PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN. Fv. 114/115 Tverrforbindelsen

Transkript

1 REGULERINGSPLAN PLANBESKRIVELSE Fv. 114/115 Tverrforbindelsen Parsell 1: Våler grense-børrehytta - Parsell 2: Haug-Ramberg Parsell 3: Bjønnebråtan-Løkkeåsen - Parsell 4: Torskenesveien-Bjørnlandevja Sarpsborg kommune HØRINGSUTGAVE Region øst Moss kontorsted

2 Nasjonal planid: Planforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen

3 Innholdsfortegnelse SIDE 1 SAMMENDRAG BAKGRUNN FOR REGULERINGSSAKEN Hensikten med planen Forslagstiller og plankonsulent Beliggenhet Krav om konsekvensutredning? PLANPROSESSEN Forhåndsvarsling Innkomne innspill varsling Innkomne innspill varsling PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Kommuneplanens arealdel evt. også kommunedelplaner Gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet BESKRIVELSE OG ANALYSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Eiendomsforhold Landskap og fjernvirkning Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Landbruk Trafikkforhold Universell tilgjengelighet Teknisk infrastruktur Grunnforhold Støyforhold Luftforurensing Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Planlagt arealbruk Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Tiltaksbeskrivelse Trafikkløsning Kjøreatkomst Tilgjengelighet for gående og syklende Miljøoppfølging Universell utforming Kollektivtilbud Kulturminner Avbøtende tiltak/ løsninger ROS Side 3 av 40

4 7 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Overordnede planer Landskap Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi Vassdrag Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven Beskrivelse Vurdering mht Naturmangfoldloven 8-12 (LOV nr 100) Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk Trafikkforhold Universell tilgjengelighet ROS Jordressurser/landbruk Teknisk infrastruktur Renovasjon Økonomiske konsekvenser for kommunen AVSLUTTENDE KOMMENTAR VEDLEGG Side 4 av 40

5 1 Sammendrag Fylkeskommunen er bevilget midler hvert år i fem år fra og med 2014 til utbedring av tverrforbindelsene langs fv. 120 og fv. 114/115 mellom E6 og E18. Dette prosjektet har derfor allerede midler tilgjengelig til utbedring. Utbedringene i dette prosjektet er knyttet til grøfting, hogging av skog og fjerning av fjellknatter langsmed vegen for bedring av trafikksikkerheten. Ved vedtatt plan vil utbedringene kunne tas fatt på i løpet av kort tid. Side 5 av 40

6 2 Bakgrunn for reguleringssaken Statens vegvesen har på oppdrag for Østfold fylkeskommune laget en utredning for oppgradering av de to tverrforbindelsene mellom E6 og E18 (fylkesveg 120 og fylkesvegene ). Utredningen tar for seg dagens og fremtidig trafikksituasjon, utbedringsbehov, alternative løsninger, kostnader og finansieringsmuligheter ved ulike utbedringstiltak. Vegutredningen ble behandlet av fylkestinget 24. april 2014 (PS-sak 26/2014). Det er ikke mulig å gjennomføre en fullstendig oppgradering av begge tverrforbindelsene i nær fremtid. Det er derfor nødvendig å prioritere delstrekninger, for så å jobbe videre med utviklingsstrategier for disse.på grunn av begrensede finansieringsmuligheter må utbedringen skje gjennom trinnvis utbedring av utvalgte strekninger. Siktutbedringer og mykgjøring av sideterrenget er blant tiltakene som kan gi stor trafikksikkerhetsgevinst til relativt små kostnader. Dette prosjektet er en del av en slik strategi, jf. også fylkestingets vedtak av 3. desember 2014 (PS-sak 98/2014). 2.1 Hensikten med planen Hensikten med prosjektet er å bedre trafikksikkerheten på ulykkesutsatte strekninger langs fylkesveg 114. Dette gjøres ved å grøfte, hogge skog og fjerne utstikkende fjellknauser langsmed fylkesvegen. Dette vil gi bedre sikt og redusere konsekvensen for bilistene ved utforkjøringer. Det legges også opp til en mulig fremtidig breddeutvidelse av dagens veg. Reguleringsplanen omfatter nødvendige arealer for å kunne gjennomføre disse tiltakene. 2.2 Forslagstiller og plankonsulent Statens vegvesen er forslagsstiller og plankonsulent for detaljreguleringsplanen. 2.3 Beliggenhet Figur 1. Alle de fire parsellene ligger langs fv. 114 i Sarpsborg kommune. Side 6 av 40

7 Denne planbeskrivelsen omfatter fire parseller langs fylkesveg 114 i Sarpsborg kommune. De fire parsellene er: 1. Våler grense Børrehytta (1 200 meter) 2. Haug Ramberg (1 000 meter) 3. Bjønnebråtan Løkkeåsen (400 meter) 4. Torskenesveien Bjørnlandevja (1 600 meter) Alle parsellene ligger i områder med lite bebyggelse og skog på begge sider av vegen. 2.4 Krav om konsekvensutredning? Tiltaket er begrenset til fylkesvegens sideterreng. Dette innebærer ikke endringer i kjørebanen utover å bedre trafikksikkerheten ved å fjerne sidehindere langsmed fylkesvegen. Tiltaket omfattes ikke av noen av punktene i Forskrift om konsekvensutredninger. Ingen av punktene, verken 2 el. 3, vil utløse behov for konsekvensutredning da omfanget av prosjektet er lite. 3 Planprosessen 3.1 Forhåndsvarsling Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Sarpsborg Arbeiderblad og på Sarpsborg kommunes nettside I tillegg ble oppstart av planarbeidet varslet på nettsidene til Statens vegvesen Utvidet varsling av planområdet ble varslet i Sarpsborg Arbeiderblad og på samme nettsider som opprinnelig varsling. Det ble sendt varsel om oppstart i form av brev til følgende: Fagmyndigheter Grunneiere Naboer 3.2 Innkomne innspill varsling Det kom 9 innspill til planarbeidet, hvorav 4 av disse er fra NVE og er knyttet til hver sin parsell som denne planbeskrivelsen omfattes av. Det er laget et kort sammendrag av disse. Under hvert innspill er det beskrevet hvordan dette er lagt til grunn i planarbeidet. Se vedlegg. 3.3 Innkomne innspill varsling Ved utvidet varsling kom det 8 innspill, hvorav 4 tilnærmet identiske innspill fra NVE, en for hver parsell. Under hvert innspill er det beskrevet hvordan dette er lagt til grunn i planarbeidet. Se vedlegg. Side 7 av 40

