettelagt for at alle barn og unge skal ha muligheten til å delta. Bodø kommune som er eier av alle idrettsanleggene i Bodø vil og være naturlig å samarbeide med. Samt vil vi dra kompetanse fra andre frivillige organisasjoner som har gjort tilsvarende arbeid tidligere og bruke deres kompetanse og erfaringer og på sikt samarbiede om felles arrangementer. Evaluering Om Bodø idrettsråd vil få tilsagn vil vi allerede starte opp i mars/april Da må vi først ha et møte med idrettslag som ønsker å være med og sammen finne ut hvordan vi skal gjennomføre Side47

48 tiltakene. Ved slutten av året må vi evaluere hvor mange deltakere det har vært på tiltakene og om deltakerne har syns det har vært gøy å være med. For å kunne evaluere dette vil Bodø idrettsråd sende ut en spørreundersøkelse til idrettslagene å spørre om hvor mange deltakere de har hatt, hvilke tiltak har hatt flest deltakere ( hva som er suksesskriteriene til det tiltaket), og om det er noen av tiltakene som må endres for i større grad legge tilrette for målgruppen. Budsjett Type kostnader Beløp Type inntekter Beløp Lønn og godtgjørelse til ansatte Søknadsbeløp Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Egenfinansiering Transportutgifter Evt. egenandel fra deltakere Utgifter til Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): inngangsbilletter Innkjøp av utstyr (investering) Nordland fylkeskommune Husleie/strøm/renhold Bodø kommune Andre Nordland aktivitetskostnader idrettskrets Andre administrasjonskostnade Norges r idrettsforbund Annet: Markedsføring Sum kostnader Sum inntekter Egeninnsats beskrivelse De fleste som vil jobbe på tiltakene vil jobbe på frivillig basis. I noen tilfeller der idrettslaget eller ungdommer bidrar som instruktører, trenere etc. på ferieskolen og åpen hall, vil vi gi et lite tilskudd til ungdommen eller idrettslaget. Egeninnsats estimert beløp Side48

49 Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bodø kommune Vår ref: 2014/51396 Nøkkelinformasjon Navn på søker Navn på tiltaket Bamse B Bamse B ferie- og fritidsaktiviteter for barn og ungdom med særlige behov. Informasjon om søker Kommune/bydel: Bodø kommune Org.nr Kontonr Type søker: Frivillig organisasjon Adresseinformasjon Postadresse: Hunstadveien 158b Postnummer: 8022 Poststed: Bodø Besøksadresse: Postnummer besøksadresse: Poststed besøksadresse: Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Merethe Kathrin Iversen Lindqvist Tlf. kontaktperson: E-post kontaktperson: mekaivli@hotmail.no Side49

50 Kort beskrivelse av søker (valgfritt) Bamse B er en frivillig humanitær organisasjon der navnet kommer fra målgruppen vår "Barn med særlige behov".for å være medlem må mann ha betalt kontigent fastsatt av medlemmene på årsmøte. Årsmøte er høyeste myndighet. Mellom årsmøtet ledes Bamse B av et styre valgt av og blant medlemmene. Bamse B sine aktiviteter er rus- og mobbefrie. Vi legger op til elektroniske fridager der deltakerne blir bedt om å legge Pc, Ipad, DS og mobiler hjemme. Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Ja b) Ferieaktiviteter Ja c) Alternative mestringsarenaer Ja Beskrivelse av målsetting Vi har som mål å gi barn, ungdom og deres foreldre fritids- og ferieopplevelser som skal føre til økt mestring i hverdagen. Aktivitetene har som mål å bidra til inkludering, sosial deltakelse, flerkulturell forståelse, nettverksbygging og forebygge uønsket sosial adferd. Delmål-resultatmål er: 1: Gi 100 barn, ungdom og deres foreldre en ferieopploevelse. 2: Fritidsopplevelser for 200 i målgruppen inkludert foreldre. 3: Sammen med andre frivillige organisasjoner, asyl mottak og kommunen vidreutvikle sammarbeidet for målgruppen gjennom felles aktiviteter. Beskrivelse av aktivitet Vi skal gjennonføre 3 ferier, sommerferie - høstferie - vinterferie for målgruppen i søknadsperioden. Feriene vil fokusere på uteaktiviteter minimum 1 gang per dag. Alle må delta på de obligatoriske aktivitetene noe som gjør at foreldrene og barna må delta sammen. Gjennom samvirke utvikler vi deltakernes sosiale og inkluderende ferdigheter. Og de får nye nettverk noe som styrker dem i hverdagen. Fritidsopplevelsene er familie arangementer som skal gi deltakerne fritidsopplevelser der fysisk aktivitet fremmes. Gjennom å blande foreldre og barn i en sosial sammenheng opplever deltakerne fellesfølelse som bidrar til samhold. Side50

51 Vi har gode erfaringer med våre aktivitetsbaserte tilnærminger for å oppnå målsettingen. Fokuset skaper gode holdninger, sosial inkludering og inkluderende adferd gjennom erfaringslæring. Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket Barn og ungdom deltar aktivt i utformingen av aktivitetene. De opfordres til å komme med forslag til forbedringer underveis. Og forslag på andre ting vi kan gjøre. Noen av medlemmene våre er mellom år og fungerer som referansegruppe. Målgruppe Tiltaket retter seg mot barn og ungdom i familier som: Har foreldre som sliter med rus eller andre avhengighets problematikk. Familier der en eller begge foreldrene har psykiske- eller somatiske sykdommer som gjør det vanskelig å gjennomføre ferieopplevelser. Sosiale eller økonomiske vanskeligheter som hindrer eller umuligjør ferie- og fritidsopplevelser. Bor på krisesenter eller asylmottak der ferie er umulig uten tilrettwlegging. Barn og ungdom som utsettes for mobbing og mangler sosiale arenaer for å skaffe seg venner. Barn og ungdom som er utsatte for vold direkte eller inndirekte og trenger et pusterom i hverdagen. Barn og ungdom som bor på asylmottak og ikke har muligheter til frie og fritidsopplevelser. Gutter Jenter Familier Totalt I målgruppen: Utenfor målgruppen: Alder: 0-5 ja 6-12 ja ja Plan for rekruttering Vi har allerede et svært tett samarbeid med Tverlandet mottak og Bodø mottak Hero. Og vi sammarbeider med Batteriet Nordnorge, som er en del av bymisjonen, om fritidsopplevelsene vi tilbyr. Batteriet er vår kontakt inn i bymisjonen for rekruttering. Krisesenteret i salten formidler invitasjonen om ferieopplevelser til sine brukere. Vi har også benyttet oss av våre kontakter i NAV for å formidle innvitasjoner til ferie og Side51

52 fritidsopplevelser. Familiesentrene i Bodø kommune får invitasjon til våre aktiviteter og formidler kontakt til barnefamilier i målgruppen. Vi skal i løpet av de nærmeste ukene prøve å få presentert oss i Bodø kommune sin levekårskomite for på denne måten få tilgang på deres ansvarsområde slik som Barnevern og Nav Sosialtjeneste. Samarbeid Tverlandet Mottak ved Berit Sandvik har vi sammarbeidet om 2-3 årlige familieaktiviteter i tillegg rekrutterer hun deltakere til familieferier og er kontaktperson. Det samme er Silje Høgseth ved Bodø Mottak. Batteriet NN er vår sammarbeidsspartner på Sommerfesten, Familiedagen og aktiviteter i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse. De formidler invitasjoner inn i bymisjonen sitt hjelpeapparat om ferieopplevelser. Familiesentrene og Krisesenteret formidler invitasjoner hovedsakelig om fererne. Evaluering Alle aktivitetene våre evalueres både under gjennomføringen for justeringer og etter avsluttningen. Det skrives rapporter og Bamse B styre gjennomgår alle aktivitetene for å øke kvaliteten. I tillegg har vi kontakt med våre sammarbeidspartnere ved mottakene. Begge har gitt oss tilbakemeldinger på sine deltakeres opplevelser som er en del av vår totale evaluering. Under feriene har alle familiene faddere fra de frivillige lederne. Disse foretar en evaluering sammen med sine familier før hjemreise. Side52

53 Budsjett Type kostnader Beløp Type inntekter Beløp Lønn og godtgjørelse til ansatte Søknadsbeløp Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Egenfinansiering Transportutgifter Evt. egenandel fra deltakere Utgifter til Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): inngangsbilletter Innkjøp av utstyr (investering) Husleie/strøm/renhold Andre aktivitetskostnader Andre administrasjonskostnade r Annet: Mat Ubenyttede midler fra Sum kostnader Sum inntekter Egeninnsats beskrivelse Vi har på bakgrunn av erfaringene fra 2014 beregnet egeninnsatsen til ca timer. Da er ikke timer som vi regner som fritid for våre medlemmer under feriene tatt med ca. 800 timer. Egeninnsats estimert beløp Side53

54 Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bodø kommune Vår ref: 2014/51396 Nøkkelinformasjon Navn på søker Navn på tiltaket Stormen bibliotek, Bodø kommune Fra City Nord til biblioteket Informasjon om søker Kommune/bydel: Bodø kommune Org.nr Kontonr Type søker: Kommunalt foretak Adresseinformasjon Postadresse: Postboks 319 Postnummer: 8001 Poststed: Besøksadresse: Bodø Storgata 1A Postnummer besøksadresse: 8006 Poststed besøksadresse: BODØ Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Trud Berg Tlf. kontaktperson: E-post kontaktperson: Kort beskrivelse av søker (valgfritt) Stormen bibliotek er et nyåpnet bibliotek i Bodø. Side54

55 Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Ja b) Ferieaktiviteter Nei c) Alternative mestringsarenaer Ja Beskrivelse av målsetting Det blir sagt om dagens barn og unge at de har «digitalt språk» som morsmål, og ikke som fremmedspråk slik vi har det som vokste opp før datamaskinene kom. Denne beskrivelsen handler om at mange mener at dagens unge kan og skal beherske den digitale verden like godt som om det var deres eget morsmål. Og for mange er det nok også slik. Barn og unge som vokser opp i fattigdom har ikke de samme mulighetene til å tilegne seg dette «digitale språket». Som et eksempel kan vi nevne at når ungdomsseksjonen i Bodø kommune skulle ha mailpåmelding til sitt påskeferiearrangement, var det 5 av 95 ungdommer som ikke hadde foreldre med egne mailadresser. Vi ønsker å tilby en digital verden til de barn og unge som står i fare for å falle utenfor, fordi de vokser opp i et hjem med få ressurser. Mange av de samme barna er sjelden koblet opp til andre fritidsaktiviteter og har ofte kjøpesenter som sitt hovedmøtested. Vi ønsker at disse unge skal ha Stormen som alternativ møtearena, og her få et populært, lærerikt og tilrettelagt tilbud. Gjennom prosjektet «Fra City Nord til biblioteket» skal vi gi et viktig bidrag for at disse unge skal kunne tilegne seg det samme som unge som vokser opp i økonomisk bedrestilte familier, og som har daglig tilgang på Ipader, smartmobiler og pc-er, gjør. Gjennom våre aktiviteter skal unge fra fattige familier slippe å stille svakere i det sosiale miljøet, der ungdom daglig diskuterer spill, Youtube, programmering og design. Beskrivelse av aktivitet I Stormen bibliotek har vi et eget digitalt verksted. Gjennom gode samarbeid ønsker vi å rekruttere de barna som vokser opp med mindre ressurser til å få tilgang til den digitale verdenen. Eksempler på aktiviteter vi kan iverksette er: - Opplæring i grunnleggende bruk av digitalt utstyr - Digitalt foto - Videoredigering Side55

56 - Kursing i programmering - Jentekurs - Kurs for innvandrerjenter - Åpent hus for alle, med kyndig veiledning - Egne kvelder for populære spill og Youtube-kanaler - Design Det er viktig at det etableres et mangfoldig miljø rundt det digitale verkstedet i Stormen bibliotek, og at de unge i målgruppen også gjør ting i fellesskap med unge på samme alder som ikke direkte er i målgruppen. Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket Så snart de unge er rekruttert til dette tiltaket, vil de få stor innflytelse på hva som skal igangsettes, gjennom at de gir tilbakemelding på hva de synes er bra, og hva de ønsker gjennomført i det digitale verkstedet. Målgruppe Hovedmålgruppen for dette tiltaket er unge i Bodø i alderen år, som vokser opp i familier med dårlig økonomi. Aldersgruppen mellom 10 og 13 år er en gruppe som i dag ikke har noen dedikerte tilbud fra ungdomsenheten i Bodø kommune. Det vil også være ungdom i alderen koblet på dette tiltaket dersom de ønsker, men de har allerede mange og gode aktiviteter tilrettelagt for seg. Gutter Jenter Familier Totalt I målgruppen: Utenfor målgruppen: Alder: ja ja Plan for rekruttering For å rekruttere de ungdommene som virkelig trenger det vil vi samarbeide med følgende etater: - Utekontakten - Flyktningkontoret - Ungdomsenheten i kommunen - Barneskolene - Politiets forebyggingsenhet - Kommunens fritidssenter Side56

57 Samarbeid Stormen Ung er et nettverk av ungdom som er etablert for å skape aktivitet i Stormen bibliotek. Enkelte av disse ungdommene vil kunne være veiledere for målgruppen i "Fra City Nord til biblioteket". Utekontakten og ungdomsenheten i Bodø kommune vil være en naturlig samarbeidspartner gjennom hele prosjektet. Evaluering Tiltaket skal i hovedsak evalueres gjennom brukernes egne vurderinger av tiltaket. I tillegg vil andre kommunale enheter, samt personer som er direkte involvert i tiltaket gi sine vurderinger. Budsjett Type kostnader Beløp Type inntekter Beløp Lønn og godtgjørelse til ansatte Søknadsbeløp Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Egenfinansiering Transportutgifter Evt. egenandel fra deltakere Utgifter til Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): inngangsbilletter Innkjøp av utstyr (investering) Husleie/strøm/renhold Andre aktivitetskostnader Andre administrasjonskostnade r Annet: Sum kostnader Sum inntekter Egeninnsats beskrivelse Egeninnsats vil være ledertid, øvrige ansatte ved biblioteket som skal bistå med sin kompetanse, tilgang til lokaler, strøm, renhold, tilsyn av det tekniske utstyret m.m. Egeninnsats estimert beløp Side57

58 Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bodø kommune Vår ref: 2014/51396 Nøkkelinformasjon Navn på søker Navn på tiltaket Kreativt gjenbrukssenter i Salten Kreative utviklingsworkshops Informasjon om søker Kommune/bydel: Bodø kommune Org.nr Kontonr Type søker: Privat aktør Adresseinformasjon Postadresse: Styrmannsveien 4 Postnummer: 8070 Poststed: Bodø Besøksadresse: Postnummer besøksadresse: Poststed besøksadresse: Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Nina Morvik Tlf. kontaktperson: E-post kontaktperson: nina@kreativtgjenbruk.no Side58

59 Kort beskrivelse av søker (valgfritt) Kreativt gjenbrukssenter i Salten (KgS) er et ideelt foretak som tilbyr en kreativ, inkluderende og skapende arena ved bruk av overskuddsmaterialer. Materialene kommer fra Saltenregionen. Kreative prosesser, aktiv læring og miljøbevissthet er i fokus. Gjennom læringsmålstyrte verksteder og prosjekter innbyr materialene til lek, utforsking, konstruksjon og problemløsing. Barn og unge er nysgjerrige, kunnskapstørste og lærelystne. Vi ønsker å stimulere menneskets iboende kompetanse, gi gode opplevelser og mestring med plass til spørsmål og undring. KgS åpnet 20.aug Med 2100 brukere år 1 og 2700 år 2 har vi hatt en økning på 20%. Arr. som Elvelangs der KgS deltar med prosjekt i forkant når ut til ca mennesker. Nina Morvik er daglig leder og Hege Gundersen kunstnerisk leder. Sammen skaper vi et senter med potensiale og muligheter som allerede viser seg i bredden brukere fra 1-85 år. KgS` mål er å øke kreativitet og innovasjon som kilde til verdiskaping og utvikling av velferdssamfunnet. Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Ja b) Ferieaktiviteter Ja c) Alternative mestringsarenaer Ja Beskrivelse av målsetting Alle mål listet nedenfor, er og har vært implementert i KgS sitt arbeid fra første dag. Det er derfor helt naturlig for oss å jobbe slik og vi vet at dette skaper vi og får til i fellesskap med deltakerne. Gi et inkluderende tilbud til barn og unge som fremmer likeverd mellom kjønnene Gi et tilbud basert på brukermedvirkning Gi barn og ungdom verdifull kompetanse gjennom verksteder som bidrar til at de ser muligheter og erfarer mestring Vise, gjennom verksteder, at barn og ungdom er kompetent, med mange ressurser og er god nok Gi asylbarn/flyktninger er alternativ mestringsarena der de kan få uttrykke seg uavhengig av språkbarrierer Gi asylbarn/flyktninger tilbud på en uformell arena som gir dem mulighet til å bearbeide opplevelser og traumer Gi et tilbud basert på overskuddsmaterialer som en ressurs i prosessarbeid med deltakerne Side59

60 der bærekraft og globalt miljøperspektiv fremmes og hvor du kan gjenbruke ting og materialer Lage kreative utviklingsworkshops som fremmer muligheter, ideer og inspirasjon hos deltakerne Gi ungdom med psykiske problemer en alternativ mestringsarena der de kan glemme problemene, erfare mestring og kjenne seg kompetent og verdifull Fremme KgS som en kjønns- og aldersnøytral arena, som reduserer konfliktnivå og fremmer samarbeid mellom mennesker og grupper Gi barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne gode erfaringer, mestring og inkludering på en arena der alle er likeverdig og kompetent Beskrivelse av aktivitet I dette prosjektet ønsker vi å prøve ut ulike utviklingsworkshops over en periode på et år. Dette er en ny modell for workshops hvor vi vil inkludere grupper som har interesser, kunnskap og ønske om å jobbe med fattigdomsproblematikk. Vi trenger å få testet ut ulike konsepter for ulike grupper som går utenfor barnehage og skole konteksten; teste ut en modell som omfatter kunnskapsspredning om fattigdom og innsikt i globale utfordringer. Vi vil engasjere barn og ungdom til idedugnad ang. hvilke prosjekter de kan tenke seg. Dialog med engasjerte personer utenfra skal resultere i kafedialog med deltakerne. Her får de konkrete spørsmål og oppgaver. Kafedialogens formål er at det deltakerne har jobbet med som gjennomgående oppgave på utviklingsworkshopene skal presenteres. Kafedialog kan hjelpe dem med å få eierperspektiv til det de har jobbet med og klargjøre holdninger til det vi jobber med. Vi ønsker videre å legge inn aksjonsforskning hvor styrker og svakheter til metoden evalueres. Deltakerne får et tilbud om heldagsverksteder over en viss periode som vil utgjøre ulike delprosjekt. Et delprosjekt er her definert som et tilbud til en av målgruppene. Endelig antall delprosjekter vil defineres ut fra tildelte midler men vil være rause og gi stort rom for muligheter for enkeltmennesket i utviklingsprosjektet. På første workshop legges det opp til å bli kjent, omvisning i lokalene, utforsking av materialene workshop dialog om interesser og hva de liker å gjøre brukermedvirkning avslutning De videre workshopene planlegges utfra dialogen om deltakernes interesser og ønsker. KgS samler det materialutvalget som trenges og legger evt. opp til læring av en teknikk. Side60

61 Bevisstgjøring av fattigdomssituasjonen i verden Antall brukergrupper og aktiviteter vil avhenge av tildelt sum fra Bufdir. Se beskrivelse nedenfor for hvordan våre aktiviteter verksteder gjennomføres. KgS tilbyr, tilrettelegger og gjennomfører kreative verksted med mange ulike brukergrupper. Verkstedene er 3-delte; 1- Introduksjon til verkstedet hvor brukerne får inspirasjon og inntrykk som setter i gang prosessene. Dette er med å forberede brukerne på det som kommer a. Her snakker vi om hva KgS er og hvorfor vi er etablert, hvilke materialer vi har og litt om hvor de kommer fra og at her får de nytt liv. Vi snakker om sortering, forurensingens negative effekt på ulike dyreliv, samt hva som kan lages av eks. plastposer = fleecegenser, nye flasker, glass smeltes om og blir til nye glass, osv. Vi oppfordrer til å se etter materialer de kjenner igjen hjemmefra og deretter på materialrikdommen avskjær og kapp fra industriproduksjon 2- Gjennomføring av verkstedet. Se under for beskrivelse av arbeidsmetode 3- Avslutning med refleksjon Arbeidsmetode gjennomføring av selve verkstedet: Nye grupper på besøk har en lekende start på verkstedet som består i å lage mønstre sammen. Dette er en fin introduksjon hvor fokus er på å få en konkret førstehåndserfaring med materialene, vise muligheter og lekenhet. I dette arbeidet legger vi gjerne inn noen utfordringer som at de skal bruke et utvalg tall, eksempelvis 1,3,3+3=6, 6+6=12, =24, =48, 96 osv. Det kan også være å bruke kun en farge eller kun et materiale. Mulighetene er uendelige. Det vektlegges at dette er en lek, det skjer her og nå uten planlegging. Dette er igjen viktig bla. med tanke på mestring og gode opplevelser og er øvelser som egner seg like godt for barn, ungdom og voksne. Vi mener at vår virksomhet og Kreative utviklingsworkshops ved KgS bidrar til og inneholder disse elementene: Allmenn kreativitet At folk ser muligheter og gjør noe med dem Inspirasjon Nysgjerrighet Barn og voksne får utvidet sin horisont Helhetsorientering De er prosessorientert De har brukermedvirkning De er løsningsorientert hvor brukerne oppmuntres til å utforske, teste, finne egne løsninger og bli problemløserer, utvikle verktøy- og materialkompetanse. Det er fokus på mestring, likeverd og at alle mennesker er kompetente med ressurser Det er fokus på hvordan de gjorde det, hva tenkte de, se på de fine fargene/formene, osv. Det er et bevist fokus bort fra rett og galt og stygt og fint. Dagens samfunn preges, særlig for Side61

