Handlingsplan for næringsutvikling i Bergen Vedtatt av Bergen Bystyre 20. juni 2011

Transkript

1 Handlingsplan for næringsutvikling i Bergen Vedtatt av Bergen Bystyre 20. juni 2011 BYRÅDSAVDELING FOR NÆRING, EIENDOMSFORVALTNING OG SAMFERDSEL 1

2 Innhold Innledning 3 a) Bakgrunn 3 Merknader med flertall 3 b) Oversikt over de viktigste næringene for bergensregionen og Bergen; 5 c) Handlingsplanens oppbygging 7 d) Komité- og Bystyrebehandling 7 Rammevilkår og næringsvennlig offentlig sektor 8 Tiltak nr. 1 Næringsvennlig kommune 8 Tiltak nr. 2 Revidering av kommunens Innkjøpsstrategi 9 Infrastruktur 10 Tiltak nr. 3 Bergensregionprogrammet 10 Tiltak nr. 4 Messesenter 10 Tiltak nr. 5 Næringsareal 11 Tiltak nr. 6 Handel i Bergen sentrum 12 Tiltak nr. 7 Bedre mottak av turister 13 Tiltak nr. 8 Tilrettelegging for flere passasjerskip 13 Markedsføring og profilering 14 Tiltak nr. 9 Sjømat og lokalprodusert mat 14 Tiltak nr. 10 Kunnskaps- og opplevelsessenter (Torget) 15 Tiltak nr. 11 Plan for å tiltrekkes utenlandske gründere og næringsinteresser 15 Tiltak nr. 12 Bergen vurdere den såkalte Gøteborgmodellen 15 Tiltak nr.13 Utvikle informasjonsskjermer med arrangementer 15 Internasjonalisering 16 Tiltak nr.14 Mottaksapparat 16 Tiltak nr. 15 Flere språk på kommunens nettsider 16 Kompetanse 17 Tiltak nr. 16 Internasjonale masterprogram 17 Tiltak nr. 17 Data-, utrednings- og informasjonssenter for sjømat 17 Tiltak nr. 18 Praksisnær undervisning 18 Tiltak nr. 19 Utvikle Camp Krohnstad 18 Entreprenørskap og innovasjon 19 Tiltak nr. 20 Elevbedrifter 19 Tiltak nr. 21 Rolleforståelse mellom Bergen kommune og samarbeidspartnere 19 Klima og miljø 20 Tiltak nr. 22 Storbyprosjekt 20 Kulturnæring 21 Tiltak nr. 23 Incentivordning for utenlandske filmprodusenter 21 Tiltak nr. 24 Samlokalisering av sentrale medieaktører i Bergen 21 Tiltak nr. 25 Næringsplanen og ABM-planen 21 2

3 Innledning a) Bakgrunn 20. september 2010 vedtok bystyret for første gang en felles Strategisk Næringsplan for Bergensregionen (SNP): 1. Bergen bystyre gir sin tilslutning til Strategisk Næringsplan for Bergensregionen med perspektiver mot 2025, med de visjoner, hovedmål og strategier som framgår av dokumentet. Bergen kommune vil søke å innarbeide planelementene i egne planer der dette er relevant, og særlig gjelder dette Handlingsplan for næring. 2. Bystyret vil følge opp planens prioriterte næringer og fokusområder ved at kommunen vil utarbeide Handlingsplan for næring i løpet av høsten I denne prosessen vil byrådsavdelingene og komité for kultur, næring og idrett bli involvert. 3. Bystyret vil understreke kommunens viktige rolle med å legge forholdene til rette for næringsvirksomhet og derved bidra til høyest mulig verdiskaping i regionen. Bystyret vil bemerke at forslaget til strategisk næringsplan på områder som for eksempel; kultur og opplevelsesnæringer, maritime næringer, kompetanse og infrastruktur er noe mangelfull, det vil derfor være ønskelig med en utdyping på disse områdene i Handlingsplanen. Merknader med flertall Komité for kultur, idrett og næring savner en kritisk analyse over suksessfaktorene knyttet til de enkelte strategiene for å nå målene. Planen mangler også klare prioriteringer og kostnadsoverslag. Komiteen bemerker videre at den strategiske planen ikke er konkretisert i forhold til dagens situasjon, og mangler gode måleparametere for fremdrift etter hvert som tiltakene settes i verk. Bystyret vil også understreke betydningen av å arbeide målrettet med entreprenørskap i hele utdanningsløpet. Bystyret vil også peke på de mulighetene som ligger i sosialt entreprenørskap bl.a. gjennom etableringen av The HUB i Bergen. Planen er også vedtatt i samtlige kommunestyrer i de øvrige 19 eierkommunene i Business Region Bergen (BRB), samt i Hordaland Fylkeskommune. Næringsplanen gjelder for perioden Handlingsplan for næringsutvikling i Bergen, skal rulleres årlig, med en tydeliggjøring av de områder Bergen kommune til enhver tid ønsker å prioritere. Denne første handlingsplanen vil imidlertid gjelde ut Næringsutvikling er for næringslivet i stor grad knyttet til næringsareal, og samferdsel. I praksis betyr dette at kommunen må være tydelig og forutsigbar i sin arealforvaltning og politikk, synliggjort gjennom arealplaner, byggeplaner og håndtering av byggesaker, samt være lydhør, fremtidsrettet og forutsigbar når det gjelder utbygging av transport- og kollektivtilbud. Kommunens bidrag til utvikling av næringslivet, blir synliggjort i strategisk næringsplan, og tydeliggjort gjennom konkrete handlingsplaner knyttet til tjenesteproduksjonsområder som skole, helse, kultur m.m. Bergen kommune har definert som en overordnet målsetting for næringsutvikling i Bergen, at bergensregionen (her: Bergen og Askøy), skal være blant landets tre beste næringsregioner, målt etter NHO sin årlige næringsindeks; Nærings NM. Næringsindeksen består av følgende måleparametre; 3

