Statens vegvesen. Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer.

Transkript

1 Statens vegvesen Sarpsborg kommune Postboks SARPSBORG Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Lene Hermansen / / Detaljreguleringsplan til vedtaksbehandling - Fv. 114 Tverrforbindelsen, 4 parseller i Sarpsborg kommune Vi viser til offentlig ettersyn av reguleringsplanen etter plan- og bygningsloven i perioden Med bakgrunn i foregående prosess ber vi om at Sarpsborg kommune tar planen opp til sluttbehandling etter plan- og bygningsloven Følgende er vedlagt saken da disse dokumentene er endret etter offentlig ettersyn: Planbeskrivelse Reguleringskart for parsell 3 og 4 Planbestemmelser for parsell 3 og 4 I tillegg er følgende vedlagt, som ikke har endret innhold etter offentlig ettersyn: Reguleringskart for parsell 1 og 2 Planbestemmelser parsell 1 og 2 (oppdatert forside) Seksjon for plan og trafikk, Østfold Med hilsen Siri Rolland fung. seksjonsleder Lene Hermansen Planleggingsleder Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Skoggata 19 Statens vegvesen 1530 MOSS Landsdekkende regnskap Org.nr: Vadsø

2 TEGNFORKLARING # ID_ H140 KV VG SARPSBORG KOMMUNE DETALJREGULERINGPLAN UTBEDRING FV.114 MÅLESTOKK: 1:1000 (A1) PLANID:0105_32006 HP_ KM VÅLER GRENSE-BØRREHYTTA REVISJON DATO SAKSB/TEGN SAKSBEHANDLING IFLG PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR DATO SAKSB/TEGN FORSLAGSTILLER: STATENS VEGVESEN TEGN DATO SAKSB/TEGN

3 REGULERINGSPLAN PLANBESTEMMELSER Fv. 114/115 Tverrforbindelsen Parsell 1: Våler grense-børrehytta (fv. 114) PlanID: Sarpsborg kommune Region øst Moss kontorsted

4 Nasjonal planid: Planen er utarbeidet av Statens vegvesen Region øst

5 Fv. 114 Tverrforbindelsen, Våler grense-børrehytta Nasjonal planid: Innholdsfortegnelse SIDE 1 FORMÅLSPARAGRAF REGULERINGSFORMÅL Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Jf. pbl 12-5, 2. ledd nr. 2: Hensynssoner. Jf. pbl Områdebestemmelser. Jf. pbl 12-7, ledd nr REKKEFØLGEBESTEMMELSER Frisiktsoner Anleggsområde FELLESBESTEMMELSER Kulturminner Naturmiljø og biologisk mangfold Landskapsbehandling og terrengtilpassing Anleggsperioden SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Kjøreveg (o_skv1) Annen veggrunn (o_svg1, o_svg2) HENSYNSSONER Frisiktsone Gjeldene reguleringsplan skal fortsatt gjelde... 5 Side 3 av 5

6 Fv. 114 Tverrforbindelsen, Våler grense-børrehytta Nasjonal planid: FORMÅLSPARAGRAF Formålet med planen er å bedre trafikksikkerheten på strekningen ved å rydde sideterrenget på fylkesvegen for potensielt farlige sidehindere. 2 REGULERINGSFORMÅL Området innenfor reguleringsgrensen er regulert til følgende arealformål, jf. plan- og bygningsloven (pbl). 2.1 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Jf. pbl 12-5, 2. ledd nr. 2: - Kjøreveg (o_skv1) - Annen veggrunn grøntareal (o_svg1, o_svg2) 2.2 Hensynssoner. Jf. pbl Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde - Frisiktsone mot veg 2.3 Områdebestemmelser. Jf. pbl 12-7, ledd nr. 2 - Anleggs- og riggområde. 3 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 3.1 Frisiktsoner Frisiktsoner skal etableres samtidig med veganlegget Anleggs- og riggområde Det midlertidige anleggsområdet skal settes tilbake til opprinnelig stand når anleggsperioden er over, og senest ett år etter at anlegget er ferdig. 4 FELLESBESTEMMELSER 4.1 Kulturminner Dersom det under anleggsarbeidet treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein eller andre spor som indikerer eldre tids aktivitet i området, skal arbeidet øyeblikkelig stanses og Fylkeskonservatoren varsles, jf. Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50, Naturmiljø og biologisk mangfold Under anleggsarbeid eller annen virksomhet i planområdet skal det vises aktsomhet for å unngå mulig skade på arter, naturtyper og økosystemer, jf. Lov om forvaltning av naturens mangfold. 1 Jf. pbl 12-7, 1 ledd nr Jf. pbl 12-7, 1 ledd nr. 6. Side 4 av 5

7 Fv. 114 Tverrforbindelsen, Våler grense-børrehytta Nasjonal planid: Det skal ikkje innføres eller spres fremmede arter ved opparbeidelse av sideterreng, jfr. «Regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter» fra Statens vegvesen Region øst. 4.3 Landskapsbehandling og terrengtilpassing Terrenginngrep skal tilpasses eksisterende terreng. Alle skjæringer og fyllinger skal avsluttes slik at sideområdene får en estetisk god utforming og overgang mot eksisterende terreng skal bli så naturlig som mulig. Det skal fylles opp med løsmasser opp mot bergskjæringer for å dempe skjæringshøyde. Eksisterende bunnvegetasjon og vekstmasser innenfor alle berørte arealer (inkludert anleggsbelte og riggområder) skal som første del av anleggsarbeidet tas forsiktig av og mellomlagres på anvist område i anleggsperioden. Alle berørte arealer skal settes i stand og revegeteres. Gjennom skog skal revegetering skje med bruk av eksisterende vekstmasser (toppmasser). 4.4 Anleggsperioden Det skal sikres fremkommelighet for alle trafikantgrupper langs fylkesveg 114 gjennom hele anleggsperioden. 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 5.1 Kjøreveg (o_skv1) a) Kjøreveg o_skv1 er offentlig. Jf. 12-7, 1. ledd nr. 14. b) Eksisterende offentlige veganlegg tillates benyttet til anleggsvirksomhet ved rydding av sidearealene. 5.2 Annen veggrunn (o_svg1, o_svg2) a) Annen veggrunn grøntareal er offentlig. Jf. 12-7, 1. ledd nr. 14. b) Arealene som omfattes av annen veggrunn grøntareal skal ryddes for vegetasjon for å bedre trafikksikkerheten langs fylkesvegen. 6 HENSYNSSONER 6.1 Frisiktsone Ved kryss og avkjørsler skal det være fri sikt i en høyde av 0,5 meter over tilstøtende vegers planum mellom frisiktlinje og vegformål. Jf. 12-7, 1 ledd nr Gjeldene reguleringsplan skal fortsatt gjelde I områdene merket med «#1» skal gjeldene arealplaner fortsatt gjelde. Side 5 av 5

8 TEGNFORKLARING # ID_ SKV SVT SVG SARPSBORG KOMMUNE DETALJREGULERINGPLAN UTBEDRING FV.114 MÅLESTOKK: 1:1000 PLANID:0105_32007 HP_ KM HAUG-RAMBERG REVISJON DATO SAKSB/TEGN SAKSBEHANDLING IFLG PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR DATO SAKSB/TEGN FORSLAGSTILLER: STATENS VEGVESEN TEGN DATO SAKSB/TEGN

9 REGULERINGSPLAN PLANBESTEMMELSER Fv. 114/115 Tverrforbindelsen Parsell 2: Haug-Ramberg (fv. 114) PlanID: Sarpsborg kommune Region øst Moss kontorsted

10 Nasjonal planid: Planen er utarbeidet av Statens vegvesen Region øst

11 Fv. 114 Tverrforbindelsen, Haug-Ramberg Nasjonal planid: Innholdsfortegnelse SIDE 1 FORMÅLSPARAGRAF REGULERINGSFORMÅL Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Jf. pbl 12-5, 2. ledd nr. 2: Hensynssoner. Jf. pbl 12-6: Områdebestemmelser. Jf. pbl 12-7, nr. 2: REKKEFØLGEBESTEMMELSER Anleggsområde FELLESBESTEMMELSER Kulturminner Naturmiljø og biologisk mangfold Landskapsbehandling og terrengtilpassing Anleggsperioden SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Kjøreveg (o_skv1) Annen veggrunn (o_skv1, o_skv2) HENSYNSSONER Gjeldene reguleringsplan skal fortsatt gjelde... 5 Side 3 av 5

