Prosjekt: Tverrforbindelsen fylkesveg 114/115 Parsell: Fv. 114 Trøskenveien 149-Sarpsborg grense

Transkript

1 REGULERINGSPLAN Statens vegvesen PLANBESKRIVELSE Prosjekt: Tverrforbindelsen fylkesveg 114/115 Parsell: Kommune: Våler PlanID: Region øst Moss kontorsted Dato:

2 Innhold 1 Sammendrag Bakgrunn Hensikten med planen Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Krav om konsekvensutredning? Planprosessen Medvirkningsprosess, varsel om oppstart Planstatus og rammebetingelser Overordnede planer Gjeldende reguleringsplaner Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet Dagens arealbruk, tilstøtende arealbruk og stedets karakter Stedets karakter/landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier Landbruk Trafikkforhold Støyforhold Teknisk infrastruktur Grunnforhold Risiko- og sårbarhet (eksisterende og fremtidig situasjon) Beskrivelse av planforslaget Planlagt arealbruk Virkninger/konsekvenser av planforslaget Landskap Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldloven Trafikkforhold Jordressurser/landbruk Økonomiske konsekvenser for kommunen Innkomne innspill Merknader Avsluttende kommentar

3 1 Sammendrag «Fv. 114 Tverrforbindelsen», parsell Sarpsborg grense-trøskenveien 149 i Våler kommune, er en del av første ledd i en større plan i oppgraderingen av tverrforbindelsene mellom E6 og E18 i Østfold. Formålet med denne planen er å øke trafikksikkerheten ved hogge skog, fjerne utstikkende fjellknauser samt grøfte langsmed fylkesvegen. Fylkeskommunen er bevilget en pott i fem år fra og med 2014 til utbedringen av tverrforbindelse langs fv. 120 og fv. 114/115 mellom E6 og E18. Dette prosjektet har derfor allerede midler tilgjengelig til utbedringen. Ved vedtatt plan vil utbedringene kunne tas fått på i løpet av kort tid. Tabell 1. Nøkkelopplysninger Stedsnavn og adresse Gårdsnr./bruksnr. Gjeldene planstatus (kommuneplanens arealdel) Gjeldene planstatus (reguleringsplan) Fv. 114 Tverrforbindelsen - Trøskenveien 149-Sarpsborg grense Det arbeides med etablering av nye grenser Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift Ingen Forslagsstiller Statens vegvesen Region øst Plankonsulent - Ny plans hovedformål Offentlige vegformål Planområdets areal i daa 17,26 Grad av utnytting Ikke relevant Antall nye boenheter/nytt næringsareal (BRA) Ingen Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyde, o.l) Erverv av eiendom, jordvern Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Nei Konsekvensutredning (j/n) Nei Kunngjøring oppstart (dato) Informasjonsmøte/folkemøte avholdt (j/n) Nei 2

4 2 Bakgrunn Statens vegvesen har på oppdrag for Østfold fylkeskommune laget en utredning for oppgradering av de to tverrforbindelsene mellom E6 og E18 (fylkesveg 120 og fylkesvegene ). Utredningen tar for seg dagens og fremtidig trafikksituasjon, utbedringsbehov, alternative løsninger, kostnader og finansieringsmuligheter ved ulike utbedringstiltak. Vegutredningen ble behandlet av fylkestinget 24. april 2014 (PS-sak 26/2014). Det er ikke mulig å gjennomføre en fullstendig oppgradering av begge tverrforbindelsene i nær fremtid. Det er derfor nødvendig å prioritere delstrekninger, for så å jobbe videre med utviklingsstrategier for disse. På grunn av begrensede finansieringsmuligheter må utbedringen skje gjennom trinnvis utbedring av utvalgte strekninger. Siktutbedringer og mykgjøring av sideterrenget er blant tiltakene som kan gi stor trafikksikkerhetsgevinst til relativt små kostnader. Dette prosjektet er en del av en slik strategi, jf. også fylkestingets vedtak av 3. desember 2014 (PS-sak 98/2014). 2.1 Hensikten med planen Hensikten med prosjektet er å bedre trafikksikkerheten på ulykkesutsatte strekninger langs fylkesveg 114. Dette gjøres ved å grøfte, hogge skog og fjerne utstikkende fjellknauser langsmed fylkesvegen. Dette vil gi bedre sikt og redusere konsekvensen for bilistene ved utforkjøringer. Reguleringsplanen omfatter nødvendige arealer for å kunne gjennomføre disse tiltakene. 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Statens vegvesen er forslagsstiller for detaljreguleringsplanen. Østfold fylkeskommune er eier av prosjektet og finansierer tiltaket. Planen og tilhørende dokumenter er utarbeidet i regi av Statens vegvesen. 2.3 Krav om konsekvensutredning? Tiltaket er begrenset til grøftearealet og sideterrenget til fylkesvegen. Dette innebærer ikke endringer i kjørebanen utover å bedre trafikksikkerheten ved å fjerne sidehindere langsmed fylkesvegen. Tiltaket omfattes ikke av noen av punktene i Forskrift om konsekvensutredninger. Ingen av punktene, verken i 2 el. 3, vil utløse behov for konsekvensutredning da omfanget av prosjektet er lite. 3 Planprosessen 3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Moss Avis og Moss Dagblad. I tillegg ble oppstart av planarbeidet varslet på nettsidene til Statens vegvesen, Det ble sendt varsel om oppstart i form av brev til fagmyndigheter, grunneiere og naboer. Figur 1. Annonsen i Moss Avis og Moss Dagblad i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet. 3