8 4 Planstatus og rammebetingelser 4.1 Kommuneplanens arealdel evt. også kommunedelplaner Mingevannet, som ligger i nærhet til noen av parsellene, er i kommuneplanen regulert til «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone». I tillegg har vannområdet, inkludert sonen rundt reguleringformål «Nedslagsfelt drikkevann». Figur 2. Utsnitt av kommuneplanens arealdel. (Kilde: Nettsidene til Sarpsborg kommune) 4.2 Gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet Det er ikke registrert noen gjeldene reguleringsplaner innenfor planområdet til noen av de fire parsellene. 5 Beskrivelse og analyse av planområdet, eksisterende forhold Parsell 1: Våler grense til Børrehytta: Skog dominerer, avkjøring til to småbruk/boligbebyggelse, som skimtes fra vegen. I hovedsak er det tett granskog, med innslag av furu på mer grunnlendt mark. Terrenget er småkupert til flatt, og vegen skjærer seg gjennom flere koller. Side 8 av 40

9 Figur 3. Berg tett på vegen, ved Våler kommunegrense. Figur 4. Berg tett på vegen. Figur 5. Dårlige grøfter, og skog tett på vegen. Figur 6. Ved Børrehytta. Uoversiktlig sving pga. berg tett på vegen. Side 9 av 40

10 Parsell 2: Haug Ramberg: Landskapet åpner seg litt opp ved parsellstart og slutt, dvs. ved Haug og Ramberg, med relativt små åkerlapper på dyrka mark, i kupert terreng. Terrenget er sidebratt, med høye bergskjæringer (over 4-5 meter) på store deler av strekningen, langs vegens vestside. Det er bratt hellende terreng ned mot Sagabekken på vegens østside. Det er vegrekkverk langs nesten hele strekningen, mot skråningen ned mot Sagabekken. Det er skog langs hele strekningen, med hovedsakelig furu på grunnlendt mark på vestsiden av vegen, og tett granskog i lia ned mot bekken. Bebyggelse ved Haug og Ramberg består av 2-3 boliger og et par driftsbygninger. Figur 7. Kulturlandskap ved Haug. Avkjøring til Alpinvegen, mot Kjerringåsen, bak det gule huset til høyre i bildet. Figur 8. Rekkverk mot bratt skråning ned til Sagabekken øst for vegen. Lang strekning med høye bergskjæringer på vegens vestside. Figur 9. Ved Ramberg, sett mot nordøst. Side 10 av 40

11 Figur 10. Parsellslutt ved Ramberg, sett mot nord. Høye bergskjæringer tett på vegen. Parsell 3: Bjønnebråtan Løkkeåsen: Parsellen består av sidebratt terreng med bratt stigende terreng langs vegens vestside, og hellende terreng ned mot Evjebekken og Mingevannet på vegens østside. Bergskjæringer i svingene langs Mingevannet er høye, over 5-6 meter i dag. Det er vegrekkverk langs en bratt skråning ned mot Mingevannet. I sør åpner vegrommet seg ut mot Mingevannet/Trøsken, i nord åpner det seg landskapsrom i forbindelse med dyrka mark, der det er små åkerlapper på kupert terreng. Figur 11. Parsellstart ved Bjønnebråtan, sett mot nord. Figur 12. Evjebekken renner langs vegen, til venstre i bildet (øst). Terreng og skog tett på vegen på høyre side (vest). Side 11 av 40

12 Figur 13. Uoversiktlig sving på grunn av en høy bergskjæring i innerkurve. Bildet er tatt mot sør, Mingevannet skimtes bak vegetasjonen til venstre i bildet. Parsell 4: Torskenesveien Bjørnlandevja: Det er noe boligbebyggelse tett på vegen i nordre del av parsellen. Ellers er det skog som dominerer. I hovedsak er det tett granskog, med stedvis innslag av furu på mer grunnlendt mark. Terrenget er småkupert til flatt, og vegen skjærer seg gjennom flere koller. En høyspenttrasé krysser vegen 3 ganger. Figur 14. Høyt berg tett på vegen, ved Torskenesveien. Høyspent krysser vegen. Figur 15. Krappe svinger og berg tett på vegen. Ved Muskedalen. Side 12 av 40

13 Figur 16. Skogen står tett på vegen. Smale grøfter. Figur 17. Bergskjæringer tett på vegen. Figur 18. Åpent landskapsrom og kryssende høyspent ved Bjørnlandevja. Planområdet begynner ved skogsområdet midt i bildet. Side 13 av 40

14 5.1 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Tabell 1. Tabellen viser arealbruk, fordelt på de 4 parsellene. Arealtype/ dagens arealbruk, parsell 1, Våler grense - Børrehytta Areal erverv/ offentlig (daa) Areal midlertidig beslag(daa) Arealtype/ dagens arealbruk, parsell 3, Bjønnebråtan - Løkkeåsen Areal erverv/ offentlig (daa) Veg 8,51 Veg 2,85 Landbruk, Skog 16,43 0,91 Landbruk, Skog 4,19 3 Avkjørsel/ driftsatkomst 0,14 Landbruk, Skog ikke tresatt 0,78 Arealtype/dagens arealbruk, parsell 2, Haug - Ramberg Areal erverv/ offentlig (daa) Areal midlertidig beslag(daa) Arealtype/dagens arealbruk, parsell 4, Torskenesveien- Bjørnlandevja Areal erverv/ offentlig (daa) Areal midlertidig beslag (daa) Areal midlertidig beslag (daa) Landbruk, Skog 11,92 2,78 Veg 12,39 Samferdsel 8,98 Landbruk, Skog 24,05 21,45 Landbruk, Skog 0,53 Landbruk, Skog 0,18 ikke tresatt ikke tresatt Innmarksbeite 0,96 Bebygd 0,48 0,02 Fulldyrket mark 0, Eiendomsforhold Oversikt over hvilke eiendommer/deler av eiendommer planområdet består av, slik det framkommer i kommunens eiendomsregister: Tabell 2. Tabellen viser oversikten over hvilke gnr./bnr. som er berørt av planen Parsell 1 Våler grense- Børrehytta Parsell 2 Haug-Ramberg Parsell 3 Bjønnebråtan- Løkkeåsen Parsell 4 Torskenesveien- Bjørnlandevja Gnr./bnr. Gnr./bnr. Gnr./bnr. Gnr./bnr. 2013/2/4/6 2015/1 2016/1 2018/4 2013/ /6 2016/2 2018/ / /8 2016/7 2018/ / /9 2016/8 2018/ /16/7/ / /1 2052/1//4 2052/4 2052/5 2052/28 Side 14 av 40