62 barn og unge av å få flest mulig likes, se rett ut dette tar fokus bort fra enkeltmenneskets unikhet! Som fattig har man ikke de samme muligheten til å ha de rette klærne, frisyrer osv som oppnår likes, selvfølelse) Foregår på en uformell, alternativ læringsarena Fokus på bærekraftighet og materialer som en ressurs, ikke et avfallsprodukt Mange nye og andre veier til læring og kunnskapstilegnelse Unge mennesker som ser muligheter og utvikling i egen region Tverrfaglig samarbeid og nettverksbygging Nye samarbeidspartnere, nye løsninger og et positivt fokus mellom næringslivet, barnehager, skoler og utdanningsinstitusjonene Toleranse og likeverd - skape en bro mellom mennesker. Være en bedrift som kan inkludere flere i arbeidslivet gjennom vårt samarbeid med Bodø Industrier og slik være samfunnsøkonomisk nyttig Et entreprenøriellt miljø- og bærekraftig fokus som bidrag til fremtidens innovatører Nina Morvik vil være prosjektleder. Midlene vil gjøre det mulig å utvikle lavterskel prosjekter mot nevnte brukergrupper. Det tar tid å utvikle en kultur for gjenbrukstenkning og på bakgrunn av det krever det også betydelige tid og ressurser å utvikle gode prosjekter. Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket Vi har meget sterk tro på bruker medvirkningsperspektivet. våre arbeidsmetoder bidrar til medvirkning ved å ha et åpent utgangpunkt hvor både gruppen og enkeltpersoners innspill høres/ tas med. Viser igjen til medvirkning som motivasjonsfaktor i alt vårt arbeid. For at medvirkningen skal få den effekt som vi ønsker, vil vi knytte til oss Barne- og ungdomsrådet i Bodø kommune, Bratten aktivitetssenter, Gimle ungdomssenter, Bodø voksenopplæring, barn og ungdom fra asylmottakene, barn og ungdom i Norsk Forbund For Utviklingshemmede, m.fl.. Side62

63 Målgruppe Vi ønsker å gi tilbud til flest mulig. Dette ut fra våre erfaringer som viser at KgS sitt arbeid egner seg i arbeidet med alle de ulike mål- og aldersgruppene. Det er derfor svært vanskelig å tallfeste dette på det nåværende stadiet før tildeling av midler. Gutter Jenter Familier Totalt I målgruppen: Utenfor målgruppen: Alder: 0-5 ja 6-12 ja ja ja Plan for rekruttering sende ut informasjon til alle aktuelle organisasjoner avtale informasjonsmøte med alle aktuelle organisasjoner spre informasjon på Bodø kommunes nettside og intranett info ved Stormen bibliotek og litteraturhus spre informasjon til bhg, skoler, foreninger og lag, dialog med kommunes helsestasjoner info ut på KgS sin facebook side annonse i avisen få medieomtale i avisen intervju i Nordlandssendingen - radio og tv Samarbeid Kirkens bymisjon - her har vi allerede samarbeid o Kirkens bymisjon har en gruppe som er bruker hos KgS o De jobber med bekjempelse av fattigdom, likeverd og inkludering o De har et kontaktnett som vi kan dra nytte av i rekruteringen o De har lang erfaring som de kan bistå med i prosjektet o Det vil gagne begge parter Norsk folkehjelp her har vi allerede samarbeid o Norsk folkehjelp har hatt asylbarn på ulike verksted hos oss o De jobber med inkludering, likeverd og tilby aktiviteter til asylmottakene i Bodø kommune o De har et kontaktnett ved asylmottak og mottaksboligene i Bodø o De har kjennskap til de ulike behovene o Det vil gagne begge parter Side63

64 Bodø kommune ved Bratten aktivitetssenter her har vi allerede samarbeid o o o o o De har vært på workshop med ungdommer i ferien Vi har hatt aktivitet på vårslipp på Bratten De ønsker å bruke oss i fortsettelsen De har kjennskap til de ulike behovene hos ungdom Det vil gagne begge parter Bodø voksenopplæring o Gir et tilbud om opplæring i norsk og samfunnsfag til minoritetsspråklige, grunnskole og spesialundervisning for voksne deltakere. Dette er dermed foreldre til barn og ungdom som vi ønsker å gi et tilbud til og naturlig å knytte et samarbeid med o o De vil ha kunnskap og kjennskap til ulike behov og kan være et kontaktledd i oppstartsfasen. De kan bistå i formidlingene av prosjekttilbudet fra KgS Dialogforum Bodø her er det akkurat innledet dialog om muligheter o o o De er et forum med stor kontaktflate som vil vite mye om ulike behov De har med representanter med opprinnelse fra svært mange ulike land Kan bistå i forhold til behov og i forhold til nettverk Prometheus Ideas her er det akkurat innledet samarbeid o Foretaket jobber med prosjekter innen sosialt entreprenørskap o o Bredt fokus på integrering, osv. Kan bistå i forhold til behov og nettverk Bodø industri o Dette er et samarbeid som gir tilbud om arbeidstrening hos KgS o Fremmer likeverd og verdighet til alle mennesker uansett ståsted og derfor naturlig å samarbeide med o parter Mennesker i arbeidstrening hos KgS vil være en ressurs i prosjektgjennomføringen for alle Med videre også mulighet for at vi finner andre samarbeidspartnere som kan være med å styrke utviklingsprosjektet, eks. helsestasjonene, rusorganisasjoner, Norsk forbund for utviklingshemmede Evaluering Det har ikke vært gjennomført slike prosjekter tidligere og dermed heller ikke gjennomført evalueringer. Evaluering Det vil bli laget et evalueringsløp for målene for de ulike delprosjektene. Dette er for å ha et kontinuerlig fokus på prosessene, målene og løsningene som er valgt og kunne vurdere disse. Med delprosjekt menes her tilbudet som vil gis til de ulike gruppene og aldersgruppene. Deltakernes medvirkning i evalueringen av deres utviklingsprosjekt vil legges inn fortløpende, i et Side64

65 enkelt skjema og vektlegges i planleggingen av de videre delprosjektene for nye grupper. Prosjektledelsen må møtes ved jevne mellomrom for å motta informasjon om progresjon. Prosjektledelsen settes sammen av daglig leder og kunstnerisk leder ved KgS og representanter fra den aktuelle organisasjon i forkant, underveis og i etterkant av hvert delprosjekt. Møtene vil ha en fast dagsorden med følgende momenter: - status rapport - avvik i forhold til handlingsplan og målsettingene - endring i forhold til avvik - evaluering av siste milepælsperiode Prosjektleder er ansvarlig for å implementerer nye momenter i delprosjektplanen for både milepælsrapporter/sluttrapport (og hovedprosjektplan/søknad). KgS sitt styre vil også inneha en rolle som kontrollør og ha et overoppsyn med fremdrift og måloppnåelse. I styret sitter foruten Nina Morvik som leder, Margareth Arntsen, Bodø kommune og Rune Rørstad, Bodø Industri, begge som styremedlem og Are Severin Ingulfsvann, Senter for økologisk økonomi og etikk, som vara. Side65

66 Budsjett Type kostnader Beløp Type inntekter Beløp Lønn og godtgjørelse til ansatte Søknadsbeløp Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Egenfinansiering Transportutgifter Evt. egenandel fra deltakere Utgifter til Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): inngangsbilletter Innkjøp av utstyr (investering) Lokal sponsor Husleie/strøm/renhold Andre aktivitetskostnader Andre administrasjonskostnade r Annet: aksjonsforskning Sum kostnader Sum inntekter Egeninnsats beskrivelse KgS` egeninnsats vil bestå av både daglig leder og kunstnerisk leder sin arbeidstid utover 37,5 timers arbeidsuke. I tillegg vil styret og arbeidsgruppen ved KgS bistå med egeninnsats i form av møtevirksomhet, planlegging og frivillig dugnadsinnsats. Egeninnsats estimert beløp Side66

67 Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bodø kommune Vår ref: 2014/51396 Nøkkelinformasjon Navn på søker Navn på tiltaket Barne- og ungdomsseksjonen, Kulturkontoret, Bodø kommune Alternativ mestring, trygg møteplass Informasjon om søker Kommune/bydel: Bodø kommune Org.nr Kontonr Type søker: Kommunalt foretak Adresseinformasjon Postadresse: Postboks 319 Postnummer: 8001 Poststed: Besøksadresse: Bodø Tunet Postnummer besøksadresse: 8050 Poststed besøksadresse: Tverlandet, Bodø Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Marie Bakken Sivertsen Tlf. kontaktperson: E-post kontaktperson: Side67

68 Kort beskrivelse av søker (valgfritt) Barne- og ungdomsseksjonen ved kulturkontoret i Bodø kommune ivaretar store deler av av kommunens kultur og fritidstilbud til barn og unge, i målgruppen 0-19 år. Bodø kommune har sterkt fokus på ungdomsmedvirkning, og har de siste år utviklet flere ungdomsstyrte prosjekter, eksempelvis kulturuka "FRUKT" og medvirkningsorganet"unge Stormen". Seksjonen har fokus på, og kunnskap om, levekårsproblematikk der ungdom bor, og jobber kontinuerlig for å utvikle kvalitetssikrede kulturtiltak som motvekt til rus, fattigdom og lignende utfordringer. Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Ja b) Ferieaktiviteter Nei c) Alternative mestringsarenaer Ja Beskrivelse av målsetting Tiltakets resultatmål retter seg mot forebygging av vesentlig levekårsproblematikk: Å forhindre rekruttering av ungdom i målgruppen til motorsykkelklubben "Gladiators". "Gladiators" beskrives av Politidirektoratet som en av de mest aktive klubbene i det såkalte 1%-miljøet, og har etablert seg med fullverdig avdeling i bydelen Tverlandet i Bodø kommune. Salten politidistrikt og Bodø kommune erfarer at ungdom i målgruppen er spesielt sårbare for rekruttering. Barne og ungdomsseksjonen ønsker med dette tiltaket å gi målgruppa alternativ mestring og trygge møteplasser gjennom skreddersydde, inkluderende kultur- og fritidstilbud. I dialog med ungdommene om hva de ønsker seg, skaper vi attraktive tilbud med lav inngangsterskel, kostnadsfritt for brukerne og uten krav om forkunnskaper, åpne for alle mellom 13 og 19 år. Vi søker gjennom disse tilbudene å bygge målgruppas tillit, for så å kunne introdusere målgruppa for kommunens og våre samarbeidspartneres øvrige kulturtilbud. Tiltaket ble startet opp i 2014, og kan vise til god resultatoppnåelse i sitt første år. Vi har lykkes i å skape en trygg møteplass, med skreddersydde, gratis kulturtilbud ungdom i målgruppen finner attraktive. Vi søker nå å videreføre og videreutvikle tiltaket i Side68

69 Beskrivelse av aktivitet Tverlandet fritidssenter er basen for tiltaket. Totalt antall brukere av senteret når vi har åpent er gjennomsnittlig 50 ungdommer mellom år, hvorav ca halvparten er i målgruppen. Før oppstart av tiltaket beskrev Salten politidistrikt Tverlandet fritidssenter som en honningkrukke for negative voksenmiljø som ønsker å rekruttere sårbar ungdom. Takket være kommunens egeninnsats og det BUFDIR-støttede tiltaket har vi ressurser til å imøtegå dette ved hjelp av konkrete kulturtilbud hver gang vi har åpent, som i 2014 vil si hver tirsdag og torsdag kl Vi planlegger å utvide med en ukentlig åpningsdag i 2015, innenfor kommunens ordinære drift, slik at vi har åpent tre dager i uken. Vi har i 2014 kunnet tilby gratis kurs i eksempelvis skating, dans, teater, streetart/sjablonger, baking, redesign, nysirkus og låtskriving for målgruppen. Vi har tilbud om gratis konserter og transport/utstyr til alpinanlegg gjennom hele vinteren. Vi har også investert i skateutstyr og musikkutstyr som målgruppen kan disponere. Dette er tilbud vi ønsker å videreføre og videreutvikle i 2015, i dialog med ungdommene og våre samarbeidspartnere. Vi opplever at vi har truffet godt med hvilke tilbud målgruppen opplever som attraktive, og får mestring av. Ungdom som i liten eller ingen grad benytter seg av annen organisert kultur-/fritidsaktivitet er via tiltaket i ukentlig aktivitet hos oss. Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket Barne og ungdomsseksjonen har sterkt fokus på ungdomsmedvirkning, i tråd med Bodø kommunes samfunnsplan og helhetlige kulturpolitikk for barn og unge. Alle overnevnte tilbud formes i samhandling med brukernes ønsker. Tverlandet fritidssenter har gjennom tiltaket i 2014 etablert en arbeidsgjeng bestående av ungdommer, både fra målgruppen og utenfor målgruppen, som sammen med oss voksne former tilbudet vi gir. Arbeidsgjengen består av både gutter og jenter. Alle mellom 13 og 19 år er velkommen i arbeidsgjengen, og på kulturtilbudene på Tverlandet fritidssenter, uavhengig av funksjonsgrad, kjønn, legning, religiøs, sosial og etnisk bakgrunn. Målgruppe Ungdom i målgruppen som er spesielt sårbare for rekruttering til negativt voksenmiljø. Målgruppen sammenfaller med BUFDIRs beskrivelse av målgruppen, ungdom med levekårsutfordringer tilknyttet fattigdom, rusproblematikk, psykiatri m.m, som i liten eller ingen grad benytter seg av annen organisert kultur-/fritidsaktivitet. Gutter Jenter Familier Totalt I målgruppen: Utenfor målgruppen: Alder: ja Side69

70 Plan for rekruttering De særskilte levekårsutfordringene tilknyttet etableringen av "Gladiators" på Tverlandet er et sentralt tema i kommunens tverrfaglige forebyggende samarbeid med Salten politidistrikt, Tverlandet skole, Utekontakten, Tverlandet kirke og Tverlandet familiesenter. Teamet har god oversikt over målgruppen, og bidrar til at vi lykkes med rekruttering til tiltaket. Barne og ungdomsseksjonen har også gode rutiner ift øvrig rekruttering. Vi har utstrakt bruk av sosiale plattformer på nett, god mediekontakt og ung til ung-formidling. Vi tilrettelegger så ungdommene i eksempelvis arbeidsgjengen kan reise rundt på skoler og fritidssentre i Bodø for å informere om våre gratis, kvalitetssikrede kulturtilbud for alle mellom 13 og 19 år. Samarbeid Salten politidistrikt er en særskilt viktig samarbeidspartner, for å orientere seksjonen om 1%- miljøets bevegelser, status og eventuelle fremstøt mot målgruppen/fritidssenteret, og sikre at våre møteplasser er trygge for ungdommer og ansatte. Utekontakten er uunværlig for oss, med sin faglige kompetanse, sine ansatte og sitt nettverk. Vi samarbeider godt i det forebyggende arbeidet med å holde våre møteplasser trygge og kvalitetssikrede, samt i tverrfaglig team, hvor også skole, familiesenter og kirke er representert, slik tidligere nevnt. Frivillige ungdommer som eksempelvis X rockeklubb og FRUKT-teamet er svært sentrale for oss når det skal arrangeres konserter og kurs, med ungdomsmedvirkning som metode. FRUKT-teamet består av 10 ungdommer, år, som jobber frivillig med å planlegge, gjennomføre og evaluere "FRUKT", en workshopbasert kulturuke for ungdom, i regi av barne og ungdomsseksjonen. FRUKTteamet har bredt kulturfaglig nettverk, og bistår med verdifull kunnskap om hvilke kurs/instruktører/tilbud ungdom i målgruppen ønsker seg, og setter oss i kontakt med relevante støttespillere. De informerer også via ung til ung-metoden målgruppen om kommunens øvrige kulturtilbud. Evaluering Tiltaket evalueres i tråd med BUFDIRs retningslinjer. Vi vil evaluere i samarbeid med ungdommene, instruktører og ansatte. Side70

71 Budsjett Type kostnader Beløp Type inntekter Beløp Lønn og godtgjørelse til ansatte Søknadsbeløp Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Egenfinansiering Transportutgifter Evt. egenandel fra deltakere Utgifter til Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): inngangsbilletter Innkjøp av utstyr (investering) Husleie/strøm/renhold Andre aktivitetskostnader Andre administrasjonskostnade r Annet: Sum kostnader Sum inntekter Egeninnsats beskrivelse Egeninnsats/egenfinansiering: Administrasjon av tiltaket. Bruk av seksjonens og kommunens enheter/hus/husleie/strøm/vask osv, seksjonens ansattes tid, kompetanse, biler, utstyr, frivillig arrangørinnsats ved konserter, FRUKT-teamets ung til ungformidling m.m. Egeninnsats estimert beløp Side71

72 Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bodø kommune Vår ref: 2014/51396 Nøkkelinformasjon Navn på søker Navn på tiltaket Utekontakten og kulturkontoret i Bodø kommune Ungdom i sentrum og periferi Informasjon om søker Kommune/bydel: Bodø kommune Org.nr Kontonr Type søker: Kommunalt foretak Adresseinformasjon Postadresse: Postboks 319 Postnummer: 8001 Poststed: Bodø Besøksadresse: Parkveien 51 Postnummer besøksadresse: 8005 Poststed besøksadresse: Bodø Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Randi Helen Albertsen Tlf. kontaktperson: E-post kontaktperson: randi.albertsen@bodo.kommune.no Side72

73 Kort beskrivelse av søker (valgfritt) Tiltaket drives i samarbeid mellom to tjenester organisert i avdeling for oppvekst og kultur i Bodø kommune; Utekontakten og kulturkontorets seksjon for barn og unge. Tiltaket kom i stand på bakgrunn av en felles bekymring for ei ungdomsgruppe med sterk tiknytning til sentrumsmiljøet. Tiltaket skulle dels bidra til økt bruk av eksisterende fritidstilbud, og dels gi rom for mer voksenkontakt i form av oppfølging fra Utekontakten eller andre hjelpesystemer. Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Ja b) Ferieaktiviteter Nei c) Alternative mestringsarenaer Ja Beskrivelse av målsetting Tiltaket har som hovedmål å dempe og motvirke fattigdomsproblemer: For det første ved at målgruppa får erfaring med og tilknytning til eksisterende fritidstilbud. For det andre ved at det etableres tillitsrelasjoner som gjør målgruppa mottakelig for videre oppfølging ved Utekontakten og øvrig tjenesteapparat. Et av tiltakets mest åpenbare resultatmål er at det samles færre ungdom i Glasshuset i Bodø sentrum, og at flere finner veien til et fritidssenter i sentrum. I tillegg skal byens unge nå finne sin plass innenfor Stormen Bibliotek og konserthus. Ungdom i Sentrum ønsker å bidra til at dette blir en positiv integreringsprosess. Et annet resultatmål er at ungdom opplever lavest mulig terskel til voksne som kan bistå med oppfølging. Det må presiseres at oppfølgingen kommer som en konsekvens av aktivitetene i tiltaket, og utføres utenfor selve tiltaket. Tiltaket tilbyr ungdom erfaringer de ikke har anledning til å få sammen med familien/ privat nettverk. Deltakelse er med på å øke ungdommenes sosiale kapital. Tiltaket kan anvende eksisterende møteplasser i en skala ut over det tradisjonelle. For eksempel holdes temakvelder/ kurs i åpen barnehage i familiesenter eller utvikle spill-/ lekearenaer for ungdom utenfor ungdomsklubb. Aktivitetene har et bredt spekter og er åpne for begge kjønn i alderen år. Ungdom i sentrum og periferi skal videreutvikle fleksible samhandlingsmønstre innad i kommunen og Side73

74 andre forvaltningsnivå. For eksempel Bo & nærmiljøtiltaket Foyer Bodø, eller Hybelboer i Bodø. Bedre samhandling mellom ungdommer i ulike sosiale grupperinger. Heve deltakergruppas status ved å introdusere dem til flere sosiale arenaer enn sentrumsmiljøet. Beskrivelse av aktivitet Ungdom i sentrum og periferi står på flere bein. Det tilbys skreddersydde tiltak for flere målgrupper. For det første Aktivitetsmandag. Her er det et vidt spekter av ukentlige aktiviteter som planlegges og gjennomføres dels av ungdommene selv, og dels av de ansatte. Bowling, skating, gårdsbesøk, båtturer, klatring, volleyball, grilltur, åpen scene, teatersport dette er bare en brøkdel av de ulike aktivitetene som tilbys. Ungdommene som har meldt seg interesserte mottar informasjon via sms, og de må melde seg på via sms. Skriftlig samtykke, og brev til foresatte. Deltakergruppe utgjør pr. i dag 60 deltakere. Det er lagt til rette med transport og bespisning. Alltid en fast stab av fagfolk med, i tillegg til instruktører/ veiledere el. Målgruppa er år. Det holdes også livsmestringstiltak i form av temakvelder om relevante tema; hverdagskunnskap (skatt, husleie, studielån mv.) seksuell helse, rusmiddelkunnskap, økonomi, førstehjelp, trafikkatferd etc. For det andre skal tiltaket dempe og motvirke fattigdomsproblemer som ytrer seg i form av fysiske/ psykiske helseproblemer. Gruppeaktiviteter med sikte på å fremme god psykisk og fysisk helse. Samarbeid med Helsestasjon for ungdom og /eller privatpraktiserende fysioterapeut, samt skole. Det tenkes avgrensede løp, jfr. Frisklivssentral. Ungdom inviteres til aktiviteter hvor kropp og sjel får fokus, for eksempel kombinasjon trening i friluft og avspenning, yoga, mindfullness. Særlig to målgrupper er aktuelle; jenter med minoritetsbakgrunn og ungdom som har dårlig fysisk og psykisk helse grunnet isolasjon, dataspill eller andre risikofaktorer knyttet til familiens ressurser. Mange unge dropper ut av faste aktiviteter når organisert idrett spisser seg til. En betydelig andel unge klarer heller ikke å trene på egen hånd. I tillegg til dette ønskes det mulighet til å utvide tilbudet til å rette innsats mot ungdom i alderen år med de samme tiltak som nevnt, men med større fokus på oppfølging inn i hjelpesystemer. Unge menn i særdeleshet, som pga. en begynnende karriere innenfor rus/ kriminalitet er på vei ut av de ordinære rammene, og søker mestring og anerkjennelse i utemiljøer. Fleksible aktiviteter og rause voksne gir mulighet for å motivere til positiv beskjeftigelse. Det er ønskelig å knytte spesielt egnede instruktører eller veiledere til denne gruppe, oi for eksempel aktiviteter som kajakk-padling. Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket Det etterstrebes at de unge skal være sterkt delaktige i utvikling av tiltaket. Det er etablert et brukerpanel som deltar i planlegging og gjennomføring av enkelte aktiviteter. Gruppas medlemmer skiftes ut ved jevne mellomrom. Nøkkelen til å lykkes med medvirkningsarbeidet er mye tillit og en sterk allianse mellom de ansatte og ungdomsgruppa. Dette Side74