4 - Antall nyetableringer - Andel vekstforetak - Andel lønnsomme foretak - Næringslivets størrelse i forhold til folketallet i regionen. I den siste undersøkelsen (tall fra 2009), ble Bergen sammen med Askøy kåret til region nummer 4, etter Stavangerregionen, Trondheimsregionen og Sunnfjordregionen. Dersom også attraktivitetsbarometeret trekkes inn, viser dette at Bergen ligger på 29. plass blant landets kommuner, med Trondheim foran oss på listen (nr. 13) mens både Oslo (nr. 43) og Stavanger (nr. 109) ligger bak oss på listen. Attraktivitetsbarometeret måler hvor attraktive kommunene er som bosted. Næringsutvikling i Bergen kommune, vil ha hovedfokus på kunnskapsbasert næringsutvikling. Satsing på oppvekstvilkårene for barn og unge er viktig for at Bergen i fremtiden også skal være Norges beste by for barn og unge. Satsingen vil også bidra til å forsterke kunnskapsbasert næringsutvikling i bergensregionen over lengre sikt. Ved å ta vare på og forsterke våre særlige fortrinn innen forskning og utdannelse, vil kommunen bidra til at kunnskapsbyen Bergen i enda større grad blir satt på det nasjonale og internasjonale kartet, samt å medvirke til økt satsing på videre kunnskapsutbygging. Kommunen skal legge til rette for at næringsdrivende fortsatt ønsker å være i Bergen, og at Bergen evner å tiltrekke seg nye næringsdrivende, næringer og kompetente mennesker. For kommunen medfører dette utstrakt kontakt med våre nettverksorganisasjoner, BRB, Bergen Næringsråd, Universitet og høyskoler, FoU-miljøet, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, NHO Hordaland, LO Hordaland m.fl. Konkrete handlinger og tiltak vil ofte bygge på initiativ fra ulike nettverks- eller næringsorganisasjoner, og kommunen bidrar ved å sette sakene på dagsorden både nasjonalt og internasjonalt, samt gjennom planarbeid å sikre at utbygging av næringsareal og samferdsel skjer i samspill med næringslivet og til beste for bergensregionen. Bergens rolle som motor for regionen, medfører at byen også vil måtte ha ekstra fokus på kultur, opplevelse, idrett, handel og infrastruktur. Bergen skal være en levende by, en by hvor folk ønsker å jobbe, bo og leve. Dette forutsetter god infrastruktur, bygget på fremtidsrettede og bærekraftige løsninger, samt et aktivt og mangfoldig kulturliv som er tilgjengelig for innbyggerne. Den overordnede visjonen og målsettingene som er satt i SNP, legges til grunn i alt videre arbeid, og handlingsplanen bygger således på følgende visjon: Sammen skal vi skape en dynamisk vekstregion. Hovedmålet ligger også fast; Bergensregionen skal innen 2025 være ledende i Norge på kunnskapsbasert, bærekraftig næringsutvikling innen de næringer hvor regionen har spesielle fortrinn. I strategisk næringsplan defineres de næringene hvor regionen har spesielle fortrinn, som følger; Energinæringene Maritime næringer Marine næringer Opplevelse, kultur og reiseliv Media og kulturbasert næringsliv 4

5 b) Oversikt over de viktigste næringene for bergensregionen og Bergen; Omsetningstall og verdiskaping (Driftsresultat + lønnskostnader), er oppgitt i hele 1000, d.v.s. at for eksempel engerinæringen har en omsetning på 137 milliarder i Bergen. En e rg in ærin g e n e Region Bergen Energi Region Bergen Omsetning Verdiskaping Ansatte Bedrifter Omsetning Verdiskaping Ansatte Bedrifter Maritime næringer Region Bergen Maritim Region Bergen Omsetning Verdiskaping Ansatte Bedrifter Omsetning Verdiskaping Ansatte Bedrifter Marine næringer Omsetning Verdiskaping Ansatte Bedrifter Region Bergen Marin Region Bergen Omsetning Verdiskaping Ansatte Bedrifter Opplevelse, kultur og reiseliv Region Bergen Reiseliv Region Bergen Omsetning Verdiskaping Ansatte Bedrifter Omsetning Verdiskaping Ansatte Bedrifter 5

6 Media og kulturbasert reiseliv Region Bergen Media Region Bergen Omsetning Verdiskaping Ansatte Bedrifter Omsetning Verdiskaping Ansatte Bedrifter Sysselsatte per næring Media og kulturbasert reiseliv Opplevelse, kultur og reiseliv Marine næringer Maritime næringer Energinæringene Totalt er det sysselsatte i Bergen, med en arbeidsledighet på personer, tilsvarende 2,5 %, som er under landsgjennomsnittet på 2,9 %. En annen viktig næring i bergensregionen og Bergen, er detaljvarehandelen, som var på 25,1 mrd i bergensregionen, mens omsetningen i Bergen sentrum var på 5,3 mrd i Varehandelen er en av regionens største næringer med ansatte i følge Næringsbarometeret Folketallsutvikling Hordaland Bergen Siden 1990 har folketallet i Bergen økt med 21,1 %, og i Hordaland for øvrig 13,6 %. 6

7 c) Handlingsplanens oppbygging Strategisk Næringsplan for Bergensregionen, inneholder 29 tiltak som skal iverksettes eller ferdigstilles i løpet av BRB er programansvarlig for samtlige tiltak, og vil i noen tilfeller også være eier eller prosjektleder. Handlingsplan for næringsutvikling bygger på SNP, og tar for seg konkrete tiltak innenfor hvert av de 7 fokusområdene; Rammevilkår og næringsvennlig offentlig sektor, Infrastruktur, Markedsføring og profilering, Internasjonalisering, Kompetanse, Entreprenørskap og innovasjon og Klima og miljø og Kulturnæring. I forkant av utarbeidelse av Handlingsplanen, ble det gjennomført en høring i regi av Komité for kultur, idrett og næring 28. september Følgende representanter fra næringsliv, kulturliv og organisasjoner deltok; Bergen Næringsråd Sportsklubben Brann Universitetet i Bergen Høyskolen i Bergen Norges Handelshøyskole Kunstmuseene i Bergen Fiskeriforum Vest Maritimt Forum Bergensregionen Bergen MediaBy Christian Michelsens Institutt Bergen og omland Havnevesen LO Hordaland Sjøforsvaret Statens vegvesen Tilbakemeldingene fra høringen, i tillegg til en gjennomgang i samtlige syv byrådsavdelinger, har gitt verdifulle innspill til utformingen av Handlingsplan for næringsutvikling i Bergen, hvor BRB har vært en god samarbeidspartner i prosessen. d) Komité- og Bystyrebehandling Handlingsplan for næringsutvikling i Bergen ble behandlet i Komité for kultur, næring og idrett (KKNI) 8. mars KKNI vedtok her å nedsette en arbeidsgruppe som skulle utarbeide forslag til innstilling til Bystyret. Bystyret behandlet Handlingsplan for næringsutvikling i Bergen 20. juni Arbeidsgruppens forslag til innstilling ble vedtatt, og endringene er innarbeidet i den foreliggende planen. 7