5 4 Planstatus og rammebetingelser 4.1 Overordnede planer Figur 2. Utsnitt av kommuneplanens arealdel. Planen ligger i område for «Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift». 4.2 Gjeldende reguleringsplaner Det foreligger ingen eksisterende regulerings- eller temaplaner innenfor planområdet. 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5.1 Beliggenhet Figur 3. Svart sirkel markerer tiltakets beliggenhet på fylkesveg

6 5.2 Dagens arealbruk, tilstøtende arealbruk og stedets karakter Langsmed dagens fylkesveg er det hovedsakelig tett skog. Området er generelt preget av skogbruk og skog, også i arealene tilstøtende til planområdet. Langs strekningen er det to driftsavkjørsler og avkjørsel til boligeiendommene Trøskenveien 150 og Stedets karakter/landskap Planområdet ligger i et kultur- og naturlandskap der gran- og furuskog dominerer. Det er noe boligbebyggelse og noen gårdsbruk, omgitt av relativt små kornåkrer. Terrenget er flatt til småkupert. Ved kommunegrensa lengst sør i planområdet er det et parti med nokså høyt berg tett inn på vegen. Eksisterende vegskjæring er 3-4 meter på det høyeste (vestsiden av vegen). Et par traktorveger har adkomst til fylkesvegen sør for boligbebyggelsen. En gammel grensestein står ca. 3 meter fra vegkant, på østsiden av vegen. Langs bebyggelsen ved Tjernsbekk er det et rekkverk mot hellende sideterreng mot vest. Bekken ved Tjernsbekk ligger meter vest for fylkesvegen, men er lite synlig bak vegetasjon og terreng. På østsiden av vegen er det en dam med fint opparbeidete sidearealer, tilknyttet boligeiendom rett nord for plangrensen. I nordre del av traseen åpner det seg opp et småskala jordbrukslandskap (ved Tjernsbekk), men ellers står skogen tett på vegen. Smale grøfter og knauser nær vegkant bidrar også til at terrenget ligger tett på vegen. Figur 4. Bergskjæring like nord for kommunegrensen (Foto: Statens vegvesen) Figur 5. Gammel grensestein (Svinndal/Tune) ved kommunegrensen (Foto: Statens vegvesen) 5

7 Figur 6. Granskog og bergskjæring ved kommunegrensen. (Foto: Statens vegvesen) Figur 7. Skog tett på vegen. Smale grøfter. (Foto: Statens vegvesen) Figur 8. Jorder og bebyggelse ved Tjernsbekk. Bildet er tatt mot nord. (Foto: Statens vegvesen) Figur 9. Hogstfelt ved Tjernsbekk. Vegrekkverk på vestsiden av vegen. (Foto: Statens vegvesen) 6