75 krever et kontinuerlig vedlikehold av relasjoner. Deltakelse i brukerpanel vil for eksempel kunne føres på CV, og de ansatte i tiltaket kan settes som referanse, og bidrar således til alternative mestringsarenaer. Målgruppe Tiltaket retter seg spesielt mot ungdom som av ulike grunner ikke deltar i ordinære aktiviteter. Svak familieøkonomi, sykdom, ensomhet eller sosial isolasjon, omsorgssvikt eller mobbing/ utestengelse fra nærmiljø er noen av grunnene til at ungdom ønsker å delta i tiltaket. At det ikke krever kontingent, utstyr eller dugnadsinnsats fra foreldre er andre utløsende årsaker til at vi mener å ha truffet målgruppa godt. Gutter Jenter Familier Totalt I målgruppen: Utenfor målgruppen: Alder: ja ja Plan for rekruttering Den primære rekrutteringsmetoden er oppsøkende arbeid i målgruppen. I tillegg ønsker noen av deltakerne å introdusere venner for tiltaket, og det mener vi er positivt. Det er med på å øke deres sosiale kapital. Samarbeid De unges foreldre/ foresatte - informeres, gir samtykke for dem under 15, bidrar med kunnskap om sin ungdom. Frivillige( idretten/ kulturlivet) - bidrar med aktiviteter instruktører, lokaler, mv. Tar i mot ungdom som kanskje blir interesserte i aktiviteten etter tiltaket. Næringslivet - tiltaket kjøper tjenester. Ungdom får anledning til å trene på sosiale ferdigheter i møter med næringslivet. Barneverntjenesten - samarbeid på saksnivå Spesialisthelsetjenesten (BUP) - samarbeid på saksnivå Helsestasjon for ungdom - bistår med kompetanse og kan tilby lokaler Side75

76 NAV - samarbeid på saksnivå skole - rekruttere minoritetsjenter til aktivitetsgruppe Politi - samarbeid på saksnivå, bidra på tema + operativt samarbeid Konfliktrådet - samarbeid på saksnivå Evaluering Tiltaket evalueres løpende, samt to ganger i året. Revisorrapport. Orienteringssak til politisk miljø med positiv tilbakemelding. Det er lagt fram rapport fra de tre første årene i tiltaket. Budsjett Type kostnader Beløp Type inntekter Beløp Lønn og godtgjørelse til ansatte Søknadsbeløp Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Egenfinansiering Transportutgifter Evt. egenandel fra deltakere Utgifter til Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): inngangsbilletter Innkjøp av utstyr (investering) Husleie/strøm/renhold Andre aktivitetskostnader Andre administrasjonskostnade r Annet: Sum kostnader Sum inntekter Egeninnsats beskrivelse Administrasjon og faglig ledelse av tiltaket. Egeninnsats estimert beløp Bruk av avdelingens lokaler og utstyr. Side76

77 Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bodø kommune Vår ref: 2014/51396 Nøkkelinformasjon Navn på søker Navn på tiltaket Bjørg Irene Apeland Foreldrestøtte i innvandrerfamilier Informasjon om søker Kommune/bydel: Bodø kommune Org.nr Kontonr Type søker: Kommunalt foretak Adresseinformasjon Postadresse: Postboks 319 Postnummer: 8001 Poststed: Bodø Besøksadresse: Sentrum familiesenter, Sjøgata 15 Postnummer besøksadresse: 8001 Poststed besøksadresse: Bodø Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Bjørg Irene Apeland Tlf. kontaktperson: E-post kontaktperson: bjorg.apeland@bodo.kommune.no Side77

78 Kort beskrivelse av søker (valgfritt) Søker er koordinator for det tverrfaglige arbeidet i Bodøs 4 familiesenter. Familiesentrenes innhold er åpen barnehage, svangerskapsomsorg,helsestasjon, forebyggende barnevern, samt at foreldreveiledere, barnefysioterapeut, kommunepsykolog og flyktningehelsesøster er tilknyttet. Søker har også ansvar for å utvikle målrettede tiltak og foreldreveiledningstilbudet. Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Nei b) Ferieaktiviteter Nei c) Alternative mestringsarenaer Ja Beskrivelse av målsetting Utvikle alternative møteplasser i familiesenteret med tilbud om kulturdialog og målrettet foreldreveiledning til familier som forskning viser er risikofamilier når det gjelder fattigdom og deltakelse i samfunnet. Resultat mål er at det er opprettet tilbud og tiltak det vises til i beskrivelsen Beskrivelse av aktivitet 1. Utvikle møteplasser som temakvelder, foreldrekafé, rådgivningstilbud hvor flerkulturell ungdom bruker sin kompetanse i konstruktiv dialog med foreldregenerasjonen. Ungdommene får supervisjon av sertifisert veileder. 2. Foreldreveiledning i gruppe, basert på veiledningsprogrammet ICDP, som et tilbud i familiesenteret, i samarbeid med flyktningehelsesøster, 3. Utvikle kommunens kurstilbud til foreldre "Bryt voldsarven - foreldreforberedelser mot vold" til også å inklludere minoritetsspråklige, i samarbeid med stiftelsen "Alternativ til vold" 4. Innlemme ICDPveiledning som en del av kvalifiseringen i introduksjonsprogrammet for flyktninger. Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket Side78

79 Unges innflytelse er grunnlagstenkningen i utvikling av tiltaket i pkt. 1. De unge må selv medvirke i utvikling av tiltak, i samarbeid med en prosjektleder. I de øvrige tiltakene er barn og unges medvirkning ikke formalisert. Målgruppe Tiltaket retter seg spesielt mot flyktninger og innvandrere. Gutter Jenter Familier Totalt I målgruppen: Utenfor målgruppen: Alder: 0-5 ja 6-12 ja ja Plan for rekruttering Målgruppen rekrutteres i tiltak 1 gjennom samarbeid med ungdomsskolene/ videregående skoler og helsesøstertjenesten (skolehelsesøster og flyktningehelsesøster). For tiltak 2 og 3 vil rekrutteringen foregå i familiesenterets regi; konsultasjoner hos helsesøster og deltakelse i åpen barnehage er hovedarenaer for rekruttering. For tiltak 4 vil det handle om grupper som allerede er rekruttert. Samarbeid Samarbeidspartnere er familiesenteret, med de partnerne som er involvert der (Helsesøstertjenesten, Barneverntjenesten, Fysioterapitjenesten, kommunepsykologene,, barnehagene). Samarbeidet vil skje på det enkelte familiesenter der det allerede er etablert et tverrfaglig, månedlig møte. I tillegg vil Flyktningekontoret være involvert, ved leder, men i hovedsak knyttet til flyktningehelsesøsters arbeid. Koordinator for familiesentrene er den som vil ha hovedansvaret for tiltaksutviklingen, i samarbeid med prosjektleder, alle aktuelle ledere i Oppvekst og Kulturavdelingen og kommunepsykologene. Evaluering Tiltaket evalueres i familiesentrene samt i eget møte med lederne i Oppvekst og kulturavdelingen. Evalueringen legges fram for levekårskomitéen til orientering. Side79

80 Vi har hatt prosjekt tidligere, innenfor et annet område (Urolige spedbarn") hvor vi fulgte samme mal, samt fikk det vurdert som tiltak i Ungsinn. Budsjett Type kostnader Beløp Type inntekter Beløp Lønn og godtgjørelse til ansatte Søknadsbeløp Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Egenfinansiering Transportutgifter Evt. egenandel fra deltakere Utgifter til Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): inngangsbilletter Innkjøp av utstyr (investering) Husleie/strøm/renhold Andre aktivitetskostnader Andre administrasjonskostnade r Annet: Sum kostnader Sum inntekter Egeninnsats beskrivelse Egeninnsats: Lokaler, strøm, renhold, telefon, administrasjon, kontormateriell, brosjyrer Egeninnsats estimert beløp Side80

81 Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bodø kommune Vår ref: 2014/51396 Nøkkelinformasjon Navn på søker Navn på tiltaket Barne- og ungdomsseksjonen, Kulturkontoret Inkluderende kulturverksted på Hunstad Informasjon om søker Kommune/bydel: Bodø kommune Org.nr Kontonr Type søker: Kommunalt foretak Adresseinformasjon Postadresse: Postboks 319 Postnummer: 8001 Poststed: Bodø Besøksadresse: Hunstad kultursenter, Hunstadringen 2 Postnummer besøksadresse: 8022 Poststed besøksadresse: Bodø Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Marie Bakken Sivertsen Tlf. kontaktperson: E-post kontaktperson: marie.bakken.sivertsen@bodo.kommune.no Side81

82 Kort beskrivelse av søker (valgfritt) Barne- og ungdomsseksjonen ved kulturkontoret i Bodø kommune ivaretar store deler av av kommunens kultur og fritidstilbud til barn og unge, målgruppe 0-19 år. Bodø kommune har sterkt fokus på ungdomsmedvirkning. Kulturkontoret har de siste år utviklet flere ungdomsstyrte prosjekter, eksempelvis kulturuka "FRUKT" og medvirkningsorganet "Unge Stormen". Seksjonen har fokus på, og kunnskap om, levekårsproblematikk der ungdom bor, og jobber kontinuerlig for å utvikle kvalitetssikrede kulturtiltak som motvekt til rus, fattigdom og lignende utfordringer. Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Ja b) Ferieaktiviteter Nei c) Alternative mestringsarenaer Ja Beskrivelse av målsetting Hunstad er en drabantby i Bodø. Barne- og ungdomsseksjonen drifter fritidstilbudet "Hunstad kultursenter", og opplever i økende grad at bydelen preges av levekårsproblematikk tilknyttet rus. Dette er en oppfatning vi deler med Salten politidistrikt. Utekontakten er også oppmerksom på ungdomsmijøet på Hunstad, og samarbeider tett med seksjonen i det forebyggende arbeidet. Ungdommene som bruker Hunstad kultursenter uttrykker uro for økende hasjbruk/salg blant unge i bydelen. Noen opplever det utrygt å bevege seg utendørs. Med god erfaring fra seksjonens BUFDIR-støttede tiltak i bydelen Tverlandet, ønsker vi å skape en tilsvarende motvekt til levekårsproblematikken på Hunstad. Vi ønsker å tilby utsatt ungdom en trygg, inkluderende møteplass med gratis, kursbaserte kulturtilbud. Beskrivelse av aktivitet I dialog med ungdommene på Hunstad kultursenter: Leie inn kvalifiserte instruktører, og tilby gratis kurs til ungdommer i alderen år, i eksempelvis musikkproduksjon, rigg/teknikk, DJ-kurs, streetart, skrivekurs, dans, teater, eller andre tilbud ungdommene selv ønsker. Ha ressurser til å kunne skreddersy kurstilbud til eksempelvis minoritetsungdom og unge med nedsatt funksjonsgrad. Hunstad kultursenter er åpent hver tirsdag, onsdag, torsdag og annenhver fredag. Senteret driftes Side82

83 av en liten stab (ca 1.9 årsverk) med høykompetente kulturarbeidere, som forvalter kafedrift, øveceller, aktivitet og diskotek. På vanlige hverdager er det ca ungdommer i alderen år innom, hvorav ca halvparten er i målgruppen, altså ungdom som i liten eller ingen grad benytter seg av organiserte kultur/fritidsaktiviteter, og som har bakgrunn preget av levekårsutfordringer som fattigdom, rus, psykiatri e.l. Annenhver fredag er det diskotek, hvor det kan komme så mange som ungdommer. Rekrutteringsgrunnlaget er stort. Det er et betydelig potensial for å trekke drabantbyens unge vekk fra uheldige rusmiljø og inn i et kvalitetssikret, inkluderende kulturtilbud. Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket Barne og ungdomsseksjonen har sterkt fokus på ungdomsmedvirkning, i tråd med Bodø kommunes samfunnsplan og helhetlige kulturpolitikk for barn og unge. Overnevnte kurstilbud vil formes i samhandling med brukernes ønsker. Vi har også et tett samarbeid med FRUKT-teamet, som består av ti ungdommer. Disse jobber frivillig med barne og ungdomsseksjonens workshopbaserte kulturuke "FRUKT", som er styrt av ungdom. De planlegger, evaluerer og gjennomfører "FRUKT", i samarbeid med seksjonens ansatte. De har verdifull erfaring med kursbaserte tilbud for unge, og kan gi oss kunnskap om hva ungdommene ønsker seg, hvilke instruktører vi bør kontakte, og bistå med rekruttering av ungdom i målgruppen. Målgruppe Ungdom som er spesielt sårbare for rekruttering til negativt rusmiljø. Målgruppen sammenfaller med BUFDIRs beskrivelse, ungdom med levekårsutfordringer tilknyttet fattigdom, rusproblematikk, psykiatri m.m, som i liten eller ingen grad benytter seg av annen organisert kultur-/fritidsaktivitet. Gutter Jenter Familier Totalt I målgruppen: Utenfor målgruppen: Alder: ja Plan for rekruttering Det ligger et stort potensial i brukergruppen som pr dags dato hovedsakelig benytter Hunstad kultursenter til å dra på fredagsdiskotek. Her kommer det ungdommer som kan tilbys kulturbaserte kurs med lav inngangsterskel. Arbeidsgjengen på Hunstad, som består av frivillige ungdommer, kan drive ung til ung-formidling, både på senteret og på Hunstad ungdomsskole, i samarbeid med våre ansatte. FRUKT-teamet kan også bidra til rekruttering, slik tidligere beskrevet. Side83

84 Vi har gode rutiner for bruk av digitale og sosiale plattformer, og har et samarbeid med Ungredaksjonen i Bodø nu, en av Bodøs mest leste lokalaviser. Samarbeid Sentrale samarbeidspartnere for barne og ungdomsseksjonen i det forebyggende, tverrfaglige arbeidet i bydelen Hunstad er Salten politidistrikts ungdomsteam og Utekontakten. Pr dags dato samarbeider vi tett når det arrangeres diskotek. Utekontakt sender sine feltarbeidere, politiet sender sine folk til Hunstad kultursenter, slik at vi i teamlykkes med å gjøre diskoteket til en trygg møteplass på tross av levekårsproblematikk tilknyttet rus. I arbeidet med å i større grad gjøre Hunstad kultursenter til et kulturverksted for ungdom i målgruppen er arbeidsgjengen og FRUKT-teamet som tidligere nevnt sentrale ift rekruttering og kartlegging av hvilke tilbud ungdom opplever som attraktive. Som konsertarrangør er frivillige ungdomsorganisasjoner som X rockeklubb og Kjerringrokk en viktige samarbeidspartnere for oss. Evaluering Evaluering vil skje i tråd med BUFDIRs retningslinjer. Tiltaket er nytt, og derfor ikke tidligere evaluert. Side84

85 Budsjett Type kostnader Beløp Type inntekter Beløp Lønn og godtgjørelse til ansatte Søknadsbeløp Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Egenfinansiering Transportutgifter Evt. egenandel fra deltakere Utgifter til Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): inngangsbilletter Innkjøp av utstyr (investering) Husleie/strøm/renhold Andre aktivitetskostnader Andre administrasjonskostnade r Annet: Sum kostnader Sum inntekter Egeninnsats beskrivelse Egeninnsats/egenfinansiering: Administrasjon av tiltaket. Bruk av seksjonens og kommunens enheter/hus/husleie/strøm/vask osv, seksjonens ansattes tid, kompetanse, biler, utstyr, frivillig arrangørinnsats ved konserter, FRUKT-teamets ung til ungformidling m.m. Egeninnsats estimert beløp Side85

86 Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Bodø kommune Vår ref: 2014/51396 Nøkkelinformasjon Navn på søker Navn på tiltaket Mahamed Farah Siad Ferie of fritidsaktiviteter Informasjon om søker Kommune/bydel: Bodø kommune Org.nr Kontonr Type søker: Frivillig organisasjon Adresseinformasjon Postadresse: Storgjerdåsen 8 Postnummer: 8023 Poststed: Bodø Besøksadresse: Postnummer besøksadresse: Poststed besøksadresse: Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Mahamed Farah Siad Tlf. kontaktperson: E-post kontaktperson: siadson@yahoo.no Side86

87 Kort beskrivelse av søker (valgfritt) Vi Søker med dette om tiltaksmidler mot barnefattigdom. Det bor en del somaliske barnefamilier i Bodø kommune som ikke har råd til ferie hverken til utlandet eller innlandet. I de siste par årene har vi jobbet målrettet mot at barna og ungdommene i disse familiene skulle ha noe tiltak i ferie periodene, noe vi ha klart oss utmerket gjennom idrettsdeltakelser. Men det ville også ha vært greit at disse barn/ungdommene fikk seg en ferie/tur inne iblant. Foreldrene har som regel dårlig råd og sliter med å få veggene til å møtes. Det bor om lag ca Somaliske barn og unge i Bodø Kommune. 2/3 av disse barna/ungdommen har ikke hatt mulighet til å kunne dra ut på ferie på grunn av at foreldrene ikke har råd det formålet.. Organisasjonen vår er et frivillig organisasjon som er avhengig av offentlige tilskudd for at vi skal kunne nå våres mål, som er å sørge for at disse barna skal ha minst en ferie pr år. Vi søker med dette tiltaksmidler for barnefattigdom på kr ,.. Dette skal brukes til ferie formål for ovennevnte barn og unge. Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Ja b) Ferieaktiviteter Ja c) Alternative mestringsarenaer Nei Beskrivelse av målsetting Vi Søker med dette om tiltaksmidler mot barnefattigdom. Det bor en del somaliske barnefamilier i Bodø kommune som ikke har råd til ferie hverken til utlandet eller innlandet. I de siste par årene har vi jobbet målrettet mot at barna og ungdommene i disse familiene skulle ha noe tiltak i ferie periodene, noe vi ha klart oss utmerket gjennom idrettsdeltakelser. Men det ville også ha vært greit at disse barn/ungdommene fikk seg en ferie/tur inne iblant. Foreldrene har som regel dårlig råd og sliter med å få veggene til å møtes. Det bor om lag ca Somaliske barn og unge i Bodø Kommune. 2/3 av disse barna/ungdommen har ikke hatt mulighet til å kunne dra ut på ferie på grunn av at foreldrene ikke har råd det formålet.. Side87

88 Organisasjonen vår er et frivillig organisasjon som er avhengig av offentlige tilskudd for at vi skal kunne nå våres mål, som er å sørge for at disse barna skal ha minst en ferie pr år. Vi søker med dette tiltaksmidler for barnefattigdom på kr ,.. Dette skal brukes til ferie formål for ovennevnte barn og unge. Beskrivelse av aktivitet Vi Søker med dette om tiltaksmidler mot barnefattigdom. Det bor en del somaliske barnefamilier i Bodø kommune som ikke har råd til ferie hverken til utlandet eller innlandet. I de siste par årene har vi jobbet målrettet mot at barna og ungdommene i disse familiene skulle ha noe tiltak i ferie periodene, noe vi ha klart oss utmerket gjennom idrettsdeltakelser. Men det ville også ha vært greit at disse barn/ungdommene fikk seg en ferie/tur inne iblant. Foreldrene har som regel dårlig råd og sliter med å få veggene til å møtes. Det bor om lag ca Somaliske barn og unge i Bodø Kommune. 2/3 av disse barna/ungdommen har ikke hatt mulighet til å kunne dra ut på ferie på grunn av at foreldrene ikke har råd det formålet.. Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket Vi Søker med dette om tiltaksmidler mot barnefattigdom. Det bor en del somaliske barnefamilier i Bodø kommune som ikke har råd til ferie hverken til utlandet eller innlandet. I de siste par årene har vi jobbet målrettet mot at barna og ungdommene i disse familiene skulle ha noe tiltak i ferie periodene, noe vi ha klart oss utmerket gjennom idrettsdeltakelser. Men det ville også ha vært greit at disse barn/ungdommene fikk seg en ferie/tur inne iblant. Foreldrene har som regel dårlig råd og sliter med å få veggene til å møtes. Det bor om lag ca Somaliske barn og unge i Bodø Kommune. 2/3 av disse barna/ungdommen har ikke hatt mulighet til å kunne dra ut på ferie på grunn av at foreldrene ikke har råd det formålet.. Side88

89 Målgruppe innvandrer Barn og unge i Bodø Gutter Jenter Familier Totalt I målgruppen: Utenfor målgruppen: Alder: ja ja ja Plan for rekruttering Vi har allerede en dialog med målgruppen Samarbeid Bodø Kommune Evaluering Dette er noe nytt. Side89

90 Budsjett Type kostnader Beløp Type inntekter Beløp Lønn og godtgjørelse til ansatte Søknadsbeløp Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Egenfinansiering Transportutgifter Evt. egenandel fra deltakere Utgifter til Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): inngangsbilletter Innkjøp av utstyr (investering) Husleie/strøm/renhold Andre aktivitetskostnader Andre administrasjonskostnade r Annet: Sum kostnader Sum inntekter Egeninnsats beskrivelse Egeninnsats estimert beløp 0 Side90

91 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 15/12 Formannskapet Behandling av søknader om økonomisk støtte til prosjekt og arrangement Forslag til vedtak Båtbyggeren på Kjerringøy blir innvilget kr til maritim kulturformidling og «Trivselstiltak for eldre». Sammendrag Søknader om økonomisk tilskudd til kulturelle prosjekt og arrangement skal framlegges formannskapet med administrativ innstilling når søkesummen overskrider kr Søknader under kr behandles administrativt fra samme konto. Det er mottatt 1 søknad om tilskudd til prosjekt og arrangement som skal behandles i denne saken, totalt kr Det anbefales en tildeling på kr Saksopplysninger I denne saken behandles 1 søknad om støtte til kulturelle prosjekt og arrangement. Ordningen har løpende søknadsfrist, og er kunngjort på kommunens hjemmesider. Søknaden er behandlet etter retningslinjer for tilskudd til kulturelle prosjekt og arrangement. Bodø kommunes tilskuddsordninger har som formål å stimulere til aktivitet og produksjon. Barne- og ungdomsarbeid har hovedprioritet. Det blir tildelt to typer tilskudd: 1. Driftsstøtte/aktivitetsstøtte til sosiale og kulturelle formål Lag og foreninger kan søke om årlig driftstilskudd, med søknadsfrist 1.mai. 2. Støtte til kulturelle prosjekt og arrangement For å stimulere til økt aktivitet, kan Bodø kommune gi prosjektstøtte til enkeltarrangement. Barne- og ungdomsarbeid har hovedprioritet. Prosjektenes form og profil er i hvert enkelt tilfelle avgjørende for støtte. Alle lag og foreninger hjemmehørende i Bodø er i utgangspunktet støtteberettiget. Profesjonelle kunst- og kulturaktører hjemmehørende i Bodø kan søke støtte til utstillinger, konserter, forestillinger eller produksjoner med visningssted i Bodø kommune. Søknad sendes med prosjektbeskrivelse og -budsjett. Inntil 20 % av årlig Side91

