REGULERINGSPLAN. Prosjekt: Fv. 120 Våler grense - Fjellberg sag. Planid: Kommune: Hobøl

Transkript

1 REGULERINGSPLAN Prosjekt: Fv. 120 Våler grense - Fjellberg sag Planid: Kommune: Hobøl Region øst Moss kontorsted Dato:

2 Innhold 1 Sammendrag Bakgrunn Hensikten med planen Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Krav om konsekvensutredning? Planprosessen Medvirkningsprosess, varsel om oppstart Planstatus og rammebetingelser Fylkesplan, Østfold mot Kommuneplan for Hobøl Gjeldende reguleringsplaner Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Dagens arealbruk, tilstøtende arealbruk og stedets karakter Landskap Kulturminner og kulturmiljø Landbruk Trafikkforhold Støyforhold Teknisk infrastruktur Grunnforhold Beskrivelse av planforslaget Virkninger/konsekvenser av planforslaget Vurdering mht. Naturmangfoldloven 8-12 (LOV nr 100) Innkomne innspill

3 1 Sammendrag Strekningen Våler grense Fjellberg sag i Hobøl kommune, ca. 1,2 km lang, er en del av første ledd i en større plan i oppgraderingen av tverrforbindelsene mellom E6 og E18 i Østfold. Formålet med denne planen er å øke trafikksikkerheten ved å hogge skog, fjerne utstikkende fjellknauser samt grøfte langsmed fylkesvegen. Fylkeskommunen har bevilget 24,5 mill. kr i fem år fra og med 2014 til utbedringen av tverrforbindelsene langs fv. 120 og fv. 114/115 mellom E6 og E18. Dette prosjektet har derfor allerede midler tilgjengelig til utbedringen. Etter vedtatt plan vil utbedringene kunne tas i løpet av kort tid. Tabell 1. Nøkkelopplysninger Stedsnavn og adresse Berørte eiendommer (Gårdsnr./bruksnr.) 6/1 og 10/1 Gjeldene planstatus (kommuneplanens arealdel) Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift Gjeldene planstatus (reguleringsplan) Ingen Forslagsstiller Statens vegvesen Region øst Plankonsulent - Ny plans hovedformål Offentlige vegformål Planområdets areal i daa 18,33 Planens lengde i km 1,2 Grad av utnytting Ikke relevant Antall nye boenheter/nytt næringsareal (BRA) Ingen Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyde, o.l.) Erverv av eiendom, jordvern Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Nei Konsekvensutredning (j/n) Nei Kunngjøring oppstart (dato) Informasjonsmøte/folkemøte avholdt (j/n) Nei 2

4 2 Bakgrunn Statens vegvesen har på oppdrag for Østfold fylkeskommune laget en utredning for oppgradering av de to tverrforbindelsene mellom E6 og E18 (fylkesveg 120 og fylkesvegene ). Utredningen tar for seg dagens og fremtidig trafikksituasjon, utbedringsbehov, alternative løsninger, kostnader og finansieringsmuligheter ved ulike utbedringstiltak. Vegutredningen ble behandlet av fylkestinget 24. april 2014 (PS-sak 26/2014). Det er på kort sikt ikke ressurser til å gjennomføre en fullstendig oppgradering av begge tverrforbindelsene. Det er derfor nødvendig å prioritere delstrekninger, for så å jobbe videre med utviklingsstrategier for disse. På grunn av begrensede finansieringsmuligheter må utbedringen skje gjennom trinnvis utbedring av utvalgte strekninger. Siktutbedringer og mykgjøring av sideterrenget er blant tiltakene som kan gi stor trafikksikkerhetsgevinst til relativt små kostnader. Dette prosjektet er en del av en slik strategi, jf. også fylkestingets vedtak av 3. desember 2014 (PS-sak 98/2014). 2.1 Hensikten med planen Hensikten med prosjektet er å bedre trafikksikkerheten på ulykkesutsatte strekninger langs fylkesveg 120. Dette gjøres ved å grøfte, hogge skog og fjerne utstikkende fjellknauser langsmed fylkesvegen. Dette vil gi bedre sikt og redusere konsekvensen for bilistene ved utforkjøringer. Reguleringsplanen omfatter nødvendige arealer for å kunne gjennomføre disse tiltakene. 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Statens vegvesen er forslagsstiller for detaljreguleringsplanen. Østfold fylkeskommune er eier av prosjektet og finansierer tiltaket. Planen og tilhørende dokumenter er utarbeidet i regi av Statens vegvesen. Planforslaget berører følgende eiendommer direkte: Gnr Bnr Krav om konsekvensutredning? Tiltaket er begrenset til grøftearealet og sideterrenget til fylkesvegen. Dette innebærer ikke endringer i kjørebanen utover å bedre trafikksikkerheten ved å fjerne sidehindre langsmed fylkesvegen. Tiltaket omfattes ikke av noen av punktene i forskrift om konsekvensutredninger. Ingen av punktene, verken i 2 eller 3, vil utløse behov for konsekvensutredning da omfanget av prosjektet er lite, og konsekvensen for miljø/samfunn anses som liten. 3

