E18 Akershus grense - Vinterbro Overordnede Geotekniske vurderinger

Transkript

1 E18 Akershus grense - Vinterbro Overordnede Geotekniske vurderinger Konsekvensutredning og kommunedelplan R A P P O R T Prosjekt Øst, E18 Ørje - Vinterbro Region øst Desember 2011

2 FORORD Statens vegvesen har i samråd med berørte kommuner, Ås og Ski, satt i gang et planarbeid med å avklare trasé og kryssplasseringer for framtidig E18 med tilhørende lokalvegsystem fra Vinterbro til Akershus grense. Arbeidet er en del av utviklingen av E18 fra Vinterbro gjennom Akershus og Østfold til riksgrensen med Sverige ved Ørje. Hovedmålet for prosjektet er å bedre trafikksikkerheten på en høyt trafikkert hovedveg gjennom Akershus. I tillegg vil utbyggingen bidra til å øke kapasiteten, lede tungtrafikken og gjennomgangstrafikken utenom tettstedene og gi en sikrere og mer forutsigbar framkommelighet. Utbyggingen skal bidra til å bedre miljø og støy. Behovet for ny trasé på strekningen skyldes lav vegstandard i forhold til vegens funksjon og dårlig trafikksikkerhet. E18 fra Østfold er bygget østfra og vil trolig ha sammenhengende motorvegstandard fra riksgrensen til Akershus da denne parsellen er prioritert for utførelse. I 2009 ble det gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) for planområdet. Denne skisserer hvilke konsepter som skal utredes i kommunedelplanarbeidet. Plan for utbedring av E18 mellom Vinterbro og Akershus grense faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Statens vegvesen som tiltakshaver har utarbeidet et program for planarbeidet, jfr. forskrift om konsekvensutredninger av Planprogrammene ble vedtatt av Ås kommune og Ski kommune etter offentlig ettersyn i perioden Planprogrammet klargjør forutsetningene for planleggingen, og redegjør for utredningsbehovet i tilknytning til den videre planlegging. Plan- og utredningsmaterialet som skal være gjenstand for offentlig ettersyn og høring, omfatter kommunedelplanen med underlagsdokumentasjon. Det er utarbeidet temarapporter for de fleste utredningsoppgavene som er omtalt i planprogrammet. Hos Statens vegvesen Region øst har planleggingsleder Elin Bustnes Amundsen ledet arbeidet med kommunedelplanen og tilhørende konsekvensutredning. Utredningen for temaet Geoteknikk er gjennomført av Asplan Viak AS. Guro Brendbekken har vært temaansvarlig. Arild Palmstrøm har kvalitetssikret utredningen. Sandvika, Guro Brendbekken Temaansvarlig geoteknikk Kristin Strand Amundsen Oppdragsleder Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 2 av 15

3 TILTAKSBESKRIVELSE 1.1 Generelt Planstrekningen starter ved Nygårdskrysset i Ås kommune, og ender ved fylkesgrensa mellom Akershus og Østfold i Ski kommune. Strekningen fra Nygårdskrysset til fylkesgrensa er 12,5 km lang. Planområdet er inndelt i 3 delstrekninger: Delstrekning A: Nygårdskrysset Holstad i Ås kommune Delstrekning B: Holstad Kråkstad (Ås og Ski kommune) Delstrekning C: Kråkstad fylkesgrensa med Østfold i Ski kommune I henhold til planprogrammet er det 3 hovedkonsepter som skal utredes: Konsept 1A: Tofelts motorveg med midtdeler i eksisterende trase Konsept 1B: Utbedring av eksisterende E18 til firefelts motorveg Konsept 3A: Ny firefelts motorveg Under arbeidet med kommunedelplan har man kommet fram til 5 alternativer av konsept 3A. Dermed omhandler temarapporten 7 alternativer. Tabell 1 viser komplette alternativ for hele strekningen. De 7 alternativene og 3 delstrekningene er beskrevet i tabell 2, 3 og 4 (tre etterfølgende sider) med angivelse av tunnellengder og brulengder på det enkelte alternativ / delstrekning. Tabell 1 angir lengde på de 7 alternativene. Plan- og profiltegninger samt tverrprofiler finnes i Illustrasjonsplanen, 100 % - versjon datert Tabell 1: Lengder på alternativer som er vurdert i kommunedelplanen Lengde Alternativ (meter) 1A B A A A A A Figur 1 viser oversikt over alternativene for delstrekning gjennom Ås kommune. oversikt over alternativene for delstrekning gjennom Ski kommune. Figur 2 viser Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 3 av 15

4 Figur 1 Oversikt over alternativene og inndeling i delstrekninger i Ås kommune. Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 4 av 15

5 Figur 2 Oversikt over alternativene og inndeling i delstrekninger gjennom Ski kommune. Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 5 av 15

6 Tabellene samsvarer med inndelingen av delstrekningene som vist på kartene over. Tabell 2: Beskrivelse av alternativene, delstrekning A, Nygårdskrysset til Holstad Strekning A: Nygårdskrysset Holstad Alt. Kort beskrivelse Lengde (m) 1A Gul linje 1B Orange linje 3A_1 Mørk grå linje 3A_2 Blå linje 3A_3 Lys grå linje 3A_4 Lilla linje 3A_5 Grønn linje Tofelts veg i dagens E18-trase med nødvendig breddeutvidelse og forbikjøringsfelt i henhold til vegnormalene. Rekkverk mellom kjørefeltene. Dagens E18 bru over jernbanen beholdes, men utvides. En rekke avkjørsler stenges og ca. 4 km ny fylkesveg nordøst for dagens trasé må bygges, inkludert ny bru over jernbanen og over E18. Dagens rundkjøring ved Holstad erstattes av toplanskryss på samme sted. Utvidelse til fire felt i dagens trasé fram til Rissletta, og deretter firefelts motorveg på østsiden av dagens E18 over Sneissletta frem til Øvre Holstad der ny E18 trasé krysser eksisterende. Ny bru over jernbanen vest for dagens bru. Dagens E18 og eksisterende bru over jernbanen blir fylkesveg. Ny fylkesvegundergang under E18 ved Øvre Holstad. Dagens rundkjøring ved Holstad erstattes av toplanskryss på samme sted. Utvidelse til fire felt i dagens trasé fram til Rissletta, og deretter firefelts motorveg som svinger østover og fortsetter i kanten av Holstadmarka øst for Sneissletta. Ny fylkesveg bygges fra Kongeveien og frem til Langli. Derfra nedgraderes dagens E18 til fylkesveg. E18 krysser jernbanen vest for dagens E18 i ei ny bru. Ny fylkesvegbru over ny E18 ved Øvre Holstad. Dagens rundkjøring ved Holstad erstattes av toplanskryss på samme sted. Utvidelse til fire felt i dagens trasé fram til Rissletta. Sør for Sneissletta svinger traséen vestover, og går på vestsiden av dagens E18 mellom Melbygårdene og Sneissletta. Ny fylkesveg bygges fra Kongeveien og frem til Langli. Derfra nedgraderes dagens E18 til fylkesveg. Nytt toplanskryss vest for jernbanen. Ny bru over Østfoldbanen sør for dagens bru. Deretter går vegen på fylling tett inntil dagens E18 fram til Holstad. Fv 152 opprettholdes som gjennomgående over ny E18. Utvidelse til fire felt i dagens trasé fram til Rissletta, og deretter firefelts motorveg som svinger østover, og fortsetter i kanten av Holstadmarka øst for Sneissletta. Ny fylkesveg bygges fra Kongeveien og frem til Langli. Derfra nedgraderes dagens E18 til fylkesveg. Nytt toplanskryss på jordet nordvest for jernbanen og nord for dagens E18. Likt med alternativ 3A_3: Utvidelse til fire felt i dagens trasé fram til Rissletta, og deretter firefelts motorveg som svinger østover og fortsetter i kanten av Holstadmarka øst for Sneissletta. Ny fylkesveg bygges fra Kongeveien og frem til Langli. Derfra nedgraderes dagens E18 til fylkesveg. Nytt toplanskryss på jordet vest for jernbanen og nord for dagens E18. Utvidelse til fire felt i dagens trase fram til Rissletta, og deretter firefelts motorveg på østsiden av dagens E18 over Sneissletta. 2 km ny fylkesveg må bygges i forlengelsen av Kongeveien og fram til Langlisletta. Nytt toplanskryss på jordet vest for jernbanen og nord for dagens E18. Tunnel Bruer (m) (m) 5400 m 0 m 60 m (eksist. over jernbane, utvides) 5450 m 0 m 70 m 5500 m 0 m 85 m 5400 m 0 m 100 m 5000 m 0 m 0 m 5000 m 0 m 0 m 4950 m 0 m 0 m Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 6 av 15