92 tilskuddsramme prioriteres til prosjekt som er avhengig av basisfinansiering for å søke om og utløse eksterne tilskudd. Disse behandles en gang i året. Søknadsfrist: 1.juni. Det er satt av kr for tilskudd til kulturelle prosjekt og arrangement. Resten er satt av til driftsstøtte. Det er mottatt søknad på til sammen kr i denne saken, som anbefales tildelt kr Søknader under kr behandles administrativt fra samme konto Vurderinger 1. Maritim kulturformidling og «Trivseltiltak for eldre» Ulf Mikalsen har etablert seg som «Båtbyggerne på Kjerringøy» og søker om kr i støtte til delfinansiering av prosjekt til formidling av kunnskap om bygging og bruk av Nordlandsbåten. Prosjektet gjennomføres i båtbyggeriet på Kjerringøy. Her skal det bygges en Nordlandsbåt, hvor folk kan komme og lære om byggeprosessen. Formidlingsprosjektet etableres i kombinasjon med å skape en møteplass for båtbygging og håndverk sommeren Møteplassen er et trivselstiltak for eldre, med fokus på å bygge en Nordlandsbåt i et læringsbasert og sosialt samvær. Den ferdige båten skal brukes i maritim kystkulturformidling til barn og unge. Administrasjonen anbefaler prosjektet en tildeling på kr Konklusjon og anbefaling Det er mottatt en søknad på kr i denne saken, og det anbefales tildelt kr Retningslinjene for tildeling av tilskudd til prosjekt og arrangement er førende for administrasjonens forslag til vedtak. Administrasjonen anbefaler vedtak fattet som foreslått. Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandler: Hege Ness Grøtterud Trykte vedlegg: 1. Søknad om støtte til maritim kulturformidling, samt "Trivselstiltak for eldre", gjennom bygging av 2 1/2-roms Nordlandsbåt sommer 2015 Side92

93 Båtbyggeren på Ifierringøy "/~.0 l i / 15,1- (W mm I mm.. Imsmlmn mm wp 3\,ulf,ng; pm; g glflgjg Org.nr.: Kulturkontoret i Bodø Postboks Bodø Søknad om støtte til maritim kulturfomidling, samt «Trivseistiltak for eldre», gjennom bygging av en 2 1/2-roms Nordlandsbåt sommeren Jeg søker herved om kr som delfinansiering av prosjekt til formidling av kunnskap om bygging og bruk av Nordlandsbåten i mitt båtbyggeri på Kjerringøy sommeren <<Bâtbyggern på Kjerringøy» har de senere år opplevd en økende interesse for båtbygging, og særlig bygging og bruk av Nordiandsbåtene. På Kjerringøy inngår båtbyggeriet som en av attraksjonene for tilreisende, og jeg stiller _ V _- 7 f gjerne med åpne dører. Utfordringen er å kombinere driftsøkonomi bygging, med tid til formidling. l 2014 har jeg hatt besøk av «Lonley Planet», samt journalister fra en rekke større norske og internasjonale magasiner,,, ~ * tidsskrifter og aviser. Et synlig resultat var at _» L. à ' «Båtbyggern på Kjerringøy», Sammen meg ' noen andre Iokale severdigheter, havnet pa 25 plass på Lonley Planets liste over Europas «hemmelige», men absolutt besøksverdige steder. Kun et annet sted i Norge står på denne listen. (Vedlegg). I februar fikk jeg besøk av «Bureau of Explorers» ved Vern Cummins og Jamie Gallant, noe som resulterte i en kortfilm om livet som båtbygger nord for Polarsirkelen. Filmen ble vist på Filmfestivalen i Chicago i oktober 2014, og vil bli formidlet gjennom fjernsynet og Internett. Sommeren2015forventer vi igjen økning i besøkstallene på Kjerringøy. Jeg prøver derfor å legge bedre tilrette for å ta imot besøk i «båtskøtet» i arbeidstiden. Der vil en 2 1/2-roms nordlandsbåt være under bygging, og jeg ønsker å kunne ta meg tid til å formidle kunnskap om arbeidsteknikk og formgiving, men også bruk av de ulike størrelser nordlandsbåter som har vært brukt til fiske og ferdsel i NordNorge. Mange «godt voksne» menn, både «AFP ere» og andre, henvender seg til båtbyggeriet med ønske om å kunne delta i bygging av en båt, evt lære såpass at de kan prøve å Side93

94 bygge en båt selv. De har fortsatt minner om båtbygging, roing, og om færingen som et viktig arbeids- og framkomstmiddel her på Nordlandskysten. Ideen er derfor å kombinere formidlingsprosjektet med et trivselsti/tak for eldre, ved å skape et felles møtested for båtbygging og håndverk sommeren 2015, hvor vi kan arbeide, prate og dele gamle minner en dag i uka fra sesongstart i slutten av mai til skolestart i august,. (Mandag er en «stille» dag med forholdsvis lite turister). Støtte til «Trivselstiltaket for eldre», kr , ble søkt fra Sparebankstiftelsen, Sparebank 1 Nord-Norge, og innvilget 4.november (Se vedlagte brev) Støtte til formidlingsprosjektet, beregnet på skoleklasser, turister og andre tilreisende, er kostnadsberegnet til kr , og blir herved søkt finansiert med støtte fra Norsk Kulturråd og Kulturkontoret i Bodø Kommune. Søknaden til Norsk Kulturråd på kr er sendt med frist 02.desember For de av deltakerne i trivselstiltaket som ønsker å seile med råseil, vil det i løpet av sommeren bli arrangert et par turer med Nordlandsbåtene, Fembøringen «Kjerringøy» og åttringen «Kierlingen». Begge båtene har tilhold på Kjerringøy. Den ferdige båten er tenkt brukt til formidling av kunnskap om Nordlandsbåtene, og også til opplæring i roing og seiling for skoleelever, speidergrupper, o.l.. Kostnadsoverslag/budsjett følger vedlagt. Kjerringøy 08.november 2014 Bétbygger Ulf Mikalsen á. 4 vedlegg: Budsjett, CV, Brev fra sparebankstiftelsen, Lonley Planet Side94

95 Kostnaden Kulturformidling om Ngrdlandsba tene Triv I il k r I Daglig formidling sommeren 2015; Bygging og bruk av Nordlandsbåtene kr Instruksjon/byggeledelse (trivselstiltak): 1 dag/uke: 72 timer à kr 300 kr Leie lokale for 3 måneder kr Leie av fembøring og âttring for to seilturer kr Annonsering (Trivselstiltak og formidlingsprosjekt) kr Materiell: Båtbord, røtter, saum, tjære, maling, rigg og seil kr Administrasjon kr Sum kr Finansiering: Støtte fra Sparebankstiftelsen kr Støtte fra Kulturkontoret, Bodø Kommune kr Støtte fra Norsk Kulturråd r k 14 _ Kjerringøy 06.november 2014 Ulf Mizkålsen Side95

96 Båtbyggern på Kjerringøy Ulf Mikalsen 8093 KJERRINGØY Tlf.: Priv: Mobil: \\'x\\\.l11f.n0 E-post: post (Y ulf. no Faglig bakgrunn og kompetanse. Mellomfag Sosialantropologi Univ. I Bergen Div tømrerpraksis/båtrestaurering Båtbygger II ved Saltdal Vidr. Skole.....l Selvstendig båtbyggeri Kabelvåg Oppsynsmann/daglig leder/håndverker v/ Kjerringøy Gamle Handelssted Svennebrev i tømring Utga læreboka Trebåtbygging (Univ.forlaget) Kopibygging av jektebât (Kristiansund) Nordland Kultursenter (Bygningsansvarlig)... _ Kopibygging av nordlandsfembøring (Tromsø) Drift eget båtbyggeri Kjerringøy (Bygging Nordlandsbåter, spissbåter, joller og prammer) Spesielle prosjekter i samme periode: -Oppdrag for Norsk Sjøfartsmuseum: Flytting, gjenoppbygging og restaurering av naust og sjøhus Restaurering av laftete hytter (Vatnvatn og Sulithjelma) Dokumentert spissbâtbygging i Rana for Håndverksregisteret på Maihaugen, Lillehammer Ledet kurs i bygging av Nord1andsbåt Kopibygging av gml åttring (Støttet av NK og Bodø Kom) Skrev boka «Trebåtbygging - bygging av spissbåt i Rana» Bygging av «Straumbåt» - Prosjekt Saltstraumen museum (støtte NK) Tradisjonell lafting av nye hytter Fagbrev i trebåtbygging (Under arbeid; Bok om bygging og bruk av Nordlandsbåtene) Kjerringøy Ulf Mikalsen L.. / /7.» /f x f.) M V/L-,=vc.\_ Side96

97 I Båtbyggeren på Kjerringøy v/ulf Mikalsen Tromsø, 4. november 2014 Tildeling fra Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Nord- Norge Vi viser til deres søknad datert 4. september Sparebankstiftelsen har tildelt SpareBank 1 Nord-Norge har gleden av å meddele at vi kroner til formidling om båtbygging og trivselstiltak for eldre. Tildelingen er gitt under forutsetning av at Norsk Kulturråd bidrar med kroner og at prosjektet gjennomføres og dokumenteres fullfinansiert i henhold til søknadens beskrivelser. Hvis prosjektet ikke kan dokumenteres fullfinansiert innen det har gått 2 år, vil gavetildelingen bortfalle. Tildelingen ble vedtatt av styret i Sparebankstiftelsen SNN den 4. november I forbindelse med utbetaling av ovennevnte tildeling, ber vi om at vi får tilsendt sluttrapport for gjennomføring av prosjektet med endelig regnskap på e post til: rsb@snnstiftelsene.no Vi ønsker lykke til! Med vennlig hilsen Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge Hans Olav Karde Forretningsfører Sparebankstiftelsen SpareBank l Nord-Norge Org. nr. 997 I Boks IO Tromsø Side97

98 1 h Northern Norway's Ultimate Escape Location: läiie: ririçiciir, liiii '.~.~'a.~_,r Nature is on an epic scale in Nordland. and nowhere more so than in Kierringoy. The sense of remoteness on this peninsula north of the Arctic Circle and near Saltstraumen, the world's most powerful maelstrom. IS enhanced by the fact you can only reach It by ferry. Dar k grariite peaks razor above a placid fjord and whitesarid beaches; sea eagles wheel in the sky. All at oncewild and serene. Kierringøyf has inade a strikirig backdrop for lilrns based on Nobel Prize-wmnung author Knut Hamsuns novels. Yet for the world beyond Norway. it remains something of a secret. A coniiminity of wealthy fishermen and boat merchants thrived here in the 18th and 19th centunes. a proud heritage celebrated at Nord landsmuseet. one of the country`s best-preserved trading posts. The village itself is redolent of a bygone era when time was marked by the tides and changing light. and when neighbours mattered. Neighbours. for Instance. like Ulf Mikalsen. whose workshop doors opentoievealthe boatbiiildercarvirigthe bowofasmooth-contoured Nordland boat. like something a Viking would set sail in. At Markens Grode tarm opposite. organic cheeses. viood-fired bread and Elk sau~ sage are lovrngly rnade the traditional way. Kjer ringoy feels remote but nobody here is a Stranger. and the longer you linger. the harder it is to drag yourself back on that leir y. 'i-qi :vi-bre.faificitit : "~.s-;.?1»:.h, fee. ~V'a: =a: *=.*=-Jr -etiitiicii Side98

99 Kemneren i Bodø Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 15/13 Formannskapet Bystyret Høringssvar statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen Forslag til innstilling Bodø bystyre vedtar vedlagte høringssvar statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen. Sammendrag Finansdepartementet har sendt ut høringsbrev om statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen. De foreslår at kommunale kemneren opphører, og alle ansatte og tilhørende arbeidsoppgaver overføres til Skatteetaten. For Nordland fylkes del innebærer utredningen at alle kommunale arbeidsplasser i hele fylket i forbindelse med skatteoppkreverfunksjonen flyttes til Bodø og overføres til Staten, til sammen 38 stillinger. Som følge av dette vil det bli opprettet 23 nye statlige stillinger i Skatteetaten i Bodø. Bodø kommune mener det er påkrevet med en reform som samler alle fagfelt innenfor skatteoppkreverfunksjonen i større enheter. Større fagmiljø vil være mindre sårbar, sikre likebehandling og øke rettsikkerheten. Dessuten vil det være lettere å rekruttere kvalifisert kompetanse til større miljøer som gir mulighet for spesialisering og utvikling. Kommunen er ikke mot statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen. Vi mener imidlertid at dette kan gjøres like godt i fylkesvise enheter. En slik løsning vil dessuten sikre en helhetsforståelse av skatteoppkreverfunksjonen og gjøre samarbeid mellom fagområdene enklere. Bodø kommune har allerede overtatt skatteoppkreverfunksjonen for flere nabokommuner. Vår erfaring er at sammenslåinger av denne typen er fordelaktig både for vertskommunen og sammenslått kommune. Bodø kommune er derfor også åpen for at vi kan påta oss å være vertskommune for flere kommuner, eventuelt hele fylket dersom skatteoppkreverfunksjonen fortsatt blir kommunal. Side99

100 Konklusjon og anbefaling Bystyret gir sin tilslutning til uttalelsen. Saksbehandler: Jens Olav Balteskard Rolf Kåre Jensen Rådmann Kornelija Rasic Konst. Økonomidirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1: Høring- Overføring av skatteinnkrevingen til skatteetaten Vedlegg 2: Bodø kommunens høringssvar - Overføring av skatteinnkrevingen til skatteetaten <<Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side100

101 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 15/14 Formannskapet Søknader om tilskudd til private anlegg og fysisk aktivitet 2015 Forslag til vedtak 1. Administrasjonens innstilling på tilskudd til private anlegg tas til følge: Tilskudd til private anlegg 2015 # Søker Tiltak Kostnadsoverslasum Søknads- Innstilling a B&OI-orientering Oppgradering av o-kart Straumøya til NM 2016 kr kr kr b Bodø cykleklubb Bjørndalslia sykkelpark - terrengsykkelanlegg kr kr kr c Bodø modellflyklubb Oppgradering av modellflyanlegget kr kr kr d Bodø seilforening Bygging av jollenaust del 1 - Kløkstad havn kr kr kr e Rull Nord - enkeltpersonsfoppgradering av mobil rullebrettpark kr kr kr - f Bodø skiklubb Alpinor Skarmoen reguleringsplan kr kr kr g Bodø skiklubb Alpinor Rehab varmestue Skarmoen kr kr kr h FAU Rønvik skole Kunstgressbane v/ Rønvik skole kr kr kr - i FAU Østbyen skole Skatepark ved Østbyen skole kr kr kr j Grønnåsen IL Sandvolleyballbaner på Grønnåsen kr kr kr k Grønnåsen IL Tribune og speakerbu - Grønnåsen kgbane kr kr kr l Holand hestesportsklubb Ridesti Naurstad, trinn 3 kr kr kr m Holand hestesportsklubb Ridesti 2 Naurstad, ny sti kr kr kr - n Hunstad fotballklubb P-plass ved Limyra, kjøpe 2 innbytterbenker kr kr kr - o Innstrandens IL Rehabilitering av Bestemorstua kr kr kr p Innstrandens IL Utstyr til tidtakerbu kr kr kr - q Innstrandens IL Midler til lagerbygg for Barnas idrettsdag kr - kr - kr - r Innstrandens IL Støtte løypekjøring og brøyting Bestemorenga kr kr kr - s Misvær IL Drift og vedlikehold lysløyper kr kr kr - t Misvær IL Grillhus i barnebakken kr kr kr - u Misvær IL Bokser og rails til skipark i Vestvatn kr kr kr - v Salten golfklubb Sikkerhetsnett øvingsområde kr kr kr w Stille Dal velforening Ballbinge/kunstgressbane i Stille Dal kr kr kr - x Tipåtå Bestemoro diskgolfpark kr kr kr - Sum kr kr kr Side101

102 2. Administrasjonens innstilling på tilskudd til fysisk aktivitet tas til følge: Tilskudd til fysisk aktivitet 2015 # Søker Tiltak Kostnadsoverslag Søknadssum Innstilling a B&OI turn KM i apparatturn, troppsgymnastikk og rytmisk gymnastikk kr kr kr b Bodin Taekwon-Do klubbhusleiestøtte 2015 kr kr kr c Bodø bryteklubb Nordisk mesterskap i bryting (23. og 24. mai 2015) kr kr kr d Bodø folkedanslag Folkedans for voksne - driftstilskudd kr kr kr - e Bodø friidrettsklubb Friidrettsskolen 2015 kr kr kr f Bodø friidrettsklubb Integrering flyktninger kr kr kr g Bodø friidrettsklubb Kurs/trenersamling kr kr kr - h Bodø friidrettsklubb Sparebank1-lekene kr kr - i Bodø Friluftsforum Friluftshelg på Bestemorenga (mai '15 - samarbeid med IIL) kr kr kr j Bodø idrettsråd Salten idrettsgalla kr kr kr k Bodø innebandyklubb Støtte til innebandyskole 6-12 år kr kr kr l Bodø innebandyklubb Innkjøp av utstyr til barn/unge kr kr kr - m Bodø Judo Club Bodø Barents Judo Cup og treningssamling 2015 kr kr kr n Bodø kajakklubb Kajakktilbud til barn/unge - kjøp av utstyr kr kr kr o Bodø klatreklubb Fugløyafestivalen 2015 ( ) kr kr kr p Bodø og omegn turistforeopptur mobilisering for å få 8. klassinger ut på tur kr kr kr q Bodø Roller Derby Bootcamp/workshop kr kr kr r Bodø Roller Derby Hjemmekamp kr kr kr - s Bodø Skateboardklubb Girl skatecamp, Bodkar Open, Rock & Skate kr kr kr t Bodø Volley NM U ( ) kr kr kr u Bodø windsurfing Utstyr til kursing og aktivitet for rekruttering av medlemmer kr kr kr v Hornet IL Trening- og kampavgifter serie- og cupspill kr kr kr w IK Grand Bodø Kjøp av utstyr til Grand Extra Aktiv Fritid kr kr kr x IK Junkeren BRING-kamper, nasjonal håndballserie for 16 års-lag (2014) kr kr kr - y IK Junkeren Thon Nordlys Havørn Cup kr kr kr - z Innstrandens IL Sommerturneringa IU-idrett kr kr kr æ Innstrandens IL Arrangementsstøtte NNM langrenn 2015, inkl. premiering kr kr kr ø Innstrandens IL Støtte til barneidrettskolen kr kr kr å Midnattsola AS AN-mila 2015 kr kr kr - aa Midnattsola AS Midnattsolrittet 2015 kr kr kr - bb Misvær IL Prosjekt "Åpen bakke" - gratis dag i alpinanlegget kr kr kr - cc Nordland bedriftsidrettskgampen - løpskarusell kr kr kr - dd Salten golfklubb Lønnskostnad trener og sekretariat - regionalt kompetansesenterkr kr kr - ee Somnor Driftstilskudd kr kr kr ff IK Grand Bodø Grand Akademiet - kvalitetsløft jentefotball kr kr kr - gg Bodø håndballklubb Trening i Bodøhallen for Kirkens bymisjon og innvandrerkvinner kr kr kr Sum kr kr kr Midlene kr ,- belastes konto Midlene utbetales når tiltaket er gjennomført og rapport med regnskap er mottatt. I enkelte tilfeller kan deler av beløpet utbetales når tiltaket er godt i gang/nærmest ferdig Bodø kommune tar stilling til eventuell medvirkning til kunstgressløkke ved Rønvik skole og/eller en annen løkke når ekstern finansiering er nærmere avklart, gjennom egen politisk sak før sommeren Administrasjonen gis fullmakt til å omfordele eventuelle inndradde tilskudd. Sammendrag I budsjettet for 2015 er det avsatt tilskuddsmidler på kr ,- til ordningen private anlegg, og kr ,- til fysisk aktivitet. I saken foreslås det tildelt hele tilskuddsbeløpet i begge ordningene. Det er i alt 60 innkomne søknader for Side102

103 Saksopplysninger Det er mottatt 24 søknader på støtte til private anlegg på til sammen kr ,-, samt 36 søknader på støtte til fysisk aktivitet, på til sammen kr ,-. Det er i budsjettet for 2015 satt av kr ,- for tilskudd til private anlegg og fysisk aktivitet. Søknadene er behandlet etter bystyrets vedtatte retningslinjer for støtte til private anlegg og fysisk aktivitet. I 2014 ble det tildelt i alt kr ,- i tilskudd til 32 ulike tiltak. Av disse er 24 gjennomført, og 6 tiltak har søkt utsatt rapporteringsfrist til sommeren tiltak ble ikke gjennomført, midlene til disse ble inndratt og omfordelt andre søkere gjennom politisk behandling. Søknadsfristen på tilskuddsordningene var 15. januar, og ble annonsert i Avisa Nordland og på kommunens hjemmesider. Det ble også sendt informasjon direkte til lag og foreninger via Bodø idrettsråd og Bodø friluftsforum. Tilskuddsordningen for private anlegg gjelder: Engangsbeløp til kjøp av utstyr. Utvikling og vedlikehold av egne eller leide private idrettsanlegg. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former prioriteres særskilt. Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalmiljøene. Tilskuddsordningen for fysisk aktivitet gjelder: Nyoppstartede breddeidrettslag/friluftsorganisasjoner i Bodø kommune. Nye aktivitetstilbud i eksisterende idrettslag/friluftsorganisasjoner. Prosjektstøtte inntil 3 år. Arrangementer: Lokale, regionale, nasjonale og internasjonale idrettsarrangementer i Bodø kommune. Lag og foreninger som driver aktiviteter direkte rettet mot barn og unge prioriteres. Tilskuddet skal i hovedsak ikke dekke mer enn inntil 50 % av de dokumenterte utgiftene som genererer aktivitet. Vedtatte tilsagn belastes konto , og overføres søker når tiltaket er gjennomført, og rapport med regnskap er innlevert. Rapporteringsfrist 1. november Det foreslås tildelt tilskudd til private anlegg på kr ,-, og til fysisk aktivitet på kr ,-. Det vil ikke være ytterligere tilskuddsmidler tilgjengelig for senere fordeling. Vurderinger Som ledd i utvikling av idrettsaktiviteter er det viktig at det legges til rette for gode muligheter for trening og at det kan arrangeres idrettsarrangement for bredde og på høyt nivå i Bodø. I Bodø kommunes plan for idrett og friluftsliv er en strategi å legge til rette for større breddeog toppidrettsarrangement i regi av lag og foreninger. Idrettsarrangement stimulerer de ulike miljøene og gir en positiv markedsføringseffekt for Bodø. Hovedsakelig er det to måter å støtte arrangør på; Tilskudd til selve arrangementet og tilskudd til arena/anleggsbygging. Budsjettet for tilskuddsordningen til private anlegg og fysisk aktivitet åpner ikke for de «store» bidragene til større arrangement, og noen av søknadene har forventinger om større bidrag fra Bodø kommune enn rammen til denne ordningen. Side103