15 5.3 Landskap og fjernvirkning Planområdet ligger i et kultur- og naturlandskap der gran- og furuskog dominerer. Det er noe boligbebyggelse og noen gårdsbruk, omgitt av forholdsvis små kornåkrer. Terrenget er i hovedsak flatt til småkupert, men langs vestvannet og et stykke nordover er terrenget bratt hellende fra vest ned mot øst. Flere steder er det partier med nokså høyt berg tett inn på vegen. På delstrekningene står skogen og terrenget så tett på vegen at det er begrenset med utsikt, men det finner enkelte gløtt; til kulturlandskap og Mingevannet. 5.4 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert kulturminner innenfor planområdene. Fylkeskonservator har heller ikke krevd arkeologiske registeringer i forbindelse med planarbeidet. 5.5 Naturverdier Planområdet nærmest Våler grense ligger tett opp til grensen for Verneplan Mossevassdraget. Traséslutt ved Bjørnlandevja grenser tett opp til viktig naturtype Bjørnlandevja. Ingen av disse naturområdene berøres direkte. Artskart viser forekomst av Parkslirekne, Kanadagullris og Hagelupin ved Torskenesveien/Muskdalen. Hagelupin er også registrert ved Ramberg og ved Børrehytta. Disse artene er i kategorien «Svært høy risiko» for spredning. Figur 19. Fremmede arter og arter av stor forvaltningsinteresse på parsell 1 og 2. Strekningen ligger innenfor området markert med blå sirkel. (Kilde: Artskart.) Side 15 av 40

16 Figur 20. Fremmede arter og arter av stor forvaltningsinteresse på parsell 3 og 4. (Kilde: Artskart.) Figur 21. Eldre lauvseksjon (rosa strek omkring hvitt felt) og rik bakkevegetasjon (Brun strek) langs Evjebekken. (Kilde: Naturbase/Skog og Landskap.) Verken i Artsdatabankens Artskart eller i naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning ( er det markert registreringer for rødlista arter innenfor planområdet. Langs østsiden av vegen ved Løkkeåsen, langs Evjebekken, er det en ca. 150 lang strekning som er registrert som «Eldre lauvsuksesjon» i kartbasen MiS (Miljøregistrering i skogbruket). Livsmiljøet i slike vegetasjonssamfunn omfatter nordlige løvtrær som osp, gråor, selje, bjørk og rogn. Vegetasjonstypen forekommer ofte i kombinasjon med rik bakkevegetasjon, samt død ved. I skogbruksplanlegging ønsker man å bevare mest mulig av slike vegetasjonssamfunn pga. potensiale som viktig livsmiljø for sjeldne arter. «Rik bakkevegetasjon» er en MiS-registrering på østsiden av Evjebekken, og lokaliteten går helt inn til vegen i nordre del av delstrekningen. Side 16 av 40

17 5.6 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Planområdet berører ingen statlig sikra friluftslivsområder. Alpinvegen er adkomst til Kjerringåsen skianlegg, som ligger vest for planområdet. Det er registrert flere stier som krysser vegen, og det er lokale turmål innenfor eller nært opptil planområdet, men disse er ikke kategorisert som viktige turstier eller opplevelsespunkter. 5.7 Landbruk Planområdene berører ikke dyrka mark. Skogen som berøres er i hovedsak av middels god bonitet. Skog med lav bonitet finnes på grunnlendt mark, og skog med høy bonitet finnes langs bekkedrag. Se figur for kartfremstilling av bonitet på de fire parsellene. Figur 22. Bonitetskart for parsell 1, Våler grense - Børrehytta. (Kilde: Figur 23. Bonitetskart for parsell 2, Haug - Ramberg. (Kilde: Side 17 av 40

18 Figur 24. Bonitetskart for parsell 3, Bjønnebråtan - Løkkeåsen. (Kilde: Figur. 25 Bonitetskart for parsell 4, Torskenesveien - Bjørnlandevja. (Kilde: Trafikkforhold Trafikktall ÅDT på fylkesveg 114 på alle fire parsellene er (2013-tall). Andel lange kjøretøy er 9 %. Ulykkessituasjon Parsell 1, Våler grense-børrehytta Det er på strekningen registrert 3 ulykker i perioden Ingen av ulykkene førte til alvorlige personskader. En av ulykkene var en møteulykke og en ulykke var utforkjøring i kurve. I den siste ulykken er årsaken til ulykken uavklart. Side 18 av 40

19 Parsell 2, Haug-Ramberg På strekningen er det registret 2 ulykker siden Ingen alvorlige personskader er registret. Begge ulykkene var utforkjøringsulykker i kurve. Den ene ulykken var en utforkjøring med MC. Parsell 3, Bjønnebråtan-Løkkeåsen En ulykke er registret på strekningen de siste 5 årene ( ). Ingen ble alvorlig skadd i ulykken. Årsaken til ulykken var møteulykke i kurve. Parsell 4, Torskenesveien- Bjørnlandevja Det er registret 4 ulykker på strekningen de siste årene ( ). Ingen alvorlige personskader er registrert som følge av ulykkene. En av ulykkene var forårsaket av en forbikjøring, de resterende 4 ulykkene var alle utforkjøringer i kurve. 5.9 Universell tilgjengelighet Det er ingen bussholdeplasser og gang- og sykkelveger langs delstrekningene i planen. Det er få boliger og målpunkter innenfor planområdene Teknisk infrastruktur Teknisk infrastruktur er ikke kartlagt i forbindelse med prosjektet Grunnforhold Norges geologiske undersøkelse (NGUs) sitt kvartærgeologiske kart (se figur nedenfor) viser et store deler av strekningen ligger på tynn hav-/strandavsetning og bart fjell, stedvis tynt dekke. I noen steder finnes også tykk havavsetning. Figur 26. Løsmassekart (Kilde: NGU) Side 19 av 40

