- gjennomgang av Hedmark fylkeskommunes samarbeidsformer med frivillig sektor
|
|
- Malin Ingvaldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Frivilligmelding for Hedmark med fylkeskommunalt perspektiv 1. Bakgrunn, mål og forankring for meldinga Fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune har bedt om at det blir utarbeidet en frivilligmelding for Hedmark med fylkeskommunalt perspektiv. Det ble fremmet et verbalforslag i Fylkestinget fra H, KrF, Frp, Pp og V om utarbeidelse av en slik melding i forbindelse med behandlingen av årsbudsjettet for 2012, og forslaget ble enstemmig vedtatt. Meldinga skal ha et fokus på hvordan en kan bedre samarbeidet mellom Hedmark fylkeskommune og de frivillige kreftene i Hedmark. Målet med meldingen er å bidra til - økt kunnskap og fokus på frivillighet i Hedmark fylkeskommune - gjennomgang av Hedmark fylkeskommunes samarbeidsformer med frivillig sektor - avklaring av Hedmark fylkeskommunes rolle, ansvar og oppgaver i forhold til frivillig sektor - utforming av samarbeidsformer og strategier for Hedmark fylkeskommunes forhold frivillig sektor i framtida Underveis i arbeidet ble det avholdt en verkstedsamling 30. august 2012 med representanter fra det frivillige organisasjonslivet, kommuner og Hedmark fylkeskommune for å drøfte utfordringer og mulige tiltak. Prosjektmedarbeideren har også kunnet drøfte problemstillinger med en redaksjonsgruppe på tre medlemmer fra frivillig sektor og Hedmark fylkeskommune. 1.1 Regional planstrategi Den overordnede referansen for Regional planstrategi er verdiskaping gjennom bærekraftig utvikling. I planstrategien deles verdiskapingsbegrepet opp i fire ulike aspekter: økonomisk, miljømessig, kulturell og sosial verdiskaping. Frivillig sektor bidrar til betydelig verdiskaping innen alle de fire aspektene av begrepet. Visjonen for planstrategien er: Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark i Attraktivitet er pekt ut som et av hovedutviklingsområdene. Attraksjonskraft handler i følge planstrategien om kommuners og regioners evne til å tiltrekke seg og beholde innbyggere. Frivillig sektor er en nøkkelfaktor i forhold til et samfunns sosiale kapital. Med sosial kapital menes summen av normer, tillit og nettverk mellom mennesker, og begrepet brukes som et samlende begrep for blant annet sosiale bånd, tillit, trygghet, deltakelse og det sivile samfunn. Med andre ord er dette grunnleggende faktorer i forhold hvordan innbyggere vil oppleve sitt nærmiljø.
2 1.2 Strategisk kulturplan for Hedmark Visjonen og målsettinger i strategisk kulturplan er: Hedmark skal ha et mangfoldig kunst- og kulturliv som utfordrer, begeistrer og foredler Kulturlivet i Hedmark skal: - Stimulere til samarbeid og dannelse av kreative allianser for et rikere kunst- og kulturliv i Hedmark. - Tilpasses fylkets bosettingsmønstre, og gi gode tilbud for alle uavhengig av bosted - Ha høy kvalitet og være variert og mangfoldig slik at det er attraktivt og interessant for alle innbyggere i Hedmark, samt besøkende og aktuelle tilflyttere - Gi folk i Hedmark muligheter til sosiale møter, kulturelle opplevelser og personlig deltakelse og utvikling - Stimulere til et inkluderende kulturliv som gjenspeiler det flerkulturelle Hedmark - Kjennetegnes av høy kompetanse i sitt kunst- og formidlingsarbeid - Kjennetegnes av en aktiv og mangfoldig frivillig sektor - Stimulere til arbeid med et godt kulturvern, forskning og gi befolkningen tilgang til gode opplevelser av kulturminnene - Være en viktig faktor i den regionale utviklingen og samhandlingen i alle fylkets regioner - Fremme tverrsektorielle prosjekter som kan utvikle de kulturbaserte næringene I kapitlet om det frivillige Hedmark er det listet opp følgende strategier: - Legge til rette for kompetanseheving innenfor det frivillige feltet gjerne i samspill mellom profesjonelle og amatører - Det er viktig å stimulere frivillig tilbud til ungdom både for utvikling av ungdomskulturen, tilhørighet til nærmiljøet og som helseforebygging og motvekt til rus og ungdomskriminalitet - Stille fylkeskommunale bygg/lokaler rimelig til disposisjon for kulturutøvere under 19 år - Tilrettelegging av kulturtilbud for eldre er viktig for folkehelse og trivsel - Gjennomgang av tilskuddsordningen slik at den møter dagens behov innenfor sektoren - Ha en tydelig oppgave- og ansvarsfordeling mellom fylkeskommune og kommunene når det gjelder lokal og regional kulturvirksomhet 1.3 Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Denne planen gjelder til og med 2012, og både utarbeidelsen av planen og gjennomføringa av den skjer i nært samarbeid med frivillige organisasjoner som Hedmark Idrettskrets, Forum for Natur og Friluftsliv Hedmark og skyttersamlagene i Hedmark. Planen skal oppdateres og innarbeides i en ny plan for folkehelse og fysisk aktivitet i løpet av Frivillig sektor hva og hvem Frivillig innsats omfatter alle bidrag gitt av fri vilje og som kommer individer eller grupper utenfor egen husholdning til gode. Begrepet frivillig innsats dekker både medlemskap i frivillige organisasjoner, ubetalt frivillig arbeid og frivillige bidrag i form av pengegaver, naturalytelser o.l.
3 En frivillig organisasjon er normalt ei gruppe med frivillig tilslutta medlemmer, et navn og et uttrykt formål. 2.1 Noen nøkkeltall - I Norge eksisterte det nesten lokallag av frivillige organisasjoner i Om lag av disse organisasjonene arbeider innen kultur og fritid. (Sivesind 2012) - Det er anslagsvis 10 millioner medlemskap i frivillige organisasjoner i Norge. - Om lag 80 % av befolkningen er medlem av minst en organisasjon. - Nesten 50 % av befolkningen over 16 år definerer seg som aktive medlemmer. - Den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvarer årsverk. (FrivillighetNorge) - Ideelle og frivillige organisasjoners verdiskaping, inkludert frivillig arbeid, var 98 milliarder kr i Det er 4,6 milliarder kroner mer enn året før. (SSB) - Skandinavia er unike i verdenssammenheng når det gjelder størrelsen på frivillig sektor og frivillig arbeid. Vi snakker altså om en betydelig sektor, både kulturelt, sosialt, miljømessig og økonomisk. 2.2 FrivillighetNorge FrivillighetNorge er et samarbeidsforum for frivillig sektor, og har mer enn 275 medlemsorganisasjoner som til sammen representerer over lag og foreninger over hele landet. Drøyt 10 prosent av medlemmene er minoritetsorganisasjoner. Frivillighet Norge arbeider for å fremme frivillighetens og de frivillige organisasjonenes interesser i samfunnet. De ønsker å være en viktig dialogpartner for myndighetene i frivilligpolitiske spørsmål, styrke og spre kunnskap om frivillig sektor og fremme dialogen mellom frivillig, offentlig og privat sektor. Dessuten arbeider de for å videreutvikle bredden i det frivillige arbeidet i Norge. 2.3 Frivilligsentralene Frivilligsentralene oppsto i Norge tidlig på 1990-tallet som en forsøksordning og har senere økt kraftig i antall. De er forskjellige i oppbygging og eierskap, fra delvis offentlig eide, via uavhengige stiftelse, til sentraler eid av frivillige organisasjoner. De opererer ofte i et grenseland mellom tradisjonelle organisasjoner og offentlig virksomhet og finansieres av statsmidler og lokale tilskudd. Frivilligsentralene driver i hovedsak innen et sosialpolitisk virkefelt, men mange har også aktiviteter innen kultur- og fritidsområdet. Håkon Lorentzen beskriver i forskningsrapporten «Frivilligsentralen
