PROSJEKTRAPPORT JUNI Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensing fra skipstrafikk

Transkript

1 PROSJEKTRAPPORT JUNI 2011 Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensing fra skipstrafikk

2 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn og problemstilling Prosjektorganisering Hovedmål for prosjektet Arbeidsmåte Forutsetninger for og avgrensninger av arbeidet DEFINISJONER OG FORKORTELSER OLJEVERNETS BEGRENSNINGER OG MULIGHETER Norskekysten Dagens situasjon i norsk oljevern Ansvar og roller i norsk oljeverberedskap Privat beredskap Kommunal beredskap Statlig beredskap Nasjonale og internasjonale samarbeidsavtaler Overordnede prinsipper og strategier i oljevern METODIKK Generelt praktisk gjennomføring av beredskapsanalysen Scenariospesifikk analyse Beskrivelse av overordnet mål avledet av strategien OSCAR analysen Sammensetning av systemer og tiltakspakker Nøkkeltall for OSCAR-simulering Gjennomgang av scenarioer Valg av anbefalt ambisjonsnivå Strandaksjon Styring, ledelse og kompetanse Metodikk for gap-analyse Gap-analyse av scenarioene Gap-analyse for grunnberedskap Svakheter ved valgt metodikk GRUNNBEREDSKAP Bakgrunn og forutsetning for grunnberedskap Anbefalt løsning Grunnberedskap for operasjoner på sjø Grunnberedskap for strandaksjoner FORSTERKET BEREDSKAP Grunnlaget for utvalget av scenarioer Sannsynlighetsanalysen Miljørisikoanalysen Skipstyper Valgte lokaliteter Analyse av scenarioer Scenario 1 - Oslofjorden Side 1 av 114

3 7.2.2 Scenario 2 - Sørlandet Scenario 3 - Jæren Scenario 4 - Vestlandet Scenario 5 - Runde Scenario 6 - Lofoten Scenario 7 Finnmark Oppsummering av scenarioene STYRING, LEDELSE OG KOMPETANSE Organisering Kapasitet og kompetanse ved aksjoner Beregning av kompetansebehov ved sjøaksjon samt akuttfase strand basert på scenarioene Beregning av kompetansebehov ved strandaksjon generelt Planverk Aksjonslokaler Teknologi Informasjonsdeling og kommunikasjon ANBEFALT LØSNING Havsystemer Hav A Kystsystemer Kyst A Kyst B Fjordsystemer Innringningsberedskap Grunnberedskap KONKLUSJONER FORSLAG TIL VIDERE ARBEID REFERANSER Vedlegg A Vedlegg B Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E Vedlegg F Vedlegg G Vedlegg H Vedlegg I Vedlegg J Vedlegg K Statistikkgrunnlag for valg av scenarioer Scenario-analyse Beskrivelse av dagens oljevernkapasiteter Oljevernsystemer og tiltakspakker Relativ kostnad tiltakspakker Gap-analyse sjø Akuttfase strand Forskrift om bruk av fartøy i oljevern SINTEF Modellering av oljedrift og tiltak i forbindelse med Miljørettet risikobasert beredskapsnalayse 2011 for Kystverket DNV Analyse av sannsynlighet for akutt oljeutslipp fra skipstrafikk langs kysten av Fastlands-Norge Oversikt over dagens depotstruktur Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensing fra skipstrafikk Rapport dato Utført av Jan-Ivar Meldre, Åsmund Berg Nilsen, Ove Njøten, Silje Berger, Jan Willie Holbu, Morten Hauge Side 2 av 114

4 1 SAMMENDRAG Dagens dimensjonering av den statlige beredskapen mot akutt forurensning er basert på en beredskapsanalyse fra 2000/2001. I løpet av disse ti årene har både risikoen for akutte utslipp, og mulighetene til å drive effektiv bekjempning endret seg. I tillegg er det mye som tyder på at samfunnet generelt har stadig større forventninger til hva staten skal kunne utrette etter en hendelse med akutt forurensning. På bakgrunn av dette har det blitt utført en ny analyse av den nasjonale oljevernberedskapen. Beredskapsanalysen har blitt utført med en risikobasert tilnærming med grunnlag i en sannsynlighetsanalyse og en miljørisikoanalyse for utslipp av olje fra skipstrafikken. På bakgrunn av sannsynlighetsanalysen har det blitt identifisert et mest sannsynlig scenario med et utslipp på 400 tonn. Dette scenarioet danner grunnlaget for dimensjoneringen av grunnberedskapen, som definerer de tiltakene som skal kunne settes inn når som helst og hvor som helst langs den norske kysten. Med utgangspunkt i miljørisikoanalysen er det foretatt en analyse av sju scenarioer for områder langs norskekysten. Disse sju scenarioene danner grunnlaget for forslaget om å etablere en forhøyet beredskap i områder med relativt høyere miljørisiko. Scenarioene er analysert ved hjelp av oljesimuleringsverktøyet OSCAR (Oil Spill Contingency And Response). Dette verktøyet beregner og registrerer oljedrift og forvitring i tre fysiske dimensjoner og gir fordelingen av olje på vannoverflaten, i vannsøylen, i sedimenter og langs strender. De sju scenarioene er lagt inn i OSCAR sammen med tre ulike tiltakspakker som settes inn etter tre ulike responstider. Tiltakspakkene består av et sett med forhåndsdefinerte oljevernsystemer. Hvert oljevernsystem er autonomt og består av nødvendig materiell og kompetent personell for bekjemping av oljeforurensningen. Resultatet av simuleringene har sammen med en relativ kost/nytte-vurdering dannet grunnlaget for anbefalte ambisjonsnivåer for den forhøyede beredskapen. Simuleringene legger til grunn at personell med tilstrekkelig kompetanse er tilgjengelig. Analysen av styring, ledelse og kompetanse har blitt gjennomført gjennom egne møter mellom prosjektgruppen, beredskapsavdelingens ledergruppe og enkelte funksjonsledere i aksjonsledelsen. Bruk av ELSveiledningen har vært en forutsetning for analysen av styring og ledelse. Kompetansekravet identifisert i analysen av styring og ledelse er dimensjonert ut fra erfaringstall i forhold til den kompetansen som kreves i de anbefalte ambisjonsnivåene. Dagens beredskap har blitt sammenlignet med det anbefalte ambisjonsnivået i en gap-analyse. Resultatet fra gap-analysen har blitt brukt til å identifisere de tiltakene som prosjektet anbefaler for å kunne oppnå anbefalt nasjonal oljevernberedskap. Prosjektet anbefaler å utstyre alle de fem slepefartøyene som inngår i statens slepeberedskap per i dag som tunge oljevernsystemer. Dette vil redusere responstiden og øke effektiviteten for de systemer som er forventet å være først på plass i en oljevernaksjon. For Oslofjorden vil en slik endring innebære at man i mindre grad blir avhengige av svenske beredskapsressurser. Analysen viser at kjemisk dispergering i kombinasjon med mekanisk opptak øker mengde behandlet olje. Denne analysen underbygger dermed oppfatningen om at det bør etableres en statlig dispergeringsberedskap. Det anbefales å opprette en beredskap for innringing av havaristen ved hjelp av seks redningsskøyter fra Redningsselskapet og åtte losbåter fra Kystverket. Kystverket bør utrede nærmere hva slags utstyr som benyttes til dette formålet. Side 3 av 114

5 Gap-analysen viser at den anbefalte nasjonale oljevernberedskapen ikke kan etableres kun ved bruk av statlige ressurser, innleie og avtaler med profesjonelle aktører som f. eks NOFO (Norsk Oljevernforening For Operatørselskap). Forskrift for bruk av fartøy i oljevern utelukker bruk av tilfeldig innleide fartøy. Det forutsettes at fartøyet har gjennomgått en godkjenningsprosess og at besetningen er kurset. Prosjektet anbefaler derfor at det inngås avtaler med minimum 114 private fartøy om å inngå i en beredskapsløsning. Avtalen må omfatte nødvendig opplæring. Prosjektet anbefaler at det anskaffes utstyr for å kunne gjennomføre strandaksjoner med inntil 715 aktive personer. Det anbefales også å definere et oljevernsystem til bruk under akuttfasen av en strandaksjon, bestående av komplette utstyrspakker og trenet personell. Analysen viser at responstiden er en avgjørende faktor for effektiviteten i en oljevernaksjon. Prosjektet anbefaler derfor at kommunene/de interkommunale utvalgene mot akutt forurensning (IUA) bør styrkes med oljevernutstyr, kurs- og øvelsesmidler for å sikre rask og tilfredsstillende lokal respons ved en hendelse. Videre bør depotstrukturen forenkles. Mellomdepotene bør avvikles og brukbart utstyr flyttes til statlige hoveddepoter eller til kommunene/iua. Analysen viser at transport av utstyr kan gjøres innenfor en akseptabel responstid mellom et hoveddepot og en egnet kai i nærheten av et utslipp. Den anbefalte beredskapen medfører også at et større antall personer vil inngå i beredskapen. Prosjektet anbefaler derfor å doble antallet personer i depotstyrkene. Samtidig bør den generelle kurs- og øvingsaktiviteten økes. En forutsetning for effektiv samhandling er at alle aktører gis anledning til å bygge og vedlikeholde kompetanse. For at Kystverket skal kunne ivareta lederrollen og settes i stand til å samordne må alle kompetansedekkende tiltak være i henhold til læreplan for opplæring i håndtering av akutt forurensing. Videre må Kystverket settes i stand til å lede, koordinere og bidra i de foreslåtte kompetansebyggende tiltak. Etablering, formidling og felles utnyttelse av et felles situasjonsbilde er en forutsetning for å kunne nå de målene som er satt for aksjoner mot akutt forurensing. Analysen avdekker et forbedringspotensiale for bruk av støtteverktøy i aksjonsledelsen. På bakgrunn av dette, anbefaler prosjektet å opprette en ny aksjonssentral basert på moderne teknologi og beslutningsstøtteverktøy. Side 4 av 114

6 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn og problemstilling Prosjektets oppdrag har vært å utarbeide en oppdatert og miljørettet beredskapsanalyse som skal ligge til grunn for dimensjoneringen av statens beredskap mot akutt forurensning. Prosjektet hviler på flere fundamenter. For det første er beredskapsanalysen utarbeidet på bakgrunn av resultatene av en pågående miljørisikoanalyse for skipstrafikken. For det andre ligger forurensingslovens beskrivelse av ansvar, roller og oppgavefordeling i den norske beredskapen mot akutt forurensing fast. Dessuten har Kystverkets målsettinger, strategier for bekjempelse av akutt forurensning og erfaringer fra aksjoner utgjort et viktig grunnlag. Dagens dimensjonering av den statlige beredskapen mot akutt forurensning er basert på en beredskapsanalyse fra 2000/2001. I løpet av disse ti årene har både risikoen for akutte utslipp, og mulighetene til å drive effektiv bekjempning, endret seg. I tillegg er det mye som tyder på at samfunnet har stadig større forventninger til hva staten skal kunne utrette gjennom tiltak som settes i verk etter en hendelse med akutt forurensning. Endringene i risikoen for akutte utslipp har vært håndtert i to adskilte delprosjekter. Disse har henholdsvis beskrevet sannsynligheten for hendelser med utslipp fra skipstrafikken, og de miljømessige konsekvensene av utslippene. Resultatene er presentert i en miljørisikoanalyse. Det er flere årsaker til at mulighetene til å drive effektiv bekjempning av forurensning har endret seg. Disse dreier seg både om organisering, teknikk, taktikk, kompetanse og endringer i andre beredskapsaktørers ressursportefølje. Endringene i organisering knytter seg i særlig grad til overføringen av ansvaret for beredskap mot akutt forurensning fra Statens forurensningstilsyn (SFT) til Kystverket. Tettere praktisk og teknologisk samarbeid mellom Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) og kommunene/iua er også en endring av relativt ny dato. Det har også vært en positiv utvikling når det gjelder antall kommersielle leverandører som har relevant kompetanse innen fagområdet akutt forurensning. Endringene i teknikk henger særlig sammen med at oljevernutstyret kan brukes mer effektivt i mørke og med større presisjon som følge av bedre data-, kommunikasjons- og sensorteknologi. Endringene i taktikk har bakgrunn i nye erfaringer både Kystverket og andre organisasjoner har høstet i forbindelse med oljevernaksjoner de siste ti årene. Endringene i kompetanse henger blant annet sammen med utarbeidelsen og implementeringen av en felles nasjonal læreplan for opplæring i håndtering av akutt forurensning. Det er dessuten en generell vilje til å fokusere sterkere på de utfordringene som knytter seg til etablering og vedlikehold av kompetanse. Endringene på ressurssiden knytter seg til spesielt til et økt antall kystvaktfartøy med oljevernutstyr om bord siden 2001, NOFOs økte kapasitet og Kystverkets materialisering av tilrådningene i gjeldende beredskapsanalyse. 2.2 Prosjektorganisering Ledergruppen i beredskapsavdelingen har vært styringsgruppe for prosjektet. Gruppen har bestått av beredskapsdirektør Johan Marius Ly og seksjonssjefene Rune Bergstrøm (miljøseksjonen), Steinar Lodve Gyltnes (logistikkseksjonen), Hans Petter Mortensholm (skipsvrakseksjonen) og Erling Jahre Mustaparta (operasjonsseksjonen). Side 5 av 114