7 Tabell 3: Beskrivelse av alternativene, delstrekning B, Holstad til Kråkstad Strekning B: Holstad - Kråkstad (Ås og Ski) Alt Kort beskrivelse Lengde (m) 1A Tofelts veg langs dagens trasé med forbikjøringsfelt i henhold til 4500 Gul vegnormalene. Rekkverk mellom kjørefeltene. En rekke avkjørsler m linje stenges, og tilsammen ca. 6,5 km ny fylkesveg etableres nordøst for dagens trasé fra Østensjøvannet til Kråkstad der den vest for Kråkstad blir etablert på begge sider av E18. Eksisterende bru over Kråkstadelva justeres. Ny fylkesvegbru over E18 ved Østensjøveien samt ved Kråkstad. Dagens kryss ved Kråkstad stenges. 1B Orange linje 3A_1 Mørk grå linje 3A_2 Blå linje 3A_3 Lys grå linje 3A_4 Lilla linje 3A_5 Grønn linje Fire felts motorveg med midtdeler på sørsiden av dagens E18 langs Østensjøvannet (ca 20 m avstand). Øst for Østensjøveien vil firefeltsvegen følge dagens trasé. Ny lokalveg bygges på nordøstre side, i ca 100 m avstand. Dagens trasé følges videre fram til ca 500 m vest for Kråkstad. Forbi Kråkstad legges ny E18 sør for eksisterende E18 på en strekning på ca m. Ny bru over Kråkstadelva ca. 50 m sør for dagens bru. Dagens kryss ved Kråkstad blir fylkesvegkryss. Ingen nye kryss fra ny E18 ved Kråkstad. Firefelts motorveg med midtdeler på sørsiden av dagens E18 langs Østensjøvannet (ca 20 m avstand). Etter Østensjøvannet svinger traséen svakt sørover, og blir liggende ca 100 m sør for dagens trasé. På høyde med boligområdet «Hesteskoen» svinger traséen ytterligere mot sør og videre over jordene ved Glenne. Ny bru over Kråkstadelva/ Nesvegen. Dagens E18 blir fylkesveg. Noen atkomstveger må stenges/ legges om. 626 m lang kulvert parallelt med dagens E18 langs Østensjøvannet. Skuterudbekken krysses i bru. Ny firefelts veg ca 100 m sør for eksisterende E18. På høyde med boligområdet «Hesteskoen» svinger traséen mot sør over jordene ved Glenne, lengre sør enn alternativ 3A- 1. Fortsetter over jordene forbi Bjastad fram til Kråkstaddalen. Kråkstaddalen krysses i plan. Ny E18 krysser jernbanen vest for dagens E18 i ei ny bru som svinger sør/vestover. Bru over jernbanen går rett inn i tunnel under Holstad m lang firefelts tunnel med to løp under Holstad som ender på høyde med Nordre Skuterud gård. Skuterud-bekken krysses i bru. Fortsetter som firefelts dagstrekning langt sør innenfor planområdet. Først i stigning, deretter gjennom Prestegårdsskogen og videre gjennom jordbrukslandskap nord for Glennetjern. Krysser Kråkstaddalen på bakkeplan. Ny E18 krysser jernbanen vest for dagens E18 i en sør/ vestrettet bru. Bru over jernbanen går rett inn i tunnel under Holstad. Lik med 3A-3 på hele strekningen: 1247 m lang firefelts tunnel med to-løp under Holstad som ender på høyde med Nordre Skuterud gård. Skuterudbekken krysses i bru. Fortsetter som firefelts dagstrekning langt sør innenfor planområdet. Først i stigning, deretter gjennom Prestegårdsskogen og videre gjennom jordbrukslandskap nord for Glennetjern. Krysser Kråkstaddalen på bakkeplan. Ny E18 krysser jernbanen vest for dagens E18 i en sør/ vestrettet bru. Bru over jernbanen går rett inn i tunnel under Holstad. Lik med 3A-3 på hele strekningen: 1275 m lang firefelts tunnel med to-løp under Holstad som ender på høyde med Nordre Skuterud gård. Skuterudbekken krysses i bru. Fortsetter som firefelts dagstrekning langt sør 4550 m 4770 m 4400 m 5500 m 5500 m 5500 m Tunnel Bruer (m) (m) 0 m 30 m (eks. bru) 0 m 160 m 0 m 315 m 626 m (kulvert) 0 m 1247 m 385 m 75 m 1247m 380 m 75 m 1275 m 360 m 75 m Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 7 av 15

