PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN. Prosjekt: Tverrforbindelsen fylkesveg 114/115. Parsell: Fv. 115 Askim grense - Riukveien.

Transkript

1 REGULERINGSPLAN Statens vegvesen PLANBESKRIVELSE Prosjekt: Tverrforbindelsen fylkesveg 114/115 Parsell: Fv. 115 Askim grense - Riukveien Kommune: Skiptvet Region øst Moss kontorsted Dato:

2

3 Innhold 1 Sammendrag Bakgrunn Planprosessen Planstatus og rammebetingelser Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beskrivelse av planforslaget Virkninger/konsekvenser av planforslaget Innkomne innspill Avsluttende kommentar

4 1 Sammendrag Reguleringsplanen for «Fv. 115 Tverrforbindelsen, Askim grense-riukveien» i Skiptvet kommune, er en del av første ledd i en større plan i oppgraderingen av tverrforbindelsene mellom E6 og E18 i Østfold. Formålet med denne planen er å øke trafikksikkerheten ved å hogge skog, fjerne utstikkende fjellknauser samt grøfte langsmed fylkesvegen. Fylkeskommunen er bevilget en pott i fem år fra og med 2014 til utbedringen av tverrforbindelsene langs fv. 120 og fv. 114/115 mellom E6 og E18. Dette prosjektet har derfor allerede midler tilgjengelig til utbedringen. Ved vedtatt plan vil utbedringene kunne tas fatt på i løpet av kort tid. Tabell 1. Nøkkelopplysninger Stedsnavn og adresse Gårdsnr./bruksnr. Gjeldene planstatus (kommuneplanens arealdel) Gjeldene planstatus (reguleringsplan) Fv. 115 Tverrforbindelsen - Askim grense-riukveien Det arbeides med etablering av nye grenser Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) Ingen Forslagsstiller Statens vegvesen Region øst Plankonsulent - Ny plans hovedformål Offentlige vegformål Planområdets areal i daa 15,39 Grad av utnytting Ikke relevant Antall nye boenheter/nytt næringsareal (BRA) Ingen Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyde, o.l) Erverv av eiendom, jordvern Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Nei Konsekvensutredning (j/n) Nei Kunngjøring oppstart (dato) Informasjonsmøte/folkemøte avholdt (j/n) Nei 4

5 2 Bakgrunn Statens vegvesen har på oppdrag for Østfold fylkeskommune laget en utredning for oppgradering av de to tverrforbindelsene mellom E6 og E18 (fylkesveg 120 og fylkesvegene 114/115). Utredningen tar for seg dagens og fremtidig trafikksituasjon, utbedringsbehov, alternative løsninger, kostnader og finansieringsmuligheter ved ulike utbedringstiltak. Vegutredningen ble behandlet av fylkestinget 24. april 2014 (PS-sak 26/2014). Det er ikke mulig å gjennomføre en fullstendig oppgradering av begge tverrforbindelsene i nær fremtid. Det er derfor nødvendig å prioritere delstrekninger, for så å jobbe videre med utviklingsstrategier for disse. På grunn av begrensede finansieringsmuligheter må utbedringen skje gjennom trinnvis utbedring av utvalgte strekninger. Siktutbedringer og mykgjøring av sideterrenget er blant tiltakene som kan gi stor trafikksikkerhetsgevinst til relativt små kostnader. Dette prosjektet er en del av en slik strategi, jf. også fylkestingets vedtak av 3. desember 2014 (PS-sak 98/2014). 2.1 Hensikten med planen Hensikten med prosjektet er å bedre trafikksikkerheten på ulykkesutsatte strekninger langs fylkesveg 115. Dette gjøres ved å grøfte, hogge skog og fjerne utstikkende fjellknauser langsmed fylkesvegen. Dette vil gi bedre sikt og redusere konsekvensen for bilistene ved utforkjøringer. Reguleringsplanen omfatter nødvendige arealer for å kunne gjennomføre disse tiltakene. 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Statens vegvesen er forslagsstiller for detaljreguleringsplanen. Østfold fylkeskommune er eier av prosjektet og finansierer tiltaket. Planen og tilhørende dokumenter er utarbeidet i regi av Statens vegvesen. 2.3 Krav om konsekvensutredning? Tiltaket er begrenset til grøftearealet og sideterrenget til fylkesvegen. Dette innebærer ikke endringer i kjørebanen utover å bedre trafikksikkerheten ved å fjerne sidehindere langsmed fylkesvegen. Tiltaket omfattes ikke av noen av punktene i Forskrift om konsekvensutredninger. Ingen av punktene, verken i 2 el. 3, vil utløse behov for konsekvensutredning da omfanget av prosjektet er lite. 3 Planprosessen Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Smaalenenes Avis. I tillegg ble oppstart av planarbeidet varslet på nettsidene til Statens vegvesen, Det ble sendt varsel om oppstart i form av brev til fagmyndigheter, grunneiere og naboer. Figur 1. Annonsen i Smaalenenes Avis i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet. 5