7 Det har vært etablert en intern prosjektgruppe satt sammen av personer fra alle avdelingens fagseksjoner. Jan-Ivar Meldre (logistikkseksjonen) har vært prosjektleder. Dessuten har Jan Willie Holbu (logistikkseksjonen), Silje Berger (miljøseksjonen), Morten Hauge (miljøseksjonen), Åsmund Berg Nilsen (operasjonsseksjonen) og Ove Njøten (operasjonsseksjonen) deltatt i prosjektgruppen. I tillegg har prosjektet trukket veksler på øvrige ansatte i beredskapsavdelingen, senter for transportplanlegging, plan og utredning (TPU), stabsenhet for innkjøp og anskaffelser samt stabsenhet for kommunikasjon. Safetec Nordic AS har dessuten levert støttetjenester i form av en rapportskribent. 2.3 Hovedmål for prosjektet Hovedmålet med prosjektet har vært å utarbeide en oppdatert og miljørettet risikobasert beredskapsanalyse som skal ligge til grunn for dimensjoneringen av statens beredskap mot akutt forurensning. Det er viktig at beredskap mot akutt forurensning blir sett i sammenheng med forebyggende tiltak når det gjelder sjøsikkerhet. Det har derfor vært et viktig mål å bidra til en helhetlig tilnærming til vurderingen av behov for beredskapstiltak. 2.4 Arbeidsmåte Prosjektgruppa har valgt ut og analysert de mest relevante scenarioene basert på miljørisikoanalysen og ut fra dette fastsatt spesifikke miljø- og aksjonsmål. Scenarioene har i størst mulig grad vært samkjørt med det pågående forvaltningsplanarbeidet for Nordsjøen og Skagerrak. Arbeidsmåten kan beskrives slik: For hvert at de ulike scenarioene er det utformet en spesifikk taktikk og forslag til ulike tiltak for å kunne bekjempe forurensningen. Det er definert et nødvendig antall oljevernsystemer og foreslått hvor de bør plasseres i forhold til utslippets størrelse og forventet videre spredning. Konsekvensene av å innføre enhetlig ledelsessystem (ELS) er beskrevet. Styring og ledelse som forutsetning for effektive tiltak er beskrevet. Dette er spesielt viktig for oppbyggingen av felles situasjonsbilde, ordregang, lokalisering av aksjonssentral, utholdenhet i aksjonen og samhandling med kommunene/iua. Kompetansebehov i egen organisasjon er definert. Det er også pekt på et generelt behov for kompetansebygging hos kommunene/iua både når det gjelder opplæring og trening. 2.5 Forutsetninger for og avgrensninger av arbeidet I Fiskeri- og kystdepartementets tildelingsbrev for 2011 blir det påpekt at den statlige beredskapen mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag av kunnskaper om miljørisiko. På bakgrunn av dette er følgende forutsetninger lagt til grunn for arbeidet: Arbeidet skal baseres på forventet miljørisiko og bygger på foreløpig rapport mottatt av miljørisikoanalysen som gjennomføres i regi av Kystverket med Det Norske Veritas (DNV) som innleid konsulent. Miljørisikoanalysen sammen med Analyse av sannsynlighet for akutt oljeutslipp fra skipstrafikken langs kysten av Fastlands-Norge legger betydelige føringer for beredskapsanalysen. Analysen er basert på bruk av oljevernsystemer. Kystverkets oljevernsystemer består av utstyr, dedikerte fartøy og kompetent personell. Der det har vært behov for å sette sammen utstyr i systemer som ikke tidligere har vært definert, er dette gjort. Side 6 av 114

8 Beredskapsanalysen tar utgangspunkt i at anbefalte tiltak i sannsynlighetsanalysen innføres. Rapporten benytter terminologien som er utarbeidet i prosjektet Helhetlig kompetansebygging for håndtering av akutt forurensning. NOFOs systemressurser og andre relevante private ressurser er tatt med i beredskapsanalysen. Internasjonale bidrag er tatt med i beredskapsanalysen. Planen for utarbeidelse og implementering av den statlige dispergeringsberedskapen videreføres som et eget prosjekt. Planen for utarbeidelse og implementering av tiltaket brenning av oljeflak videreføres som et eget prosjekt. Analysen innbefatter ikke: Kjemikalieutslipp eller utslipp av gass, ref. St.meld. 14 ( ). Akuttutslipp fra petroleumsvirksomhet Hendelser med akutt forurensning på Svalbard Etablering og organisering med felleskommando (Unified Command) Trafikk i Skagerrak til og fra Østersjøen, Danmark og Sverige Worst-case-scenario er ikke analysert eller vurdert i beredskapsanalysen Side 7 av 114

9 3 DEFINISJONER OG FORKORTELSER - Rapporten er basert på terminologien som er utarbeidet i prosjektet Helhetlig kompetansebygging for håndtering av akutt forurensning. Se 0-kjøring(nullkjøring) AIS Akutt forurensing Akuttfase Akuttfase strand Buster-system Dispergering ELS EIS Finrensing Gap Simulering uten tiltak Automatic Identification System Forurensing av betydning som inntrer plutselig og ikke er tillatt Fase av aksjonen hvor det fremdeles er frittflytende olje på sjø Tiltak for å håndtere frittflytende olje ved og på strand. En høyhastighetslense med paravan Bruk av flytende, kjemisk løsning som under påføring på olje på vann, fremskynder oppdelingen av oljeflak og løser opp oljen til små dråper som spres, fortynnes og brytes ned i vannmassene Enhetlig ledelsessystem Enhetlig innsatsledelsessystem Omhyggelig strandrensing for i størst mulig grad å føre strandsonen tilbake til sin opprinnelige tilstand. Differanse mellom dagens situasjon og ønsket situasjon Grovrensing Mindre omhyggelig strandrensing for å forhindre sekundærforurensning. HRS IUA Lense LRS Miljørisiko (her) Hovedredningssentral Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning En flytende fysisk barriere som fungerer som en sammenhengende hindring mot spredning av et forurensende stoff. Lokal redningssentral Med utgangspunkt i sannsynlighet for ulike utslippskategorier overført til skadepotensial, og deretter til konsekvens så kan miljørisiko defineres ved sannsynligheten for ulike miljøkonsekvenser som følge av oljeutslipp fra skipstrafikk. Mob-a-område Område med høyest prioritet i henhold til MOB-modellen MOB-modell Modell for prioritering av miljøressurser ved akutte oljeutslipp langs kysten Side 8 av 114

10 Mobiliseringstid Nattkapasitet Tid fra alarm er mottatt på nødalarmsentral til første utrykningsstyrke rykker ut fra oppmøtested Øker oljevernutstyret effektivitet ved at det også kan under dårlige lysog siktforhold. I denne sammenheng menes først og fremst utstyr som er basert på IR- og radarteknologi. Naturvernområde Område vernet gjennom Lov om naturvern, 19.juni 1970 NOFO OSCAR Oljevernsystem Paravan Responstid (RT) Tiltakspakke (TP) Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Oil Spill Contingency And Response Autonomt system for oljebekjemping bestående av materiell og kompetent personell. Redskap som kobles til den ene enden av oljelensen, hvis formål er å holde lensen ut fra fartøyet som sleper den. Oljelensen kan ved hjelp av dette redskapet opereres uten hjelpefartøy Total tid fra hendelse inntreffer til systemet er på plass på skadestedet og påbegynner sin funksjon. Et sett av oljevernsystemer Side 9 av 114

11 4 OLJEVERNETS BEGRENSNINGER OG MULIGHETER Norsk oljevernberedskap er bygget opp gjennom mer enn 40 år. I denne perioden er lovverket utviklet og videreutviklet, og rammebetingelsene og ansvarsdelingen etablert. Med bakgrunn i Bravo-ulykken i 1977 og en rekke skipsuhell på og 1990 tallet, ble oljevernberedskapen styrket både i offentlig og privat regi. Norge har derfor i dag en velorganisert samspillsorganisasjon der private, kommunale og statlige ressurser inngår. Ved store nasjonale hendelser vil Kystverket innta ledelsen av denne samspillsorganisasjonen, og med utgangspunkt i lovverket mobilisere alle samfunnets ressurser for å håndtere den oppståtte situasjonen. En oljevernaksjon er et komplekst samspill mellom taktiske og praktiske vurderinger og handlinger og krever høy og spesialisert kompetanse. Evnen til å ta raske og riktige beslutninger i krisesituasjoner er avgjørende. Aksjonen påvirkes av faktorer som vær, lysforhold, topografi, geografi, geologi, bosetting, infrastruktur, naturverdier og forurensede områders tilgjengelighet. Under ekstreme klimatiske forhold blir materiellet gradvis mindre effektivt. Effektiv skadebegrensning på sjø forventes derfor å kunne gjennomføres i om lag 60 prosent av årets dager. Den oljen som ikke tas opp ved kilden eller fjernes gjennom nødlossing eller andre tiltak, fordamper, blandes ned i vannmassene og sedimenterer. Oljen må derfor samles opp eller behandles mens den flyter på sjø eller når land. For utslipp fra kystnær skipstrafikk må man alltid regne med at oljen når land. 4.1 Norskekysten Norskekysten og norske havområder er rike på ressurser og er blant verdens viktigste marine spisskammer. Norskekysten er et av de viktigste leveområdene for sjøfugl i hele Europa, og norske hav- og kystområder er svært produktive og viktige når det gjelder fisk og livet i havet. Av Norges sjøareal innenfor grunnlinjen på totalt km 2 er 2900 km 2 vernet. Kysten er også et viktig rekreasjonsområde for kystbefolkningen, og 90 % av befolkningen i Norge bor mindre enn 10 km fra kysten. Kysten er langstrakt med svært mye skjærgård og fjorder. Kystlinjen er km lang. Dersom en regner med alle øyene, er kysten hele km lang og lengst i Europa. Skipstrafikken er en potensiell kilde til akutte oljeutslipp. Slike utslipp kan skyldes grunnstøtinger eller kollisjoner, som svært ofte skjer nær land. Type hendelse, skipsstørrelsen, last og drivstoff, sted og værforhold samt årstid er alle variabler som påvirker utfallet av en uønsket hendelse med akutte utslipp. Kystverket har oversikt over de alvorligste skipsulykkene i Norge som har ført til akutt oljeforurensning i perioden 1980 og frem til i dag. Det har i denne perioden vært gjennomført 30 statlige oljevernaksjoner, og 28 av disse har vært knyttet til kystnære hendelser. Derfor er det en meget stor beredskapsutfordring å planlegge, etablere og vedlikeholde en oljevernberedskap som raskt kan være stede på plass og som til en hver tid gir best mulig beskyttelse mot konsekvensene av akutt forurensning. Side 10 av 114

12 4.2 Dagens situasjon i norsk oljevern Under følger en overordnet beskrivelse av dagens situasjon for norsk oljevern, for nærmere detaljer vises det til rapportens vedlegg C Beskrivelse av dagens oljevernkapasiteter sjø Ansvar og roller i norsk oljeverberedskap Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning, skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensningen. Beredskapen skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Formålet med en beredskap mot akutt forurensning er å verne om liv, helse, miljø og næringsinteresser. Det er et overordnet og etablert prinsipp i forurensningsloven at forurenser skal betale både for å etablere sin egen beredskap og for å sette i verk skadebegrensede tiltak ved forurensning fra egen virksomhet. Forurenseren er videre økonomisk ansvarlig for å sette i verk tiltak og yte erstatning ved skader på miljø og eiendom Privat beredskap Rundt 70 større landbaserte industribedrifter, herunder raffinerier og tankanlegg, har mottatt særskilte beredskapskrav fra Klima- og forurensningsdirektoratet og etablert beredskapsplaner. Oljeselskapene på kontinentalsokkelen har beredskapskrav som følger av HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten. For oljevirksomheten på norsk sokkel, ligger beredskaps- og aksjonsplikten hos det enkelte operatørselskap. Alle operatørselskapene er medlemmer av NOFO, Norsk Oljevernforening For Operatørselskap, som stiller materiell og teknisk personell til rådighet for operatørselskapene. Alle virksomhetene har beredskaps- og aksjonsplikt ved akutt forurensning som følge av egen virksomhet, og bistandsplikt når stat og kommune aksjonerer Kommunal beredskap Kommunene har beredskaps- og aksjonsplikt overfor mindre tilfeller av akutt forurensning innenfor kommunens grenser som ikke dekkes av privat beredskap og der forurenser ikke selv er i stand til å aksjonere eller der denne er ukjent. Kommunene samarbeider om beredskapen gjennom 33 interkommunale beredskapsregioner ledet av interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA). Ordningen dekker samtlige norske kommuner Statlig beredskap Staten ved Kystverket har beredskaps- og aksjonsplikt overfor større tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av privat eller kommunal beredskap. I hovedsak dreier dette seg om innsats mot oljeutslipp fra skip og skipsvrak eller fra ukjente kilder. Dersom ansvarlig forurenser ikke selv er i stand til å aksjonere, kan Kystverket om nødvendig overta aksjonsansvaret. Kystverket har også ansvaret for at det blir iverksatt tiltak overfor skip som utgjør en fare for akutt forurensning. Eksempler på slike tiltak er: nødslep, nødlossing, strandsetting av havarist. I slike situasjoner bistår Sjøfartsdirektoratets maritime beredskapspersonell Kystverket med skipstekniske råd og veiledning. Kystverket har også et nært samarbeid med Forsvaret, særlig med Kystvakten, når det oppstår fare for akutt forurensning fra skip. Kystverket kan mobilisere beredskapsressurser fra både privat og kommunal beredskap til en større statlig aksjon. Gjennom internasjonale beredskapsavtaler kan det også anmodes om bistand internasjonalt Nasjonale og internasjonale samarbeidsavtaler Nedenfor beskrives de viktigste samarbeidsavtalene Kystverket har med andre offentlige myndigheter: Forsvaret: Bruk av Forsvarets materiell og personellressurser og utplassering av oljevernutstyr om bord på Kystvaktens fartøy Petroleumstilsynet: Samordning av tiltak ved hendelser på norsk kontinentalsokkel som har ført til eller kan føre til akutt forurensning Sjøfartsdirektoratet: Rådgivning ved hendelser med fartøy Side 11 av 114