12 Fv. 114 Tverrforbindelsen, Haug-Ramberg Nasjonal planid: FORMÅLSPARAGRAF Formålet med planen er å bedre trafikksikkerheten på strekningen ved å rydde sideterrenget på fylkesvegen for potensielt farlige sidehindere. 2 REGULERINGSFORMÅL Området innenfor reguleringsgrensen er regulert til følgende arealformål, jf. plan- og bygningsloven (pbl). 2.1 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Jf. pbl 12-5, 2. ledd nr. 2: - Kjøreveg (o_skv1) - Anne veggrunn tekniske anlegg (o_svt) - Annen veggrunn grøntareal (o_svg1, o_svg2) 2.2 Hensynssoner. Jf. pbl 12-6: - Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde 2.3 Områdebestemmelser. Jf. pbl 12-7, nr. 2: - Anleggs- og riggområde 3 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 3.1 Anleggs- og riggområde Det midlertidige anleggsområdet skal settes tilbake til opprinnelig stand når anleggsperioden er over, og senest ett år etter at anlegget er ferdig. 4 FELLESBESTEMMELSER 4.1 Kulturminner Dersom det under anleggsarbeidet treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein eller andre spor som indikerer eldre tids aktivitet i området, skal arbeidet øyeblikkelig stanses og Fylkeskonservatoren varsles, jf. Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50, Naturmiljø og biologisk mangfold Under anleggsarbeid eller annen virksomhet i planområdet skal det vises aktsomhet for å unngå mulig skade på arter, naturtyper og økosystemer, jf. Lov om forvaltning av naturens mangfold. Det skal ikke innføres eller spres fremmede arter ved opparbeidelse av sideterreng, jfr. «Regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter» fra Statens vegvesen Region øst. 1 Jf. pbl 12-7, 1 ledd nr. 6. Side 4 av 5

13 Fv. 114 Tverrforbindelsen, Haug-Ramberg Nasjonal planid: Landskapsbehandling og terrengtilpassing Terrenginngrep skal tilpasses eksisterende terreng. Alle skjæringer og fyllinger skal avsluttes slik at sideområdene får en estetisk god utforming og overgang mot eksisterende terreng skal bli så naturlig som mulig. Det skal fylles opp med løsmasser opp mot bergskjæringer for å dempe skjæringshøyde. Eksisterende bunnvegetasjon og vekstmasser innenfor alle berørte arealer (inkludert anleggsbelte og riggområder) skal som første del av anleggsarbeidet tas forsiktig av og mellomlagres på anvist område i anleggsperioden. Alle berørte arealer skal settes i stand og revegeteres. Gjennom skog skal revegetering skje med bruk av eksisterende vekstmasser (toppmasser). 4.4 Anleggsperioden Det skal sikres fremkommelighet for alle trafikantgrupper langs fv. 114 gjennom hele anleggsperioden. 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 5.1 Kjøreveg (o_skv1) a) Kjøreveg o_skv1 er offentlig. Jf. 12-7, 1. ledd nr. 14. b) Eksisterende offentlige veganlegg tillates benyttet til anleggsvirksomhet ved rydding av sidearealene. 5.2 Annen veggrunn (o_svg1, o_svg2) a) Annen veggrunn tekniske anlegg er offentlig. Jf. 12-7, 1. ledd nr. 14. b) Annen veggrunn grøntareal er offentlig. Jf. 12-7, 1. ledd nr. 14. c) Arealene som omfattes av annen veggrunn grøntareal skal ryddes for vegetasjon for å bedre trafikksikkerheten langs fylkesvegen. 6 HENSYNSSONER 6.1 Gjeldene reguleringsplan skal fortsatt gjelde I områdene merket med «#1» skal gjeldene arealplaner fortsatt gjelde. Side 5 av 5

14 TEGNFORKLARING # ID_ KV VG SARPSBORG KOMMUNE DETALJREGULERINGPLAN UTBEDRING FV.114 PLANID:0105_32008 MÅLESTOKK: 1:1000 (A1) HP_ KM BJØNNEBRÅTAN-LØKKEÅSEN REVISJON DATO SAKSB/TEGN SAKSBEHANDLING IFLG PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR DATO SAKSB/TEGN FORSLAGSTILLER: STATENS VEGVESEN TEGN DATO SAKSB/TEGN

15 REGULERINGSPLAN PLANBESTEMMELSER Fv. 114/115 Tverrforbindelsen Parsell 4: Torskenesveien-Bjørnlandevja (fv. 114) PlanID: Sarpsborg kommune Region øst Moss kontorsted

16 Nasjonal planid: Planen er utarbeidet av Statens vegvesen Region øst

17 Fv. 114 Tverrforbindelsen, Torskenesveien-Bjørnlandevja Nasjonal planid: Innholdsfortegnelse SIDE 1 FORMÅLSPARAGRAF 4 2 REGULERINGSFORMÅL Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Jf. pbl 12-5, nr. 2: Hensynssoner. Jf. pbl 12-6: Områdebestemmelser. Jf. pbl 12-7, nr. 2: REKKEFØLGEBESTEMMELSER Frisiktsoner Anleggs- og riggområde FELLESBESTEMMELSER Kulturminner Naturmiljø og biologisk mangfold Landskapsbehandling og terrengtilpassing Anleggsperioden SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Kjøreveg Annen veggrunn HENSYNSSONER Frisiktsone Gjeldene reguleringsplan skal fortsatt gjelde... 5 Side 3 av 5

18 Fv. 114 Tverrforbindelsen, Torskenesveien-Bjørnlandevja Nasjonal planid: FORMÅLSPARAGRAF Formålet med planen er å bedre trafikksikkerheten på strekningen ved å rydde sideterrenget på fylkesvegen for potensielt farlige sidehindere. 2 REGULERINGSFORMÅL Området innenfor reguleringsgrensen er regulert til følgende arealformål, jf. plan- og bygningsloven (pbl). 2.1 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Jf. pbl 12-5, nr. 2: - Kjøreveg (o_skv1, o_skv2, o_skv3, o_skv4) - Annen veggrunn tekniske anlegg (o_svt1) - Annen veggrunn grøntareal (o_svg1, o_svg2, o_svg3, o_svg4, o_svg5) 2.2 Hensynssoner. Jf. pbl 12-6: - Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde - Frisiktsone mot veg 2.3 Områdebestemmelser. Jf. pbl 12-7, nr. 2: - Anleggs- og riggområde 3 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 3.1 Frisiktsoner Frisiktsoner skal etableres samtidig med veganlegget Anleggs- og riggområde Det midlertidige anleggsområdet skal settes tilbake til opprinnelig stand når anleggsperioden er over, og senest ett år etter at anlegget er ferdig. 4 FELLESBESTEMMELSER 4.1 Kulturminner Dersom det under anleggsarbeidet treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein eller andre spor som indikerer eldre tids aktivitet i området, skal arbeidet øyeblikkelig stanses og Fylkeskonservatoren varsles, jf. Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50, Jf. pbl 12-7, 1 ledd nr Jf. pbl 12-7, 1 ledd nr. 6. Side 4 av 5