8 innenfor planområdet. Først i stigning, deretter gjennom Prestegårdsskogen og videre gjennom jordbrukslandskap nord for Glennetjern. Krysser Kråkstaddalen på bakkeplan. Tabell 4: Beskrivelse av alternativene, delstrekning C Kråkstad til fylkesgrensen mellom Akershus og Østfold. Strekning C, Ski: Kråkstad - fylkesgrensa Alt Kort beskrivelse Lengde (m) 1A Tofelts veg langs dagens trasé med forbikjøringsfelt i henhold til 5080 Gul vegnormalene. Rekkverk mellom kjørefeltene. En rekke avkjørsler m linje stenges, og ca. 6,5 km ny fylkesveg må bygges på begge sider av E18 mellom Asperveien og Skotbuveien. Fra Audenbølvegen bare på vestre side. Ny fylkesvegbru over E18 ved Audenbølvegen. 1B Orange linje 3A_1 Mørk grå linje 3A_2 Blå linje 3A_3 Lys grå linje 3A_4 Lilla linje 3A_5 Grønn linje Firefelts motorveg med midtdeler i hovedsak langs dagens trasé for E18. Øst for Bergerveien svinger traséen nordover i kanten av Brekkaåsen fram til parsellslutt. Ny lokalveg bygges på nordvestre side av ny E18 trasé frem til Skotbuveien der den krysser under E18 og fortsetter på sørvestre side frem til fylkesgrensen. En rekke avkjørsler stenges. Etter bru over Kråkstadelva/ Nesvegen fortsetter firefeltsvegen i skjæring gjennom ytterkanten av Frestadmarka. Dagens E18 krysses i plan, og fortsetter over jordet sør for Asperveien. Deretter gjennom 575 m tunnel, så ca 700 m dagstrekning før ny tunnel på 395 m. Denne ender nord for Skotbuveien. Vegen fortsetter videre i en ca 500 m dagstrekning før det blir en ny tunnel på 700 m, og tilslutt firefelts motorveg som dagstrekning fram til parsellslutt ved fylkesgrensen. Fra Kråkstaddalen stiger traséen opp til en 200 m lang tunnel under Frestadmarka. Deretter svinger traséen nord/østover og ligger parallelt med dagens E18 ved Skottbuvegen. Dagens E18 krysses i plan 400 m øst for Skotbuveien. Dagens E18 blir lokalveg og må legges i overgangsbru over ny firefelts E18. Vegen fortsetter i en 1140 m lang tunnel, og en ca 400 m lang dagstrekning fram til parsellslutt ved fylkesgrensen. Dagens E18 opprettholdes som fylkesveg gjennom Ski kommune. Noen atkomstveger må legges om. Kråkstaddalen krysses i plan. Kort tunnel på 195 m under Frestadmarka. Deretter dagstrekning som går rett sørover fram til E18 krysses i plan ca 600 m vest for dagens E18. Deretter legges ny veg østover over jordet og videre i ny tunnel med lengde 291 m, som slutter like nord for Skottbuvegen. Deretter ca. 500 m dagstrekning. Ny tunnel med lengde 1125 m fram til parsellslutt. Fra Kråkstaddalen dreier vegtraséen noe sørover sammenlignet med 3A-2 og 3A-3. To tunneler (hhv 310 og 260 m) med en kulvert (280 m) i mellom i sammenheng under Frestadmarka (delvis som kulvertløsning). Etter Frestadmarka svinger traséen svakt nordover og krysser dagens E18 ved Bergerveien, som må legges om. Øst for Bergerveien svinger traséen nordover i kanten av Brekkaåsen fram til parsellslutt ved fylkesgrensen. Fra Kråkstaddalen vender vegtraséen først svakt sørover i kanten av Frestadskogen, og deretter litt nordover. Dagens E18 krysses 100 m øst for Bergerveien. Øst for Bergerveien svinger traséen nordover i kanten av Brakkaåsen fram til parsellslutt ved fylkesgrensen m 4950 m 5290 m 4650 m 4250 m 4200 m Tunnel Bruer (m) (m) 0 m 0 m 0 m 0 m 575 m 395 m 700 m 200 m 1140 m 195 m 291 m 1125 m 310 m 280 m (kulvert) 260 m 0 m 0 m 0 m 0 m 0 m 0 m Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 8 av 15

9 I denne planfasen er det ikke jobbet detaljert med ny fylkes- / lokalvegnettet, men prinsipper for hvordan dette kan løses er tegnet opp for alle alternativer. Det er særlig alternativ 1A og 1B som krever omfattende bygging av fylkes- og lokalvegnett. I alternativer for konsept 3A vil dagens E18 ivareta disse funksjonene. Kartene nedenfor viser omfanget av lokalveier for både alternativ 1A og 1B. Oransje strek er om lokalveger / fylkesveger, mens grønn strek er ny E18 (alternativ 1B). Alternativ 1B delstrekning A Nygårdskrysset Holstad Alternativ 1B delstrekning B Holstad - Kråkstad (Ås og Ski) Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 9 av 15

10 Alternativ 1B Delstrekning C Ski: Kråkstad - fylkesgrensa 1.2 Utforming For konsept 1A skal dimensjoneringsklasse S5, og for konsept 1B og 3A dimensjoneringsklasse S8, i henhold til håndbok 017 Veg- og gateutforming, legges til grunn. Konsept 1A og 1B har dimensjonerende hastighet 90 km/t, mens for konsept 3A er dimensjonerende hastighet 100 km/t. I konsept 3A vil dagens E18 opprettholdes som lokal/fylkesveg for å betjene lokaltrafikken. I konsept 1A og 1B vil det måtte bygges til sammen ca 12 kilometer lokal-/fylkesveg for å betjene lokaltrafikken og ved behov for omkjøring ved stengt E18. Figur 3: Normalprofil for konsept 1A, vegklasse S5 i henhold til HB 017, Statens vegvesen. Øverste figur er standard bredde, og nederste figur er bredde på strekningene med forbikjøringsfelt i den ene retningen. Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 10 av 15

11 Figur 4: Normalprofil for konsept 1B og 3A. I henhold til krav i håndbok 021 Vegtunneler (mars 2010), tilsier trafikkmengder, tunnellengder og stigningsgrad at det skal være tunnelprofil 2 x T 9,5 i alle alternativer. På grunn av siktkrav i tunneler vil det være nødvendig med tunnelprofil 2 x T12,5 i noen av tunnelene. Dette gjelder blant annet tunnel under Holstad (alternativ 3A-3, 3A-4 og 3A-5), samt tunneler under Brakkaåsen for alternativ 3A-1 og 3A-3. Figur 5 viser tunneltverrsnitt T 9,5 og tunneltverrsnitt T 12,5 (T9,5 med forbikjøringsfelt). Figur 5: Tunneltverrsnitt på E18 Vinterbro Akershus genser 2 X T9,5. På grunn av siktkrav i tunnel må tunneltverssnitt T12,5 brukes i tunneler med horisontalradius 1800 m eller mindre. Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 11 av 15

