NHV NORSK HELSE OG VELFERDSFORUM. Nettverk for ledere og rådgivere i helse-, velferds- og omsorgstjenester. Nr. 2/

Transkript

1 NHV NORSK HELSE OG VELFERDSFORUM Nettverk for ledere og rådgivere i helse-, velferds- og omsorgstjenester Nr. 2/ Årgang NHV - NYTT 1

2 NHV-nytt Utgiver: Norsk Helse og Velferdsforum 17. årgang Nr 1 / 2012 Hovedstyret Hovedstyret ble valgt på Norsk Helse og Velferdsforums årsmøte 23. mai Hovedstyret sitter til landsmøtet våren Leder: Kommunalsjef Kari Skive Stuvøy Hurum kommune, Prestegårdsallen 4, 3490 Klokkarstua Telefon: Mobil: E-post: kari.skive.stuvoy@nhvf.no / kari.skive.stuvoy@ hurum.kommune.no Nestleder: Helse og omsorgssjef Torild Lende Fjermestad Randaberg kommune, Postboks 40, 4096 Randaberg Telefon: Mobil: E-post: torild.lende.fjermestad@randaberg.kommune.no Innhold Kjære NHV-ere Kari Skive Stuvøy Referat fra fylkesledersamling NHV 14. september Sammen for barn og unge i Stange Fagdager i Tromsø, mai ESN - konferanse Hasjavvenning Kristiansand Vellykket vårkonferanse i Drammen NHVs fagdagar Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen - «I trygge hender» Fra Buskerud: Portrett av den nye fylkesleder Lisbeth Nymo Sekretær: Sigurd Paulsen Kristiansand kommune, KRISTIANSAND Telefon: Mobil: E-post: sigurd.paulsen@kristiansand.kommune.no Kasserer: Rådgiver Jan Hugo Hermansen Tromsø kommune, Rådmannens fag- og utviklingsenhet, Rådhuset, 9299 Tromsø Telefon: Telefaks: Mobil: E-post: jan.hugo.hermansen@nhvf.no / jan.h.hermansen@tromso.kommune.no Styremedlem: Teamleder Reidun Trones Vikan, Team folkehelse og velferd i Ålesund kommune, Postboks 1521, 6025 Ålesund tlf mobil reidun.vikan@alesund.kommune.no Nettverk for ledere og rådgivere i helse-, velferds- og omsorgstjenester Nr. 2/ Årgang NHV - NYTT NHV NORSK HELSE OG VELFERDSFORUM 1 Foto: Oddbjørn Herje Varamedlemer 1. Kristian Hausken, Rogaland 2. Marit Botnen, Møre og Romsdal 3. Ole Johny Gustavsen, Nordland 4. Frode Guldahl, Hedmark/Oppland Redaksjon NHSL-nytt: Reidun Trones Vikan, tlf / Ole Johnny Gustavsen tlf / Anne Grete Lauknes tlf / Stoff sendes til: reidun.vikan@alesund.kommune.no Husk! NHSLs hjemmeside: Trykk: Mariendal Trykkeri as, Gjøvik 2

3 Kjære NHV-ere Lauvfall og mørkere kvelder - sommeren er over for denne gang og det er tid for å kose seg innendørs med lys og ei god bok kanskje? hver årstid sin sjarm! Tankene går tilbake til sommerens opplevelser og til årets Fagdager i NHV i juni. Vakre omgivelser på Solastrand dannet en flott ramme for nesten 200 deltakere som var med på konferansen «Med bankende hjerte inn i framtiden». Rogaland NHV ga oss et spennende faglig program i tillegg til flotte kulturelle og sosiale opplevelser. Takk for flott innsats Rogaland! Jeg sitter igjen med et innlegg som var spesielt inspirerende med tanke på framtidens helse- og omsorgstjeneste. 2 engasjerte representanter fra Odense kommune i Danmark presenterte sitt prosjekt om «Hjemmerehabilitering» som svar på fremtidens utfordringer. Deres budskap var at for å nå målet om mere tilfredse og selvhjulpne borgere kreves både et klart politisk mandat, nye arbeidsmetoder, ny organisering, en sterk og tydelig ledelse og ikke minst mot og risikovillighet!. Les hele innlegget på og la deg inspirere! Flere norske kommuner er allerede i gang, her nevnes Nøtterøy, Voss og Gjøvik! Kommunenes nye oppgaver og rolle som følge av Samhandlingsreformen begynner nå å bli tydeligere etter snart 10 måneder drift. Norske kommuner har gjort en kjempeinnsats med å ta imot utskrivningsklare pasienter, liggedøgn i sykehus er «spart» gjennom raskere utskriving. Dette er en utvikling i riktig retning, men det gir også kommunenes helse og omsorgstjenester store utfordringer. Økt behov for korttidsplasser og hjemmetjenester fører til stort press på tjenestene og mange kommuner rapporterer om en urovekkende utvikling. Mye tyder på at de økonomiske rammene knyttet til reformen må økes for å styrke kapasiteten og kompetansen i kommunenes helse- og omsorgstjenester! Medfinansieringsordningen oppleves som uforutsigbar i forhold til driftsplanlegging og økonomi og kommunene ber nå om bedre styringsdata. NHV har hele tiden støttet intensjonen i samhandlingsreformen under forutsetning av at de økonomiske rammene gir mulighet til å realisere målet om at mere av helsetjenestene skal gis i kommunene. Redselen vår er at kommunene skal komme i en «svarteperrolle»! NHV ere må bruke sin mulighet til å si klart ifra! Til orientering er NHV s leder KS sin representant i «Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen». Det er en arena hvor kommunene kan gi tilbakemelding og jeg vil gjerne ha innspill fra dere. Ny fastlegeforskrift er vedtatt i høst og vi registrerer med glede at kommunenes og legenes innspill er hørt. Dette gir oss et godt utgangspunkt for videre tett samarbeid med legene og få de mer «på banen» i forhold til å realisere samhandlingsreformenes mål. Økt vekt på forebygging, tidlig innsats og folkehelse er noe av de største utfordringene fremover og i NHV- nytt denne gangen kan du lese om Stange kommunes satsning på barn og unge. Et spennende prosjekt som jeg håper mange vil la seg inspirere av. Regjeringens kampanje om pasientsikkerhet «I trygge hender», har så langt vært rettet inn mot spesialisthelsetjenesten, men i fortsettelsen skal kommunenes helse og omsorgstjenester mere i fokus. Legemiddelbruk i sykehjem og samstemming av legemiddellister er vedtatt som satsningsområder fremover. Min oppfordring til NHV ere er å bidra til at kommunene melder seg på og setter pasientsikkerhet på dagsorden. Vi må alle ta et tak for å få ned uheldige hendelser i helsetjenesten! NHV er representert i styringsgruppa for Pasientsikkerhet. Du kan lese om kampanjen på pasientsikkerhetskampanjen.no I september var hovedstyret og fylkeslagene samlet i Oslo. En hyggelig og inspirerende samling med både faglige og organisatoriske tema på dagsorden. Flere av fylkeslagene melder at de jobber tungt med rekruttering av nye medlemmer og å få folk til å ta styreverv. Hovedstyret ønsket derfor å ha «Nettverk» som tema og Anne Sanden fra konsulentfirmaet AAF holdt et inspirerende foredrag om nettverk,- hvorfor? hvordan? hva må til for å lykkes? Må NHV gå nye veier og bruke andre kanaler for å lykkes framover? dette blir tema på NHV s fylkesledersamling i februar Vi vil gjerne ha medlemmenes synspunkter og tanker om dette og oppfordrer til en diskusjon rundt i fylkeslagene. Tromsø kaller neste års Fagdager og landsmøte i NHV arrangeres i «Nordens Paris» 27. og 28. mai Merk av datoen allerede nå og start å glede deg! Vennlig hilsen Kari NHV NORSK HELSE OG VELFERDSFORUM Nettverk for ledere og rådgivere i helse-, velferds- og omsorgstjenester 3