19 Fv. 114 Tverrforbindelsen, Torskenesveien-Bjørnlandevja Nasjonal planid: Naturmiljø og biologisk mangfold Under anleggsarbeid eller annen virksomhet i planområdet skal det vises aktsomhet for å unngå mulig skade på arter, naturtyper og økosystemer, jf. Lov om forvaltning av naturens mangfold. Det skal ikke innføres eller spres fremmede arter ved opparbeidelse av sideterreng, jfr. «Regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter» fra Statens vegvesen Region øst. 4.3 Landskapsbehandling og terrengtilpassing Terrenginngrep skal tilpasses eksisterende terreng. Alle skjæringer og fyllinger skal avsluttes slik at sideområdene får en estetisk god utforming og overgang mot eksisterende terreng skal bli så naturlig som mulig. Det skal fylles opp med løsmasser opp mot bergskjæringer for å dempe skjæringshøyde. Eksisterende bunnvegetasjon og vekstmasser innenfor alle berørte arealer (inkludert anleggsbelte og riggområder) skal som første del av anleggsarbeidet tas forsiktig av og mellomlagres på anvist område i anleggsperioden. Alle berørte arealer skal settes i stand og revegeteres. Gjennom skog skal revegetering skje med bruk av eksisterende vekstmasser (toppmasser). 4.4 Anleggsperioden Det skal sikres fremkommelighet for alle trafikantgrupper langs fv. 114 gjennom hele anleggsperioden. 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 5.1 Kjøreveg a) Kjøreveg o_skv1, o_skv2, o_skv3, o_skv4 er offentlig. Jf. 12-7, 1. ledd nr. 14 b) Eksisterende offentlige veganlegg tillates benyttet til anleggsvirksomhet ved rydding av sidearealene. 5.2 Annen veggrunn a) Annen veggrunn tekniske anlegg o_svt1 er offentlig. Jf , 1. ledd nr. 14 b) Annen veggrunn grøntareal o_svg1, o_svg2, o_svg3, o_svg4, o_svg5 er offentlig. Jf. 12-7, 1. ledd nr. 14 c) Arealene som omfattes av annen veggrunn grøntareal skal ryddes for vegetasjon for å bedre trafikksikkerheten langs fylkesvegen. 6 HENSYNSSONER 6.1 Frisiktsone Ved kryss og avkjørsler skal det være fri sikt i en høyde av 0,5 meter over tilstøtende vegers planum mellom frisiktlinje og vegformål. Jf. 12-7, 1 ledd nr Gjeldene reguleringsplan skal fortsatt gjelde I områdene merket med «#1-#5» skal gjeldene arealplaner fortsatt gjelde. Side 5 av 5

20 TEGNFORKLARING # ID_ H140 SKV SVT SVG SARPSBORG KOMMUNE DETALJREGULERINGPLAN UTBEDRING FV.114 PLANID:0105_32009 HP_ KM TORSKENESVEIEN-BJØRNLANDEVJA UTM32 EUREF89 MÅLESTOKK: 1:1000 REVISJON DATO SAKSB/TEGN SAKSBEHANDLING IFLG PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR DATO SAKSB/TEGN FORSLAGSTILLER: STATENS VEGVESEN TEGN DATO SAKSB/TEGN

21 TEGNFORKLARING # ID_ H140 SKV SVT SVG SARPSBORG KOMMUNE DETALJREGULERINGPLAN UTBEDRING FV.114 PLANID:0105_32009 HP_ KM TORSKENESVEIEN-BJØRNLANDEVJA UTM32 EUREF89 MÅLESTOKK: 1:1000 REVISJON DATO SAKSB/TEGN SAKSBEHANDLING IFLG PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR DATO SAKSB/TEGN FORSLAGSTILLER: STATENS VEGVESEN TEGN DATO SAKSB/TEGN

22 REGULERINGSPLAN PLANBESTEMMELSER Fv. 114/115 Tverrforbindelsen Parsell 3: Bjønnebråtan-Løkkeåsen (fv. 114) PlanID: Sarpsborg kommune Region øst Moss kontorsted

23 Nasjonal planid: Planen er utarbeidet av Statens vegvesen Region øst

24 Fv. 114 Tverrforbindelsen, Bjønnebråtan-Løkkeåsen Nasjonal planid: Innholdsfortegnelse SIDE 1 FORMÅLSPARAGRAF 4 2 REGULERINGSFORMÅL Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Jf. pbl 12-5, 2. ledd nr. 2: Hensynssoner. Jf. pbl 12-6: Områdebestemmelser. Jf. pbl 12-7, nr. 2: REKKEFØLGEBESTEMMELSER Frisiktsoner Anleggs- og riggområde FELLESBESTEMMELSER Kulturminner Naturmiljø og biologisk mangfold Landskapsbehandling og terrengtilpassing Anleggsperioden SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Kjøreveg (o_skv1) Annen veggrunn (o_svg1, o_svg2) HENSYNSSONER Gjeldene reguleringsplan skal fortsatt gjelde... 5 Side 3 av 5

25 Fv. 114 Tverrforbindelsen, Bjønnebråtan-Løkkeåsen Nasjonal planid: FORMÅLSPARAGRAF Formålet med planen er å bedre trafikksikkerheten på strekningen ved å rydde sideterrenget på fylkesvegen for potensielt farlige sidehindere. 2 REGULERINGSFORMÅL Området innenfor reguleringsgrensen er regulert til følgende arealformål, jf. plan- og bygningsloven (pbl). 2.1 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Jf. pbl 12-5, 2. ledd nr. 2: - Kjøreveg (o_skv1) - Annen veggrunn grøntareal (o_svg1, o_svg2) 2.2 Hensynssoner. Jf. pbl 12-6: - Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde 2.3 Områdebestemmelser. Jf. pbl 12-7, nr. 2: - Anleggs- og riggområde 3 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 3.1 Frisiktsoner Frisiktsoner skal etableres samtidig med veganlegget Anleggs- og riggområde Det midlertidige anleggsområdet skal settes tilbake til opprinnelig stand når anleggsperioden er over, og senest ett år etter at anlegget er ferdig. 4 FELLESBESTEMMELSER 4.1 Kulturminner Dersom det under anleggsarbeidet treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein eller andre spor som indikerer eldre tids aktivitet i området, skal arbeidet øyeblikkelig stanses og Fylkeskonservatoren varsles, jf. Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50, Naturmiljø og biologisk mangfold Under anleggsarbeid eller annen virksomhet i planområdet skal det vises aktsomhet for å unngå mulig skade på arter, naturtyper og økosystemer, jf. Lov om forvaltning av naturens mangfold. 1 Jf. pbl 12-7, 1 ledd nr Jf. pbl 12-7, 1 ledd nr. 6. Side 4 av 5

26 Fv. 114 Tverrforbindelsen, Bjønnebråtan-Løkkeåsen Nasjonal planid: Det skal ikke innføres eller spres fremmede arter ved opparbeidelse av sideterreng, jfr. «Regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter» fra Statens vegvesen Region øst. 4.3 Landskapsbehandling og terrengtilpassing Terrenginngrep skal tilpasses eksisterende terreng. Alle skjæringer og fyllinger skal avsluttes slik at sideområdene får en estetisk god utforming og overgang mot eksisterende terreng skal bli så naturlig som mulig. Det skal fylles opp med løsmasser opp mot bergskjæringer for å dempe skjæringshøyde. Eksisterende bunnvegetasjon og vekstmasser innenfor alle berørte arealer (inkludert anleggsbelte og riggområder) skal som første del av anleggsarbeidet tas forsiktig av og mellomlagres på anvist område i anleggsperioden. Alle berørte arealer skal settes i stand og revegeteres. Gjennom skog skal revegetering skje med bruk av eksisterende vekstmasser (toppmasser). 4.4 Anleggsperioden Det skal sikres fremkommelighet for alle trafikantgrupper langs fv. 114 gjennom hele anleggsperioden. 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 5.1 Kjøreveg (o_skv1) a) Kjøreveg o_skv1 er offentlig. Jf. 12-7, 1. ledd nr. 14. b) Eksisterende offentlige veganlegg tillates benyttet til anleggsvirksomhet ved rydding av sidearealene. 5.2 Annen veggrunn (o_svg1, o_svg2) a) Annen veggrunn grøntareal er offentlig. Jf. 12-7, 1. ledd nr. 14 b) Arealene som omfattes av annen veggrunn grøntareal skal ryddes for vegetasjon for å bedre trafikksikkerheten langs fylkesvegen. 6 HENSYNSSONER 6.1 Gjeldene reguleringsplan skal fortsatt gjelde I området merket med «#1» skal gjeldene arealplaner fortsatt gjelde. Side 5 av 5