12 Figur 6: Tunnelprofil ved 2 x T 9,5. Her beskrives en rekke tiltak som er inkludert i ny E18. Det vil si at det er tatt hensyn til at disse tiltakene gjennomføres samtidig med utbyggingen av valgt alternativ for E18, og at de inngår i prosa-alternativene som utredes: Kryss ved Nygård og i Holstad-området i alle alternativer. Utformet som toplanskryss. Nødvendig avkjørselssanering og etablering av nye lokalveger slik disse er vist som prinsipp i illustrasjonsplanen. Støyskjermingstiltak. Det skal primært anlegges støyvoller, og eventuelt støyskjermer dersom det blir plassmangel. Om nødvendig skal det gjennomføres fasadetiltak på enkelthus og eventuelt lokale tiltak for å skjerme uteplass. Dersom det er muligheter for å koble seg på kommunalt VA-anlegg, er dette ønskelig fremfor å anlegge nye brønner. Tiltak på nedklassifisert E18: Nedgradering til fylkesveg med fartsgrense 70 km/t. Vegbelysning: på ny E18 skal det være midtstilt belysning. Kontrollplass: er vist i området ved Prestegårdsskogen i retning østover i alle alternativer. Døgnhvileplass i nærheten av Nygårdskrysset inngår i alle alternativer. Rasteplass i nærheten av Nygårdskrysset inngår i alle alternativer. Sedimentasjonsbasseng skal anlegges der det allerede er vassdrag. Overvannsanlegg for å ta i mot alt overflatevannet. Viltgjerder langs hele strekningen. I det etterfølgende er det vist illustrasjoner fra en grov VR-modell som er brukt i arbeidet med å utvikle linjene samt som grunnlag for konsekvensvurderingene. Illustrasjonene er valgt med tanke på å vise viktige steder for de ulike alternativene. Illustrasjonene gir et «bilde» av hvordan ny E18 kan komme til å se ut, men det presiseres at dette er en grov arbeidsmodell. Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 12 av 15

13 E18 Vinterbro - Akershus grense. Alternativ 1A, 1B og 3A-5 gjennom Sneissletta. Dagens E18 ligger til høyre for firefeltsveien i bildet. Dagens bebyggelse på Sneissletta vist midt i bildet. E18 Vinterbro - Akershus grense. Alternativ 3A_1, 3A_3, 3A_4 i kanten av Holstadmarka. Dagens E18 går i nedre høyre billedkant, og bebyggelsen på Sneissletta vises i midten av bildet. Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 13 av 15

14 E18 Vinterbro - Akershus grense. Alternativ 3A_2: Toplanskryss på jordet sør for jernbanen. E18 Vinterbro - Akershus grense. Alternativ 3A_3, 3A_4 og 3A_5. Ny bru over jernbanen som avsluttes rett før tunnel under Holstad. Nedre Holstad gård til venstre i bildet, Øvre Holstad til høyre. Dagens E18 opprettholdes og blir lokalveg, vist til venstre for firefeltsveien i bildet. Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 14 av 15

15 E18 Vinterbro - Akershus grense. Alternativ 1A, 1 B og 3A-1. Toplanskryss ved Holstad og firefelts E18 som dagstrekning langs Østensjøvannet. Dagens E18 blir liggende uendret, og blir lokalveg. Felleskjøpet i venstre kant av bildet, mens Østensjøvannet er den brun/grå flaten til venstre. Prestegårdsskogen øverst. E18 Vinterbro - Akershus grense. Alternativ 3A_2 kulvert forbi Østensjøvannet. Dagens E18 blir liggende uendret, og blir lokalveg. Felleskjøpet i venstre kant av bildet, mens Østensjøvannet er den brun/grå flaten til venstre. Prestegårdsskogen øverst. Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 15 av 15

16 E18 Vinterbro Akershus grense. Alternativ 3A_2 ved Reitvet Dagens E18 er vist som gul stripe Krysset med Skotbuveien i midten av bildet. E18 Vinterbro Akershus grense. Alternativ 1A, 1B, 3A_4 og 3A_5 helt øst i planområdet. Dagens E18 går gjennom midten av bildet. Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 16 av 15

17 1.3 Alternativ 0 Alternativ 0 er å beholde dagens E18, men med forventet trafikkutvikling i henhold til offisielle prognoser. Nødvendige trafikksikkerhetstiltak og vedlikehold er forutsatt gjennomført innenfor årlige budsjettrammer. Alternativ 0 er sammenligningsgrunnlag i temautredningene / konsekvensanalysen. Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 17 av 15

18 Geoteknisk beskrivelse 2. SAMMENDRAG GEOTEKNISK BESKRIVELSE E18 Vinterbro Akershus grense ligger i et område der marin grense ligger på kote 210. Det er utført om lag 200 nye boringer for denne planfasen. Det er utført 114 totalsonderinger, 43 trykksonderinger (CPTU), 11 vingeboringer, tatt opp 12 prøveserier og satt ned 17 piezometere. I tillegg er gamle grunnundersøkelser fra området registrert og lagt inn sammen med nye boringer ved rapportering. Området er preget av marine havavsetninger med stor dybde til berg brutt opp av oppstikkende bergpartier. De marine leireavsetningene er i hovedsak bløte til middels faste, og de varierer fra lite sensitiv leire til kvikk leire. Det er også gjennomgående soner med moreneavsetninger (randmorene) og marine strandavsetninger. I de syd-østre partier er det større områder med berg i dagen og grunt til berg. Det vil være nødvendig å foreta spesielle undersøkelser og vurderinger av områdestabilitet basert på kvikkleireveilederen fra NVE for flere av de viste traseene i området. Dette gjelder langs Østensjøvannet samt i områder øst for Krålstadelva. Det er benyttet forenklede metoder for å sette opp kostnader for geotekniske tiltak i forskjellige områder. Tiltakene er valgt slik at de totale geotekniske kostnadene skal reflekteres best mulig for de forventede geotekniske tiltak i det aktuelle området. Nøyaktigheten gjenspeiler det planstadiet vi befinner oss på. 3. Grunnforhold 3.1. Generelt E18 Vinterbro Akershus grense ligger i et område der marin grense ligger på kote 210. Det medfører at all leire i området er avsatt i saltvann. Utvasking av saltet i leira vil kunne medføre at man får sensitiv til kvikk leire. Figur 4: Høyde over havet for marin grense, fra HB016 Statens Vegvesen Området er preget av marine havavsetninger med stor dybde til berg brutt opp av oppstikkende bergpartier. Det er også gjennomgående soner med moreneavsetninger (randmorene) og marine strandavsetninger. I de østre partier er det større områder med berg i dagen og grunt til berg. Se figur 5 og 6 under. Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 18 av 32

19 Figur 5: Kvartærgeologisk kart, oversikt Ås kommune (fra NGU) Figur 6: Kvartærgeologisk kart, oversikt Ski kommune (fra NGU) Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 19 av 32