8 Rammevilkår og næringsvennlig offentlig sektor Generelt. Bergen kommune ønsker å fremstå som en næringsvennlig kommune ved at både byråd, administrativ ledelse og alle ansatte som jobber med eller i tilknytning til næringslivet viser dette gjennom væremåte og handling. Kommunen vil sørge for at det er en systematisk og tett dialog mellom byråd og administrasjon, ved at mål og strategier knyttet til politisk og administrativ næringsforvaltning er klare og langsiktige i forhold til plan og utvikling. Næringslivet skal oppleve at kommunen har en tydelig og samstemt kommunikasjon utad, uansett hvem som uttaler seg på vegne av kommunen. Generelt skal kommunen levere profesjonelt og med kvalitet i ovenfor næringslivet. Dette forutsetter god kontakt med næringslivet, og forståelse for deres behov. Fortsatt satsing på Bergens Internasjonale skole, samt klargjøring av fremtidig lokalisering av denne, er også viktig for at Bergen skal kunne tiltrekke seg kompetente arbeidstakere. Det jobbes aktivt med å avklare lokalisering av fremtidige lokaler til den internasjonale skolen i Bergen (ISB). Bergen kommune vil jobbe for at næringslivet skal si dette om kommunen: Bergen kommune viser stor velvilje og imøtekommenhet, de har en rask og god saksbehandling og de har godt samarbeid på alle plan. Kommunen er generelt meget næringsvennlig og løsningsorientert. Det er viktig å tilrettelegge for å sikre byen varig kompetanse og humankapital samt beholde kompetansearbeidsplasser. Studenter med rett kompetanse må trives i Bergen slik at de etablerer seg her permanent. Bergensregionen må ha en bærekraftig og forutsigbar utvikling. Det er behov for bedre overordnede planer, der man både ser på areal, byutvikling og gode kollektivløsninger. Næringslivet vil at offentlige beslutningssystemer må ha forutsibarhet og ingen treghet. Eiendomsutviklere må ikke stoppes av byråkratisk uenighet og uklare forvaltningsorgan. Det er behov for økonomisk tilrettelegging for strategisk næringsutvikling i Bergensregionen, som henger tett sammen med økt verdiskapning. Kommunen vil gjennom helhetlige og langsiktige planer tilrettelegge både for næringstomter, boligbygging, skoler, barnehager og infrastruktur. Et viktig fremtidig grep for Vestlandet vil være ferjefri kyststamvei. Tiltak nr. 1 Næringsvennlig kommune Arbeide for at alle ansatte i Bergen kommune er opptatt av at vi fremstår som en næringsvennlig kommune ved at vi samhandler med bedrifter og næringsaktører på en løsningsorientert, god og offensiv måte. De kommuner og byregioner som kan vise til et godt og konstruktivt samvirke med sine næringsaktører, er også de regioner som lykkes best. På viktige næringsområder som byutvikling og samferdsel, er dette spesielt viktig, men også i alle sammenhenger hvor næringslivsaktører møter Bergen kommune. Redusert behandlingstid på regulerings- og byggesaker, vil ha et særlig fokus. Det skal utvikles en jevnlig og forutsigbar møtearena mellom det offentlige, private bedrifter, interesseorganisasjoner og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. De folkevalgtes påvirkning på kommunens næringspolitikk skal økes gjennom en mer aktiv deltakelse i Bergen næringsråd og BRB. 8

9 Tiltaket som her foreslås er rettet mot alle kommuneansatte som har kontakt med næringslivsaktører, og vil gjennomføres ved at fokus på Næringsvennlig kommune blir tema på alle ledersamlinger, lederprogram, introduksjonsprogram m.m. i tillegg til at avdelinger og enheter som har spesielt høy grad av kontakt med næringslivet har en spesiell fokus på dette. Mål: Bedre kundetilfredshet i næringslivet. Målemetode: Markedsundersøkelser benyttes for å måle forbedring (ref. Bergen Næringsråd) Ansvarlig for gjennomføring: Byrådsavdeling for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel i tett samarbeid med Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap. Tidsramme: Påbegynt 2. halvår Varighet 12 mnd. Kostnadsramme: Interne prosjektressurser Tiltak nr. 2 Revidering av kommunens Innkjøpsstrategi Gjeldende innkjøpsstrategi revideres for å sikre at den i større grad fører til innovasjon og nytenkning. Erfaring og tilbakemelding fra næringslivet, viser at nåværende innkjøpsstrategi til en viss grad favoriserer de stor og etablerte bedriftene, mens nye, innovative og mindre bedrifter ikke når opp i konkurransen om de store kontraktene. Det vil bli samarbeidet med andre bransje- og næringslivsorganisasjoner, som for eksempel NHO, der dette er naturlig. Mulighetene for å øke kommunens innkjøp fra det lokale næringsliv skal utredes. Mål: Innkjøpsstrategi bedre tilpasset markedet. Ansvarlig for gjennomføring: Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap v/innkjøpsseksjonen i samarbeid med Byrådsavdeling for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel Tidsramme: Avsluttet innen medio Kostnadsramme: Interne prosjektressurser 9