5 3 Planprosessen 3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Moss Avis og Smaalenenes Avis. I tillegg ble oppstart av planarbeidet varslet på nettsidene til Statens vegvesen, Det ble sendt varslingsbrev til fagmyndigheter, grunneiere og naboer. Figur 1 Annonsen i Moss Avis og Smaalenenes Avis i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet. 4

6 4 Planstatus og rammebetingelser 4.1 Fylkesplan, Østfold mot 2050 Fylket må knyttes bedre sammen for å styrke den regionale konkurranseevne. Utvikling av tverrforbindelsene mellom indre og ytre Østfold er derfor svært viktig. Når det nye sykehuset etableres på Kalnes er det viktig å oppgradere tverrforbindelsene slik at det blir et godt regionalt helsetilbud for alle deler av fylket. 4.2 Kommuneplan for Hobøl Figur 2 Utsnitt av kommuneplanenes arealdel. Planen ligger i et område for "Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift" og tangerer et område for næring. 5

7 4.2 Gjeldende reguleringsplaner Det foreligger ingen eksisterende regulerings- eller temaplaner innenfor planområdet. 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5.1 Beliggenhet Figur 3 Blått rektangel markerer tiltakets beliggenhet langs fylkesveg Dagens arealbruk, tilstøtende arealbruk og stedets karakter Langsmed dagens fylkesveg er det hovedsakelig skog, også i arealene tilstøtende til planområdet. Langs strekningen er det en driftsavkjørsel. 5.3 Landskap Planområdet ligger i et naturlandskap der granskog dominerer. Det er innslag av furu på skrinne partier og bjørk i kantsone og hogstflater. Det er ingen boligbebyggelse langs traseen. Ved traséslutt i nord ligger en tidligere kassefabrikk. Terrenget er flatt til småkupert. Et bekkedrag krysser fylkesvegen ved traséstart i sør, i kommunegrensen Hobøl/Våler. 6

8 Figur 4 Svinger sør for kassefabrikken, bildet er tatt mot nord. (Foto: Statens vegvesen) Figur 5 Bildet er tatt mot sør. (Foto: Statens vegvesen) Langs hele strekningen ligger en høyspenttrasé få meter fra vegens vestside. Her er det ryddet for vegetasjon slik at det skapes et ganske åpent vegrom mot vest. På østsiden står skogen tett på vegen, og sammen med smale grøfter og knauser nær vegkant bidrar det til at vegrommet snevres inn på denne siden av vegen. 5.4 Kulturminner og kulturmiljø Det er ingen registrerte kulturlandskap eller -miljøer innenfor planområdet. Dersom det under arbeid i området treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og /eller brent stein osv., skal arbeidet øyeblikkelig stanses og fylkeskonservatoren varsles. 5.5 Naturverdier Planområdet ligger innenfor verneplan for Mossevassdraget. Avstanden til Hobølelva er meter. 7

9 Verken i Artsdatabankens Artskart eller i naturbasen til Miljødirektoratet (kart.naturbase.no) er det markert registreringer for rødlista arter innenfor planområdet. Artskart viser to forekomster av den svartelista arten kanadagullris langs traséen. Rett sør for kommunegrensen er det to forekomster av den svartelista arten hagelupin. Begge arter er i kategorien «svært høy risiko for spredning». Figur 6 Planområdet ligger innenfor verneplan for vassdrag. (Kilde: Miljødirektoratets nettsider, kart.naturbase.no) 8