13 Sysselmannen på Svalbard: Tiltak mot akutt forurensning på Svalbard Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Bistand av Sivilforsvaret ved oljevernaksjoner Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt, Klima- og forurensningsdirektoratet, Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernæring- og sjømatforskning, Folkehelseinstituttet og Direktoratet for naturforvaltning: Rådgivning ved alvorlige, akutte forurensninger Samordningsavtaler med tre store oljeanlegg (Slagentangen, Sture og Mongstad). Svært få land har tilstrekkelige ressurser til å bekjempe ulykker alene. Derfor har Norge et nært og forpliktende samarbeid med andre nasjoner om gjensidig bistand gjennom følgende internasjonale avtaler og samarbeidsfora: København-avtalen Avtalen omfatter Danmark, Island, Finland, Sverige og Norge og omfatter gjensidig varsling, bistand og flyovervåkning av olje og andre kjemikalier på sjø er sentrale tema. Bonn-avtalen For å begrense akutt olje- og kjemikalieforurensning i Nordsjøen, har alle land som grenser til Nordsjøen inngått en avtale om gjensidig varsling, bistand og miljøovervåkning. EMSA og EU MIC Norge er medlem av EMSA (European Maritime Safety Agency). Beredskapsavdelingen deltar i samarbeidet om Marine Pollution. Kystverket er norsk kontaktpunkt for Marine Pollutionmeldinger gjennom MIC (Monitoring, Information and Communication). Samarbeidet Norge Russland Norge og Russland samarbeider om blant annet varsling og bistand ved akutt forurensing i Barentshavet. Landene har blant annet inngått avtaler om gjensidig varsling, øvelser og bekjempning av akutte oljeutslipp i Barentshavet. NORBRIT-avtalen Norge og Storbritannia har inngått en avtale om varsling og bistand i grenseområdet mellom landene. Arktisk samarbeid Arktisk råd består av åtte land med interesser i Arktis. Beredskapsavdelingen er involvert i arbeid som gjelder beredskap mot akutt forurensning gjennom arbeidsgruppen Emergency Prevention, Preparedness and Response (EPPR). Det pågår arbeider som kan resultere i mer forpliktende bistandsavtaler mellom de arktiske landene. IMO (International Maritime Organization) Beredskapsavdelingen deltar i IMOs arbeid innen beredskap mot akutt forurensning. Innenfor dette fagområdet deltar personell i den tekniske gruppen OPRC HNS som følger opp OPRC-konvensjonen (International Convention on Oil Pollution Preparedness, Response and Co-operation). I tillegg deltar avdelingen i Marine Environmental Protection Committee. 4.3 Overordnede prinsipper og strategier i oljevern Hovedstrategien i norsk oljevern i dag har vært å bekjempe akutt forurensning ved kilden. Denne strategien er særlig aktuell ved store og langvarige utslipp fra punktkilder som for eksempel ved en ukontrollert utblåsning fra offshoreoljevirksomhet. Ved utslipp fra skipsfarten er det behov for en mer nyansert og fleksibel strategi som tar hensyn til ulike faktorer. Denne typen utslipp kan oppstå hvor som helst langs kysten, og kan bestå av et bredt spekter av oljetyper og variere i størrelse fra noen få til mange tusen tonn. Det vil ikke være mulig å oppnå et beredskapsnivå som kan hindre oljepåslag på land fra slike utslipp. Beredskapen er derfor ikke dimensjonert for worst-case. Side 12 av 114

14 Ved en hendelse vil følgende prinsipper danne grunnlaget for håndteringen av situasjonen: Tiltak rettet mot liv og helse har alltid førsteprioritet. Ved samtidige hendelser der HRS eller LRS aksjonerer for å redde liv og helse vil oljevernressursene være prioritert til dette inntil HRS eller LRS frigir dem. Det iverksettes ingen oljeverntiltak hvis dette medfører fare for liv og helse, verken om bord på havarist, på sjø eller i strandsonen. Det iverksettes skadebegrensende tiltak så nær kilden som mulig. Ved skipsuhell vil dette innebære nødlossing og andre bergingstiltak for å få kontroll over havaristen og den gjenværende oljemengde om bord. Dette er viktig for å hindre eventuell ytterligere forurensning. Inkludert i dette iverksettes skjermingstiltak ved at det opprettes en eller flere lensebarriere rundt havaristen for ytterligere å begrense spredning av forurensningen. Skadebegrensende tiltak iverksettes langs drivbanen på sjø ved bruk av sjøgående oljevernressurser og mekanisk opptak eller kjemisk dispergering. Skadebegrensende tiltak prioriteres rettet mot ikke-fornybare og sårbare miljøressurser fremfor fornybare miljøressurser. Aksjon for å ta opp frittflytende olje og hindre videre spredning av oljen iverksettes umiddelbart. Aksjon for finrensning av forurenset område iverksettes først når all frittflytende olje er tatt opp og faren for spredning er minimalisert. Når det settes i verk relevante tiltak under statlige oljevernaksjoner, kan Kystverket mobilisere alle beredskapsressurser fra privat og kommunal beredskap i tillegg til øvrige nødvendige ressurser fra samfunnet. Under aksjonen skal det iverksettes løpende overvåkning av miljøressursene for å kunne dokumentere tilstanden før uhellet og utslippets miljøeffekter. Dispergeringsmidler brukes dersom det medfører minst mulig miljøskade. Side 13 av 114

15 5 METODIKK 5.1 Generelt praktisk gjennomføring av beredskapsanalysen To hovedtyper metodikk har vært benyttet i analysearbeidet. En del er basert på simuleringer ved hjelp av et modellbasert analyseverktøy. Begrensninger i modellen som er benyttet krever at deler av analysen håndteres separat, enten i sin helhet eller delvis på utsiden av modellen. Den sjøgående operasjonen i scenarioene er analysert ved hjelp av OSCAR (Oil Spill Contingency And Response) som er utviklet av SINTEF. Simuleringer gjennom OSCAR- modellen gir grunnlag for å kunne studere effekten av operasjonelle tiltak etter et oljeutslipp. Inngangsdata til analysen er i store trekk basert evalueringsrapporter etter oljevernaksjoner de siste 10 årene, fagrapporter og andre innhentede data i pågående og avsluttede prosjekter. De deler av analysen som må håndteres utenfor simuleringene i OSCAR-modellen er også basert på erfaringsdata. Dette gjelder besvarelse av ledelse, styring og kompetanse, herunder organisering, kapasitet og kompetanse ved aksjoner, planverk, aksjonslokaler, teknologi og informasjon og kommunikasjon. Videre har prosjektet utviklet en metodikk for å kunne besvare følgende: Definere utstyrbehov og plassering av dette. Definere et kompetansebehov. Prosjektet ser på en differensiert beredskap langs kysten. Det skal ligge en grunnberedskap i bunn som skal kunne håndtere den mest sannsynlige hendelsen hvor som helst og når som helst. Inngangsdata er beskrevet i kapittel Beredskapsanalysen skal være basert på miljørisiko, og det er valgt ut 7 hendelser hvor miljørisikoen er høy, og dette er grunnlaget for å etablere en forhøyet beredskap. Inngangsdata og valg av scenarioene er beskrevet i kapittel Det er benyttet gap-analyse for å analysere anbefalt beredskapsnivå opp mot dagens beredskap. Sannsynlighet Grunnberedskap GAP Miljørisiko Forhøyet beredskap modell simulerte hendelser 7 stk GAP Figur 5.1 Gjennomgående metode for analysen Grunnberedskap Sannsynlighetsanalysen ligger til grunn for utredningen av grunnberedskapen. Den anbefalte beredskapsnivå for å håndtere grunnberedskapen er analysert med utgangspunkt i Kystverkets beredskapsdepoters geografiske plassering og innhold. Kommunale, private samt ressurser fra internasjonale avtaler ressurser er inkludert i analysen, sjøgående ressurser fra statlige, private og kommunale etater er inkludert i analysen. Forholdene rundt innringning av havarist og strandrensing er håndtert under grunnberedskap og stiller de samme kravene for hele kysten. Side 14 av 114

16 Sannsynlighet Grunnberedskap GAP Figur 5.2 Metode for analyse av grunnberedskapen Forhøyet beredskap De 7 hendelsene er analysert ved hjelp av OSCAR-modellen. Hver enkelt hendelse er ut fra analysen gitt et anbefalt beredskapsnivå. Dette beredskapsnivået er så sammenlignet med dagens beredskap. Statlige, Kommunale, private samt ressurser fra internasjonale avtaler ressurser er inkludert i analysen. Sjøgående ressurser fra statlige, private og kommunale etater er inkludert i analysen. Miljørisiko Forhøyet beredskap modellsimulerte hendelser 7 stk GAP Figur 5.3 Metode for analyse av forhøyet beredskap 5.2 Scenariospesifikk analyse Beskrivelse av overordnet mål avledet av strategien Beredskapen mot akutt forurensning bygger på følgende overordnede prioritering for skadebegrensning: 1. Liv 2. Helse 3. Sikkerhet 4. Naturressurser 5. Næringsinteresser Kystverkets strategi og mål for vern mot akutt forurensning beskriver prinsipper for hvordan det skal unngås at det oppstår forurensningssituasjoner, og hvordan skadene skal begrenses dersom en forurensningssituasjon har inntruffet. For detaljer se kapittel 4.3. Under statlig ledede aksjoner mot akutt forurensning nedfelles mer konkrete mål i styrende dokumenter for aksjonen. Tilnærmingen med å formulere miljø- og aksjonsmål er også benyttet i beredskapsanalysen. Analysen skal komme frem til hva som må til for å oppnå de definerte miljømålene, og det er derfor viktig at resultatene kan brukes til å evaluere hvor godt målene er nådd. I scenarioene legges det til grunn at en forurensningssituasjon allerede har inntruffet. Med utgangspunkt i strategiens punkter om å begrense forurensningens omfang og potensielle skadevirkninger, har vi spesifisert mål som er relevante for alle scenarioene: stanse utslipp fra kilden begrense spredning av olje vurdere dispergering der det gir minst mulig skade samle opp frittflytende olje Side 15 av 114