6 4 Planstatus og rammebetingelser 4.1 Overordnede planer Planområdet er omfattet av kommuneplanens arealdel Planområdet ligger innenfor LNFområde 1 og 2. I tillegg blir nordligste del av planområdet berørt av 100 meters belte langs vassdrag. Figur 2. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel (Kilde: Skiptvet kommune sine nettsider) 4.2 Gjeldende reguleringsplaner Det er ingen kjente reguleringsplaner i planområdet. 4.3 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Nordlige del av planområdet ligger under «restriksjonsområde 100 meters belte langs vassdrag». Utbedringen av fv. 115 er kun knyttet til grøftearealene og et belte langsmed fylkesvegen, og vil i minimal grad påvirke 100 meters beltet. 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5.1 Beliggenhet Figur 3. Svart sirkel markerer tiltakets beliggenhet på fylkesveg 115 i Skiptvet kommune. 6

7 Figur 4. Flyfoto viser varslet planområde markert med rød stiplet linje. 5.2 Dagens arealbruk, tilstøtende arealbruk og stedets karakter/landskap Planområdet ligger i et kultur- og naturlandskap. Leirbakketerrenget har en bølgende topografi med slake skråninger, og er oppdyrket som kornåkre. Nærmest elva har bekker skåret seg ned i leirsletta og skapt v-formede bekkedaler med bratte skråninger. Vegetasjonsdekket her består av tett granskog med løvinnslag i kantsonen. Omgitt av kornåkre finnes noe boligbebyggelse, ett næringsbygg og noen gårdsbruk. Figur 5. Grønlund bussholdeplassen ved Riukveien, bildet er tatt mot nord. (Foto: Statens vegvesen) 7

8 Figur 6. Vegen ligger nokså høyt over terreng ved næringsbygget. (Foto: Statens vegvesen) Figur 7. Bussholdeplass Vamma bru. (Foto: Statens vegvesen) Figur 8. Utflytende og bredt kryssområde ved Vammafossveien. (Foto: Statens vegvesen) 8

9 Figur 9. Mot Vamma bru, sett fra innkjøringen til Vammafossen. (Foto: Statens vegvesen) Figur 10. Rekkverk og bergskjæring ved Vamma bru. (Foto: Statens vegvesen) Traseen slutter ved Vamma bru. Her er det rekkverk på begge sider av vegen. På østsiden går rekkverket langs en bergskjæring, på vestsiden går det langs en bratt skråning ned mot elva. 5.3 Kulturminner og kulturmiljø Det er verken registrert nyere tids kulturminner eller arkeologiske funn som har behov for særlig vern i planområdet. Imidlertid har deler av strekningen potensial for nye arkeologiske funn. Dette gjelder den sørlige delen av planområdet, i den dyrka marka på nordsiden av fv. 115 ved Riukveien. I og med at dette strekket er såpass kort, anslagsvis 100 m, og berører et forholdsvis lite areal, har ikke fylkeskonservator varslet behov for arkeologisk registrering i forbindelse med denne planen. Fylkeskonservatoren har allikevel bedt om at denne delen av planen tas ut dersom det ikke er behov for å foreta utbedringstiltak i den dyrka marka i denne delen av planområdet. 5.4 Naturverdier Planområdet ender i nord ved Vamma bru, som går over Vammasjøen, en del av Glomma. Det er ingen verneplan for denne delen av vassdraget. Verken i Artsdatabankens Artskart eller i naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning ( er det markert registreringer for rødlista arter innenfor planområdet. Artskart viser forekomst av Virginiaaster vest for fv. 115, noen meter sør for brufestet til Vamma bru. Arten er i kategorien «Potensiell høy risiko» for spredning. 9