20 3.2. Vurdering av omfang av grunnundersøkelser Det er utført om lag 200 nye boringer for denne planfasen. Det er utført 114 totalsonderinger, 43 trykksonderinger (CPTU), 11 vingeboringer, tatt opp 12 prøveserier og satt ned 17 piezometere. I tillegg er gamle grunnundersøkelser fra området registrert og lagt inn sammen med nye boringer ved rapportering. Boringer er utført av MESTA Drift AS og av Statens Vegvesen region øst. Laboratorieundersøkelsene er utført av Løvlien Georåd AS og Sentrallaboratoriet i Statens Vegvesen. Se separat geoteknisk feltrapport og laboratorierapport fra Løvlien Georåd AS for rapportering av grunnundersøkelsene. Se også egen rapport vedrørende bergtekniske og kvartærgeologiske forhold fra Rockmass AS. Det samlede omfanget av nye og gamle felt- og laboratorieundersøkelser, er tilstrekkelig til å vurdere de alternative traseer i forhold til ønsket plan-nivået. Se geotekniske datarapporter fra Løvlien Georåd samt rapport fra seismiske undersøkelser for tunneler i området og geologisk rapport fra Rockmass AS. I tillegg er det utført befaringer i området. Det ansees nødvendig med omfattende supplerende grunnundersøkelser for senere planfaser. Det anbefales at hovedtyngden av supplerende grunnundersøkelser utføres for detaljplanfasen/reguleringsplanfasen og at undersøkelsene utføres i forkant av prosjekteringsoppdraget. 4. Alternative traseer, oversikt og grunnforhold. Det foreligger 7 alternative traseer som skal vurderes. Se eget planhefte for plassering av traseene. Traseene er plassert slik at de kan deles geografisk inn i 3 hovedområder. A. Nygårdskrysset profil 600 kryssing jernbanen ca. profil B. Kryssing jernbanen kryssing Kråkstadelva ca. profil C. Kryssing Kråkstadelva slutt traseer i fylkesgrensen ca. profil Beskrivelse traseer, del A ca. profil Del A av traséene starter i Nygårdskrysset og slutter nordvest for Holstadkrysset i krysningen mellom jernbanen og eksisterende E18. Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 20 av 32

21 Traséene vises på figuren under sammen med tilhørende kvartærgeologisk løsmassekart for området med tilhørende tegnforklaring over løsmassetypene. Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 21 av 32

22 Generelt for del A Traseene går i 3 løp fra Nygårdskrysset og fram til kryssing av jernbanen før Holstadkrysset. Trase 3A_1, 3A_3 og 3A_4 går nord for eksisterende E18 gjennom et høydedrag før de faller av ned mot jernbanen. Trase 1A, 1B og 3A_5 går i eksisterende E18. Trase 3A_2 går i ned i et dalsøkk sør for eksisterende E18 før den krysser opp mot jernbanen langs Bølstadbekken. Trase 3A_1, 3A_3 og 3A_4, nord for eksisterende E18. Traseene går fram til profil gjennom marine avsetninger på Rissletta karakterisert av bløt til middels fast marin leire over fastere masser, sannsynligvis morene, til stor dybde. Her kan det bli behov for noe tiltak med hensyn på setninger og stabilitet av vegfyllinger. Fra profil går traseen i skogkanten av Bjerkeskau gjennom områder med fastere masser og delvis grunt til berg fram til omlag profil Dybden til berg forventes å variere mellom 1 10 m. Det forventes ikke behov for spesielle tiltak på denne strekningen. Fra profil går traseene over Sneissletta og krysser eks. E18 i om lag profil før den går videre fram til kryssing av jernbanen. I dette området er løsmassene karakterisert av bløt til middels fast marin leire over grove masser i begrenset dybde. Dybden til berg forventes å variere mellom 1 7 m. Her kan det bli behov for noe tiltak med hensyn på setninger og stabilitet av vegfyllinger. Trase 1A, 1B og 3A_5, i eksisterende E18. Traseene går gjennom marine avsetninger først over Rissletta fram til profil 2.300, over Langlisletta fram til profil og deretter over Sneissletta fram til kryssing av jernbanen. Løsmassene er hovedsakelig karakterisert av bløt til middels fast marin leire over fastere masser. Over Langlisletta krysser traseene en randmorene, så her kan det bløte topplaget være helt borte. Dybden til berg forventes å være mer enn 10 m over Rissletta og Langlisletta og antas å variere fra 1 10 m over Sneissletta. Det kan bli behov for noe tiltak med hensyn på setninger og stabilitet for etablering av vegen på deler av strekningen. Trase 3A_2, sør for eksisterende E18. Traseen går fram til profil gjennom marine avsetninger på Rissletta karakterisert av bløt til middels fast marin leire over fastere masser til stor dybde langs eks. E18. Dybden til berg forventes å være mer enn 10 m. Fra profil krysser traseen en randmorene. Massene er hovedsakelig faste fra toppen og til berg, men mot profil kommer det inn bløte masser under moreneavsetningene i større og større grad. Dybden til berg forventes å variere fra 3 m til mer enn 10 m. Fra profil krysser vi et noe mer ravinert område som er karakterisert ved faste til dels grovere masser i toppen i 2 4 m tykkelse. Under de faste massene finner vi bløt marin leire til stor dybde. Her vil det bli behov for noe tiltak med hensyn på setninger og stabilitet for vegfyllinger for deler av strekningen Fra profil krysser traseen et ravinert område med en generell terrenghelning mot sørvest mot Bølstadbekken. Området er karakterisert av bløt marin leire til stor dybde. Det er registrert sensitiv leire i enkelte av borepunktene. Det er også registrert lagdeling med sand og grus i leiremassene. Det vil bli behov for tunge tiltak for å sikre stabiliteten for vegfyllinger på denne strekningen. Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 22 av 32

23 4.2. Beskrivelse traseer, del B ca. profil ca Del B av traséene starter nordvest for Holstadkrysset i krysningen mellom jernbanen og eksisterende E18 og slutter i Kråkstaddalen. Traséene vises på figuren under. Videre under vises tilhørende kvartærgeologisk løsmassekart for området med tilhørende tegnforklaring over løsmassetypene. Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 23 av 32