4 Referat fra fylkesledersamling NHV 14. sept Det ble avholdt fylkesledersamling fredag 14.september i Oslo. Samlingen startet med oppdateringsrunde for status i lagene. Av nyheter kan nevnes at Troms planlegger landskonferanse i mai 2012 og at Vest-Agder har fått på plass et konstituerende styre. Fylkeslaget i Rogaland er fornøyde med gjennomføringen av fagdagene og er i full gang med planlegging av årsmøtekonferanse. Buskerud planlegger høstkonferanse og planlegger studietur til Skottland neste år. Lagene i Oppland/Hedmark, Nordland og Møre og Romsdal sliter med aktiviteter og medlemmer. Hordaland og Telemark hadde ingen representanter på samlingen denne gangen. Kasserer hadde gjennomgang av økonomien som for 2011 viser ,- på bok. Regnskapet for 2012 og ut året ser ut til å gå omtrent i balanse. Hjemmesiden har fått nytt utseende og innholdet ble diskutert på samlingen. Det ble vedtatt å ha med følgende informasjon fra fylkeslagene: styret, aktivitetskalender, referater /konferanser og vedtekter for fylkeslaget. Det er viktig at fylkesstyrene følger opp. Det var også gruppearbeid på samlingen med statusoppdatering for de vedtatte satsingsområdene og med en begynnende diskusjon om hva som skal være satsingsområder i neste periode. Fylkesledersamlingene inneholder også en faglig del, og denne gangen var det Anne Sanden, AFF som holdt en forelesning om nettverk. Hun stilte innledningsvis spørsmål om hva slags type nettverk NHV er: Er det et fag- og ledernettverk eller et sosialt nettverk med fag og ledelse som «tema?» Gjenspeiler organisasjonen at den er et nettverk og ikke et lag/ forening? Hun beskrev videre 3 typer nettverk: Anne Sanden 4 Operasjonelt nettverk Hjelper deg til å håndtere ditt nåværende ansvar (nødvendig for å få ting gjort) Personlig nettverk Hjelper deg ift. støtte og personlig utvikling/karriere Strategisk nettverk Hjelper deg til å oppdage nye forretningsmuligheter og viktige interessenter du må ha med deg (inspirere til innovasjon, plukke opp trender etc.) Hun viste et nettverkskart og anbefalte alle å kartlegge sitt eget nettverk for å skaffe seg bedre kunnskap. Hun avsluttet med innspill som vil bli fulgt opp videre i NHV: Hvordan kan dere etablere og utvikle nyttige nettverk i deres organisasjon? Hva slags type nettverk har dere behov for? Hvordan kan dere motivere andre til å etablere og utvikle nettverk?

5 Sammen for barn og unge i Stange Stange kommune jobber målrettet med å utvikle forebyggende og helsefremmende arbeid, tverrfaglig samarbeid og samarbeid med brukere og pårørende, under overskriften Sammen for barn og unge i Stange. Sammen for barn og unge i Stange handler om hvordan vi jobber sammen på tvers av virksomheter, tjenester og faggrupper for å sikre barn og unge trygg og god omsorg og oppvekst og gode utviklingsmuligheter. Sammen for barn og unge i Stange innebærer følgende elementer: Folkehelse: o Systematisk, helhetlig og kunnskapsbasert jobbing med det forebyggende og helsefremmende arbeidet til barn og unge og deres familier. o Informasjon og undervisning i barnehager og skoler og til foreldregrupper, Foreldreskole etc. Brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid: o Felles forståelse og praksis for tverrfaglig samarbeid og samarbeid med utsatte barn, unge og deres familier. Familiehjelpa for barn og unge i alderen 0 18/23 år og deres familier: o o o o Tidlig intervensjon. Lavterskeltilbud. Helhetlige og koordinerte tjenester. Samarbeid og kompetanseutvikling på tvers av faggrupper og tjenester. Sammen for barn og unge i Stange har som hovedmål at alle barn og unge har god omsorg og at de trives og utvikler seg på en god måte. Utsatte barn og unge i Stange kommune og deres familier skal bli sett og respektert, og bli tilbudt helsefremmende og tidlig innsats og helhetlige og koordinert oppfølging ut fra de behovene de har. Hjelpa skal gis gjennom et tett og nært samarbeid med barna og deres familier, ta utgangspunkt i familiens opplevde behov og resultat skal måles ved bruk av Klient og resultatstyrt praksis. (KOR). Langsiktig målsetting er at alle gjennomfører videregående skole og kommer seg videre i utdanning og arbeid. Målgruppe for tiltaket er barn og unge i alderen 0 til 18/23 år som det kan være grunn til å bekymre seg for. Arbeidet retter seg i særlig grad mot barnefamilier hvor en av foreldrene sliter med psykiske lidelser og/eller rusproblemer og/eller andre sosiale vansker. Vi vil ha særskilt fokus på familier hvor vi ser at problemene har en tendens til å gå i arv. Hvordan kan vi gi hjelp som hjelper på en måte som gjør at historiene endres? Det vil si at barna ikke arver sine foreldres problemer, men utvikler god psykisk og fysisk helse, fullfører videregående skole og kommer seg ut videre i utdanning og arbeid. Bakgrunn for arbeidet Stange kommune var deltaker i det nasjonale prosjektet Sammen for barn og unge, bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge, , i regi av KS og Barne- og Likestillingsdepartementet. Sammen for barn og unge var et 3 årig utviklingsprosjekt for å gi støtte til kommunene i arbeidet med å utvikle gode, tverrfaglige samarbeidsmodeller for å ivareta utsatte barn og unge. I det nasjonale prosjektet valgte Stange kommune å rette innsatsen mot barn i barnehage/førskolealder fordi erfaring og kunnskap tilsier at tidlig innsats er viktig for å motvirke at barn og ungdom utvikler alvorlige problemer. Gjennom prosjektet ble det jobbet med å forbedre strukturer, arbeidsprosesser og kulturelle mønstre for å bedre det tverrfaglige samarbeidet og samarbeidet med brukere og pårørende. Et viktig tiltak for å ivareta utsatte barn og unge og deres familier på en helhetlig og god måte, er opprettelse av den tverrfaglige samarbeidsmodellen Familiehjelpa. Modellen ble først prøvd ut for førskolebarn og deretter for ungdom og deres familier. Familiehjelpa er evaluert og implementert I ordinær drift. Den skal fra høsten 2012 gjelde for barn og unge fra 0 til 18/23 år. Familiehjelpa skal styrke teambasert jobbing etter en ansvarsgruppemodell, der det samarbeides nært med familie og nettverk. Familiehjelpa er en matriseorganisasjon. Det betyr at det ikke er oppretter en egen tjeneste, men at man jobber sammen i et tverrfaglig team for å gi helhetlige og sammenhengende tjenester til familiene, og for å styrke fagfolkene slik at man ikke skal stå alene i krevende saker. I Familiehjelpa deltar helsestasjonen, barnevernet, flyktningtjenesten, ergoterapitjenesten og ungdomskontaktene. Familiehjelpa er delt i tre team; et for førskolebarn, et for barn i barneskolealder og et for ungdom fra 13 til 23 år, med psykolog som teamledere. Familiehjelpa har psykolog i Barn og familie som faglig leder. Familiehjelpa samarbeider tett med rådgiver i psykisk helsearbeid om utvikling av det forebyggende arbeidet til barn, unge og deres familier. Familiehjelpa Familiehjelpa er et lett tilgjengelig lavterskel tilbud for barn og unge og deres familie, med høy grad av brukermedvirkning. Modellen er dynamisk og fungerer i forhold til barnas/ungdommenes, familienes og barnehagens/ skolens behov. Familiehjelpa skal sikre at barn/ungdom som har utviklet, eller står i fare for å utvikle problemer blir sett og respektert for den de er og blir tilbudt helhetlig og koordinert oppfølging ut fra de behovene de har. Hjelpa skal gis gjennom et tett og nært samarbeid med ungdommene og deres familier, ta utgangspunkt i familiens opplevde behov og resultat skal måles ved bruk av Klient og resultatstyrt praksis. (KOR). Der flere tjenester er involvert, skal barna/ungdommen tilbys Individuell plan. Barneskole- og ungdomsteamet skal være en samarbeidspartner for skolene for å bidra til et positivt og engasjerende læringsmiljø og et godt sosialt miljø på skolen. Ungdomsteamet skal også medvirke til et aktivt, engasjerende og rusfritt ungdomsmiljø i kommunen. Hensikten med Familiehjelpa er å styrke samarbeidet på tvers, utvikle felles holdninger og kompetanse, gjøre hjelpeapparatet oversiktlig og håndterbart for familiene som trenger hjelp og koordinere ansvar og tjenestetilbud. For familiene fungerer Familiehjelpa både som et lavterskeltilbud hvor 5