10 Infrastruktur Samferdsel og infrastruktur er særlig viktig for næringslivet. Bergen kommune vil sikre de særskilte behovene næringslivet har i alle infrastrukturprosjekter. Bergen kommune skal være en aktiv deltaker og pådriver i infrastrukturprosjekter i Bergen kommune og regionen. Tiltak nr. 3 Bergensregionprogrammet Bergensregionprogrammet med tillegg av utbygging av Bergen Lufthavn, Arnatunnelen, Bergensbanen og Vestfast, er prioriterte prosjekt for næringsutviklingen i Bergen. Mål: - Sikre god fremdrift i planprosessene - Sikre at nødvendige reguleringsplaner utføres - Bidra til finansieringsløsninger - Sikre gjennomføring Ansvarlig for gjennomføring: Bergen kommune, Hordaland Fylkeskommune og Statens Vegvesen innenfor etablerte samarbeidsfora. Tidsramme: Påbegynne planprosesser innen utgangen av Ferdigstilling i.h.t. fremdriftsplan for Bergensregionprogrammet. Kostnadsramme: Egen budsjett- og finansieringsprosess for det enkelte prosjekt. Tiltak nr. 4 Messesenter Initiere et prosjekt med mandat til å utvikle en handlingsplan for å få etablert et fremtidsrettet messesenter i Bergensregionen. Flere ulike bransjer og aktører ønsker at Bergen får et fremtidsrettet messesenter, som kan benyttes av regionens næringer. Messesenteret må ha en sentral beliggenhet med god infrastruktur, og aller helst være sentrumsnært, og særlig forventinger til positive effekter av et messesenter har Bergen reiselivslag, energinæringene, FoU med nasjonale og internasjonale samlinger, samt handelsnæringen og kultur- og idrettsmiljøene. GC Rieber har planer om bygging av et nytt messesenter i Solheimsviken (Solheimsviken næringspark. Plan nr Forslag til reguleringsendring), som ble behandlet i Bystyret 26. april saksnr. 106/10. Utbygger fremhever at det ikke er mulig å drive en messehall uten at denne bygges og brukes i tilknytning til et kongresshotell. Sett fra et næringsståsted, er det ønskelig at planen blir realisert. Spesielt positivt er det også at Bybanen går gjennom området, med fremtidig direktelinje til Sandsli og Flesland. Offshore Technology Days (OTD), vil i 2011 bli arrangert i Stavanger grunnet manglende messearealer i Bergen. For 2012, ønsker kommunen å bidra til at arrangementet blir holdt i Bergen - enten i Bergenshallen eller i Vestlandshallen. Bergen kommune vil medvirke positivt til i samarbeid med andre aktører for å få større arrangement til Bergen og bergensregionen - innen FoU, næringsutvikling, idrett, kunst og kultur. Eksempel på slik medvirkning kan være gjennom direkte støtte til arrangement, støtte til sosiale sammenkomster, gi mulighet for å bruke offentlige bygg og være aktive støttespillere både i programutvikling og arenabruk. 10

11 Det fremtidige arbeid med en Byarena - i tillegg til et messesenter - som også kan brukes som en konsertarena, er et ønske både fra idrett og kultur. Her er tanken at både fotball, friidrett og andre idretter, kan benytte en slik Byarena, i samspill med kulturarrangement og konserter i bergensregionen. Konkretisering av innhold, fremtidig plassering og gjennomføring av en eventuell Byarena, vil tidligst påbegynnes ved senere planrevisjoner. Det er også ønskelig med en evaluering hvorvidt Bergen og bergensregionen skal kunne konkurrere om å kunne arrangere de virkelig store, internasjonale messene, som for eksempel opprettelsen av Bergen Offshore Week. Kommunen vil bidra for at tiltaket om messesenter blir realisert. Mål: - Etablere messesenter i Bergen - Øke antall større arrangement i Bergen og bergensregionen Ansvarlig for etablering av messehall: Utbygger. Ansvarlig for økt antall arrangement: Bergen kommune, Bergen Reiselivslag, FoU-miljøene og næringslivet m.fl. Tidsramme: Ferdigstillelse i Kostnadsramme: Ingen budsjettmessig konsekvens for Bergen kommune, utover eventuell prosjektdeltakelse. Tiltak nr. 5 Næringsareal Videreføre næringsarealprosjektet med mandat om å utarbeide konkrete felles strategier og planer for å skape et fremtidsrettet arealtilbud for næringslivet i regionen. Arbeidet med en felles arealplan for bergensregionen, startet med BRB sin arealanalyse som ble lagt frem i oktober Videreføring av denne planen, er å konkretisere arealplanene ytterligere, gjerne ved hjelp av en regional presentasjonsmulighet hvor bedrifter og næringsdrivende selv kan søke i en regional næringsarealdatabase. Fortetting av næringsareal, ligger som en føring i arbeidet med KPA. Spesielt kan dette slå positivt ut for området Kokstad/Sandsli, men også for flere andre næringsområder i Bergen. Arealsituasjonen i Bergen sentrum, er inne i en betydelig transformasjonsfase. Følgende store flytte-, bygge- og utviklingsprosesser pågår - og vil kunne få stor betydning for den videre utviklingen av næringsbyen Bergen; - DnBNOR skal flytte fra Lars Hillesgate til nybygg i Solheimsviken - GC Rieber planlegger nytt hotell og messesenter i Solheimsviken - HiB skal flytte fra Lars Hillesgate til nybygg på Kronstad - CMR flytter fra Fantoft til Marineholmen - Sparebanken Vest skal flytte fra Kaigaten til nybygg i Jonsvollsgaten - Kunsthøyskolen skal flytte fra Strømgaten (m.m.) til nybygg i Grønneviken - Politistasjonen skal flytte fra Allehelgens gate til nybygg på Nygårdstangen - Nytt mediasenter på Nøstet - Utvikling av Blikkvalseverket - Videre utvikling av Bygarasjen - Laksevåg som maritim hub - Etablering av The HUB Bergen i lokaler på Bryggen - Jekteviken (ny havn) - Osv. 11

12 Det er ønskelig at ledig areal i størst mulig grad blir brukt til kunnskaps- og kompetansearbeidsplasser. Aksen UiB, Solheimsviken, Marineholmen og Lars Hillesgate, vil kunne bli en av Nordens mest kompakte og mangfoldige kunnskapsparker, ved riktig arealutnyttelse. For Bergen sentrum vil den pågående transformasjon være positiv for økt antall kunnskapsintensive arbeidsplasser, kombinert med handel og kanskje også bolig. Utfordringen med at det er store avstander mellom bosted og arbeidssted, søkes balansert ved tilretteleggelse av næringsareal - som igjen vil bidra til mindre køer og bedre tilgjengelighet. Prosjektet vil bli fulgt opp i kommuneplanens arealdel og i den kommunal planstrategi. Det legges opp til å unngå doble prosesser og prosjektet vil bli samordnet med andre planer for eksempel Hordaland Fylkeskommunes planarbeid med Samordnet areal- og transportplanlegging i Hordaland. Kommunen skal til en hver tid, i nært samarbeid med Bergen Tomteselskap, sørge for at det er nok tilgjengelige tomter til industri og næringsliv i Bergensregionen. Kommunen skal sørge for en raskere, mer effektiv og mer forutsigbar byggesaksbehandling. Mål: Prosjektet skal bidra til at næringslivet enkelt kan få oversikt over mulige etablerings- og/eller ekspansjonsområder, samt bidra til at Bergensregionen utformer en felles, helhetlig næringsarealpolitikk. Ansvarlig for gjennomføring av prosjektet: BRB. Både i prosjekt- og gjennomføringsfasen er Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø og Byrådsavdeling for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel viktige samarbeidspartnere ved at begge byrådsavdelinger vil være representert i styringsgruppen for prosjektet. Kommunene må deretter følge opp gjennom egne arealplaner - Kommunedelplan for næring. Tidsramme: Ferdigstilling 2011 Kostnadsramme: Prosjektet dekkes av BRB Tiltak nr. 6 Handel i Bergen sentrum Høsten 1996 ble det utarbeidet en Strategisk Sentrumsplan for Bergen, og planen ble vedtatt i bystyremøtet 2. februar Det overordende målet for planen var å finne frem til aktiviteter som kunne bidra til økt handel og næringsvirksomhet i Bergen sentrum. I arbeidet med SNP, er temaet aktualisert på nytt, og flere aktører har bedt om at handel i sentrum igjen settes på kartet. Bergen, som regionens motor, trafikknutepunkt og kulturelle midtpunkt, vil også her utnytte sine særlige fortrinn til enda sterkere å markere seg som regionens handelssentra. Et attraktivt og levende sentrum, som gir innbyggerne gode opplevelser gjennom et mangfold av ulike handlemuligheter, er en forutsetning for fortsatt vekst. Et pulserende sentrum vil også komme turistnæringen til gode. For å fremstå som et attraktivt bysentrum, er det en forutsetning at ikke bare tilreisende, men også de fastboende trives i byen. En bredde i det demografiske bosettingsmønsteret, med særlig vekt på ønske om at flere barnefamilier vil bo i sentrum, er et viktig bidrag her Det skal legges til rette for utvikling, produksjon og salg av nisjeprodukter i Bergen sentrum, deriblant videreutvikle Bondens Marked til å forsterke merkevaren Bergen. 12