10 Figur 7 De grønne markeringene viser forekomst av svartelista arter. (Kilde: Miljødirektoratetes nettsider, kart.naturbase.no) Det er registrert trekkveg for elg og rådyr ved kommunegrensen Våler Hobøl. 5.6 Landbruk Planen og planområdet berør skogareal. 5.7 Trafikkforhold Trafikkmengde Fylkesveg 120 har innenfor planområdet en ÅDT 1 på (2013-tall). Andelen tunge kjøretøy er 9 %. Ulykkessituasjon På strekningen i planområdet er det de siste 5 årene ikke registrert trafikkuhell. 1 ÅDT årsdøgntrafikk. Gjennomsnittlig trafikkmengde pr. døgn beregnet ut fra total (faktisk eller beregnet) trafikkmengde for hele året, delt på antall dager i året. 9

11 5.8 Støyforhold Siktutbedringer og mykgjøring av sideterrenget er tiltak som i seg selv ikke medfører økt støy på strekningen. Reguleringen omfatter trafikksikkerhetstiltak som avviker fra kravene i støyretningslinjen T Støysituasjonen langs strekningen er dokumentert med støyvarselkart, men det vil ikke bli vurdert støytiltak fordi det ikke er boliger langs strekningen. Figur 8 Kartet viser støysoner for strekningen. Ingen boliger ligger innenfor rød sone i planområdet 10

12 5.9 Teknisk infrastruktur Det er i dag åpen drenering i grøfter. Etter utbedring av sidearealene, som blant annet omfatter bedre grøfting, antas det at vannavrenning og eventuelle problemer med vann i vegbane etter nedbør vil bli mindre/redusert Grunnforhold Det ble gjennomført geotekniske grunnundersøkelser, laboratoriearbeider og geotekniske vurderinger for strekningen Kobbøl til Skjellfoss ved årsskiftet 2012/2013. På strekningen er det registrert mellom 1,1 m og 7,7 m løsmasse over berg. Det ser ut til at grunnen består av grus og steinblokker over berg. Strekningen skal ikke medføre geotekniske problemer Risiko- og sårbarhetsanalyse (eksisterende og fremtidig situasjon) Vurderingene under er gjort for å vurdere mulige risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om de planlagte og regulerte arealer er egnet til formålet og om eventuelle endringer kan komme av planlagt utbygging av ny veg. Risiko er knyttet til mulige ulykker. Sårbarhet er knyttet til skader som kan påføres miljø og samfunn. Aktuelle tema: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Risiko- og sårbarhetsanalyse Ulykker med farlig gods Lite sannsynlig Alvorlig Trafikk generelt Sannsynlig Alvorlig Grunnforhold og kvikkleireskred Usannsynlig Mindre alvorlig Snøskred og steinsprang Usannsynlig Mindre alvorlig Flom og erosjon Usannsynlig Mindre alvorlig Ulykker i anleggsperioden Lite sannsynlig Alvorlig Høyspentlinjer Lite sannsynlig Alvorlig Grønt er utenfor risikoområdet, gult krever at tiltak vurderes og rødt krever tiltak iverksatt. Sårbarhet i forbindelse med landskap og naturmiljø er omtalt i kap. 7. «Virkninger/konsekvenser av planforslaget». Trafikkulykker, brann og transport av farlig gods. Kartet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap viser at det transporteres farlig gods i klassene ADR 1 (eksplosive stoffer), 2 (gasser), 3 (brannfarlige væsker), 4.1 (brannfarlige faste stoffer), 4.3 (stoffer som utvikler brannfarlige gasser ved kontakt med vann), 5.1 (oksiderende stoffer), 7 (radioaktivt materiale), 8 (etsende stoffer) og 9 (forskjellige stoffer og gjenstander) på vegstrekningen. Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for ny og trafikksikker veg, som blir prosjektert og bygget i henhold til Statens vegvesens normaler. Dette er i seg selv et risikoreduserende tiltak. ÅDT på strekningen er imidlertid lav med kjøretøy. Det er få avkjørsler (kun driftsveger tilknyttet skogbruk), ikke bebyggelse og lite gangtrafikk langs vegen, noe som minsker risikoen for ulykker knyttet til gang- og sykkeltrafikk. Kvikkleire Løsmassene består i stor grad av et tynt dekke av humus rett på berggrunn. Det er ikke avdekket grunnforhold som kan hindre gjennomføring av prosjektet. Det er ikke registrert fare for kvikkleireskred på vegstrekningen. 11