27 REGULERINGSPLAN PLANBESKRIVELSE Fv. 114/115 Tverrforbindelsen Parsell 1: Våler grense-børrehytta - Parsell 2: Haug-Ramberg Parsell 3: Bjønnebråtan-Løkkeåsen - Parsell 4: Torskenesveien-Bjørnlandevja Sarpsborg kommune Region øst Moss kontorsted

28 Nasjonal planid: Planforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen

29 Innholdsfortegnelse SIDE 1 SAMMENDRAG BAKGRUNN FOR REGULERINGSSAKEN Hensikten med planen Forslagstiller og plankonsulent Beliggenhet Krav om konsekvensutredning? PLANPROSESSEN Forhåndsvarsling Innkomne innspill varsling Innkomne innspill varsling PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Kommuneplanens arealdel evt. også kommunedelplaner Gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet BESKRIVELSE OG ANALYSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Eiendomsforhold Landskap og fjernvirkning Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Landbruk Trafikkforhold Universell tilgjengelighet Teknisk infrastruktur Grunnforhold Støyforhold Luftforurensing Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Planlagt arealbruk Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Tiltaksbeskrivelse Trafikkløsning Kjøreatkomst Tilgjengelighet for gående og syklende Miljøoppfølging Universell utforming Kollektivtilbud Kulturminner Avbøtende tiltak/ løsninger ROS Side 3 av 40

30 7 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Overordnede planer Landskap Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi Vassdrag Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven Beskrivelse Vurdering mht Naturmangfoldloven 8-12 (LOV nr 100) Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk Trafikkforhold Universell tilgjengelighet ROS Jordressurser/landbruk Teknisk infrastruktur Renovasjon Økonomiske konsekvenser for kommunen AVSLUTTENDE KOMMENTAR VEDLEGG Side 4 av 40

31 1 Sammendrag Fylkeskommunen er bevilget midler hvert år i fem år fra og med 2014 til utbedring av tverrforbindelsene langs fv. 120 og fv. 114/115 mellom E6 og E18. Dette prosjektet har derfor allerede midler tilgjengelig til utbedring. Utbedringene i dette prosjektet er knyttet til grøfting, hogging av skog og fjerning av fjellknatter langsmed vegen for bedring av trafikksikkerheten. Ved vedtatt plan vil utbedringene kunne tas fatt på i løpet av kort tid. Side 5 av 40

32 2 Bakgrunn for reguleringssaken Statens vegvesen har på oppdrag for Østfold fylkeskommune laget en utredning for oppgradering av de to tverrforbindelsene mellom E6 og E18 (fylkesveg 120 og fylkesvegene ). Utredningen tar for seg dagens og fremtidig trafikksituasjon, utbedringsbehov, alternative løsninger, kostnader og finansieringsmuligheter ved ulike utbedringstiltak. Vegutredningen ble behandlet av fylkestinget 24. april 2014 (PS-sak 26/2014). Det er ikke mulig å gjennomføre en fullstendig oppgradering av begge tverrforbindelsene i nær fremtid. Det er derfor nødvendig å prioritere delstrekninger, for så å jobbe videre med utviklingsstrategier for disse. På grunn av begrensede finansieringsmuligheter må utbedringen skje gjennom trinnvis utbedring av utvalgte strekninger. Siktutbedringer og mykgjøring av sideterrenget er blant tiltakene som kan gi stor trafikksikkerhetsgevinst til relativt små kostnader. Dette prosjektet er en del av en slik strategi, jf. også fylkestingets vedtak av 3. desember 2014 (PS-sak 98/2014). 2.1 Hensikten med planen Hensikten med prosjektet er å bedre trafikksikkerheten på ulykkesutsatte strekninger langs fylkesveg 114. Dette gjøres ved å grøfte, hogge skog og fjerne utstikkende fjellknauser langsmed fylkesvegen. Dette vil gi bedre sikt og redusere konsekvensen for bilistene ved utforkjøringer. Det legges også opp til en mulig fremtidig breddeutvidelse av dagens veg. Reguleringsplanen omfatter nødvendige arealer for å kunne gjennomføre disse tiltakene. 2.2 Forslagstiller og plankonsulent Statens vegvesen er forslagsstiller og plankonsulent for detaljreguleringsplanen. 2.3 Beliggenhet Figur 1. Alle de fire parsellene ligger langs fv. 114 i Sarpsborg kommune. Side 6 av 40

33 Denne planbeskrivelsen omfatter fire parseller langs fylkesveg 114 i Sarpsborg kommune. De fire parsellene er: 1. Våler grense Børrehytta (1 200 meter) 2. Haug Ramberg (1 000 meter) 3. Bjønnebråtan Løkkeåsen (400 meter) 4. Torskenesveien Bjørnlandevja (1 600 meter) Alle parsellene ligger i områder med lite bebyggelse og med skog på begge sider av vegen. 2.4 Krav om konsekvensutredning? Tiltaket er begrenset til fylkesvegens sideterreng. Dette innebærer ikke endringer i kjørebanen utover å bedre trafikksikkerheten ved å fjerne sidehindere langsmed fylkesvegen. Tiltaket omfattes ikke av noen av punktene i Forskrift om konsekvensutredninger. Ingen av punktene, verken 2 el. 3, vil utløse behov for konsekvensutredning da omfanget av prosjektet er lite. 3 Planprosessen 3.1 Forhåndsvarsling Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Sarpsborg Arbeiderblad og på Sarpsborg kommunes nettside I tillegg ble oppstart av planarbeidet varslet på nettsidene til Statens vegvesen Utvidet varsling av planområdet ble varslet i Sarpsborg Arbeiderblad og på samme nettsider som opprinnelig varsling. Det ble sendt varsel om oppstart i form av brev til følgende: Fagmyndigheter Grunneiere Naboer 3.2 Innkomne innspill varsling Det kom 9 innspill til planarbeidet, hvorav 4 av disse er fra NVE og er knyttet til hver sin parsell som denne planbeskrivelsen omfattes av. Det er laget et kort sammendrag av disse. Under hvert innspill er det beskrevet hvordan dette er lagt til grunn i planarbeidet. Se vedlegg. 3.3 Innkomne innspill varsling Ved utvidet varsling kom det 8 innspill, hvorav 4 tilnærmet identiske innspill fra NVE, en for hver parsell. Under hvert innspill er det beskrevet hvordan dette er lagt til grunn i planarbeidet. Se vedlegg. Side 7 av 40

34 4 Planstatus og rammebetingelser 4.1 Kommuneplanens arealdel evt. også kommunedelplaner Mingevannet, som ligger i nærhet av noen av parsellene, er i kommuneplanen regulert til «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone». I tillegg har vannområdet, inkludert sonen rundt reguleringformål, betegnelsen «Nedslagsfelt drikkevann». Figur 2. Utsnitt av kommuneplanens arealdel. (Kilde: Nettsidene til Sarpsborg kommune) 4.2 Gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet Det er ikke registrert noen gjeldene reguleringsplaner innenfor planområdet til noen av de fire parsellene. 5 Beskrivelse og analyse av planområdet, eksisterende forhold Parsell 1: Våler grense til Børrehytta: Skog dominerer, avkjøring til to småbruk/boligbebyggelse, som skimtes fra vegen. I hovedsak er det tett granskog, med innslag av furu på mer grunnlendt mark. Terrenget er småkupert til flatt, og vegen skjærer seg gjennom flere koller. Side 8 av 40

35 Figur 3. Berg tett på vegen, ved Våler kommunegrense. Figur 4. Berg tett på vegen. Figur 5. Dårlige grøfter, og skog tett på vegen. Figur 6. Ved Børrehytta. Uoversiktlig sving pga. berg tett på vegen. Side 9 av 40