20 Området ligger utenom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVEs) kartlegging for kvikkleiresoner Støyforhold Prosjektet er et tiltak som i seg selv ikke medfører økt støy på strekningen. Reguleringen omfatter trafikksikkerhetstiltak som avviker fra kravene i støyretningslinjen T Støysituasjonen langs strekningen er dokumentert med støyvarselkart (se vedlegg på siste sider i dette dokumentet), men det vil ikke bli vurdert støytiltak for eventuelle boliger langs strekningen Luftforurensing Ikke aktuelt for dette prosjektet, grunnet at tiltaket er for å bedre sikkerheten langs fylkesvegen Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Vurderingene under er gjort for å vurdere mulige risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om de planlagte og regulerte arealer er egnet til formålet og om eventuelle endringer kan komme av planlagt utbygging av ny vei. Risiko er knyttet til mulige ulykker. Sårbarhet er knyttet til skader som kan påføres miljø og samfunn. Aktuelle tema: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Risiko- og sårbarhetsanalyse Ulykker med farlig gods Lite sannsynlig Alvorlig Trafikk generelt Sannsynlig Alvorlig Grunnforhold og kvikkleireskred Usannsynlig Mindre alvorlig Snøskred og steinsprang Usannsynlig Mindre alvorlig Flom og erosjon Usannsynlig Mindre alvorlig Ulykker i anleggsperioden Lite sannsynlig Alvorlig Høyspentlinjer Sannsynlig Alvorlig Grønt er utenfor risikoområdet, gylt krever at tiltak vurderes og rødt krever tiltak iverksatt. Sårbarhet i forbindelse med landskap og naturmiljø er omtalt i kap. 7. «Virkninger av planforslaget». Trafikkulykker, brann og transport av farlig gods. Kartet fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap viser at det transporteres farlig godt i klassene ADR 1 (eksplosive stoffer), 2 (gasser), 3 (brannfarlige væsker), 5.1 (oksiderende stoffer) og 8 (etsende stoffer) på vegstrekningen. Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for ny og trafikksikker veg, som blir prosjektert og bygget i henhold til Statens vegvesens normaler. Dette er i seg selv et risikoreduserende tiltak. Det er en viss fare knyttet til trafikksikkerheten da det er en stor andel tunge kjøretøy på strekningen (9%) sett i forhold til total ÅDT på kjøretøy. Det er få avkjørsler, lite Side 20 av 40

21 bebyggelse og lite gangtrafikk langs vegen, noe som minsker risikoen for ulykker knyttet til gang- og sykkeltrafikk. Kvikkleire Løsmassene består i stor grad av et tynt dekke av hav- og strandavsetning. Det er ikke avdekket grunnforhold som kan hindre gjennomføring av prosjektet. Det er ikke registrert aktsomhetsområder for kvikkleireskred eller jord- og flomskred på vegstrekningene. Figur 27. Løsmassekart parsell 1 og 2. Rosa farge angir bart fjell, stedvis tynt dekke, blå farge angir tynn hav- /strandavsetning. (Kilde: NGU) Figur 28. Løsmassekart parsell 3 og 4. (Kilde: NGU) Side 21 av 40

22 Flom og erosjon Det er ikke registrert erosjonsrisiko langs vegtraseen. Det er ikke registrert vassdrag med flomrisiko i NVE s flomdatabaser. Figur 29. Erosjonsrisiko parsell 1 og 2. (Kilde: Figur 30. Erosjonsrisiko parsell 3 og 4. (Kilde: Snøskred og steinsprang Vurdering for skred på grunn av naturgitte forhold baserer seg på aktsomhetskartene til og observasjoner gjennom befaringer. Det er registrert to aktsomhetsområder for snøskred, ved Løkkeåsen og langs Sagabekken, men på grunn av vegetasjon (skog) og snøsituasjon (små snømengder sørvest i Østfold) er det liten fare for snøskred. Det er ikke meldt om steinsprang i området, men det er avmerket et Side 22 av 40

23 aktsomhetsområde for steinsprang langs Sagabekken. For øvrige strekninger anses risikoen som liten. For de høye bergskjæringene er det viktig å optimalisere utforming og sikringstiltak før og under bygging. Ulykker i anleggsperioden I forbindelse med gjennomføring av anleggsarbeidene vil det kunne oppstå negative konsekvenser for mennesker og miljø i nærheten av anleggsområdene. De meste sentrale problemstillingene er redusert framkommelighet langs dagens veg på grunn av anleggsarbeid, og fare for utslipp av skadelige stoffer til naturmiljøet. I forbindelse med anleggsfasen, særlig i tilknytning til sprengning og massetransport vil det kunne være fare for støy og støv. Ved sprengning må det tas hensyn til grenseverdi for rystelser. Det forutsettes at det ikke skjer støyende arbeider på natten og kvelden (kl 19-07). Det er store mengder stein som skal transporteres vekk fra bergskjæringene, dette vil medføre mye anleggstrafikk. For å redusere transportbehovet i forbindelse med overskuddsmasser er det regulert inn noen permanente deponiområder for steinmasser. Det er sigevann fra slike steinfyllinger som kan utgjøre største forurensningsfare for fiskeførende vassdrag i forbindelse med anleggsdriften. Tiltak for å redusere forurensningsfare skal vurderes og innarbeides i videre planlegging. Grunnens stabilitet er avgjørende for om de avsatte arealene kan tas i bruk som massedeponi. Det skal derfor gjøres geotekniske vurderinger før det deponeres masser. Høyspentlinjer Eksisterende høyspentlinjer som blir berørt av tiltaket vil kunne være en risikofaktor i form av nedfall og påkjørsler. I tillegg vil høyspentlinjene være en fare i anleggsperioden. Høyspenttraséen mellom Tunøya og Trøskenåsen krysser parsellen Torskenesveien Bjørnlandevja tre ganger. Den har to parallelle linjer (registrert som sentralnett, på 300kV og 420 kv). Det må tas hensyn til eksisterende høyspentlinjer i videre planlegging og ved bygging. Sikkerhetsavstander for høyde og plassering av stolper må vurderes og innarbeides i byggeplan. Tiltakshaver skal ha et nært samarbeid med linjeeierne for å redusere risikofaktorene mest mulig. Terrengformasjoner som utgjør spesiell fare: Det må i prosjekteringsfasen vurderes om noen av bergskjæringene må sikres med sikringsgjerde. Usikkerhet ved ROS-analysen Analysen som er gjennomført bygger på foreliggende planer og kjent kunnskap. Ved endring i forutsetningene gjennom ny kunnskap eller endringer i løsningsvalg kan risikobildet bli endret. Risikovurderinger må derfor være et løpende tema i videre Side 23 av 40