8 5.4 Kulturminner og kulturmiljø Det er ingen kjente kulturminner innenfor planområdet. Fylkeskommunen/fylkeskonservator har ikke påkrevd at det skal utføres arkeologiske undersøkelser i området, men ber om at en bestemmelse vedrørende dette tas inn i planbestemmelsene. 5.5 Naturverdier Planområdet ligger innenfor verneplan for Mossevassdraget (ID: 003/1). Verken i Artsdatabankens Artskart eller i naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning ( er det markert registreringer for rødlista arter innenfor planområdet. Artskart viser heller ikke forekomster av svartelista arter. Figur 10. Planområdet ligger innenfor verneplan for vassdrag. I tillegg viser kartet at det er høy og middels bonitet for skog langs vegen innenfor planområdet. (Kilde: Miljødirektoratets nettsider, Landbruk Planen og planområdet berør kun skogsområder. Dyrket mark blir i liten grad berørt, da vegen ikke utvides. Det kan bli behov for grøfting også langs områder med dyrket mark. 5.7 Trafikkforhold Trafikkmengde Fylkesveg 114 har innenfor planområdet en ÅDT 1 på (2013-tall). Andelen lange kjøretøy er 9 %. Ulykkessituasjon På strekningen mellom Trøskenveien 149 og Sarpsborg grense er det de siste 5 årene ikke registrert trafikkuhell med personskader. Driftsavkjørsler Eksisterende driftsavkjørsler på strekningen vil opprettholdes uten endringer i planen. 1 ÅDT årsdøgntrafikk. Gjennomsnittlig trafikkmengde pr. døgn beregnet ut fra total (faktisk eller beregnet) trafikkmengde for hele året, delt på antall dager i året. 7

9 5.8 Støyforhold Prosjektet er et tiltak som i seg selv ikke medfører økt støy på strekningen. Reguleringen omfatter trafikksikkerhetstiltak som avviker fra kravene i støyretningslinjen T Støysituasjonen langs strekningen er dokumentert med støyvarselkart (se figur 11), men det vil ikke bli vurdert støytiltak for eventuelle boliger langs strekningen. Figur 11. Kartet viser støysonene for strekningen. Ingen boliger ligger innenfor rød sone i planområdet. 8

10 5.9 Teknisk infrastruktur Det er i dag åpen drenering i grøfter. Etter utbedring av sidearealene, som blant annet omfatter bedre grøfting, antas det at vannavrenning og eventuelle problemer med vann i vegbane etter regnfall vil bli mindre/redusert Grunnforhold Norges geologiske undersøkelse (NGUs) sitt kvartærgeologiske kart (se figur 12) viser at store deler av strekningen ligger på tynn hav-/strandavsetning og bart fjell, stedvis tynt dekke. Noen steder finnes også tykk havavsetning. Området ligger utenom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVEs) kartlegging for kvikkleiresoner Risiko- og sårbarhet (eksisterende og fremtidig situasjon) Vurderingene under er gjort for å vurdere mulige risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om de planlagte og regulerte arealer er egnet til formålet og om eventuelle endringer kan komme av planlagt utbygging av ny vei. Risiko er knyttet til mulige ulykker. Sårbarhet er knyttet til skader som kan påføres miljø og samfunn. Tabell 2. Oppsummering av risiko- og sårbarhetsanalyse. Grønt er utenfor risikoområdet, gylt krever at tiltak vurderes og rødt krever tiltak iverksatt. Aktuelle tema: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Risiko- og sårbarhetsanalyse Ulykker med farlig gods Lite sannsynlig Alvorlig Trafikk generelt Sannsynlig Alvorlig Grunnforhold og kvikkleireskred Usannsynlig Mindre alvorlig Snøskred og steinsprang Usannsynlig Mindre alvorlig Flom og erosjon Usannsynlig Mindre alvorlig Ulykker i anleggsperioden Lite sannsynlig Alvorlig Høyspentlinjer Lite sannsynlig Alvorlig Sårbarhet i forbindelse med landskap og naturmiljø er omtalt i kapittel 8 «Virkninger/konsekvenser av planforslaget». Trafikkulykker, brann og transport av farlig gods. Kartet fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap viser at det transporteres farlig gods i klassene ADR 1 (eksplosive stoffer), 2 (gasser), 3 (brannfarlige væsker), 5.1 (oksiderende stoffer) og 8 (etsende stoffer) på vegstrekningen. Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for ny og trafikksikker veg, som blir prosjektert og bygget i henhold til Statens vegvesens normaler. Dette er i seg selv et risikoreduserende tiltak. Det er en viss fare knyttet til trafikksikkerheten da det er en stor andel tunge kjøretøy på strekningen (9 %) sett i forhold til total ÅDT på kjøretøy. Det er få avkjørsler, lite bebyggelse og lite gangtrafikk langs vegen, noe som minsker risikoen for ulykker knyttet til gang- og sykkeltrafikk. Kvikkleire Løsmassene består i stor grad av et tynt dekke av hav- og strandavsetning. Det er ikke avdekket grunnforhold som kan hindre gjennomføring av prosjektet. Det er ikke registrert fare for kvikkleireskred på vegstrekningen. 9