10 Figur 11. Rød- og svartelista arter. (Kilde: Artskart fra Artsdatabanken) 5.5 Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk, uteområder Planområdet berører ingen statlig sikra friluftslivsområder. Det er ikke registrert viktige turstier eller opplevelsespunkter innenfor eller nært opptil planområdet. 5.6 Landbruk Det er landbruksområder på begge sider av planområdet. Disse vil i liten grad bli berørt av tiltaket. 5.7 Trafikkforhold Trafikkmengde Fylkesveg 115 har innenfor planområdet en ÅDT 1 på Andelen lange kjøretøy er 8 %. Ulykkessituasjon På strekningen innenfor planområdet er det siden 2009 registrert 1 ulykke i krysset fylkesveg 115 og Riukveien. Ulykken hadde to involverte enheter, med totalt fire skadde hvorav en alvorlig skadd og tre lettere skadde. Kjøreatkomst - driftsavkjørsler Eksisterende avkjørsler og veger i tilknytning til fv. 115 vil opprettholdes. Det er ikke registrert driftsavkjørsler innenfor planområdet. Kollektivtilbud Det er tre busslinjer som kjører fv. 115 gjennom planområdet: Rute 465 Mysen-Rakkestad-Sarpsborg- Skiptvet-Askim- Mysen, rute 467 Askim-Haugen-Aamodt og rute 469 Libru-Spydeberg-Askim. Det er to par holdeplasser innenfor planområdet, i sør «Grønlund Skiptvet» og i nord «Vamma bru». Bussholdeplassene innenfor planområdet blir utformet etter Håndbok N100, kapittel E Utforming av busslommer ved utbedringsstandard. Busslommene får en total lengde på 54 meter, med oppstillingslengde på 20 meter og bredde 3 meter. I tillegg blir det etablert en plattform for ventende og avstigende passasjerer. 5.8 Teknisk infrastruktur Det er i dag antatt åpen drenering langs fylkesvegen. 1 ÅDT årsdøgntrafikk. Gjennomsnittlig trafikkmengde pr. døgn beregnet ut fra total (faktisk eller beregnet) trafikkmengde for hele året, delt på antall dager i året. 10

11 5.9 Grunnforhold Norges geologiske undersøkelse (NGUs) sitt kvartærgeologiske kart (se figur 13) viser et store deler av strekningen ligger på tykk hav-/strandavsetning. I noen steder finnes også fyllmasser. Området ligger utenom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVEs) kartlegging for kvikkleiresoner Støyforhold Prosjektet er et tiltak som i seg selv ikke medfører økt støy på strekningen. Reguleringen omfatter trafikksikkerhetstiltak som avviker fra kravene i støyretningslinjen T Støysituasjonen langs strekningen er dokumentert med støyvarselkart, men det vil ikke bli vurdert støytiltak for eventuelle boliger langs strekningen. Figur 12. Støysonekart. Det ligger ingen boliger innenfor rød sone. 11

12 5.11 Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Vurderingene under er gjort for å vurdere mulige risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om de planlagte og regulerte arealer er egnet til formålet og om eventuelle endringer kan komme av planlagt utbygging av ny veg. Risiko er knyttet til mulige ulykker. Sårbarhet er knyttet til skader som kan påføres miljø og samfunn. Aktuelle tema: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Risiko- og sårbarhetsanalyse Ulykker med farlig gods Lite sannsynlig Alvorlig Trafikk generelt Sannsynlig Alvorlig Grunnforhold og kvikkleireskred Usannsynlig Mindre alvorlig Snøskred og steinsprang Usannsynlig Mindre alvorlig Flom og erosjon Usannsynlig Mindre alvorlig Ulykker i anleggsperioden Lite sannsynlig Alvorlig Høyspentlinjer Lite sannsynlig Alvorlig Grønt er utenfor risikoområdet, gylt krever at tiltak vurderes og rødt krever tiltak iverksatt. Sårbarhet i forbindelse med landskap og naturmiljø er omtalt i kap. 7, «Virkninger/konsekvenser av planforslaget». Trafikkulykker, brann og transport av farlig gods. Kartet fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap viser at det transporteres farlig gods på vegstrekningen. Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for ny og trafikksikker veg, som blir prosjektert og bygget i henhold til Statens vegvesens normaler. Dette er i seg selv et risikoreduserende tiltak. ÅDT på strekningen er lav, med kjøretøy. Andel tunge kjøretøy er på 8%. Det er en del tungtrafikk til kraftstasjonen, og det vil bli en økning i slik transport i forbindelse med den planlagte utbyggingen av kraftstasjonen som skal skje de kommende år. Det er imidlertid få avkjørsler, lite bebyggelse og lite gangtrafikk langs vegen, noe som minsker risikoen for ulykker knyttet til gang- og sykkeltrafikk. Kvikkleire Løsmassene består i hovedsak av et sammenhengende dekke av hav- og fjordavsetning, med mektighet som kan være fra 0.5 meter til flere titalls meter. Ned mot Vammasjøen er dekket tynnere, og kan ha fjellblotninger. Det er ikke avdekket grunnforhold som kan hindre gjennomføring av prosjektet. Figur 13. Løsmassekart (Kilde: NGU) 12