24 planarbeid og prosjektering, og vil bli innarbeidet i YM- og SHA-plan (Ytre Miljøplan og Plan for sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljø) for traseen. 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Planlagt arealbruk Tabell 6. Parsell i, Kommunegrense Våler Børrehytta (PlanID: ) Benevning Formål Areal (daa) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg 9,03 Annen veggrunn - grøntareal 16,05 Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde 0,91 Anlegg- og riggområde 0,84 Frisikt 0,07 Planområde 25,99 Tabell 7. Parsell 2, Haug Ramberg (PlanID: ) Benevning Formål Areal (daa) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg 8,08 Annen veggrunn - grøntareal 14,07 Annen veggrunn - tekniske anlegg 0,48 Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde 2,77 Anlegg- og riggområde 2,77 Planområde 25,39 Tabell 8. Parsell 3, Bjønnebråtan Løkkeåsen (PlanID: ) Benevning Formål Areal (daa) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg 3,14 Annen veggrunn - grøntareal 4,69 Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde 3,00 Anlegg- og riggområde 3,00 Planområde 10,82 Tabell 9. Parsell 4, Torskenesveien Bjørnlandevja (PlanID: ) Benevning Formål Areal (daa) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg 13,35 Annen veggrunn - grøntareal 23,57 Annen veggrunn tekniske anlegg 0,2 Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde 21,46 Anlegg- og riggområde 21,31 Frisikt 0,15 Planområde 58,58 Side 24 av 40

25 6.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Tiltaksbeskrivelse Det skal ryddes vegetasjon i sikkerhetssonen, hhv. 6 meter på rett strekning og 8 meter i kurve. Grøfter utvides og fjellknauser innenfor sikkerhetssonen skal fjernes. Det legges opp til en mulig breddeutvidelse av vegen, til 7.5 meter. I dag varierer vegbredden fra ca. 5.5 til 7 meter. Fyllinger og løsmasseskjæringer er generelt planlagt med helning 1:2, men mot landbruksarealer legges slakere skråning (1:4) for best mulig terrengtilpassing. Det skal benyttes grunne grøfter, helning 1:3. Fyllinger og skjæringer avrundes og tilpasses til eksisterende terreng. Utbygging skal ellers skje mest mulig skånsomt slik at vegetasjon og landskapsverdier ikke raseres unødvendig. På strekninger med svært sidebratt terreng (f.eks. langs Løkkeåsen og langs Sagabekken nord for Ramberg) skal eventuell breddeutvidelse tas mot stigende terreng for å unngå å utvide fylling ned mot bekkedrag/elver. Langs Evjebekken ved Løkkeåsen er vegskråningen så bratt at det er krav til rekkverk. Etablering av rekkverk innebærer at det ikke trengs å rydde vegetasjon i sikkerhetssonen i skråningen, slik at vi unngår inngrep i lokaliteten med «Eldre lauvsukseksjon». Ved bergskjæring skal synlig berg ligge utenfor sikkerhetssonen (6 meter fra vegkant), og det skal fylles opp med løsmasser opp mot berget. På det høyeste vil synlig berg kunne bli meter når løsmasser er fylt opp mot bergvegg. Figur 31. Prinsipp for tverrprofil. Side 25 av 40

26 Figur 32. Prinsipp for tosidig bergskjæring, snittet er hentet fra området ved kommunegrensen. Stiplet strek markerer dagens bergvegg. For å redusere behovet for massetransport er det regulert inn områder som skal kunne benyttes for permanent lagring av steinmasser. Etter endt oppfylling av masser skal terrengformen harmonere med omgivelsene, og toppmasser skal legges tilbake for at det på sikt skal kunne bli skog her. Det skal utarbeides detaljerte landskapsplaner for deponiområdene. Landskapsplanene skal vise hvordan avrenningsvannet skal håndteres, og hvordan deponiene skal avsluttes (terrengforming) og revegeteres. Landskapsplanene skal også sikre at eksisterende skogsbilveger og andre adkomster opprettholdes, og den skal vurdere behovet for buffervegetasjon mellom deponiområde og veg. Vegetasjonsetablering Det er frodig vegetasjon langs vegen og det skal satses på naturlig innvandring av vegetasjon på sideareal gjennom skogsområder, samt på områder benyttet til steindeponi. Naturlig revegetering blir sikret med at eksisterende toppjord fra området blir fjernet, mellomlagret i lave ranker, og brukt som jordmasser for vegetasjonsetablering på anlegget. Intensjonen med dette er at vegetasjonssamfunnet som fins i dag blir videreført på det sideterrenget som berøres. Frøbankjorda som blir tatt vare på inneholder lokale frø, plante- og rotdeler. Det er viktig at de ulike vekstmassene/vegetasjonsmassene blir lagret på avsatte områder, og at de ikke blir blandet med andre vegetasjonsmasser. Det er spesielt viktig at matjord ikke blir lagt ut i skogsterreng, pga. av faren for spredning av ugress. Skråninger langs jorder, og grøfter, tilsåes med gress som gressbakke, hagearealer tilsås som gressplen. Etter bygging skal anleggsbeltet som benyttes i byggeperioden få tilbake dets opprinnelige funksjon. Side 26 av 40

27 Vassdrag Tiltaket går langs og krysser noen små vassdrag og går i nærheten av drikkevannskilden Mingevannet/Vestvannet. Jfr. Vannressursloven 11 skal det opprettholdes naturlige kantsoner av minimum 5 meter langs vassdragene. Disse skal bidra til å hindre erosjon og negativ påvirkning til vassdraget. Kantsonene kan også bidra til stabile lys-, skygge og temperaturforhold for arter som lever i bekker, elve- og vannkanter. Trærnes vannopptak vil ha en drenerende effekt og stabiliserer jordsmonn og vegetasjon, som kan motvirke uønsket utvasking av næringsstoffer og jordpartikler til vassdragene og bidra til at god vannkvalitet opprettholdes. Trærne skal også stabilisere og forsterke kanten, og reduserer faren for utrasing. Kantsonen langs Mingevannet og Evjebekken ligger innenfor sikkerhetssonen. For å beholde denne kantvegetasjonen beholdes rekkverket langs Mingevannet, og det forlenges nordover langs Evjebekken. 6.3 Trafikkløsning Kjøreatkomst Eksisterende atkomstveger og avkjørsler opprettholdes Tilgjengelighet for gående og syklende Liten eller ingen endring fra dagens situasjon. 6.4 Miljøoppfølging Fremmede skadelige arter skal behandles i tråd med Statens vegvesens Handlingsplan for fremmede arter, Region øst (2011). Nødvendige undersøkelser (registrering av fremmede arter) må skje i neste planfase, før bygging. Eventuelle tiltak mht. fremmede skadelige arter vil bli beskrevet i ytre miljøplan so utarbeides under byggeplanleggingen. Her vil også inngå eventuelle tiltak i forbindelse med grave- og sprengningsarbeider i anleggsfasen. 6.5 Universell utforming Ingen endring fra dagens situasjon. 6.6 Kollektivtilbud Ingen endring fra dagens situasjon. 6.7 Kulturminner Det er ingen registrerte kulturlandskap eller miljøer innenfor planområdet. Dersom det under arbeid i området treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og /eller brent stein osv., skal arbeidet øyeblikkelig stanses og fylkeskonservatoren varsles. Side 27 av 40

