Møteinnkalling. Utvalg: Komite for plan, drift og miljø - Ørland kommune Møtested: Borgklinten/Smellingen, Rådhuset Møtedato:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Komite for plan, drift og miljø - Ørland kommune Møtested: Borgklinten/Smellingen, Rådhuset Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Toril Reitan som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Bjørn Henrik Solbue Leder OK-SP Birger Austad Nestleder OK-H Wenche Sekse Medlem OK-AP Andreas Oust Ledsaak Medlem OK-SP Mikal Tyskø Medlem OK-V Nina M. Brækstad Aune Medlem OK-SP Marit Sletten Medlem OK-H Hege Hunshamar Medlem OK-H Kjetil Brandvik Medlem OK-FRP Vel møtt! Bjørn Henrik Solbue leder

2 Saksnr Sakstittel Lukket PS 12/21 rullering av trafikksikkerhetsplan PS 12/22 Høring - Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i Nordre Fosen vannområde PS 12/23 Navneutvalg - suppleringsvalg Orientering: * Tilstandsvurdering Brekstad kai * Tilstandsrapport svømmehallen * Eventuelt

3

4 Ørland kommune Arkiv: Q /3900 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ann Mari Eide Saksnr Utvalg Møtedato 12/21 Komite for plan, drift og miljø - Ørland kommune Rullering av trafikksikkerhetsplan Sakens bakgrunn og innhold Trafikksikkerhetsplan for Ørland kommune ble vedtatt av kommunestyret den Planen bør rulleres hvert år slik at utført tiltak tas ut og nye som kommer til i løpet av året kommer med i prioriteringslisten. Administrasjonens vurdering Det er søkt om midler til ifm aksjon skolevei og lokalt trafikksikkerhetstiltak 2013 på følgende tiltak: - Gang- og sykkelvei Ørland kirke - Autovern mellom vei/gangvei strekningen Tingvoll - Misjonshuset - fartsdumper Teletunet bhg - ledegjerde bussholdeplass Ørland Ungdomsskole Disse tiltakene må fortsatt stå i Trafikksikkerhetsplan inntil de er gjennomført. Med utbygging av flystasjon, kan det bli økt trafikk i Vestråtkrysset og da spesielt med anleggsbiler. Det er derfor viktig at dette tiltaket fortsatt prioriteres høyt. Det samme gjelder Balsnes bru. Vi har mottatt melding fra beboer på Grande som lurer på om det er tatt høyde for økt trafikk av storbiler ifm utbyggingen av flystasjon. Mange skolebarn som bruker denne veien. Følgende prioriteringsliste foreslås: Fylkesvei Pri Tiltak på vegnettet Problem Tid Ansvar Kommentar F1 Gang- og sykkelvei - FV 241 FV 243, ved Ørland kirke. F2 Tiltak med gangfelt Autovern mellom vei/gangvei på strekningen Tingvoll - flystasjon Skolevei som krysser FV 241. Hastighet på fylkesveien er 60 km/t og kryssingen er uoversiktlig Søkt aksjon skoleveimidler F3 Etablere rundkjøring Vestråtkrysset Trafikkfarlig, menge nestenulykker F4 Ny Store Balsnes bru. Fv 231. Kun en kjørebane. Utrygghet for fotgjengere og syklister. Har vært 2 utforkjøringsulykker i forb. med brua og flere nestenulykker For 2013 Søkt aksjon skoleveimidler

5 F5 F6 F7 F8 F9 Gang/ sykkelvei fv 245 Uthaug sentrum - Kottemyra Opparbeidelse av g/s fv245 Kottemyra - Hårberg reguleringsplan Opphøyd gangfelt fv 244 v/tidligere skole på Uthaug, 50 km/t, ÅDT 600 Busslomme med leskur ved fv 241 i Grøtankrysset Fylkesvei 245 Uthaug - Brekstad Defineres som forskjørsveg Gang-/sykkelveg langs fv 244, Opphaug - Grøtankryss (døsvika). 850 m. Forkjørsregulering av fv 241 Brekstad - Garten fergeleie. Oppstramming av veigeometri i T- kryss ved Beian i forhold til ny reguleringsform. Gang-/sykkelveg fv 241 Rønsholmen Grandekrysset, 2.500m Veglys fv 245 Hårberg Kottemyra, 3.000m Gang-/sykkelveg fv 235/232 Vestrått Austrått, 3.400m Gang-/sykkelveg med veglys fv 244 Uthaug Utstrand, 1300m Veglys fv 247 Opphaug Kleivan, 1800m Snuplass for buss - Fv 241 Garten ferjeleie. Gang-/sykkelveg fv 235 Idrettspl. ved Opphaug skole til Vestrått, 1330m Gang- og sykkelvei med gatelys, fra Opphaug til Bjugngrensen m Rundkjøring Rv 710/fv 235 Opphaugkrysset Veglys langs riksvei 710, Skiftkrokan - Opphaug. 2 km Barn langs veien. Del av sykkelforbindelse Brekstad Uthaug, fartsgr. 60 km/t, ÅDT 400, spredt bebyggelse Sikring av kryssende barn fra gangog sykkelveg til lekeplass/ballbinge på motsatt side av fv Skolebarn samles for påstigning på buss. Beskyttelse mot vinterværet når man venter på bussen Komm KOMM Mange farlige avkjørsler / kryss 2012 Omstigningspkt. Skoleve Målsetting : g/svei langs alle bilveier Differensiering av vegnettet, bedre samsvar mellom reguleringsform og geometrisk utforming i T-kryss Barn på skoleveg, Trafikkfarlig veg, fartsgrense 50/60 km/t, ÅDT Barn langs veien. Del av sykkelforbindelse Brekstad Uthaug, fartsgr. 60 km/t, ÅDT 400, spredt bebyggelse Barn på skoleveg Barn på skoleveg, Trafikkfarlig veg, randbebyggelse med siktproblemer i private avkjørsler, ingen ulykker, 50 km/t, ÅDT 300 Barn på skoleveg Busser som rygger. Manglende tilbud til skolebarn som venter på buss og ferje. Barn på skoleveg, Trafikkfarlig veg, fartsgrense 50 km/t, ÅDT 850 Dette lar seg ikke gjennomføre før svingen på beian er "rettet" opp. Saken er sålangt stanset pga. naboprotester. Skole nedlagt fra høst 2005 saken er igangsatt. Reg.plan+byggeplan Reg.plan+byggeplan Målsetting: g/svei langs alle bilveier Høy hastighet langs riksveien 80 km/t Målsetting : g/svei langs alle bilveier Bil/bil ulykker 2 matr skade/6år Høy hastighet langs riksveien, 80 km/t. Det skaper utrygghet å sykle på g/s-vei som er helt mørklagt. Mulig negativ nytte pga. bare matr.skade Trekkerør for gatelys legges ved anlegg av GS-veien 2