6 man kan få rask avklaring og hjelp og som en dør inn til hjelpeapparatet når man trenger helhetlige og koordinerte tjenester. Familiehjelpa skal være folkelig og fleksibel og oppleves nyttig både for samarbeidspartnere og de som mottar hjelp. Familiehjelpa skal være imøtekommende og lett å komme i kontakt med og behandle alle på en respektfull måte. Familiehjelpa tar utgangspunkt i familiens opplevde behov og vil finne de gode løsningene sammen med hver enkelt familie. Familiehjelpa ser mulighetene og har tro på enkeltmennesket og den positive kraften som kan skapes i familien. Det er et klart mål for Familiehjelpa å ta i mot alle henvendelser og jobbe effektivt og målrettet slik at folk får rask hjelp som hjelper! I arbeidet skal det legges vekt på å jobbe etter en systemisk modell hvor fokus er flyttet fra å betrakte individet isolert til å vektlegge en helhetlig forståelse av adferd som inkluderer familie, skole, lokalsamfunn og kulturelle forhold. Det er viktig med en tilnærmingsmetode med tydelig brukermedvirkning der de som mottar tjenestene styrkes til å bli aktive aktører i eget liv. Familiehjelpa holder til på Stange Helsestasjon og kan kontaktes pr telefon, mail eller brev. Det er ikke nødvendig med henvisning for å få kontakt. Familiehjelpa tar i mot alle henvendelser, tar kontakt med familiene og avtaler nærmere oppfølging eller videreformidler til annen instans. Det tas kontakt med familien i løpet av en uke, etter henvendelse/henvisning. Det samarbeides alltid nært med familien til det barnet/ungdommen henvendelsen gjelder. Evaluering av tilbudet Tilbudet til familiene evalueres kontinuerlig ved bruk av Klient- og resultatstyrt praksis (KOR). KOR er et verktøy som hjelper oss til å holde fokus på relasjonen og samarbeidet med familiene og sikre at vi jobber med de riktige tingene. Det gir også foreldrene mulighet til å si i fra hvis det er ting som ikke fungerer godt nok. Brukerne blir sett på som aktive ressurspersoner og sammen med terapeuten finner man løsninger på utfordringene. En vellykket samtale er toveis, og vi mener at KOR gjør dette arbeidet enklere. Det påvirker hele kulturen og holdningen i forhold til hvordan vi samarbeider med familiene og evalueringen som er gjort av Førsteamanuensis Rolf Sundet v. Høyskolen i Buskerud, viser at det er med på å gjøre Familiehjelpa bedre. Høyskolen i Buskerud gjennomførte en forskningsbasert evaluering av bruk av KOR i Familiehjelpa, på oppdrag fra Nasjonalt Senter for Erfaringskompetanse innen psykiske helse, våren Konklusjon fra evalueringen er: 1. Familiehjelpa i Stange er et lavterskel tilbud på kommunalt nivå hvis bruk av KOR-skalaene realiserer de målsetninger som er satt for denne bruken. 2. KOR-skalaene fungerer som samtaleredskap som bidrar til samtaleprosesser som er sentrale i å realisere de beskrevne målsetninger. 3. Evalueringen av KOR-skalaene bekrefter betydning av fortsatt bruk av disse i arbeidet ved Familiehjelpa i Stange. 4. KOR-skalaene anbefales brukt i alle tjenester hvor terapeutiske samtaler og arbeid foregår. For nærmere informasjon se www. erfaringskompetanse.no eller www. 6 Sammen for barn og unge i Stange, ledes av (fra venstre) rådgiver i psykisk helsearbeid Kårhild Husom Løken, psykolog Birgit Valla og virksomhetsleder for Barn og familie Liv Synnøve Langberg. 6