28 6.8 Avbøtende tiltak/ løsninger ROS For de høye bergskjæringene er det viktig å optimalisere utforming og sikringstiltak før og under bygging. Dette kan gjøres med tilstrekkelig grøft og sikringsmidler, både i bergskjæringa og for løsmassene over berget. Ytre miljøplan skal beskrive tiltak for å redusere risikofaktorene ved arbeid i nærheten av høyspentlinjer, og redusere muligheten for forurensing fra steindeponiene. Tiltaket gir bedre sikt og reduserer konsekvenser for bilistene ved utforkjøringer. Risiko for trafikk generelt og ulykker med farlig gods vil derfor reduseres. 7 Virkninger av planforslaget 7.1 Overordnede planer Planforslagene vil ha liten eller ingen virkning på eksisterende overordnede planer. 7.2 Landskap Fjerning av vegetasjon og fjellknauser, samt etablering av bredere grøfter, medfører et bredere vegrom. Det oppnås derfor et åpnere inntrykk gjennom skogspartiene. Flere av bergskjæringene vil bli høye, særlig ved Muskedalen/Torskenesveien, langs Mingevannet og på strekningen Ramberg Haug, hvor skjæringene kan bli meter høye. Oppfylling med løsmasser vil dempe skjæringshøyden noe. Dagens bergskjæring er i dag noe lavere, men oppleves fortsatt som høye, og de ligger tett på vegen. Med større avstand til bergskjæringen, og med oppfylling av terreng i sikkerhetssonen vil dette redusere inntrykket av skjæringshøyden. Skjæringen langs Mingevannet vil være synlig fra motsatt side av vannet, og boligområdet ved Torskenesveien har utsyn rett på denne høye bergskjæringen. De øvrige skjæringer og fyllinger er forholdsvis små, og skal legges med helning som er godt tilpasset de terrengformene som landskapet har på stedet. Inngrepene vil derfor gli godt inn i omgivelsene, når det gror til med naturlig vegetasjon. Det er lite innsyn fra omkringliggende landskap til disse bergskjæringene, som hovedsakelig er synlig fra vegen. Bergskjæringene vil være godt synlige de første årene siden fargen avviker fra fjell som har vært blottlagt over tid. For å redusere mengden av bergskjæring langs vegen skal det i neste planfase vurderes avbøtende tiltak, som f.eks. bruk av vegetasjonslommer for å bryte opp lange langsgående skjæringer. Helningsvinkelen bør være så skrå som det er mulig å få til innenfor det regulerte arealet, dersom det ikke øker skjæringshøyden for mye. Side 28 av 40

29 Figur 33. Profil for prinsipputforming av vegetasjonslommer for å redusere bergskjæringens lengde. Figur 34. Prinsipp vegetasjonslomme, planskisse (dvs. sett ovenfra). 7.3 Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi Tiltaket medfører ingen endringer i kulturminner/-miljø. 7.4 Vassdrag Kantsonen langs Evjebekken og Mingevannet beholdes. 7.5 Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven Beskrivelse Det er gjennomført ROS-analyse og det skal skrives Ytre Miljø-plan for byggeplanfasen. Ytre Miljø-planen følger opp aktuelle natur og miljøtiltak. Det er ikke registrert verneområder, prioriterte naturtyper eller trua arter innenfor planområdet. Det viktigste temaet knyttet til naturmiljø i planområdet er ellers å unngå spredning av fremmede skadelige arter. Av det følgende fremgår det at planområdet og antatte aktiviteter på anlegget er vurdert etter Naturmangfoldlovens Vurdering mht Naturmangfoldloven 8-12 (LOV nr 100) Vurdering i forhold til Naturmangfoldloven ( ) 8 til (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og Side 29 av 40

30 økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Vår vurdering: Kunnskapsgrunnlaget er basert på innhenting av opplysninger fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) sine databaser Naturbase, Utvalgte naturtyper. Videre er det hentet data fra Artskart 1.6 fra Artsdatabanken, Miljødirektoratets database Miljøstatus.no om kulturlandskap, friluftslivsområder (statlig sikra), kulturminner, flomrisiko og erosjonsrisiko. Det er ikke prioriterte arter, utvalgte naturtyper eller foreslåtte verneområder å ta hensyn til i planområdet, eller tilgrensende dette. Etter Statens vegvesen sin vurdering er det innhentet tilstrekkelig kunnskap sett i forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Vår vurdering: Føre-var-prinsippet vil bli tillagt vekt i prosessen videre, blant annet ved utarbeidelse av ytterligere risikovurderinger i byggeplanfasen og utarbeidelse av plan for ytre miljø som et premiss for selve anleggsarbeidet. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Vår vurdering: Vegskråning ned mot lauvsuksesjonsbeltet ved Løkkeåsen er så bratt at den utløser krav om rekkverk. Vegetasjonsbeltet vil derfor ikke endres som følge av tiltaket. Et bredere veganlegg vil utgjøre en større barriere mot kryssing av vegen. Kantvegetasjon er et viktig habitat. Rydding av sikkerhetssonen medfører at kantvegetasjon fjernes, men den vil på sikt reetableres, da i større avstand til vegen. Fjerning av skog i sikkerhetssonen vil redusere risiko for viltpåkjørsler. Reetablering av skog på midlertidige massedeponi kan ta lang tid, men dette utgjør forholdsmessige små arealer. Tiltaket medfører ingen endring i støypåvirkning. Side 30 av 40