17 hindre / begrense oljepåslag i de mest sårbare områdene lede oljen dit den gjør minst skade begrense oljepåslag i andre områder hindre remobilisering av olje fra strand grovrense innen gitt tid finrense innen gitt tid OSCAR analysen Den sjøgående operasjonen i scenarioene er analysert ved hjelp av OSCAR (Oil Spill Contingency And Response) 3-D modellverktøy, versjon 6.0, som er utviklet av SINTEF. OSCAR-modellen er et multikomponent, tredimensjonalt verktøy som benyttes for å analysere alternative beredskapsstrategier. Analysen gir grunnlag for å kunne studere effekten av operasjonelle tiltak etter et oljeutslipp. De alternative tiltakene kan være ingen tiltak, mekanisk oppsamling og/eller bruk av dispergeringsmidler. Modellen beregner og registrerer oljedrift og forvitring i tre fysiske dimensjoner og gir fordelingen av olje på vannoverflaten, i vannsøylen, i sedimenter og langs strender. Modellen gir også oversikt over strandet olje i avgrensede geografiske områder. Denne informasjonen er benyttet for utvalgte miljøsårbare områder. Sentrale inngangsdata til modellen er kjennskap til oljens fysikalsk-kjemiske egenskaper, inkludert oljenes forvitringsegenskaper, samt parametere som definerer responsevnen til ulike systemer for mekanisk oppsamling og for påføring av dispergeringsmidler. Utstyr for mekanisk oppsamling inkluderer spesifikke komponenter som lenser, skimmere og ulike typer oljevernfartøy. Utstyr for påføring av kjemiske dispergeringsmidler kan plasseres på helikopter, fly eller fartøy. Hver enkelt oljevernenhet er gitt en viss responstid. I OSCAR-modellen blir responstiden definert som summen av mobiliseringstid og gangtid for en oljevernenhet, det vil si tiden fra enheten blir mobilisert til enheten er klar til oppsamling. OSCAR-modellen kan benyttes til å kjøre statistiske drivbaneberegninger eller til scenariobasert analyse. I dette arbeidet er det valgt en scenariobasert tilnærming. I statistiske drivbaneberegninger for norske havområder, baseres beregningene som oftest på klimatologisk bakgrunnsstrøm (middelstrøm for hver måned) og historiske vinddata (hindcast-data fra met.no for de siste 30 år). Statistikken baseres på et stort antall enkeltsimuleringer (for eksempel 600) med vilkårlige starttidspunkt innenfor perioden med vinddata. Disse enkeltsimuleringene legges oppå hverandre og man får et statistisk bilde av stranding av olje og oljeberørt område på havoverflaten og i vannsøylen. Ved å legge inn forskjellige beredskapstiltak, kan eventuelle reduksjoner i oljepåslag på strand, berørt havoverflate og oljemengde i vannsøylen kvantifiseres (eventuelt økning i vannsøylen dersom dispergering benyttes). En slik statistisk tilnærming benyttes ofte i forbindelse med miljørisikoanalyser knyttet til offshore oljeboring eller produksjon. Effekten av tiltak vil på denne måten kunne leses ut som en endring i risikobildet. Slike statistiske beregninger vil imidlertid ikke få fram effekten av en oljevernaksjon over tid, og det kan være vanskelig å bedømme ett tiltak i forhold til et annet. Fordelen med en scenariobasert tilnærming er at det i større grad kan fokuseres på enkeltdetaljer i analysen. Scenarioet kan for eksempel kjøres med og uten innringning av en havarist eller med og uten bruk av dispergeringsmiddel. Ulempen med en scenariobasert analyse er at den kun er representativ for den valgte værsituasjonen. I en scenariobasert beredskapsanalyse kan man enten: (a) velge et gitt starttidspunkt ut fra historiske vinddata, eller (b) definere en egen vindhistorie og velge årstid for simuleringen. I denne beredskapsanalysen er framgangsmåte (a) benyttet: Årstallet de historiske vinddataene er hentet fra Side 16 av 114

18 er valgt ved å bruke år hvor SINTEF hadde de best tilgjengelige strømdata for området. De foreløpige resultatene fra miljørisikoanalysen viser generelt at miljørisikoen er høyest om våren. For de sju scenarioene er det imidlertid valgt ulike årstider, for å illustrere ulike operasjonelle utfordringer. Det konkrete starttidspunkt er valgt slik at det ga ønsket vindstyrke og vindretning. Her er det valgt ulike værtyper for scenarioene for å illustrere ulike operasjonelle utfordringer. Prosjektet har delvis vært gjennomført ved at Kystverket og SINTEF har arbeidet med scenarioene i felles arbeidsmøter. Valg av værdata, starttidspunkt og disponering av oljevernsystemene har vært gjennomgått, i tillegg til gjennomgang og tolkning av resultatene. For hvert scenario er det simulert ni forskjellige kombinasjoner av tiltakspakker med ulike responstider i tillegg til simuleringer uten tiltak. For en av hendelsene er det også gjennomført simuleringer for ytterligere to tiltakspakker. Samtlige tiltakspakker og responstider ble definert av Kystverket, inkludert effektivitetstall for bruk av oljevernsutstyr for mekanisk oppsamling (lenser og skimmere). For bruk av dispergeringsmiddel er det benyttet erfaringstall fra SINTEF. For to enkeltscenarioer, hendelse 1 og 3, er effektiviteten av å ringe inn en utsluppet mengde olje i lense, rundt havarist, blitt studert. For å studere effekten av innringningen, ble det valgt å redusere mengden utsluppet olje fra havaristen slik at den tilsvarte forventet effektivitet av innringningen med lense. Denne framgangsmåten ble vurdert som den enkleste og beste tilnærming til denne problemstillingen, siden det ikke foreligger en entydig måte å behandle dette på i modellen slik den foreligger per i dag. Innringning er et viktig tiltak ved kystnære skipshavari, og det var derfor ønskelig å inkludere tiltaket. Områder som i vedlegg B - scenario-analyse er omtalt som prioriterte områder i akuttfasen, får dedikerte ressurser tilført i løpet av de første 48 timene. Disse systemenes oppgave er å ta opp olje innenfor et definert kartutsnitt for å beskytte de prioriterte områdene, i motsetning til andre systemer som går dit det er mest olje. Dette er en måte å simulere beskyttelse av områder som i en aksjon ville fått høy prioritet. En nærmere beskrivelse av OSCAR-modellen finnes i vedlegg I Modellering av oljedrift og tiltak i forbindelse med Miljørettet risikobasert beredskapsnalayse 2011 for Kystverket Sammensetning av systemer og tiltakspakker Systemer I simuleringsverktøyet Oscar defineres det inn et sett av systemer med ulike egenskaper. Man kunne valgt å benytte systemdefinisjoner og ditto kapasiteter på faktisk eksisterende ressurser som tilgjengelig i det enkelte scenario. For å få sammenlignbare størrelser og paralleller mellom de ulike scenarioene, er det imidlertid valgt en metodikk der et sett forhåndsdefinerte, standardiserte systemer benyttes. Ved bruk av Oscar-modellen, ble det definert et sett standardiserte oljevernsystemer. Disse er benyttet under alle simuleringene av den sjøgående operasjon for alle de sju scenarioene. Oljevernsystemene er gruppert i fem ulike kategorier: havgående systemer, kystsystemer, fjordsystemer, dispergeringssystemer og innringing (havaristsikring). De enkelte systemene er gitt karakteristika som er nær opp til et veid snitt/gjennomsnitt av reelle kapasiteter, egenskaper og effektivitetstall for kjente og eksisterende (fartøys)systemer innenfor de respektive kategoriene. Egenskapene og effektivitetstallene som er oppgitt forutsetter at et tilstrekkelig antall kompetent personell er tilgjengelig. De havgående systemene er definert med utstyr og tilhørende kapasitet/effektivitet mye likt ytre kystvaktssystem (hhv. Barentshavklassen for system hav A og KV Harstad/KV Ålesund for system hav Side 17 av 114

19 B). System kyst A er definert med utstyr og tilhørende kapasitet/effektivitet mye likt indre kystvaktssystem (Nornen-klassen), og System kyst B er definert med utstyr og tilhørende kapasitet/effektivitet mye likt Kystverkets oljevernfartøy (Oljevern 01 og Oljevern 04) utstyrt med en medium høyhastighetslense (currentbuster). Fjordsystem A er et system satt sammen i en fartøysgruppe. Denne fartøysgruppen består for eksempel av tre fiskefartøy som opererer hver sin lette høyhastighetslense (Harbour Buster) med paravan samt et moderfartøy (tilsvarende Kystverkets oljevernfartøy) som besørger opptak og lagring av opptatt olje fra alle tre buster-systemene. Fjordsystem B er satt sammen av to fartøy (størrelse som små slepebåter, fiskefartøy eller lignende.) som sleper en 200 meter lang 350 mm lense og har fått tilført opptaker og oil bag for lagring. Se vedlegg D - Oljevernsystemer og tiltakspakker, for detaljert systembeskrivelse. Tiltakspakker De standardiserte oljevernsystemene beskrevet over, er deretter satt sammen i tre tiltakspakker; tiltakspakke 1, tiltakspakke 2 og tiltakspakke 3, med økende omfang av tilførte systemer. Dette er gjort for å kunne evaluere effekten av mer tilført utstyr, og for om mulig også finne et knekkpunkt der ytterligere utstyr tilført, ikke gir noen effekt på resultatet. Tiltakspakkene er satt sammen av et antall ulike oljevernsystemer for hav, kyst og fjord. Rask responstid, definert som 3-6 timer, må selv for et lavt utstyrsomfang kalles et høyt ambisjonsnivå og vil kreve stående beredskap. Tilførsel av mye utstyr med en responstid på timer eller lenger, vil ikke i samme grad kreve stående beredskap, så lenge egnet utstyr, fartøy og trenet personell er tilgjengelig. Det er derfor viktig å se på sammenhengen mellom responstid og utstyrsomfang og sammenlikne effekten på resultatet. Dette er gjort ved å definere tre ulike responstider. Som vist i tabellen er ikke responstiden økt lineært fra RT1 til RT2 til RT3, (6 timer-9 timer-18 timer), men oppsettet og resultatene gir likevel en god indikasjon på responstidens betydning for effekten av tiltakene. Tre tiltakspakker og tre responstider gir til sammen ni ulike simuleringer per scenario, der både effekt av responstid og utstyrsomfang blir synlig. I tillegg ble det gjennomført en 0-kjøring der ingen tiltak ble satt i verk. De tre tiltakspakkene i kombinasjon med tre ulike responstider er like for alle de sju scenarioene. Unntakene fra dette er scenario 4 og 7, der også dispergering er lagt inn og benyttet i tiltakspakkene. I scenario 4 (stor-scenarioet med utslipp av ca tonn råolje) er det i tillegg analysert med ekstra store tiltakspakker (tiltakspakke 4 og 5). Dette er gjort fordi en slik stor hendelse, som i tillegg inntreffer langt fra land, gjør det mulig å benytte en større mengde ressurser enn tiltakspakke 3. Basert på faktisk tilgjengelige ressurser rundt scenario 4 er det vurdert at det er realistisk å kunne tilføre mer utstyr enn tiltakspakke 3. Side 18 av 114

20 Tabell 5.1 Oversikt over alternative kombinasjoner av mengde utstyr og responstider Nøkkeltall for OSCAR-simulering Aksjonens miljømål er lagt til grunn for evalueringen av måloppnåelsen for tiltakene på sjø som er simulert i OSCAR-modellen (se også 5.2.1). Miljømål som knytter seg direkte til sjøaksjonen er: å stanse utslipp fra kilden Dette er det viktigste tiltaket for å begrense forurensningen og hindre at situasjonen eskalerer. Modellen tar ikke hensyn til sikring og eventuell nødlossing av havaristen, som er vesentlige tiltak for å stanse eller begrense utslippet. Innringning av havaristen med lenser kan også være et viktig tiltak for å begrense utslippet. å begrense spredning av olje Dette er viktig for å gjøre det geografiske området som utsettes for potensielle skadevirkninger så lite som mulig. Hvor stor havoverflate oljen har drevet over, berørt havoverfalte, brukes som mål på spredningen. Dette er først og fremst relevant for å anslå mulig eksponering av sjøfugl. Utbredelsen av strandet olje er også et mål på spredningen (se nedenfor). Mekanisk oppsamling og dispergering av frittflytende olje, så tidlig som mulig, er tiltak som skal begrense spredningen av olje. Andre tiltak er beskrevet under akuttfase strand. å vurdere kjemisk dispergering For å forhindre spredning på havoverflaten og begrense skader på sjøfugl, samt for å redusere stranding, kan også kjemisk dispergering være et egnet tiltak. Dette medfører imidlertid høyere konsentrasjoner av olje i øvre del av vannsøylen, og dermed skadepotensial for vannlevende organismer. Ved bruk av dispergeringsmidler må disse hensynene veies opp mot hverandre, og dispergering skal kun brukes dersom dette er det tiltaket som gir minst mulig skade i henhold til beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler (Ref. i). å samle opp frittflytende olje Mekanisk oppsamling av frittflytende olje skal bidra til å fjerne størst mulig mengde av forurensningen fra miljøet og begrense den geografiske spredningen av oljen. å hindre eller begrense oljepåslag i de mest sårbare områdene Side 19 av 114