13 Figur 9 Løsmassekart (Kilde: NGU). Beige farge angir tynt humus-/torvdekke. Snøskred og steinsprang Vurdering for skred på grunn av naturgitte forhold baserer seg på aktsomhetskartene til og observasjoner gjennom befaringer. På grunn av vegetasjon og terrengsituasjon er det liten fare for snøskred. Det er ikke meldt om steinsprang i området, og risikoen anses som liten. Bergskjæringene på denne strekningen blir ikke så store at det er behov for tiltak for å sikre de spesielt. Flom og erosjon Det er ingen erosjonsrisiko langs strekningen. Det er ikke registrert vassdrag med flomrisiko i NVE s flomdatabaser. Figur 10 Erosjonsrisiko (Kilde: miljøstatus.no) Ulykker i anleggsperioden I forbindelse med gjennomføring av anleggsarbeidene vil det kunne oppstå negative konsekvenser for mennesker og miljø i nærheten av anleggsområdene. De meste sentrale problemstillingene er redusert framkommelighet langs dagens veg på grunn av anleggsarbeid, og fare for utslipp av skadelige stoffer til naturmiljøet. 12

14 I forbindelse med anleggsfasen, særlig i tilknytning til sprengning og massetransport vil det kunne være fare for støy og støv. Ved sprengning må det tas hensyn til grenseverdi for rystelser. Det forutsettes at det ikke skjer støyende arbeider på natten og kvelden (kl ). Det er sigevann fra steinfyllinger som kan utgjøre største forurensningsfare for fiskeførende vassdrag i forbindelse med anleggsdriften. Det er ikke planlagt steinfyllinger i dette prosjektet. Høyspentlinjer Eksisterende høyspentlinje langs vegens vestside vil kunne være en risikofaktor i form av nedfall og påkjørsler. I tillegg vil høyspentlinjene være en fare i anleggsperioden. Det må tas hensyn til eksisterende høyspentlinjer i videre planlegging og ved bygging. Sikkerhetsavstander for høyde og plassering av stolper må vurderes og innarbeides i byggeplan. Tiltakshaver skal ha et nært samarbeid med linjeeierne for å redusere risikofaktorene mest mulig. Terrengformasjoner som utgjør spesiell fare: Det må i prosjekteringsfasen vurderes om noen av bergskjæringene må sikres med sikringsgjerde. Usikkerhet ved ROS-analysen Analysen som er gjennomført bygger på foreliggende planer og kjent kunnskap. Ved endring i forutsetningene gjennom ny kunnskap eller endringer i løsningsvalg kan risikobildet bli endret. Risikovurderinger må derfor være et løpende tema i videre planarbeid og prosjektering, og vil bli innarbeidet i YM- og SHA-plan (Ytre Miljøplan og Plan for sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljø) for traseen. Konklusjon ROS-analysen viser at det er mulig gjennom planlegging og risikoreduserende tiltak å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere konsekvensene av disse. Det kan konkluderes med at prosjektet i seg selv ikke vil medføre større farer enn hva som kan aksepteres. Vi kan ikke se at det er spesielle farer eller risikomomenter som ikke kan reduseres ved videre god planlegging. 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Planlagt arealbruk Formål Areal (da) Kjøreveg 7,64 Annen veggrunn grøntareal 10,69 Planområde totalt 18,33 Figur 11 Oversikt over beslag av areal i planen Reguleringsformål Planen omfatter primært samferdselsanlegg, jf. pbl 12-5 nr. 2 Tverrprofil og terrenginngrep Det skal ryddes vegetasjon i sikkerhetssonen, hhv. 6 meter på rett strekning og 8 meter i kurve. Grøfter utvides og fjellknauser innenfor sikkerhetssonen skal fjernes. 13