4 mellom stat, kommune og sivilsamfunn» fra 2010 hvordan sentralene befinner seg i et skjæringspunkt mellom lokal, sivil organisering på den ene siden, og statlige og kommunale forventninger på den andre. Staten ønsker at frivilligsentralene skal vært koordinerende nærmiljøsentraler. Det er imidlertid ikke gitt hva som ligger i dette begrepet. Frivilligsentralene driver en virksomhet som i liten grad kommer i direkte kontakt med fylkeskommunen. 2.4 Endringer i organisasjonslivet og ny frivillighet De humanitære og religiøse organisasjonene var dominerende på 1950-tallet, i dag er det kultur- og fritidsorganisasjonene som dominerer. Utviklinga de siste årene kan i følge Wollebæk, Selle og Lorentzen i «Frivillig innsats. Sosial integrasjon, demokrati og økonomi» kjennetegnes ved: - Spesialisering: Utvikling fra idébaserte organisasjoner til aktivitetsorienterte organisasjoner. Det enkelte medlems tilknytning til organisasjonen kan bli svakere. - Profesjonalisering: Flere lønnede medarbeidere som letter presset på ildsjelene og kontakten med det offentlige. - Sentralisering: De administrative grensene endres som følge av bedre kommunikasjon og informasjonsteknologi. En annen klar tendens er at flere foretrekker å bidra med frivillig arbeid i tidsavgrensa prosjekter framfor mer langsiktige forpliktelser. Det skjer også en økende grad av frivillighet knyttet til nettverksorganisering og på siden av de hierarkiske strukturene, for eksempel via internett. Slik oppstår nye former for mobilisering og koordinering av frivillig innsats. Noen av de store frivillige organisasjonene har vært dyktige til å gi deler av virksomheten nye former som skaper rom for tidsavgrensa frivillig innsats. Men det er et paradoks at det ofte krever både god organisering og ikke minst kontinuitet å tilrettelegge for ad-hoc-frivilligheten. 3 Rammer og føringer 3.1 Stortingsmelding nr 39 ( ) Stortingsmelding nr. 39 ( ), Frivillighet for alle gir nasjonale føringer for en frivilligpolitikk. Meldinga fastslår at frivilligheten - bidrar til økt livskvalitet - bidrar til utvikling av den sosiale kapitalen - Er en aktiv pådriver i samfunnsutviklinga
5 - Er et supplement til kommunale tjenester og skal ikke erstatte disse tjenestene Det overordnede målet for statens frivillighetspolitikk er å støtte aktivt opp under utviklinga av et levende lokalsamfunn. Regjeringa ser frivillig sektor som en grunnpilar i demokrati og velferdssamfunn. Det er videre et hovedmål for regjeringas frivilligpolitikk å stimulere til økt aktivitet og engasjement fra grupper som i dag faller utenfor det frivillige organisasjonslivet. Regjeringens frivillighetspolitikk er basert på følgende hovedstrategier: - bedre rammebetingelser for frivillig sektor generelt - økte ressurser til lokal aktivitet og særlig «lavterskelaktivitet» - styrket inkludering og integrering - styrket kunnskap og forskning på det frivillige feltet Meldinga slo for øvrig fast at det er mangel på en samlet frivilligpolitikk i kommunene, og også manglende forståelse for hvilken rolle frivillige virksomheter kan og bør spille i kommunene. Det ble slått fast at den enkelte kommune burde utarbeide en lokal frivilligpolitikk. 3.2 Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor Kommunenes Sentralforbund og Frivillighet Norge har sammen laget en Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor Plattformen bygger på følgende overordna prinsipper: 1. Frivillig sektor er en uavhengig og selvstendig samfunnssektor som plasserer seg mellom næringslivet og offentlig sektor. Frivillig sektor anerkjennes på lik linje med de andre sektorene i samfunnet. Samarbeid og samhandling mellom offentlig og frivillig sektor skal baseres på likeverdig partnerskap, og gjensidig respekt for hverandres roller. 2. Frivillig sektor bidrar med store verdier til samfunnet, er samfunnsbyggende og spiller en viktig rolle i den nordiske demokratiske modellen. 3. Frivillige organisasjoner er viktige for demokratiet ved å være pådrivere og gjennom å være kanaler inn i demokratiet for interessegrupper og engasjerte borgere. 4. Frivillighet øker samfunnets sosiale kapital ved at tillit, identitet og samhold skapes i møter mellom mennesker. 5. Mangfoldet i frivillig sektor er en verdi i seg selv og en viktig årsak til høy deltakelse. Mangfoldigheten må ivaretas gjennom ulike typer virkemidler for ulike deler av frivilligheten. 6. Offentlig og frivillig sektor har ulike, men komplementære roller i samfunnet. Samarbeidet mellom sektorene må bygge på et prinsipp om at frivillig sektor skal supplere og ikke erstatte offentlige tjenester.
6 7. Det offentlige skal tilrettelegge for en helhetlig frivillighetspolitikk på alle nivåer, som gir grobunn for en aktiv og voksende frivillig sektor. Forutsigbare rammevilkår for de frivillige organisasjonene er et hovedpoeng i plattformen. 3.3 Andre statlige tiltak som endrer rammene for frivillig sektor Det er grunn til å nevne Samhandlingsreformen som gradvis innføres fra 1. januar Reformen dreier seg om helsetjenester og i reformen er det fokus på forebygging og helsefremmende arbeid og økt samarbeid mellom spesielt kommunene og frivillig sektor i denne forbindelse. Det ble i 2010 etablert en tilskuddsordning over statsbudsjettet som skal gi kompensasjon for merverdiavgift til frivillige organisasjoner. Formålet med ordningen er å kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Det er for øvrig ventet en stortingsmelding om den norske idrettsmodellen som også kommer til å inneholde føringer for en viktig del av frivillig sektor. 4. Frivillig sektor i Hedmark Det foreligger ikke forskning eller undersøkelser over hvor mange frivillige organisasjoner det eksisterer i Hedmark. Men dersom en forutsetter at Hedmark ligger på landsgjennomsnittet i organisasjonstetthet i forhold til antall innbyggere, kan en anta at det kan finnes omlag 3800 lokallag og foreninger i fylket. Når det gjelder deltakelse i frivillige organisasjoner, er det ut i fra SSBs statistikker for 2011 (SSB tabell nr ) grunn til å tro at Hedmark ligger noe over landsgjennomsnittet i aktiv deltakelse i frivillige organisasjoner. Tall fra SSB viser også at hele 12 % av Hedmarks befolkning gikk på kurs i regi av studieforbundene i I Frivillighetsregistret i Brønnøysund er det registrert organisasjoner i Hedmark, og av disse er innen feltet kultur og rekreasjon. Det er åpenbart at registret langt fra gir en fullstendig oversikt. I denne meldinga har vi i de kommende beskrivelsene ikke lagt vekt på å ta for oss politiske partier og yrkes, bransje- og fagforeninger. 4.1 Paraplyorganisasjoner I Hedmark er det fire paraplyorganisasjoner, Hedmark Idrettskrets, Forum for natur og friluftsliv Hedmark og Voksenopplæringsforbundet Hedmark. Hedmark og Oppland Musikkråd er også en paraplyorganisasjon, men representerer ikke Norges Musikkorpsforbund og Norsk Korforbund. Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Hedmark og Oppland musikkråd og de to organisasjonene. 4.2 Fylkesorganisasjoner De fleste større og landsomfattende organisasjoner har fylkeslag, slik som for eksempel Hedmark Røde Kors. Noen organisasjoner har lang tradisjon for en egen regional organisering, som for