24 Generelt for del B Traseene går i 2 hovedløp fra kryssing av jernbanen, forbi Holstadkrysset og Østensjøvannet. Et løp går langs Østensjøvannet mens det andre går på baksiden av Askjum i en tunnel som kommer ut mot Grytelandsbekken. Det forventes behov for å foreta spesielle undersøkelser og vurderinger av områdestabilitet basert på kvikkleireveilederen fra NVE i områdene der det er kvikkleire i grunnen for traseer langs Østensjøvannet. Videre fordeler alternativene seg på 3 løp der en av traseene (3A_2) krysser over fra eksisterende E18 i nord og mot det sydligste løpet. I dette området krysses et høydedrag før terrenget faller av for alle traseene ned mot Kråkstaddalen hvor de krysser Kråkstadelva i profil til avhengig av valgt trase. Trase 1A, 1B, 3A_1 og 3A_2 i eksisterende E18 langs Østensjøvannet til Grytelandsbekken. Traseene krysser jernbanen i bro ved ca profil i eks. E18 eller så vidt syd for eks. E18. Deretter går de i nærføring til Bølstadbekken før de krysser bekken delvis før og delvis etter Holstadkrysset. Videre går alternativ 1A og 1B i eksisterende E18 mens 3A_1 og 3A_2 går litt syd for og parallelt med eks E18 langs vannet. Alle traseene krysser Grytelandsbekken like over terrengnivå/i terrengnivå før de går videre og kommer inn i skrånende terreng øst for Grytelandsbekken i profil avhengig av traseen. Løsmassene er karakterisert av bløt noe sensitiv til kvikk marin leire i hele traseen. Det er målt karakteristisk skjærfasthet s U < 10 kpa i de fleste borepunkter. Dybden til berg forventes å variere fra 3 m til mer enn 10 m. Det må forventes tunge stabiliserende tiltak for alle traseene langs Østensjøvannet. Det vil også være nødvendig å foreta spesielle undersøkelser og vurderinger av områdestabilitet basert på kvikkleireveilederen fra NVE i dette området. Trase 3A_3, 3A_4 og 3A_5 Syd for eksisterende E18 i tunnel til Grytelandsbekken. Traseene krysser jernbanen og Bølstadbekken i en høy bru fra ca. profil til hvor de går direkte over i en bergtunnel. Brua antas fundamentert med landkar på steinfylling på berg i nord, på peler til berg i søylefundamenter og på peler til berg i landkar i syd ved ca. profil Det er rimelig gode grunnforhold og forholdsvis grunt til berg for tunnelpåhugg i ca. profil 5.100, men det blir alikevel behov for spunt for å holde på eksisterende bebyggelse på grunn av nærhet til bebyggelsen. Tunnelpåhugget i ca profil ligger i et område som vil kreve tunge tiltak. Løsmassene er karakterisert av bløt marin leire. Det er målt karakteristisk skjærfasthet s U < 10 kpa i borepunkter nærmere Østensjøvannet og noe bedre skjærfastheter nærmere påhugget. Både seismikk og boring nær påhugget viser 0 10 m bløte masser over fast morene over berg. Det må forventes tung spunt og kalkstabilisering for påhugget og også for anleggsaktiviteter fram mot og for kulvert over Grytelandsbekken. Det har også vært luftet en løsning med grunnfrysing i dette påhugget. Denne løsningen bør også vurderes videre i detaljplanfasen i tillegg til mer tradisjonelle løsninger. Trase 1A og 1B fra kryssing av Grytelandsbekken til kryssing av Kråkstadelva. Fra ca profil følger traseen eksisterende veg oppover i et dalsøkk fram til ca profil Her fortsetter traseen i eksisterende veg, men beveger seg nå inn i dalsiden fram til profil der toppunktet nåes. Herfra faller vegen nedover mot Kråkstadelva. Traseene holder seg om lag i eksisterende terreng. I profil går trase 1B syd for eksisterende veg og krysser over Kråkstadelva i en høy bru fra profil til Trase 1A følger eksisterende veg og benytter eksisterende bru i samme område. Her blir det en del fylling inn mot brohodene. Det forutsettes at brua peles til berg i alle fundamenter. Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 24 av 32

25 Grunnforholdene er preget av bløt til middels fast leire i toppen over faste grovere masser i varierende dybder. De bløte massene finnes i dybder til over 10 m. Total dybde til berg er i hovedsak mer enn 10 m i området, men i enkelte mindre områder er det grunnere til berg. Det er også registrert svakt artesisk overtrykk i grunnen i enkelte borepunkter. Det blir behov for stabiliserende tiltak ved kryssing av Kråkstadelva. Det kan også bli behov for lokale tiltak i forbindelse med utvidelse av vegen. Det skal bygges lokalveger parallelt med traseene som vil kreve lokale stabiliserende tiltak. Trase 3A_1 fra kryssing av Grytelandsbekken til kryssing av Kråkstadelva. Fra ca. profil syd for eksisterende E18 stiger traseen opp til et høybrekk i ca profil hvoretter den faller av i et lavbrekk i ca profil Fra profil og fram til går traseene i høy skjæring. Fra profil går traseen om lag i eksisterende terreng fram til brohode i profil Traseen går så i en høy bru over Kråkstadelva til brohode i øst i profil Fra profil til er det hovedsakelig gode grunnforhold med varierende dybder til berg, hovedsakelig mindre enn 10 m. Fra profil forventes det å bli kombinerte jord og bergskjæringer med 2 5 m dybder til berg i siltige masser. Total skjæringshøyde blir opptil 20 m. Her må det forventes sikring av sideterreng mot erosjon. Fra profil og fram til ca profil går traseen gjennom et område der det er dypere enn 10 m til berg med bløtere leirelag i dybden. Her følger traseen om lag terreng, så det forventes ikke behov for spesielle tiltak. Brohode i vest blir direkte til berg, mens brohode i øst forventes på peler til berg. Eventuelle søylefundamenter mellom landkarene forventes fundamentert på peler til berg. Langs Kråkstadelva er det funnet til dels store dybder til berg med bløt til middels fast leire. Trase 3A_2, 3A_3, 3A_4 og 3A_5, fra kryssing av Grytelandsbekken til kryssing av Kråkstadelva. Trase 3_A2 går fra profil like syd for eksisterende E18 og krysser over et område preget av morene og strandavsetninger mot traseene 3A_3, 3A _4 og 3A _5 som den treffer i om lag profil Traseen følger i hovedsak eksisterende terreng, men er lagt lavt i terrenget. I de dypeste skjæringene er det forventet kombinerte berg- og jord skjæringer. Det er generelt gode grunnforhold på denne strekningen. Traseene 3A_3, 3A _4 og 3A _5 går fra profil 6.900/7.000 ca. 500 m syd for Østensjøvannet og krysser over et område preget av morene, strandavsetninger og mindre dybder til berg fram til om lag profil Traseene følger i hovedsak eksisterende terreng, men er lagt lavt i terrenget. I de dypeste skjæringene er det forventet kombinerte berg- og jord skjæringer. Det er generelt gode grunnforhold på denne strekningen. I profil kommer trase 3_A2 inn fra nord. Alle traseene følger hverandre herfra og fram til kryssing av Krålstadelva. Traseene ligger tilpasset terreng fram til om lag profil 9.900/ Her er det i hovedsak middels faste siltige masser med mer enn 5 m dybde til berg. Videre skjærer de seg dypt ned i terreng fram mot Kråkstadelva som de krysser like over terreng. Trase 3A_5 får kombinerte berg- og jordskjæringer på opptil 6 m, mens de øvrige traseene får kombinerte berg- og jordskjæringer på opptil 10 m. Over Kråkstadelva har trase 3A_5 et sydligere løp enn de øvrige traseene. Kråkstadelva går i en dalbunn. Grunnforholdene her er karakterisert ved dype leireavsetninger som består av bløt, middels til lite sensitiv, humusholdig leire til stor dybde. Inn mot dalsidene må det påregnes sensitive leiremasser ut fra boreresultatene. Det er registrert et svakt artesisk overtrykk i grunnen i midten av dalen. Det er boret til 30 m uten å treffe berg i midten av dalen der traseene krysser elva. Løsmassene her er setningsømfintlige, bl.a. på grunn av et humusinnhold på om lag 3% i hele den undersøkte dybden. I tillegg er Kråkstadelva utsatt for flom. Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 25 av 32