11 Figur 12. Løsmassekart (Kilde: NGU) Snøskred og steinsprang Vurdering for skred på grunn av naturgitte forhold baserer seg på aktsomhetskartene til og observasjoner gjennom befaringer. På grunn av vegetasjon og terrengsituasjon er det liten fare for snøskred. Det er ikke meldt om steinsprang i området, og risikoen anses som liten. For de høye bergskjæringene er det viktig å optimalisere utforming og sikringsomgang før og under bygging. Dette kan gjøres med tilstrekkelig grøft og sikringsmidler, både i bergskjæringa og for løsmassene over berget. Flom og erosjon Det er middels erosjonsrisiko på et lite område vest for vegen ved Tjernsbekk, ellers er det ingen risiko langs strekningen. Det er ikke registrert vassdrag med flomrisiko i NVE s flomdatabaser. Vassdraget (Tjernsbekk) er lite, og ligger terreng- og avstandsmessig slik til at flom ikke vil medføre en risiko for vegtiltak i planområdet. Figur 13. Erosjonsrisiko. (Kilde: miljøstatus.no) 10

12 Ulykker i anleggsperioden I forbindelse med gjennomføring av anleggsarbeidene vil det kunne oppstå negative konsekvenser for mennesker og miljø i nærheten av anleggsområdene. De meste sentrale problemstillingene er redusert framkommelighet langs dagens veg på grunn av anleggsarbeid, og fare for utslipp av skadelige stoffer til naturmiljøet. I forbindelse med anleggsfasen, særlig i tilknytning til sprengning og massetransport vil det kunne være fare for støy og støv. Ved sprengning må det tas hensyn til grenseverdi for rystelser. Det forutsettes at det ikke skjer støyende arbeider på natten og kvelden (kl 19-07). Det er sigevann fra steinfyllinger som kan utgjøre største forurensningsfare for fiskeførende vassdrag i forbindelse med anleggsdriften. Det er ikke planlagt steinfyllinger i dette prosjektet. Høyspentlinjer Eksisterende høyspentlinjer som blir berørt av tiltaket vil kunne være en risikofaktor i form av nedfall og påkjørsler. I tillegg vil høyspentlinjene være en fare i anleggsperioden. Det er ingen langsgående eller kryssende linjer langs traseen, men det krysser en rett etter parsellslutt i nord (Tjernsbekk). Det må tas hensyn til eksisterende høyspentlinjer i videre planlegging og ved bygging. Sikkerhetsavstander for høyde og plassering av stolper må vurderes og innarbeides i byggeplan. Tiltakshaver skal ha et nært samarbeid med linjeeierne for å redusere risikofaktorene mest mulig. Terrengformasjoner som utgjør spesiell fare: Det må i prosjekteringsfasen vurderes om noen av bergskjæringene må sikres med sikringsgjerde. Usikkerhet ved ROS-analysen Analysen som er gjennomført bygger på foreliggende planer og kjent kunnskap. Ved endring i forutsetningene gjennom ny kunnskap eller endringer i løsningsvalg kan risikobildet bli endret. Risikovurderinger må derfor være et løpende tema i videre planarbeid og prosjektering, og vil bli innarbeidet i YM- og SHA-plan (Ytre Miljøplan og Plan for sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljø) for traseen. Konklusjon ROS-analysen viser at det er mulig gjennom planlegging og risikoreduserende tiltak vil være mulig å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere konsekvensene av disse. Det kan konkluderes med at prosjektet i seg selv ikke vil medføre større farer enn hva som kan aksepteres. Vi kan ikke se at det er spesielle farer eller risikomomenter som ikke kan reduseres ved videre god planlegging. 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Planlagt arealbruk Tabell 3. Planens totale disponering av arealer. Formål Areal (da) Anleggs- og riggområde 1,11 Kjøreveg 6,73 Annen veggrunn grøntareal 9,43 Område hvor gjeldene plan 1,25 fortsatt skal gjelde Frisiktsone 0,14 Planområde totalt 17,26 11