7 eksempel skytterlagene og Noregs Ungdomslag. Østerdal Ungdomslag dekker lokallag fra Trysil og nordover til og med Røros, mens Fylkeslaget Varden dekker ungdomslagene fra Elverum, Hedmarken og sørover til Eidskog. Flere og flere organisasjoner har felles fylkeslag for Hedmark og Oppland, for eksempel Norske Trekkspilleres landsforbund Hedmark og Oppland krets. Andre igjen dekker større deler av Østlandet, som Indre Østland Fotballkrets. Det er en tendens til større variasjoner i organiseringen av fylkesorganisasjonene og til at flere organisasjoner slår sammen fylkeslag. 4.3 Forskning på organisasjoner på fylkesnivå I Hordaland er det gjort undersøkelser av frivillig sektor i 1980, 1999 og Dette gir en unik mulighet til å se endringer og noen av disse resultatene bør være relevante i Hedmark også. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har utgitt rapporten om organisasjonene i Hordaland (Christensen, Strømnes, Wollebæk 2011), og noen av resultatene er: - Lokale foreninger er sjeldnere enn før knyttet til nasjonale formål og organisasjoner - Organisering på tvers av kommunegrensene øker - Når det stiftes fem nye foreninger, legges det ned syv - De religiøse lokallagene taper terreng - Organisasjoner som jobber med nærmiljøområder er i sterk vekst - Etniske minoriteter er underrepresentert i de frivillige organisasjonene - Kvinner er fortsatt underrepresentert på ledernivå - Organisasjonene er blitt mer formelle i måten de organiserer arbeidet på Det er spesielt verdt å merke seg at den tradisjonelle hierarkiske oppbyggingen med nasjonal organisasjon, fylkesorganisasjon og lokallag er i ferd med svekkes og at mange av de nye organisasjonene som opprettes er interkommunale lokallag med regional aktivitet, men uten fylkeslag. 4.4 Ti utfordringer som frivilligheten i Hedmark opplever Som en del av arbeidet med frivillighetsmeldingen ble det avholdt en verkstedsamling med representanter for frivillig sektor og kommuner. På samlingen kom det fram en rekke utfordringer som frivillig sektor står overfor, og dette materialet er supplert med innspill i ettertid. Utfordringene kan i hovedsak beskrives under ti overskrifter, og her har vi lagt vekt på å videreformidle synspunktene som kom fram uten å vurdere eller prioritere dem Lokaler Det er mangel på egna lokaler å drive aktiviteter i, og utgiftene til lokaler er en tyngende kostnad. Idretten har vært dyktige til å dokumentere behovet for spesialanlegg, og her har øvrig frivillighet mye å lære. Det er mange typer aktiviteter som krever spesialanlegg. Større tilskudd, og kortere tid mellom første-års søknad og innvilget tilskudd til kulturbygg, hadde gjort det enklere å planlegge.
8 Noen aktiviteter krever ikke bare anlegg til aktivitet, men også lagerplass, for eksempel festivaler og korps Økonomi Økonomien er krevende for mange organisasjoner, og noe av det vanskeligste er manglende forutsigbarhet når det gjelder inntektene, både tilskudd fra det offentlige, fra private bidragsytere og egeninntekter. Manglende midler til ordinær drift er en utfordring. Det skaper problemer når offentlige kulturmidler i større grad blir spisset mot nye prosjekter og oppstartstøtte. Den ordinære drifta, utgjør grunnmuren i virksomheten, men grunnmuren vil vakle dersom brorparten av offentlig og privat støtte fokuserer på stadig nye prosjekt Samarbeid Organisasjonene ser et potensiale i å få til et større og bedre samarbeid på tvers av organisasjonene i frivillig sektor og mellom frivillig sektor og det offentlige. Samarbeid er viktig for å unngå å at kampen om ressursene fører til at tiltak settes opp mot hverandre. Det ligger et stort potensiale i at organisasjonene anerkjenner hverandres arbeid, samarbeider der det tjener brukerne og drar nytte av hverandres arbeid og kompetanse. Et godt eksempel er felles basistrening for barn i idrettslagenes regi i Våler. Et annet godt eksempel er grendeutvalgslagene i Eidskog lokale overbygninger for alle lag og foreninger i et lokalmiljø. Internasjonalt samarbeid har også et stort potensiale Rekruttering Rekruttering er generelt en stor utfordring, og spesielt å engasjere ungdom og få folk til å ta styreverv. Tidlig spesialisering gjør at mange unge hopper av aktiviteter i årsalderen. Deler av frivillig sektor er avhengig av noen få ildsjeler, noe som gjør aktiviteten sårbar. Organisasjonene er også avhengige av å ha ledere med høy kompetanse for å holde høy kvalitet på aktiviteten og slik at de holder på ungdommene og rekrutterer nye. Ungdom må lære og erfare at det å gå inn i styreverv kan være givende og lærerikt og dessuten kan føres på CV-en. Det er en utfordring å få til lavterskeltilbud med lavt dugnadskrav og lav kontingent Kompetanse Tilføring av kompetanse og erfaringsoverføring er helt sentralt. Tillitsvalgte skifter raskt fordi de må jobbe mye med rammebetingelsene. Dermed får de lite tid til selve aktiviteten, det som i utgangspunktet fikk dem med i organisasjonslivet. I idretten sitter for eksempel styremedlemmer i 1,7 år i snitt. Utfordringen blir da å videreføre organisasjonens kollektive hukommelse. Det er behov for mer kompetanse og kapasitet i kommunene til hjelp for organisasjonenes styremedlemmer for å manøvrere i søknadsjungelen. Det er også en utfordring for organisasjonene å møte kravet om stadig mer kompetente ledere for organisasjonenes kjernevirksomhet, selve aktiviteten Synliggjøring Det er en utfordring for frivillig sektor å bli synlige i media. Synlighet i media oppfattes som en aksept av det store arbeidet som utføres, og er en viktig kanal for å formidle et budskap både til politikere og befolkning. Synlighet bidrar til å bygge motivasjon. Frivilligheten ønsker å bli flinkere til å
9 kommunisere verdien av det som gjøres og folkehelseaspektet. Organisasjonene peker også på bruk av nye sosiale medier og det å få til samarbeid om aktivitetskalendere For mye byråkrati utenfor og inni Til flere stønadsordninger er det kompliserte søknadsprosedyrer, og noen organisasjoner sier «vi rapporterer oss i hjel». Dermed kan det organisatoriske overskygge selve aktiviteten, mens det er aktiviteten som er drivkraften i frivilligheten. Det foregår en økende profesjonalisering og delvis omorganiseringer fra foreninger til stiftelser og AS. Problemet er at det kan svekke medbestemmelse og føre til lavere motivasjon for frivillighet Private tilskuddsgivere Private gavegivere oppfattes ikke bare som uproblematiske. Noen gir midler med klausuler som ekskluderer, andre har opplevd at søknader er knyttet mer til enkeltpersoner enn organisasjoner og dermed ikke er godt nok lokalt forankret. Det oppleves at noen kommersielle krefter tar for stort fokus på de arenaene/aktivitetene de støtter Inkludering/mangfold Det er en stor utfordring å rekruttere, inkludere og sørge for at frivillig sektor er tilgjengelig for alle. Det gjelder fysisk tilgjengelighet, kulturforskjeller, språkproblemer og annen tilrettelegging Endringer i samfunnet tvinger fram endringer i frivillig sektor - Sentralisering fører til endringer i organisering «det er vanskelig å ha skolekorps uten skole». - Det foregår en profesjonalisering innen deler av organisasjonslivet - en vridning fra amatører til profesjonelle på flere plan, større makt til de profesjonelle innen organisasjonene. - Det er et større behov for individuelle løsninger og større fleksibilitet i organisasjonenes aktiviteter. Det er for eksempel en tendens til at folk heller vil gå på treningssenter når de selv vil enn å delta på felles treninger på faste tidspunkt i idrettslagets regi. - Flere kjøper seg ut av medlemspliktene, for eksempel dugnader. Man mister dermed ikke bare arbeidsinnsats, men også en møteplass og et sosialt miljø. - Det er lettere å rekruttere folk til jobbing på tidsavgrensa prosjekter og ad-hoc virksomhet enn tradisjonelt organisasjonsarbeid. 5 Hedmark fylkeskommunes samarbeid med frivillig sektor Ansvaret for Hedmark fylkeskommunens forhold til frivillig sektor er lagt til Enhet for kultur, bibliotek og kompetanse. Men flere enheter i fylkeskommunen samarbeider direkte eller indirekte med frivillige på ulike måter. Hedmark fylkeskommunes engasjement i Ungdoms-OL er også knyttet til denne enheten. Her er et bredt spekter av frivillighet involvert.