104 Tilskuddsordningen åpner for prosjektstøtte inntil 3 år. Flere av arrangementene det søkes støtte til er godt innarbeidet, og har mottatt støtte gjennom mange år. Dette gjelder f.eks. Midnattsolrittet, Bodø cup, Sparebank1-lekene og Havørn Cup. Arrangør har fått god infrastruktur på plass, det er mange deltakere og enkelte arrangement gir overskudd. Dette er positivt. Med det rekordhøye antallet søknader, og begrenset tilskuddsramme prioriteres nye, enkeltstående arrangement. Søknader til særskilte grupper med begrenset ressurstilgang anbefales prioritert. I 2015 vurderes tilskuddsmidlene fordelt med 50 % til private anlegg, og 50 % til fysisk aktivitet. Tiltak nevnt i Bodø kommunes plan for idrett og friluftsliv prioriteres. Enkelte av de omsøkte tiltakene kan være berettiget statlige spillemidler. Administrasjonen bistår alle søkere med spillemiddelberettigede tiltak i søknadsprosessen. Ulike avdelinger i Innstrandens IL har levert syv søknader på både aktivitetstiltak og anlegg. Administrasjonen ba den 10. jan. hovedlaget i IIL om å prioritere deres interne søknader. Innen administrasjonene skrivefrist er det ikke mottatt tilbakemelding fra IIL. Beskrivelse og vurdering av søknader om støtte til private anlegg: a. B&OI-orientering - orienteringskart B&OI-orientering har søkt om kr ,- til oppgradering/utvidelse av orienteringskart for Straumøya i forbindelse med NM i orientering 2016 i Bodø og Fauske. Etter NM vil kartet bli stilt til disposisjon for idrettslag, skoler og andre. Tiltaket vurderes å være berettiget spillemidler. B&OI-orientering innstilles på kr ,-. b. Bodø cykleklubb - terrengsykkelanlegg Bodø cykleklubb har søkt om kr ,- til å bygge terrengsykkelanlegg i Bjørndalslia. Anlegget ønskes plassert rett ved klubbhuset og fotballbanen. Tiltaket vurderes å være berettiget spillemidler. Bodø cykleklubb innstilles på kr ,-. c. Bodø modellflyklubb oppgradering modellflyanlegget Bodø modellflyklubb har søkt om kr ,- til oppgradering av modellflyanlegget ved Bestemorenga. Banedekke, sikkerhetsgjerde, seilflyvinsj og toalettfasiliteter planlegges utbedret. Videre ønsker klubben å tilrettelegge for rullestolbrukere, med ramper og kjøreveier. Bodø modellflyklubb innstilles på kr ,-. d. Bodø seilforening - jollenaust Bodø seilforening har søkt om kr ,- til å bygge et 100m2 jollenaust på Kløkstad. Naustet skal benyttes til opplæring i bruk av båt for barn og unge. Seilforeningen er gitt bruksrett for arealet av Bodø kommune. Tiltaket vurderes å være berettiget spillemidler. Bodø seilforening innstilles på kr ,-. e. Rull Nord - mobil rullebrettpark Rull Nord har søkt om kr ,- til oppgradering av mobil rullebrettpark. Rull Nord er et enkeltmannsforetak som i samarbeid med Bodø Skateboardklubb holder kurs i skating i Salten. Bodø kommune får låne rullebrettparken gratis til sine arrangement. Hunstad ungdomsskole låner parken kostnadsfritt i forbindelse med skateboardprosjektene ved skolen. Rull Nord innstilles ikke på støtte. Side104

105 f. Bodø skiklubb Alpinor - reguleringsplanendring Bodø skiklubb Alpinor har søkt om kr ,- til å dekke mindre endring av reguleringsplanen for Skarmoen. Bodø skiklubb Alpinor innstilles på kr ,-. g. Bodø skiklubb Alpinor - varmestue Bodø skiklubb Alpinor har søkt om kr ,- til vedlikehold av varmestuen i Skarmoen. Utvendig og innvendig maling, bytte av dører, skifte bordkledning og reparasjon av ødelagte takrenner og nedløp. Bodø skiklubb Alpinor leier anlegget vederlagsfritt av Bodø kommune. Bodø skiklubb Alpinor innstilles på kr ,-. h. FAU Rønvik skole - kunstgressløkke FAU Rønvik skole søker om Bodø kommune kan ta ansvar for etablering av ei kunstgressløkke (ca. 30m x 50m) på kommunal grunn ved skolen. FAU fikk kr ,- i 2014 til forprosjekt. Forprosjektet beregnet kostnadene til ca. kr 1,5 mill., inkl. lysanlegg. Det er synliggjort tilsvarende finansieringskilder som i kunstgressbanepakken (DA-midler, Sparebankfond/sponsorer, mvarefusjon, spillemidler, dugnad, etc). Skolekontoret ønsker at Rønvik skole prioriteres mht. muligheten for kunstgress. Det vurderes som ikke usansynlig at en betydelig andel av finansieringen kan skaffes eksternt. Bl.a. er det ubenyttede DA-midler kr ,- av tidligere tilsagn som inndras etter Det foreslås at adm følger opp prosjektet og at Bodø kommune tar stilling til eventuell medvirkning når ekstern finansiering er mer avklart, før sommeren i. FAU Østbyen skole - skatepark FAU Østbyen skole har søkt om kr ,- til skatepark ved Østbyen skole. Parken er godkjent av rektor ved skolen. Østbyen skole bidrar med kr ,- til finansieringen. Tiltaket vurderes å være berettiget spillemidler. FAU Østbyen skole innstilles på kr ,-. j. Grønnåsen IL - sandvolleyball Grønnåsen IL har søkt om kr ,- til vedlikehold av sandvolleyballbanen ved Grønnåsen skole, samt etablering av to nye baner. Grønnåsen IL fikk tilsagn om kr ,- i 2014 til sandvolleyballbanen. Tiltaket vurderes å være berettiget spillemidler. Grønnåsen IL innstilles på kr ,-. k. Grønnåsen IL tribune/speakerbu Grønnåsen IL har søkt om kr ,- til bygging av tribune og speakerbu ved Grønnåsen kunstgressbane. Grønnåsen kunstgressbane er eid av Bodø kommune. Grønnåsen IL innstilles på kr ,-. Godkjent byggemelding må foreligge før utbetaling av tilskudd. l. Holand hestesportsklubb ridesti trinn 3 Holand hestesportsklubb har søkt om kr ,- til videreutvikling av ridesti på Naurstad, trinn 3. Det har tidligere oppstått konflikter mellom grunneiere som driver landbruk og hestemiljøet på grunn av økt ferdsel på landbruksveier. En ridesti vil kunne forebygge brukskonflikter mellom landbruk, ridende og gående. Tiltaket står på uprioritert handlingsplan i plan for idrett og friluftsliv. Holand hestesportsklubb fikk tilsagn om kr ,- til trinn 1 av prosjektet i Holand hestesportsklubb innstilles på kr ,-. m. Holand hestesportsklubb ny ridesti Holand hestesportsklubb har søkt om kr ,- til ny ridesti på Naurstad. Dette området er mye brukt. Det er planlagt å grøfte, skoge, samt legge duk og toppdekke for å bedre alles bruk av veien. Side105

106 Holand hestesportsklubb innstilles i denne omgang ikke på støtte til ny ridesti på Naurstad. n. Hunstad fotballklubb parkeringsplass/innbytterbenker Hunstad fotballklubb har søkt om kr ,- til innkjøp av to innbytterbenker, samt etablering av parkeringsplass i nærheten av banen. I føringene til plan for idrett og friluftsliv er støtteanlegg som f.eks. parkeringsplasser i tilknytning til idrettsanlegg lavt prioritert. Hunstad fotballklubb innstilles ikke på støtte til p-plass. Administrasonen vil vurdere å imøtekomme søknaden om innbytterbenker over driftsbudsjettet. o. Innstrandens IL - Bestemorstua Innstrandens IL har søkt om kr ,- til vedlikehold/restaurering av Bestemorstua. Det er utført tilstandsanalyse av bygget. I tillegg har det lokale Eltilsyn utført kontroll av bygget. Forholdsvis omfattende rehabiliteringstiltak må gjøres. Tiltaket vurderes å være berettiget spillemidler. Innstrandens IL innstilles på kr ,-. p. Innstrandens IL - tidtakerbu Innstrandens IL har søkt om kr ,- til utstyr og inventar til tidtakerbu på Bestemorenga. Bodø kommune bevilget i 2014 kr. 3 mill. til oppgradering av Bestemorenga skistadion, med forutsetning av at Innstrandens idrettslag påtok seg ansvaret for løsning for tidtakerbua. Det ansvaret har IIL fulgt opp, og det foreslås at de også tar ansvaret for innredningen. Innstrandens IL innstilles ikke på støtte. q. Innstrandens IL - lagerbygg Innstrandens IL har søkt om et uspesifisert beløp til å ferdigstille/innrede Barnas idrettsdags lagerbygg i Mørkvedlia. Innstrandens IL har tidligere mottatt kr ,- til tiltaket, og innstilles derfor ikke på støtte. r. Innstrandens IL - løypekjøring Innstrandens IL har søkt om årlig beløp kr ,- i tre år for å overta løypekjøring av traseer tilknyttet Bestemorenga skistadion, samt brøyting av tilhørende parkeringsplasser. Budsjettet og planene for vintersesongen 2015 er allerede lagt, det er Byteknikk på oppdrag fra Kulturkontoret som er ansvarlig for driften av området. Bl.a. legges det opp til at Bodø kommune skal kunne yte økt service i forbindelse med NNM på ski i mars. Søknaden må vurderes nærmere som egen sak. Innstrandens IL innstilles ikke på støtte til dette i s. Misvær IL - løypekjøring Misvær IL har søkt om kr ,- til drift og vedlikehold av løypenettet i Vestvatn. Misvær IL mottar allerede årlig tilskudd på kr ,- fra Bodø kommune for dette arbeidet. I tillegg gir Bodø kommune årlig driftstilskudd på kr ,- til Vestvatn alpinanlegg. Misvær IL innstilles ikke på støtte. t. Misvær IL - grillhus Misvær IL har søkt om kr ,- til grillhus i barnebakken i Vestvatn alpinanlegg. Det skal plasseres en grill i bålhuset som vil ha 15 sitteplasser. Misvær IL innstilles ikke på støtte. Misvær IL har gitt Bodø kommune signal om behov for kr. 5. mill. for å ferdigstille utbyggingen av Vestvatn alpinanlegg. Idrettslaget har ca. kr. 2,5 mill. i utestående leverandørgjeld, og gjenstående investeringer for ytterligere ca. kr. 2,5 mill. Det vurderes at Misvær IL bør ferdigstille allerede påbegynte tiltak i Vestvatn, før nye påbegynnes. Side106

107 u. Misvær IL - skipark Misvær IL søker om kr ,- til innkjøp av bokser og rails til skipark i Vestvatn. Elementene tilpasses barn og nybegynnere. Montering og vedlikehold av elementene blir gjort av elevene ved idrettslinja på Bodin videregående skole. Tiltaket vurderes å være berettiget spillemidler. Misvær IL innstilles ikke på støtte. v. Salten golfklubb - sikkerhetsnett Salten golfklubb har søkt om kr ,- til innkjøp av sikkerhetsnett for klubbens øvingsområde. Sikring av området vil kunne forhindre farlige situasjoner, samt korte tiden til rydding av området. Salten golfklubb innstilles på kr ,- i støtte. w. Stille Dal velforening - kunstgressbane Stille Dal velforening har henvendt seg til Kulturkontoret om mulighet for å etablere kunstgressløkke på kommunal tomt på grusbanen i Sørstrupen (ca. 25m x 40m). Kostnadsoverslag estimert av administrasjonen til kr 1 1,5 mill. Tiltaket vurderes å være berettiget spillemidler. Som nevnt under søknad h) kunstgressbane FAU Rønvik skole, kan det være muligheter for ikke ubetydelig ekstern finansiering til to mindre kunstgressløkker. Dersom ekstern finansiering oppnås vurderes Stille Dal opp mot eventuelle skoler med ønske om kunstgress. Stille Dal velforening innstilles ikke i denne omgang på støtte til kunstgress. Administrasjonen framlegger sak før sommeren om muligheten for 1-2 kunstgressløkker. x. Tipåtå v/ Mads Christoffer Wian - frisbeegolfbane Tipåtå har søkt Bodø kommune om kr ,- til frisbeegolfbane på Bestemorenga. Tipåtå er en frivillig organisasjon som ble stiftet i januar Organisasjonen består av tidligere medlemmer fra Bodø frisbeeklubb. Tiltaket vurderes å være en flott tilvekst for å øke Bestemorengas attraktivitet sommers tid. Tiltaket vurderes å være berettiget spillemidler. I denne omgang innstilles likevel Tipåtå ikke på støtte til frisbeegolfbane på Bestemorenga. Administrasjonen jobber med arealdisponeringsplan for Bestemorenga, og nye tiltak avventes til planen er ferdigbehandlet. Beskrivelse og vurdering av søknader om støtte til fysisk aktivitet: a. B&OI turn - kretsmesterskap B&OI turn har søkt Bodø kommune om kr ,- til kretsmesterskap i apparatturn, troppsgymnastikk og rytmisk gymnastikk. Kretsmesterskapet arrangeres februar. B&OI turn innstilles på kr ,-. b. Bodin Taekwon-Do klubb - husleiestøtte Bodin Taekwon-Do klubb har søkt om kr ,- til husleiekostnader. Bodin Taekwon-Do klubb leier private lokaler i Seabird-bygget på Langstranda. Det er årlige husleiekostnader på kr ,-. Bodin Taekwon-Do klubb innstilles på kr ,-. Administrasjonen vil invitere Bodin Taekwon- Do klubb når arbeidet med potensielle brukere av Bankgata idrettshall starter opp. c. Bodø bryteklubb nordisk mesterskap Bodø bryteklubb har søkt om kr ,- til Nordisk mesterskap i bryting 23. og 24. mai Arrangementet gjennomføres i Bodø Spektrum. 200 utøvere fra 7 nasjoner skal konkurrere disse to dagene. Denne tilskuddsordningen åpner ikke for store bidrag til større arrangement. Bodø bryteklubb har i tillegg signalisert ønske om støtte til landslagssamling i Bodø uken etter Nordisk mesterskap. Bodø bryteklubb innstilles på kr ,-. Side107

108 d. Bodø folkedanslag - driftstilskudd Bodø folkedanslag har søkt om kr ,- i driftstilskudd til foreningen. Driftstilskuddet skal dekke leiekostnader for kultursalen på Tusenhjemmet, instruktørlønn samt honorar for oppvisning 17. mai. Bodø folkedanslag innstilles ikke på støtte. e. Bodø friidrettsklubb - friidrettsskole Bodø friidrettsklubb har søkt om kr ,- til friidrettsskole for barn mellom 8 og 13 år. Friidrettsskolen fikk kr ,- i støtte i Bodø friidrettsklubb innstilles på kr ,-. f. Bodø friidrettsklubb - integreringstiltak Bodø friidrettsklubb har søkt om kr ,- til integrering av flyktninger i klubbens aktivitet. Klubben dekker utgifter til personlig treningsutstyr, transport, forsikringer og kontigenter. Bodø friidrettsklubb innstilles på kr ,-. g. Bodø friidrettsklubb - treningssamling Bodø friidrettsklubb har søkt om kr ,- til kurs og treningssamling i 2015 for klubbens utøvere. Tilskuddet skal dekke kostnader til trenere, foredragsholdere og opphold/overnatting. Bodø friidrettsklubb innstilles ikke på støtte. h. Bodø friidrettsklubb Sparebank1-lekene Bodø friidrettsklubb har søkt om kr ,- til Sparebank1-lekene. Stevnet er et av de største i Nord-Norge, og det deltar også utøvere fra nabolandene. Stevnet avholdes årlig, og det konkurreres i friidrett for barn, ungdom og voksne utøvere. Sparebank1-lekene har over flere år mottatt støtte. Bodø friidrettsklubb innstilles ikke på støtte gjennom denne tilskuddsordningen, men kan forvente kommunal tilrettelegging på friidrettsanlegget som tidligere år. i. Bodø friluftsforum - friluftshelg Bodø friluftsforum har søkt om kr ,- til friluftshelg i mai på Bestemorenga. Tiltaket skal markere friluftslivets år. Lag og foreninger blir invitert til å promotere sine aktiviteter, og publikum vil kunne få demonstrert og prøvd ut forskjellige aktiviteter. Bodø friluftsforum innstilles på kr ,-. j. Bodø idrettsråd Salten idrettsgalla Bodø idrettsråd har søkt om kr ,- til Salten idrettsgalla. Idrettsgallaen skal arrangeres i Bodø høsten 2015 i samarbeid med Nordland idrettskrets og Salten kultursamarbeid. Idrettsgallaen vil hedre ildsjeler, utøvere, trenere, idrettslag og arrangementer for innsats og gode prestasjoner. Bodø idrettsråd innstilles på kr ,-. k. Bodø innebandyklubb - innebandyskole Bodø innebandyklubb har søkt om kr ,- til innebandyskole for barn 6 12 år. Tilskuddet skal dekke instruktørkostnader, halleie og deltakerpremier. Bodø innebandyklubb mottok kr ,- til innebandyskolen i Bodø innebandyklubb innstilles på kr ,-. l. Bodø innebandyklubb - utstyr Bodø innebandyklubb har søkt om kr ,- til innkjøp av utstyr. Det skal kjøpes inn keeperutstyr og innebandykøller til barnegruppa 3 5 år, samt draktsett til ungdomslaget år. Bodø innebandyklubb innstilles ikke på støtte. Side108

109 m. Bodø Judo Club Bodø Barents cup Bodø Judo Club har søkt om kr ,- til Bodø Barents Cup og treningssamling Norske, estiske, russiske, svenske og finske utøvere deltar. Bodø Barents Cup har Norges Cup-status. Bodø Judo Club innstilles på kr ,-. n. Bodø kajakklubb kajakktilbud barn/unge Bodø kajakklubb har søkt om kr ,- til kajakktilbud til barn og unge. Kajakklubben ønsker å investere i tilhenger med skap for transport av kajakkutstyr, samt målinstallasjoner for utendørs kajakkpolospill på hav/vann. Det skal gis tilbud til barn/unge Bodø kajakklubb innstilles på kr ,-. o. Bodø klatreklubb Fugløyfestivalen 2015 Bodø klatreklubb har søkt om kr ,- til Fugløyfestivalen Fugløyfestivalen arrangeres årlig av Bodø klatreklubb på Sørfugløy, og drives på dugnad av klubbens medlemmer. I år arrangeres festivalen august. Det er rundt 100 deltakere fra hele Norge og utlandet. Bodø klatreklubb innstilles på kr ,-. p. Bodø og omegn turistforening Opptur 2015 Bodø og omegn turistforening har søkt om kr ,- til Opptur Opptur 2015 arrangeres i forbindelse med friluftslivets år, og er en del av Den norske turistforenings nasjonale mobilisering for å få barn og unge med på tur. Målgruppe for tiltaket er elever på åttende trinn i grunnskolen i Bodø kommune. Det vil være gratis å delta på tiltaket. Bodø og omegn turistforening innstilles på kr ,-. q. Bodø Roller Derby - workshop Bodø Roller Derby har søkt om kr ,- til bootcamp/workshop. Roller Derby er en kontaktsport på rulleskøyter for kvinner. Det kommer tilreisende trenere, dommere og non skating officials, og målet er å utvikle klubben og spillerne videre. Bodø Roller Derby innstilles på kr ,-. r. Bodø Roller Derby - hjemmekamp Bodø Roller Derby har søkt om kr ,- til gjennomføring av klubbens første hjemmekamp. Kostnadene foruten hall-leie, beløper seg i stor grad på reisekompensasjon for tilreisende funksjonærer. Ved kampene kreves det åtte dommere og åtte funksjonærer. Hjemmekampen vil gi klubben mulighet til å markedsføre sin aktivitet for et større publikum, og øke rekrutteringen. Bodø Roller Derby innstilles ikke på støtte. s. Bodø skateboardklubb - arrangementer Bodø skateboardklubb har søkt om kr ,- til tre årlige arrangementer. Girl skatecamp, Bodkar Open og Rock & Skate. Girl skatecamp er en stor jentecamp som arrangeres årlig hvor barn og unge lærer seg skating. Bodkar Open er konkurranse. Rock & Skate er konsert og skating, og arrangeres i samarbeid med X Rockeklubb. Rock & Skate vil være berettiget annen kommunal kulturstøtte. Bodø skateboardklubb innstilles på kr ,-. t. Bodø Volley NM U17 Bodø Volley har søkt om kr ,- til NM U i volleyball for jenter og gutter. NM U17 arrangeres i Bodø Spektrum mars Det deltar 16 lag i hver klasse. Bodø Volley innstilles på kr ,-. u. Bodø windsurfing - utstyr Bodø windsurfing har søkt om kr ,- til utstyr til kurs og aktiviteter i Klubben ble reetablert i 2014 etter mange år uten aktivitet. Siden reetablering er det avholdt to nybegynnerkurs. Side109