6 Avkjøring til Underhaugsveien må flyttes Her er det ikke gangfelt og utkjøring er farlig ved glatt veibane Gatelys må ikke slukkes på kveld/natt Spesielt viktig i helgene Øk - Utkjøring fra Marihøna bhg ligger i 60 sone Lysstolper ved Marihøna som det ikke er lys i - Kommunevei Pri Tiltak på vegnettet Problem Tid Ansvar Kommentar K1 Ankomstvei Teletunet bhg må skiltes med fartsgrense K2 Sikring med ledegjerde - bussholdeplass Ungdomsskolen K3 Veglys langs kommunal veg Kråkvåg, lengde 300m K4 Gang/sykkelvei Rådhus -Ivers vei - fysisk hinder Male hvitstripe i skille mellom vei/ gangvei Røstadhaugan Skilt farlig sving + bakgrunnsmarkering v/p.m.grøntvedt, Kråkvåg Ungene bruker denne veien flere ganger hver dag Komm Søkt midler 2013 Komm Søkt midler 2013 Skoleveg, fartsgrense 50 km/t Komm. Økt trygghet for barn på skoleveg Biltrafikk 2012 Komm Bilene kjøre der hvor det er gangvei, ingen/dårlig markert skille Utforkjøringsulykker med bil komm Komm. Eventuelle tillegg/endringer som følge av etter trafikksikkerhetsbefaringen den Saken legges frem til behandling. 3

7 Ørland kommune Arkiv: /2994 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari-Anne Rørstad Saksnr Utvalg Møtedato 12/22 Komite for plan, drift og miljø - Ørland kommune Høring - Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i Nordre Fosen vannområde Vedlegg: 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i Nordre Fosen vannområde 2 Særutskrift - Deltakelse, organisering og finansiering - Nordre Fosen vannområde Sakens bakgrunn og innhold Som ledd i oppfølging av Vanndirektivet har nå vannregion Trøndelag sendt ut dokumentet "vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannregion Trøndelag" på høring. For ytterligere informasjon om arbeidet med Vanndirektivet vises til vedlagte saksframstilling fra møte i kommunestyret Dokumentet er lagt ut på høring i perioden , med dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Nordre Fosen Vannområde som vedlegg. Det er sekretariatet for Nordre Fosen vannområde ved Rissa kommune som har utarbeidet høringsdokumentet for vannområdet med data innlagt i og drøftinger i Vannområdeutvalget (VOU) som grunnlag. Sekretariatet har utarbeidet dokumentet etter forutgående møter og datainnsamling fra både kommunen, regionale instanser og andre enkeltpersoner. For Ørland kommunes del er det utarbeidet eget notat som vedlegg til hoveddokumentet. At det kun er vår kommune som har eget vedlegg om utfordringer kommunen skyldes at det var kun vi som utarbeidet eget notat. Det skulle vel strengt tatt være et innspill for innfletting, men det ble da et vedlegg. Det er avholdt åpne høringsmøter der referansegruppen med flere ble spesielt interessert. Høringsmøtet for Ørland/Bjugn ble avholdt 16. oktober. Referat er under arbeid. Dokumentet skal ikke vedtas, men er et deldokument mot forvaltningsplanen 2015 Administrasjonens vurdering Hoveddokumentet er svært generelt og oppsummerer hovedutfordringene i vannområdet etter forutgående datainnsamling og kunnskap om vannforekomstenes tilstand og påvirkninger. Siden utfordringsdokumentet gjelder et stort områder, vil det nødvendigvis 1

8 bli slik, og det er også interessant og nødvendig å få overblikk over situasjonen i regionen. En mener imidlertid at det bør utarbeides noe mer konkret informasjon for hver kommune for at dokumentet skal ha godt innhold. Dersom innspillet fra Ørland fortsatt skal være vedlegg, bør det vurderes noen redaksjonelle endringer og layout. Etter nylige møter i både vannområdeutvalget (administrasjon), høringsmøte og styringsgruppen er det bl.a. framkommet at vi savner spredt avløp fra husholdninger som utfordring i hoveddokumentet. Dette er en særlig stor påvirkningsfaktor på både bekk, innsjø og fjæresoner i de fleste kommuner. Dette gjelder imidlertid ikke deldokumentet for Nordre Fosen der dette er inntatt. På høringsmøtet kom det også noen innspill, som i skrivende stund ikke er opparbeidet. Disse vil sekretariatet innarbeide der det er hensiktsmessig. Rådmannens innstilling Ørland kommune har følgende innspill til høringsdokumentet "Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannområde Nordre Fosen: Ørland kommune har ingen vesentlige merknader til høringsdokumentet, men mener at alle kommuner bør fremme vedlegg om egne utfordringer for hensiktmessig innhold og oppbygging av dokumentet. Dersom kommunens utfordringer skal følge som eget vedlegg i endelig dokument ønsker kommunen å justere layout og foreta mindre redigeringer i dokumentet. Innspill som kommer inn i løpet av høringsperioden og som er knyttet til forhold i Ørland kan da innarbeides i dette dersom det anses hensiktsmessig ut fra dokumentets formål. Klassifisering og risikovurdering av vassdrag og sjøområder i kommunen må justeres dersom ny kunnskap gjennom f.eks. framtidig prøvetaking viser annen status. 2