13 De eksisterende eiendomsgrensene i planområdet er dårlige. En oversikt over hvilke arealer som skal omdisponeres basert på de foreliggende grensene blir derfor upålitelig. Statens vegvesen jobber med å fastsette eiendomsgrensene. Dette vil oversendes Våler kommune når dette er på plass, før vedtak kan fattes, sammen med grunnervervstegningene (W-tegningene) Reguleringsformål Planforslaget omfatter primært samferdselsanlegg jf. Pbl 12-5 nr. 2 med hensynssoner jf. Pbl 12-6 og bestemmelsessoner jf. Pbl Tverrprofil og terrenginngrep Det skal ryddes vegetasjon i sikkerhetssonen, hhv. 6 meter på rett strekning og 8 meter i innerkurve. Grøfter utvides og fjellknauser innenfor sikkerhetssonen skal fjernes. Grensesteinen må flyttes utenfor sikkerhetssonen, men slik at den fortsatt er godt synlig fra vegen. Figur 14. Prinsipp for tverrprofil. Sikkerhetssone 6 meter er vist. Fyllinger og løsmasseskjæringer er generelt planlagt med helning 1:2, men mot landbruksarealer legges slakere skråning (1:4) for best mulig terrengtilpassing. Det skal benyttes grunne grøfter mellom veg og gang- og sykkelveg, helning 1:3. Fyllinger og skjæringer avrundes og tilpasses til eksisterende terreng. Utbygging skal ellers skje mest mulig skånsomt slik at vegetasjon og landskapsverdier ikke raseres unødvendig. Det er frodig vegetasjon langs vegen og det skal satses på naturlig innvandring av vegetasjon på sideareal gjennom skogsområder. Naturlig revegetering blir sikret med at eksisterende toppjord fra området blir fjernet, mellomlagret i lave ranker, og brukt som jordmasser for vegetasjonsetablering på anlegget. Intensjonen med dette er at vegetasjonssamfunnet som fins i dag blir videreført på det sideterrenget som berøres. Frøbankjorda som blir tatt vare på inneholder lokale frø, plante- og rotdeler. Det er viktig at de ulike vekstmassene/vegetasjonsmassene blir lagret på avsatte områder, og at de ikke blir blandet med andre vegetasjonsmasser. Det er spesielt viktig at matjord ikke blir lagt ut i skogsterreng, pga. av faren for spredning av ugress. Skråninger og grøfter langs jorder tilsåes med gress som gressbakke. 12

14 Anleggsarbeidene skal utføres fra vegsiden for å redusere inngrep i sideareal. Areal for midlertidig beslag er derfor ikke etablert ved skog og dyrket mark, med unntak av ved bergsprengninger. Der er det satt av et areal til rigg- og anleggssone siden skjæringer kan bli så høye at det kan være behov for å komme til med anleggsmaskiner fra oversiden. Etter bygging skal anleggsbeltet som benyttes i byggeperioden få tilbake dets opprinnelige funksjon. For øvrig forutsettes det at fremmede skadelige arter skal behandles i tråd med Statens vegvesens Handlingsplan for fremmede arter, Region øst (2011). Nødvendige undersøkelser (registrering av fremmede arter) må skje i neste planfase, før bygging. 7 Virkninger/konsekvenser av planforslaget 7.1 Landskap Fjerning av vegetasjon og fjellknauser, samt etablering av bredere grøfter, medfører et bredere vegrom. Det oppnås derfor et åpnere inntrykk gjennom skogspartiene. Nord for kommunegrense vil skjæringstopp for bergsprengning kunne bli ca. 6 meter over veg. Oppfylling med løsmasser vil dempe skjæringshøyden slik at på det meste blir ca. 3-4 meter bart fjell synlig. De øvrige skjæringer og fyllinger er forholdsvis små, og skal legges med helning som er godt tilpasset de terrengformene som landskapet har her. Inngrepene vil derfor gli godt inni omgivelsene når de gror til med naturlig vegetasjon. Figur 15. Bergskjæring ved kommunegrensen. Stiplet strek markerer dagens bergvegg. 7.2 Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldloven Det skal skrives Ytre Miljø-plan for byggeplanfasen, den følger opp aktuelle natur og miljøtiltak. Det er ikke registrert verneområder, prioriterte naturtyper eller trua arter innenfor planområdet, og det viktigste temaet knyttet til naturmiljø i planområdet er å unngå spredning av fremmede skadelige arter. Av det følgende fremgår det at planområdet og antatte aktiviteter på anlegget er vurdert etter 13