7 stange.kommune.no. Nøkkelen til gode tjenester. Erfaringer med Familiehjelpa Stange kommune har to års erfaring med Familiehjelpa for førskolebarn og vel ett års erfaring med ungdomsteamet. Fra høsten utvides tilbudet også til barn i barneskolene. Erfaringene våre så langt viser at Familiehjelpa hadde 53 henvendelser i løpet av 2011, hvorav 2 var rehenvendelser. Dette involverte direkte og indirekte til sammen 97 barn (inkludert søsken). Gjennomsnittsalder for barnet i familien i førskolealder var 2 år. Det var 5 henvendelser fra gravide. De fleste henvendelsene handlet om foreldre som strever med psykiske helseproblemer, konflikter i familiene og behov for veiledning i foreldrerollen. I løpet av 2011 avsluttet Familiehjelpa kontakten med 41 familier. Familiehjelpa har ikke hatt noe ventetid, og alle familiene ble kontaktet i løpet av en uke etter henvendelse. Av de 41 familiene som ble avsluttet i 2011 ble KOR (Klient og resultatstyrt praksis) benyttet med 30 familier. 5 av disse hadde vi kun 1 samtale med (og man kan derfor ikke registrere bedring/ forverring). Av de 25 resterende opplevde 88 % (22stk) at de fikk det bedre, og 12 % (3 stk) fikk det uendret/verre. Familiehjelpa for ungdom hadde 30 registrerte saker i løpet av , hvorav 24 saker er avsluttet og 6 følges opp videre. Det var heller ikke ventetid her og alle som henvendte seg ble kontaktet i løpet av en uke. Det var skolene som bad om bistand i flest saker, men etter hvert som tilbudet har blitt kjent, har flere ungdommer og foreldre henvendt seg direkte til Familiehjelpa. For ungdomsgruppa er de fleste henvendelser knyttet til problemer hos ungdommen, både egenopplevde vansker og vansker i det sosiale miljøet og til konfliktfylte forhold i familien. De fleste som har mottatt hjelp, rapporterer at de har fått det bedre (70 %) mens noen ikke har opplevd noen bedring. Familiehjelpa har også gitt veiledning til ungdomsskolene gjennom anonyme drøftinger. Veien videre Våre erfaringer med Familiehjelpa og en felles satsing på tvers av yrkesgrupper, tjenester og virksomheter er så gode, at det er besluttet på ledernivå både administrativt og politisk at arbeidet skal videreføres. Arbeidet er foran- kret i virksomhet for Barn og familie, i enhet for folkehelse og forebyggende arbeid og ledes av rådgiver i psykisk helsearbeid og psykolog. Virksomhetsleder for Barn og familie er ansvarlig for arbeidet. Arbeidet er forankret i ledelsen i Stange kommune ved Kommunalsjef for helse og omsorg. Det er opprettet en styringsgruppe som har det overordnede ansvaret for arbeidet, med kommunalsjef for helse- og omsorg og for oppvekst, virksomhetsledere i berørte virksomheter og leder for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Sammen for barn og unge inngår i kommunens arbeid med å iverksette samhandlingsreformen og ny lov om folkehelse. Med dette vil kommunen styrke satsingen på forebyggende arbeid og tidlig intervensjon i forhold til barn og unge, bringe fram ny kunnskap og erfaring på området og nye modeller for samhandling og samarbeidstiltak på tvers av virksomheter og forvaltningsnivåer. Helhetlig tenkning og kunnskapsbasert praksis legges til grunn for arbeidet, og det legges stor vekt på brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid. Tiltakene skal gi best mulig resultat for de som trenger hjelp og god utnyttelse av de samlede ressursene i de offentlige tjenestene. Kårhild Husom Løken Rådgiver i psykisk helsearbeid, Stange kommune. Karhild.loken@stange.kommune.no Tlf Familiehjelpa i Stange for barn og unge i alderen 0 18/23 år og deres familier. Tlf.:

8 Helse- og omsorgstjenestene i kommunene er i endring og utfordringene er mange. Samhandlingsreformen stiller nye krav til både organisering, ledelse, forskning og fagutvikling. Men, som det sies på godt nord norsk: «Vi står han av». Fagdagene mai, Rica Ishavshotel, Tromsø Følg med på v tside no for endelig program og påmelding Med dette som bakteppe ønsker Norsk Helse og Velferdsforum (NHV) velkommen til spennende fagdager i «Nordens Paris», Tromsø, mai Konferansen er kommunenes årlige møtepunkt og vil inneholde temaer innen bl.a. ledelse, forebygging, kvalitet i tjenesten og elektronisk samhandling. Tromsø er universitetsby med et solid fag- og forsknings miljø innen helse- og omsorgsfagene. Universitetssykehuset i Nord Norge har en viktig nasjonal og europeisk funksjon innenfor telemedisin. Utelivet er også videns kjent. Byens nerve er de mange kafeene og restaurantene som kranser «lysløypa». I Tromsø finnes noe for enhver smak. Natteløvene finnes i alle aldre, og antrekk er ikke så viktig. Kom som du er, det gjør vi tromsøværinger! Flotte Rica Ishavshotel, beliggende rett på kaia i Tromsø sentrum, er rammen rundt arrangementet. Og ærverdige Øl-hallen ved Macks bryggerier er møtepunktet på kvelden 27. mai. Fagdagene mai, Rica Ishavshotel, Tromsø

9 ESN - konferanse Hanne Bjurstrøm Danmark var vertskap for årets European Social Services konferanse juni i København. Dette var den 20. konferansen i ESN s historie og samlet rundt 400 deltakere fra mange nasjoner rundt temaet : Shaping the Future for Sustainable Social Services. Ministre fra flere land deltok på konferansen, deriblant vår egen arbeids- og velferdsminister, Hanne Bjurstrøm, som hadde æren av å åpne konferansen. NHV var godt representert på konferansen med nesten hele hovedstyret i tillegg flere andre norske deltakere. Temaet «bærekraftige velferdstjenester» ble belyst gjennom plenumsforedrag, rundeborddiskusjoner og i alt 24 ulike work-shops. 3 work-shops stod norske representanter for: Omsorgsteknologi, Fredrikstad kommune Kvalifiseringsprogrammet i NAV v/arbeidss og velferdsdirektoratet Hasjavvenningsprogrammet i Kristiansand kommune, Finanskrisen i Europa og de utfordringene det medfører fikk naturlig nok mye plass på konferansen. 5,5 mill unge i alderen år er uten arbeid i Europa,- dette representerer en kjempeutfordring og begrepet NEET ble belyst, - not in employment, education ot training. Flere av foredragsholderne hevdet at kostnadene og utfordringene ved NEET er så store at det nå er sterkt påkrevet med en ny politisk retning! «Unge må reintegreres i arbeid og aktivitet!.» I tillegg til et program med et svært aktuelt og spennende tema, inneholdt konferansen både en flott festmiddag i Tivoli og mottakelse i København rådhus. Du kan lese mere om konferansen og finne alle innleggene på ESN s hjemmeside En Nordisk dag ble arrangert dagen før ESN konferansen i regi av Nordisk senter for velferd og sosiale spørsmål. Årets tema var knyttet til tidlig intervensjon i forhold til barn og familier i lys av at velferdssenteret har et pågående prosjekt om tidlig intervensjon i risikofamilier. 2 norske prosjekter ble presentert på konferansen.: Scientific knowledge on child mental health and the Norwegian national strategy. Marit Bergum Hansen, National Network for the Study of Infant Mental Health in Norway/RBUP. Early interventions in the Nordic countries best practice Terje Christiansen, Managing Director, The Norwegian Center for Child Behavioral Development (Atferdssenteret), Norway Presentasjonen finner du på www. esn-eu.org NHV deltakere De norske foredragsholderne sammen med Sigurd og Kristin fra NHV Vest Agder 9

10 Hasjavvenning Kristiansand Hasjavvenning Kristian ble etablert i 2005 på bakgrunn av drop out problematikk i videregående skole. Felles for mange av drop out elevene var hasjbruk. Ulike etater i kommunen startet opp hasjavvenning i samarbeid med PPT i fylkeskommunen, Sørlandet sykehus avdeling for rus og avhengighets behandling for å møte denne utfordringen. Metodikken baserer seg på Thomas Lundqvist, professor ved Universitetet i Lund, Sverige. sjon, holde avtaler og følge opp skole eller arbeid. Det er også knyttet sosiale problemer til kronisk misbruk, man kan blant annet bli involvert i kriminell aktivitet for å finansier bruk. Hasjavvenning Kristiansand har ulike tiltak blant annet gruppebaserte hasjavvenningskurs for ungdom over 18 år, individuell hasjavvenning for ungdom under 18 år, hasjbevisstgjøringskurs i fengselet,kortprogram for de som er tatt for første gang med cannabis av politiet, informasjon til foreldrelærere- elever, oppæring av andre kommuner som ønsker å starte med hasjavvenning. I tillegg til dette arrangerer vi en årlig erfaringskonferanse for fagfolk som tilbyr hasjavvenning, vi har etablert en nettside: hasjavvenning. no hvor både vi og andre kommuner kan legge ut kontaktinformasjon til I oppfølging på hasjavvenning får brukere informasjon om cannabis, virkning, avhengighet og abstinens. Det legges vekt på gjentatt informasjon. Dette med bakgrunn i nedsatt kognitiv funksjon ved gjentatt og vedvarende cannabisbruk. Kroniske cannabispåvirkning gjør at brukerne vil ha store vansker med å bearbeide ny informade som ønsker å slutte med cannabis, det legges ut artikler med nyheter og forskning på fagfeltet. Det ble gjort en følgeevaluering av hasjavvenning Kristiansand sine gruppebaserte hasjavvenning. Denne forskningen viser at nær 50% av de som har gått på kurs fremdeles er rusfrie ett år etter gjennomført kurs. For å koordinere arbeidet er Anne- Randi Hanssen ansatt i en 30% stilling. Hun jobber tett sammen med Geir Ropstad og Håvard Berge. Hasjavvenning Kristiansand har bygd opp et stort nettverk i Norge og samarbeid med Sverige og Danmark, og vil gjerne ha kontakt med andre i NHV nettverket for å spre det gode budskapet. Ansvarlige fra Kristiansand kommune presenterte prosjektet på årets European Social Services konferanse juni i København. Personene er fra venstre: Geir Robstad, Anne-Randi Hanssen, Håvard Berge, Sigurd Paulsen og Kristin Holen 10