9 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Nordre Fosen

10 Innholdsfortegnelse 1 OPPSUMMERING - HOVEDUTFORDRINGER 3 2 OM VANNOMRÅDET 3 3 PÅVIRKNINGER 5 4 BRUKERINTERESSER OG SÆRLIGE INTERESSER 5 5 UTVIKLINGSTREKK SOM ANTAS Å KUNNE FÅ BETYDNING FOR MÅLOPPNÅELSE 8 6 NÅR VI MILJØMÅLENE? - RISIKOVURDERING 9 7 HOVEDUTFORDRINGER 11 8 UAVKLARTE PROBLEMSTILLINGER 11 9 VEDLEGG 13 2

11 1 Oppsummering - hovedutfordringer Vannområdet Nordre Fosen dekker Fosenhalvøya der ca personer er bosatt. Der det ikke er mye befolkning består landskapet av skog og fjellområder. Foruten vassdrag som er påvirket av vannkraftsreguleringer er vannforekomstene i disse områdene lite eller ikke påvirket og man vil trolig nå miljømålene. Der det er bebyggelse finner man også de største påvirkningene på vannmiljøet: landbruk, husholdninger (ikke knyttet til det kommunale ledningsnettet), fiskeoppdrett og fiskevandringshindre. Pr er 20,1 % av vannforekomstene i Nordre Fosen vannområde satt i risiko for ikke å nå miljømålene innen Om vannområdet Vannområdet (VO) Nordre Fosen ligger i Vannregion Trøndelag med Sør Trøndelag fylkeskommune som vannregionmyndighet og dekker et areal på 5975 km2. Vannområdet er ikke samlet langs et vassdrag som andre vannområder er, siden vannet stort sett drenerer ut til havet, og består av kommunene Bjugn, Osen, Rissa, Roan, Ørland og Åfjord som sitter i vannområdeutvalget (VOU), samt noen arealer i kommunene Leksvik, Verran, Namdalseid og Flatanger (Figur 1). Disse kommunene tilhører andre vannområder eller har valgt og ikke delta i vanndirektivarbeidet (Tabell 1). Figur 1: Oversiktskart over Nordre Fosen vannområde. Kilde: Vann-Nett Figur 2: Oversiktskart over løsmassene på Fosenhalvøya. Kilde: ngu.no 3

12 Tabell 1: Oversikt over hvilke vannområder de forskjellige kommunene i vannområde Nordre Fosen drenerer til. Kommuner som drenerer til VO Nordre Fosen Bjugn Ørland Åfjord Rissa Roan Osen Kommuner som tilhører VO Nordre Fosen X X X X X X Kommuner som drenerer til andre VO også Kommuner som tilhører andre VO Kommuner som ikke deltar i VRD arbeidet Leksvik Inn-Trøndelag Inn-Trøndelag Verran Inn-Trøndelag X Namdalseid Ytre Namsen X Flatanger Ytre Namsen Ytre Namsen For det meste består løsmassene i området av bart fjell/tynt dekke (Figur 12). Marin grense ligger i underkant av 180 m.o.h. som i resten av områdene rundt Trondheimsfjorden. Kommunesentra og de mest bebygde områder befinner seg i hovedsak på marin strandavsetning, hav/fjordavsetninger og elve-/bekkeavsetninger. I disse områder finnes det gode jordbruksarealer med mye leirjord. Det er store områder som består av kvikkleire. Ellers er Fosenhalvøya dekket med skog, myr og fjell. Det høyeste punktet ligger på Finnvollheia (675m) i Åfjord kommune. Tabell 2 viser fordelingen av registrerte vannforekomstene i VO, 41 vannforekomster er karakteriserte som kandidater til svært modifiserte vannforekomster (ksmvf) (Figur 3). Tabell 2: Informasjon om registrerte vannforekomster i Nordre Fosen vannområde. Kilde Vann-Nett Vannforekomst Antall Areal/lengde (km 2 /km) Elver ,91 Innsjøer ,84 Grunnvann 14 18,63 Kystvann ,71 Total ,09 Figur 3: Kartet viser i rødt hvilke vannforekomster som er karekterisert som kandidater til sterkt modifisert vannforekomst (ksmvf). 4

13 3 Påvirkninger Tabell 3: Oversikt over de hyppigste påvirkningstypene i vannområde Nordre Fosen. Påvirkningstype Påvirkningsgrad Antall Liten Antall middels Antall stor Effekt kort, utfyllende tekst Fulldyrket mark Avrenning av næringsstoffer og jorderosjon kan føre til eutrofiering, økt organisk materiale og nedslamming Husholdninger Avrenning av næringsstoffer, kan føre til eutrofiering og økt organisk materiale Havner Lokal forurensning, endringer i strømforhold Moloer Endringer i strømforhold Hytter Avrenning av næringsstoffer, kan føre til eutrofiering og økt organisk materiale Fiskeoppdrett Endret habitat, strømningsbilde, fortrengning av arter Vannregulering uten minstevannføring Ustabil vannføring raske vannstands-, temperatur-, vannkvalitetsendringer og endrede habitat, 4 Brukerinteresser og særlige interesser Brukerinteresser Drikkevann: Mange innsjøer og grunnvannsforekomster er brukt som drikkevannskilder og reservevannkilder. Det er knyttet store interesser til disse i alle kommunene. Avløp: Utslipp fra avløp som er knyttet ledningsnett skjer ut til havet/fjorden ( Figur 4). I vannområdet er det mange husstander som ikke er knyttet til ledningsnettet som har separate renseløsninger. Figur 4: Oversiktskart over renseanlegg og utslippspunkt. Kilde Vann-Nett 5