31 Tiltaksområdet er ikke særlig belastet i dag. Statens vegvesens oppfatning er at den samlede påvirkningen som tiltaket utsetter økosystemet for antas å være på et akseptabelt nivå. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Vår vurdering: Eventuelle tiltak vil bli beskrevet i Ytre miljøplan som utarbeides under byggeplanleggingen. Her inngår tiltak og restriksjoner i forbindelse med forekomstene av svartelista arter, og tiltak og restriksjoner for å redusere mulighet for forurensning fra steindeponiene. Eventuelle avbøtende tiltak vil bli satt i verk før anleggsstart. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vår vurdering: Utbygging skal skje mest mulig skånsomt slik at vegetasjon ikke raseres unødvendig. Med bakgrunn i det som er omtalt over kan ikke Statens vegvesen se at miljøbelastningen i området blir så stort at tiltaket ikke kan gjennomføres. 7.6 Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk Tiltaket anses ikke å føre til negative virkninger for rekreasjonsinteresser/-bruk i området. 7.7 Trafikkforhold Det forventes ingen endring i trafikkforhold. 7.8 Universell tilgjengelighet Ingen endring av dagens situasjon. 7.9 ROS ROS-analysen viser at høyest risiko for ulykker har temaene «Trafikk generelt», «høyspentlinjer», «ulykker med farlig gods» og «ulykker i anleggsperioden». Tiltaket er et forbedringstiltak, så dagens situasjon vil bli forbedret for temaene «Trafikk generelt» og «Ulykker med farlig gods». Videre planlegging skal vise risikoreduserende tiltak i forhold til høyspentlinjer og stolper, og steindeponier. Det skal utarbeides SHA-plan (Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) som viser hvilke avbøtende tiltak som skal gjennomføres for ulykker i anleggsperioden. Side 31 av 40

32 Konklusjon ROS-analysen viser at det gjennom planlegging og risikoreduserende tiltak vil være mulig å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere konsekvensene av disse. Det kan konkluderes med at prosjektet i seg selv ikke vil medføre større farer enn hva som kan aksepteres. Vi kan ikke se at det er spesielle farer eller risikomomenter som ikke kan reduseres ved videre god planlegging Jordressurser/landbruk Prosjektet vil i liten grad berøre jordbruksarealer. Skogbruksarealer vil i større grad berøres av prosjektet Teknisk infrastruktur Teknisk infrastruktur vil i liten eller ingen grad bli påvirket av tiltaket da det i liten grad skal graves som følge av tiltaket Renovasjon Ingen veger, avkjørsler eller muligheter for å snu vil tas bort på strekningen. Renovasjon til boliger på strekningen vil være uten endring Økonomiske konsekvenser for kommunen Det bør ikke være økonomiske konsekvenser for kommunen som følge av reguleringsplanen. 8 Avsluttende kommentar Fylkeskommunen er bevilget midler hvert år i fem år fra og med 2014 til utbedring av tverrforbindelsene langs fv. 120 og fv. 114/115 mellom E6 og E18. Dette prosjektet har derfor allerede midler tilgjengelig til utbedring. Ved vedtatt plan vil utbedringene kunne tas fatt på i løpet av kort tid. 9 VEDLEGG Støysonekart Sammendrag av innspill etter varsel om oppstart med kommentarer fra Statens vegvesen Side 32 av 40

33 Parsell 1, Våler grense-børrehytta Side 33 av 40

34 Parsell 2 Haug-Ramberg Side 34 av 40

35 Parsell 3 Bjønnebråtan-Løkkeåsen Side 35 av 40

36 Parsell 4 Torskenesveien-Bjørnlandevja Side 36 av 40

37 Innspill etter varsel om oppstart, Datert 3. mars 2015 fra Knut Helge Torskenæs (gnr. 2018, bnr. 15) Torskenæs ønsker som grunneier en avkjørsel for tømmerbiler på sydsiden av fv Han disponerer gravemaskin og kan også være behjelpelig med å ta imot eventuell overskuddsmasse til opparbeidelse av den ønskede avkjørselen. Kommentar fra Statens vegvesen: Det er Plan og trafikk ved Statens vegvesen i Moss som behandler søknader om avkjørsel. Grunneier selv står ansvarlig for å opparbeide avkjørselen. Saken er videresendt til rett seksjon, og du vil motta et svar herfra vedrørende avkjørselen. Datert 10. mars 2015 fra Nils Roar Andersen v/verge Oddvar Minge, Rådalvn. 62 Andersen mener at atkomst og utkjøring ikke kan flyttes lenger nord på tomten grunnet at det vil blir for bratt. Han er også bekymret for at garasje da ikke vil kunne benyttes. På strekningen fra Mingeveien og ca. 350 nordover er det en forhøyning i vegbanen som gjør det vanskelig å se trafikken imot. Dette gir farlige situasjoner, i tillegg til at farten er høy på strekningen. Det foreslås å senke bakketoppen, alternativ også sette opp varselskilt, for bedre trafikksikkerhet. Kommentar fra Statens vegvesen: Det vi ikke bli endringer i avkjørsler langs fv Endringen skal også utelukkende gjøres langs fylkesvegen og ikke langs Rådalveien hvor Andersen bor. Strekningen nordover fra Mingeveien er mellom to av parsellene i denne planen (parsell 1 og 2). Tiltaket som er ønskelig er også utenfor formålet med denne planen som kun omfatter siktrydding og utbedring av sidearealene langs fylkesvegen. Datert 17. mars 2015 fra Østfold fylkeskommune Fylkeskommunen savner en redegjørelse av konsekvensutredningsplikt, samt en tydelig avgrensning av planområdet på kartet. Fylkeskommunen har forståelse for at dette er en plan som omfatter enkle tiltak, og at det som følge av det er flere vanlige tema som ikke er aktuelle. Planarbeidet må forholde seg til gjeldene fylkesplan. Fylkeskonservator uttaler at det ikke er kjente automatisk fredede kulturminner med behov for vern i området. Det bes allikevel om at en tekst vedrørende kulturminner tas inn i bestemmelsene. Reguleringskart og bestemmelser må utarbeides i samsvar med MDs veiledningsmateriell. Kommentar fra Statens vegvesen: Innspill og ønsker fra Fylkeskommunen ivaretas i planmateriell når planen legges ut til offentlig ettersyn. Side 37 av 40