13 Det er ikke registrert fare for kvikkleireskred på vegstrekningen. Figur 14. Kvikkleire. (Kilde: NVE Atlas) Snøskred og steinsprang Vurdering for skred på grunn av naturgitte forhold baserer seg på aktsomhetskartene til og observasjoner gjennom befaringer. På grunn av vegetasjon og terrengsituasjon er det liten fare for snøskred. Det er ikke meldt om steinsprang i området, og risikoen anses som liten. Flom og erosjon Det er registrert svært stor erosjonsrisiko på deler av strekningen. Figur 15. Erosjonsrisiko (Kilde: miljøstatus.no) Det er ikke registrert vassdrag med flomrisiko i NVE s flomdatabaser. Ulykker i anleggsperioden I forbindelse med gjennomføring av anleggsarbeidene vil det kunne oppstå negative konsekvenser for mennesker og miljø i nærheten av anleggsområdene. De meste sentrale problemstillingene er redusert framkommelighet langs dagens veg på grunn av anleggsarbeid, og fare for utslipp av skadelige stoffer til naturmiljøet. I forbindelse med anleggsfasen, særlig i tilknytning til sprengning og massetransport vil det kunne være fare for støy og støv. Ved sprengning må det tas hensyn til grenseverdi for rystelser. Det forutsettes at det ikke skjer støyende arbeider på natten og kvelden (kl ). Høyspentlinjer Eksisterende høyspentlinjer som krysser Riukveien vil kunne være en risikofaktor i form av nedfall og påkjørsler. Eksisterende vegbelysning skal beholdes, og blir på samme måte en risikofaktor. Master og luftstrekk flyttes ikke i forbindelse med prosjektet. Høyspentlinjene vil først og fremst være en 13

14 fare i anleggsperioden. Det må tas hensyn til eksisterende høyspentlinjer i videre planlegging og ved bygging. Sikkerhetsavstander til ledning og stolper må vurderes og innarbeides i byggeplan. Tiltakshaver skal ha et nært samarbeid med linjeeierne for å redusere risikofaktorene mest mulig. Terrengformasjoner som utgjør spesiell fare: Skråningshelningen på eksisterende fyllinger er så bratt at det tilsier krav til rekkverk. Det er imidlertid i dag bare rekkverk på en kort strekning inn mot brua. Vi forutsetter at eksisterende rekkverk beholdes. Usikkerhet ved ROS-analysen Analysen som er gjennomført bygger på foreliggende planer og kjent kunnskap. Ved endring i forutsetningene gjennom ny kunnskap eller endringer i løsningsvalg kan risikobildet bli endret. Risikovurderinger må derfor være et løpende tema i videre planarbeid og prosjektering, og vil bli innarbeidet i YM- og SHA-plan (Ytre Miljøplan og Plan for sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljø) for traseen. Konklusjon ROS-analysen viser at det er mulig gjennom planlegging og risikoreduserende tiltak å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere konsekvensene av disse. Det kan konkluderes med at prosjektet i seg selv ikke vil medføre større farer enn hva som kan aksepteres. Vi kan ikke se at det er spesielle farer eller risikomomenter som ikke kan reduseres ved videre god planlegging. 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Planlagt arealbruk Tabell 2. Planens totale disponering av arealer. Formål Areal (da) Kollektivholdeplass 0,64 Kjøreveg 5,95 Annen veggrunn grøntareal 8,03 Gjeldene reguleringsplan skal 0,77 fortsatt gjelde Frisikt 0,19 Midlertidig anleggsområde 0,58 Planområde totalt 15,39 De eksisterende eiendomsgrensene i planområdet er dårlige. Å utarbeide en oversikt over nøyaktig hvilke arealer som skal omdisponeres til hva i dette prosjektet blir derfor så upålitelige at dette ikke er mulig på nåværende tidspunkt. Landmåler og grunnerverver hos Statens vegvesen jobber med kartforretning for å fastsette de endelige eksisterende eiendomsgrensene. Dette vil oversendes Skiptvet kommune så fort dette er på plass, sammen med grunnervervstegningene (W-tegningene) Reguleringsformål Planforslaget omfatter primært samferdselsanlegg jf. PBL 12-5 nr. 2 med hensynssoner jf. PBL 12-6 og bestemmelsessoner jf. PBL