14 Kraftproduksjon: Det er tre regulanter i vannområdet. Trønder Energi som drifter kraftverkene: Skjerlivatn, Vik, Breivold, Mørre, Nunnelva og Svartelva Kraftverk. Fosen kraft drifter Teksdal kraftverk og Rissa Kraftlag drifter Hasselelva kraftverk. I tillegg er det flere private mikro- og minikraftverk (Figur 5). Figur 5 (til venstre): Oversikt over større reguleringer ( ), mini- og mikrokraftverk( ) og vindkraftverk( ). Figur 6 (til høyre):oversiktskart over lokaliteter med oppdretsaktivitet. Kilde: Vann-nett Oppdrett: Oppdrettsnæringen er sterkt representert langs Fosenkysten med både oppdrett av laks, skjell og torsk. Laksemerdene ligger stor sett i områder med gode strømforhold på kysten (Figur 6). Det er også flere settefiskanlegg. Fiske: Det er fem store villakselver i vannområdet: Nordelva, Storelva, Steinsdalselva, Teksdalselva og Skauga. I tillegg er det mange elver som har sjøørett. Ellers er det mange gode fiskevann som kan benyttes vinter og sommer. Friluftsliv: Fosenhalvøya har mange områder som er populære for friluftsliv både vinter og sommer. Det er derfor mange hytteområder i hele vannområdet. 6

15 Flom- og erosjonssikring: Flere områder under marin grense består av leire, ofte av typen kvikkleire (Figur 7). Derfor er det utført tiltak lang flere elver og bekker som å hindre erosjon av sedimenter og blåttlegging av leire som kan føre til store ras. I tillegg er det gjort flomsikringstiltak. Figur 7: Oversiktskart over Kvikkleireområder (til venstre) og strekninger der det er gjort flom og sikringstiltak (til høyre). Kilde: Rissa kommune.no kart; Vann-Nett Interessemotsetninger Selv om vannområdet ikke har en stor befolkningstetthet kan noen av brukerinteressene komme i konflikt med hverandre og true måloppnåelsen av god økologisk tilstand inne I Tabell 4 er det listet opp noen av brukerinteressene som kan motsette hverandre. Tabell 4: Oversikt over de viktigste interessemotsetningene. Brukerinteresser Drikkevann Fiske Biologisk mangfold Vannkraftsregulering Motsetninger Forurensninger fra landbruket, spredt avløp, fritidsaktivitet Vannkraftsreguleringer, oppdrett og vandringshindre Vannkraftsreguleringer, tørrlegging, forurensning, friluftsliv Biologisk mangfold, fiske, erosjon og flomverk 7

16 5 Utviklingstrekk som antas å kunne få betydning for måloppnåelse Befolkningsutvikling: Det er ca innbyggere i vannområdet og det forventes en liten økning i antall personer bosatt i kommunene. Det vil kunne føre til større utbygginger i nå ubebodde områder. Dette kan påvirke vassdrag ved økte forurensninger, evt. endringer av elveløp, nye veier og infrastruktur. Men såfremt kommunen følger opp dette og bruker vannforskriften i saksbehandlingen vil det ikke føre til dårligere tilstand. Næringsutvikling og infrastruktur: Per dags dato er det en allsidig næringsvirksomhet på Fosen halvøya. I fremtiden ser man for seg at det vil bli videreutviklinger av eksisterende og nye havbruksnæringer. Fosen med sin lange kystlinje har større muligheter innen disse næringene enn de fleste andre regioner (Fosenportalen). Klimaendringer/flom: Som i resten av landet er det forventet større nedbørsmengder og varmere vær på grunn av klimaendringer. Dette vil føre til kraftigere nedbørsepisoder som igjen kan føre til kraftigere og hyppigere flom, mere jorderosjon som igjen kan føre til jord- og leirras. Vassdragene vil få større vannføringer og vannet vil kunne danne nye vannveier. Verneområder: Figur 8 viser hvor det er verneområder i VO. Formålene med vernene er forskjellig og mer informasjon kan fås på naturbase.no, en database for natur og friluftslivsdata som Direktoratet for Naturforvaltning drifter. Figur 8: Oversiktskart over Verneområder (Rødt), Foreslått Vern (lilla), og marine verneplan som ikke er iverksatt enda (Hvit skravert). Kilde Vann-Nett 8

17 6 Når vi miljømålene? - risikovurdering Dagens miljøtilstand Vannområde Nordre Fosen ble fullkarakterisert høsten og vinteren Ikke alle dataene er lagt inn i databasen (dataene for Ørland kommune og grunnvannsdataene er ikke lagt inne pr ), og det vil bli en kontinuerlig oppdatering av databasen Vann-Nett. Situasjonen per 11. Mai 2012 er vist i Tabell 5 og Figur 10. Det er registrert villaks i flere elver i VO. Trondheimsfjorden og Åfjorden er nasjonale laksefjorder i tillegg til at det er mange elver med regional verdi (f.eks. Skauga, Nordelva, Teksdalselva, Prestelva og Steinsdalselva) (Figur 9). Figur 9: Oversiktskart over vill-lakslokaliteter. Kilde: Lakseregisteret.no I tillegg er det gjort registreringer av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i flere vassdrag. Denne arten finnes i Norsk rødliste for arter 2010 og er registrert som trua art. Det er derfor viktig å forvalte vassdragene der elvemusling finnes på en helhetlig måte. Elvemuslingen er avhengig av en anadrom fisk for å reprodusere seg, derfor må laks og ørret være tilstede i vassdraget for å kunne ha en levedyktig bestand. Ål og kreps forekommer også i vassdragene i VO. 9