110 Av de 11 som deltok på kursene var 8 av disse ungdommer mellom 13 og 18 år, og 6 av disse jenter. Foruten kurs vil det samme utstyret være tilgjengelig for lån av klubbens medlemmer. Bodø windsurfing innstilles på kr ,-. v. Hornet IL - driftstilskudd Hornet IL har søkt om kr ,- til deltakelse i futsalserie og bedriftsidrettscupen. Hornet IL er det idrettslag for innvandrere i Bodø, og mange av medlemmene er beboere på asylmottaket. Hornet IL innstilles på kr ,-. w. IK Grand Bodø Grand Extra Aktiv Fritid IK Grand Bodø har søkt om kr ,- til kjøp av utstyr til Grand Extra Aktiv Fritid. Tiltaket er et tilbud om egenorganisert aktivitet i Nordlandshallen for alle mellom 10 og 16 år, deltakere under 10 år må ha med seg en voksen. Det koster kr. 50,- å delta. Tiltaket har høsten 2014 vært gjennomført 6 lørdager og 3 skolefri dager. Gjennomsnittlig besøkstall har vært ca. 100 deltakere per gang. IK Grand Bodø innstilles på kr ,-. x. IK Junkeren - kamper IK Junkeren har søkt om kr ,- til avvikling av kamper i BRING-serien. BRING-serien er en nasjonal håndballserie for 16-årslag. I tillegg til IK Junkeren og BHK deltok lag fra Asker, Runar, Randesund og Lillestrøm. Kampene ble arrangert i fellesskap mellom IK Junkeren og BHK. Søknaden gjelder kamper som ble avviklet i november IK Junkeren innstilles ikke på støtte. y. IK Junkeren Thon Nordlys Havørn Cup IK Junkeren har søkt om kr ,- til Thon Nordlys Havørn Cup. Håndballturneringen er for barn/ungdom fra 8 år og oppover. Det deltar lag fra Salten, Lofoten, Helgeland og Troms. Thon Nordlys Havørn Cup har mottatt støtte de tre siste årene, sist fikk de tilsagn om kr ,-. Turneringen er veletablert med mange deltagere, og går med overskudd. IK Junkeren innstilles ikke på støtte. z. Innstrandens IL Sommerturneringa 2015 Innstrandens IL har søkt om kr ,- til sommerturneringa Målgruppen er idrettsutøvere med utviklingshemming. Det forventes deltakere og det konkurreres i fotball, svømming, boccia, teppecurling og friidrett. Sommerturneringa arrangeres helga 20. og 21. juni. Innstrandens IL innstilles på kr ,-. æ. Innstrandens IL NNM langrenn 2015 Innstrandens IL har søkt om kr ,- til NNM langrenn NNM 2015 arrangeres på Bestemorenga mars, og er landsdelens største arrangement for aktive langrennsløpere. Arrangementet samler årlig løpere og tilsvarende antall personer i støtteapparatet. Arrangementet har en kostnadsramme på ca. kr ,- for Innstrandens IL. Denne tilskuddsordningen åpner ikke for store bidrag til større arrangement. Innstrandens IL innstilles på kr ,- i støtte til NNM langrenn ø. Innstrandens IL - barneidrettsskole Innstrandens IL har søkt om kr ,- til barneidrettsskolen. Barneidrettsskolen er et åpent tilbud om allsidig aktivitet til alle barn i nærmiljøet. Aktivitetene er tilpasset årstidene, og foregår både inne og ute. Barneidrettsskolen mottok kr ,- i støtte i Innstrandens IL innstilles på kr ,- i støtte til barneidrettsskolen. Side110

111 å. Midnattsola AS AN-mila Midnattsola AS har søkt om kr ,- til AN-mila AN-mila er et gateløp som ble arrangert for første gang i Midnattsola AS er et aksjeselskap som arrangerer løp og ritt. Kostnadsrammen er på kr ,-, og budsjetterte inntekter kr ,-. Budsjettet gir et overskudd på kr ,-. Med begrensede tilskuddsmidler bør Bodø kommune tenkte gjennom hvilke type arrangement det gis støtte til. Ikke-kommersielle arrangement bør gis forrang foran kommersielle arrangement med kjøpesterke deltakere. Midnattsola AS innstilles ikke på støtte. aa. Midnattsola AS - Midnattsolrittet Midnattsola AS har søkt om kr ,- til Midnattsolrittet Midnattsolrittet er et sykkelritt som ble arrangert for 6. gang i 2014 med 1800 deltakere. Rittet har mottatt støtte fra Bodø kommune gjennom flere år, blant annet har kommunen inngått avtale hvor de dekker påmeldinger for kommunalt ansatte for inntil kr ,-. Budsjett vedlagt søknaden viser et overskudd. Midnattsola AS innstilles ikke på støtte. bb. Misvær IL åpen bakke Misvær IL har søkt om kr ,- til åpen bakke. Åpen bakke skal gi inntil 700 personer en gratis dag i alpinanlegget. Tiltaket støttes av Norges Skiforbund og deres hovedsponsor DNB som organiserer påmeldingen. Misvær IL mottar årlig driftstilskudd på kr ,- fra Bodø kommune til Vestvatn alpinanlegg. I tillegg organiserer Kulturkontoret transport i helgene for barn og unge med kulturkort til alpinanlegget. Misvær IL innstilles ikke på støtte. cc. Nordland bedriftsidrettskrets - Gampen Nordland bedriftsidrettskrets har søkt om kr ,- til Gampen. Gampen er en løpskarusell med 9 årlige løp. Hovedmålgruppe er personer fra 15 år og oppover. Bedriftsidrettskretsen har overtatt arrangøransvaret fra B&OI. Nordland bedriftsidrettskrets innstilles ikke på støtte. dd. Salten golfklubb - lønnsutgifter Salten golfklubb har søkt om kr ,- til lønnskostnader for trener og sekretariat i regionalt kompetansesenter i nord. Salten golfklubb har fått innvilget søknad til Norges golfforbund om å bli regionalt kompetansesenter. For å etablere dette må sekretariat opprettes. Salten golfklubb innstilles ikke på støtte. ee. Somnor - driftstilskudd Somnor har søkt om kr ,- i driftstilskudd for Somnor er en innvandrerorganisasjon som blant organiserer aktivitet for barn/unge, samt kvinner og menn. Driftstilskuddet går til innkjøp av utstyr, transport, påmeldingsavgifter og kontigenter. Somnor innstilles på kr ,- i driftstilskudd for ff. IK Grand Bodø Grand-akademiet IK Grand Bodø har søkt om kr ,- til Grand Akademiet. Hovedmålet med Grand Akademiet er å få et kvalitetsløft på jentesiden i Bodøfotballen. IK Grand har engasjert egen spillerutvikler for tiltaket. Grand Akademiet er et tilbud til klubbens jenter i alderen år. IK Grand Bodø innstilles ikke på støtte. gg. Bodø håndballklubb - treningsutstyr Bodø håndballklubb har søkt om kr ,- til kjøp av treningsutstyr for Kirkens bymisjons brukere og innvandrerkvinner. BHK tilrettelegger for trening i Bodøhallen for disse gruppene, og ønsker gjennom klubbens innkjøpsavtale å kjøpe treningsutstyr til gunstige priser til brukerne. Side111

112 Bodø håndballklubb innstilles på kr ,- til kjøp av treningsutstyr. Saksbehandler: Rune Lund Sommerseth Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Side112

113 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /95 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/15 Formannskapet Bystyret "Anna Karoline" - Norsk jektefartsmuseum. Mulig realisering i Bodøsjøen de kommende årene. Kommunal medvirkning Forslag til innstilling 1. Bodø kommune er positive til å medvirke i realisering av «Anna Karoline» - Norsk jektefartsmuseum i Bodøsjøen. En kommunal medvirkning forutsetter at det oppnås en økonomisk spleis sammen med Nordland fylkeskommune og staten. Søknad om statlig medvirkning sendes Kulturdepartementet innen 1.mars Bodø kommunes medvirkning innarbeides i økonomiplanen for Det arbeides for at «Anna Karoline»- Norsk jektefartsmuseum blir realisert som et fyrtårnsprosjekt innenfor DA-Bodø. Sammendrag Nordlandsmuseet har siden i fjor høst jobbet fram forprosjektet Anna Karoline - Norsk jektefartsmuseum. Arbeidet bygger på skisseprosjektet fra Et prosjekt som fikk bred støtte gjennom et enstemmig bystyrevedtak Nå gjelder det først og fremst å berge et helt unikt lokalt, regionalt og nasjonalt kulturminne, nordlandsjekta «Anna Karoline». Men ikke minst viktig er å kunne formidle denne for landet unike historien, om jektefarten mellom Nord-Norge og Bergen. ANNA KAROLINE er den siste i sitt slag av jektene vi kaller «Nordlandsjekt». Avgjørende for realisering av jektefartsmuseet, er at Bodø kommune og Nordland fylkeskommune er enige om sammen å ville bidra til finansiering av prosjektet. Dette er framhevet av Kulturdepartementet. Finansieringsarbeidet blir det mest krevende og usikre i forhold til grunnsteinsnedleggelse i mars er frist for å søke tilskudd som nasjonalt kulturanlegg, om målet for grunnsteinsnedleggelse i 2016 skal nås. Side113

114 Bodø kommune er positive til å medvirke i realisering av «Anna Karoline» - Norsk jektefartsmuseum i Bodøsjøen. En kommunal medvirkning forutsetter at det oppnås en økonomisk spleis sammen med Nordland fylkeskommune og staten. Kommunes medvirkning foreslås innarbeidet i økonomiplanen for Saksopplysninger Nordlandsmuseet er prosjekteier og etablerte ei prosjektgruppe på seinsommeren Der kommunen er representert ved kulturkontoret. Arbeidet er ledet av Nordlandsmuseets direktør, som har engasjert en egen prosjektkoordinator for dette prosjektet. Steinar Skogstad har ivaretatt prosjektkoordinator ansvaret Nordlandsmuseet bestemte seg i fjor sommer for å bygge videre på et skisseprosjekt fra 2012, som kommunen og museet i felleskap hadde stått bak. I vedtaket i bystyresak PS 12/183 sies det blant annet: 1. Bodø bystyre ønsker at foreliggende skisseprosjekt, jektemuseum ANNA KAROLINE, skal legges til grunn for forprosjekteringen av et museumsanlegg i Bodøsjøen. Gjennom hele høsten 2014 har museet kjørt et tett program for å utvikle skisseprosjektet til et forprosjekt. Fra starten av har det vært et ønske om å få til et best mulig produkt, innenfor en mest mulig realistisk økonomisk ramme. Det er et mål om å nå en grunnsteinsnedleggelse i 2016, og det har også vært viktig å få til et nasjonalt anlegg. Med potensial for internasjonal oppmerksomhet. 1. mars er frist for å søke tilskudd som nasjonalt kulturanlegg, om målet for grunnsteinsnedleggelse i 2016 skal nås. Prosjektet har vært presentert for Kulturdepartementet i møte den 12.desember Her er en foreløpig oppsummering ev mål og hovedgrep i prosjektet. Noen tall mangler, men saksgrunnlaget vil bli supplert, herunder arealer og kostnader i alternativ 2. Prosjektets sammendrag og tilrådinger: «Anna Karoline» - Norsk jektefartsmuseum: Kulturhistorisk grunnlag 1. Det har vært handel med nordnorske naturprodukter og tørrfisk i mer enn år. Jektefarten tok til i middelalderen og varte i nesten 500 år, som del av en internasjonal handelskjede. Tørrfisken ble omsatt i Bergen og nødvendighetsvarer og kulturimpulser brakt nordover. Denne epoken i norsk kysthistorie og nasjonsbygging har kunnskapshull og er underkommunisert. 2. Nordlandsmuseet har arbeidet i 75 år for å ta vare på og framstille jektefartshistorien i sitt friluftsmuseum i Bodøsjøen, som skulle bli Nordlands svar på Maihaugen. 3. Jekta «Anna Karoline» ble kjøpt i 1956 til formålet. Dette er den eneste bevarte jekta som har sin opprinnelse knyttet til Nordlandshandelen og jektefarten langs kysten. «Anna Karoline» er en nasjonal, maritim skatt som er i sterkt forfall. Jekta kan ennå berges i et tilpasset bygningsanlegg. 4. Dette prospektet viderefører arbeidet med et skisseprosjekt fra Side114

115 Mål og strategier 5. Hovedmål: a) Bevare, istandsette og vise fram den originale nordlandsjekta «Anna Karoline», fullrigget i Bodøsjøen b) I et nasjonalt kulturbygg skal «Anna Karoline» fortelle om norsk jektefart gjennom 500 år og dens betydning for verdiskaping, internasjonale forbindelser og kystkulturen. c) Anlegget skal bli en del av kystkulturnettverket og bidra til et forskningsløft for å videreutvikle kunnskapen om jektefarten d) Jektefartsmuseet skal bli en spennende godbit av Bodøs kultur- og reiselivstilbud med sin plassering på historisk grunn. e) Jektefartsmuseet skal understøtte Bodøsjøen som friluftsmuseum og utfartssted. Minst mennesker ventes innom anlegget hvert år. f) Grunnsteinen legges ned i 2016, mens Bodø markerer sitt 200 års jubileum som by. 6. I planarbeidet er det lagt vekt på: - å utvikle et jektefartsmuseum, ikke bare et jektemuseum - faglig kobling til nasjonale og regionale nettverk - nøkterne ressursrammer, god funksjonalitet og arkitektoniske kvaliteter - å tilføre merverdier til bruken av Bodøsjøen 7. Andre holdepunkt for planlegging og dimensjonering av anlegget: - målgruppene er bl.a. tilreisende som søker opplevelser og kulturforståelse og Bodøs og distriktets egen befolkning - formidling for barn- og ungdom, barnefamilier og eldre vektlegges - minst besøkende, hvorav minst betalende - fleksibelt driftsopplegg med sesongtilpassinger På historisk grunn, redskap for byutvikling 8. Jektefartsmuseet legges på historisk grunn i et sjeldent kulturlandskap, midt i byen. Dette blir Bodøs Hyde Park. Omgivelsene byr på både natur- og kulturopplevelser. Besøkende skal få kontakt med Bodøs historiske røtter fra bosettingen i førkristen tid, opptakten til byen og tidsbilder fra jektefartsepoken. 9. Jektefartsmuseet kvalifiserer til å bli et nasjonalt kulturbygg og et bidrag til fylkeshovedstadens samfunnsmessige infrastruktur. Anlegget prioriteres i masterplanen for Bodøs reiselivssatsing. Side115

116 Museumsanlegget i Bodøsjøen 10. Hovedanlegget er bygd omkring «Anna Karoline» der hun står i Bodøsjøen i dag. Det presenteres to alternativer: 1) Her er museumsfunksjonene lagt til tre adskilte bygninger med gangforbindelser og universell utforming: et servicebygg over to plan med resepsjon, garderober, toaletter, kafe og auditorium, et jektehus med utstilling av «Anna Karoline» og historien bak og en formidlingsfløy med permanente og skiftende utstillinger, kontorer og verksteder. Alternativ 1 har en samlet golvflate på rundt m2, hvorav xx m2 som rene formidlingsarealer. 2) En kompakt løsning der museumsfunksjonene samles i servicebygget og jektehuset. Flate og volum i disse to bygningene blir nå mer intensivt utnyttet. Den tredje bygningen foreslås brukt som en aktivitetshall der beslektet virksomhet knyttet til båtmiljø og tradisjonshandverk inviteres inn i et faglig fellesskap. Samlet golvflate i museumsdelen blir på rundt m2, hvorav xx m2 til formidling. Aktivitetshallen er på ca. xx m2 i ett plan. 11. Jektehuset får en høyde på ca. 20 m for å romme en fullrigget «Anna Karoline». Bygningsmassen er delt opp for en best mulig tilpassing til tomt og landskap. Anlegget kan utvides med nye bygg vestover eller med at modulene forlenges nordover. 12. Parkering og hovedatkomst til anlegget blir som i dag, men noe utvidet. Hovedinngangen legges til servicebygget som får et lite uteamfi mot øst. På sjøsiden ligger en natursteinsterrasse med en gjennomgående gangsti og uteservering. En pir ut i bukta kan ta i mot besøkende som kommer sjøveien, f.eks. i RIB-båter. 13. Selve jektehuset er ganske lukket av hensyn til skadelig lysinnfall på fartøyet. Ved inngangspartiet i nordøstre hjørne kan man se «Anna Karoline» rigget gjennom «spesialglasset» fasade. Ellers er bygningene åpnet mot omgivelsene det det er formålstjenlig. 14. Det er i hovedsak brukt treverk i bygningsanlegget, bl.a. med bærekonstruksjoner i limtre, fasader i kvalitetsmaterialer og interiør i bjørkefiner. 15. Et naust og ei rorbu må flyttes innenfor friluftsmuseet. Det forutsettes utarbeidet en samlet bruksplan for friluftsmuseet der mulighetene for nye aktiviteter og arrangement ivaretas. 16. Bygningsanlegget er i alternativ 1 kostnadsberegnet til 102 mill kr, inklusive utomhusanlegg og ekskl. mva. I alternativ 2 vil museumsdelen koste rundt xx mill. kr. Side116

117 Historieformidlingen 17. Museumsanlegget settes i et miljø med autentiske bygg fra 1800 tallet. Friluftsmuseet skal videreutvikles og vise hvordan folk arbeidet og levde på den tiden, mellom jekteturene. Over hele denne formidlingsarenaen, inne og ute, skal bl.a.: - jektefartens historie levendegjøres gjennom utstillinger, aktiviteter, kreative formidlingsmetoder og undervisning. Opplegget skal skape interesse, nysgjerrighet, provosere og berøre. - gode historiene fortelles og oppleves. Menneskelige sider løftes fram og forsterkes. Levende mennesker blir derfor en viktig del av formidlingsopplegget - publikum innbys til delaktighet slik at alle sanser tas i bruk - både syn, hørsel, lukt, smak og følelser - kvalitet og kunnskap danne basis for all formidling - museet være i utvikling, slik at tilbudene endres jevnlig for flere gjenbesøk. 18. Det blir fokus på kjernehistorien, selve jektefarten og dens nasjonale og regionale betydning. I basisutstillingen vektlegges de lange linjene omkring hovedtema som bl.a.: - «Anna Karoline», historien bak og om jekta som båt (i jektehuset) - jektefart som organisasjon og næringsaktivitet - jektefart som seilas og kultur, jekteleia - jektefart innen handelssystemet - jektefart og nordnorsk økonomisk utvikling - et tidsbilde fra heimebasen / lokalmiljøet, f.eks. rundt Utstillinger og formidlingsopplegg skal detaljplanlegges i neste prosjektfase. Læring fra andre (gode eksempler), egne erfaringer og bruk av virkningsfulle effekter vil bli vektlagt. Digitale hjelpemidler tenkes brukt både i promoterings- og praktisk formidlingsarbeid. Utviklingsmodell 20. Det foreslås at stiftelsen Bodø Museum (som i dag eier jekta og friluftsmuseets grunn) også blir eier og ansvarlig for utvikling av museumsanlegget. Det inngås en drifts- og forvaltningsavtale med det konsoliderte Nordlandsmuseet. 21. Nordlandsmuseets fellesadministrasjon må tilføres ekstra ressurser for å videreutvikle og gjennomføre prosjektet. Ved oppstart regnes det med at rundt 6 årsverk knyttes til jektefartsmuseet, herav 1,5 årsverk i fellesadministrasjon og håndverker som restaurerer jekta. Økonomi og gjennomføring 22. Jektefartsmuseet er i alternativ 1 kostnadsberegnet til ca. 130 mill. kr, ekskl. mva. Av dette er 102 mill. kr knyttet til bygnings- og utomhusanlegget, 10 mill. kr til istandsetting av «Anna Karoline» og 18 mill. kr til utstillinger, utstyr, videre planlegging og til uforutsette kostnader. 23. I alternativ 2 er jektefartsmuseet kostnadsberegnet til ca. xx mill. kr (måltall: ned mot 100 mill. kr), hvorav bygningsdelen nå er estimert til xx mill. kr. En aktivitetshall i en enkel bygningsstandard vil koste ca. xx mill kr. 24. Driften gir ikke grunnlag for låneopptak. Nordlandsmuseet har ingen sparemidler å sette inn. Prosjektets alternativ 1 foreslås derfor finansiert som en «storspleis» med 40 mill. kr (31 %) i statlig tilskudd som nasjonalt kulturbygg, 80 mill. kr i lokale og regionale investeringstilskudd (herunder DA-midler)(61 %) og 10 mill. kr (8 %) som bidrag fra private og i egeninnsats fra Nordlandsmuseet. 25. I alternativ 2 foreslås den samme prosentvise fordeling på bidragsyterne for museumsdelen. Den lokale og regionale andelen antas å komme ned mot 60 mill. kr. Aktivitetshallen må utvikles og finansieres i samarbeid med brukerinteressene. 26. Alternativ 1 har større fleksibilitet og romslighet, men begge vil tilfredsstille kravene som stilles til et nasjonalt kulturanlegg. Aktivitetshallen i alternativ 2 betyr mer liv og aktivitet rundt jektefartsmuseet og dermed gjøre dette mer tiltrekkende. Side117

118 27. Med et fleksibelt driftsopplegg, bemanning på 6 årsverk og besøk på nivå med ambisjonene, ville driften trenge et tilskudd på 1,5 mill. kr dersom museet ble åpnet i Med prisjusteringer er tilskuddsbehovet xx mill. kr i første driftsår. Dette er midler som må dekkes av offentlige tilskudd. Alternative utviklingsbaner er simulert. 28. Finansieringsarbeidet blir det mest krevende og usikre i forhold til grunnsteinsnedleggelse i Med kontinuerlig planarbeid og tilstrekkelige ressurser kan jektfartsmuseet åpne i 2018, kanskje på Bodøs 202 årsdag, 20. mai. 29. I 2015 settes fokus på behandling av prospektet, finansieringsarbeidet, utvikling av faglige nettverk og detaljplanlegging av innholdet. 30. «Anna Karoline» Norsk jektefartsmuseum får betydelige ringvirkninger nasjonalt og regionalt. Først og fremst i kunnskapsbygging om en lang og viktig epoke i utvikling av kystkulturen. Anlegget blir et godt supplement til fylkeshovedstadens kultur- og reiselivstilbud. Side118