13 Mål: - Plan for økt handelsomsetning og attraktivitet i Bergen sentrum. - Utforme virkemidler for at flere barnefamilier ønsker å bosette seg i sentrum. Ansvarlig for gjennomføring: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø i samarbeid med Byrådsavdeling for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel, Bergen Næringsråd, Bergen Reiselivslag og Bergen Sentrum AS. Tidsramme: Ferdigstilles Kostnadsramme: Prosjektmidler i aktuelle byrådsavdelinger Handel i Bergen (Kilde: Samspill nr. 1/2010): Bergen sentrum Handelen i Bergen sentrum utgjør 1/5 av detaljhandelen i Bergensregionen, viser Varehandelsrapporten for Det gir en sentrumsomsetning på 5, 3 mrd kr, der handelen i sentrum viser vekst på 1,5 %. Det er imidlertid i bydelene den store veksten finner sted, og Åsane er den bydelen som har størst handel etter sentrum. Veksten er spesielt stor på Nesttun (12 %), i Arna (7%) og i Fyllingsdalen (5%). Og går en utenom byen, forsterkes denne tendensen. Både Straume og Kleppestø viser stor vekst. Stor kjøpesenterandel Historisk er Bergen den første handelsbyen i Norge, men ikke lenger den største. Men i Bergensregionen har det vokst frem et uvanlig stort tilbud av butikker og kjøpesentre, og medfører at regionen totalt sett har styrket sin posisjon som handelsby, viser statistikker fra HSH (Hovedorganisasjonen for handel og tjenester i Norge). I hele Norge har de siste ti år vært vekst i omsetningen i kjøpesentre i forhold til enkeltbutikker, og andelen i kjøpesentre utgjør nå 32 % av handelen. Tradisjonelle handelshus i byen inngår også i denne kjøpesenterstatistikken, og disse står for 2 mrd kr av sentrumsomsetningen. I perioden har omsetningsveksten utenfor sentrene i Bergen sentrum vært 15 prosent, mens den på sentrene har vært på knappe 7 %. I hele Bergensregionen skjer nå 42 % av handelen i kjøpesentre, det er 35 % over normalen i Norge. Lagunen og Sartor er de to største sentrene i Hordaland og de eneste på kjøpesenterbransjens 10 på topp - liste. Lagunen hadde 2,6 mrd i omsetning i 2008 mens Sartor endte på 1,4 mrd. Tiltak nr. 7 Bedre mottak av turister Bergen må tilrettelegge et bedre mottak for turistene særlig i områdene hvor cruiseskip legger til kai. Dette må skje i samarbeid med destinasjonene. Tiltak nr. 8 Tilrettelegging for flere passasjerskip Kommunen skal være en pådriver i arbeidet med å få flere passasjerskip i ruter til og fra Bergen. 13

14 Markedsføring og profilering Generelt: Felles markedsføring av Bergen og Bergensregionen er viktig. Området er prioritert av Bergen kommune, og BRB er tillagt ansvaret for implementering. Som den største eier i BRB, ønsker Bergen kommune å være aktiv medspiller i utforming av markedsføringstiltakene, samt øke bevisstheten på å profilere Bergen og regionen i alle sammenhenger der dette er formålstjenelig. Merkevaren Torget er allerede godt forankret både nasjonalt og internasjonalt, og gir oss et godt utgangspunkt for videre satsing. Bergen har mange strenger å spille på: Kunnskapsbyen, Turistbyen, Forskningsbyen, Kulturbyen, Mediebyen, Finansbyen, Konferansebyen, Matbyen, Naturbyen. Det skal utvikles egne strategier for å spre kunnskap og generere næringsvirksomhet til disse og andre sentrale profilområder for byen. Tiltak nr. 9 Sjømat og lokalprodusert mat Bevisst bruke og markedsføre regionens kvalitetsprodukter som for eksempel sjømat og lokalprodusert mat, ulike designprodukter og kulturaktører ved nasjonale og internasjonale arrangement. Tiltaket gjelder alle typer regionale, nasjonale og internasjonale arrangement, og det påhviler alle offentlige aktører, næringsaktører og FoU-aktører å markedsføre regionens produkter og kultur - i den grad dette er naturlig og mulig. Et godt eksempel er bergensregionens stand på oljemessen i Stavanger, hvor lokal mat ble servert av en kokk fra bergensregionen og hvor bl.a. stolene var laget av en av våre designere. Felles profilering er viktig for bergensregionen, og bruk av bl.a. regionens logo Bergensregionen og felles presentasjoner (presentasjonssett tilgjengelig på BRB sine nettsider) er viktige hjelpemidler for at vi skal fremstå samlet utad. Når det gjelder profilering av sjømat og lokal matkultur, er det naturlig å se dette som et naturlig satsningsområde for byens nye torg. Her har bystyret bestemt at; Torget i Bergen skal tilby naturlige og ferske kvalitetsprodukter, med vekt på lokale varer og spesialiteter fra hav og landbruk. Torget i Bergen skal som konsept utelukkende fremstå som omsetningssted for fisk, sjømat og skalldyr, lokalprodusert gardsmat, frukt, bær, grønnsaker og blomster/planter. I tillegg til produktene som er nevnt, kan andre produkter av høy kvalitet og med lokal identitet tillates solgt på torget inntil alternativ plassering blir avklart. Byrådet bes fremme sak om alternativ plassering. Varesortiment, matsikkerhet, matkvalitet og estetikk skal være ivaretatt slik at Torget fremstår som en attraktiv markedsplass. Ved at Bergen Reiselivslag og Sjømat for alle samlokaliseres i Mathallens andre etasje, legges det også til rette for at den nasjonale satsningen på sjømat og turisme ivaretas. Bergen ønsker at byen nye torg skal fremstå som et attraktivt torg både for byens innbyggere og for våre mange turister fra inn- og utland. Ved å kombinere torgets fornying med økt satsing på synliggjøring av Bergen som sjømatby, har vi en unik mulighet til å forsterke begge deler. Aktiv landbruksdrift re viktig for å skape åpne, vakre kulturlandskap som er et fellesgode for allmennheten, og som gir grunnlag for regionens betydelige reiselivssatsning. Det er et mål for kommunen å sikre lokal matproduksjon og en aktiv forvaltning av skogene, inklusiv økt satsning på bygging av skogsveier. I det videre arbeidet med næringsplanen må landbruket i Bergen som næringsaktør og miljøfaktor vektlegges. Bystyret understreker viktigheten for å tilrettelegge for tilleggsnæringer for landbruket for å sikre gode rammebetingelser for landbruket i Bergen. 14