10 Enhet for kultur, bibliotek og kompetanse arbeider med flere tilskuddordninger som retter seg mot frivillig sektor og forvalter også statlige tilskuddsordninger som i hovedsak er retta mot frivillig sektor. Det gis fylkeskommunalt tilskudd til paraplyorganisasjonene og til fylkesorganisasjoner innen idrett, voksenopplæring og barn- og ungdom. For å være støtteberettiget må fylkesorganisasjonene ha minst tre lokallag og minst 100 medlemmer, samt en del andre kriterier. Støtten til fylkesorganisasjonene er delt i grunnstøtte og aktivitetsstøtte hvorav grunnstøtten er et fast kronebeløp. Hedmark idrettskrets er delegert fordelingen av Hedmark fylkeskommunes midler til idrettens særkretser, mens Voksenopplæringsforbundet i Hedmark fordeler voksenopplæringsmidler til studieforbundene på grunnlag av VOX-godkjent kursaktivitet (registrert foregående kalenderår). Fylkessjef for kultur, bibliotek og kompetanse er delegert fordelingen av midler til barne- og ungdomsorganisasjoner. Enheten forvalter også statlige tilskudd til friluftstiltak, til innvandrerorganisasjoner og flerkulturelle tiltak, til fylkeslag av funksjonshemmedes organisasjoner og pensjonistforeninger. Utover dette gis det midler til generelle kulturtiltak. Flere av disse tiltakene er i frivillig regi eller har mange frivillige knyttet til seg, for eksempel festivalene. For denne støtteordningen ble det foretatt en revisjon av retningslinjene i Organisasjoner og ordninger med fast plass på budsjettet har også stort innslag av frivillighet eller kommer frivilligheten til gode, for eksempel Ringsakeroperaen, Idrettens kompetansesenter, Hedemarken symfoniorkester, Teater i Glåmdal og Teater i Fjellregionen, samt scenekunstordningen for Hamarregionen. Spillemidlene til idrettsanlegg og kulturbygg er svært viktige for frivillig sektor. Dette er midler som fylkeskommunen forvalter på vegne av staten. For 2012 er det i Hedmark tildelt kr 30,5 mill. kr til idrettsanlegg og kr 4,9 mill. kr til kulturbygg. Idrettens organisasjoner melder at etterslepet på behandlinga av søknader er et problem. Det betyr at det oppstår en periode på 4-5 år hvor det er behov for mellomfinansiering av hvert enkelt anlegg. Fordi maksimalsatsene for tildeling av tilskudd ikke har fulgt kostnadsutviklinga, utgjør tilskuddet fra spillemidlene for de dyreste anleggene ned i 20% av kostnadene. I forbindelse med den bebudede stortingsmeldinga om idretten og forslaget til statsbudsjett for 2013 er det lagt føringer for at idrettens andel av spillemidlene skal økes til 65 % i 2015, noe som vil gi grunnlag for høyere maksimalsatser for tilskudd og langt på vei løse problemene med etterslep. Når det gjelder kulturbygg er situasjonen uholdbar. Potten skal dekke allmenne organisasjonslokaler/flerbrukslokaler som samfunnshus, grendehus og alle typer spesialbygg for kultur utenom idrett, for eksempel øvingsrom for større musikkensembler, konsertsaler, alle bibliotekbygg, museumsbygg, formidlingslokaler til billedkunst og scener. Fra 1. januar 2010 skal også tilskudd til regionale kulturbygg dekkes gjennom denne ordningen. Maksimalsatsen for tildeling av støtte i Hedmark er 1 mill. kr, også for regionale kulturbygg som kan koste opp til mill. kr. Etterslepet er på 5-6 år. Det er startet et arbeid i Hedmark fylkeskommune med en revidering av retningslinjene inkludert en vurdering av maksimalsatsen for tilskudd til kulturbygg. En nødvendig
11 økning av maksimalsatsen vil imidlertid føre til et større etterslep dersom ikke totalrammen økes betraktelig. Flere andre enheter hos Hedmark fylkeskommune har jevnlig kontakt med frivillige organisasjoner, direkte eller indirekte. Strategisk stab forvalter statlige midler til folkehelsetiltak. Enhet for samferdsel, miljø og plan vil for eksempel forvalte statlige midler til registering av kulturminner i forbindelse med utarbeidelse av lokale kulturminneplaner, ei registrering som i all hovedsak skjer ved hjelp av lokale frivillige. Det er også en fylkeskommunal støtteordning for mindre tiltak knyttet til vann- og vassdrag, for eksempel stier og fiskeplasser. Det er opprettet rådgivende organ for Hedmark fylkeskommune innen tre felt, det er Hedmark fylkeskommune - råd for likestilling av funksjonshemmede, Hedmark fylkes eldreråd og Hedmark fylkes flerkulturelle råd. Disse organene har en blanding av organisasjonsrepresentasjon og politisk representasjon og de to første er lovpålagte. 5.1 Fylkeskommunale tilskudd til frivillighet Tilskudd direkte til frivillige organisasjoner fra Hedmark fylkeskommune i 2012: Hedmark Idrettskrets Tilskudd til særkretser (fylkeslag -idrett) Mesterskapsstøtte (idrett) Voksenopplæring/studieforbund Barne- og ungdomsorganisasjoner Hedmark musikkråd Sum Tilskudd som delvis kommer frivillige organisasjoner til gode, direkte eller indirekte: Scenekunst, Hamarregionen Teater i Glåmdal, Teater i Fjellregionen Ringsakeroperaen Hedmarken symfoniorkester Idrettens kompetansesenter
12 Plan for fysisk aktivitet Andre kunsttiltak mv Flerkulturelt samkvem Andre kulturtiltak Prosjekt og nyskaping Andre tiltak barn og unge Sum Strategier og samarbeidsformer for Hedmark fylkeskommune og frivillig sektor i framtida 6.1 Andre fylkeskommuners forhold til frivillig sektor Akershus fylkeskommune laget i 2010 et grundig dokument om frivillig sektor i Akershus. Arbeidet inkluderte blant annet en undersøkelse om frivillig sektor i fylket, men gir få konkrete holdepunkter i forhold til videre arbeid. Møre- og Romsdal fylkeskommune laget i 2010 en frivilligplan. Dokumentet gir en del tiltak retta mot frivillig sektor, blant annet støtte til kompetanseheving av organisasjonskunnskap i organisasjonene, et tiltak som har vært svært vellykket. Planen ble fulgt opp av en betydelig økonomisk satsing, og Møre- og Romsdals ambisjon er å bli landets beste fylkeskommune på samarbeid med det frivillige. I Vestfold fylkeskommunene har de valgt å konsentrere støtten til de frivillige organisasjonene om ni paraplyorganisasjoner. Disse ni organisasjonene får 4-års avtaler om økonomi med fylkeskommunen mot at de lager langsiktige strategiplaner og deltar i fylkeskommunens kompetansenettverk. Heller ikke i Vestfold har alle sektorer paraplyorganisasjoner, så i realiteten er det både paraplyorganisasjoner og fylkesorganisasjoner blant de ni. 6.2 Hedmark Fylkeskommunes rolle i forhold til frivillig sektor Når Hedmark fylkeskommune skal utforme sin frivilligpolitikk er det en utfordring at: - Den store andelen av aktivitet i frivillig sektor skjer i lokallagenes regi i kommunene, mens fylkeskommunen i hovedsak forholder seg til region- og fylkesledd av organisasjonene, samt paraplyorganisasjoner. - Frivillig sektor svært ulikt organisert på fylkesnivå i Hedmark, bare noen få felt innen frivilligheten er for eksempel organisert med paraplyorganisasjoner. Tendensen går i retning av at organisasjonsstrukturene blir mer ulike, ikke mer like. - Hedmark fylkeskommune har begrensa ressurser til rådighet, også i forhold til frivillig sektor.