11 Vellykket vårkonferanse i Drammen NHV Buskerud avholt den årlige vårkonferanse i Drammen 15. og 16. Mars. Den årlige konferansen i Buskerud har tradisjonelt funnet sted i Kongsberg i november, men på grunn av synkende deltakerantall de siste årene besluttet styret å legge den til våren og Drammen. Programmet var variert og antallet påmeldte ca. 70. NHV Buskeruds leder Lisbeth Nymo ønsket velkommen. Lisbeth Nymo ønsker velkommen Helen Kristiansen fra Drammen kommune Første foreleser var Helen Kristiansen fra Drammen kommune. Hun delte funn og erfaringer fra prosjektet Rett pasient på rett plass til rett tid. Dette prosjektet tar for seg uønskede innleggelser i sykehus og kartlegger innleggelser fra Drammen kommune over en viss periode. Hensikten med prosjektet var å kartlegge nettopp uønskede innleggelser og ble startet opp som en del av forberedelsene til Samhandlingsreformen. Tore Fyrand intervjuer Dagfinn Enerly Hovedfremlegget den første dagen sørget Dagfinn Enerly for. Dagfinn er en kjent fotballspiller som etter et sammenstøt på fotballbanen plutselig befant seg i en helt ny livssituasjon. Han ble lam fra halsen og ned. Mange lange måneder på Sunnås og iherdig trening har resultert i det han omtaler som svært høy livskvalitet. Han har likevel et mål om å komme seg videre, ut av rullestolen, for som han sier: Jeg vil gjerne følge jentene mine opp kirkegulvet. Dagfinn ble intervjuet av Tore Fyrand, fotball- og bandytrener, tidligere kultursjef i Drammen og daglig leder på Solvalla Travbane. De to kjenner hverandre godt fra tidligere og seansen med en utvungen samtale på scenen ble en tankevekker for mange. Dagfinn Enerly beskriver veldig tydelig hva som skal til for å komme seg videre etter en slik plutselig endring i livet og planene han hadde om proffotball. Hans tette og store nettverk og familie, samt hans kone og to små døtre var og er avgjørende for hans fremgang. Han fortalte om observasjoner han gjorde i tiden på Sunnås. Om hva helsepersonell sa og Dagfinn Enerly holdt et engasjerende innlegg ikke sa. Om knugende ensomhet hos medpasienter. Om forskjellsbehandling han ikke ønsket. Om forfordeling og helsepersonells holdning til at han var en kjent person. Meget tankevekkende! Vi vet dette, men lar det likevel skje. Psykolog John Berglund avsluttet den første dagen med tema: Den tredje epidemien/den emosjonelle analfabetismen. John Berglund har arbeidet mange år som familieterapeut i USA og bedrevet mye adferdsforskning. Berglunds budskap er betraktninger 11

12 rundt det paradoksale i at Norge, til tross for svært høye score på FNs levekårsundersøkelser, sliter med en stadig økende grad av emosjonell utmattelse og tretthet. Altfor mange mennesker opplever tretthet og tomhet. En opplevd følelse av tomhet og utmattelse som ikke skyldes fysisk sykdom, men livet i seg selv. Han blir svært konkret i når det kommer til forslag om hva som skal til for å skape endring. Hva som skal til for at folk skal føle seg sett og verdsatt. Hva som skal til for at menneskene skal sette egne grenser og finn tilbake troen på egen verdi og mestring. John Berglunds foredrag ble en bekreftelse på hva vi hadde hørt Dagfinn Enerly berette om tidligere på dagen. Ledere behøver ikke motivere sine ansatte det er bare å slutte og demotivere dem. Det var mye å lære av Jon Morten Melhus sitt foredrag. Det var først og fremt en pangstart på dagen, det var faktisk særlig morsomt. Det beste med denne typen humor er likevel at midt i latterkulene evner humoristen å få frem alvor og nye tanker. Det er det som skiller en god humorist fra en platt humorist. Jon Morten Melhus er glitrende eksempel på det første. Humorist Jon Morten Melhus Sist ut av foreleserne var Margreth Olin. Hun er filmskaper og også kjent som en tydelig samfunnskritiker og debattant. Margreth Olin har en skarpt blikk for enkeltmenneskers skjebne. Margreth Olin forteller historier. Om utviklingshemmede Onkel Reidar. Om jenta som alt gikk over styr for og som heroinen tok. Om gutten fra Irak som er mindreårig, men som etter fire år i Norge likevel ikke fikk oppholdstillatelse og derfor lever på gaten i Athen. Hun formidler disse historiene med en innlevelse og et engasjement av de sjeldne. Historiene kryper inn under huden på oss og hovedpersonene trer frem som enkeltpersoner med enkeltskjebner og ikke som en del av dem. De kommer ut av den grå massen. Margreth Olin er en formidabel historieforteller. Vårkonferansen i Drammen 2012 hadde et annerledes program. Det var ment som påfyll til hver enkelt deltaker. Målet var å fremme ettertanke og refleksjon. Etter tilbakemeldingene å dømme lykkes vi med dette. Deltakerne sa programmet var annerledes, tankevekkende og til tider ganske emosjonelt. Det liker vi, det er slike tanker og følelser som fører til endring og engasjement! Drammen mai 2012, Randi Håkonsen, styremedlem Psykolog John Berglund innleder om Den 3. Epedemien. Dag 2 startet med tema ledelse begeistringsledelse. Humorist og siviløkonom Jon Morten Melhus oppfordret gjennom tale og praktiske eksempler deltakerne til å forsøke å være begeistret på jobben og for jobben. Han sa at gøy på jobben er mer enn humor og handler om tydelighet, retning, engasjement, forankring; se, bekrefte og inkludere. Videre at det er den daglige kulturen som setter standard, blås i julebord og sommeravslutning som bare blir frittstående stunts dersom hverdagen ikke begeistrer. Det beste med humor var: Det er sunt Man tenker aldri negative tanker i et latteranfall Det er stressreduserende, det fungerer som en frustrasjonsventil. Han oppfordret alle til å gå hjem til egen arbeidsplass og ta en begestringstempratur. For en leder gjelder følgende: 12 Filmskaper Margreth Olin

