ÅRSMELDING Avenue Palmerston 3 Tel: Brussels Web: Belgium

Transkript

1 ÅRSMELDING 2009

2 Innledning 2009 ble et skjellsettende år for den Europeiske Unionen. For første gang siden Roma-traktatens underskrivelse i 1957 sto EU og det europeiske markedet fremfor et hittil ukjent scenario: Økonomisk nedgang. Riktignok hadde veksten i tider vært lav i enkelte medlemsland til enkelte tider, men nå var det røde tall over hele fjøla som lyste imot en i alle kalkulasjoner og fremtidsbilder. Dette var virkelig noe helt nytt. Og skremmende, ikke minst. Man så tegnene utover høsten i 2008, og utover våren 2009 hersket det en heller dyster stemning rundt omkring i EU. Man ønsket gjerne å dra paralleller tilbake til krisen på 30-tallet og hva den førte med seg. Man var redd for at enkelte land skulle bli for nasjonalt opptatte og sørge for egen finanssektor med nasjonal lovgivning og nasjonale redningspakker og la det økonomiske samarbeidet og solidariteten i EU gå på båten. En slags Drit i Norge, leve Toten tankegang på europeisk nivå. Dette slo dog ikke til, EU-landene evnet å sette fellesinteressene foran de nasjonale interessene og stå sammen om problemene. Men mange av EU-landene har hatt anstrengt økonomi utover 2009, og likene har marsjert jevnt og trutt ut av skapene i mange land. Ungarn ble det første landet som måtte gå til EU for å få hjelp til sin skakkjørte økonomi. EU trådte til, sammen med det internasjonale valutafondet IMF. Den ungarske gulasjkommunismen var kanskje en suksess i sin tid, men gulasjkapitalismen ser ikke ut til å bli samme suksess. Ungarerne har levd over evne over lang tid basert på store låneopptak i en opphetet verdensøkonomi. I fjor raknet det for ungarerne. Men det kommer nok flere etter. Selv om økonomien har vært første prioritet og fokus for EU, skjedde det noe i 2009 som man har ventet lenge på: Lisboa-traktaten ble omsider vedtatt. Dette etter at Irland sa ja i en ny folkeavstemning på høsten etter å ha forkastet utkastet til traktaten et år tidligere. Man kan si mye om den prosessen, men i alle fall åpnet det for at traktaten kunne bli en realitet. Like til det siste satt Vaclav Klaus, president i Tsjekkia og sterk EUskeptiker, og holdt hardt i penna som han skulle signere traktaten med. Med Fredrik Reinfeldt og Sverige som formannskapsland høsten 2009 løste da endelig denne årelange floken seg, og Lisboa-traktaten ble EUs gyldige styringsdokument fra og med 1. desember Island var spådd å bli EØS sin nemesis ved å søke om medlemskap i EU. Dog lever EØS i beste velgående. Det vil si, det er ikke de landene som står øverst på EU sin prioriteringsliste. Det er viktig for Island, Storbritannia og Nederland å komme til en enighet om IceSave-problematikken, men ellers så er det andre enn EØS-landene som skaper problemer for EU, de har nok med sine egne. Dette er nok også noe av årsaken til at det varte veldig lenge før man endelig fikk satt signaturene sine under den nye EØS-avtalen, og da særlig avtalen om de nye EØS-midlene som i all hovedsak går til de medlemslandene som tiltrådte etter Men like før jul kom dette på plass, og det er vel stadig færre som tror at EØS-avtalen skal velte hvis Island velger å gå fra EØS til EU. I tillegg er det stadig færre som tror at Island faktisk blir EU-medlem. EU er opptatt med sitt og sine, noe som vi som ikke EU-medlem må ta innover oss. Dog er det viktig at vi prøver å bruke de kanaler for samarbeid som er mulige for våre regionale partnere. Det europeiske markedet er for Norge og Trøndelag uansett det viktigste. Det samme gjelder forskningssamarbeid og annet internasjonalt samarbeid med våre europeiske naboer. Uansett utvikling i EU, så vil Trøndelags Europakontor fortsatt ha fokus på å være en god kompetansepartner for trøndersk nærings- og samfunnsliv i EU/EØS-spørsmål i tiden som kommer, det være seg nedgangs- eller oppgangstid økonomisk sett.