21 Selv små mengder olje kan gjør stor skade der naturen er mest sårbar. Om og i hvor stor grad oljen strander i spesielt sårbare områder, indikerer derfor også hvor vellykket oljeverntiltakene har vært. å begrense oljepåslag i andre områder Å begrense utstrekningen av strandlinje med oljepåslag er viktig for å forhindre skade på strandhabitater. Strandsonen er også viktig for friluftsliv og rekreasjon. Dessuten er strandrensing en svært tidkrevende form for skadebegrensende arbeid. Måling av tiltakenes effekt Hvor godt målene ovenfor oppnås med de ulike tiltakspakkene er reflektert i analysen gjennom følgende nøkkeltall: Mengde opptatt olje Lengde påvirket kystlinje Areal influert havområde Masse olje i definerte sårbare områder For å kunne anbefale et ambisjonsnivå for sjøaksjonen, sammenlignes nøkkeltallene for de ulike tiltakspakkene og responstidene for hvert scenario ved endt simulering. Alle fire nøkkeltall gis like stor vekt. Siden de sårbare områdene også inngår i de tre første nøkkeltallene som omtaler totalbildet, blir det samlet sett lagt mer vekt på resultatene for de sårbare områdene enn for andre områder. Evalueringen av nøkkeltallene har resultert i en rangering av de ulike alternativene i en matrise. Opptatt olje Opptak av frittflytende olje bidrar til å begrense spredningen og fjerne forurensningen fra miljøet. Indirekte bidrar tiltaket også til å begrense stranding av olje. I de scenarioene der innringning hadde effekt, er dette summert med opptatt olje. Nøkkeltallet mengde opptatt olje måler i hvilken grad disse målene er nådd: å stanse utslipp fra kilden å begrense spredning av olje å samle opp frittflytende olje Indirekte måles også: å hindre eller begrense oljepåslag i de mest sårbare områdene å begrense oljepåslag i andre områder Der kjemisk dispergering er et tiltak er begrepet behandlet olje benyttet i stedet for opptatt olje. Dette omfatter både mekanisk oppsamlet olje og olje som det er påført dispergeringsmiddel på. Lengde påvirket kystlinje Antall kilometer kystlinje med oljepåslag gir også et mål for spredningen av olje. Nedre grense for å definere en strandlinje som berørt i denne analysen er oljemengde > 0,1 kg/ m 2. Forurensning som er mindre enn 0,1 kg/m 2 blir det sett bort fra i denne sammenhengen, fordi det utgjør en svært liten andel av mengden strandet olje. Det bidrar imidlertid til å øke antall km forurenset kystlinje betraktelig. For eksempel for scenario 3 Jæren uten tiltak (se Tabell 5.2) utgjør dette en dobling av lengden forurenset kystlinje, men det er kun en forsvinnende liten del av den strandete oljen (opptil 0,62 tonn) som fordeler seg på denne kystlinjen: Side 20 av 114

22 Tabell 5.2 Sammenheng mellom mengdekategori og lengde influert kystline scenario 3 Mengdekategori Lengde kystlinje Total mengde ved 1 m bredde 0,01 kg/m 2 62 km 0,62 tonn 0,1 kg/m 2 25 km 2,5 tonn 1 kg/m 2 28 km 28 tonn 10 kg/m 2 30 km 300 tonn Å bruke 0,01 kg/m 2 som grenseverdi, ville derfor føre til at forskjellene mellom de ulike alternativene målt i km viskes ut, men det er en forsvinnende liten andel av mengden som gir dette utslaget. Dette gir dermed ikke grunnlag for å vurdere de ulike alternativene opp mot hverandre, og 0,1 kg/m 2 er derfor satt som grenseverdi. Nøkkeltallet lengde påvirket kystlinje måler i hvilken grad disse målene er nådd: å begrense spredning av olje å hindre eller begrense oljepåslag i de mest sårbare områdene å begrense oljepåslag i andre områder Indirekte måles også: å stanse utslipp fra kilden å samle opp frittflytende olje å vurdere dispergering Influert havområde Med influert havområde menes havoverflateareal som det på et tidspunkt i scenarioet har drevet olje igjennom. Influert havområde er et mål på spredningen av olje på sjø. I denne analysen har grenseverdien for om havoverflaten anses som berørt vært satt til en oljefilmtykkelse > 0,01 mm. Denne verdien har vært brukt som en nedre grense for mulig skadevirkning på sjøfugl (Ref. Vedlegg I - Modellering av oljedrift og tiltak i forbindelse med Miljørettet risikobasert beredskapsnalayse 2011 for Kystverket). Grensen for aksjonerbar olje i modellen er 0,1 mm. Nøkkeltallet influert havområde måler i hvilken grad disse målene er nådd: å begrense spredning av olje å vurdere dispergering Indirekte måles også: å stanse utslipp fra kilden å samle opp frittflytende olje Masse av olje i definerte sårbare områder Dette tallet fokuserer på de mest sårbare områdene og indikerer om tiltakene førte til at disse ble skjermet for olje. Massen av olje som driver gjennom de sårbare områdene over tid viser graden av eksponering for olje. Olje som strander i det sårbare området gir en permanent eksponering for forurensningen fram til den blir fjernet gjennom strandrensetiltak. Nøkkeltallet masse av olje i definerte sårbare områder måler i hvilken grad disse målene er nådd: å hindre eller begrense oljepåslag i de mest sårbare områdene Indirekte måles også: Side 21 av 114

23 å stanse utslipp fra kilden å begrense spredning av olje å vurdere dispergering å samle opp frittflytende olje Kjemisk dispergering Der kjemisk dispergering inngår som en del av tiltakspakkene, er resultatet av tiltakspakken som helhet vurdert etter nøkkeltallene ovenfor. Dette er en forenkling som kun illustrerer de aspektene ved kjemisk dispergering som er direkte sammenlignbare med mekanisk opptak. En grundigere vurdering av effekten av kjemisk dispergering krever i tillegg måleindikatorer som angir oljens fordeling og skadepotensial i vannmassen. Dette er en kompleks oppgave som ligger utenfor rammene for denne rapporten Gjennomgang av scenarioer Sju ulike hendelser er valgt ut fra miljørisiko (sted, hendelse, utslipp, oljetype, tid, vær, etc), og simulert ved hjelp av Oscar-modellen. Figur 5.4 Oversikt over scenarioer En 0-kjøring, uten oljeverntiltak, ble kjørt for hver enkelt hendelse. 0-kjøringen og dannet grunnlaget for å utarbeide en aksjonsplan for hvert enkelt scenario. Miljø- og aksjonsmål er satt for hver enkelt hendelse basert på 0-kjøring. Side 22 av 114

24 Hendelse Steg 1: Standardiserte data Steg 2: Scenariospesifikke data Aksjonsspesifikke oppgaver for hvert enkelt system i hver tiltakspakke Tiltakspakke 1-3 Modellsimulering OSCAR 10 simuleringer 0-Kjøring Figur 5.5 Fremgangsmåte simulering av scenarioer Steg 1: Standardiserte inngangsdata Inngangsdata tar utgangspunkt i standardiserte oljevernsystemer med tilhørende kapasiteter og begrensninger. For å ha en god oppløsning av simulerte data, er hver hendelse kjørt med 10 simuleringer, en simulering uten oljeverntiltak og 9 simuleringer med forskjellige kombinasjoner av systemer og responstider. Oppløsningen er definert med et økende ressurspådrag langs x-aksen og en minkende responstid langs y-aksen. En matrise på 3x3 er satt opp med forhåndsdefinerte tiltakspakker basert på standardiserte oljevernsystemer, samt ulike responstider. Matrisen er satt opp med henblikk på å kjøre hver hendelse gjennom ulike ambisjonsnivåer. Dette gir en god oppløsning om grense-nytte i forhold til responstid og bruk av ressurser. Matrisen gir inngangsdata til simuleringen av tiltak for hver enkelt hendelse. Matrisen er scenariospesifikk på dispergering og innringning, da dette ikke er valgt metode for alle hendelser. Tabell 5.1 Oversikt over alternative kombinasjoner av mengde utstyr og responstider Side 23 av 114

25 Steg 2: Scenariospesifikke inngangsdata Det er satt miljø- og aksjonsmål for hvert av de sju scenarioene, og alle systemene innefor hver av tiltakspakkene har fått definerte oppgaver. Dette samsvarer med Oscar-modellens inngangsdata for hver simulering. Dette er gjort for tiltakspakke 1 til 3 for alle scenarioer, og simuleringer er kjørt for tre ulike responstider. Steg 2: Scenariospesifikke data Aksjonsspesifikke oppgaver for hvert enkelt system i hver tiltakspakke Tiltakspakke 1-3 Modellsimulering OSCAR 10 simuleringer Figur 5.6 Illustrasjon av input til simuleringer Analyse av data fra simuleringer Til sammen med 0-kjøringen gir dette 10 forskjellige resultater for videre behandling gjennom en analyse av fire utvalgte måleparameter. Ut fra måleparametrene kan det konkluderes med hvilke tiltakspakker som gir størst nytte i de sju ulike scenarioene. Dette danner igjen grunnlaget for en relativ kost/nytte-vurdering som endelig resulterer i et anbefalt nivå for en sjøaksjon. En grov relativ kostnadsoppstilling over de ulike tiltakspakkene med tilhørende responstider er fremstilt i vedlegg E - Relativ kostnad tiltakspakker. Modell simulering OSCAR Grense-Nytte Mengde opptatt olje Strandet olje Influert havoverflate Beskyttelse av prioriterte områder Kost/Nytte Anbefalt sjøaksjon Figur 5.7 Fremgangsmåte ved valg av sjøaksjon Valg av anbefalt ambisjonsnivå Ut fra analysen av simuleringene ender en opp med en anbefalt sjøaksjon. Denne gir informasjon om systemer og responstider, og er inngangsdata for en gap-analyse opp mot dagens situasjon. Simuleringen gir også data til analysen av strandaksjonen. Strandaksjonen må behandles utenfor Oscar-simuleringen. Simuleringen gir imidlertid et kart og antall kilometer influert kystlinje. Side 24 av 114

26 Anbefalt sjøaksjon Strandaksjon Inngangsdata GAP Figur 5.8 Anbefalt sjøaksjon danner basis for strandaksjon og inngangsdata til gap-analysen Strandaksjon For hver enkelt hendelse er det valgt en anbefalt sjøaksjon som gir et antall km strandet olje som krever aksjonering. Hver hendelse inntreffer på en spesifikk dato og det settes opp en anbefalt sluttdato for aksjonen. For miljøprioriterte områder kan det være hensiktsmessig å sette en tidligere sluttdato enn dette. Her settes dato ut fra områdets beskaffenhet og bruk. Miljøsårbare områder har førsteprioritet når det gjelder rensing, og vil i så måte være dimensjonerende for bemanning av aksjonen. Data for strandaksjon håndteres ikke av simuleringsverktøyet Oscar, og erfaringstall er derfor hentet fra de faktiske aksjonene Kystverket har gjennomført de siste tolv årene. Erfaringstallene gir en oversikt over hvor mye (hvor mange meter) som kan renses per dagsverk. Dette vil variere i forhold til årstid, men data viser at vintertid renser 1 person 3-4 meter strand per dag, og sommertid 4-5 meter per dag. Tallene inkluderer ikke styring og ledelse ved stab IUA og kystverket. Erfaringstallene og organisering gir grunnlag for å si noe om hvor mye personell som trengs i en strandaksjon. Behovet og aksjonenes størrelse henger nøye sammen. Antall km Influert strand Antall km influert strand Miljøsårbart område Sluttdato rensing 1. prioritering Antall km strand som må renses på x antall dager Antall km influert annet område Sluttdato rensing 2. prioritering Antall km strand som må renses på x antall dager Figur 5.9 Fremgangsmåte beregning av ressursbehov strandaksjon Når det gjelder analyse av strandaksjon ble det besluttet at det scenario, av de nevnte sju, som ga det største ressursbehov under strandaksjonen Vestfjordscenarioet - skulle legges til grunn for det valgte ambisjonsnivå. Tilførsel av både materiell og personellressurser for en strandaksjon foregår over tid. Det er ikke de samme responstidskravene til denne delen av en aksjon, som det er til den akutte fasen av aksjonen. Dette betyr at statlige ressurser til strandaksjon kan lagres på få steder og forsendes når en hendelse inntreffer. Det blir derfor riktig at det scenarioet som samlet sett gir de største utfordringene legges til grunn for ambisjonsnivået for strandaksjonen. Side 25 av 114

27 5.3 Styring, ledelse og kompetanse Styring og ledelse er et svært viktig bidrag for en optimal måloppnåelse. Dette gjelder ved alle typer hendelser og erfaring viser videre at behovet for en god styring og ledelse øker ved aksjonens kompleksitet og størrelse. Styring og ledelse er av denne grunn behandlet av prosjektet og omtalt i rapporten. Mange forhold påvirker styring og ledelse, som for eksempel aksjonsledelsens vilje og evne, beslutningsstøtteverktøy og kompetanse. Dette er i prosjektrapporten omtalt i et eget hovedpunkt. Det er avholdt egne møter mellom prosjektgruppen, beredskapsavdelingens ledergruppe og enkelte funksjonsledere i aksjonsledelsen hvor styring og ledelse har vært diskutert. På den måten har prosjektet søkt å sikre korrekt fokus og riktig behandling av dette viktige punktet i beredskapsanalysen. I analysen av de ulike scenarioene, var det nødvendig å forutsette at styring og ledelse var tilfredsstillende. Disse momentene er altså ikke behandlet som variabler på linje med for eksempel tiltakspakker, tilgang på disse, responstider osv. Relevant og tilstrekkelig kompetanse er nødvendig for optimal styring og ledelse. For sjøgående aksjoner og akuttfase strand er kompetansebehovet spesifisert i antall personer med behov for ulike kurs innen akutt forurensing. Kompetansebehovet er beskrevet under avsnittet om anbefalt handlemåte i kapittel Metodikk for gap-analyse Gap-analyse av scenarioene For hvert enkelt scenario er det en anbefalt sjøaksjon. Denne anbefalingen beskriver hvilke systemer som skal brukes, antall systemer som skal brukes og responstider. Dette er inngangsdata til gap-analysen og er i hvert scenario analysert opp mot reell ressurstilgang ut fra hendelsens geografiske posisjon. I forhold til ressurstilgang er det tatt hensyn til en rekke forutsetninger, blant annet: Tilgang på oljevernutstyr, kommunalt, statlig og privat. Mobiliseringstid og klargjøringstid av ressurser ved Kystverkets depoter Kjøretider ved landtransport Seilingsmønster og beredskapsavtaler for sjøgående ressurser med permanent oljevernutstyr om bord, herunder Kystvakt, Kystverkets oljevernfartøy, NOFO, privat beredskap (Statoil Sture og Mongstad), Københavnavtalen, Tilgang på egnede fartøy, innleide og egne (slepebåtberedskap) Side 26 av 114