15 Figur 12 Prinsipp for tverrprofil. Fyllinger og løsmasseskjæringer er generelt planlagt med helning 1:2. Det etableres slake grøfter med helning 1:3. Ved bergskjæring skal synlig berg ligge utenfor sikkerhetssonen (6 meter fra vegkant), og det skal fylles opp med løsmasser opp mot berget. Gjennom skogsområder skal sideareal revegeteres ved tilbakelegging av toppmasser (naturlig vegetasjonsetablering). Fyllinger og skjæringer avrundes og tilpasses til eksisterende terreng. Utbygging skal ellers skje mest mulig skånsomt slik at vegetasjon ikke raseres unødvendig. Anleggsarbeidene skal utføres fra vegsiden for å redusere inngrep i sideareal. Areal for midlertidig beslag er derfor ikke regulert ved skog og dyrket mark. For øvrig forutsettes det at fremmede skadelige arter skal behandles i tråd med regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter, Statens vegvesen Region øst (2011). Nødvendige undersøkelser (registrering av fremmede arter) må skje i neste planfase, før bygging. 7 Virkninger/konsekvenser av planforslaget 7.1 Landskap Fjerning av vegetasjon og fjellknauser, samt etablering av bredere grøfter, medfører et bredere vegrom. Det oppnås derfor et åpnere inntrykk gjennom skogspartiene. På begge sider av fylkesvegen blir det noen strekninger med lave bergskjæringer. Oppfylling av løsmasser opp mot berget vil bli godt tilpasset de terrengformene som landskapet har her, og skjæringen vil derfor gli godt inn i omgivelsene når det gror til med naturlig vegetasjon langs berget. 14

16 7.2 Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldloven Det er gjennomført ROS-analyse og det skal skrives ytre miljøplan for byggeplanfasen, som følger opp aktuelle natur- og miljøtiltak. Det er ikke registrert verneområder, prioriterte naturtyper eller trua arter innenfor planområdet, og det viktigste temaet knyttet til naturmiljø i planområdet er å unngå spredning av fremmede skadelige arter. Av det følgende fremgår det at planområdet og antatte aktiviteter på anlegget er vurdert etter naturmangfoldlovens Vurdering mht. naturmangfoldloven 8-12 (LOV nr 100) 8. (kunnskapsgrunnlaget) Kunnskapsgrunnlaget er basert på innhenting av opplysninger fra Miljødirektoratets databaser Naturbase og Utvalgte naturtyper. Videre er det hentet data fra Artskart 1.6, fra Artsdatabanken, Smaalensveven samt Miljødirektoratets database Miljøstatus.no om kulturlandskap, friluftslivsområder (statlig sikra), kulturminner, flomrisiko og erosjonsrisiko. Det er ikke prioriterte arter, utvalgte naturtyper eller foreslåtte verneområder å ta hensyn til i planområdet, eller tilgrensende til dette. Etter Statens vegvesens vurdering er det innhentet tilstrekkelig kunnskap sett i forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Føre-var-prinsippet vil bli tillagt vekt i prosessen videre, blant annet ved utarbeidelse av ytterligere risikovurderinger i byggeplanfasen, og utarbeidelse av plan for ytre miljø som et premiss for selve anleggsarbeidet. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) Etter Statens vegvesens oppfatning har ikke tiltaket negativ effekt på naturmangfoldet. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Eventuelle tiltak vil bli beskrevet i ytre miljøplan som utarbeides under byggeplanleggingen. Her inngår tiltak og restriksjoner i forbindelse med forekomstene av kanadagullris og hagelupin. Eventuelle avbøtende tiltak vil bli satt i verk før anleggsstart. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Utbygging skal skje mest mulig skånsomt slik at vegetasjon ikke raseres unødvendig. Med bakgrunn i det som er omtalt over kan ikke Statens vegvesen se at miljøbelastningen i området blir så stort at tiltaket ikke kan gjennomføres. 7.3 Trafikkforhold Planen innebærer ingen endring i trafikkforholdene. Planen vil imidlertid gi en mer trafikksikker strekning for bilistene, ved at trær hogges og fjellknauser fjernes. Nevnte tiltak vil forbedre sikten på strekningen, både med tanke på sikt til andre kjøretøy, til myke trafikanter og eventuelle viltkryssinger. Videre vil tiltakene kunne gi trafikantene god optisk informasjon om vegens geometri og videre forløp. Ved å fjerne faremomenter som befinner seg innenfor sikkerhetssonene, kan man også vurdere å fjerne deler av rekkverk som er oppsatt på strekningen. Rekkverk er et faremoment i seg selv og skal ikke benyttes dersom det ikke er behov for det. Fjerning av fjell og trær innenfor 15