26 Det forutsettes at det bygges en flytende kulvert/brukonstruksjon for kryssing av elva. Oppfylling for vegen forutsettes utført slik at det blir ingen til minimale tilleggslaster på terreng for å unngå setninger. I tillegg må det utføres tiltak for å sikre vegen mot flom samt sikre god vannføring gjennom den barrieren vegen danner på tvers av dalen. Traseene krysser dalen og går inn i sideterrenget på østsiden av dalen i profil til avhengig av valgt trase. Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 26 av 32

27 4.3. Beskrivelse traseer, del C ca. profil ca Del C av traséene starter i Kråkstaddalen og slutter i et samlepunkt omtrent i fylkesgrensen for å treffe planlagt videreføring av ny E18 i Østfold. Traséene vises på figuren under. Videre under vises tilhørende kvartærgeologisk løsmassekart for området med tilhørende tegnforklaring over løsmassetypene. Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 27 av 32

28 Generelt for del C Traseene går i 6 uavhengige løp fra Kråkstad-dalen og videre mot fylkesgrensen. Trase 1A og 1B går begge i eksisterende E18 fra profil A_ traseene krysser et høydeområde med berg i dagen eller grunt til berg etter Kråkstadelva. Deretter går de gjennom et område med lavereliggende løsmassedrag med bløte leiremasser før og under kryssing av eksisterende E18. Øst for E18 er terrenget hovedsakelig karakterisert ved berg i dagen med smale til dels dype løsmassedrag innimellom. Se også geologisk rapport for nærmere beskrivelse av bergformasjonene. Trase 1A, 1B, 3A_4 og 3A_5 samles der de krysser over E18 og fortsetter derfra sammen mot planlagt ny E18 i Østfold. Det forventes behov for å foreta spesielle undersøkelser og vurderinger av områdestabilitet basert på kvikkleireveilederen fra NVE i deler områdene der det er kvikkleire i grunnen for flere av traseene. Trase 1A og 1B fra kryssing av Kråkstadelva til fylkesgrensen. Det er ingen tunneler for trase 1A og 1B. Traseene går i et sammenhengende løsmassedrag langs eller i eksisterende E18 fram til profil hvor de tar av og går nord for eksisterende E18 inn mot planlagt ny E18 i Østfold. Det er ingen store fyllinger eller skjæringer langs traseene fram til profil Herfra skjærer traseene seg igjennom et ravinert terreng. Her blir det en del skjæringer og fyllinger, og spesielt et par høye fyllinger over ravinedaler i slutten av traseene. Grunnforholdene for hele strekningen er hovedsakelig karakterisert ved bløte til middels faste og i noen områder sensitive til kvikke leirmasser. Området etter profil karakterisert ved varierende dybder og til dels grunt til berg. Det forventes behov for enklere tiltak ved lokale skjæringer og fyllinger. Det blir nødvendig med tunge stabiliserende tiltak for to høye fyllinger i slutten av traseen. Her forventes bruk av superlette masser. Det blir et stort omfang av lokalveger for disse traseene. Lokalvegene blir en utfordring å etablere mer eller mindre parallelt med nye E18 på begge sider. Det må påregnes fra enklere til tunge stabiliserende tiltak for lokalvegene. Det forventes behov for å foreta spesielle undersøkelser og vurderinger av områdestabilitet basert på kvikkleireveilederen fra NVE i de områdene langs E18 der det er kvikkleire i grunnen under lokalvegene. Trase 3A_1 fra kryssing av Kråkstadelva til fylkesgrensen. For trase 3A_1 er det 3 bergtunneler etter kryssing av eks. E18. Traseen går i terreng fra bruhode ved profil fram til profil Herfra går traseen i en høy kombinert jord- og bergskjæring fram til den krysser eksisterende E18 i ca. profil Grunnforholdene er marin leire som er middels fast i toppen og med avtagende skjærfasthet i dybden fram til ca profil Videre er det forventet grunt til berg og med hovedsakelig middels faste til faste silt og leiremasser til berg. Etter kryssing av E18 mellom profil til krysses en renne med bløt og sensitiv leire før de går inn i tunnel i profil Det forventes tunge tiltak for å stabilisere denne strekningen. Tunnelen kommer ut i profil Fra profil til krysses nok en bløt leirerenne. Her må det også påregnes tunge stabiliserende tiltak. Fra profil til tunnelpåhugg i går traseen i en dyp kombinert jord- og bergskjæring. På deler av dette strekket spesielt mellom profil er det påtruffet bløte leiremasser. Her vil det bli behov for noe stabiliserende tiltak. Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 28 av 32