36 Parsell 2: Haug Ramberg: Landskapet åpner seg litt opp ved parsellstart og slutt, dvs. ved Haug og Ramberg, med relativt små åkerlapper på dyrka mark, i kupert terreng. Terrenget er sidebratt, med høye bergskjæringer (over 4-5 meter) på store deler av strekningen, langs vegens vestside. Det er bratt hellende terreng ned mot Sagabekken på vegens østside. Det er vegrekkverk langs nesten hele strekningen, mot skråningen ned mot Sagabekken. Det er skog langs hele strekningen, med hovedsakelig furu på grunnlendt mark på vestsiden av vegen, og tett granskog i lia ned mot bekken. Bebyggelse ved Haug og Ramberg består av 2-3 boliger og et par driftsbygninger. Figur 7. Kulturlandskap ved Haug. Avkjøring til Alpinvegen, mot Kjerringåsen, bak det gule huset til høyre i bildet. Figur 8. Rekkverk mot bratt skråning ned til Sagabekken øst for vegen. Lang strekning med høye bergskjæringer på vegens vestside. Figur 9. Ved Ramberg, sett mot nordøst. Side 10 av 40

37 Figur 10. Parsellslutt ved Ramberg, sett mot nord. Høye bergskjæringer tett på vegen. Parsell 3: Bjønnebråtan Løkkeåsen: Parsellen består av sidebratt terreng med bratt stigende terreng langs vegens vestside, og hellende terreng ned mot Evjebekken og Mingevannet på vegens østside. Bergskjæringer i svingene langs Mingevannet er høye, over 5-6 meter i dag. Det er vegrekkverk langs en bratt skråning ned mot Mingevannet. I sør åpner vegrommet seg ut mot Mingevannet/Trøsken, i nord åpner det seg landskapsrom i forbindelse med dyrka mark, der det er små åkerlapper på kupert terreng. Figur 11. Parsellstart ved Bjønnebråtan, sett mot nord. Figur 12. Evjebekken renner langs vegen, til venstre i bildet (øst). Terreng og skog tett på vegen på høyre side (vest). Side 11 av 40

38 Figur 13. Uoversiktlig sving på grunn av en høy bergskjæring i innerkurve. Bildet er tatt mot sør, Mingevannet skimtes bak vegetasjonen til venstre i bildet. Parsell 4: Torskenesveien Bjørnlandevja: Det er noe boligbebyggelse tett på vegen i nordre del av parsellen. Ellers er det skog som dominerer. I hovedsak er det tett granskog, med stedvis innslag av furu på mer grunnlendt mark. Terrenget er småkupert til flatt, og vegen skjærer seg gjennom flere koller. En høyspenttrasé krysser vegen 3 ganger. Figur 14. Høyt berg tett på vegen, ved Torskenesveien. Høyspent krysser vegen. Figur 15. Krappe svinger og berg tett på vegen. Ved Muskedalen. Side 12 av 40

39 Figur 16. Skogen står tett på vegen. Smale grøfter. Figur 17. Bergskjæringer tett på vegen. Figur 18. Åpent landskapsrom og kryssende høyspent ved Bjørnlandevja. Planområdet begynner ved skogsområdet midt i bildet. Side 13 av 40

40 5.1 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Tabell 1. Tabellen viser arealbruk, fordelt på de 4 parsellene. Arealtype/ dagens arealbruk, parsell 1, Våler grense - Børrehytta Areal erverv/ offentlig (daa) Areal midlertidig beslag(daa) Arealtype/ dagens arealbruk, parsell 3, Bjønnebråtan - Løkkeåsen Areal erverv/ offentlig (daa) Veg 8,51 Veg 2,85 Landbruk, Skog 16,43 0,91 Landbruk, Skog 4,19 0,45 Avkjørsel/ driftsatkomst 0,14 Landbruk, Skog ikke tresatt 0,78 Arealtype/dagens arealbruk, parsell 2, Haug - Ramberg Areal erverv/ offentlig (daa) Areal midlertidig beslag(daa) Arealtype/dagens arealbruk, parsell 4, Torskenesveien- Bjørnlandevja Areal erverv/ offentlig (daa) Landbruk, Skog 11,92 2,78 Veg 12,45 Samferdsel 8,98 Landbruk, Skog 24,05 1,72 Landbruk, Skog 0,53 Landbruk, Skog 0,18 ikke tresatt ikke tresatt Innmarksbeite 0,96 Bebygd 0,48 0,02 Fulldyrket mark 0,22 Areal midlertidig beslag (daa) Areal midlertidig beslag (daa) 5.2 Eiendomsforhold Oversikt over hvilke eiendommer/deler av eiendommer planområdet består av, slik det framkommer i kommunens eiendomsregister: Tabell 2. Tabellen viser oversikten over hvilke gnr./bnr. som er berørt av planen Parsell 1 Våler grense- Børrehytta Parsell 2 Haug-Ramberg Parsell 3 Bjønnebråtan- Løkkeåsen Parsell 4 Torskenesveien- Bjørnlandevja Gnr./bnr. Gnr./bnr. Gnr./bnr. Gnr./bnr. 2013/2/4/6 2015/1 2016/1 2018/4 2013/ /6 2016/2 2018/ / /8 2016/7 2018/ / /9 2016/8 2018/ /16/7/ / /1 2052/1//4 2052/4 2052/5 2052/28 Side 14 av 40

41 5.3 Landskap og fjernvirkning Planområdet ligger i et kultur- og naturlandskap der gran- og furuskog dominerer. Det er noe boligbebyggelse og noen gårdsbruk, omgitt av forholdsvis små kornåkrer. Terrenget er i hovedsak flatt til småkupert, men langs vestvannet og et stykke nordover er terrenget bratt hellende fra vest ned mot øst. Flere steder er det partier med nokså høyt berg tett inn på vegen. På delstrekningene står skogen og terrenget så tett på vegen at det er begrenset med utsikt, men det finner enkelte gløtt; til kulturlandskap og Mingevannet. 5.4 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert kulturminner innenfor planområdene. Fylkeskonservator har heller ikke krevd arkeologiske registeringer i forbindelse med planarbeidet. 5.5 Naturverdier Planområdet nærmest Våler grense ligger tett opp til grensen for Verneplan Mossevassdraget. Traséslutt ved Bjørnlandevja grenser tett opp til viktig naturtype Bjørnlandevja. Ingen av disse naturområdene berøres direkte. Artskart viser forekomst av Parkslirekne, Kanadagullris og Hagelupin ved Torskenesveien/Muskdalen. Hagelupin er også registrert ved Ramberg og ved Børrehytta. Disse artene er i kategorien «Svært høy risiko» for spredning. Figur 19. Fremmede arter og arter av stor forvaltningsinteresse på parsell 1 og 2. Strekningen ligger innenfor området markert med blå sirkel. (Kilde: Artskart.) Side 15 av 40

42 Figur 20. Fremmede arter og arter av stor forvaltningsinteresse på parsell 3 og 4. (Kilde: Artskart.) Figur 21. Eldre lauvseksjon (rosa strek omkring hvitt felt) og rik bakkevegetasjon (Brun strek) langs Evjebekken. (Kilde: Naturbase/Skog og Landskap.) Verken i Artsdatabankens Artskart eller i naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning ( er det markert registreringer for rødlista arter innenfor planområdet. Langs østsiden av vegen ved Løkkeåsen, langs Evjebekken, er det en ca. 150 lang strekning som er registrert som «Eldre lauvsuksesjon» i kartbasen MiS (Miljøregistrering i skogbruket). Livsmiljøet i slike vegetasjonssamfunn omfatter nordlige løvtrær som osp, gråor, selje, bjørk og rogn. Vegetasjonstypen forekommer ofte i kombinasjon med rik bakkevegetasjon, samt død ved. I skogbruksplanlegging ønsker man å bevare mest mulig av slike vegetasjonssamfunn pga. potensiale som viktig livsmiljø for sjeldne arter. «Rik bakkevegetasjon» er en MiS-registrering på østsiden av Evjebekken, og lokaliteten går helt inn til vegen i nordre del av delstrekningen. Side 16 av 40