17 sikkerhetssonen vil også kunne redusere konsekvensene ved eventuelle utforkjøringer. Fjerning av vegetasjon i skyggefulle områder vil kunne åpne opp området og slippe inn «vær og vind». Dette kan redusere risikoen for glatte partier i vegbanen vinterstid. 7.4 Jordressurser/ landbruk Planen berører ikke jordbruk- eller landbruksarealer. 7.5 Kulturminner og kulturmiljø Tiltaket medfører ingen endringer i kulturminner eller kulturmiljø. 7.7 Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk Planområdet berører ingen statlig sikra friluftslivsområder. Det er ikke registrert viktige turstier eller opplevelsespunkter innenfor planområdet. Tiltaket anses ikke å føre til negative virkninger for rekreasjonsinteresser/-bruk i området. 9 Innkomne innspill 9.1 Merknader Det kom totalt 5 innspill etter varsel om oppstart av planarbeidet. Under følger sammendrag av innspillene som har kommet samt en kommentar fra Statens vegvesen. E-post datert fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) NVE ber Statens vegvesen vurdere aktuelle temaer som er relevante for denne planen, spesielt flomfare, inngrep i eller langsmed vassdrag, områder med marine avsetninger kvikkleire og skredfare. Viser til NVE sine retningslinjer NVE 2/2011 «Retningslinjer for flaum- og skredfare i arealplanar». Kommentar fra Statens vegvesen: Statens vegvesen utarbeidet ved årsskiftet 2012/ 2013 geoteknisk rapport for strekningen fv. 120 Kobbøl Skjellfoss. Denne rapporten beskriver ingen geotekniske problemer innenfor planområdet. Brev datert fra Hafslund Nett Hafslund Nett har elektriske anlegg i planområdet. Ved prosjektering kan aktøren som skal utføre prosjekteringen, ta kontakt med Hafslund Nett for bestilling av digitalt kartgrunnlag, ref. Kommentar fra Statens vegvesen: Ingen kommentar. Brev datert fra Fylkesmannen i Østfold Ber om at det i reguleringsplanen tydeliggjøres hvor store inngrep planen skal legge til rette for, og at det bør settes av arealer til ev. midlertidige anleggsområder. Det anmodes om at løsninger som beslaglegger minst mulig av dette velges. 16

18 Følgende temaer vurderes som viktige i aktuelt planområde: Estetisk utforming, grønnstruktur, naturmangfold, samfunnssikkerhet, støy, forurensning, kartfremstilling. Kommentar fra Statens vegvesen: Innspill fra Fylkesmannen tas hensyn til videre i planprosess og er belyst i planbeskrivelsen og bestemmelsene. Brev datert fra Østfold fylkeskommune Ber om at vurdering av konsekvensutredning redegjøres for ved offentlig ettersyn. Planarbeidet må forholde seg til gjeldende fylkesplan. Vektlegging av hensyn til natur- og landskapsverdier er viktig, i tillegg er viktige tema i planarbeidet risiko- og sårbarhet, trafikkforhold, friluftsinteresser, grønnstruktur, vann- og vassdrag, grunnforhold og flomfare. Fylkeskonservator uttaler at ingen kjente automatisk fredede kulturminner er innenfor varslet planområde, men at en tekst vedrørende kulturminner tas inn i bestemmelsene. Kommentar fra Statens vegvesen: Vurdering av behov for konsekvensutredning er redegjort for i planbeskrivelsen. Øvrige innspill er belyst i planbeskrivelsen og bestemmelsene. Telefon fra Terje Holmsen, Fjellberg sag og kassefabrikk Påpekte at skogen er hogd på vestsiden av fv. 120 og tynnet kraftig på østsiden. Bemerker at skiltet med fartsgrense 70 km/t burde flyttes lenger sørover, før siste svingen før saga. Medfører en del nestenulykker ved utkjøring fra saga. Kommentar fra Statens vegvesen: Statens vegvesen har tidligere fått henvendelse vedrørende fartsgrense i området ved Fjellberg sag. Det vil bli foretatt en ny vurdering av fartsgrenser i det nevnte området i forbindelse med dette prosjektet. 17