15 Naturmangfoldlovens Vurdering mot Naturmangfoldloven 8-12 (LOV nr 100) 8. (kunnskapsgrunnlaget) Kunnskapsgrunnlaget er basert på innhenting av opplysninger fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) sine databaser Naturbase, Utvalgte naturtyper. Videre er det hentet data fra Artskart 1.6 fra Artsdatabanken, Smaalensveven, Miljødirektoratets database Miljøstatus.no om kulturlandskap, friluftslivsområder (statlig sikra), kulturminner, flomrisiko og erosjonsrisiko. Det er ikke prioriterte arter, utvalgte naturtyper eller foreslåtte verneområder å ta hensyn til i planområdet, eller tilgrensende dette. Etter Statens vegvesen sin vurdering er det innhentet tilstrekkelig kunnskap sett i forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Føre-var-prinsippet vil bli tillagt vekt i prosessen videre, blant annet ved utarbeidelse av ytterligere risikovurderinger i byggeplanfasen og utarbeidelse av plan for ytre miljø som et premiss for selve anleggsarbeidet. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) Etter Statens vegvesens oppfatning har ikke tiltaket negativ effekt på naturmangfoldet. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Eventuelle tiltak vil bli beskrevet i Ytre miljøplan som utarbeides under byggeplanleggingen. Eventuelle avbøtende tiltak vil bli satt i verk før anleggsstart. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Utbygging skal skje mest mulig skånsomt slik at vegetasjon ikke raseres unødvendig. Med bakgrunn i det som er omtalt over kan ikke Statens vegvesen se at miljøbelastningen i området blir så stort at tiltaket ikke kan gjennomføres. 7.3 Trafikkforhold Planen innebærer ingen endring i trafikkforholdene. Planen vil imidlertid gi en mer trafikksikker strekningen for bilistene. 7.4 Jordressurser/landbruk Det kan være aktuelt med grøfting også langsmed landbruksarealer. Inngrepet her antas i så fall å være minimalt. 7.5 Økonomiske konsekvenser for kommunen Prosjektet vil ikke ha økonomiske konsekvenser for Våler kommune. 8 Innkomne innspill 8.1 Merknader Det kom totalt seks innspill etter varsel om oppstart av planarbeidet. Under følger sammendrag av innspillene som har kommet samt en kommentar fra Statens vegvesen. E-post datert fra Statskog Glomma AS v/kjetil Syrstad Statskog er eier av 113/1 i Våler kommune. På eiendommen er det en skogsbilveg til blant annet tømmerdrift. De store vogntogene som skal ut på fv. 114 klarer ikke svinge til høyre ut på fv. 114, noe 14