29 Tunnel 2 kommer ut i profil og krysser en ny dyp leirerenne fram til nytt tunnelpåhugg i profil Løsmassene r karakterisert ved middels fast tørrskorpe på 2 4 m over bløt noe sensitiv leire. Det er registrert artesisk poreovertrykk på 1 m i grunnen. Dybde til berg er mer enn 10 m. Det vil bli behov for tunge stabiliserende tiltak, spesielt i skjæringen inn mot tunnelpåhugget fra profil Tunnelen kommer ut i dagen i profil i en dyp skjæring. Det er forventet grunt til berg eller berg i dagen fram til ca profil Videre går traseen i en høy fylling over en ravinedal med mer enn 10 m til berg og bløt til middels fast leire fram til ca. profil I fyllingen forventes bruk av superlette masser som stabiliserende tiltak. Fram til fylkesgrensen i profil går traseen i kombinert jord- og bergskjæring. Her forventes grunt til berg eller berg i dagen. Trase 3A_2 fra kryssing av Kråkstadelva til fylkesgrensen For 3A _2 er det en bergtunnel før og en etter kryssing av E18. Traseen går inn i skjæring i bunnen/siden av en ravinedal før den går inn i tunnel i berg i profil Grunnforholdene forventes å bestå av 2 5 m middels fast tørrskorpe over bløt leire. Det er registrert mer enn 10 m dybde til berg. Det er funnet artesisk overtrykk på ca 1 m i et borepunkt. Det forventes behov for sikring av sideterreng samt behov for noe stabiliserende tiltak inn mot påhugg. Tunnelen kommer ut av berg i profil Her kommer den ut i et lavereliggende løsmassedrag med bløt middels sensitiv til kvikk leire med dybde til berg på mer enn 10 m. Det er funnet artesisk overtrykk på ca 1 m i et borepunkt. Det forventes tunge stabiliserende tiltak inn mot påhugg samt behov for anleggsmessig stabilisering fram til ca. profil Fra om lag profil til skjærer traseen inn i terreng i en kolle der det er funnet middels faste leiremasser og grunt til berg. Fra profil går traseen i fylling på 1 6 m over et område der grunnen er karakterisert ved et middels fast tørrskorpe på 1 2 m over bløt leire. På deler av området er det sensitive og kvikke masser. Det må påregnes tunge stabiliserende tiltak i varierende grad i hele dette området. Det forventes behov for å foreta spesielle undersøkelser og vurderinger av områdestabilitet basert på kvikkleireveilederen fra NVE i de områdene der det er kvikkleire i grunnen. Etter å krysse eks. E18 går traseen inn i en liten kolle med bergblotninger før den krysser en smal løsmasserenne og går inn i skjæring der det forventes hovedsakelig berg før tunnelpåhugg i profil Tunnelen kommer ut i profil og går i hovedsakelig bergskjæring fram til profil hvor den krysser en ravinedal karakterisert ved bløt til middels fast middels sensitiv leire. Her blir det behov for superlette fyllmasser. Videre går traseen i skjæring fram til fylkesgrensen i profil Skjæringen forventes å bli kombinert jord- og bergskjæring i middels faste leire/siltmasser og grunt til berg. Her må det påregnes erosjonssikring av sideterreng. Trase 3A_3 fra kryssing av Kråkstadelva til fylkesgrensen. For 3A _3 er det en bergtunnel før og to etter kryssing av E18. Traseen går inn i skjæring i bunnen/siden av en ravinedal før den går inn i tunnel i berg i profil Grunnforholdene forventes å bestå av 2 5 m middels fast tørrskorpe over bløt leire. Det er registrert mer enn 10 m dybde til berg. Det er funnet artesisk overtrykk på ca 1 m i et borepunkt. Det forventes behov for sikring av sideterreng samt behov for noe stabiliserende tiltak inn mot påhugg. Her forventes at det også kan bli behov for noe støttemurer. Tunnelen kommer ut av berg i profil Her kommer den ut i et lavereliggende løsmassedrag med bløt middels sensitiv til kvikk leire med dybde til berg på mer enn 10 m. Det er funnet artesisk overtrykk på ca 1 m i et borepunkt. Det forventes tunge stabiliserende tiltak inn mot påhugg samt behov for anleggsmessig Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 29 av 32

30 stabilisering fram til ca. profil Fra om lag profil til skjærer traseen inn i terreng i en kolle på den ene siden der det er funnet middels faste leiremasser og grunt til berg. Fra profil går traseen i skjæring på 1 6 m over et område der grunnen er karakterisert ved et middels fast tørrskorpe på 1 2 m over bløt leire og mer enn 10 m dybde til berg. På deler av området er det sensitive og kvikke masser. Det må påregnes tunge stabiliserende tiltak i varierende grad i hele dette området. Det forventes behov for å foreta spesielle undersøkelser og vurderinger av områdestabilitet basert på kvikkleireveilederen fra NVE i de områdene der det er kvikkleire i grunnen. Fra ca. profil til tunnelpåhugg i går traseen i skjæring gjennom et område der det forventes grunt til berg. Tunnelen kommer ut i profil og går i forventet bergskjæring fram til profil hvor den krysser et løsmassedrag i liten fylling fram til profil Grunnforholdene er karakterisert ved middels fast tørrskorpe på 4 m eller mer over bløt leire til berg på mer enn 10 m dybde. Fra ca. profil til tunnelpåhugg i går traseen i skjæring gjennom et område der det forventes grunt til berg. Tunnelen kommer ut i profil og går i forventet bergskjæring fram til profil hvor den krysser en ravinedal karakterisert ved bløt til middels fast middels sensitiv leire. Her blir det behov for superlette fyllmasser. Videre går traseen i skjæring fram til fylkesgrensen i profil Skjæringen forventes å bli kombinert jord- og bergskjæring i middels faste leire/siltmasser og grunt til berg. Her må det påregnes erosjonssikring av sideterreng. Trase 3A_4 fra kryssing av Grytelandsbekken til kryssing av eks. E18. For trase 3A_4 er det to korte bergtunneler med en løsmassetunnel imellom som gir en samlet lang tunnel før kryssing av E18. Traseen går inn i skjæring i bunnen av en ravinedal før den går inn i tunnel i berg i profil Grunnforholdene forventes å bestå av 2 5 m middels fast tørrskorpe over bløt leire. Det er registrert mer enn 10 m dybde til berg. Det er funnet artesisk overtrykk på ca 1 m i et borepunkt. Det forventes behov for sikring av sideterreng samt behov for noe stabiliserende tiltak inn mot påhugg. Her forventes at det også vil bli behov for støttemurer mot tunnelpåhugget. Tunnelen kommer ut av berg i profil Her kommer traseen ut i et lavereliggende løsmassedrag med bløt middels sensitiv leire med forventet dybde til berg på mer enn 10 m. Det er funnet artesisk overtrykk på ca. 1 m i et borepunkt. Over dette løsmassedraget skal traseen gå i en løsmassekulvert om lag 10 m under eks. terreng. I profil går traseen inn i en ny tunnel i berg. Det forventes tunge stabiliserende tiltak med dobbeltsidig spunt samt behov for anleggsmessig stabilisering for utgraving av løsmassekulverten og tunnelpåhuggene på begge sider. Tunnelen kommer ut av berg i profil og krysser et ravinert løsmasseområde med bløt middels sensitiv til kvikk leire med dybde til berg på mer enn 10 m fram til profil etter kryssing av E18. Det er funnet artesisk overtrykk på ca 1 m i et borepunkt. Traseen går hovedsakelig i fylling fra 0 5 m. Fra om lag profil til går traseen i skjæring/fylling langs en kolle. Det er forventet middels faste leiremasser og grunt til berg på deler av kollen. Det forventes tunge stabiliserende tiltak med superlette masser i fyllingene samt behov for anleggsmessig stabilisering i hoveddelen av denne strekningen. Det forventes behov for å foreta spesielle undersøkelser og vurderinger av områdestabilitet basert på kvikkleireveilederen fra NVE i de områdene der det er kvikkleire i grunnen. Fra profil går traseen i sterk sideskjæring fram til i et ravinert terreng. Det forventes en kombinert jord- og bergskjæring på denne strekningen med middels faste leiremasser og grunt til berg. Fil: C:\Guro\0-Aktive Oppdrag\P068 E18 Ski Asplan Viak\Brev-notater\P068-N01.docx Side 30 av 32