28 Anbefalt tiltakspakke Analyse av tilgang for alle systemer i tiltakspakke med utgangspunkt i hendelsens posisjon. Gap Figur 5.10 Fremgangsmåte gap-analyse scenarioer Tilgangen på ressurs blir presentert som et gap etter følgende tabell: Tabell 5.3 Illustrasjonstabell for gap-analyse Farge Betydning Fartøy og/eller utstyr ikke tilgjengelig innenfor ønsket responstid Fartøy og utstyr kan være tilgjengelig innenfor ønsket responstid Fartøy og utstyr tilgjengelig innenfor ønsket responstid Fartøy og/eller utstyr ikke tilgjengelig innenfor ønsket responstid. Fartøy tilfredsstiller ikke kravene i forskrift for oljevernfartøy. Fartøy og utstyr kan være tilgjengelig innenfor ønsket responstid. Fartøy tilfredsstiller ikke kravene i forskrift for oljevernfartøy. Fartøy og utstyr tilgjengelig innenfor ønsket responstid. Fartøy tilfredsstiller ikke kravene i forskrift for oljevernfartøy Gap-analyse for grunnberedskap. Metodikken for grunnberedskap tar utgangspunkt i at hendelsen kan skje hvor som helst og når som helst. I forhold til ressurstilgang er det tatt hensyn til en rekke forutsetninger, blant annet: Tilgang på oljevernutstyr, kommunalt, statlig og privat. Mobiliseringstid og klargjøringstid av ressurser ved Kystverkets depoter Kjøretider ved landtransport Seilingsmønster og beredskapsavtaler for sjøgående ressurser med permanent oljevernutstyr om bord, herunder Kystvakt, Kystverkets oljevernfartøy, NOFO, privat beredskap (Statoil Sture og Mongstad), Københavnavtalen, Tilgang på egnede fartøy, innleide og egne (slepebåtberedskap) Tilgang på losbåter, Redningsselskapets fartøy (hurtig innringning). Side 27 av 114

29 Anbefalt tiltakspakke Analyse av tilgang for alle systemer i tiltakspakke med utgangspunkt i hendelsens posisjon. Gap Figur 5.11 Fremgangsmåte gap-analyse grunnberedskap 5.5 Svakheter ved valgt metodikk Forhåndsdefinerte standardiserte oljevernsystem satt sammen i tiltakspakker Ved å benytte de samme forhåndsdefinerte tiltakspakkene i alle scenarioene, mister man muligheten til å simulere tilførsel av mer optimale ressurser i det enkelte scenario. Det kunne vært aktuelt å legge inn en slik mulighet basert på sannsynlige tilgjengelige ressurser i området og rådende vær, vindforhold og geografiske forhold i området. Den standardiserte tilførselen av flere fjordsystemer i tiltakspakkene vil ikke være optimal ved en hendelse på åpent hav. Ved en reell hendelse ville det vært arbeidet for å få tilført ytterligere havgående ressurser. Værforholdene ville sannsynligvis ført til at fjordsystemer ikke hadde noen effekt på åpent hav. Det å benytte like tiltakspakker er likevel vurdert som den mest hensiktsmessige metoden for å få sammenlignbare resultater. Med 9+1 kjøringer, tre størrelser på tiltakspakker og tre ulike responstider per scenario, anses informasjonen å være tilstrekkelig når også tallene bak sluttresultatene blir studert. OSCAR-modellen Å anvende OSCAR-modellen på scenarioer med kystnære hendelser medfører andre utfordringer enn simulering av utslipp offshore. Offshore og på åpent hav er, i mange tilfeller, strøm og relasjon mellom vindhastighet og bølgeaktivitet relativt godt beskrevet. Drivbanemodeller fungerer ofte godt for å beskrive oljedriftog spredning under slike forhold. Kystnært kan det være store lokale fysiske variasjoner som har betydning for modellering av oljeutslipp, og det er derfor vesentlig mer krevende å gjennomføre oljedriftsberegninger under slike forhold. Det er et forbedringspotensial for dagens drivbanemodeller for bedre å kunne gjennomføre denne type analyser kystnært, mellom øyer og i fjorder. Det er i denne sammenheng viktig med økt fokus på flere inngangsparametre som har betydning for simuleringer av oljedrift i kystnære områder, for eksempel: Strøm/tidevann, vind og bølgeforhold Bunntopografi og dybdeforhold langs kysten og i fjorder Kystlinje og avgrensede landområder Strandtyper; det er stor variasjon mellom typer strandhabitat langs Norskekysten I tillegg kan det også nevnes andre typer prosesser som interaksjon mellom olje og kystlinje, deriblant kvantifisering av avsetning og remobilisering av strandet olje, samt prediksjon av oljefilmtykkelse av strandet olje med hensyn på de ulike strandtyper. Sedimenteringsprosesser og forvitring av olje på strand vil også være sentrale parametre i denne sammenhengen. Når det gjelder mekaniske oljeverntiltak, simulerer modellen først og fremst oljeopptak. Utstyr for oljeopptak som lenser og opptakere spesifiseres detaljert som inngangsdata i modellen. Taktiske disponeringer som er viktige i kystnære operasjoner er ikke like godt beskrevet i modellen. Dette gjelder skjerme-og lede tiltak og tiltak for å forhindre remobilisering av olje. Heller ikke innringning av Side 28 av 114

30 havarist er tilfredsstillende håndtert i modellen i dag, men det er likevel håndtert som en prosentvis reduksjon i utslippsmengde i de tilfellene bølgehøyden tilsier at innringningstiltak vil være effektive. I denne analysen er en utgangseffektivitet på 50 % lagt til grunn, basert på erfaringer fra kystnære oljevernaksjoner. Dette er lavere enn det som ofte brukes i simuleringer knyttet til petroleumsvirksomheten. I modellen vil oljen som lekker gjennom en lense bli etterlatt på sjøen som en tynn ikke-oppsamlbar oljefilm. Skjebnen til denne oljefilmen er bestemt av sjøtilstanden og oljens egenskaper. Ved kraftig vind vil den tynne filmen lett blandes ned i vannmassene (naturlig dispergering), men ved stille vær vil den fortsette å drive på overflaten. Sterkt forvitret eller tung bunkersolje vil dessuten ha lenger levetid på sjøoverflaten enn fersk eller lett råolje. Dette kan i gitte tilfeller medføre at modellen kan beregne et større oljeberørt område med mekanisk oljevern enn uten tiltak. Forutsetning og begrensninger knyttet til simuleringen er nærmere beskrevet i vedlegg I - Modellering av oljedrift og tiltak i forbindelse med Miljørettet risikobasert beredskapsnalayse 2011 for Kystverket. Side 29 av 114

31 6 GRUNNBEREDSKAP 6.1 Bakgrunn og forutsetning for grunnberedskap Grunnberedskapen mot akutt forurensning setter målene for den samlede nasjonale beredskapen. Her beskrives det hva denne beredskapen skal kunne håndtere når som helst og hvor som helst langs kysten. Til forskjell fra sju områder med forhøyet beredskap, behandles altså resten av kysten tilnærmet likt. Det er to årsaker til dette. For det første gir ikke miljørisikoanalysen slik den foreligger grunnlag for å differensiere beredskapen utover det som allerede er gjort for disse sju områdene. For det andre er det ikke praktisk mulig å gjennomføre oljedrifts- og tiltaksanalyser for ethvert sted langs kysten. Det geografiske området er for stort, datagrunnlag er mangelfullt og det tilgjengelige datasimuleringsverktøyet setter også begrensninger for dette. Resultater fra sannsynlighetsanalysen viser at utslippene domineres av kystnære bunkersutslipp hvor bunkersutslipp opp til 400 tonn har høyeste frekvens. Videre viser analysen størst hyppighet av utslipp av råolje mellom tonn fra tankskip. (Jf. Vedlegg J DNV Analyse av sannsynlighet for akutt oljeutslipp fra skipstrafikk langs kysten av Fastlands-Norge) Sannsynlighetsanalysen brukes som grunnlag for dimensjoneringen av grunnberedskapen. Den samlede nasjonale beredskapen består av en privat del, en kommunal del og en statlig del. Privat beredskap er vurdert i analysen der det har vært hensiktsmessig. Privat beredskap er tilgjengelig for Staten gjennom bistandsplikten og det er inngått konkrete avtaler med sentrale aktører som f. eks NOFO. Kommunal beredskap vurderes som den viktigste ressursen for å bekjempe oljeforurensning helt nær kysten og på strand. Den kommunale beredskapen mot akutt forurensning er per i dag basert på risikoen knyttet til normalt forekommende hendelser i kommunen. Denne beredskapen vil i mange tilfeller være utilstrekkelig for å håndtere alvorlige hendelser med utslipp fra skip. Det er i dag stor variasjon i den kommunale beredskapen langs kysten, og det er derfor problematisk å definere klart hva kommunene skal bidra med under en statlig aksjon. Dette gjelder både mengde og type utstyr og når det skal være på plass og i bruk. Analysen fokuserer på hvilke tiltak den kommunale beredskapen bør kunne iverksette etter en hendelse med utslipp fra skip, og størrelsen på et statlig tillegg som stilles til rådighet for kommunen innen en gitt tid. Statlig beredskap vurderes som det mest sentrale verktøyet for å bekjempe oljeforurensning på sjø i forbindelse med skipsuhell nært land. De statlige landbaserte oljeverndepotene er spredt langs hele kysten for å kunne utstyre Kystverkets oljevernfartøy og rekvirerte fartøy med utstyr til bruk under en statlig aksjon. De fleste fartøyene i kystvaktflåten seiler med oljevernutstyr om bord til enhver tid. Kombinasjonen av at utstyret er om bord, høyt treningsnivå på mannskapene, relativt raske fartøy og svært rask mobilisering, gjør kystvaktfartøyene til de viktigste beredskapsressursene på sjø. Kystverkets losfartøy har god spredning langs kysten og relativt høyt beredskapsnivå. I analysen blir det vurdert hvorvidt losfartøyene og andre beredskapsfartøy med stort fartspotensiale er egnet for rask innringning av en havarist ved hjelp av lett utstyr. Svensk bistand som er tilgjengelig gjennom Københavnavtalen, vurderes som et viktig tilleggsbidrag til den statlige beredskapen. Under avtalen kan det anmodes om bistand som vil gi bedre luftovervåkningskapasitet og tilgang til de mest moderne oljevernfartøyene i verden. Side 30 av 114

32 6.2 Anbefalt løsning Grunnberedskap for operasjoner på sjø Tabell 6.1 viser anbefalt tiltakspakke for operasjoner på sjø langs hele norskekysten. Tabell 6.1 Anbefalt tiltakspakke for grunnberedskap Innringning i løpet av 6 timer Erfaringer fra tidligere oljevernaksjoner viser at utslipp fra skip ofte skjer i løpet av kort tid. I de realistiske scenarioene som er lagt til grunn for denne analysen, er det for eksempel ingen utslipp som varer i mer enn 18 timer. Derfor vil kort responstid for innringning av havaristen i de fleste tilfellene være det viktigste og mest effektive tiltaket for å begrense mengden forurensende utslipp. Vind-, bølge- og strømforhold varierer med geografi og årstid langs norskekysten. Lett innringningsutstyr vil store deler av året ha begrenset effekt. Lette lenser kan imidlertid ha god effekt i skjermet farvann under gunstige værforhold. Tyngre lenser vil kunne brukes i andre farvann og under røffere værforhold, men også dette utstyret har klare begrensninger knyttet til geografi og værforhold. I dagens situasjon er det kun lette og mellomtunge lenser som kan fraktes hurtig fram til hendelsesstedet. Svenskene har erfaring med bruk av såkalte hurtiglektere, som kan frakte lett utstyr over relativt lange avstander på kort tid, og som er egnet i skjermet farvann. Kustbevakningen i Sverige har i tillegg mellomtung lense (Expandi 4300) om bord på samme type lektere. Disse kan slepes i 23 knop, og kan benyttes i mer utsatte farvann. Den samme lensen kan i tillegg settes på sjøen ved hjelp av helikopter. Sistnevnte betinger at det er personell og fartøy på plass ved havaristen som kan motta og trekke lensen ut i posisjon. Kort responstid for tyngre materiell enn dette betinger at utstyr utplasseres nærmere et potensielt ulykkessted. Dette kan for eksempel løses ved at et stort antall sjøgående ressurser seiler med dette utstyret om bord til enhver tid. Det er per i dag kun fartøy fra Statoils anlegg på Sture/Mongstad som med sikkerhet kan sørge for innringning av havarist innen 6 timer, da disse har utstyr om bord til enhver tid. Bruk av denne ressursen vil imidlertid kunne utløse store økonomiske konsekvenser da fartøyene er bundet opp til den daglige driften ved anleggene. Rekkevidden er markert med grønt i kartet nedenfor. Det er beregnet 2 timer til mobilisering og 0,5 timer seiling ut til Fedje. Rekkevidden er videre beregnet med en seilingstid på 3,5 timer i 12 knop ut fra Fedje depot. Side 31 av 114