16 som kan være uheldig for trafikksikkerheten da også kjøretøy som skal til høyre må til venstre for så å snu og kjøre tilbake. Det er ønskelig med en utbedring av utkjøringen til fylkesvegen ved en breddeutvidelse og ved å endre vinkelen på skogsbilvegen i forhold til fylkesvegen. Kommentar fra Statens vegvesen: Drift Østfold har godkjent at driftsavkjørsel kan utvides og bedre tilpasses behovene for tømmerdrift. Utvidelsen må i sin helhet dekkes av Statskog og skisser på hvordan atkomst skal endres må sendes Statens vegvesen før avkjørsel kan utvides. Brev datert fra Jan Tore Skaug, Trøskenveien 137 Skaug tolker varsel om oppstart slik at fjellknauser skal sprenges vekk og vegen rettes ut. Svingene innenfor planområdet fungerer i dag som en fartsdemper før trafikken kommer over bakketoppen og suser fordi eiendommen til Skaug. Skaug mener at mange kjøretøy i dag holder en fart nærmere 90 km/t enn dagens fartsgrense som er 80 km/t. Skaug indikerer at det må være skjulte motiver i dette planarbeidet som går på å senke snittiden på å kjøre mellom Askim og Sarpsborg uten at kostnadene skal være for høye. Skaug mener at det bør være enkelt og billig å legge om vegen for å unngå svinger, bakketopp og nærhet til hus. Et alternativ er å senke fartsgrensen til 60 km/t på strekningen. Det er ønskelig med en snuplass for skolebuss så taxi for skoleelever kan unngås. Kommentar fra Statens vegvesen: Det er riktig at utstikkende fjellknauser skal fjernes i forbindelse med denne reguleringsplanen. Utretting av svinger og omlegging av veg er imidlertid ikke aktuelt i forbindelse med dette prosjektet, da det er utenfor målet med denne reguleringsplanen. Nedsetting av fartsgrense er ikke aktuelt på denne strekningen da det ikke vil være riktig i forhold til de kriteriene som foreligger for å sette ned fartsgrensen. I tillegg er ikke vurdering av fartsgrenser en del av dette prosjektet. Fylkesveg 114 ved Skaug defineres som en hovedveg, utenfor tettbygd strøk og dermed uten særskilt fartsgrense. Årlig døgntrafikk ligger på ca kjøretøy, og det er ikke registrert personskadeulykker på strekningen de siste 5 årene. Ønske om snuplass for skolebuss er tatt videre med fylkeskommunen samt kollektiv-ansvarlig hos Statens vegvesen. Fylkeskommunen bekrefter at de ser behovet for en snuplass i området ved atkomstvegen til Trøskenveien 150/152. Innarbeiding av snuplass i forbindelse med dette prosjektet er ikke aktuelt, da det er utenfor målet med prosjektet. Brev datert fra Hafslund Nett Hafslund Nett har elektriske anlegg i planområdet. Ved prosjektering kan aktøren som skal utføre prosjekteringen ta kontakt med Hafslund Nett for bestilling av digitalt kartgrunnlag, ref. Brev datert fra Fylkesmannen i Østfold Ber om at det i reguleringsplanen tydeliggjøres hvor store inngrep planen skal legge til rette for, og at det bør settes av arealer til ev. midlertidige anleggsområder. På en liten del av strekningene er det dyrka mark. Det anmodes om at løsninger som beslaglegger minst mulig av dette velges. Følgende temaer vurderes som viktige i aktuelt planområde: Estetisk utforming, grønnstruktur, naturmangfold, samfunnssikkerhet, støy, forurensning, kartframstilling. 15

17 Kommentar fra Statens vegvesen: Innspill fra Fylkesmannen vil hensyntas videre i planprosess, og svares ut i planbeskrivelse og bestemmelser. Brev datert fra Østfold fylkeskommune Ber om at vurdering av konsekvensutredning redegjøres for ved offentlig ettersyn. Planarbeidet må forholde seg til gjeldene fylkesplan. Vektlegging av hensyn til natur- og landskapsverdier er viktig, i tillegg er viktige tema i planarbeidet risiko- og sårbarhet, trafikkforhold, friluftsinteresser, grønnstruktur, vann- og vassdrag, grunnforhold og flomfare. Fylkeskonservator uttaler at ingen kjente automatisk fredede kulturminner er innenfor varslet planområde, men at en tekst vedrørende kulturminner tas inn i bestemmelsene. Kommentar fra Statens vegvesen: Vurdering av behov for konsekvensutredning redegjøres for i planbeskrivelsen. Viser også for øvrig til planbeskrivelsen for de andre hensyn ØFK mener bør hensyntas i planen. Tekst vedrørende kulturminner tas inn i bestemmelsene. E-post datert fra Linn-Beate og Lasse Tjernsbekk, Trøskenveien 152 Ønsker en utbedring av fv. 114 på strekningen fra Trøskenveien 150/152 til fv. 115 Nordby, en strekning på snaue 2 km tur/retur. Deres skolebarn går denne strekningen hver dag til skolebuss. Det er ønskelig at det opparbeides en snuplass for skolebuss ved Trøskenveien 150/152 som er siste innkjørsel før Sarpsborg grense. Østfold fylkeskommune har vurdert strekningen til ikke å være trafikkfarlig for myke trafikanter fra ca. 10 års alder, dette er uforståelig for Tjernbekk da de opplever strekningen som uoversiktelig, smal, uten vegskulder, og med relativt mye trafikk og tungtrafikk. Kommentar fra Statens vegvesen: For kommentar til snuplass for skolebuss, se svar til innspill fra Skaug over. E-post datert fra Norges vassdrags- og energidirektorat Ingen av NVE sine ansvarsområder er berørt av planen. 9 Avsluttende kommentar Fylkeskommunen er bevilget en pott i fem år fra og med 2014 til utbedringen av tverrforbindelse langs fv. 120 og fv. 114/115 mellom E6 og E18. Dette prosjektet har derfor allerede midler tilgjengelig til utbedringen. Ved vedtatt plan vil utbedringene kunne tas fått på i løpet av kort tid. 16