3 Drift Trøndelags Europakontor har siden oppstarten i 2001 arbeidet etter følgende hovedprioriteringer: a) assistere næringslivet i internasjonalisering/eksport, b) assistere FoU-miljøer, skoler og bedrifter som søker deltakelse i europeiske utdannings- og FoUprogrammer, c) assistere regionale og lokale myndigheter med informasjon, representasjon og deltakelse i europeisk samarbeid. Dette har også i 2009 utgjort fundamentet for kontorets virksomhet. Gjennomgående for kontorets virksomhet er at det skal være en kompetansepartner for trøndersk nærings- og samfunnsliv i EU/EØS-spørsmål. Dette betyr at informasjonsvirksomhet og kompetanseoverføring av kunnskap om utviklingen i EU/EØS er fundamentalt i kontorets aktivitet. Dette virkeliggjøres på flere måter. Det første er å løse informasjonsoppdrag for bedrifter og organisasjoner basert på direkte henvendelser, eller som resultat av kontorets ansatte sin møtevirksomhet i regionen. Informasjonsvirksomheten om EU-programmer er en viktig bestanddel i koordinators virksomhet, og dette har blitt en stor aktivitet ved kontoret. Koordinators jevnlige virksomhet i regionen og daglig leders besøk i regionen har ikke nødvendigvis som mål å akkumulere oppdrag. Viktigere enn dette er at vi får til et godt samarbeid med andre aktører i Trøndelag for internasjonalisering av vårt samfunns- og næringsliv. Eksempler på dette i 2009 var et samarbeid med Innovasjon Norge og Enova, som for øvrig fikk støtte fra VRI Trøndelag. Sammen arrangerte vi et kurs i EUprogrammer for små og mellomstore bedrifter. Dette var såpass vellykket at det vil bli forsøkt gjentatt i Et annet eksempel er samarbeidet mellom Handelskammeret, Innovasjon Norge og Europakontoret rundt Eksportens Dag med fokus på Russland i november. Studiebesøkene fra trønderske grupperinger som kontoret arrangerer i Brussel er en av de aktivitetene som synes best utad. Det bør her nevnes at kontoret får stadig veldig gode tilbakemeldinger fra dette arbeidet. Deltagere på kurs i EU-programmer for små og mellomstore bedrifter ble et nytt rekordår i antall besøkende, 310 personer fordelt på 13 større og 4 mindre grupper. Dette har i 2009 selvfølgelig tatt mye av kontorets kapasitet, og hvis vi trekker fra juli, august og desember, så er det 17 besøk på 9 måneder, nesten 2 i måneden. Til sammenligning arrangerte kontoret i studieopphold for til sammen 196 personer. Summert har kontoret ved utgangen av 2009 arrangert studiebesøk for 1260 trøndere siden oppstarten i Europakontorets rolle og virksomhet som informasjons- og kompetansepartner har siden oppstarten vært i jevn vekst, og 2009 viser samme tendens. Kontoret tar dette som en tilbakemelding på at vi leverer det som våre trønderske partnere etterspør, og at etterspørselen stadig vokser. Avenue Palmerston Brussels Tel: office@mid-norway.no Web:

4 Fokusområder Virksomhetsplan 2009 har som hensikt å spisse aktiviteten i fokusområder. Virksomhetsplanen ble utarbeidet i samarbeid mellom ressursgruppen, daglig leder og styret. Den har følgende fokusområder: 1: Energi, klima og miljø 2: FoU 3: Mat 4: Ungdom 1: Energi, klima og miljø. Fra å være høyest på dagsorden i flere år, har energi kommet noe i skyggen av de økonomiske utfordringene som EU har stått ovenfor i året som har gått. Likevel er energi, klima og miljø noe som alltid vil være høyt på EUs agenda. Dette er utvilsomt store og sammensatte tema, og problemstillingene er mange. For Europakontoret gjelder det å ha gode samarbeidspartnere hjemme i regionen som kan være med å spisse arbeidet kontoret skal gjøre. Kontoret har hatt fokus på hva slags arenaer innenfor disse fagområdene kan være spesielt interessante for trønderske partnere. Eksempler her er Renewable Energy Week, Green Week og Open Days I tillegg har Europakontoret i siste halvår forsøkt å holde konferanse- og utlysningskalenderen oppdatert i forhold til denne tematikken. Det lyktes ikke Europakontoret å få deltagere fra Trøndelag nedover på ovennevnte arenaer i 2009, samarbeidet med partnere hjemme i regionen må styrkes for å komme bedre i posisjon med Brussel-baserte arenaer for partnerne. Det må også foretas en ytterligere spissing av innsatsområdet for å kunne oppnå en ønsket effekt av arbeidet. 2: Mat Europakontoret har i løpet av de siste årene samarbeidet med Oi! Trøndersk mat og drikke AS i arbeidet med å styrke kompetanse innen markedskunnskap og muligheter for trøndersk nisjemat på verdensmarkedet. Arbeidsmetoden var å tenke seg et utsalg i Brussel, og hva som da måtte være på plass hjemme i Trøndelag for å gjøre dette mulig. Våren 2009 kom dette til et vendepunkt, da kontoret fikk opprettet kontakt med en norsk kokk som planla åpning av norsk/skandinavisk restaurant. Dette gjorde at omsetningsleddet kom på plass langt raskere enn planlagt, og Oi startet et arbeid på hjemmebane for å få trønderske råvarer klare til eksport til denne restauranten i Brussel. Dette viste seg å være et arbeidskrevende tiltak, og det har blitt akkumulert en mengde lærdom på veien frem til dit vi er i dag. Status er dog at det i dag man kan bestille kamskjell fra Frøya og sjøkreps fra Hitra på restauranten UpNorth i Brussel. Her bruker man blant annet trønderske råvarer.

5 Europakontorets rolle i forhold til fokusområde mat har med dette nådd et foreløpig endepunkt. Kontoret har også kartlagt muligheter til å gjøre det samme i både London og Paris, men det er i produksjons- og logistikkleddet hjemme i Trøndelag det videre arbeidet må løses i første omgang. Tradisjonen tro ble det servert mat fra Trøndelag og Jämtland under Mid-Scandinavian Wild Christmas Cocktail torsdag 3. desember. Dette er vår og Mid Sweden Office sin årlige felles juleavslutning for våre samarbeidspartnere i løpet av året i Brussel. Tilbakemeldingene var som i tidligere år svært gode, dette er den julecocktailen man virkelig håper å bli invitert til i Brussel. Delikatesser fra Trøndelag og Jämtland til julecocktail : FoU Europakontoret har tidligere vært ansvarlig for eget FoU-nettverk for Høgskolene. Dette ble avsluttet, og deretter har det ikke vært noen klar strategi for jobbingen innenfor FoU. Delvis fordi at dette har vært sett på som et gjennomgående tema for kontorets arbeid, og delvis for at bestillingen til kontoret fra først og fremst Høgskolene ikke har vært av særlig omfang. I forkant av årsmøtet i 2009, så tok Høgskolene et initiativ til å bedre kommunikasjonen mellom Høgskolene og Europakontoret i Brussel. Dette ble fulgt opp med at koordinator ble utplassert hos Høgskolene på høsten/vinteren, og at det ble arrangert et studiebesøk i Brussel på dekan- og rektornivå for å se på hvordan samarbeidet kunne utvikles. Det ble konkludert med at samarbeidet med Høgskolene også må foregå gjennom VRI Trøndelag og at det i tillegg til dette må være jevnlig kontakt mellom koordinator og Høgskolene. Utover høsten/vinteren ble det gjennomført en rekke oppdrag for Høgskolene. Videre aktivitet er planlagt utover i Europakontoret gjennomførte også oppdrag for VRI i forhold til hvordan lignende aktivitet er organisert i andre europeiske land, dette i henhold til Virksomhetsplanen for For NTNU og Sintef sin del, har Europakontoret har også i 2009 lånt ut møterom og vært møteverter for prosjektgrupper fra respektive organisasjoner. Til sammen 119 personer har lånt møterommene i 11 forskjellige møter. Tilbakemeldingene fra brukerne understreker tydelig at dette er en verdsatt aktivitet, så dette vil kontoret fortsette med fremover. Avenue Palmerston Brussels Tel: office@mid-norway.no Web:

6 4: Ungdom Felles fylkesplan har hatt som mål at EUs program for ungdom og utdanning må bli bedre kjent og brukt i Trøndelag. Europakontoret har drevet en jevn informasjonsvirksomhet med deltagelse på seminarer og direkte møter om dette, og det er særlig koordinator som har hatt dette arbeidet. Vi har gode kontakter til de norske sekretariat og relevante kompetansepersoner innen EU-kommisjonen. Kontoret har selv tidligere erfaring av å søke og å gjennomføre prosjekter innen ungdomsprogrammet Aktiv Ungdom. Våren 2009 startet kontoret et samarbeid med Fylkeskommunene for å søke til Aktiv Ungdom for gjennomføring av en konferanse i Selbu med fokus ungdom og internasjonalisering, med deltagere fra hele Trøndelag. Søknaden gikk igjennom, og konferansen ble støttet med ca kroner. Et praktisk eksempel på å søke støtte til noe som man skal gjennomføre uansett. I tillegg til å være med å støtte om konkrete prosjekt, har Europakontoret i løpet av høsten 2009 drevet et aktivt påvirkningsarbeid ovenfor kommunene i Trøndelag. Dette ut fra kontorets erfaringer av at vi lykkes i enkeltprosjekter, men vi har ikke kapasitet til å fange opp og støtte, eventuelt å initiere til, gode ideer på lokalt plan som kan realiseres ved hjelp av EU-prosjekter. Konferanse om ungdom og internasjonalisering, Selbu. Vi brukte regionrådene som inngang til å få i gang en diskusjon rundt et mulig spleiselag for internasjonalt arbeid på kommunalt nivå, særlig med fokus på ungdom, utdanning, kultur og næringsutvikling. Vi fikk først og best respons i Nord-Trøndelag, og sammen med KS Nord-Trøndelag og NTFK fikk vi ved årsskiftet sendt ut en skisse til et spleiselag mellom alle kommunene og Fylkeskommune for en 3-årig stilling som Internasjonal Koordinator. Dette er et meget godt grep for å øke bruken av EU-programmer på lokalt nivå i Trøndelag. Vi kommer til å knytte oss nært denne stillingen, samt at vi prøver å få et lignende opplegg realisert også i Sør-Trøndelag Fylke. Vi er overbeviste om at slike innsatser vil komme trønderske ungdommer til gode, og vi kommer til å ta initiativ til og å støtte slike tiltak. Enkeltoppdrag, næringsliv Trøndelags Europakontor har i 2009 utført 7 større oppdrag for enkeltbedrifter. Dette er en nedgang i forhold til 2008 med 12, som igjen var en svak nedgang fra 2007 med 14. Forskjellen er stor fra toppåret 2006, der 31 næringslivsoppdrag ble gjennomført. Dette henger sammen med vår prioritering av heller å arbeide med næringslivets organisasjoner, herunder Innovasjon Norge, næringshager, Midt-Norsk Handelskammer, vekstselskap og lignende, enn å ha fokus på å akkumulere og løse enkeltbedriftsoppdrag. Kontoret ser på seg som et verktøy for nevnte organisasjoner i eksport og internasjonaliseringsarbeid for næringslivet i regionen. Innovasjon Norge har et vidt mandat og et stort internasjonalt apparat for å arbeide lokalt med internasjonalt fokus. tillegg til dette har Innovasjon Norge for EUs nye servicekontor for spørsmål om EUs indre marked, Enterprise Europe Network, EEN. Fylkeskommunene har fått et større eieransvar i Innovasjon Norge, noe Avenue Palmerston Brussels Tel: office@mid-norway.no Web:

7 som ikke er gjort uten at det er ment det skal ha en konsekvens, må vi gå ut fra. I tillegg har vi fått VRI Trøndelag og de regionale forskningsfondene er på trappene. Midt-Norsk Handelskammer har en jevnt høy aktivitet for sine medlemmer. Med andre ord er aktørkartet annerledes enn for noen år siden, da Europakontoret var nærmest alene, sammen med Eksportsatsinga, om å arbeide med lokale bedrifter i eksport og internasjonalisering, og helt alene hva gjaldt kunnskap om EU/EØS og det indre marked. Europakontoret må søke å være komplementær i forhold til andre partnere i Trøndelag hvor med sin spesielle kompetanse og sitt nettverk i Brussel. Enkeltoppdrag, offentlig. Europakontoret har i 2009 gjennomført en mengde større og mindre oppdrag for offentlige institusjoner, herunder spesielt innenfor områdene ungdom og utdanning. Det er Koordinator som i stor grad akkumulerer og gjennomfører disse oppdragene. Koordinator driver en utstrakt informasjonsvirksomhet om muligheter for kompetanseheving og delvis finansiert utviklingsarbeid i rammen av EU-prosjekt. Med at koordinator har hatt gjestekontor hos medlemmene i perioder i 2009, har antallet oppdrag for medlemmene gått sterkt opp. Det er noe vanskelig å regne sammen dette, da det er mange mindre oppdrag. Det vil bli lagt større fokus på å dokumentere antall oppdrag for å ha et sammenligningsgrunnlag til senere. Oppsummert er det helt tydelig at det er arbeidet for offentlig sektor og FoU som har nytt best av at Europakontoret har en koordinator fast på hjemmebane. Markedsføring Kontoret legger ut saker med jevne mellomrom på egen hjemmeside. På hjemmesiden finnes også informasjon om kontoret og dets tjenester, konferansekalender samt informasjon om EU, EØS og EUprogrammer. Både struktur og innhold ble gjennomgått grundig våren I løpet av 2009 har lagt ut 83 saker på hjemmesiden. Kontorets virksomhet har vært beskrevet i Gränsnytt 2 ganger, Gränsbrytning 1 gang, Trønder-Avisa 3 ganger, Byavisa 1 gang. Daglig leder ble intervjuet av NRK Trøndelag i forbindelse med Europakontorets årsmøte i mai I 2009 har kontoret produsert en roll-up til bruk på stands og diverse arrangement. I tillegg har det blitt utviklet produktark, som på en oversiktlig og lett måte viser kontorets tjenester. Regnskap. Kontoret har inntekter i form av medlemsavgifter fra medlemmene, dette i norske kroner. Medlemsavgiften i 2009 beløp seg til kroner. Overskuddet fra 2008, ca kroner kommer i tillegg. I budsjetteringen for Europakontoret har man de siste år regnet med en valutakurs 1 = 8 NOK. I løpet av 2009 var valutakursen til tider sterkt i kronens disfavør. Dette har ført til et langt mindre positivt driftsresultat enn budsjettert. Europakontoret hadde pr et disponibelt overskudd på omtrent kroner.

8 Økonomien i foreningen kan ikke sies å være dårlig, men en god kostnadskontroll er påkrevet. Det er viktig å få til en mekanisme som vil forhindre at kontoret lider økonomiske tap grunnet svingninger i valutakursene. Revisjon. Interrevisjon AS er Trøndelags Europakontor sin leverandør av revisjonstjenester. Regnskapet for 2009 er ferdig revidert og revisjonsberetningen vitner om et regnskap der alle forhold til lover, forskrifter og vedtekter er fullstendig ivaretatt. Organisering. Trøndelags Europakontor er organisert som en uavhengig forening med eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret i Brønnøysund. Trøndelags Europakontor styres av et styre valgt blant og av medlemmene. Daglig leder rapporterer til styret i styremøter. I tillegg har kontoret en ressursgruppe sammensatt av en person fra hvert medlem i foreningen. Ressursgruppen er etter innføring av koordinatorordning blitt koordinators daglige kontaktnett hos medlemsorganisasjonene. Medlemmer. Medlemmer i Trøndelags Europakontor pr : Sør-Trøndelags Fylkeskommune Nord-Trøndelag Fylkeskommune Trondheim Kommune Steinkjer Kommune Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Nord-Trøndelag SpareBank 1 SMN Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Bioforsk Midt-Norge NTNU Sintef Det har ikke kommet til nye medlemmer i Styret Styret i Trøndelags Europakontor har i 2009 bestått av: Kirsten Haugum (NTFK) vara: Inge Fornes (NTFK) Morten Wolden (STFK), vara: Ida Munkeby (STFK) Knut Vestbø (SMN), vara: Kjell Morten Myrvang (SMN) Rikke Mo Veie (HiNT) vara: Kari Berget (HiST) Elin Rognes Solbu (Trondheim kommune) vara: Birger Elvestad (Trondheim kommune) Bjørn Ole Grodås (NTE) vara: Rose Maiken Flatmo (Steinkjer kommune) Per Ivar Maudal (NTNU) vara: Reidar Bye (Sintef) Kirsten Haugum har vært styrets leder, Morten Wolden har vært nestleder.