15 6.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Det skal ryddes vegetasjon i sikkerhetssonen, hhv. 6 meter på rett strekning og 8 meter i kurve, og grøfter skal utvides til 3 meter bredde. For å bedre trafikksikkerheten ytterligere anbefaler vi at det settes opp rekkverk ved de bratte fyllingene ved profil 1100, 1200 og Det utflytende krysset med Vammafossveien strammes inn. Bussholdeplassene opparbeides i henhold til prinsipper for universell utforming. Dette innebærer at det skal brukes bussvennlig kantstein og det skal legges ledelinjer på plattformene. Løsmasseskjæringer er generelt planlagt med helning 1:2. Fyllinger og skjæringer avrundes og tilpasses til eksisterende terreng. Utbygging skal ellers skje mest mulig skånsomt slik at vegetasjon ikke raseres unødvendig. Anleggsarbeidene skal utføres fra vegsiden for å redusere inngrep i sideareal. Areal for midlertidig beslag er kun ved en jordskjæring i bakkant av bussholdeplassen ved Vammafossveien. Utover det blir det ikke midlertidig beslag i skog. Det blir ikke midlertidig beslag av dyrket mark. Etter bygging skal anleggsbeltet som benyttes i byggeperioden få tilbake dets opprinnelige funksjon. Gjennom skogsområder skal sideareal revegeteres ved tilbakelegging av toppmasser (naturlig vegetasjonsetablering). Grøfter tilsåes med gress som gressbakke. Figur 16. Prinsipp for tverrprofil. Sikkerhetssone 6 meter er vist. For øvrig forutsettes det at fremmede skadelige arter skal behandles i tråd med Statens vegvesens Handlingsplan for fremmede arter, Region øst (2011). Nødvendige undersøkelser (registrering av fremmede arter) må skje i neste planfase, før bygging. 6.3 Kulturminner Midlertidig beslag av areal til anleggsområde ved landbruksarealer er tatt ut av planen for å unngå å utløse behov for arkeologiske registreringer. Arbeidene skal utføres fra vegen. 15