18 Tabell 5: Miljøtilstand for alle vannforekomster (VF), med antall VF i parentes bak. Kilde: Vann-Nett. Type/Miljøtilstand Moderat/dårlig God tilstand Svært god Udefinert Innsjø-VF 28 % (30) 60,7 % (65) 10,3 % (11) 0,9 % (1) Elve-VF 41,3 % (86) 55,3 % (115) 3,4 % (7) 0 % (0) Kystvanns-VF 11,2 % (11) 68,9 % (68) 0 % (0) 19,4 % (19)* Grunnvanns-VF 0 % (0) 0 % (0) 0 % (0) 100 % (14)** Alle 30,8 % (127) 60 % (248) 4,4 % (18) 4,8 % (20) *: Kystvannforekomster som er registrert som udefinert er stort sett småbåthavner der man ikke vet noe om tilstanden per dags dato. **: Grunnvannsdataene er ikke oppdatert per dags dato. Risikovurdering Tabell 6: Risikovurdering for alle vannforekomster (VF), med antall VF i parentes bak. Type Risiko **Mulig risiko Ingen risiko Innsjø-VF 25,2 % (27) 13,1 % (14) 61,7 % (66) Elve-VF 23,6 % (49) 22,6 % (47) 53,8 % (112) Kystvanns-VF 7,1 % (7) 43,9 % (43) 49 % (48) Grunnvanns-VF 0 % (0) 85,7 % (12) 14,3 % (2) Alle 20,1 % (83) 25,4 % (105) 54,5 % (227) **Kategorien Mulig risiko forventes brukt der hvor man ikke har tilstrekkelig kunnskap, f. eks. om fremmede arter. Det er ulike årsaker til at vannforekomstene er satt i risiko/mulig risiko, og det varierer avhengig av vannforekomst-typen (Tabell 7). Tabell 7: Viktigste årsakene for at vannforekomster som er satt i risiko for ikke å oppnå miljømålene innen Type VF i risiko Innsjø-VF Årsaksforhold/Påvirkninger Fulldyrket mark, husholdninger, vannkraftsdam og vannføringsregulering (gjennomstrømning). Elve-VF Kystvanns-VF Fulldyrket mark, husholdninger, vannføringsregulering (med og uten minstevannføring), kraftverksdam, fiskeoppdrett. Havner, moloer, husholdninger, industrier, mudring og fiskeoppdrett Grunnvanns-VF - Alle Fulldyrket mark, husholdninger, havner, fiskeoppdrett, vannføringsregulering. 10

19 Figur 10: Oversiktskart over risikovurderingen i Nordre Fosen vannområde. Ingen risiko (grønt), mulig risiko (oransje) og risiko (rødt). Kilde: Vann-Nett 7 Hovedutfordringer Hovedutfordringene for å nå miljømålene er påvirkningene fra landbruket og husholdninger. Utfordring Problemeier Beskrivelse/kommentarer Avrenning fra landbruksarealer Bønder og kommuner Avrenning av næringsstoffer fra dyrket mark og husdyrhold Husholdninger Kommuner Tilsig av næringsstoffer. Flere kommuner i vannområdet jobber med å utforme en hovedplan for vann og avløp. 11

20 8 Uavklarte problemstillinger Vannområdet Nordre Fosen har ett stort areal, men ikke så mange innbyggere. Det resulterer i at det er mange områder som er lite påvirket av menneskelig aktivitet og vil derfor ha god eller svært god økologisk tilstand. For disse områdene vil det ikke være fare for ikke å nå miljømålene innen I de områdene der befolkningstettheten er høyere og vassdrag er mer påvirket vil utfordringene være større for å nå miljømålet. Det finnes ikke så mange data fra tidligere undersøkelser, hverken på land eller i havet, dette reduserer påliteligheten til dataene som er lagt i Vann-Nett. Mange vurderinger er gjort på skjønn. Det blir viktig å fokusere overvåkingen på de VF som man vet eller som man tror har dårlig tilstand. 12

21 9 Vedlegg Dokument utformet av Ørland kommune om de vesentlige spørsmål i kommunen Ørland kommune er en forholdsvis liten kommune i areal med sine 72 km 2. Antall innbygger er i overkant av Landskapet er i hovedsak flatt da 91 % av landarealet ligger mindre enn 60 moh. Ørland hovedflystasjon er kommunens største arbeidsplass. Landbruket er også dominerende i kommunen både i sysselsetting og i landskapsbildet. Kommunen består av kommunesenteret Brekstad, de bebodde øyene Garten, Storfosna og Kråkvåg; og grendene / tettstedene Beian, Grande, Uthaug, Opphaug og Ottersbo. Kommunesenteret er Brekstad. Øyene Storfosna og Kråkvåg har mer topografi og noe skog. Øyene domineres av landbruksdrift, spredt bolig/fritidsbebyggelse og hjørnesteinsbedriten Grøntvedt Pelagic på Kråkvåg. Ørland er en fruktbar lav grusslette i form av en halvhøy, og et er svært lite utmark i kommunen. Slettelandskapet er dannet av fire ulike løsmassetyper: Sidemorener fra breelver og isbreer; marine leireavsetninger; skjellsand og torvmyr. Kommunen har fire vernede fjæreområder, Grandefjæra naturreservat, Hovsfjæra fuglefredningsområde, Innstrandfjæra fuglefredningsområde og Kråkvågsvaet fuglefredningsområdet som samlet utgjør Ørland våtmarkssystem, vernet som Ramsarområde. Hovedutfordringer/vesentlige spørsmål Kommunen har flere landbrukskanaler og mindre bekker som er sterkt påvirket av utslipp fra spredt avløp og landbruksforurensning. Kommunen selv har også overløp enkelte steder som ved store nedbørsmengder tilfører utvannet spillvann til noen av kanalene. Gjennom hovedplan for vann- og avløp og de tiltak som allerede er i gang/iverksatt forbedres denne situasjonen gradvis og målrettet. Flere fjæreområder er påvirket av begroing av alger som følge av at gjenlagte kanaler har sitt utløp i overkant av flomålet. Kommunen har flere Ramsar områder. En har ingen dokumentasjon på verneformålet og da fuglelivet spesielt er særskilt truet av de uslipp som er til stede i dag. Men et vesentlig spørsmål vil bli hvilke tiltak som må iverksettes for å hindre større risiko for uheldig påvirkning. Rusasetvatnet er i dag et lite vannspeil ved foten av Rusasetfjella som ble oppdemt på 16/1700 tallet og da benyttet som mølledam og drikkevannskilde. På grunn av Rusasetvatnets særegne naturtype og rike dyre- og planteliv ble vatnet med nærmeste omgivelser foreslått vernet i Den store naturfaglige verdien var spesielt knyttet til områdets store betydning for vannfugl. Demningen i vatnet ble imidlertid sprengt våren Samtidig ble kanalen til det tilgrensende Litlvatnet utvidet og hele dette vatnet tørrlagt. Ytterligere vannstandssenking ble foretatt i senere år slik at en bare målte et åpent vannspeil på 17 dekar i Etter et vedtak i Ørland kommune i 2003 skal vatnet reetableres slik at vannspeilet igjen økes til 250 dekar, og det skal også etableres nærmere 20 dekar med øyer. Det er gitt tilsagn om statlige midler til delfinansiering, men en avventer løsninger for ytterligere finansiering for å få dette gjennomført. 13