33 Langs resten av kysten er det usikkert hvorvidt man vil klare å nå fram med innringningsutstyr innen 6 timer. Mulige ressurser kan komme fra IUA, Kystvakt, Kystverkets oljevernfartøyer, Kystvakten og NOFO. I Figur 6.1 er områdene med sikker tilgang på innringningssystemer innen 6 timer markert med grønt. De områdene der tilgangen er usikker er markert med gult. Figur 6.1 Tilgjengelighet på innringning innen 6 timer System hav A 18 timer Svenskenes KBV 001 sikrer tilgang til systemet hav A langs strekningen svenskegrensen-oslo- Kristiansand. Ressurser fra Statoil Mongstad/Sture sikrer tilgang til system Hav A lang strekningen Kristiansand-Kristiansund. Strekningen Kristiansund og nordover patruljeres av ytre kystvakt som har det nødvendige utstyret til å fylle funksjonen hav A. Responstiden er imidlertid usikker på grunn av Kystvaktens seilingsmønster. Norsk kystvakt er markert med gult langs hele norskekysten. Tilgjengeligheten er vist i Figur 6.2 der grønn viser sikker og gul viser usikker tilgang på hav A systemet innen 18 timer. Figur 6.2 Tilgjengelighet på system hav a uten bruk av tilfeldig innleide fartøyer Status ved å basere seg på tilfeldig innleie av ressurser Ved tilfeldig innleie av fartøy, blir systemet hav A tilgjengelig over et større område. Dette er markert med grønt i kartet nedenfor. Innleide fartøy vil kunne dirigeres til en kai i nærheten av hendelsen for å laste om bord oljevernutstyr fra ett eller flere av de statlige landbaserte beredskapsdepotene. Ressursen vil altså være tilgjengelig, men fartøyene må gjennom en godkjenningsprosess og mannskapet gjennom en opplæring før de kan tas i bruk under en aksjon (jf. Vedlegg H Forskrift om bruk av fartøy i oljevern). I Figur 6.3 viser grønn markering sikker tilgang på systemet hav A innen 18 timer basert på innleide ressurser. Avstandsberegninger som viser at nødvendig utstyr kan Side 32 av 114

34 transporteres fra et statlig hoveddepot til en hvilken som helst kai i Norge innen en gitt tid er gjengitt i Tabell 6.2. Tabell 6.2 Avstand (km) og frakttid (tt:mm) for utstyr mellom depoter Figur 6.3 Tilgjengelighet på system hav A basert på tilfeldig innleide ressurser System kyst A 12 timer Basert kun på Indre Kystvakt (IKV): Kystvakten er med sitt treningsnivå og med utstyr fast plassert om bord den foretrukne ressursen når det gjelder systemet kyst A. Kystvaktens seilingsmønster gir sikker dekning på begrensede deler kysten. I kartet nedenfor gjengis den sikre dekningsgraden med grønt. Gult markerer områder der det er usikkert om Kystvakten kan bidra med system kyst A innen 12 timer. Området i Nordland om er utenfor sonene for Indre Kystvakt er gult fordi det kan være tilgjengelig fra ytterpunktene i IKVenes sone. Statlig slepebåt som henter utstyr i Lødingen sikrer tilang i området Bodø Finnsnes. Nord for Finnsnes er områdene til de statlige slepebåtene så store at tilgang ikke kan garanteres. IKV dekker en liten del i dette området (Honningsvåg Vardø). Avstandsberegninger som viser at nødvendig utstyr kan transporteres fra et statlig hoveddepot til en hvilken som helst kai i Norge innen en gitt tid er gjengitt i Tabell 6.2 ovenfor. Sikker og usikker tilgang på systemet Kyst A basert på IKVer er illustrert i Figur 6.4 med grønn og gul markering. Side 33 av 114

35 Figur 6.4 Tilgjengelighet på system kyst A basert på IKVer. IKV, statlige sleperessurser og sleperessurser fra Statoil Mongstad/Sture tas i bruk: Ved bruk av nevnte ressurser vil det kunne transporteres utstyr til en kai i nærheten av hendelsen. Ved å bruke den statlige slepebåten som er basert i Kristiansand vil man kunne dekke området fra Kristiansand til Egersund, deretter vil sleperessurser fra Statoil Mongstad dekke området fra Egersund til Ålesund. Dette vil gi dekning langs hele kysten. Innleie av fartøy som ikke er konstruert for oljevernoperasjoner vil gi redusert effektivitet. Tilgjengeligheten til systemet kyst A basert på tilfeldig innleie av fartøy er illustrert i Figur 6.5 der grønn markering viser sikker tilgang innen 12 timer. Figur 6.5 Tilgjengelighet på system kyst A basert på tilfeldig innleide ressurser System Kyst B 18 timer Basert kun på Kystverkets oljevernfartøy: Oljevernfartøyene er med sitt treningsnivå den foretrukne ressursen når det gjelder systemet kyst B. Dagens løsning innebærer relativt begrenset tilgang på denne ressursen i et 18-timers perspektiv. Fartøyene seiler ikke med komplett kyst B system (Buster-system) ombord og må dermed hente nødvendig utstyr på nærmeste depot. Mannskapet har en relativt lang mobiliseringstid på 6 timer. Fartøyene har dessuten lav marsjfart på 8 knop. Figur 6.6 viser tilgjengeligheten på system kyst B, basert på bruken av Kystverkets oljevernfartøy. Gul markering viser områder der tilgangen usikker tilgang innen 18 timer. Rød markering viser områder som er utenfor rekkevidde for fartøyene. Side 34 av 114

36 Figur 6.6 Tilgjengelighet på system kyst B basert på Kystverkets oljevernfartøy Øvrige ressurser tas i bruk: Ved tilfeldig innleie av fartøy vil det kunne transporteres utstyr til en kai i nærheten av hendelsen. I Figur 6.7 viser grønn markering områder der systemet kyst B vil være tilgjengelig innen 12 timer, basert på innleie av fartøy. Avstandsberegninger som viser at nødvendig utstyr kan transporteres fra et statlig hoveddepot til en hvilken som helst kai i Norge innen en gitt tid er gjengitt i Tabell 6.2. Figur 6.7 Tilgjengelighet på system kyst B basert på tilfeldig innleide ressurser System fjord A 12 / 18 timer: Ved tilfeldig innleie av fartøy, må utstyret hentes fra 3 statlige depoter og transporteres til en kai i nærheten av hendelsen. Materiell fra det nærmeste depotet kan være på plass innenfor fristen på 12 timer, mens materiell fra de to øvrige depotene kan være på plass innen fristen på 18 timer. Avstandsberegninger som viser at nødvendig utstyr kan transporteres fra et statlig hoveddepot til en hvilken som helst kai i Norge innen en gitt tid er gjengitt i Tabell 6.2. I Figur 6.8 viser grønn markering områder der systemet fjord A vil være tilgjengelig innen 12 timer, basert på tildeldig innleie av fartøy. Side 35 av 114

37 Figur 6.8 Tilgjengelighet på fjord A basert på tilfeldig innleide ressurser System fjord B 12 timer Ved tilfeldig innleie av fartøy kan utstyret hentes fra ett depot og transporteres til en kai i nærheten av hendelsen. I Figur 6.9 viser grønn markering områder der systemet fjord B vil være tilgjengelig innen 18 timer, basert på tilfeldig innleie av fartøy. Avstandsberegninger som viser at nødvendig utstyr kan transporteres fra et statlig hoveddepot til en hvilken som helst kai i Norge innen en gitt tid er gjengitt i Tabell 6.2. Figur 6.9 Tilgjengelighet på systemet fjord B basert på tilfeldig innleide ressurser Grunnberedskap for strandaksjoner Akuttfase strand I akuttfasen bekjempes olje som driver fritt på havet, ved kysten eller i strandsonen og som kan medføre betydelig skade på miljøet. Strandet olje som står i fare for å remobilisere prioriteres også i denne fasen. Tiltakene som skal iverksettes i denne fasen betinger trenet personell med tilgang på riktig materiell i riktig mengde. Arbeidet må settes raskt i gang med personell fra berørt kommune/iua, og støttes med personell og materiell fra kystverket. Det er stor variasjon i de ulike IUA når det gjelder antall og størrelse på kommuner med kystlinje, og det er varierende lengde kystlinje i de ulike kommuner. Anbefalt løsing i denne rapporten bygger i denne omgang på bruk av vertskommune i de 30 IUA som har kystlinje. Prosjektet anbefaler samtidig at det gjennomføres en egen studie på differensiering av de ulike IUA slik at også flere kommuner kan tildeles ressurser og ansvar for å iverksette tiltak. Side 36 av 114

38 Forventninger til IUA ved vertskommune akuttfase strand: Vertskommunen skal være i gang med målrettede tiltak innen 6 timer. Primæroppgaven vil være å beskytte de mest sårbare områdene ved å skjerme dem, lede oljen bort fra dem og ta opp olje. Til dette formålet trengs både oljelenser, opptakere og lagringskapasitet. Kystverkets bidrag akuttfase strand: Kystverkets bidrag skal være på plass og målrettede tiltak iverksatt etter 24 timer. Alle tiltak skal iverksettes i samarbeid med berørt kommune/iua. Utstyr til å oppfylle ambisjonsnivået om Kystverkets bidrag akuttfase strand lagres på tre til eller fire hoveddepoter i kystverket med gode logistiske forutsetninger; Bergen, Horten, Sandnessjøen/Bodø og Tromsø. Grunnberedskap Utstyr til å iverksette en større strandaksjon Kystverket skal kunne iverksette en strandaksjon 48 timer etter en hendelse. Dimensjonerende scenario for en strandaksjon i denne analysen er scenario nr 6 kollisjon i Vestfjorden - hvor det planlegges med å kunne sysselsette ca. 715 personer per dag (ca. 858 inklusive stab IUA og aksjonsledelse Kystverket). Det vil være nødvendig å lagre standardutrustning for å sikre en så effektiv strandaksjon som mulig. Side 37 av 114

39 7 FORSTERKET BEREDSKAP 7.1 Grunnlaget for utvalget av scenarioer Med bakgrunn i at Kystverkets beredskap mot akutt forurensning primært er innrettet mot skipstrafikken, er hendelsene lokalisert i geografiske områder der sannsynligheten for utslipp er forhøyet og der miljøkonsekvensene er mer alvorlige, sammenliknet med andre områder langs kysten. Kystverkets beredskapsanalyse bygger i hovedsak på de samme hovedelementer som petroleumsvirksomheten legger til grunn i sine beredskapsanalyser når det gjelder virksomheten på norsk kontinentalsokkel. Forskjellen mellom de to sektorene er først og fremst at et skipsutslipp kan skje hvor som helst langs hele norskekysten med ulik sannsynlighet og at verst tenkelig skipsutslipp (worst case scenario) ikke legges til grunn for beredskapsdimensjoneringen Sannsynlighetsanalysen Kystverket avsluttet i 2010 en analyse av sannsynligheten for akutt oljeforurensning fra skipstrafikken langs kysten av Fastlands-Norge for året 2008 og en prognose for utviklingen av skipstrafikken fram mot Analysen angir sannsynlighet for ulike typer akutte utslipp ulike steder langs kysten. Utslippene er kategorisert med hensyn til utslippsvolum og type utslipp (bunkers, råolje og raffinerte produkter). Resultatene viser at utslippene domineres av kystnære bunkersutslipp av ulik mengde hvor bunkersutslipp fra lastefartøy opp til 400 tonn har høyeste frekvens. Dette samsvarer med de erfaringene Kystverket har etter gjennomførte statlige oljevernaksjoner fra 1980 og frem til i dag. Videre viser analysen at det er størst hyppighet av utslipp av råolje mellom tonn fra tankskip. På sikt vil den økende tankskipstrafikken i nord både øke sannsynligheten for utslipp og utslippsmengde dersom ikke nye, virkningsfulle forbyggende tiltak iverksettes. Ut fra dagens kunnskap er det vanskelig å se om det finnes flere forebyggende tiltak med samme effektivitet som de som allerede er iverksatt Miljørisikoanalysen Kystverket sluttfører nå en miljørisikoanalyse for skipstrafikken langs Fastlands-Norge basert på overnevnte sannsynlighetsanalyse. I dette miljørisikoprosjektet utvikler DNV en metode hvor en benytter resultater fra et prosjekt som ledes av Direktoratet for naturforvaltning og Havforskningsinstituttet hvor en lager et system for miljøverdi- og sårbarhetsanalyse. Her tillegges naturressurser en miljøverdi og en spesifikk sårbarhet i forhold til akutt oljeutslipp. Miljøverdi- og sårbarhetsanalysene er fortsatt under utvikling, men foreløpig har prosjektgruppen lagt til grunn at dette datagrunnlaget er det beste som forligger. Sluttrapport etter miljørisikoanalysen vil foreligge i juni Skipstyper I sannsynlighetsanalysen ble AIS trafikkdata i norsk økonomisk sone for 2008 benyttet. En sammenstilling av informasjon om fartøystype og tonnasje og DNVs skipsregister ga aggregerte data for 13 skipstyper og 7 størrelseskategorier med en detaljert oversikt over enkeltfartøyers utseilte distanse. Ved bruk av et geografisk informasjonssystem (GIS) og overnevnte informasjon, ble det tatt ut kartplott over enkelte skipstyper og størrelseskategorier i områder med høy miljørisiko. Side 38 av 114