13 NHVs fagdagar Tekst og foto; Aslaug Tangeraas Leiing og innovasjon var sentrale tema på fagdagane i juni. Å KOMA TIL SOLA er alltid friskt og fint. Sjeldan ein vindstille dag her ute ved kysten der Nordsjøen alltid står på. Dei vakre strendene og sanddynene som omkransar dette fantastisk flotte historiske hotellet. Den ideelle staden å vera både når ein treng fred og ro som ein får på ein rusletur på stranda eller ny innsikt og utvida nettverk slik me fekk desse to dagane på fagkonferansen. Det var tankane som umiddelbart kom meg i hug då eg sat her i starten på seminaret medan stemmen til Sindre Immerstein vennleg tok imot oss med fin song. Her er eit kort utdrag frå enkelte av foredraga me fekk høyra på Sola. I tillegg var det og spennande innlegg frå Randaberg kommune og Altiboks, i tillegg til film om bruk av velferdsteknologi. Fylkesmannen i Hordaland snakka om folkehelse, og det var mykje god underhaldning begge dagane og dans til langt på natt. Fagdagane var ei pylsa med alt som dei seier i Stavanger. STYRET I ROGALAND var vertar for konferansen. Torild Lende Fjermestad representerte dei, og ønska velkommen på ein fin og varm måte. I dette høvet hadde styret kledd seg i svarte skjorter med raude hjarte, og dei var der tilstades for oss - heile tida. ORDFØRAREN I SOLA KOMMUNE, Ole Ueland, smykka med ordførarkjede, ønska velkommen til 150 påmeldte frå heile landet. Me fekk eit kort innblikk i kommunen si spennande notid og deira stolte historie med mellom anna Erling Skjalgsson, eller Rygekongen, som hadde gitt namn til salen me sat i. Han hadde behandla sine trellar med respekt og kunne sjås på som ein føregangsmann med eit tidleg sosialt engasjement som seinare er blitt utvikla til det samfunnet me har i dag. Sola sin visjon, ansvar for kvarandre, er utmeisla på grunnlag av denne historiske arven etter Rygekongen. LEIAR FOR NHV i Norge, Kari Skive Stuvøy, ønska spesielt velkomne til våre gjester frå Sverige, Island og Danmark. I tillegg takka ho Rogaland lokallag som er arrangør for konferansen. Mikael Johansson frå Sverige, Kari Skive Stuvøy og Eydis Adalbjørnsdottir frå Island Folket søv kven skal vekkja dei? Therese Sivertsen frå KS Rogaland starta opp med eit inspirerande og tankevekkande foredrag som hadde tittelen Hva skjer a?. For få år sidan hadde einkvan uttalt Folket søv - kven skal vekkja dei?. Dette var før samhandlingsreforma og ho meinte det hadde skjedd mykje positivt etter den tid, noko ho entusiastisk formidla til oss. Mellom anna trakk ho fram arbeidet med avtalar mellom sjukehusa og kommunane. Ho rosa kommunane for å ha vore profesjonelle forhandlarar og at dei hadde gjort ein god jobb; noko som kanskje kom litt overraskande på både den eine og den andre 13

14 Kva skjer med reforma? Education to the people var svaret skottane gav då KS og norske rådmenn stilte spørsmål om kva som skulle til hos oss for å få til reforma som dei har fått til. Til dømes grunnleggjande ting som at døyande ikkje skal definerast som utskrivingsklare pasientar. Sivertsen peikte også på ei rekke utfordringar som me må ta tak i no som tåka lettar etter alt arbeidet med avtalane. Mykje av dette burde vore på plass i forkant av avtalane og reforma. Sivertsen såg med mistru på at kommunane no skulle gå til innkjøp av faks for å kunna ta imot info om utskrivingsklare pasientar; noko ho nok ikkje var åleine om å meina. Rådgjevaren omtalar helsevesenet som eit digitalt lappeteppe, der det meste ikkje heng saman. Eit svar til frå dei kloke skottane, denne gongen på spørsmål om kvifor me ikkje er komne lenger i utvikling på desse felta i Norge. De har ikkje vondt nok!. Irene Grastveit i samtale med Else Kjerkhol Elvenes - sola Utfordringane framover: - Elektronisk samhandling - Kompetanse - Pasienttryggleik og kvalitetsbetring - Psykisk helse og rus - Leiing og prioritering Kva er det eg gir uttrykk for når eg vandrar rundt i kvardagen? Er det glede eller fare? spør BI-forelesar Irene Grastveit. Dette var innleiinga på eit fantastisk inspirerande og nyttig foredrag der forsamlinga reiste seg opp og sette seg ned i raskt tempo som svar på diverse spørsmål frå foredragshaldaren. Rørsle er flott etter den gode lønsjen og haldt oss vakne og opplagde! 14 smitteglede smittefare Grastveit meinte at lakmustesten på ein god leiar er enkel: Gå inn som vikarlærar i ein ungdomsskuleklasse med massevis av hormon og med elevar som gjer kjappe tilbakemeldingar. Kjem du godt ut av denne situasjonen er det berre å gje på! Ho snakka vidare om flinke piker og flittige liser kven blir utbrende og kven blir ikkje? Stressmeistring relatert Leiing er: - å oppnå resultat gjennom samhandling med andre Om relasjonsleiing v/irene Grastveit til dette spørsmålet blir det forska på og det skal bli interessant å sjå svar og resultat som me kan læra av. Positivt menneskesyn alle har det men klarer me alltid å halda på det? Kven er dei minst føretrekte medarbeidarane du har? Ofte er desse personane delt i to grupper: Dei som er like deg sjølv, og dei som er svært ulike deg sjølv. Avdeling for sjølvskryt Set av tid til det! Fortel til andre kva du har fått til! Spør etterpå kva dei har fått til i det siste? Ha fokus på det som er positivt og som går bra! Relasjonelt MOT er viktig å ha. Det å ha vilje og guts til å tørra å gå inn i samtalar, også dei vanskelege. Det motsette er relasjonell latskap (venta litt, droppa det heilt, orkar ikkje den samtalen, utset, la vera å gje tilbakemeldingar osv.) Inngåing utvikling - avvikling Inngåing persepsjon av menneske - er den mest avanserte forma for persepsjon fordi menneska er så komplekse. Det gjer at me forenklar og leiter etter ting som forsterkar eit positivt eller negativt førsteinntrykk. Oppmodinga er: ver nysgjerrig på andre! Utvikling for å få ei god retning på utviklinga trengs både positive og kritiske tilbakemeldingar; samt støtte og utfordring. Gode intensjonar må til i tillegg til haldninga om at ein vil einannan vel. Tenk over kva er min måte å gje konstruktiv tilbakemelding på? Avvikling å ta farvel på ein god måte (snøra sekken), stilla spørsmålet: kva har me erfart og lært? og ønska lukke til vidare! For oss som leiarar er det alltid interessant med foredrag som set spørsmål ved vår eigen leiarrolle og koss me kan utøva og vidareutvikla den. Irene Grastveit ga oss eit tankevekkande innlegg som me tek med oss heim og prøver så godt me kan å fletta inn på ein god måte i vår eiga leiargjerning. 7 tips til dialog: - lytta fokusert og aktivt - stilla opne spørsmål - vis anerkjennande åtferd - bygg på andre sine tankar og idear - involver andre - avklara standpunkt