119 Vurderinger Prosjektets vurderinger: begge alternativene løser hovedutfordringen; sikre AK for framtida, samtidig som man utvikler en ny attraksjon i Bodø og gir et nytt anker for lokal historie "nå eller aldri" begge alternativene tilfredsstiller etter prosjektets mening kravene til et nasjonalt kulturanlegg alt. 1 er mer romslig og har større fleksibilitet, men mer uhåndterlige kostnader alt. 2 gir et kompakt museumsanlegg, men også en tilleggsaktivitet som gir merverdier for Bodøsjøen. jektefartsmuseet og for båtmiljøet i Bodø innhold, utvikling og finansiering av aktivitetshallen må tas som et eget delprosjekt Etter at alternativ 1 er kalkulert til 130 millioner kroner, har det kommet signaler om at dette beløpet er for ambisiøst, og må tas ned. Derfor blir alternativ 2 bearbeidet videre framover, og prosjektets totalkostnad bør ligge innenfor en ramme av 100 millioner kroner. 100 millioner kroner er et beløp som eventuelt kan la seg realisere. Gjennom en spleis mellom kommune, fylkeskommune og stat. Da er det en klar forutsetning at det oppnås høg status for prosjektet innenfor DA-Bodøsystemet. En finansieringsspleis på en ramme på kr. 100.mill, foreslås fordelt slik: ca. 33 mill. kr (31%) i statlig tilskudd som nasjonalt kulturbygg, 30 mill. kr DAmidler, 30 mill.kr kommunalt bidrag og ca.7 mill.kr som bidrag fra private og i egeninnsats fra Nordlandsmuseet. Både DA-midler og kommunalt bidrag kan fordeles over år Side119

120 For i det hele tatt å komme i betraktning for å få vurdert søknaden om statlige midler til realisering av prosjektet, må både kommune og fylket signalisere sin positive økonomiske støtte til prosjektet. Det er helt avgjørende om kommunen og fylkeskommunen kan bli enige om at dette er et prosjekt som DA-Bodø kan satse på, eventuelt som et fyrtårnsprosjekt. Det er vanskelig å se for seg at prosjektet kan la seg realisere uten medvirkning fra DA-Bodø. Det er beregnet et tilskuddsbehov på ca. 1.5 mill. kr årlig. Det er midler som må dekkes av offentlige tilskudd, fordelt med 60 % på staten og 40 % på regionalt nivå. Av dette forutsettes at kommunen dekker 20 %. (ca. kr. 300 i årlig driftstilskudd) Konklusjon og anbefaling Prosjektet blir i sin helhet presentert i formannskapet. Nordlandsmuseet jobber fram til da med det mål å få til et godt museum innenfor en totalramme på ca. 100 millioner kroner. Det anbefales at kommunen jobber målrettet videre sammen med fylkeskommunen for å finne en løsning på finansieringen av Anna Karoline Norsk jektefartsmuseum. Finansieringsarbeidet blir det mest krevende og usikre i forhold til grunnsteinsnedleggelse i mars er frist for å søke tilskudd som nasjonalt kulturanlegg, om målet for grunnsteinsnedleggelse i 2016 skal nås. Med kontinuerlig planarbeid og tilstrekkelige ressurser kan jektfartsmuseet åpne i 2018, kanskje på Bodøs 202 årsdag, 20. mai Saksbehandler: Hans Henrik Nordhus Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Uttrykt vedlegg Utrykte vedlegg: Kortutgave/sammendrag forprosjekt Side120

121 «Anna Karoline» Norsk jektefartsmuseum 1 Side121

122 «AnnaKaroline»Norskjektefartsmuseum skalfortelle historienom norskjektefart gjennom500år Den enestebevartenordlandsjekta«annakaroline»blir kulissei fortellingen.dener i dårlig forfatning.anleggetsikrerdermed en nasjonal,maritim skatt for framtida. Jektefartsmuseet leggestil Bodøsjøen,midt i Bodø.Detbyggespå historiskgrunn, omgitt av et bygningsmiljøfra 1800-tallet. Etnytt jektehusbyggesrundt en fullrigget «AnnaKaroline».Vedsidenreiseset servicebyggog en formidlingsfløy.samletgolvflateblir ca.2 500m2. AnleggetskalunderstøtteBodøsjøensomutfartsstedog aktivitetsområde. Målet er at minst40 000menneskerer innomanleggethvert år. Detleggesopp til en fleksibeldrift, tilpassetsesongog behov. Jektefartensbetydningfor verdiskaping,internasjonaleforbindelserog kystkulturen skalformidlesinneog ute i «Bodøsjøgrenda». Publikumskalmøteet levendemuseumsomgir kunnskapog godeopplevelser Jektefartsmuseetpresenteresi to alternativer;et romsligi tre, separatebyggog en mer kompaktløsningi to bygg.anleggetvil kostemellom100og 130mill. kr.det kan bli et nasjonaltkulturbygg. Anleggetsøkesfinansiertmedstatlige,fylkeskommunaleog kommunalemidler. Forutsattfinansieringkangrunnsteinenleggesnedi 2016,sammeår sombodøfyller 200år. Sammendragavprospektet «AnnaKaroline»Norskjektefartsmuseum Side122

123 Jektefart langs norskekysteni nær500år Handelmed tørrfisk startet tidlig på 1100-tallet, frakt sørovermed vikingetidasfartøy,knarrenog byrdingen Frasluttenavmiddelalderenovertokjekta som arbeidshestlangskysten Bergen Vågan Nidaros Jekteneseilteen til to turer i året med tørrfisk og andrevarertil Bergen(ogNidaros) Nordlendingenefikk tilbakevarersomvarvanskelig eller umuligå produserehjemme,viktigstkorn og melvarer Ogetter hvert europeiskeluksusvarerog kulturimpulser Jektefarten,ledd i en internasjonalhandelskjedeog omtalt som «selvegrunnlagetfor Bergenseksistens»og «livsnerveni Nord-Norge» Det er «kunnskapshull»om jektefartenog den er fragmentariskframstilt «AnnaKaroline»Norskjektefartsmuseum 3 Side123

124 «Anna Karoline» - en nasjonal, maritim skatt «AnnaKaroline»er denenstebevartejekta somhar sinopprinnelseknyttet til Nordlandshandelenog jektefartenlangskysten Bygdi 1876 i jektefartensavviklingsfase.senere ombygd.stordokumentasjonsverdi. Kjøpti 1956,under et provisorisktak «AnnaKaroline»er i megetdårligforfatning,men kanennåbergesfor framtida Enighetblant fagfolk:«annakaroline»er et sjeldent, kulturhistoriskobjekt JørnHolme(2010): «AnnaKaroline»må tasbedrevarepå «Jektavil bli en rubin for vår kysthistorie» «AnnaKaroline»Norskjektefartsmuseum 4 Side124

125 75 årsjobbing for å bevarejektefartshistorien 1939: Nordlandsmuseetkjøptejekta«Brødrene»,som havarertepå Rognani > 1959> 1979>>> «AnnaKaroline»kjøpt, satt på land,undertak Seneremangeforsøkpå å bevareog presentere jekta 2011: Nordlandsmuseetog Bodøkommunegår sammenom å planleggeet jektemuseumi Bodøsjøen. 2012: SkisseprosjektArkitekteneRintalaEggertson Bystyretgir sinenstemmigetilslutning Skisseprosjektet 2014, sept: Arbeidet med forprosjektetstarter med dette grunnlaget «AnnaKaroline»Norskjektefartsmuseum Side125

126 Hovedmålene 1) Bevare,istandsetteog visefram denoriginalenordlandsjekta«annakaroline»,fullrigget 2) I et nasjonaltkulturbyggskal«annakaroline»fortelle om norskjektefart gjennom500år og densbetydningfor verdiskaping,internasjonaleforbindelserog kystkulturen. 3) Anleggetskalbli en del av kystkulturnettverketog bidra til et forskningsløftfor å videreutviklekunnskapenom jektefarten 4) Jektefartsmuseetskalbli en spennendegodbit av Bodøskultur- og reiselivstilbudmedsin plasseringpå historiskgrunn. 5) JektefartsmuseetskalunderstøtteBodøsjøensomfriluftsmuseumog utfartssted.minst menneskerventesinnomanleggethvert år. 6) Grunnsteinenleggesnedi 2016,mensBodømarkerersitt 200årsjubileumsomby. «AnnaKaroline»Norskjektefartsmuseum Side126

127 Andre holdepunkt for planarbeidet Utvikle et jektefartsmuseum,ikke bareet jektemuseum Fagligkoblingtil nasjonaleog regionalenettverk Nøkterneressursrammer,god funksjonalitetog arkitektoniske kvaliteter Tilføre merverdiertil brukenav Bodøsjøen Målgruppeneer bl.a.tilreisendesomsøker opplevelserog kulturforståelseog Bodøsog distriktetsegenbefolkning Formidlingfor barn- og ungdom,barnefamilier og eldrevektlegges besøkende,minst betalende Fleksibeltdriftsoppleggmed sesongtilpassinger «AnnaKaroline»Norskjektefartsmuseum 7 Side127

128 Påhistoriskgrunn, midt i byen Stormen Vågønes (bautasteiner) Universitet Luftfarts - museet 96 Bodøgård Bodin kirke Bodøsjøen friluftsmuseum Historiskgrunn Bosettingi Bodøi år ; Saltstraumen> Vågønes> Bodøgård kimentil Bodø Bodøgård: gravhauger,bodinkirke 1240,jektesett, skandse, amtmannog prest,sykehus1796 Bodøsjøenfriluftsmuseum,kjøpt i 1937 Framtid Nært andrenasjonale kulturbygg/ institusjoner Delav«byparken»,somsnart omsluttesav byen «AnnaKaroline»Norskjektefartsmuseum Side128

129 Jektefartsmuseetbyggesomkring«AnnaKaroline» P Hovedanleggetleggesmidt i friluftsmuseetog presenteresi to alternativ: Alt. 1 med jektefartsmuseeti 3 adskiltebygg,satt i et miljø med autentiskehusfra 1800-tallet Alt. 2 der jektefartsmuseetsamlesi to avbyggeneog det tredje oppføressomen aktivitetshall. Ca m2 gulvflate,høyderopp mot 20 m, to plan,«åpnet»mot naboskapet Gjennomgåendestrandvei,serveringi front og aktiviteter rundt «AnnaKaroline»Norskjektefartsmuseum Side129

130 Formidlingsfløy(alt. 1) Aktivitetshall (alt. 2) 660m2 Jektehus, 1 100m2 Servicebygg, 750m2 Hovedelementer, to alternativ Parkeringog hovedatkomstsomnå Gangstiforbi anleggetpå sjøsiden Trebyggknyttet sammen: Servicebyggetover to plan med resepsjon,garderober,toaletter,kafé og auditorium Jektehusetmed utstilling av"anna Karoline»og historienbak, fasteog midlertidigeutstillinger Formidlingsfløy(alt. 1) i to plan med permanenteog skiftendeutstillinger, kontorerog verkstedereller Aktivitetshall (alt. 2) I alternativ2 er bådeservicebyggog jektehusmer intensivtutnyttet i flate og volum. Utekafemot sjøsiden «AnnaKaroline»kansesfra nordøst, ellerser jektehusetganskelukket Det brukesi hovedsaktrematerialer, limtrekonstruksjoner,fasaderi kvalitetsfuru,bjørkefineri interiør «AnnaKaroline»Norskjektefartsmuseum Side130

131 Illustrasjoner,funksjoner og størrelser,alternativ 1 Arealer: Samletgolvflate Bebygdareal Kjeller,tekniskerom Plan1 Plan2 Plan3, galleriauditorium SUM 2) 1) Fordeltpå funksjoner: Service: xxm2 Formidling: xxm2 Drift: xxm2 SUM Høyder: Servicebygget Jektehuset Formidlingsfløyen «AnnaKaroline»Norskjektefartsmuseum Side131

132 Hele friluftsmuseet somformidlingsarena Museumsanleggetsettesi et miljø med autentiskebyggfra 1800 tallet. Friluftsmuseetskalvidereutviklesog vise hvordanfolk arbeidetog levdepå dentiden, mellomjekteturene. Inneog ute, skalbl.a.: jektefartenshistorielevendegjøresgjennom utstillinger,aktiviteter,kreative formidlingsmetoderog undervisning. Oppleggetskalskapeinteresse,nysgjerrighet, provosereog berøre. godehistorienefortellesog oppleves. Menneskeligesiderløftesfram og forsterkes. «Menneskermøter mennesker» publikuminnbystil delaktighetslikat alle sansertasi bruk - bådesyn,hørsel,lukt, smak og følelser kvalitetog kunnskapdannebasisfor all formidling museetværei utvikling,slikat tilbudene endresjevnligfor flere gjenbesøk «AnnaKaroline»Norskjektefartsmuseum 12 Side132

133 Hovedinnholdet og noen formidlingsgrep Turgjennomanlegget, alt.1 Selvejektefartenog densnasjonaleog regionalebetydning fokuseresi basisutstillingen: «AnnaKaroline»,historienbakog om jekta sombåt (i jektehuset) jektefart somorganisasjonog næringsaktivitet jektefart somseilasog kultur,jekteleia jektefart innenhandelssystemet jektefart og nordnorskøkonomiskutvikling et tidsbildefra heimebasen/ lokalmiljøet, «Bodøsjøgrenda»rundt 1850 AV-intro, fasteog skiftendeutstillinger, småforestillinger,egenaktiviteter, «seilingssimulator»,verksted,pc-hjørne, muligheterfor fordypningog gruppearbeidog serveringmed«ekte» jektemat «AnnaKaroline»Norskjektefartsmuseum Side133

134 Eierskapogdriftskonsept StiftelsenBodøMuseumeier «Anna Karoline»og friluftsmuseet.stiftelsen foreslåssomanleggseierog gjennomføringsansvarlig, (forutsatt mvafritak på investeringer) Driftsavtalemeddet konsoliderte Nordlandsmuseetder fellesfunksjoner tilleggeshovedadministrasjonen Fleksibelt,sesongtilpassetdriftsopplegg, ogsåmed en person betjening på (de mange)«hverdagene» Bemanningpå 6 årsverk,med en «jekteskipper»somavdelingsleder Tilskuddsbehovpå 1,5 mill. kr på årsbasis «AnnaKaroline»Norskjektefartsmuseum 14 Side134

135 Investeringsbehov ogfinansiering Investeringskostnader (foreløpigeestimat): Alt. 1: ca.130mill. kr, ekskl. mva 102mill. kr til bygnings- og utomhusanlegg 10 mill. kr til istandsettingav«annakaroline» 18 mill. kr til utstillinger,videreplanleggingog uforutsettekostnader Alt. 2: (nedmot) ca.100mill. kr, ekskl.mva Driftengir ikkegrunnlagfor låneopptak Finansieringsomen «storspleis», alt. 1 (medmva-fritak): Ca.40 mill. kr statligtilskuddnasjonalt kulturbygg(1/3 avbyggkostnader) Ca.80 mill. kr i lokaleog regional investeringsstøtte,herunderda-midler Ca.10 mill. kr sombidragfra privateog egeninnsatsfra Nordlandsmuseet I alt. 2 kanfordelingenbli: 30 mill. kr statlige midler,60 mill. kr lokalog regionalstøtte og 10 mill. kr i egenkapital/ privat støtte. Aktivitetshallenfinansieressomet egetdelprosjekt «AnnaKaroline»Norskjektefartsmuseum 15 Side135

136 Etfellesløft; viderearbeidog framdrift Finansieringsarbeidet blir det mestkrevendeog usikrei forhold til grunnsteinsnedleggelse i Med kontinuerligplanarbeidog tilstrekkelige ressurserkanjektfartsmuseetåpnei I 2015settesfokuspå behandlingav prospektet,finansieringsarbeidet,utviklingav fagligenettverkog detaljplanleggingav innholdet «AnnaKaroline»Norskjektefartsmuseumfår betydeligeringvirkningernasjonaltog regionalt, bl.a.i kunnskapsbyggingom en langog viktig epokei utviklingav norskkystkultur. Anleggetblir et godt supplementtil fylkeshovedstadenskultur- og reiselivstilbud. «AnnaKaroline»Norskjektefartsmuseum Side136

137 PS15/16Referatsaker Side137

138 Rådmannen referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 15/2 Organisasjonsutvalget /2 Formannskapet Bystyret Administrativ omorganisering og endring av organisasjonskartet i Bodø kommune Sammendrag og oppsummering 1.1. Generelt Rådmannen vil med dette redegjøre for de endringer som gjøres som en naturlig konsekvens av de ulike utfordringer som kommunen står overfor. Endringen skjer innenfor de budsjettrammer Bystyret har vedtatt for En kommune på Bodø s størrelse krever stor oppmerksomhet på strategisk utvikling av kommunen, samt fokus på både utadrettet arbeid/ synliggjøring samt stort fokus på intern effektivisering og koordinering av kommunens virksomhet. I tillegg til å styrke samordningen av intern virksomhet, vil etableringen av assisterende rådmann styrke strategisk ledelse og kontakt med politisk ledelse. Det påhviler rådmannen å optimalisere den administrative organiseringen som et verktøy for å nå de mål bystyret har vedtatt. Rådmannen er delegert myndighet til å gjøre dette jfr gjeldende delegeringsreglementet. Saken er behandlet administrativt og er gitt tilslutning av SLM. Forslaget er drøftet i drøftingsmøte 14 jan. 2015, samt er gjennomgått i SAMU. Saken sendes videre som referatsak både til organisasjonsutvalg, formannskap og bystyret Punktvis listing av konkrete endringer: Mange av de interne stabsfunksjonene/ kontorene i dagens sentraladministrasjon samles i en Administrasjonsavdeling, ledet av Assisterende rådmann. I tillegg flyttes noen arbeidsområder fra andre avdelinger til administrasjonsavdelingen Følgende av dagens kontor vil være del av administrasjonsavdelingen. o HR kontoret o IKT kontoret o Kommunikasjonskontoret (info, service og arkiv) o Kommuneadvokat (som beholder sin faglige selvstendige rolle) Side138

139 o Prosjektkontor Samfunnskontoret blir samfunnsavdeling og plasseres på linje med de tre store tjenesteproduserende avdelingene 1) oppvekst og kultur, 2) Helse- og omsorg samt 3) Tekniske tjenester og vil dermed være den fjerde avdelingen i linjen til rådmannen og inngår dermed ikke lenger i sentraladministrasjonen Prosjektkontor er etablert. Kontoret rapporterer til assisterende rådmann. Formålet med kontoret er å sikre tilstrekkelig porteføljestyring og gevinstrealisering av kommunens prosjekter Politisk sekretariat består i linjen direkte under rådmannen Overordnet organisasjonskart, se vedlegg Rådmannen holder bystyret løpende orientert om andre justeringer av organisasjonen. 2. Saksopplysninger og vurderinger Etablering av administrasjonsavdeling under ledelse av Assisterende rådmann Rådmannen har over tid utredet spørsmålet om behov for mer overordnet ledelseskapasitet. I dette er det søkt ekstern konsulentbistand fra Bedriftskompetanse, det er gjennomført samlinger i rådmannens ledergruppe, temaet har vært oppe i flere ledermøter, samen er drøftet med tillitsvalgte og saken er behandlet i SAMU. Følgende hovedargumenter er lagt til grunn for å etablere funksjonen assisterende rådmann: Bystyret og politisk ledelse har et høyt ambisjonsnivå, med både økt og forbedret tjenesteproduksjon, samt stor fokus på kvalitativ god og effektiv drift. Dette har medført flere vedtak som trenger strategisk og praktisk oppfølging både i aktivitet og møteaktivitet med eksterne parter; samt flere endringsprosesser innad i kommunen. Denne situasjonen har medført endringer i ledergruppen, både hva angår fokus og ikke minst samordning av ulike avdelinger og kontor. Jo større og flere endringer, jo mer tid og ressurser må rådmannens ledergruppe bruke til å etablere forståelse og aksept for endringene blant medarbeidere og ledere, noe som har utfordret kapasiteten til rådmannen og hans stab. Rådmannen opplever at tilgjengelig rom for å tenke og jobbe strategisk er krevende med tanke på å finne tid til å jobbe med utvikling av organisasjonen gjennom å påvirke viktige prosesser. Hverdagene blir preget av hektisk møteaktivitet på mange forskjellige resultatområder. Omstilling og endring er krevende og krever større kapasitet i perioder. Både ledertreningsprogrammet «Vis vei» og det økonomiske omstillingsprosjektet «Framtida vårres 1 og 2» er eksempler på interne prosesser som er viktig å gjennomføre med høy kvalitet og med tilstrekkelig ledelsestrykk. Samtidig er arbeidet med endringer i den utadvendte tjenesteproduksjonen viktig; både vedr kommunens viktige rolle i samfunns- og byutviklingen generelt, men ikke minst i utviklingen Side139

140 av tjenesteproduksjonen som følge av befolkningsvekst og økte krav til tjenesteproduksjonen - Ikke minst blir arbeidet med å gjennomføre strategier og tiltak i kommuneplanens samfunnsdel også krevende for rådmannens ledergruppe. Dette indikerer behov for større kapasitet i ledergruppen. Rådmannen har også vurdert at den kommende kommunereform vil kreve betydelig mer administrativ ledelseskapasitet til å håndtere på best mulig vis i flere år framover og at det viktig å forberede seg ift dette i tide. Det er rimelig å anta at Bodø kommune blir basen for en større kommune basert på en fusjon mellom Bodø og andre relevante småkommuner. Rådmannen må være forberedt på å håndtere alle spørsmål i sakens anledning i flere år framover. Det er også viktig å skape rom for å styrke den politisk-administrative relasjonen i en situasjon med mange nye og relativt store prosjekter som skal gjennomføres. Rapporteringslinjer Følgende kontorer vil rapportere til assisterende rådmann: Kommuneadvokat HR kontoret IKT kontoret Kommunikasjonskontoret Prosjektkontor Det har også vært vurdert om 1. økonomi- og finansavdelingen, 2. politisk sekretær og 3. samfunnskontoret skulle rapportere til assisterende rådmann, men etter nærmere vurdering finner vi det uhensiktsmessig basert på følgende argumentasjon: Politisk sekretær; praktisk tilrettelegger av politiske møter, før, under og etter samt alt som følger med av tilrettelegging rundt kommunens toppledelse. Funksjonen vil ha behov for å være i daglig dialog med ordfører og rådmannen løpende på stort og smått. Den mest hensiktsmessige organisering er at politisk sekretær rapporterer direkte til rådmannen. Økonomi- og finansavdelingen; det økonomiske ressursperspektivet er kanskje det mest sentrale og avgjørende tema i grensesnittet mellom politikk og administrasjon. Rådmannen finner det derfor påkrevd at denne avdelingen, som ledes av kommunal-direktør, rapporterer direkte til rådmannen. Samfunnskontoret; flyttes i sin helhet ut av administrasjonsavdelingen/ assisterende rådmann og inn som den fjerde tjenesteproduserende avdelingen. Kontorsjefstittelen gjøres om til kommunaldirektør på lik linje med avdelingene for helse- og omsorg, oppvekst og kultur samt teknisk. Ansvarsområder til administrasjonsavdelingen, under ledelse av assisterende rådmann Daglig ledelse av sentraladministrasjonens tjenester Oppfølging av det kommunale eiendomsforetaket Deltagende i rådmannens ledergruppe Samordne og prioritere bruk av stabenes ressurser Utvikle strategiske prioriteringer i tråd med planer og vedtak Side140