13 Det ligger et stort potensiale i konkret samarbeid mellom frivillig sektor og det offentlig, men det er først og fremst i kommunene og lokalmiljøene de konkrete oppgavene ligger. En forutsetning for å finne fram til fruktbare samarbeid, er imidlertid at man har jevnlig dialog og kontakt. I dag finnes det ikke en fast møteplass for fylkeskommunen og fylkesorganisasjonene. Den ulike organiseringa gjør at det ikke er mulig å strømlinjeforme et system for hvordan Hedmark fylkeskommune skal forholde seg til frivillige organisasjoner uten å gripe inn og kreve endringer i frivillig sektor. Selve grunnsteinen i frivillig sektoren er nettopp frivillighet, og en bør derfor være svært forsiktig i slik henseende. Det offentliges rolle overfor frivillige organisasjoner blir i stor grad å tilrettelegge for frivillig aktivitet. Paraplyorganisasjonene målbærer synspunkter for hele sin sektor og er dermed viktige dialogpartnere og samarbeidspartnere for fylkeskommunen. Fylkeskommunen bør fortsatt støtte disse organisasjonene. Den regelstyrte søknadsbehandlinga knyttet til formelle kriterier fungerer greit for støtteordningene til fylkesorganisasjoner inne barne- og ungdomsfeltet, idrettens særkretser og voksenopplæring. Organisasjonene prioriterer selv hvilke tiltak de mener er viktigst å få støtte til i disse ordningene. Det offentlige har en forpliktelse til å se til at de midlene de bevilger blir brukt på en god måte til formål som tjener de målene som er nedfelt i offentlig planverk. Dagens støtteordninger til fylkesorganisasjonene er så lite byråkratisk man kan få det når man samtidig skal ivareta dette hensynet. Det er imidlertid rom for å legge større vekt på forutsigbarheten slik organisasjonene har uttrykt ønske om. Det kan gjøres på en enkel måte ved å øke grunnstøtta til drift. Det blir stadig flere interkommunale organisasjoner med regional aktivitet og nye former for mobilisering og organisering oppstår. Det er dermed behov for at fylkeskommunen kan vurdere søknader fra organisasjoner ut fra hva som er kulturpolitisk interessant og av regional interesse, slik at man fanger opp interessante initiativ og tiltak. Det krever en viss fleksibilitet i fylkeskommunens regler og system, og dagens støtteordning til generelle kulturtiltak ivaretar dette aspektet. Fylkeskommunen sitter på en stor bygningsmasse, spesielt de videregående skolene. En svært effektiv, virkningsfull og konkret måte å tilrettelegge for frivillig aktivitet på, er å stille lokaler rimelig til disposisjon for frivillig sektor. Voksenopplæring har en lovfestet rettighet, og fylkeskommunen vedtok retningslinjer som gir barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang på lokaler i Det bør være mulig å utvide denne ordningen også til voksenaktiviteter som ikke er opplæring, så langt det er praktisk mulig. 6.3 Mål Hedmark fylkeskommune vil stimulere til størst mulig mangfold og bredde i frivillig sektor i Hedmark Et godt bomiljø og spennende kulturliv er avhengig av tilbud til befolkningen som dekker både topp kvalitet og bredde. Frivillig sektor sitter på en enestående ressurs i forhold til å skape et mangfold og en bredde i lokalsamfunnet som det offentlige på ingen måte har mulighet til. Frivillig sektor har et potensiale for å skape en plass for alle, nesten uansett interesse. Det er derfor viktig at
14 fylkeskommunen legger vekt på å opprettholde og videreutvikle denne bredden i sitt samspill med frivillig sektor. 6.4 Strategier for Hedmark fylkeskommunes frivilligmelding - Tiltak som inkluderer, involverer og innvirker på så mange frivillige organisasjoner som mulig (både på fylkesnivå og lokalplan.) - Tiltak som fremmer kontakt og samarbeid, både - mellom organisasjonene - mellom det offentlige og organisasjonene I denne omgang har en valgt å prioritere tiltak som er konkrete og gjennomførbare i et tre års perspektiv. 6.5 Forslag til tiltak Frivilligforum på fylkesnivå (for å møte utfordringer beskrevet under 4.4.3, og 4.4.6) - Møteplass/dialogforum mellom Hedmark fylkeskommune og organisasjonene og organisasjonene seg i mellom - Høringsforum for fylkeskommunale planer mm - Informasjon om tilskuddsordninger, satsinger - Sette fokus på spesielle temaer, for eksempel inkludering - «Slik gjør de det der» - Utdeling av pris og stipend - Tre års forsøk, deretter vurderes nytten - Målgruppe: Fylkesorganisasjoner, Hedmark fylkeskommune, KS Prosjekt for å dele organisasjonskunnskap (for å møte utfordringer beskrevet under 4.4.3, og 4.4.5) - For tillitsvalgte på alle nivå med spesielt fokus på å rekruttere og lære opp ungdom til tillitsverv - To -tre store organisasjoner samler sin kunnskap og deler med de øvrige interesserte organisasjonene - Utvikle kurs-maler, lære opp kursledere i fylkesorganisasjonene
15 Søknads-/tilskuddskurs (for å møte utfordringer beskrevet under 4.4.2, og 4.4.4) - Både for organisasjoner og kommuner - Fokus på «søknadologiens mysterier»; hvordan tenke, hvordan se mulighetene, hvordan samarbeide for å utnytte mulighetene - Trene hedmarkinger i å tenke større, kreve mer - Oppfølging gjennom ny samling, helst også praktisk veiledning for å motvirke døgnfluekunnskap Videreføre den fylkeskommunale støtteordningen til paraplyorganisasjoner og fylkesorganisasjoner med vekt på forutsigbarhet (for å møte utfordringer beskrevet under 4.4.2) - Videreføre de fylkeskommunale støtteordningene til organisasjoner og generelle kulturtiltak - Heve grunnstøtten til fylkesorganisasjoner innen barne- og ungdom, idrett og voksenopplæring Offentliggjøre alle fylkeskommunale bevilgninger til frivillige organisasjoner på fylkeskommunens hjemmesider (for å møte utfordringer beskrevet under 4.4.2, 4.4.6) - Sikre gjennomsiktighet i søknadsbehandlinga Politisk fokus på behov for økte statlige bevilgninger til kulturbygg (for å møte utfordringer beskrevet under 4.4.1) - Vise behovet for statlige bevilgningene til kulturbygg - Fronte kravet om en nødvendig økning i rammene Utvide ordningen med rimelige lokaler i fylkeskommunale skoler for barne- og ungdomsorganisasjoner til å gjelde alle frivillige organisasjoner (for å møte utfordringer beskrevet under 4.4.1)
16 - Voksenopplæring har lovpålagte rettigheter - Utvidelsen bør gjelde alle frivillige organisasjoner - Barn- og ungdomsorganisasjoner og voksenopplæring prioriteres ved for liten kapasitet Opprette en frivilligpris/ildsjelpris for Hedmark (for å møte utfordringer beskrevet under 4.4.6) - For lang og bemerkelsesverdig innsats - Finnes en frivilligpris på lansdsbasis og en ildsjelpris innen idretten - En frivilligpris/ildsjelpris for Hedmark kan gjennomføres ved at kommunene nominerer en kandidat fra sin kommune (noen kommuner har en slik pris allerede) Opprette Brettopperma-stipendet (for å møte utfordringer beskrevet under og 4.4.6) - Stimulere til å rekruttere og engasjere ungdom i frivillig arbeid - Tiltaket skal være nytenkende og originalt, gjerne utprøvende - Tildeles en organisasjon/gruppe - Utlyses og må søkes på Politisk gladsak-fokus på frivillig aktivitet (for å møte utfordringer beskrevet under 4.4.6) - Sette søkelys på gode eksempler fra frivillig sektor - Politikerne oppsøker arenaer hvor forbilledlig aktivitet foregår
Frivilligstrategi «Det skal være lett å være frivillig i Sørum»
Frivilligstrategi 2018-2019 «Det skal være lett å være frivillig i Sørum» Vedtatt av kommunestyret 04.04.2018 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn og føringer... 3 Visjon... 4 Mål... 4 Status og utviklingstrekk
DetaljerFRIVILLIGHETSMELDING Askim kommune Hobøl kommune
FRIVILLIGHETSMELDING 2017-2025 Askim kommune Hobøl kommune INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. FRIVILLIGHET I NORGE, ASKIM OG HOBØL... 4 3. FRIVILLIGHETENS EGENART... 5 4. FRIVILLIGHETENS ROLLE... 5 5. VISJON
DetaljerStrategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018
Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...