15 Vejen til ny velfærd - Nullvekst er det mest optimistiske scenario for framtida i Danmark, meiner Jane Jegind, rådmann i Odense. Ho meiner at eit nytt velferdssamfunn, betre og billegare, kan la seg gjera. Dette var bodskapen vår danske rådmann ville gjera kjend. Til dømes er ein tredjedel av den arbeidsføre befolkninga i Odense ikkje i arbeid. Korleis kan ein nytta denne ressursen på ein god måte? Ho var oppteken av at alle menneske kan klara noko, at alle har ein restarbeidsevne, at dei aller fleste gjerne vil nytta den, og at samfunnet har bruk for alt og alle. - Ein vil vera til nytta sjølv om ein ikkje kan klara alt eller vera i ordinært arbeid, forklarar ho. Ny virkelighed nye veje. Jegind ramsar opp ulike moment som må til for å oppnå målet om eit nytt velferdssamfunn: Politisk mot, risikovilje og konsensus må til for å gjera det som er nødvendig. Dialog med borgarane og alle interessegrupper er nødvendig. Politisk leiarskap i form av visjonar og strategiar er viktige reiskap. Spørsmål ein bør stilla seg som politikar: Arbeider eg som politikar for å vinna det neste valet, eller vil eg gjera ein skilnad for lokalområdet og borgarane og bli ein del av historiebøkene? Kva må til? Jegind meiner at ingen kan løysa velferdsutfordringane åleine, og kjem med fleire oppmodingar til salen: - me må lytta til borgarane, men og vera ærlege mot utfordringane. - borgarane er ein del av løysinga. Frivillighet må til og sivilsamfunnet må delta! Dei er ein hjørnestein i det nye velferdssamfunnet. - ein må søka nye samarbeids- og finansieringsformer i lag med andre offentlige myndigheter, forskingsinstitusjonar og private verksemder. Samskapelse av velferdsytingar er framtida! Visjon vi vil, med brukaren og borgaren i sentrum, vera med å skapa nye løysingar til det neste velferdssamfunnet. Velferdssamfunnet må tuftast på desse 5 grunnpilarane: 1. Rehabilitering 2. Velferdsteknologi 15 Helene Bækmarks og Jane Jegind - sola 3. Frivillighet 4. Økonomi 5. Innovasjon Dette handlar mellom anna om: - Å hjelpa borgaren til å tre inn i eit meiningsfullt liv igjen - Å redusera borgaren sin avhengighet av hjelp frå det offentlege Kan støvsugar løysa problemet med einsemd? Dette var svar på kritikken som kom då Odense tok i bruk nye sjølvgåande støvsugarar og med det tok frå brukarane heimehjelpa som før kom og støvsugde huset. Kva med einslege og småetne eldre som misser livslysta og til slutt kanskje livet fordi dei ikkje et? I Odense nyttar dei frivillige til å besøka desse og eta i lag med dei t.d. ein gong i veka. Så langt viser dei til gode resultat. Dei nyttar og studentar som frivillige. Til dømes tek dei med seg ungdom med ulike problem ut på kafé, kino mm. Mange andre frivillige bidreg på liknande måtar. Administrerande direktør Helene Bækmark, Odense kommune Bækmark gjekk vidare på det som Jegind starta på. Ho fortalde engasjert om at det er naudsynt med ei solid plattform og det var sett opp 5 grunnstrategiar for å komma vidare: Innovasjonsteknologi Økonomisk strategi Rehabiliteringsstrategi Velferdsteknologisk strategi Frivillighetsstrategi Vår nye organisasjon har: Fokus på brukarane Nytt syn på kva god fagleghet er (rehabilitering som bærande metode) Smidighet og agilitet Tankar om nye insitamentsstrukturar Denne modellen viser felles inngang til tenester og felles tilgong: 15

16 Ein avklarar og vender dei borgerane i døra, som kan visast til gode (frivillige) tilbod utanføre kommunen. Så yter ein midlertidig hjelp til dei som treng det etter ei konkret vurdering. Som modellen viser klarer dei fleste seg med midlertidig hjelp, kortvarige tenester og hjelp frå frivillige. Kun ei lita gruppe viser seg å ha behov for vedvarande hjelp. Midlertidig sjuk Dei fleste menneske bør sjås på som midlertidig sjuke / brukarar; også dei med psykisk sjukdom. Det gjer ein enorm skilnad å vera i ein permanent, kontra ein tidsavgrensa, pasient / brukarrolle. Det er ikkje den tilsette som skal vera nettverket til brukaren, men han skal bidra til at brukaren får eit nettverk. Når hjelpetilbodet blir avslutta skal brukaren ha eit nettverk rundt seg; frivillige, naboar eller andre. Aktuelle leiingsgrep Endringar i leiinga må til for å understøtta den nye organisasjonen. Derfor er to nye leiingsposisjonar etablert: - Sjef for samanheng skal sikra avstemming og koordinering - Programsjef skal sikra overblikk og framdrift Nettverksleiing er etablert for å gi: - Nye effektive løysingar - Læring og personleg utvikling på jobben, tverrfagleghet og kreativitet Leiarnettverka er sett saman for å støtta opp om rehabiliteringsforløpa fordi forsking viser at forpliktande nettverk fremmer innovasjon. Gode resultat Til slutt viste Bækmark til gode resultat på målingar gjort på livskvalitet og kor sjølvhjelpne brukarane var blitt og at ein i tillegg hadde store økonomiske gevinstar. Konklusjonane var: Kortare, betre og billigare løysingar skaper rom for meir av det nye. Hva er det beste med konferansen? Ved 5 av dei. 1. Tina Torbergsen, fysio/ergoterapite nesta, Sandnes kommune Alt i alt var dette to innholdsrike dager. Jeg vil trekke frem Irene Grastveit sitt innlegg om relasjonsledelse. Hun er helt utrolig inspirerende og har mye viktig å formidle. Erfaringene fra Odense er musikk i ørene til en fysioterapeut. Jeg håper at vi kan få til dette også i Norge. Takk for inspirerende dager. Jeg tar med meg påfyll av kunnskap og glede! 2. Sigurd Paulsen, leder samfunnsmedisinsk enhet, Kristiansand kommune Hei, denne konferansen har i seg et inspirerende positivt og viktig innhold. Foredragene har vært bra og det er gøy at det skapes dialog med publikum og deltakere. Jeg synes det beste er at Rogaland NHV klarer å innfri verdiene kunnskap, fellesskap og glede på fagdagene. 3. Elin D.W. Johannessen, rehabiliteringskoordinator, Hammerfest kommune Jeg vil si at det beste er rammen rundt konferansen, med faglig godt program, som innfrir forventningene. Jeg vil også trekke frem det sosiale ved konferansen, med imøtekommende arrangører og gode muligheter for nettverksbygging. Som eneste deltaker fra Finnmark, ble jeg godt tatt imot. Takk for to fine dager i vakre Sola kommune! 4. Sølvi Sørebø, forvaltningsleiar i Askøy kommune og styremedlem i Hordaland NHV. Alt er like flott og relevant. Gode foredragsholdere og flotte omgivelser. Godt å få faglig input og gode tips og idear. Rett og slett inspirerende å være her. 5. Aage Gjesdal, kundeansvarlig ULOBA BA Flott å møte mange fagpersoner og kunne dele erfaringar og kompetanse. Også fint å møtes i mer uformelle sammenhenger. 16

17 Utstillar på konferansen Ada Greve Rokne Vi i Orange føler oss privilegert som år etter år blir invitert til å delta som utstiller på NHV konferansene. Det er virkelig inspirerende å oppleve deres samhold, sprudlende humør og store arbeidsglede. Etter mange år som utstiller, føler vi oss nesten som en av familien. Orange er et annerledes vikarbyrå, og vi er opptatt av å kommunisere hvordan vi jobber. Kontinuitet, forutsigbarhet, fleksibilitet og faglig tyngde er nøkkelord som det er viktig for oss å formidle. For Orange føles det godt og viktig å kunne være en støttespiller og samarbeidspartner for NHV og vi ser frem til mange interessante fagdager sammen også i fremtiden. 17