141 Stedfortreder for rådmann Sikre gode rutiner som skal gi kvalitet i saksbehandlingen Oppfølging av vedtak og gjennomføring Listen av ansvar er ikke uttømmende og vil måtte justeres når assisterende rådmann har kommet på plass som følge av en rekrutteringsprosess. Rådmannen vil følge opp spørsmålet om ansvar og ansvarsdeling løpende. Vurderinger Administrasjonsavdelingen samler de fleste av dagens kontor som er samlet i sentraladministrasjonen/ stab direkte under rådmannen. Assisterende rådmann får ansvar for alle stabslederne og deres kontorer. De får en felles leder som tenker helhetlig for staben til det beste for kommunen. Løsningen kan medføre at stabskontorene vil kunne bli omstrukturert da en ass rådmann vil kunne se nye måter å løse utfordringer på. Dette er ikke en del av denne redegjørelsen, men vil vurderes som en naturlig konsekvens ev en slik organisering, trinn 2. En slik justering, trinn 2, vil måtte gjøres i nært samarbeid med rådmannens ledergruppe og berørte kontorer. Assisterende rådmann får overordnet ansvar for at avdelingene jobber godt, både individuelt og sammen. Hver enkelt stabsleder får med dette en toppleder som vil være mer tilgjengelig for å løse utfordringer som kommer fortløpende. Beslutninger vil kunne fattes raskere og vil være mer tilpasset deres behov. Rådmannen ønsker å etablere dagens samfunnskontor som en egen avdeling på linje med de andre som tidligere nevnt. Arbeid og ansvarsområde i samfunnskontoret er svært utadrettet, og således passer ikke dette inn i en ny administrasjonsavdeling der kommunens fellesfunksjoner og indretjenester samles. I tillegg vil dette synliggjøre og øke viktigheten til arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Ved å etablere en assisterende rådmann vil ledergruppen reduseres fra elleve til syv deltakere, se eget punkt på dette. Det er vanskelig å si om dette antallet er optimalt eller ikke. Dersom det er for mange deltakere i en ledergruppe så kan antallet være en flaskehals med tanke på beslutningsevnen da det er flere som har interesser i ulike saker og dermed vil det kreves mer tid til å kunne fatte gode beslutninger. Det må også tas med i vurderingen at innsatsen til hver enkelt deltaker har en tendens til å gå ned dersom antallet deltagere i en gruppe blir for stor Rådmannens ledergruppe For Rådmannen understrekes at vedkommende fortsatt har det helhetlige ansvaret for kommunens administrasjon, og dermed fortsatt står som ansvarlig overfor Bystyret (jfr kommuneloven). Samtidig innebærer endringen at rådmannen nå vil følge opp 6 store avdelinger, mot dagens 11 avdelinger/ kontor. SLM vil dermed bli mer funksjonelt, samtidig som størrelsen mellom avdelingene utjevnes bedre. Å gjøre rådmannens ledergruppe mindre vil kunne bidra til mer effektivitet. Assisterende rådmann erstatter de tidligere fem stabslederne i ledergruppen og får ansvar for flere kontorer og et større antall medarbeidere. Med et overordnet blikk vil han/hun ha et mer strategisk fokus på sine saker. Det vil kunne oppleves som mer relevant for de andre deltakerne i gruppen. Side141

142 Ved å redusere størrelsen vil man kunne få en ledergruppe som blir mer samordnet og gjennomfører møter mer effektivt. Det vil bli enklere å informere og delegere de viktige sakene samt enklere å utveksle informasjon vedrørende gjennomføring av de viktige sakene. Resultatet kan bli en mer effektiv ledergruppe som med større grad av sannsynlighet vil kunne gjennomføre målene (vedtak) som er besluttet av bystyret. En mindre, og sannsynlig mer effektiv ledergruppe, vil kunne sette høyere trykk på organisa-sjonen i endringsarbeid. Større effektivitet i ledergruppens arbeid vil frigjøre kapasitet som muliggjør høyere omstillingstakt. Følgende roller inngår dermed i rådmannens ledergruppe: Rådmannen Assisterende rådmann Kommunaldirektør for o Økonomi og finans avdeling o Helse og omsorgsavdeling o Oppvekst- og kulturavdeling o Teknisk avdeling o Samfunnsavdeling (ny) For å sikre kommunikasjon og informasjonsstrøm til politisk sekretær blir denne fast sekretær for rådmannens ledergruppe. Rådmannens ledergruppe møtes jevnlig etter et fastlagt mønster og inviterer eksterne ressurser med inn i møtene ved behov iht møteagenda Samfunnskontoret blir samfunnsavdeling Dagens Samfunnskontor er organisert i sentraladministrasjonen. Samfunnskontoret oppfattes som noe bortgjemt og for lite synlig for våre eksterne brukergrupper. Brukergruppene og kundene til Samfunnskontoret er i all hovedsak eksterne. Innen flere områder er brukerne de samme som for andre enheter i kommunen, særlig Byplan, men også eiendom/boligkontoret og service/kommunikasjon. Samfunnskontorets interne brukere etterspør kompetanse innen strategisk plan- og utviklingsarbeid, prosjektledelse og prosessledelse. Dedikert faglig støttefunksjon på disse områdene bør prioriteres. Funksjoner og oppgaver er i all hovedsak på strategisk nivå og utviklingsorienterte. Noen oppgaver er imidlertid å oppfatte som drift og forvaltning. De viktigste funksjonene som må ledes er som følger: 1. Strategisk planlegging 2. Strategisk utvikling (kommunens og bodøsamfunnets store prosjekter, samt løpende utviklingsoppgaver) 3. Aktiv tilrettelegging for nærings- og samfunnsutvikling Det «Nye Samfunnskontoret» etableres som en avdeling for bedre å ivareta de klart definerte brukergruppene, funksjonene og oppgavene som tilligger enheten Prosjektkontor og fokus på gevinstrealisering / porteføljestyring Side142

143 Bakgrunn og hensikt Bodø kommune bruker i stadig større omfang prosjekter for å realisere målsettinger gitt gjennom vedtak i ulike politiske fora samt i utvikling/effektivisering av egen organisasjon. Dette fordrer at organisasjonen i tillegg til å være dyktig på gjennomføring av enkelt-prosjekter også må ha kontroll og styring på hele prosjektporteføljen eksempelvis ved jevnlig å vurdere om kommunen: Gjennomfører de rette prosjektene? Bruker prosjektressursene riktig i henhold til politiske prioriteringer? Har tilstrekkelig kompetanse i prosjektene for å innfri prosjektmål? Prosjektkontorets hovedoppgaver Beslutningsstøtte til ledelsen: o Følge opp og bidra til å sikre gevinstrealisering o Prioritering og ressurshåndtering mellom prosjekter og mellom drift/prosjekter o Ledelse og oppfølging (på makro nivå) av prosjektene Støtte til prosjektene: o Ressurs- og kompetansetilgang (metodikk, prosjektledere, adm. støtte ++) o Opplæring av prosjektdeltakere o Gjenbruk av erfaring fra avsluttede prosjekter Implementere og forvalte prosjektmetodikk: o Innføre og forvalte en prosjektmodell og prosjektplanleggingsverktøy o Utvikle prosesser og metoder for rapportering og oppfølging (på porteføljen) Bidra til kompetanseutvikling: o Utvikle og coache både prosjektledere og prosjektmedarbeidere o Utvikle organisasjonens prosjektmodenhet Kvalitetssikre prosjekter: o Gjennomføre prosjektevalueringer o Utføre analyser og revisjoner Prosjektkontorets mandat og ansvar Prosjektkontoret er et rådgivende organ for: Side143

144 o Rådmann/SLM når det gjelder prioritering av prosjekter, ressursfordeling mellom prosjekter og risikovurdering av den totale porteføljen. o Prosjekteierne når det gjelder uthenting av forventede gevinster som prosjektene legger til rette for. Prosjektkontoret skal bidra med støtte til og opplæring av prosjektledere, prosjektmedarbeidere og representanter i styringsgruppene Prosjektkontoret skal forvalte den prosjektmetodikken og de prosjektverktøy som nå er under etablering i regi av HR kontoret og påse at disse benyttes der hvor det er hensiktsmessig Prosjektkontoret skal gjennomføre prosjektrevisjoner og kvalitetssikring av prosjekter basert på årlige planer godkjent i SLM Basert på ønske fra rådmann/slm skal prosjektkontoret bistå med prosjektledelse av prosjekter i porteføljen Prosjektkontoret er i dag etablert hvor det pr tiden er avsatt et årsverk til dette arbeidet. IKT sjef Frode Nilsen er konstituert i stillingen inntil videre Endringer i andre avdelinger Den omtalte endringen medfører i utgangspunktet ikke endring i arbeidsfordeling mellom administrasjonsavdeling og disse avdelingene slik det fungerer i dag. Ansvars og arbeidsoppgaver mellom OK, HO, TA, ØK og SK blir heller ikke endret av denne prosessen(med noen meget små unntak). Disse avdelingene beholder dagens plass i organisasjonskartet; med direkte kontakt og rapportering til rådmannen. Det understrekes også at disse avdelingene vil ha samme faglige autoritet og kompetanse som i dagens organisering. For øvrig presiseres at politisk sekretariat fortsatt ligger rett under rådmannen, med de muligheter og rutiner som er etablert med direkte kontakt med bystyre og politisk ledelse. Konklusjon For å oppnå en god ledelse av Bodø kommune som sikrer stort fokus fra administrativ toppledelse på strategisk utvikling av kommunens tjenester, god deltakelse på eksterne arenaer der kommunen skal delta; samt høyt fokus på en god og effektiv drift av kommunens administrasjon samles administrative tjenester og koordinering av disse i en administrasjonsavdeling under ledelse av assisterende rådmann. Vedkommende vil i tillegg være stedfortreder for rådmannen. Samfunnskontoret endres til samfunnsavdelingen, på linje med de tre øvrige tjenesteproduserende avdelinger. Økonomi og finansavdelingen opprettholder dagens arbeids- og ansvarsområder, i linjen rett under rådmannen. Side144

145 Oppvekst og kulturavdelingen, Helse og omsorgsavdelingen og Teknisk avdeling endrer ikke arbeids og ansvarsoppgaver, og er organisert i linjen rett under rådmannen. Det kan skje mindre justeringer av ansvarsfordeling mellom avdelingene, samt at noen arbeidsoppgaver vil bli endra bedre tydeliggjort hvem som har ansvar for. Dette utredes nå; og rådmannen vil komme tilbake med orientering om dette. Den varslede omorganisering vil skje innenfor vedtatt budsjett, og vil således ikke medføre økte utgifter; snarere skal endringen medføre økt samordning og effektivisering og dermed lavere driftskostnader. Forholdet til bystyret og politisk ledelse endres ikke i det formelle. I det praktiske arbeidet vil det fortsatt være god kontakt og kommunikasjon. Ikke minst vil dette gjelde i forholdet til politisk sekretariat og kommunikasjon. For øvrig vil kontakten og kommunikasjonen mellom administrasjonens toppledelse (rådmann) ville kunne forsterkes ved at denne funksjonen styrkes med en stilling som assisterende rådmann. Rolf Kåre Jensen Rådmann Saksbehandler: Rolf Kåre Jensen Trykte vedlegg: Vedlegg 1 referat fra drøftingsmøte 14. januar Organisasjonskart Protokoll SAMU 21. januar 2015 Utrykte vedlegg: Ingen Side145

146 Administrativomorganiseringog endringav organisasjonskartet i Bodøkommune Drøftingsmøte Hovedavtalens del B 1-4-1, 3-1 flg. og arbeidsmiljølovens 8-1 flg. Møtested HR-kontoret Dato Tidspunkt Klokken 13:00 15:00 Deltakere Stig Hedly Andreassen, Fagforbundet/LO kommune Tor Erlend Nordhus, UNIO Finn Erik Skagen, Delta/YS-kommune Tom Solli, Akademikerne Per Gunnar Pedersen, HR-sjef Rolf Kåre Jensen, Rådmann Rune Braseth, Fagleder personalforvaltning Referent Saksliste Konklusjon/beslutning/ansvarlig/oppfølging 1. Administrativ omorganisering og endring av organisasjonskartet Bodø kommune i Det var ingen merknader fra hovedsammenslutningene til selve innkallingen med tilhørende vedlegg/grunnlagsdokumentasjon. HR-sjefen innledet møtet med å redegjøre for videre prosess tilknyttet SAMU, Organisasjonsutvalget og eventuell videre politisk behandling i formannskapet og bystyret av denne saken. Arbeidsgiver har en uttalt ambisjon om at dette møtet skal forsterke og klargjøre bakgrunn og hensikt for denne administrative omorganiseringen med tilhørende ansvarslinjer og rapporteringsstruktur. Rådmannen presenterte i møtet bakgrunnen og formålet med denne administrative omorganiseringen. Presentasjonen blir ettersendt til organisasjonene i etterkant av drøftingsmøtet. 1 Side146

147 Administrativomorganiseringog endringav organisasjonskartet i Bodøkommune I presentasjonen fra Rådmannen ble det blant annet vist til følgende (relevant utdrag fra presentasjon og saksfremlegg); 1. Rådmannens behov for frigjøring av egen tid til strategisk arbeid/ utviklingsarbeid og til utadrettet arbeid/ synliggjøring a. Dagens organisering gir lite tid til strategisk arbeid b. Det forventes at administrativ toppledelse bidrar i møter med eksterne aktører; samt tar en del «representasjon» c. Rådmannen «ønsker» avlastning særlig innen administrasjon av kommuneadministrasjon 2. SLM er pr dato ikke optimalt i størrelse eller sammensetning a. I dag er SLM «stort», med 11 personer som rapporterer til rådmannen; for lite tid til oppfølging av saker og viktige områder b. Koordinering og samordning «lider» under at rådmannen ikke er tilgjengelig c. SLM er svært «ulikt», med avdelinger/ kontor fra ansatte; og med svært ulik oppgaver og ansvarsområder d. Lederoppfølging av SLM ikke god nok med så stort lederspenn e. Politisk ledelse har ønsket «styrking» av rådmannsfunksjonen Målsettinger med omstruktureringen 1. Ta ned antallet medlemmer i SLM fra til max «Nye» avdelinger skal ha en størrelse og «robusthet» som står i en viss stil med hverandre 3. Sikre en tydelig ledelsesstruktur med avklarte roller/ ansvar innad i SLM; samtidig som SLM har helhetsansvar 4. Avlaste rådmannen; spesielt for administrasjonsoppgaver 5. Sikre en oppgaveløsning/ tjenesteproduksjon, som a. Gir bedre løsninger for brukerne; bla gjennom samordning mellom avdelinger b. Effektiviserer drifta; dvs ikke skaper «økt byråkrati» og dårligere kommunikasjon 6. Etablererer en organisasjon som tilpasses en endring/ økning av kommuneorganisasjonen; bla gjennom endret kommunestruktur 7. Vurderer ansvars- og oppgaveløsningen mellom avdelinger a. Flytter oppgaver mellom avdelinger b. Tydeliggjør ansvar på oppgaver som «flyter» c. Etablerer faste koordineringsfora der avdelinger har delansvar 8. Drøfter internorganisering av noen avdelinger Arbeidsgivers posisj on og drøftingsgrunnlaget er derfor som følger; Assisterende rådmann etableres og følgende kontor vil 2 Side147

148 Administrativomorganiseringog endringav organisasjonskartet i Bodøkommune rapportere til funksjonen: o HR kontoret o IKT kontoret o Kommunikasjonskontoret (info, service og arkiv) o Kommuneadvokat o Stab til ass rådmann som følger Samfunnskontoret blir samfunnsavdeling og plasseres på linje med de tre store tjenesteproduserende avdelingene 1) oppvekst og kultur, 2) Helse- og omsorg samt 3) Tekniske tjenester og vil dermed være den fjerde avdelingen i linjen til rådmannen og inngår dermed ikke lenger i sentraladministrasjonen. Leder for samfunnskontor blir kommunaldirektør Prosjektkontor er etablert og vil rapportere til assisterende rådmann. Formålet med kontoret er å sikre tilstrekkelig porteføljestyring og gevinstrealisering av kommunens prosjekter Rådmannens ledergruppe justeres iht nye ansvarslinjer som følger: o 1 x Rådmann o 1 x Ass rådmann o 4 x Kommunaldirektør for linjeavdelingene o 1 x Kommunaldirektør for økonomi- og finansavdelingen o Totalt 7 ledere inngår i ledergruppen Merknad: Politisk sekretær fungerer som sekretær i ledermøtet. Administrativ tilrettelegging for eierstyring organiseres som ansvar under assisterende rådmann. Dagens ressurs fra «samfunnskontoret» følger med over Strategisk eiendomskoordinering legges i utgangspunktet til assisterende rådmann. Dette spørsmålet er ikke endelig avklart og vil være gjenstand for videre arbeid i rådmannens ledergruppe Operativ eiendomskoordinering av formålsbygg legges til den enkelte avdeling som selv må ta ansvar for å utvikle relevante kompetanser og prosedyrer, men i samarbeid med assisterende rådmann, og/eller den ressurs som skal få ansvar for den strategiske bestillingen på vegne av rådmannen Boligkontoret beholdes som eget kontor under ledelse av kommunaldirektør for helse- og omsorg. 3 Side148

149 Administrativomorganiseringog endringav organisasjonskartet i Bodøkommune Overordn et organisasjonskart, se eget vedlegg Rådmannen holder bystyret løpende orientert om andre endringer. Forlag til videre prosess og fremdrift er derfor som følger ; 1. SAMU 21. januar Organisasjonsutvalget 26. januar Referatsak 3. Formannskap 28. januar - Referatsak 4. Bystyret 12. februar Referatsak 5. Ekstern utlysning av stillingen som assisterende rådmann. Utlysningsteksten drøftes med de tillitsvalgte, og der en tillitsvalgt fra hovedsammenslutningene deltar i denne rekrutteringsprosessen. 6. Iverksetting. Dette tas stilling til dette etter at bystyret har fått denne saken til behandling den 12. februar Rådmannen presiserte at en eventuell administrativ omorganisering har også vært et tema i de ledersamtalene han har avholdt. Akademikerne : Grensesnittet beskrevet i saksfremlegget side 13 mellom bestiller rollen som skal forvaltes av assisterende rådmann og eierstyringen tillagt Rådmannen må presiseres. Hvordan finansierer man denne stillingen og i tillegg bør en klargjøre de økonomiske gevinstene av denne administrative omorganiseringen? Punktet om daglig ledelse av sentraladministrasjonens tjenester er upresist vurdert opp i mot at Økonomi- og finansavdelingen er selvstendig. Tillitsvalgt for Akademikerne oppfordrer arbeidsgiver til at vi i et sammendrag spisser vårt budskap når det gjelder behovet for å iverksette denne administrative omorganiseringen. Rådmannen: Når det gjelder finanseringen av denne stillingen vil vi fremlegge dette som en budsjettmessig utfordring i 1. tertial 2015, noe som også er vanlig praksis. HR-sjefen : Vi vil naturligvis arbeide målrettet med å finne finanseringen og synliggjøringen av de økonomiske gevinstene av denne omorganiseringen. Innsparingskravet til sentraladministrasjon forblir uendret på tross av denne administrative omorganiseringen og ansettelse av en assisterende rådmann. UNIO: Hvem er de som utgjør SLM i dag og hvem blir med videre i henhold til ny administrativ organisering? Er dette en opprustning av ledergruppa i Bodø kommune? 4 Side149

150 Administrativomorganiseringog endringav organisasjonskartet i Bodøkommune Barne - og familieenheten må tas med i saksfremlegget. Hva er bakgrunnen for samfunnskontoret blir en avdeling? Rådmannen besvarte dette spørsmålet i drøftingsmøtet om hvem som blir en del av hans fremtidige ledergruppe. HR-sjefen: Behovet for at samfunnskontoret blir en avdeling er behandlet i saksfremlegget og handler blant annet om at arbeidet med å gjennomføre strategier og tiltak i kommuneplanens samfunnsdel blir også krevende for rådmannens ledergruppe. Dette indikerer behov for større kapasitet, fokus og prioritering i ledergruppen i forhold til de oppgaver og ansvarsområde som hører inn under dagens samfunnskontor, og deres saklige myndighetsområde som i stor grad er utadrettet. Hovedsammenslutningene bemerket at det var krevende å sette seg inn i saksfremlegget i forhold til å skaffe seg en tilstrekkelig oversikt over alle konsekvenser og implikasjonene av forslaget til en administrativ omorganisering i Bodø kommune. Arbeidstakerorganisasjonene hadde ikke noen store innvendinger til arbeidsgivers forslag om en administrativ omorganisering med tilhørende beskrevne prosess, involvering og fremdriftsplan. Konklusjon: Arbeidsgivers forslag til omorganisering er dermed drøftet med hovedsammenslutningene i samsvar med Hovedavtalens bestemmelser som regulerer dette. Arbeidsgiver justerer saksfremlegget, og avklarer de forhold som arbeidstakerorganisasjonene påpekte i dagens drøftingsmøte. Møtet avsluttet ca. 14:35. 5 Side150