43 5.6 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Planområdet berører ingen statlig sikra friluftslivsområder. Alpinvegen er adkomst til Kjerringåsen skianlegg, som ligger vest for planområdet. Det er registrert flere stier som krysser vegen, og det er lokale turmål innenfor eller nært opptil planområdet, men disse er ikke kategorisert som viktige turstier eller opplevelsespunkter. 5.7 Landbruk Planområdene berører ikke dyrka mark. Skogen som berøres er i hovedsak av middels god bonitet. Skog med lav bonitet finnes på grunnlendt mark, og skog med høy bonitet finnes langs bekkedrag. Se figur for kartfremstilling av bonitet på de fire parsellene. Figur 22. Bonitetskart for parsell 1, Våler grense - Børrehytta. (Kilde: Figur 23. Bonitetskart for parsell 2, Haug - Ramberg. (Kilde: Side 17 av 40

44 Figur 24. Bonitetskart for parsell 3, Bjønnebråtan - Løkkeåsen. (Kilde: Figur. 25 Bonitetskart for parsell 4, Torskenesveien - Bjørnlandevja. (Kilde: Trafikkforhold Trafikktall ÅDT på fylkesveg 114 på alle fire parsellene er (2013-tall). Andel lange kjøretøy er 9 %. Ulykkessituasjon Parsell 1, Våler grense-børrehytta Det er på strekningen registrert 3 ulykker i perioden Ingen av ulykkene førte til alvorlige personskader. En av ulykkene var en møteulykke og en ulykke var utforkjøring i kurve. I den siste ulykken er årsaken til ulykken uavklart. Side 18 av 40

45 Parsell 2, Haug-Ramberg På strekningen er det registret 2 ulykker siden Ingen alvorlige personskader er registret. Begge ulykkene var utforkjøringsulykker i kurve. Den ene ulykken var en utforkjøring med MC. Parsell 3, Bjønnebråtan-Løkkeåsen En ulykke er registret på strekningen de siste 5 årene ( ). Ingen ble alvorlig skadd i ulykken. Årsaken til ulykken var møteulykke i kurve. Parsell 4, Torskenesveien- Bjørnlandevja Det er registret 4 ulykker på strekningen de siste årene ( ). Ingen alvorlige personskader er registrert som følge av ulykkene. En av ulykkene var forårsaket av en forbikjøring, de resterende 4 ulykkene var alle utforkjøringer i kurve. 5.9 Universell tilgjengelighet Det er ingen bussholdeplasser og gang- og sykkelveger langs delstrekningene i planen. Det er få boliger og målpunkter innenfor planområdene Teknisk infrastruktur Teknisk infrastruktur er ikke kartlagt i forbindelse med prosjektet Grunnforhold Norges geologiske undersøkelse (NGUs) sitt kvartærgeologiske kart (se figur nedenfor) viser et store deler av strekningen ligger på tynn hav-/strandavsetning og bart fjell, stedvis tynt dekke. I noen steder finnes også tykk havavsetning. Figur 26. Løsmassekart (Kilde: NGU) Side 19 av 40

46 Området ligger utenom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVEs) kartlegging for kvikkleiresoner Støyforhold Prosjektet er et tiltak som i seg selv ikke medfører økt støy på strekningen. Reguleringen omfatter trafikksikkerhetstiltak som avviker fra kravene i støyretningslinjen T Støysituasjonen langs strekningen er dokumentert med støyvarselkart (se vedlegg på siste sider i dette dokumentet), men det vil ikke bli vurdert støytiltak for eventuelle boliger langs strekningen. Dersom breddeutvidelse av fylkesvegen blir aktuelt, kan dette utløse et behov for vurdering av støyskjerming for to boliger på parsell Luftforurensing Ikke aktuelt for dette prosjektet, grunnet at tiltaket er for å bedre sikkerheten langs fylkesvegen Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Vurderingene under er gjort for å vurdere mulige risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om de planlagte og regulerte arealer er egnet til formålet og om eventuelle endringer kan komme av planlagt utbygging av ny vei. Risiko er knyttet til mulige ulykker. Sårbarhet er knyttet til skader som kan påføres miljø og samfunn. Aktuelle tema: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Risiko- og sårbarhetsanalyse Ulykker med farlig gods Lite sannsynlig Alvorlig Trafikk generelt Sannsynlig Alvorlig Grunnforhold og kvikkleireskred Usannsynlig Mindre alvorlig Snøskred og steinsprang Usannsynlig Mindre alvorlig Flom og erosjon Usannsynlig Mindre alvorlig Ulykker i anleggsperioden Lite sannsynlig Alvorlig Høyspentlinjer Sannsynlig Alvorlig Grønt er utenfor risikoområdet, gylt krever at tiltak vurderes og rødt krever tiltak iverksatt. Sårbarhet i forbindelse med landskap og naturmiljø er omtalt i kap. 7. «Virkninger av planforslaget». Trafikkulykker, brann og transport av farlig gods. Kartet fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap viser at det transporteres farlig godt i klassene ADR 1 (eksplosive stoffer), 2 (gasser), 3 (brannfarlige væsker), 5.1 (oksiderende stoffer) og 8 (etsende stoffer) på vegstrekningen. Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for ny og trafikksikker veg, som blir prosjektert og bygget i henhold til Statens vegvesens normaler. Dette er i seg selv et risikoreduserende tiltak. Side 20 av 40

47 Det er en viss fare knyttet til trafikksikkerheten da det er en stor andel tunge kjøretøy på strekningen (9%) sett i forhold til total ÅDT på kjøretøy. Det er få avkjørsler, lite bebyggelse og lite gangtrafikk langs vegen, noe som minsker risikoen for ulykker knyttet til gang- og sykkeltrafikk. Kvikkleire Løsmassene består i stor grad av et tynt dekke av hav- og strandavsetning. Det er ikke avdekket grunnforhold som kan hindre gjennomføring av prosjektet. Det er ikke registrert aktsomhetsområder for kvikkleireskred eller jord- og flomskred på vegstrekningene. Figur 27. Løsmassekart parsell 1 og 2. Rosa farge angir bart fjell, stedvis tynt dekke, blå farge angir tynn hav- /strandavsetning. (Kilde: NGU) Figur 28. Løsmassekart parsell 3 og 4. (Kilde: NGU) Side 21 av 40

48 Flom og erosjon Det er ikke registrert erosjonsrisiko langs vegtraseen. Det er ikke registrert vassdrag med flomrisiko i NVE s flomdatabaser. Figur 29. Erosjonsrisiko parsell 1 og 2. (Kilde: Figur 30. Erosjonsrisiko parsell 3 og 4. (Kilde: Snøskred og steinsprang Vurdering for skred på grunn av naturgitte forhold baserer seg på aktsomhetskartene til og observasjoner gjennom befaringer. Det er registrert to aktsomhetsområder for snøskred, ved Løkkeåsen og langs Sagabekken, men på grunn av vegetasjon (skog) og snøsituasjon (små snømengder sørvest i Østfold) er det liten fare for snøskred. Det er ikke meldt om steinsprang i området, men det er avmerket et Side 22 av 40

49 aktsomhetsområde for steinsprang langs Sagabekken. For øvrige strekninger anses risikoen som liten. For de høye bergskjæringene er det viktig å optimalisere utforming og sikringstiltak før og under bygging. Ulykker i anleggsperioden I forbindelse med gjennomføring av anleggsarbeidene vil det kunne oppstå negative konsekvenser for mennesker og miljø i nærheten av anleggsområdene. De meste sentrale problemstillingene er redusert framkommelighet langs dagens veg på grunn av anleggsarbeid, og fare for utslipp av skadelige stoffer til naturmiljøet. I forbindelse med anleggsfasen, særlig i tilknytning til sprengning og massetransport vil det kunne være fare for støy og støv. Ved sprengning må det tas hensyn til grenseverdi for rystelser. Det forutsettes at det ikke skjer støyende arbeider på natten og kvelden (kl ). Det er store mengder stein som skal transporteres vekk fra bergskjæringene, dette vil medføre mye anleggstrafikk. Høyspentlinjer Eksisterende høyspentlinjer som blir berørt av tiltaket vil kunne være en risikofaktor i form av nedfall og påkjørsler. I tillegg vil høyspentlinjene være en fare i anleggsperioden. Høyspenttraséen mellom Tunøya og Trøskenåsen krysser parsellen Torskenesveien Bjørnlandevja tre ganger. Den har to parallelle linjer (registrert som sentralnett, på 300kV og 420 kv). Det må tas hensyn til eksisterende høyspentlinjer i videre planlegging og ved bygging. Sikkerhetsavstander for høyde og plassering av stolper må vurderes og innarbeides i byggeplan. Tiltakshaver skal ha et nært samarbeid med linjeeierne for å redusere risikofaktorene mest mulig. Terrengformasjoner som utgjør spesiell fare: Det må i prosjekteringsfasen vurderes om noen av bergskjæringene må sikres med sikringsgjerde. Usikkerhet ved ROS-analysen Analysen som er gjennomført bygger på foreliggende planer og kjent kunnskap. Ved endring i forutsetningene gjennom ny kunnskap eller endringer i løsningsvalg kan risikobildet bli endret. Risikovurderinger må derfor være et løpende tema i videre planarbeid og prosjektering, og vil bli innarbeidet i YM- og SHA-plan (Ytre Miljøplan og Plan for sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljø) for traseen. Side 23 av 40