DetaljerDrammen Kommunes frivillighetspolitikk
Drammen Kommunes frivillighetspolitikk Prinsipper frivillighetspolitikk* Bedre rammebetingelser for frivillig sektor generelt Økte ressurser til lokal aktivitet og særlig lavterskelaktivitet Styrket inkludering
DetaljerFrivillighetspolitisk plattform for Lørenskog kommune
Frivillighetspolitisk plattform for Lørenskog kommune FRIVILLIGHETSPOLITISK PLATTFORM FOR LØRENSKOG KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 12.09.2018 Formål Frivillighetspolitisk plattform representerer Lørenskog
DetaljerFrivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor
Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar
DetaljerStrategi- og handlingsprogram 2013-2015
Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene
DetaljerFrivillighetsstrategi for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas
Frivillighetsstrategi 2015-2019 for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas 1 Jeg er glad for at Nesodden kommune har fått en egen Frivillighetsstrategi. Nesodden har en
DetaljerTilskuddsordninger - Hedmark fylkeskommune. Hva gir vi tilskudd til?
Tilskuddsordninger - Hedmark fylkeskommune Hva gir vi tilskudd til? Hvor finner jeg tilskuddsordningene? http://www.hedmark.org/hedmark-fylkeskommune/om-fylkeskommunen/fag-stab-og-serviceenheter/kultur-bibliotek-ogkompetanse/soeke-tilskudd
DetaljerFRIVILLIGHETEN I ROGALAND
FRIVILLIGHETEN I ROGALAND I RFK er frivilligheten knyttet til satsingsområdene kultur, idrett, folkehelse og friluftsliv. Regionale frivillige lag- og organisasjoner skal gis gode og forutsigbare rammevilkår.
DetaljerFrivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid
Frivilligheten + kommunen = sant Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid Oppsummering av viktige funn Hovedfunn 172 frivillige
DetaljerHØRINGSUTKAST PLATTFORM FOR HELHETLIG FRIVILLIGHETSPOLITIKK
HØRINGSUTKAST PLATTFORM FOR HELHETLIG FRIVILLIGHETSPOLITIKK 2017-2020 Klipping av fotballbanen på Funnefoss stadion, 1962. Foto: Ukjent Høringsu tkast, Plattform for helhetli g frivillighetspolitikk 2017-2020
DetaljerFRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE
FRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE 2015 2019 Frivillig sektor med lag, foreninger, organisasjoner, frivillige enkeltpersoner (ildsjeler) og grupper gjør en stor innsats og utgjør en stor forskjell
DetaljerPRINSIPPER FOR SAMSPILLET
1 2 Innhold Formål side 3 Prinsipper for samspillet side 3 Ressurser og kompetanse side 4 Forutsigbarhet side 5 Engasjement og integrering side 5 Oppfølging side 6 Handlingsplan/tiltak side 6 Innstilling
DetaljerNorsk musikkråds handlingsplan
Norsk musikkråds handlingsplan 2011-2013 Verdigrunnlag Grunnlaget for Norsk musikkråd musikklivets nettverk ligger i en erkjennelse av at musikk er en kilde til glede og mening, til læring og personlig
DetaljerFrivillighetsstrategi
' ' -lr!. if f". "* «= ' % :*:-» [,A l' MARKER. / xi..- _ KOMMUNE. «- j,".-.)..» 1... "'t.. '. *YG' - 'a kia.. Frivillighetsstrategi 2018-2021 kf'.: -..,!. :0; q" Ve rd ie r l ', ' Trygghet,....- = Trivsel
DetaljerRetningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturarbeid i Sarpsborg kommune. Gjelder fra
Retningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturarbeid i Sarpsborg kommune. Gjelder fra 01.01.18 Fastsatt av bystyret 12.10.2017, sak 95/17. 1. Generelle bestemmelser 1.1 Formål Formålet med tilskuddsordningene
DetaljerSamarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin. Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund
Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund Frivillighet Norge Interessepolitisk samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner Rammevilkåra
DetaljerRISØR KOMMUNE Enhet for kultur
RISØR KOMMUNE Enhet for kultur Arkivsak: 2015/218-9 Arkiv: C00 Saksbeh: Jorunn Bøe Dato: 26.03.2015 Drøftingssak - Planprogram ny kulturplan Utv.saksnr Utvalg Møtedato 18/15 Kulturkomitéen 16.04.2015 Rådmannens
DetaljerHvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.
Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet
DetaljerRetningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturarbeid i Sarpsborg kommune utkast gjeldende fra
Retningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturarbeid i Sarpsborg kommune utkast gjeldende fra 01.01.18 1. Generelle bestemmelser 1.1 Formål Formålet med tilskuddsordningene er å stimulere engasjement,
DetaljerKommunale tilskudd til kulturaktiviteter
Kommunale tilskudd til kulturaktiviteter Søkbare ordninger Oversikt over våre ordninger samt elektroniske søknadsskjema finnes på: www.sarpsborg.com/tilskudd Retningslinjene for kulturtilskudd ble revidert
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN SØR-TRØNDELAG IDRETTSKRETS
VIRKSOMHETSPLAN SØR-TRØNDELAG IDRETTSKRETS 2016-2018 1 Innledning Sør-Trøndelag Idrettskrets (STIK) er et organisasjonsledd som arbeider med oppgaver av felles interesse for alle idrettene i fylket. Det
DetaljerSAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE LAG OG FORENINGER, OG KOMMUNER
SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE LAG OG FORENINGER, OG KOMMUNER SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE LAG OG FORENINGER, OG KOMMUNER Program for ettermiddagen Hva er frivillighet Norge? Fakta
DetaljerHvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche
Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Flere hender? Nye ideer? Kongsvinger kommune fredag 25. april 2014 Innledning ved Per Schanche Svar Hvordan bli mindre avhengig av ildsjeler? Høyere på dagsorden
Detaljer3. Også kommunene har stor innflytelse på frivillighetens rammevilkår. Jeg er derfor veldig glad for at også KS er til stede på dette seminaret.
INNSPILLSSEMINAR OM INTENSJONSERKLÆRING FOR SAMSPILLET MELLOM REGJERINGEN OG FRIVILLIG SEKTOR 3.9.2014 innlegg fra generalsekretær Birgitte Brekke 1. Aller først vil jeg takke for invitasjonen til seminaret.
DetaljerPunktene er i tråd med den Meld. St. 10 ( ) Frivilligheita sterk, sjølvstendig, mangfaldig Den statlege frivilligheitspolitikken.
Saksb: Anne-Marit Almås Marken Saknr: 19/2020-1 Plattform for det frivillige arbeidet i Vefsn Rådmannens forslag til vedtak: Enhet for folkehelse setter i gang et prosjekt hvor frivillige organisasjoner,
DetaljerRetningslinjer for tildeling av kulturtilskudd
Retningslinjer for tildeling av kulturtilskudd Administrativt delegeringsreglement, vedtatt av rådmannen 1. august 2009, omhandler videredelegering av rådmannens myndighet til underordnede virksomhetsledere/seksjonsledere.
DetaljerSamarbeid og samskaping med frivillig sektor en styrke for folkehelsa?