22 Brukerinteresser Data fra årlig vannprøvetaking ved tilrettelagte friområder/badeplasser viser at tilstanden normalt er god på disse lokalitetene. Det er allikevel en del strandsoneområder som kan være attraktive for bading og aktiviteter i fjæra som har utfordringer med utslipp fra spredt avløp via kanaler og punktutslipp. Det går småørret opp Balsneselva /Dalabekken. Størrelsen på fisken er redusert de siste tiår. Det er gjort enkelt tiltak for å tilrettelegge for oppgang, men det vil være av interesse å bedre forurensningssituasjonen for kommunens eneste ørretbekk. Rusasetvatnet vil ved restaurering ha brukerinteresse som rekreasjons og friluftsområde, og område for fugletitting. Småbåthavner. 14

23 15

24 Ørland kommune Arkiv: /2994 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari-Anne Rørstad Saksnr Utvalg Møtedato 11/111 Kommunestyret - Ørland kommune Deltakelse, organisering og finansiering - Nordre Fosen vannområde Sakens bakgrunn og innhold Denne saken ble først presentert for kommunestyret i møte Kommunestyrets vedtak var som følger: 1. Ørland kommune slutter seg til forsalg til organisering av arbeidet med vanndirektivet for Nordre Fosen 2. Som politisk representant for VOU og VRU velges Laila Selnes Lund med Bjørnar Dahlberg som personlig varamedlem Siden den gang har det bl.a. vært jobbet med en løsning for "sekretariatet" i form av prosjektleder som er nødvendig for å få drevet prosjektet framover. Sara Zambon er nå ansatt som prosjektleder i 50 % stilling med base i Rissa kommune. Fram til nyttår finansieres hun av skjønnsmidler fra Fylkesmannen og tilskudd fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Dersom hennes arbeid skal kunne fortsette, og for å innfri vilkåret med egenfinansiering for å benytte skjønnsmidlene for 2012 og 2013, må det bevilges penger fra hver enkelt kommune. Zambon har utformet et felles saksframlegg som skal fremmes for alle kommunene i vannområdet med lokale justeringer. Saksopplysningene nedenfor vil derfor være delvis overlappende med de opplysninger som ble gitt i forbindelse med sak fremmet til kommunestyret i desember Saken som fremmes nå gjelder i hovedsak finansiering. Ytterligere informasjon om Vanndirektivet finnes på vannportalen.no Bakgrunnen for organiseringen av vannforvaltningen Rammedirektivet for vann (Vanndirektivet) er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Forvaltningen skal være helhetlig fra fjord til fjell, samordnet på tvers av sektorer, systematisk, kunnskapsbasert, tilrettelagt for bred medvirkning og sette konkrete og målbare miljømål. Vanndirektivet ble gjort gjeldende for medlemsstatene i EU i 2000, og innlemmet i EØS-avtalen i Direktivet danner en overbygning over underliggende direktiver (datterdirektiver) som har betydning for vannforvaltningen, for eksempel avløpsdirektivet, drikkevannsdirektivet, badevannsdirektivet, prioriterte stoffer etc. 1

25 Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i vannforekomstene. Tilstanden måles både ut fra økologiske og kjemiske forhold. Direktivet stiller også krav til at det gjennomføres tiltak mot forurensning av vann ifht en liste over prioriterte kjemiske stoffer er særskilt farlige for livet i vannet. Direktivet forutsetter at man får på plass et nasjonalt miljøstyringssystem for vannmiljø. Sentrale elementer i systemet er: 1. Klassifisering av miljøtilstand - Miljømålet i direktivet er at man skal beskytte og om nødvendig forbedre tilstanden til vannforekomstene slik at man sikrer bærekraftig bruk, det vil si at avviket fra naturtilstanden ikke skal være større enn at økosystemet fremdeles fungerer. 2. Forvaltningsplan med miljømål - En skal skaffe oversikt over alle vannforekomster, hvilken tilstand de må ha for å oppfylle miljømålene, hvilken tilstand de faktisk er i og hvilke forhold som påvirker eller kan komme til å påvirke tilstanden. 3. Tiltaksprogram og tiltaksgjennomføring Tiltaksprogrammerr utarbeides parallelt med forvaltningsplanene og konkretiserer hvordan direktivets mål kan oppfylles på en kostnadseffektiv måte i regionen. Ved at alle tiltak innenfor hele nedbørfeltet til vannforekomstene vurderes samtidig og etter samme kriterier, ligger det til rette for å velge de mest effektive tiltakene slik at målene kan nås til en lavest mulig kostnad for samfunnet. Det vil fortsatt være gjeldende myndighet etter relevant regelverk som tar endelig beslutning om gjennomføringen av tiltak. 4. Overvåkingsprogram Formålene med overvåkningen er å finne ut hvordan tilstanden i vannforekomstene faktisk er i forhold til direktivets krav, og effekt av tiltakene og hvorvidt målene nås. For at overvåkingen skal være så effektiv og dekkende som mulig, krever direktivet at det skal utarbeides planer/programmer for overvåkingen for hver vannregion. Overvåkninga foregår i samarbeid mellom sentrale og regionale myndigheter og koordineres med tidligere og pågående nasjonale og eventuelle kommunale overvåkingsprogrammer. Vannforskriften kom på plass og implementerer EUs Vanndirektiv i Norge. Forskriften krever at alt vann skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen Miljømålene skal oppnås gjennom sektorovergripende regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogram for vannforekomstene med ett helhetlig bilde av: miljøtilstanden i alt vann (vassdrag, kystvann og grunnvann) i regionen vesentlige belastninger på vannmiljøet og årsaken til disse belastningene risikoen for vannmiljøet i fremtiden overvåking av miljøtilstand i alt vann i regionen miljømål for alt vann i form av tilstandsmål og brukermål, samt eventuelle unntak fra målene i vannforskriften miljøtiltak i form av pågående og vedtatte tiltak og forslag til nye tiltak for å nå miljømål analyse av kostnader forbundet med foreslåtte tiltak Arbeidet med vannforskriften i Nordre Fosen organiseres i vannområdet med: Vannområdeutvalg (VOU) som har politisk og administrativ representant (representant og vara), samt sektormyndigheter. Medlemmer av lokal referansegruppe har møte / talerett. Arbeidsgruppe som konstitueres som prosjektgruppe. Adm. ansatt representant og vara fra hver kommune deltar. For Ørland kommune deltar Kari-Anne Rørstad 2