38 Datert 18. mars 2015 fra Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen ber om at det tydeliggjøres hvor store inngrep planen skal legge til rette for. Det oppfordres også til avsetting av midlertidige anleggsområder. På strekning Bjønnebråtan-Løkkeåsen er det på østsiden av vegen markert en MIS-figur (miljøregistrering i skogbruket) i Miljødirektoratets Naturbase. Naturverdien i dette området må avklares. Andre spesielt verdifulle naturverdier er ikke kjent på strekningene. På små deler av strekningen ligger vegen ved dyrka mark. Det anmodes om at det arbeides for løsninger som beslaglegger minst mulig av dette. Kommentar fra Statens vegvesen: MiS-registreringen gjelder et løvskogsbelte mellom bekken og fylkesvegen, kategorisert som «Eldre lauvsuksesjon». Det har ellers ingen formell vernestatus. Hensynet til denne lokaliteten er ivaretatt i forbindelse med denne planen ved at vi anbefaler at det settes opp rekkverk langs denne strekningen. Datert 23. mars fra Johnny Sverresen, Sætrefaret 17 Sverresen mener at utbedringen på fv. 114 bør konsentrere seg til to strekninger, som ifølge han er det mest ulykkesutsatte strekningene, Møskedalsbakken og svingen nedenfor Haug. Strekningene har i dag stor trafikktetthet, høy fart og mye tungtransport. Sverresen mener videre at strekningen Trøsken bru-møskedalstoppen bør ha førsteprioritet, og at vegen her bør rettes ut. Neste prioritet bør være strekningen fra Haug og sydover mot Ramberg. Her foreslås det at vegen rettes ut så en lang slak sving i stedet for to bratte og en slak sving som i dag. Sverresen har tidligere også påpekt her at det bør settes opp fareskilt for glatt veg/skrens. Kommentar fra Statens vegvesen: Kurveutrettinger på fylkesvegen er utenfor formålet med denne reguleringsplanen. Statens vegvesen er enig i at det foreligger forbedringsområder på disse strekningene, men økonomisk sett er dette ikke mulig å utbedre i større grad. Vedrørende fareskilt for skrens er det drift som er ansvarlig for dette, og problemstillingen bringes videre. Datert 24. mars 2015 fra Norges vassdrags- og energidirektorat (4 innspill) Grunnet redusert bemanning har NVE besvart alle de fire delstrekningene med standardtekst. De ber om at det benyttes tilgjengelige digitale verktøy som NVE Atlas, Skrednett, NGUs løsmassekart m.fl. Kommentar fra Statens vegvesen: Nettsidene NVE henviser til er benyttet i arbeidet med planbeskrivelse og bestemmelser, og skal være ivaretatt i disse dokumentene ut ifra informasjon fremskaffet. Side 38 av 40

39 Innspill etter utvidet varsel om oppstart, Datert 22. desember 2015 fra Statskog Statskog må ha tilgang til traktor-/driftsveg ifm. skogsdrift (viser til kart i innspill). Eksisterende velteplass er også viktig. Det forslås at Statens vegvesen, som en del av avtalen/erstatning, etablerer en god og trafikksikker velteplass langs vegen. Velteplassen må være min. 50 meter lang. Kommentar fra Statens vegvesen: Statens vegvesen har valgt å ta ut massedeponiet som var varslet til å berøre Statskog på strekningen Haug-Ramberg. På denne strekningen reguleres det kun til stripeerverv. Datert 6. januar 2016 fra Johnny Sverresen Sverresen ber om å bli involvert i planene som berører hans eiendom i parsell 2, Haug- Ramberg. Det er ønskelig å få på plass nye delingsmerker før de gamle blir borte/sprengt bort. Sverresen ønsker også å ta imot jordmasser. Viser til tidligere innspill av Kommentar fra Statens vegvesen: Statens vegvesen involverer grunneiere og naboer i planleggingen i henhold til plan- og bygningsloven. Hos de grunneiere det skal utføres grunnerverv og anleggsarbeid vil eiendomsgrenser med dårlig kvalitet, eller hvor det er uklare grenser, bli sikret. (Berørte parter vil bli kontaktet av SVV. Når anlegget er ferdigstilt vil oppmålingsforretning bli rekvirert og nye eiendomsgrenser vil da bli merket og målt, og sendt til kommunen for matrikkelføring.) Vi kan ikke på nåværende tidspunkt ta stilling til de eventuelle overskytende jordmassene i prosjektet. Datert 7. januar 2016 fra Fylkesmannen i Østfold Fylkeskommunen viser til tidligere innspill i saken i brev datert Det er uklart om arealene er tenkt som permanente eller midlertidige massedeponier. Det er uheldig om massene er planlagt deponert permanent i området. Massene bør kunne brukes andre steder hvor det er behov for dette, bl.a. skal Borregaard ha behov for store mengder masser ifm. Opsund deponi. Fylkesmannen mener at det bør jobbes for at massene benyttes noe mer samfunnsnyttig enn å deponere disse i landskapet ved vegen. Det er viktig at rigg-/deponiområder langs fv. 114 restaureres etter bruk. Toppmassene bør derfor fjernes og lagres, slik at de kan tilbakeføres etter at prosjektet er avsluttet. Kommentar fra Statens vegvesen: Arealene er tiltenkt permanent massedeponi i nærhet til prosjektene. Bakgrunnen for dette er spare midler og miljø, ved å unngå å frakte mye masser fra fjellsprengning lange veger. Det er undersøkt noe for permanent deponering av masser i nærliggende masseuttak eller lignende, men foreløpig har det ikke kommet til minnelige avtaler på dette. Det er også mulig at ikke alle de foreslåtte massedeponiene i planen vil bli tatt i bruk. Side 39 av 40

40 Behandling og tilbakelegging av toppmassene vil bli sikret gjennom reguleringsbestemmelsene. Datert 11. januar 2016 fra NVE Grunnet redusert bemanning innenfor arealplan hos NVE pga. sykdom er innspillet besvart med standardtekst for alle fire parseller. Kommentar fra Statens vegvesen: Viser til svar til innspill ifm. første varsel om oppstart, kap Datert 13. januar 2016 fra Østfold fylkeskommune Fylkeskommunen har ingen ytterligere innspill, og viser til deres brev av Fylkeskonservator uttaler at det ikke er noen kjente automatisk fredede kulturminner i området, men ber om at en bestemmelse tas inn i reguleringsplanens fellesbestemmelser. Kommentar fra Statens vegvesen: Fylkeskonservators bestemmelse innarbeides i planbestemmelser. Side 40 av 40