18 Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen - «I trygge hender» ved Sigrid Askum, KS Pasientsikkerhetskampanjen ble lansert av Helse- og omsorgsministeren i januar Pasientsikkerhet defineres som vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser, eller mangel på ytelser. Kampanjen har tre hovedmål: redusere pasientskader bygge varige strukturer for pasientsikkerhet forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten Nasjonale tall indikerer at rundt 16 prosent av pasientoppholdene ved norske sykehus i 2010 fører til minst én skade. Dette innebærer at rundt pasienter fikk forlenget sykehusopphold, og at rundt 4700 døde som følge av skadene. Internasjonale erfaringer viser at det er sannsynlig at rundt halvparten av skadene kan forebygges. Kampanjen har satt et konkret mål om å redusere 50 % av de skadene som er mulige å forebygge, innen fem år. Når det gjelder kommunesektoren finnes det i liten grad tilsvarende tall og beregninger for i hvilket omfang pasienter/brukere blir utsatt for lignende skader, påført unødig av helsepersonell. Fra KS/kommunesektoren sitter følgende i styringsgruppen for kampanjen: Evy-Anni Evensen, Kari Skive Stuvøy, Anders Grimsmo og Sigrid J. Askum. Kampanjen har så langt i hovedsak vært innrettet mot spesialisthelsetjenesten, og nå vil kommunehelsetjenesten i større grad få mulighet til å delta. Det er fremført at utfordringene som fylkeskommuner/kommuner har i samhandlingsreformen bør sees i sammenheng med kampanjen. Helt konkret betyr dette at innsatsområdene i pasientsikkerhetskampanjen bør innrettes mot utfordringer i et samhandlingsperspektiv. KS/kommunesektorens representanter og sekretariatet i kampanjen har nylig hatt en work-shop og konkludert med at denne innretningen bør vektlegges i videre arbeid. Særlig relevante innsatsområder for kommunehelsetjenesten samstemming av legemiddellister riktig legemiddelbruk i sykehjem Andre innsatsområder er reduksjon av trykksår, reduksjon av urinveisinfeksjoner i forbindelse med bruk av kateter, reduksjon av fall i helseinstitusjoner. For disse innsatsområdene vil det bli arrangert læringsnettverk for utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester og kommuner. Et læringsnettverk går ut på at tverrfaglige team arbeider med å iverksette kampanjetiltakene i egen virksomhet. Pasientsikkerhetskultur i kommunene Våren 2012 er det gjennomført en pasientsikkerhetskulturundersøkelse i alle helseforetak. Den samme undersøkelsen er under omarbeiding og validering ved Universitetet i Bergen, slik at denne kan benyttes ved fastlegekontorer og legevakter. Når dette arbeidet er ferdigstilt er det ønskelig å gjennomføre en nasjonal undersøkelse også i kommunene. Småplukk I statsbudsjettet foreslår Regjeringa ei kraftig styrking av kommunalt barnevern og fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. 205 millionar kroner går til om lag 270 stillingar i kommunale barneverntenester, til kompetanseog samhandlingstiltak og styrka tilsyn. Endringer i barnevernloven med høringsfrist med bl a fokus på at barns medvirkning skal styrkes, at det skal gis mer ansvar til kommunene og klarere ansvarsforhold stat/kommune og at det skal bli bedre rettssikkerhet for barna med et mer profesjonalisert tilsyn. Ny fastlegeforskrift gjeldende fra er positiv med tanke på å få et bedre samarbeid med legene i forhold til å realisere samhandlingens mål. Det vil likevel kunne bli en utfordring for mange kommuner at leger over 55 år kan be seg fritatt for legevakt. Stortingsmelding nr. 30 «Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk». Meldingen ser alkohol, narkotika og doping i sammenheng, og har fokus på forebygging/tidlig innsats, hjelp til de med omfattende problem og å unngå skader på 3.part. NHV NORSK HELSE OG VELFERDSFORUM Nettverk for ledere og rådgivere i helse-, velferds- og omsorgstjenester 18

19 Fra Buskerud: Ny fylkesleder Lisbeth Nymo Navn: Lisbeth Nymo Alder: 49 år Sivil status: Samboer med 2 barn Utdanning: Sykepleier med lederutdanning Stilling: Omsorgssjef Har jobbet som leder av omsorgssektoren i mange år i Nedre Eiker, Kongsberg og de siste 3 år i Øvre Eiker kommune Verv i NHV: Styremedlem i NHV-Buskerud fra 2008 og fylkesleder fra Den største utfordringen innen helse og omsorgssektoren er å utvikle den nye kommunerolle ihht samhandlingsreformen. En forutsetning er å skape en robust kommunehelsetjeneste med kompetanse innen forebygging, rehabilitering og tidlig innsats i sykdomsbilde. I fremtiden blir rekruttering av fagfolk med riktig kompetanse en stor utfordring. Som medlem i Norsk helse og velferdsforum får man et nyttig og faglig nettverk. Vi deler erfaring og gir hverandre kompetanse for å løse morgendagens utfordringer. NHV har også mulighet til å påvirke og delta i det nasjonale arbeidet innen helse- og omsorgspolitikk. NHV Buskerud jobber nå med å få til to konferanser årlig. En dagskonferanse på høsten og en 2-dagers vårkonferan- se. Det jobbes også med en studietur til Skottland i mai Vi er opptatt av at medlemmene i NHV skal oppleve at det er nyttig å være med i nettverket og får inspirasjon og kompetanse som kan deles med hverandre. Vi har helsepersonell klar for oppdrag Ta kontakt med Orange Helse dersom din organisasjon trenger dyktig fagpersonell til oppdrag av kortere eller lengre varighet. Kvalitet Vi leverer fagpersonell eller assistenter med erfaring fra sykehjem, hjemmesykepleie og bokollektiv. Viktige kriterier for våre medarbeidere er at de skal være pålitelige og ansvarsbevisste. De må i tillegg kunne jobbe selvstendig og være fleksible. Det er også viktig at de har erfaring fra eldreomsorgen. Kontinuitet Kontinuitet skaper forutsigbarhet for deg, dine kollegaer og pasienter. Kontinuitet gir også kvalitetssikring Leveringsdyktighet I vår ansattbase har vi kvalifisert helsepersonell som kan bemanne ledige poster på svært kort varsel både til korte oppdrag og løse vakter Samarbeid Vårt mål er å være en god samarbeidspartner for helsevesenet, og finne den beste bemanningsløsningen for våre kunder. Vi ser frem til samarbeid med dere. Kontakt oss: vikar@orangehelse.no Tlf.: Web: 19

20 Returadresse: Reidun Trones Vikan, Anton Alvestadsgt 24, 6006 Ålesund Mange dager av purpur og gull har oktober gitt oss under en himmel som daglig blåner seg mere blå. Ennå er frosten bare et disig varsel bak åsen, men langsomt,langsomt begynner året å gå i stå. Aldri er sinnet så åpent som slike høstklare dager når luften smaker av blomster og av kjølig jern. Og noe svever forbi deg. Et minne du ikke husker,en drøm som bestandig er like udrømt og fjern. (Inger Hagerup) 20