50 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Planlagt arealbruk Tabell 6. Parsell i, Kommunegrense Våler Børrehytta (PlanID: ) Benevning Formål Areal (daa) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg 9,03 Annen veggrunn - grøntareal 16,05 Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde 0,91 Anlegg- og riggområde 0,84 Frisikt 0,07 Planområde 25,99 Tabell 7. Parsell 2, Haug Ramberg (PlanID: ) Benevning Formål Areal (daa) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg 8,08 Annen veggrunn - grøntareal 14,07 Annen veggrunn - tekniske anlegg 0,48 Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde 2,77 Anlegg- og riggområde 2,77 Planområde 25,39 Tabell 8. Parsell 3, Bjønnebråtan Løkkeåsen (PlanID: ) Benevning Formål Areal (daa) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg 3,14 Annen veggrunn - grøntareal 4,69 Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde 0,45 Anlegg- og riggområde 0,45 Planområde 8,27 Tabell 9. Parsell 4, Torskenesveien Bjørnlandevja (PlanID: ) Benevning Formål Areal (daa) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg 13,35 Annen veggrunn - grøntareal 23,57 Annen veggrunn tekniske anlegg 0,2 Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde 1,77 Anlegg- og riggområde 1,58 Frisikt 0,19 Planområde 38,9 Side 24 av 40

51 6.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Tiltaksbeskrivelse Det skal ryddes vegetasjon i sikkerhetssonen, hhv. 6 meter på rett strekning og 8 meter i kurve. Grøfter utvides og fjellknauser innenfor sikkerhetssonen skal fjernes. Det legges opp til en mulig breddeutvidelse av vegen, til 7.5 meter. I dag varierer vegbredden fra ca. 5.5 til 7 meter. Fyllinger og løsmasseskjæringer er generelt planlagt med helning 1:2, men mot landbruksarealer legges slakere skråning (1:4) for best mulig terrengtilpassing. Det skal benyttes grunne grøfter, helning 1:3. Fyllinger og skjæringer avrundes og tilpasses til eksisterende terreng. Utbygging skal ellers skje mest mulig skånsomt slik at vegetasjon og landskapsverdier ikke raseres unødvendig. På strekninger med svært sidebratt terreng (f.eks. langs Løkkeåsen og langs Sagabekken nord for Ramberg) skal eventuell breddeutvidelse tas mot stigende terreng for å unngå å utvide fylling ned mot bekkedrag/elver. Langs Evjebekken ved Løkkeåsen er vegskråningen så bratt at det er krav til rekkverk. Etablering av rekkverk innebærer at det ikke trengs å rydde vegetasjon i sikkerhetssonen i skråningen, slik at vi unngår inngrep i lokaliteten med «Eldre lauvskogsukseksjon». Ved bergskjæring skal synlig berg ligge utenfor sikkerhetssonen (6 meter fra vegkant), og det skal fylles opp med løsmasser opp mot berget. På det høyeste vil synlig berg kunne bli meter når løsmasser er fylt opp mot bergvegg. Figur 31. Prinsipp for tverrprofil. Side 25 av 40

52 Figur 32. Prinsipp for tosidig bergskjæring, snittet er hentet fra området ved kommunegrensen. Stiplet strek markerer dagens bergvegg. Vegetasjonsetablering Det er frodig vegetasjon langs vegen og det skal satses på naturlig innvandring av vegetasjon på sideareal gjennom skogsområder. Naturlig revegetering blir sikret med at eksisterende toppjord fra området blir fjernet, mellomlagret i lave ranker, og brukt som jordmasser for vegetasjonsetablering på anlegget. Intensjonen med dette er at vegetasjonssamfunnet som fins i dag blir videreført på det sideterrenget som berøres. Frøbankjorda som blir tatt vare på inneholder lokale frø, plante- og rotdeler. Det er viktig at de ulike vekstmassene/vegetasjonsmassene blir lagret på avsatte områder, og at de ikke blir blandet med andre vegetasjonsmasser. Det er spesielt viktig at matjord ikke blir lagt ut i skogsterreng, pga. av faren for spredning av ugress. Skråninger langs jorder, og grøfter, tilsåes med gress som gressbakke, hagearealer tilsås som gressplen. Etter bygging skal anleggsbeltet som benyttes i byggeperioden få tilbake dets opprinnelige funksjon. Vassdrag Tiltaket går langs og krysser noen små vassdrag og går i nærheten av drikkevannskilden Mingevannet/Vestvannet. Jfr. Vannressursloven 11 skal det opprettholdes naturlige kantsoner av minimum 5 meter langs vassdragene. Disse skal bidra til å hindre erosjon og negativ påvirkning til vassdraget. Kantsonene kan også bidra til stabile lys-, skygge og temperaturforhold for arter som lever i bekker, elve- og vannkanter. Trærnes vannopptak vil ha en drenerende effekt og stabiliserer jordsmonn og vegetasjon, som kan motvirke uønsket utvasking av næringsstoffer og jordpartikler til vassdragene og bidra til at god vannkvalitet opprettholdes. Trærne skal også stabilisere og forsterke kanten, og reduserer faren for utrasing. Kantsonen langs Mingevannet og Evjebekken ligger innenfor sikkerhetssonen. For å beholde denne kantvegetasjonen beholdes rekkverket langs Mingevannet, og det Side 26 av 40

53 forlenges nordover ca. 250 meter, langs Evjebekken og lokaliteten med «Eldre lauskogsuksesjon». 6.3 Trafikkløsning Kjøreatkomst Eksisterende atkomstveger og avkjørsler opprettholdes Tilgjengelighet for gående og syklende Liten eller ingen endring fra dagens situasjon. 6.4 Miljøoppfølging Fremmede skadelige arter skal behandles i tråd med Statens vegvesens Handlingsplan for fremmede arter, Region øst (2011). Nødvendige undersøkelser (registrering av fremmede arter) må skje i neste planfase, før bygging. Eventuelle tiltak mht. fremmede skadelige arter vil bli beskrevet i ytre miljøplan so utarbeides under byggeplanleggingen. Her vil også inngå eventuelle tiltak i forbindelse med grave- og sprengningsarbeider i anleggsfasen. 6.5 Universell utforming Ingen endring fra dagens situasjon. 6.6 Kollektivtilbud Ingen endring fra dagens situasjon. 6.7 Kulturminner Det er ingen registrerte kulturlandskap eller miljøer innenfor planområdet. Dersom det under arbeid i området treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og /eller brent stein osv., skal arbeidet øyeblikkelig stanses og fylkeskonservatoren varsles. 6.8 Avbøtende tiltak/ løsninger ROS For de høye bergskjæringene er det viktig å optimalisere utforming og sikringstiltak før og under bygging. Dette kan gjøres med tilstrekkelig grøft og sikringsmidler, både i bergskjæringa og for løsmassene over berget. Ytre miljøplan skal beskrive tiltak for å redusere risikofaktorene ved arbeid i nærheten av høyspentlinjer. Tiltaket gir bedre sikt og reduserer konsekvenser for bilistene ved utforkjøringer. Risiko for trafikk generelt og ulykker med farlig gods vil derfor reduseres. Side 27 av 40