Samarbeid og samskaping med frivillig sektor en styrke for folkehelsa? Spesialrådgiver Yngve Carlsson Konferanse om frivillighet og innovasjon i folkehelsearbeid, Telemark. Langesund 15. mars 2018 «En
DetaljerSAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE LAG OG FORENINGER, OG KOMMUNEN. Frivillighetspolitikk i kommunene
SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE LAG OG FORENINGER, OG KOMMUNEN Frivillighetspolitikk i kommunene TEMA FOR PRESENTASJONEN Avtalen mellom Nes kommune og Frivillighet Norge Hva er frivillighet Norge?
DetaljerFrivillighetsmeldingen 2014
Frivillighetsmeldingen 2014 1 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 1 - INNLEDNING... 4 FRIVILLIGHET NASJONALT... 4 Definisjoner... 4 Verdiskaping og egenverdi... 4 Frivillighet Norge... 4 FRIVILLIGHET LOKALT...
Detaljer«Ullensaker kommune spiller på lag med frivilligheten» STRATEGI FOR FRIVILLIGHET (HØRINGSUTKAST)
«Ullensaker kommune spiller på lag med frivilligheten» STRATEGI FOR FRIVILLIGHET 2019-2029 (HØRINGSUTKAST) Strategi for Frivillighet 2019-2029 Ullensaker kommune Innledning Frivillighet Norge beskriver
DetaljerDet kommunale helhetsperspektivet
Det kommunale helhetsperspektivet Folkehelsebrillene på for et systematisk og helsefremmende fokus i kommunene Kommunen må i ha og ta et overordna blikk Få øye på og oppdage hvilke behov vi må ta høyde
DetaljerKILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
DetaljerBalansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide
Balansekunst Kulturstrategi for Trøndelag 2019 2022 19.03 Øystein Eide Høringsfrist 8.april 2019 Kobling til Trøndelagsplanens mål I 2030 er kunst og kultur en viktig drivkraft for samfunnsutvikling i
DetaljerNasjonal strategi for frivillig arbeid på helse-og omsorgsfeltet
Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse-og omsorgsfeltet Ida Marie Holmin, Frivillighet Norge og Ann Kristin Andresen, Helse- og omsorgsdepartementet Omsorgskonferansen
DetaljerInnspill til Frivillighetsmeldingen - KUD. Ladestasjon for frivillige og ildsjeler. Bakgrunn
Innspill til Frivillighetsmeldingen - KUD Ladestasjon for frivillige og ildsjeler Bakgrunn Det er et ønske fra regjeringen at det satses sterkt på frivilligheten, jfr. artikkel «Om frivillighetspolitikken»
DetaljerNærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune
Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar
DetaljerHøringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014
Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges
DetaljerLokal frivillighetsmelding
Bydel Nordre Aker Lokal frivillighetsmelding 2018-2022 Sammen skaper vi selvstendige, aktive og gode liv i Bydel Nordre Aker Foto: fra medvirkningsmøte 28.08.18 Louise Larsen Dahl 13.11.2018 Innholdsfortegnelse
DetaljerLivskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast
Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping 2017-2027 Høringsutkast LIVSKRAFTIGE SAMMEN! 2 Medvirkningsplakaten strategien i kortversjon Det gode liv i Øvre Eiker skapes
DetaljerNorsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018
Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.
DetaljerVirksomhetsplan. Møre og Romsdal idrettskrets Idrettsglede for alle
Virksomhetsplan Møre og Romsdal idrettskrets 2016 2020 Idrettsglede for alle Vedtatt på Møre og Romsdal Idrettskrets ting 09.04.2016 Innledning Møre og Romsdal idrettskrets er et organisasjonsledd som
DetaljerViken fylkeskommune fra 2020
Viken fylkeskommune fra 2020 Videregående opplæring X Kulturtilbud X Tilskudd til frivillige Samferdsel X Tannhelsetjeneste X Klima X Kulturminner Bærekraftig regional utvikling X Næringsliv X Folkehelsearbeid
DetaljerHAMMERFEST KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL STØTTE (KULTURMIDLER) TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER
HAMMERFEST KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL STØTTE (KULTURMIDLER) TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER 1 Generelt DE FRIVILLIGE ORGANISASJONER ER EN AV HAMMERFEST KOMMUNES VIKTIGSTE RESSURS FOR Å NÅ KULTURPOLITISKE
DetaljerVirksomhetsplan Hol Frivilligsentral
Virksomhetsplanen sier noe om Hol Frivilligsentrals formål, visjon, verdier og målsettinger. I tillegg defineres det satsningsområder, suksesskriterier og handlingsplan for 2018. Hol Frivilligsentral sin
DetaljerNye retningslinjer for barne- og ungdomsaktiviteter - høring
Saknr. 14/8759-1 Saksbehandler: Lise Cathrine Pedersen Nye retningslinjer for barne- og ungdomsaktiviteter - høring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet sender forslaget til nye retningslinjer for tilskudd
DetaljerTilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene
Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det
DetaljerInnspillsmøte 12. juni Stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken
Innspillsmøte 12. juni 2017 - Stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken Kulturminister Linda Hofstad Helleland markerer starten på arbeidet med en stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken
DetaljerSaksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C83 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: 13. mai 2014 DRAMMEN KOMMUNES FRIVILLIGHETSPOLITISKE PLATTFORM
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C83 &13 Arkivsaksnr.: 14/2381-17 Dato: 13. mai 2014 DRAMMEN KOMMUNES FRIVILLIGHETSPOLITISKE PLATTFORM INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for byutvikling
DetaljerUKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter
Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena
DetaljerByrådssak 407/16. Retningslinjer for ordningen Tilskudd til frivilligsentraler etablering og drift ESARK
Byrådssak 407/16 Retningslinjer for ordningen Tilskudd til frivilligsentraler etablering og drift GENI ESARK-335-201602702-24 Hva saken gjelder: Denne saken gjelder en samordning av kommunalt og statlig
DetaljerRetningslinjer for kommunal kulturstøtte
Retningslinjer for kommunal kulturstøtte 1 Generelt De frivillige organisasjoner som driver aktivt kulturarbeid, er en av Fauske kommunes viktigste ressurser for å nå de kulturpolitiske mål. Historie,
DetaljerKommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17
Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister
DetaljerHvordan lykkes i samarbeid mellom kommune og frivillighet? Utredningssjef S:an Slo;erøy Johnsen, Frivillighet Norge
Hvordan lykkes i samarbeid mellom kommune og frivillighet? Utredningssjef S:an Slo;erøy Johnsen, Frivillighet Norge Frivillighet Norge Interessepoli:sk samarbeidsforum 280 medlemmer - mer enn 50 000 lokallag
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE
Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune
DetaljerUtlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015
Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt
DetaljerBærekraftig samarbeid for lokal folkehelse
Bærekraftig samarbeid for lokal folkehelse Bø, 8. juni 2017 Gisle Lunde Gisle Lunde (f. 1964), gift, 2 barn, 1 fosterbarn Gulset Nærmiljøsenter Daglig leder Der du bor Grenland Prosjektleder Frivilligsentralene
DetaljerUNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN
UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN 2020 2024 VISJON Å være Norges viktigste møteplass for ung kultur. OPPDRAG FRA KULTURDEPARTEMENTET UKM skal stimulere og synliggjøre ungdommens kulturelle aktivitet, lokalt,
DetaljerPlanprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet
Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2019 2025 Innledning om kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Muligheter til å drive idrett og fysisk aktivitet herunder friluftsliv bidrar
DetaljerFylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet
Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier
DetaljerKom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år
Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende
DetaljerKultur og idrett. Regional kulturplan for Hordaland høringsuttale Askøy kommune
Kultur og idrett Hordaland Fylkeskommune postboks 7900 5020 BERGEN Vår ref: Saksbehandler/Direkte Telefon: Deres ref: Dato: 2013/6704-8 Gunnar Brynjulfsen/56 15 84 66 18.09.2014 Regional kulturplan for
DetaljerGLEDE% %FELLESSKAP% %HELSE%-%ÆRLIGHET%
Side%1% Innledning: Idrettskretsen er et felles organ for idrettslag, idrettsråd og særidretter i Nordland som er tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Nordland idrettskrets
DetaljerPå sporet av en lokal frivillighetspolitikk? Ina Kathrine Ruud, KS Skedsmokorset,
På sporet av en lokal frivillighetspolitikk? Ina Kathrine Ruud, KS Skedsmokorset, 10.06.05 Kommunen - Demokratisk nivå nærmes innbyggerne - Tjenester - Samfunnsutvikling Frivillig sektor Demokratisk aktør:
DetaljerFrivilligheten i fremtiden
Frivilligheten i fremtiden HVORFOR KOMMUNAL FRIVILLIGHETSPOLITIKK? Potensialet er enormt dersom frivilligheten får større rom til selvutvikling En tverrsektoriell kommunal frivillighetspolitikk kan gi
Detaljer«Gode modeller for lokalt samarbeid»
«Gode modeller for lokalt samarbeid» Hvordan kommunen kan jobbe sammen med frivillig sektor for å utvikle mer fysisk aktivitet i lokalmiljøet? Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator i Asker kommune
DetaljerLedere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet. Gudrun Haabeth Grindaker
Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet Gudrun Haabeth Grindaker 100908 To hovedutfordringer Kommunenes tilgang på og forvaltning av egen arbeidskraft Kommunenes evne til utvikling og nyskaping
DetaljerFYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse
FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse Handlingsprogrammet I handlingsprogrammet for 2012-2015 står følgende strategiske
DetaljerStrategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede!
Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016 Vi skaper idrettsglede! Vedtatt på kretstinget 2. juni 2012 Oslo Idrettskrets (OIK) er en av 19 idrettskretser i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske
DetaljerKulturminnefondets strategiplan
Kulturminnefondets strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.
DetaljerKulturminnefondets strategiplan
Kulturminnefondets strategiplan Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten. Planen, som
DetaljerSTRATEGIPLAN 2014-2017
STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9
DetaljerForslag til nye retningslinjer. Retningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturarbeid i Sarpsborg kommune
Forslag til nye retningslinjer Retningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturarbeid i Sarpsborg kommune Fastsatt av bystyret.. med hjemmel i lov 25.09.1992 om kommuner og fylkeskommuner. Erstatter
DetaljerSaksprotokoll. Resultat: Behandlet Arkivsak: 10/47624 Tittel: VERDIPLATTFORM FOR SAMHANDLING MED FRIVILLIGHETEN I TRONDHEIM KOMMUNE.
Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 21.12.2010 Sak: 380/10 Resultat: Behandlet Arkivsak: 10/47624 Tittel: VERDIPLATTFORM FOR SAMHANDLING MED FRIVILLIGHETEN I TRONDHEIM KOMMUNE Behandling: Innstillingen
DetaljerArbeidsgiverpolitikk
Arbeidsgiverpolitikk 2016 2019 Alle foto: Pixabay/CC-0 Hva er arbeidsgiverpolitikk? Arbeidsgiverpolitikken består av de handlinger, holdninger, verdier som arbeidsgiver står for og praktiserer overfor
DetaljerFrivillighetspolitikk i Bodø
Folkehelsekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.05.2012 28343/2012 2012/3512 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/13 Eldrerådet 04.06.2012 12/12 Råd for funksjonshemmede 05.06.2012 12/30 Komitè
DetaljerHandlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"
Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen
DetaljerHandlingsplan 2013 2014
Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental
DetaljerOslo, Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet
1 Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet Oslo, 22.08.2017 Takk for at vi ble invitert til å gi innspill til Palliasjonsutvalget i møte 19. juni. Med dette sender
DetaljerHandlingsprogram 2014-2015
Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1
DetaljerSTRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016
Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen
DetaljerStrategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1
Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016
Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes
DetaljerInnspill til høring om forhandlingsutvalgets utredning "En ny region Agder?"
Innspill til høring om forhandlingsutvalgets utredning "En ny region Agder?" Vest-Agder barne- og ungdomsråd (VABUR)stiller seg positive til forhandlingsutvalgets flertallsmodell for sammenslåing av Agderfylkene,
DetaljerSak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014
Komite for kultur og miljø Sak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vil oversende følgende uttalelse til Kulturdepartementet til høring av NOU
DetaljerKulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 OSLO. 23. august 2013
Kulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 OSLO 23. august 2013 Høringssvar - NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn Vi viser til høringsbrev datert 11.02. 2013 Høring NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn.
DetaljerSTRATEGIDOKUMENT. Sør-Trøndelag Idrettskrets
STRATEGIDOKUMENT Sør-Trøndelag Idrettskrets 2014-2016 1 Innledning Sør-Trøndelag Idrettskrets(STIK) er et koordinerende organisasjonsledd og jobber med oppgaver som er av felles interesse for alle idrettene
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016
HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 Hovedutfordringer for Tromsidretten 2012-2016 Flere, bedre og tidsriktige anlegg for idretten Flere og bedre idrettsarrangement Øke aktiviteten og engasjementet
DetaljerIntervjuguide: Kartlegging av kommuners arbeid med tilskuddsordning til innvandrerorganisasjoner
Intervjuguide: Kartlegging av kommuners arbeid med tilskuddsordning til innvandrerorganisasjoner 1. Om kommunen og det lokale integreringsarbeidet Hva er din stilling og ansvarsområder i kommunen? - Rådgiver
DetaljerProsjekt «Fritidserklæringen» 2018 og Christian Hellevang, KS og Martin Gustavsen, Frivillighet Norge
Prosjekt «Fritidserklæringen» 2018 og 2019 Christian Hellevang, KS og Martin Gustavsen, Frivillighet Norge Kjenner dere til KS? 18 fylkeskommuner 422 kommuner 500 bedrifter som har 440 000 ansatte (184
DetaljerNasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet (2015 2020)
Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet (2015 2020) Frivillighet handler om menneskelige verdier som omsorg, trygghet, medmenneskelighet. Sitatene er hentet fra innspill som er
DetaljerReviderte retningslinjer for tilskudd til barne- og ungdomsaktiviteter
Saknr. 14/10893-1 Saksbehandler: Lise Cathrine Pedersen Reviderte retningslinjer for tilskudd til barne- og ungdomsaktiviteter Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar reviderte retningslinjer for tilskudd
DetaljerOVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler vil i 2015-2016 særlig arbeide med disse sakene: A. Videreutvikling av Landorganisasjonen for Frivilligsentraler Landsorganisasjonen
DetaljerNore og Uvdal Senterparti. Partiprogram
Senterpartiet ønsker at Nore og Uvdal skal være en levende, klimasmart og framtidsretta kommune preget av optimisme og arbeidsglede. Kommunen har et mangfold av ressurser og mye å by på; fantastisk natur,
DetaljerVelkommen til høstmøte
Velkommen til høstmøte For ISU er og særkretser i Oslo 4.november 2015 Agenda Utfordringer og muligheter for Norsk idrett Prioriterte oppgaver for det nye idrettsstyret - idrettspresident Tom Tvedt Arbeidet
DetaljerSTRATEGI. Org.nr: Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo
2019-2023 STRATEGI Org.nr: 918 982 728 Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo Klart vi må prioritere for å forandre verden! Changemakers strategi for 2019-2023 1. Visjon Changemakers visjon er en rettferdig
DetaljerRetningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturarbeid i Sarpsborg kommune. Gjelder fra
Retningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturarbeid i Sarpsborg kommune. Gjelder fra 01.01.15. Fastsatt av bystyret 05.12.2013 med hjemmel i lov 25.09.1992 om kommuner og fylkeskommuner. Erstatter
DetaljerØstfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR)
Østfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR) ØBURs Handlingsprogram 2013 INNLEDNING Østfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR) er en paraplyorganisasjon for de frivillige barneog ungdomsorganisasjonene i Østfold. ØBUR
Detaljer