16 7 Virkninger/konsekvenser av planforslaget Her beskrives og vurderes virkninger og konsekvenser av gjennomføring av planen. Konsekvenser beskrives når planen avviker fra vedtatt oversiktsplan, temaplan, vedtatt retningslinje, norm eller vedtekt eller når planen vil medføre konsekvenser for natur, miljø eller samfunn. Eventuelle avbøtende tiltak skal beskrives 7.1 Landskap Fjerning av vegetasjon medfører et bredere vegrom. Som en positiv konsekvens av tiltaket oppnås derfor et åpnere inntrykk gjennom skogspartiet. Fjerning av vegetasjon i innerkurven ved Vamma bru vil også kunne gi utsikt til elva og brukonstruksjonen. 7.2 Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi Tiltaket medfører ingen endringer i kulturminner/-miljø. 7.3 Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldloven Det er gjennomført ROS-analyse og det skal skrives Ytre Miljø-plan for byggeplanfasen, som følger opp aktuelle natur og miljøtiltak. Det er ikke registrert verneområder eller prioriterte naturtyper innenfor planområdet. Det er registrert en art som er oppført i svartelista («potensiell høy spredningsfare»), så det viktigste temaet knyttet til naturmiljø i planområdet er å unngå spredning av fremmede skadelige arter. Av det følgende fremgår det at planområdet og antatte aktiviteter på anlegget er vurdert etter Naturmangfoldlovens Vurdering mht. Naturmangfoldloven 8-12 (LOV nr 100) 8. (kunnskapsgrunnlaget) Kunnskapsgrunnlaget er basert på innhenting av opplysninger fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) sine databaser Naturbase, Utvalgte naturtyper. Videre er det hentet data fra Artskart 1.6 fra Artsdatabanken, Smaalensveven, Miljødirektoratets database Miljøstatus.no om kulturlandskap, friluftslivsområder (statlig sikra), kulturminner, flomrisiko og erosjonsrisiko. Det er ikke prioriterte arter, utvalgte naturtyper eller foreslåtte verneområder å ta hensyn til i planområdet, eller tilgrensende dette. Etter Statens vegvesen sin vurdering er det innhentet tilstrekkelig kunnskap sett i forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Føre-var-prinsippet vil bli tillagt vekt i prosessen videre, blant annet ved utarbeidelse av ytterligere risikovurderinger i byggeplanfasen og plan for ytre miljø som en premiss for selve anleggsarbeidet. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) Etter Statens vegvesens oppfatning har ikke tiltaket negativ effekt på naturmangfoldet. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Eventuelle tiltak vil bli beskrevet i Ytre miljøplan som utarbeides under byggeplanleggingen. Her inngår tiltak og restriksjoner i forbindelse med forekomstene av Virginiaasters. Eventuelle avbøtende tiltak vil bli satt i verk før anleggsstart. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Utbygging skal skje mest mulig skånsomt slik at vegetasjon ikke raseres unødvendig. 16

17 Med bakgrunn i det som er omtalt over kan ikke Statens vegvesen se at miljøbelastningen i området blir så stort at tiltaket ikke kan gjennomføres. 7.4 Rekreasjonsinteresser/rekreasjonsbruk Tiltaket berører ingen private hager eller offentlige uteområder/fellesområder. Tiltaket anses ikke å føre til negative virkninger for rekreasjonsinteresser/-bruk i området. 7.5 Jordressurser/landbruk Prosjektområdet har landbruksarealer på deler av strekningen. Arealene vil i liten grad bli berørt av denne planen da planen i hovedsak omfatter rydding av sidearealer for å bedre sikten. 7.6 Økonomiske konsekvenser for kommunen Planen skal være uten økonomiske konsekvenser for Skiptvet kommune. 8 Innkomne innspill 8.1 Merknader Det kom totalt 5 innspill etter varsel om oppstart av planarbeidet. Under følger sammendrag av innspillene samt kommentar til innspillet fra Statens vegvesen fra Askim kommune Askim kommune påpeker at fv. 115 mellom Askim og Skiptvet har blandet trafikk. Mange sykler denne vegen og for å bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter og øke sykkelandelen bør det legges til rette for å øke skulderbredden på vegen. Det vises også til at Hafslund skal bygge ny kraftstasjon ved Glomma og at det i denne sammenheng vil bli utfordringer for trafikkbildet. Askim kommune anbefaler at detaljreguleringsplanen sikrer vegformål i en bredde som på sikt gir plass til sykling på skulder av vegen. Kommentar fra Statens vegvesen: Å omfavne mer i denne planen enn hva som er planlagt (rydde sideterreng) er ikke aktuelt da dette vil forsinke reguleringsplanprosessen. Det er allerede midler knyttet til dette prosjektet, og stort fokus på fremdrift og vedtak av plan. Planen er planlagt vedtatt i løpet av høsten 2015, noe som er sannsynlig at vil skje slik planen nå er utformet fra Østfold fylkeskommune Fylkeskommunen etterlyser vurdering av konsekvensutredningsplikt, og ber om at dette redegjøres for ved offentlig ettersyn. I tillegg savner fylkeskommunen en tydelig avgrensning av planområdet. Fylkeskommunen ber om at særlige problemstillinger vektlegges: Hensyn til natur og landskapsvern, jordvern og støy. I tillegg skal følgende tema hensyntas i videre planarbeid: Risiko- og sårbarhet, friluftsinteresser i området, grønnstruktur, særlige hensyn ved vann- og vassdrag, grunnforhold og flomfare. Det er ikke registrert nyere tids kulturminner eller arkeologiske funn som har behov for særlig vern i planområdet. Deler av strekningen har imidlertid potensial for nye arkeologiske funn, spesielt gjelder dette den sørlige delen av planområdet, ved dyrket mark nord for fylkesvegen ved Riukveien. Grunnet at strekningene er såpass kort og berører et forholdsvis lite areal varsles det allikevel ikke om arkeologiske registreringer. Fylkeskonservator ber om at Statens vegvesen tar ut dette arealet om dette ikke kreves for å foreta utbedringstiltak. Bestemmelse knyttet til kulturminner bes tatt inn i 17