9 Styremøter Styret i Trøndelags Europakontor har i 2009 hatt 2 styremøter og styret har i alt behandlet 17 saker. Ansatte og arbeidsmiljø. Siden januar 2003 har Stein Ivar Mona vært daglig leder av kontoret. Daglig leder var leid ut til Access Mid- Norway som direktør i 50 % stilling i perioden januar-april, 25 % stilling i mai-juni. Trainee Jonas Helseth startet 5.1., men forlot engasjementet etter to uker til fordel for fast jobb på Norges delegasjon til EU. Trainee Morten Fiskvik startet sitt trainee-opphold 15. januar. Ane Osnes startet sitt traineeopphold 1. februar og avsluttet dette 1. juli og flyttet til Brugge, Belgia, for videre studier. Trainee Kaja Korsnes Kristensen avsluttet sin traineeperiode 1. februar og flyttet til Amsterdam for videre studier. Marthe Leistad Hagen avsluttet sin traineeperiode 1. april og startet i stillingen som Koordinator 15. april. Europakontoret deler kontorlokaler med Mid Sweden Office i EU-området i Brussel. Begge kontor skifter traineer/praktikanter jevnlig, og kontorfellesskapet har sterk fokus på å skape et inkluderende og godt arbeidsmiljø med muligheter for personlig utvikling. Tilbakemeldinger fra avtroppende traineer viser at arbeidsmiljøet er vurdert som svært godt. Sykefraværet er tilnærmet lik null. Oppsummering. I 2009 har vi sett samme tendens som i 2008, et høyt og økende nivå på studiebesøk, men med et større hopp enn hva vi trodde på forhånd. Det er også sammenfall hva gjelder en nedadgående tendens i antall oppdrag for enkeltbedrifter, men større aktivitet i forhold til samarbeid med næringslivets organisasjoner i Trøndelag. Videre fortsetter den sterke økningen i antall oppdrag for offentlige interesser og FoUinstitusjoner, herunder spesielt høgskolene. Tettere samarbeid med næringslivets organisasjoner er en ønsket utvikling. Arbeidsdeling med aktører som EEN, Handelskammeret, næringsforeninger og vekstselskap der Europakontoret er komplementært til organisasjoner hjemme i Trøndelag ses som en fornuftig utvikling. Med koordinator hjemme i Trøndelag har kontoret en helt annen mulighet for tilstedeværelse og daglig arbeid med EUs utviklingsprogrammer hos lokale partnere. Koordinatorstillingen har vist seg å være av stor viktighet for aktiviteten hjemme i Trøndelag. Med dette oppnår Europakontoret større oppmerksomhet rundt internasjonalisering lokalt, og kan på denne måten initiere til tiltak for å bedre dette arbeidet, jamfør eksemplet internasjonal koordinator i Nord-Trøndelag. Kontoret har god erfaringer med å ha koordinator rundt hos medlemmene på gjestekontor, så denne ordningen vil bli videreført. Europakontoret føler at vi stadig utgjør en forskjell i forhold til internasjonaliseringsarbeidet i regionen. Dog er vi klar over at vi stadig må forbedre oss, vi må opprettholde og videreutvikle nettverkene våre både hjemme og i Brussel og vi må være bevisst på at det som vi gjorde i går er verken interessant eller godt nok i morgen.

10 Det er dette vi har i bakhodet når vi stadig ønsker å utvikle oss, slik at Europakontoret skal være et godt verktøy for Trøndelag i en skiftende og utfordrende verden. Høsten 2009 ble det behandlet en sak angående sammenslåing mellom Trøndelags Europakontor og Access Mid-Norway hos Fylkeskommunene. Forslaget fikk ikke støtte, men det ble ytret et ønske om en gjennomgang av Europakontorets mål og arbeid. Dette synes kontoret vitner om et aktivt eierskap og ekte engasjement, og vi ser frem til å foreta denne gjennomgangen i løpet av Med en gjennomgang vil vi oppnå en bedre felles forståelse for mulighetene og en felles oppfatning av målene for kontoret. Med dette vil vi utvikle et enda bedre Trøndelags Europakontor. Brussel Stein Ivar Mona /sign/ Daglig leder