15 Når det gjelder satsning på sjømat, vil dette skje i regi av Fiskeriforum Vest, som er kommunens policyorgan innen den marine sektor. Mål: Økt synliggjøring av Bergen og bergensregionen ved å sikre et levende torg, som skal gi gode tilbakemeldinger fra byens befolkning. Også her vil markedsundersøkelser bli benyttet for å måle effekten av tiltaket. Ansvarlig for gjennomføring: Fiskeriforum Vest, i samarbeid med BRB, Byrådsavdeling for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel og Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø. Tidsramme: Oppstart 2011, evaluering ultimo 2012 Kostnadsramme: Eventuelle prosjektkostnader vil måtte behandles som en separat søknad til aktuell byrådsavdeling. Tiltak nr. 10 Kunnskaps- og opplevelsessenter (Torget) Utvikle et nasjonalt kunnskaps- og opplevelsessenter for norsk sjømat på Torget i Bergen i samarbeid med Fiskeri og kystdepartementet, sjømatnæringen, FoU-institusjoner og organisasjoner i næringen samt reiselivsnæringen. Senteret skal bidra til å revitalisere Torget i Bergen, og befeste regionens betydning innenfor sjømat i dag og den historiske betydningen sjømat har hatt for Bergensregionen. Dette tiltaket vil bidra til å styrke Bergen som sjømatby (ref. tiltak 8), og her har Fiskeriform Vest gjort et godt stykke arbeid for å få med sentrale politiske aktører i prosjektarbeidet. Mål: Befeste Bergens posisjon som Sjømatby. Ansvarlig for gjennomføring: Fiskeriforum Vest og BRB, i samarbeid med Byrådsavdeling for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel. Tidsramme: Oppstart umiddelbart, gjennomføring fra september Kostnad: Fiskeriforum Vest er budsjettansvarlig her. Tiltak nr. 11 Plan for å tiltrekkes utenlandske gründere og næringsinteresser Det skal, i samarbeid med Bergen næringsråd og Business region Bergen, utarbeides en plan for hvordan man i større grad kan trekk utenlandske gründere og næringsinteresser til byen. Tiltak nr. 12 Bergen vurdere den såkalte Gøteborgmodellen Det skal vurderes om den såkalte Gøteborgmodellen kan innføres i Bergen, der kommunen bidrar til en dialog mellom ulike aktører som sikrer at arrangement i og rundt byen arrangeres på en slik måte at det skjer noe i byen 365 dager i året. Tiltak nr.13 Utvikle informasjonsskjermer med arrangementer Det skal tas initiativ til å utvikle informasjonsskjermer med arrangementsoversikter og annen relevant informasjon på sentrale steder i Bergen som flyplass, busser, bybane, kjøpesentre osv. 15

16 Internasjonalisering Generelt. Bergen har alltid vært og er en internasjonal by, med en høy eksportandel i våre viktigste næringer, Europas største cruisehavn, handel osv. Det er viktig for Bergen å markedsføre byens og regionens viktigste næringer, og næringsgrunnlag nasjonalt og internasjonalt for å sikre at tilstrekkelig og godt utdannede arbeidstakere, studenter, bedrifter ønsker å komme til nettopp vår storbyregion. Markedsføring av vårt varierte og spennende næringsliv, er derfor en av kjerneoppgavene til BRB, men like fullt en oppgave som Bergen kommune kan og vil bidra aktivt til. Tiltak nr.14 Mottaksapparat Etablere en modell for et effektivt mottaksapparat for internasjonale delegasjoner. Tiltaket omfatter - Roller og ansvar ved delegasjonsbesøk - Felles database (registreringsmulighet) for delegasjonsbesøk - Dreiebok for praktisk gjennomføring Det har vist seg ved gjentatte anledninger at Bergen ikke er god nok på å koordinere byens ulike organisasjoner og offentlige myndigheter ved delegasjonsbesøk. Det er ønskelig at det settes ned en prosjektgruppe som utarbeider en modell for et effektivt mottaksapparat for internasjonale delegasjoner. Mål: Bergen skal fremstå som en profesjonell nasjonal og internasjonal mottaksby når det gjelder internasjonale delegasjoner og andre offisielle besøk. Ansvarlig for gjennomføring: BRB i samarbeid med Bergen Næringsråd, Hordaland Fylkeskommune og Bergen kommune v/byrådsleders avdeling og Byrådsavdeling for næring, Eiendomsforvaltning og samferdsel. Tidsramme: Oppstart januar 2011 og ferdigstilling høsten Kostnad: Ingen budsjettmessig konsekvens for Bergen kommune utover prosjektdeltakelse. Tiltak nr. 15 Flere språk på kommunens nettsider Næringslivsrelatert informasjon på kommunens nettsider skal gjøres bedre og bli tilgjengelig på flere språk. 16