54 7 Virkninger av planforslaget 7.1 Overordnede planer Planforslagene vil ha liten eller ingen virkning på eksisterende overordnede planer. 7.2 Landskap Fjerning av vegetasjon og fjellknauser, samt etablering av bredere grøfter, medfører et bredere vegrom. Det oppnås derfor et åpnere inntrykk gjennom skogspartiene. Flere av bergskjæringene vil bli høye, særlig ved Muskedalen/Torskenesveien, langs Mingevannet og på strekningen Ramberg Haug, hvor skjæringene kan bli meter høye. Oppfylling med løsmasser vil dempe skjæringshøyden noe. Dagens bergskjæring er i dag noe lavere, men oppleves fortsatt som høye, og de ligger tett på vegen. Med større avstand til bergskjæringen, og med oppfylling av terreng i sikkerhetssonen vil dette redusere inntrykket av skjæringshøyden. Skjæringen langs Mingevannet vil være synlig fra motsatt side av vannet, og boligområdet ved Torskenesveien har utsyn rett på denne høye bergskjæringen. De øvrige skjæringer og fyllinger er forholdsvis små, og skal legges med helning som er godt tilpasset de terrengformene som landskapet har på stedet. Disse inngrepene vil derfor gli godt inn i omgivelsene, når det gror til med naturlig vegetasjon. Det er lite innsyn fra omkringliggende landskap til disse bergskjæringene, som hovedsakelig er synlig fra vegen. Bergskjæringene vil være godt synlige de første årene siden fargen avviker fra fjell som har vært blottlagt over tid. For å redusere mengden av bergskjæring langs vegen skal det i neste planfase vurderes avbøtende tiltak, som f.eks. bruk av vegetasjonslommer for å bryte opp lange langsgående skjæringer. Helningsvinkelen bør være så skrå som det er mulig å få til innenfor det regulerte arealet, dersom det ikke øker skjæringshøyden for mye. Figur 33. Profil for prinsipputforming av vegetasjonslommer for å redusere bergskjæringens lengde. Figur 34. Prinsipp vegetasjonslomme, planskisse (dvs. sett ovenfra). Side 28 av 40

55 7.3 Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi Tiltaket medfører ingen endringer i kulturminner/-miljø. 7.4 Vassdrag Kantsonen langs Evjebekken og Mingevannet beholdes. 7.5 Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven Beskrivelse Det er gjennomført ROS-analyse og det skal skrives Ytre Miljø-plan for byggeplanfasen. Ytre Miljø-planen følger opp aktuelle natur og miljøtiltak. Det er ikke registrert verneområder, prioriterte naturtyper eller trua arter innenfor planområdet. Det viktigste temaet knyttet til naturmiljø i planområdet er ellers å unngå spredning av fremmede skadelige arter. Av det følgende fremgår det at planområdet og antatte aktiviteter på anlegget er vurdert etter Naturmangfoldlovens Vurdering mht Naturmangfoldloven 8-12 (LOV nr 100) Vurdering i forhold til Naturmangfoldloven ( ) 8 til (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Vår vurdering: Kunnskapsgrunnlaget er basert på innhenting av opplysninger fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) sine databaser Naturbase, Utvalgte naturtyper. Videre er det hentet data fra Artskart 1.6 fra Artsdatabanken, Miljødirektoratets database Miljøstatus.no om kulturlandskap, friluftslivsområder (statlig sikra), kulturminner, flomrisiko og erosjonsrisiko. Det er ikke prioriterte arter, utvalgte naturtyper eller foreslåtte verneområder å ta hensyn til i planområdet, eller tilgrensende dette. Etter Statens vegvesen sin vurdering er det innhentet tilstrekkelig kunnskap sett i forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Side 29 av 40

56 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Vår vurdering: Føre-var-prinsippet vil bli tillagt vekt i prosessen videre, blant annet ved utarbeidelse av ytterligere risikovurderinger i byggeplanfasen og utarbeidelse av plan for ytre miljø som et premiss for selve anleggsarbeidet. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Vår vurdering: Vegskråning ned mot lauvsuksesjonsbeltet ved Løkkeåsen er så bratt at den utløser krav om rekkverk. Vegetasjonsbeltet vil derfor ikke endres som følge av tiltaket. Et bredere veganlegg vil utgjøre en større barriere mot kryssing av vegen. Kantvegetasjon er et viktig habitat. Rydding av sikkerhetssonen medfører at kantvegetasjon fjernes, men den vil på sikt reetableres, da i større avstand til vegen. Fjerning av skog i sikkerhetssonen vil redusere risiko for viltpåkjørsler. Tiltaket medfører ingen endring i støypåvirkning. Tiltaksområdet er ikke særlig belastet i dag. Statens vegvesens oppfatning er at den samlede påvirkningen som tiltaket utsetter økosystemet for antas å være på et akseptabelt nivå. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Vår vurdering: Eventuelle tiltak vil bli beskrevet i Ytre miljøplan som utarbeides under byggeplanleggingen. Her inngår tiltak og restriksjoner i forbindelse med forekomstene av svartelista arter. Eventuelle avbøtende tiltak vil bli satt i verk før anleggsstart. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vår vurdering: Utbygging skal skje mest mulig skånsomt slik at vegetasjon ikke raseres unødvendig. Side 30 av 40

57 Med bakgrunn i det som er omtalt over kan ikke Statens vegvesen se at miljøbelastningen i området blir så stort at tiltaket ikke kan gjennomføres. 7.6 Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk Tiltaket anses ikke å føre til negative virkninger for rekreasjonsinteresser/-bruk i området. 7.7 Trafikkforhold Det forventes ingen endring i trafikkforhold. 7.8 Universell tilgjengelighet Ingen endring av dagens situasjon. 7.9 ROS ROS-analysen viser at høyest risiko for ulykker har temaene «Trafikk generelt», «høyspentlinjer», «ulykker med farlig gods» og «ulykker i anleggsperioden». Tiltaket er et forbedringstiltak, så dagens situasjon vil bli forbedret for temaene «Trafikk generelt» og «Ulykker med farlig gods». Videre planlegging skal vise risikoreduserende tiltak i forhold til høyspentlinjer og stolper. Det skal utarbeides SHA-plan (Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) som viser hvilke avbøtende tiltak som skal gjennomføres for ulykker i anleggsperioden. Konklusjon ROS-analysen viser at det gjennom planlegging og risikoreduserende tiltak vil være mulig å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere konsekvensene av disse. Det kan konkluderes med at prosjektet i seg selv ikke vil medføre større farer enn hva som kan aksepteres. Vi kan ikke se at det er spesielle farer eller risikomomenter som ikke kan reduseres ved videre god planlegging Jordressurser/landbruk Prosjektet vil i liten grad berøre jordbruksarealer. Skogbruksarealer vil i større grad berøres av prosjektet Teknisk infrastruktur Teknisk infrastruktur vil i liten eller ingen grad bli påvirket av tiltaket da det i liten grad skal graves som følge av tiltaket Renovasjon Ingen veger, avkjørsler eller muligheter for å snu vil tas bort på strekningen. Renovasjon til boliger på strekningen vil være uten endring Økonomiske konsekvenser for kommunen Det bør ikke være økonomiske konsekvenser for kommunen som følge av reguleringsplanen. Side 31 av 40

58 8 Avsluttende kommentar Fylkeskommunen er bevilget midler hvert år i fem år fra og med 2014 til utbedring av tverrforbindelsene langs fv. 120 og fv. 114/115 mellom E6 og E18. Dette prosjektet har derfor allerede midler tilgjengelig til utbedring. Ved vedtatt plan vil utbedringene kunne tas fatt på i løpet av kort tid. 9 VEDLEGG Støysonekart Sammendrag av innspill etter varsel om oppstart med kommentarer fra Statens vegvesen Side 32 av 40

59 Parsell 1, Våler grense-børrehytta Side 33 av 40

60 Parsell 2 Haug-Ramberg Side 34 av 40

61 Parsell 3 Bjønnebråtan-Løkkeåsen Side 35 av 40

62 Parsell 4 Torskenesveien-Bjørnlandevja Side 36 av 40