18 reguleringsbestemmelsene. Reguleringskart og bestemmelser må utarbeides i samsvar med MD s veiledningsmateriell. Det forutsettes også at planen følges av en planbeskrivelse. Kommentar fra Statens vegvesen: Fylkeskommunens innspill tas med videre i reguleringsplanprosessen og vil bli innarbeidet/svart ut i plandokumentene som legges ut til offentlig ettersyn fra Fylkesmannen i Østfold Fylkeskommunen ber om at det tydeliggjøres størrelsen på inngrepet planen skal legge til rette for. Det bør også avsettes arealer til ev. midlertidige anleggsområder. Inngrepet bør planlegges og naturtilpasses slik at landskapet langs vegen blir tiltalende og at det ikke skapes unødige barrierer for vilt. Det må unngås at anleggsarbeidet sprer skadelige fremmede arter. Planen må ha klar henvisning til overordnede og regionale planer samt nasjonale styringssignaler. Planbeskrivelse må følge planen ved offentlig ettersyn. Følgende temaer bør også hensyntas i videre planlegging: Estetisk utforming, grønnstruktur, naturmangfold, samfunnssikkerhet, forurensning og kartframstilling. Kommentar fra Statens vegvesen: Innspill fra fylkesmannen skal være ivaretatt i dokumentene som blir lagt frem for offentlig ettersyn fra Skiptvet Senterparti v/anne-grethe Larsen Skiptvet SP informerer om at kommunen skal starte opp regulering av gang- og sykkelveg langs fv De mener at reguleringsplanprosessene bør samkjøres for å få en best mulig prosess. Planområdet bør utvides i bredden for å få plass til gang- og sykkelveg. Skiptvet SP mener planområdet bør utvides inn i Riukveien grunnet flere ulykker i krysset. De mener også at planområdet bør utvides til å omfatte krysset Kjosveien grunnet dårlig sikt i krysset for kryssende myke trafikanter. Ber også om at det lages en busslomme like etter bakketoppen ved Kjosveien i retning Askim. Kommentar fra Statens vegvesen: Utvidelse av planen inn i Riukveien samt til Kjosveien vil gå utenfor formålet med planen, og er derfor ikke aktuelt. Viser også til svar til innspill fra Askim kommune. Det er mange holdeplasser i Østfold med behov for oppgradering, og Staten har for tiden ingen konkrete planer om å oppgradere de nevnte holdeplassene. Vi har begrensete midler til slike tiltak, og må derfor prioritere de med flest reisende og hvor det er størst utfordringer i forhold til trafikksikkerhet. Vi skriver allikevel opp de innspillene vi får om hvor det er behov for oppgradering av holdeplasser. Dersom vi skulle få mulighet til å gjøre oppgraderingen, vil deres holdeplass bli vurdert opp mot andre holdeplasser hvor det er meldt inn behov for dette fra Norges vassdrags- og energidirektorat NVE har utarbeidet et standardsvar til strekningen grunnet redusert bemanning. De ber om at informasjon fra nettsteder som NVE Atlas, Skrednett, NGUs løsmassekart m.fl. benyttes under planarbeidet. Aktuelle tema kan være flomfare, inngrep i og langsmed vassdrag, kvikkleire og 18

19 skredfare. Kommentar fra Statens vegvesen: Nettstedene NVE henviser til er benyttet i arbeidet med planbeskrivelse og bestemmelser, og skal være ivaretatt i disse dokumentene ut ifra informasjon fremskaffet. 9 Avsluttende kommentar Fylkeskommunen er bevilget en pott i fem år fra og med 2014 til utbedringen av tverrforbindelsene langs fv. 120 og fv. 114/115 mellom E6 og E18. Dette prosjektet har derfor allerede midler tilgjengelig til utbedringen. Ved vedtatt plan vil utbedringene kunne tas fatt på i løpet av kort tid. 19