26 Lokal referansegruppe har representanter fra godkjenningspliktige vannverk, oppdrettsnæring, lag og foreninger etc. i kommunene. Det bør også gjennomføres lokale møter for å informere om arbeidet. Berørte rettighetshavere, private og allmenne interesser skal gis anledning til å delta i arbeidet med gjennomføring av og få informasjon om en helhetlig vannforvaltning etter Vannforskriften 22 og 27 og plan- og bygningsloven 5.1 om medvirkning og miljøinformasjonsloven 8 om tigjengelig miljøinformasjon og 20 om rett til å delta i beslutningsprosesser. Kommunenes oppgaver En betydelig del av forarbeidet med forvaltningsplanen gjøres gjennom vannområdets arbeid. Kommuner, lokale aktører og brukere har lokal kunnskap om tilstand, påvirkninger og fremtidig areal- og ressursbruk. Det vil kreve en viss arbeidsinnsats fra fagpersoner og det må og utnevnes faglige kontaktpersoner, både i forhold til fagområdene teknisk og landbruk avhengig av tematikk, som kan bidra i det faglige karakteriseringsarbeidet. Kommunenes oppgaver til miljøforberedende tiltak er: Utrede forslag til miljøforbedrende tiltak for sitt ansvarsfelt/ levere materiale til tiltaksanalysen. Utrede premissene for fastsetting av miljømål. Delta i vannområdeutvalget (VOU). Politisk medvirkning i Nordre Fosen vannområde skjer gjennom valgt politisk representant. For Ørland er dette Laila Selnes Lund med Bjørnar Dahlberg som vara Delta i vannregionutvalget (VRU). VOU oppnevner en representant til VRU, og prosjektleder møter opp som fagperson/ observatør. Gjennomføre og finansiere tiltak for sitt ansvarsfelt (avløp, landbruksforurensing, mikro-minikraftverk m.m). Ha ansvar for å kontrollere landbruksforetakenes miljøplaner. Rapportere til VRM. Sammen med andre kommuner - ta lederrollen i vannområdeutvalgene. Mye er fastlagt i forskrifta, men det er politisk handlingsrom innen: - Bruk av unntak (fristutsetting, mindre strenge mål). - Anledning til å sette supplerende miljømål (brukermål) i tillegg til miljøkvalitetsnormene. - Valg og prioritering av miljøtiltak som en mener er best for å nå målene. 3

27 Liste over vannområdeutvalgenes ansvarsområder under: Aktivitet Vannforskriften Anbefalte tidsfrister fullkarakterisering av vannforekomstene i vannområdet (fylkesmennenes ansvar) vurdere betydningen av menneskeskapt påvirkning (fylkesmennene) økonomisk analyse (vannområdeutvalgene) oversikt over beskyttede områder (vannområdeutvalgene) 16 Foreløpig oversikt innen Revidert endelig oversikt innen bidra med informasjon om vannforekomster som brukes til uttak av drikkevann eller som er tiltenkt slik bruk i fremtiden (kommunene og mattilsynet) lage forslag til overvåkingsprogram (fylkesmennene) gi innspill til vesentlige spørsmål vedrørende vannforvaltningen i vannregionen (alle) utarbeide forslag til miljømål for hver vannforekomst (alle) utarbeide tiltaksanalyse/ program for vannområdet (vannområdeutvalgene) gi innspill til forslag til forvaltningsplanen (alle) årsrapport til Vannregionmyndigheten (vannområdeutvalgene) Årlig handlingsprogram fra vannområde til Vannregionmyndigheten (vannområdeutvalgene) , 5 og november hvert år i perioden (tentativ dato) Denne bør gjøres samtidig med Årsrapport til VRM, Forvaltningsplanen skal innholde en planbeskrivelse som oppsummerer: hva man vil oppnå av miljøforbedring i vannregionen samlet sett mengde/ type miljøtiltak og samlede kostnader for disse betydning for berørte parter, interesser og hensyn planens forhold til rammer og retningslinjer Sekretariat Vannregionmyndigheten for Trøndelag, både Sør- og Nord-Trøndelag er Sør-Trøndelag fylkeskommune. Etter møtet i vannområdet har Rissa kommune tatt på seg sekretariatsrollen, og ansatt en person på 50 % prosjektstilling fra frem til med mulighet for forlengelse. Vedkommende skal fungere som prosjektleder for vannområdet Nordre Fosen, og koordinere arbeidet som skal gjøres i henhold til vannforskriften. Prosjektlederen oppgaver er: 1. Ta kontakt med den enkelte kommune slik at disse oppnevner sine representanter til vannområdeutvalget (VOU). (For Ørland er dette utført). Være en pådriver for at den enkelte kommune behandler medvirkning i Nordre Fosen vannområde i politisk organ, og at kommunene behandler politisk så vel arbeidsinnsats som økonomisk egeninnsats. 2. Utarbeide lister over forslag til medlemmer av lokal referansegruppe i vannområde Nordre Fosen, samt ta kontakt med disse organisasjoner. 3. Sørge for at kommunene bidrar i det faglige karakteriseringsarbeidet ved å etterspørre eksisterende lokalkunnskap hos teknisk etat i alle kommunene, samt hos frivillige lag og foreninger. Holde faglig kontakt med Fylkesmannens miljøvernavdeling i Sør- Trøndelag. 4