17 Kompetanse Generelt: Kunnskapsbyen Bergen, med både regionale og nasjonale utdannings- og forskningsinstitusjoner, vil fortsette arbeidet med å synliggjøre byens potensial både for studenter og for arbeidstakere ved å styrke samhandlingen mellom FoU, næringsliv og det offentlige. Et av virkemidlene er møteplassen Byrådsleders Kontaktutvalg, samt de mange muligheter som bl.a. Bergen Næringsråd gir ved sine arrangement og arbeidet i ressursgruppene. BRB har også en oppgave i å sørge for at triple helix i enda større grad synliggjøres, samt markedsføre gode, praktiske eksempler på samarbeid. Tiltak nr. 16 Internasjonale masterprogram Ta initiativ til prosjekter med mandat å legge frem planer for hvordan utdanningsinstitusjoner i regionen, eventuelt sammen med kompetansemiljø utenfor regionen, næringslivet og FoU-miljøene til sammen kan tilby flere internasjonale masterprogram for å møte næringslivets behov. Tiltaket er særlig viktig for maritim næring og for høyere teknologiutdanning. Ønske fra bergensregionens maritime miljø, er at Bergen får mulighet til å tilby masterstudium på høyskole/universitet, som derved vil kunne bidra til at ungdom utdanner seg og blir værende i regionen etter endt utdannelse. Det forutsettes at masterutdannelsen knyttes til det maritime området, og sikter seg inn på de fagområder regionen har eller vil kunne få et komparativt fortrinn. Mål: Åpning mot masterutdanning (siv.ing.) eller annen høyere teknologiutdannelse innenfor relevante maritime fag Ansvarlig for gjennomføring av prosjektet: Maritimt Forum Bergensregionen, med støtte fra Bergen kommune (Byrådsavdeling for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel), Bergen Næringsråd og BRB. Tidsramme: Innen utgangen av Kostnad: Det beregnes kun møtekostnader og lobbying for dette tiltaket. Tiltak nr. 17 Data-, utrednings- og informasjonssenter for sjømat Utvikle et data-, utrednings- og informasjonssenter for sjømatnæringen som grunnlag for et nasjonalt omdømmeprogram. Kompetanse er nøkkelen for all videre utvikling, så synes også å være tilfellet for det marine området. Ved å utvikle faktabasert informasjon om sjømatnæringen, vil dette kunne bidra til både å styrke næringen, men også Bergen som sjømatby. Mål: Befeste Bergens rolle som hovedstad for den marine næringen i Norge. Ansvarlig for gjennomføring av prosjektet: Fiskeriforum Vest (ref. tiltak 8 og 9), i samarbeid med BRB og Byrådsavdeling for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel. Tidsramme: Oppstart - allerede påbegynt. Ferdigstillelse høst/vinter 2011/2012. Kostnadsramme: Fiskeriforum Vest er ansvarlig for budsjett, og de er i dialog med sentrale myndigheter og næringslivet om støtte til tiltaket. Eventuelle prosjektkostnader vil måtte behandles som en separat søknad til relevant byrådsavdeling. 17

18 Tiltak nr. 18 Praksisnær undervisning Initiere et prosjekt med mandat om å videreføre beste praksis innen Praksisnær undervisning i hele regionen. Tilbudet skal etableres gjennom å bygge gode samarbeidsrelasjoner mellom næringsliv, forvaltning og utdanning. Prosjektet bygger videre på gode resultater fra samarbeidsprosjekt på Sotra i regi av Gode Sirkler. Også i Bergen har vi hatt god erfaring med tilsvarende prosjekt, og i dette prosjektet vil BRB, sammen med Gode Sirklar, samarbeide med Byrådsavdeling for barnehage og skole. Her har allerede et delprosjekt Sim Subsea startet opp, med aktiv deltakelse fra Byrådsavdeling for barnehage og skole. Mål: - Bidra til reduksjon i antall avhoppere (10 % reduksjon) - Sikre utdannelse i tråd med næringslivets behov - Bidra til beder matematikkunnskaper i skolen - Sette fokus på en viktig næring i bergensregionen (maritim/subsea) - Økt antall fagopplærte Ansvarlig for gjennomføring: Gode Sirklar, i samarbeid med bl.a. Byrådsavdeling for barnehage og skole og BRB, samt NCE Subsea, Hordaland Fylkeskommune og VilVite. Tidsramme: Kostnadsramme: Ingen budsjettmessige konsekvenser for Bergen kommune utover prosjektdeltakelse, i første omgang. Tiltak nr. 19 Utvikle Camp Krohnstad Bergen kommune vil ta kontakt med Høgskolen i Bergen for å utvikle Camp Krohnstad til et levende senter til glede for hele byen. 18

19 Entreprenørskap og innovasjon Generelt: Bergen kommune er opptatt av entreprenørskap og innovasjon, og dette synliggjøres gjennom godt samarbeid med BRB sin etablerertjeneste, samarbeid med Ungt Entreprenørskap, samarbeid med nettverksorganisasjonene både gjennom faste tilskudd og tilskudd til enkeltprosjekt, og godt samarbeid med Connect Vest-Norge. Siden høsten 2010 støtter også kommunen Nyskapingsparken Inkubator. I tillegg til overstående samarbeidsformer, prioriteres søknader som kan bidra til entreprenørskap og innovasjon, og som eksempel på et av de prosjektene som har fått støtte den senere tid, er prosjekt i regi av The HUB Bergen. Småbedrifter må gis bedre rammevilkår særlig med hensyn på å kunne søke etter internasjonale partnere for å styrke innovasjonen. Relevante opplysninger må gis på flere språk. En rapport fra International Research Institute of Stavanger (IRIS) avdekker at antallet internasjonale partnere er den viktigste faktoren for økt innovasjon, et punkt bedriftene fra Bergen skårer svakt på i følge rapporten. Økt kunnskap om innovasjon er viktig for at politikere og myndighet skal kunne tilrettelegge for konkurransedyktige næringer i regionen. Tiltak nr. 20 Elevbedrifter Gjøre tilgjengelig følgende konsept: Elevbedrifter i ungdomsskolene, ungdomsbedrifter i videregående skole og studentbedrifter ved høgskoler og universiteter. Etablering og drift av elevbedrifter på ungdomstrinnet skal bidra til at unge får interesse for entreprenørskapsrelaterte aktiviteter, samt gi dem kunnskap om bedrifts- og næringsutvikling. Aktivitetene er særlig rettet inn mot kompetansemålene i faget utdanningsvalg i grunnskolen. Etablering av The HUB Bergen, er et av flere tiltak innenfor entreprenørskap og innovasjon; Sosialt entreprenørskap. Både næringsliv, fylket og kommunen er positive til dette initiativet, som nå har funnet lokaler på Bryggen. Mål: Økt antall skoler med elevbedrifter. Ansvarlig for gjennomføring av prosjektet: BRB i samarbeid med Høyskolen i Bergen (Idèfangst) og Ungt Entreprenørskap (NHO), samt Byrådsavdeling for barnehage og skole og Byrådsavdeling for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel. Byrådsavdeling for barnehage og skole finansierer et årsverk som er tilknyttet Ungt Entreprenørskap. Tidsramme: Restartes for å øke synligheten av de pågående tiltakene. Kostnadsramme: Ungt Entreprenørskap har budsjettansvar her. I tillegg kommer kostnader ved prosjektdeltakelse m.m. Tiltak nr. 21 Rolleforståelse mellom Bergen kommune og samarbeidspartnere Å nå planens mål innen entreprenørskap og innovasjon fordrer en tett dialog og omforent rolleforståelse mellom Bergen kommune, Business region Bergen og andre samarbeidspartnere innen næringsutvikling. I neste plan skal samhandlingen og rolleforståelsen mellom Bergen kommune og samarbeidspartnere konkretiseres. 19