28 4. Delta i Arbeidsutvalget for Vannregion Trøndelag. Møter berammet 5. september og 25. november. 5. Ha nødvendig kontakt med øvrige medlemmer / sektoretater i Vannregionutvalget, særlig Sør-Trøndelag fylkeskommune. Vannområde Nordre Fosen har som arbeidsmål å holde 2 møter innen utgangen av Møtene bør primært ha et vannfaglig preg, der medvirkning i overvåking og karakteriseringsarbeid prioriteres. Vannregionmyndigheten vil være behjelpelig med å kunngjøre disse møtene, både på og ved annonsering. I løpet av høsten 2011 er det som mål at organiseringen og finansieringen av vannområde Nordre Fosen skal være avklart, vannområdeutvalget konstituert og at arbeidet med problemkartlegging skal være i gang. Planarbeidet for det enkelte vannområde vil pågå i perioden , idet de sentrale innspillene til forvaltningsplanen skal gjennomføres da. Senere kan vannområdeutvalget bestå organisatorisk, men med noe redusert aktivitet til og med Økonomisk Midler fra Sør Trøndelag Fylkeskommune og Fylkesmannen i Sør Trøndelag dekker lønnsutgiftene til prosjektleder for Videre må alle utgifter for lønn, drift og overvåking dekkes av et spleiselag. Finansieringsmuligheter videre: Kommunal egenandel Skjønnsmidler (maksimalt 50 % støtte). Evt. delfinansiering fra næringsliv og regulanter til tiltak Budsjettet for en treårsperiode som er vedlagt under er utarbeidet med eksempel fra Vannregionmyndigheten Sør-Trøndelag fylkeskommune. Budsjettet tar utgangspunkt i å starte etter at prosjektleder har begynt

29 Finansiering Skjønnsmidler FMST Tilskudd STFK Bjugn kommune Osen kommune Rissa kommune Roan kommune Ørland kommune Åfjord kommune Egeninnsats 6 kommuner 50t a' kr Total Utgifter Lønn prosjektleder 50% stilling kostnader reise/kost Møte i vannområdeutvalget møter i Vannområdeutvalget møter i prosjektgruppa møter i prosjektgruppa Annonsering Administrative kostnader Registreringsarbeid/prøvetaking/analyse Egeninnsats 6 kommuner 50 t a' 500 kr Egeninnsats 6 kommune 10t a' 500 kr Total Administrasjonens vurdering Fram til nå er det allerede lagt ned mye ressurser på dette arbeidet. Ansettelse av felles prosjektleder anses som en nødvendighet for å kunne drive arbeidet videre og oppnå resultater for våre vannforekomster. Forbedret vannkvalitet i våre bekker og strandsoner har lenge vært et forsømt område i mange kommuner hvor Ørland ikke er noe unntak. Vi sliter med både landbruks - og kloakkforurensning av vannforekomstene, og dette er en gylden mulighet til å få igangsatt et nødvendig arbeid. Kommunen har også satt i gang arbeidet med hovedplan for vann- og avløp hvor man kan dra gjensidig nytte av de kartlegginger som blir gjort f.eks. vannprøvetaking, gode kartdata med oversikt over kommunale avløpsnett og private utslippsanlegg (anlegg med slamavskiller) etc. Fordeling av kostnader på kommunene er gjort ut fra folketall i kommunene. Rissa kommune har også fremmet en felles søknad for alle kommunene om nye skjønnsmidler som skal gå til mer konkrete prosjekter. Hvilke prosjekter er ikke klart definert ennå siden dette kom opp noe brått på siste møtet i prosjektgruppen, og fristen for å søke snart gikk ut. I søknaden er imidlertid nevnt som eks. ytterligere 6

30 vannprøvetaking (per i dag vil nok ikke oppsatte budsjett dekke nødvendige kartlegginger), kartlegging viktige gytebekker etc. Her vil Ørland sørge for at midlene blir benyttet rimelig rettferdig og da bl.a. på prosjekt som er aktuelle for vår kommune. Med den egeninnsats og de midler som nå forhåpentligvis bevilges fra kommunene vil være tilstrekkelig egenandel allerede til å også dekke de nye, omsøkte skjønnsmidlene. Rådmannens innstilling 1. Ørland kommune vedtar å gi et tilskudd på kr per år i 2 år til sekretariatet for Nordre Fosen vannområde i tillegg til egeninnsats. 2. Kommunestyret delegerer til rådmannen å oppnevne en/flere faglig(e) kontaktpersoner i kommunen som sekretariatet kan forholde seg til innen bl.a. teknisk og landbruk. 3. Kommunestyret delegerer til rådmannen å foreslå lag/organisasjoner som bør være med i lokal referansegruppe for Nordre Fosen vannområdeutvalg. Saksprotokoll i Kommunestyret - Ørland kommune Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: 1. Ørland kommune vedtar å gi et tilskudd på kr per år i 2 år til sekretariatet for Nordre Fosen vannområde i tillegg til egeninnsats. 2. Kommunestyret delegerer til rådmannen å oppnevne en/flere faglig(e) kontaktpersoner i kommunen som sekretariatet kan forholde seg til innen bl.a. teknisk og landbruk. 3. Kommunestyret delegerer til rådmannen å foreslå lag/organisasjoner som bør være med i lokal referansegruppe for Nordre Fosen vannområdeutvalg. 7

31 Ørland kommune Arkiv: /518 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Reitan Saksnr Utvalg Møtedato 12/23 Komite for plan, drift og miljø - Ørland kommune Navneutvalg - suppleringsvalg Sakens bakgrunn og innhold Komite for plan, drift og miljø oppnevnte følgende navneutvalg for denne valgperioden i møte : - Bjørn Henrik Solbue, leder - Inger Marie Brustad - Vigdis Hoff Hoøen - Jan Fred Paasche - Morten Haugen Idet Morten Haugen flytter fra Ørland medio november, legges saken fram til behandling for valg av nytt medlem i navneutvalget. Saken legges fram til behandling uten innstilling. 1