20 Klima og miljø Generelt: Bergen vil fremstå som en grønn by, og er en aktiv deltaker i Fremtidens Byer. Både innen FoU, næringsliv og det offentlige, er vi opptatt av å nå målene i gjeldende klimaplan (50 % reduksjon i utslipp innen 2030), bl.a. ved at vi støtter prosjekter som interreg-prosjektet Clean North Sea Shipping, prosjektet Brenselscelleteknologi, fjernvarme og bossug m.fl. Tiltak nr. 22 Storbyprosjekt Videreutvikle Storbyprosjektet i konkrete prosjekter blant annet gjennom etablering av en Regional næringsgruppe som skal koordinere satsing mellom deltakerne i prosjektet (Bergen, Stavanger og Kristiansand). Prosjekteier er Stavanger, med Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø som aktiv deltaker. Det er flere prosjekt som er felles for storbyene, både i regi av Innovasjon 2010 (Kommunal og regional departementet og Innovasjon Norge), samt utredningsprosjekt i regi av Kommunenes Sentralforbund. Bergen er deltaker i både prosjektet Mare Life (som førte til opprettelsen av Storby Marin), Energiprosjektet, prosjektet Storbyen som Motor, KS-prosjektet Storbyregionens Grenser m.fl. Et av de prosjektene som vil bli videreført i 2011, er KRO-prosjektet (Kultur, reiseliv og opplevelse), hvor Bergen deltar sammen med de øvrige byene i et prosjekt som vil ha hovedvekt på utvikling av kultibatorer i storbyene. Felles næringsutviklingsarbeid med de andre norske storbyene, er både relevant og lærerikt for Bergen. Kommunen ønsker derfor å fortsette samarbeidet innenfor næringsfeltet, hvor det også vil være potensial for flere prosjekt innenfor områdene klima og miljø. Mål: Gjennomføre storbyprosjekter som er viktige og relevante for næringsutvikling i storbyene og storbyregionene. Ansvarlig for gjennomføring: Byrådsavdeling for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel og BRB, i samarbeid med Byrådsleders avdeling og Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø. Tidsramme: Det enkelte prosjekt vil få konkrete frister for gjennomføring. Kostnadsramme: Det enkelte prosjekt vil måtte søke aktuelle byrådsavdelinger om prosjektmidler. 20

21 Kulturnæring Kultur gir økonomisk uttelling, den skaper arbeidsplasser og den virker positivt på folkehelsen. Bergen er en by som trenger flere kunstnere, nye kunstarenaer og virkemidler som frister de dyktigste kunstnerne til å bli værende i byen. Bergen har forsknings- og utdanningsmiljøer innen en rekke områder, som visuelle fag, design, musikk, arkitektur, litteratur, tv-produksjon, animasjon, journalistikk og økonomi med mer. Mobiliteten er større i kunstfeltene, og det er en økning i internasjonale samarbeidsprosjekt. Fagmiljøene på utdanning innen kulturfeltet har befestet seg i Bergen, og dette får gode ringvirkninger og genererer nye næringer som har stor betydning for byen og regionen. Lokale og regionale synergieffekter bidrar ofte til flere arbeidsplasser innen kunstfeltet. Frivillige lag og organisasjoner skaper også kulturtilbud for det lokale miljøet. Festivalene skaper nye festivaler, og genererer nye aktiviteter og næringer. Kulturklynger øker innovasjonen og blir i stadig større grad fremhevet som grunnleggende for å sikre Norges fremtid. NHO sitt nyskapingsbarometer viser at Bergensregionen ligger helt i toppen både når det gjelder entreprenørskap og innovasjonsgrad. Tiltak nr. 23 Incentivordning for utenlandske filmprodusenter Påvirke nasjonale myndigheter for å få på plass insentivordning for utenlandske filmprodusenter. Vestlandet har de siste årene vært innspillingssted for en rekke internasjonale filmproduksjoner, men Vestlandet og Norge for øvrig er i sterk konkurranse med andre land om å tiltrekke seg internasjonale produksjoner. I 2005 anmodet Stortinget regjeringen om å etablere en insentivordning med 15 % refusjon av utgifter for utenlandske filmproduksjoner i Norge, men i statsbudsjettet for 2011 går det frem at Kulturdepartementet har besluttet å ikke gå videre med dette. Hordaland fylkeskommune har imidlertid i brev til Stortingets Familie- og kulturkomité påpekt svakheter i departementets begrunnelse for å ikke gå videre med forslaget, og bedt om at ordningen utredes videre. Det er ønskelig at Bergen kommune også stille seg bak dette initiativet, og arbeide for at insentivordningen utredes videre, i samarbeid med Western Norway Film Commission, Bergen Media By og vestlandsfylkene. Mål: Befeste Bergen og bergensregionens posisjon som kulturby (filmby). Ansvarlig for gjennomføring av prosjektet: Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett i samarbeid med Byrådsavdeling for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel og Byrådsleders avdeling. Tidsramme: Oppstart umiddelbart. Kostnad: Ingen direkte kostnad. Tiltak nr. 24 Samlokalisering av sentrale medieaktører i Bergen Behovet og ønsket for en samlokalisering av sentrale medieaktører i Bergen skal kartlegges gjennom effektiv kommunal saksgang. Tiltak nr. 25 Næringsplanen og ABM-planen Næringsplanen skal sees i sammenheng med den kommende ABM-planen (arkiv, bibliotek, museer) i forhold til infrastruktur rundt kunst- og kulturinstitusjonene i byen. 21