40 7.1.4 Valgte lokaliteter Norge har en langstrakt kystlinje med et mangfold av fjorder og skjærgårder som gjør ferdsel langs kysten utfordrende. Miljørisikoen langs kysten varier også, både geografisk og med hensyn til årstid. Det er derfor svært utfordrende å peke ut noen få og avgrensende høyrisikoområder langs kysten som kan danne grunnlaget for tiltaksanalyser i Kystverkets beredskapsanalyser. Med utgangspunkt i de ufullstendige og foreløpige miljørisikoresultatene som var tilgjengelig i miljørisikoanalyseprosjektet primo april 2011, ble det i samråd med DNV plukket ut sju lokaliteter langs norskekysten for modellering med hensyn til simulering av oljedrift og ulike tiltak. Dette var avgjørende for å kunne levere beredskapsanalyserapporten innen tidsfristen. Stykkgodskip dominerer skipstrafikken langs hele norskekysten. Det er imidlertid relativt stor variasjon i trafikkomfang og skipstrafikkens sammensetning langs fastlandskysten (se vedlegg A - Statistikkgrunnlag for valg av scenarioer). Prosjektet har plukket ut representative og karakteristiske skip i ulike kystavsnitt. De fartøystyper og størrelser som er plukket ut er reelle fartøy og er de som har størst utseilt distanse i området. Ut fra miljøkonsekvenser, årstid og resultatene fra sannsynlighetsanalysen, er det valgt ut lokaliteter på kysten med høy miljørisiko. De kystnære skipshendelser dominerer utslippsbildet og det er grunnlag for å hevde at også miljøkonsekvensene er størst inntil 40 km fra kysten ved akutte oljeutslipp fra skipstrafikken. Hendelsen utenfor Vestlandet ivaretar i stor grad storulykkeperspektivet. Denne hendelsen er også godt egnet til å demonstrere ulike bekjempningsmetoder og hva som kan oppnås i skadebegrensning dersom ulikt omfang av beredskapsressurser settes inn. I de sju valgte scenarioene vil også flere tilgrensende kystsegmenter som ble lagt til grunn i både sannsynlighetsanalysen og miljørisikoanalysen bli berørt. Dette gir et godt utgangspunkt for beredskapsanalysen. Prosjektet mener at de sju scenarioene utfyller hverandre og gir et godt helhetsbilde av spredningsmønster ved utslipp, miljørisiko og de skadebegrensende tiltakene en kan sette inn ved kystnære skipsuhell. Side 39 av 114

41 Figur 7.1 Oversikt over de sju scenarioene 7.2 Analyse av scenarioer I det følgende er det gitt en oppsummering av analysen av scenarioene. En mer omfattende beskrivelse av scenarioene og analysen finnes som vedlegg til rapporten Scenario 1 - Oslofjorden Et produkttankskip har 1. mai grunnstøtt ved Bilekrakken vest for nordre Jeløy. Skipet blir nødlosset på stedet og slept til Slagen. Totalt utslipp er 2730 m 3 bunkersolje. Vindstyrken er moderat gjennom hele scenarioet, og det er ikke forventet betydelig reduksjon i opptakskapasiteten som en følge av sterk vind og høye bølger. Vindretningen går hovedsakelig fra sør mot nord de første døgnene. Figur 7.2 Illustrasjonsbilde av skip og hendelsessted for scenario 1 Side 40 av 114

42 Naturressurser og beredskapssituasjon i området Hendelsen inntreffer i den indre delen av den 118 km lange Oslofjorden. Det er vanlig å trekke grensen mellom indre og ytre Oslofjord ved Drøbak. De indre delene av fjorden er viktigere for sjøfugl enn de ytre delene, spesielt i sommerhalvåret. Oslofjorden er Norges største trafikkåre for skipstrafikk med landets største trafikk av ferger og lastefartøy. Omtrent 2,2 millioner mennesker bor rundt Oslofjorden, og fjorden er et meget viktig rekreasjonsområde for svært mange. Skjærgården domineres av øyer, strender, lune viker og svaberg og er bebygd med boliger eller hytter. Området fra Færder forbi Svenner og Tvistein fyr er ansett som et urolig sjøområde med flere grunner. Relevante beredskapsressurser i Oslofjorden er først og fremst ressursene ved Kystverkets hoveddepot i Horten, Kystvakten (ett fartøy) og ressurser ved Esso Norges anlegg på Slagentangen. Videre er det tilgang til svenske ressurser gjennom Kustbevakningens base i Gøteborg. I tilknytning til Oslofjorden finnes det ikke større, dedikerte oljevernfartøy utover Oljevern 03 og ett fartøy fra indre kystvakt. Siden patruljeområdet strekker seg fra svenskegrensen til Egersund, kan disse fartøyene imidlertid befinne seg 8-10 timer seilingstid unna store deler av Oslofjorden. Dermed vil svenske oljevernfartøy faktisk kunne være de første sjøgående oljevernsystemene som ankommer Oslofjorden. Den skisserte løsningen baserer seg derfor i stor grad på innleide fartøy og utstyr fra Kystverkets depot i Horten, selv om dedikerte oljevernfartøy vil være å foretrekke dersom de når fram innen definert responstid. Resultater fra simulering av sjøaksjon På grunn av vind og strøm viser simuleringen at oljen til å begynne med driver i nordlig retning. Hvis ingen tiltak settes i verk, treffer den første oljen land på østsiden av Oslofjorden, i Akershus fylke, nord for Jeløy, etter 1 døgn. Allerede etter 1,5 døgn vil ca. 30 % av oljen være strandet, og etter 2 døgn 50 %. Dette indikerer at tidsvinduet for tiltak er kort, så kort responstid vil være viktig. Etter 2,5 døgn er mer enn 60 % av oljen strandet, og nå vil også Drøbakområdet med Søndre Håøya være berørt. Etter 3,5 døgn finnes det fortsatt noe frittdrivende olje på østsiden av Oslofjorden (litt over 30 %), og når vinden snur mot vest, vil gjenværende olje strande på vestesiden av Oslofjorden. Senere, etter ca. 7 døgn, når vinden snur mot sør, oljen drive i sørlig retning. Kun 8 % av oljen er da igjen på overflaten. Mesteparten av denne oljen vil strande på nordspissen av Jeløy. Uten tiltak vil totalt 90 % av utsluppet mengde olje strande. I scenario 1 er bølgehøyden ikke over 0,5 m i utslippsperioden, og værforholdene er dermed slik at innringning har effekt gjennom hele scenarioet. Side 41 av 114

43 Tabell 7.1 viser nøkkeltall fra OSCAR-simuleringen av scenarioet. For de akseptable ambisjonsnivåene, merket med grønt, viser tabellen også den relative rangeringen av tiltakspakkene og responstidene. Anbefalt ambisjonsnivå er uthevet med fet skrift. Tabell 7.1 Resultat fra simuleringer i OSCAR for scenario 1 Responstid Tiltakspakke Rangering Mengde opptatt olje 1497 tonn 1479 tonn 1496 tonn - Lengde påvirket kystlinje 120 km 120 km 120 km - Influert havområde 39 km 2 40 km 2 42 km 2 2 Rangering Mengde opptatt olje 1374 tonn 1435 tonn 1431 tonn - Lengde påvirket kystlinje 125 km 125 km 130 km - Influert havområde 42 km 2 40 km 2 42 km 2 3 Rangering Mengde opptatt olje 1002 tonn 1124 tonn 1120 tonn - Lengde påvirket kystlinje 180 km 165 km 160 km - Influert havområde 56 km 2 58 km 2 55 km 2 Resultatene fra OSCAR-simuleringen viser at det er responstiden som er den viktigste faktoren for resultatene. En økning i tilgjengelig utstyr gir mindre gevinster. Dette har tre årsaker: 1. Responstiden er så lang at mye olje allerede er oppsamlet eller i ferd med å strande når disse systemene kommer i operasjon. 2. Etter 24 timer driver oljen relativt nært kystlinjen og det er mange systemer i operasjon, slik at kampen om tilgjengelig olje er stor. 3. Oljetykkelsen er liten over større områder, enten under bekjempbar tykkelse (< 0,1 mm), eller oljefilmen er så tynn at opptakseffektiviteten er liten. Fordi oljen driver i nordlig retning, er det et tidsvindu på ca. 24 timer hvor oljen driver på sjøen før den begynner å strande. For å utnytte dette tidsvinduet, er rask responstid viktig. På bakgrunn av disse faktorene og nøkkeltallene i Tabell 7.1 vurderes tiltakspakker innenfor responstid 1 og 2 til å tilfredsstille akseptable ambisjonsnivå for dette scenarioet. Responstid 3 gir vesentlig dårligere resultater enn de to andre, og tiltakspakker innenfor denne responstiden anses derfor ikke å være tilfredsstillende. I tillegg til de tre nøkkeltallene er det sett på hvor mye olje som vil strømme gjennom fire sårbare områder i tilknytning til hendelsen: Bastøy, Jeløy, Mølen og Ramvikholmen /Tofteholmen. Simuleringen av oljepåslag i disse områdene viser at det er Jeløy som får oljepåslag av betydning, mens betydelige mengder olje også kan strande på Mølen, hvis det ikke settes i verk tiltak. Simuleringene viser videre at tiltakspakkene gir effekt, spesielt for Jeløy og Mølen, og at rask respons er viktig for et slikt kystnært utslipp. Rask respons er særlig viktig for Jeløy, som får de største påslagene. En grov relativ kostnadsoppstilling av de ulike løsningene er beskrevet i vedlegg E Relativ kostnad tiltakspakker. Av de akseptable løsningene har tiltakspakke TP1 + RT2 den laveste kostnaden. Denne løsningen gir også tilnærmet samme effekt som TP3 + RT2. Prosjektet anbefaler: Ambisjonsnivå TP1 + RT2. Side 42 av 114

44 Innringning Hav A Kyst A Kyst b Fjord a Fjord b Gap-analyse for sjøaksjonen Oversikt over resultatene fra gap-analysen av scenario 1 kan sees i Tabell 7.2 Tabellen viser i hvilken grad systemene for den anbefalte løsningen, tiltakspakke 1 pluss responstid 2, er tilgjengelig. Detaljer for de innhentede ressursene finnes i vedlegg F Gap-analyse sjø. Tabell 7.2 Gap scenario 1 6 timer 9 timer Innringning: gap: Er håndtert under grunnberedskap Gap for system hav A Det kan ikke garanteres at system hav A fra den norsk Kystvakten vil nå frem innen 9 timer. Ressurser fra den svenske Kustbevakningen og det danske Søvernet innkalles via Københavnavtalen, men er også utenfor garantert responstid på 9 timer (Figur 7.3). For å dekke inn behov for system hav A, er følgende ressurser tatt inn i gap- analysen: System hav A: gap: Utstyr ok fra Horten, innleide fartøysressurser usikker. Figur 7.3 Avgrensingsområde Scenario 1 Gap-analyse for system kyst A Det kan ikke garanteres at system kyst A fra den norske Kystvakten vil nå frem innen 9 timer. Ressurser fra den svenske Kustbevakningen innkalles via Københavnavtalen, men er også utenfor garantert responstid på 9 timer (Figur 7.4). Innleie av fartøy med utstyr hentet fra beredskapsdepoter vurderes (Figur 7.5). For å dekke inn behovet for systemet kyst A, er følgende ressurser tatt inn i gap-analysen: System kyst A: gap: Innleie + utstyr fra Horten depot Side 43 av 114

45 Figur 7.4 Avgrensingsområde for system kyst A Figur 7.5 Avgrensingsområde for innleide ressurser Gap-analyse for system kyst B Det kan ikke garanteres at system kyst B fra Kystverket vil nå frem innen 9 timer.(figur 7.6). Ressurser fra den svenske Kustbevakningen innkalles via Københavnavtalen, men er også utenfor garantert fremmøtetid på 9 timer. (Figur 7.7). Innleie av fartøy med utstyr hentet fra beredskapsdepoter vurderes. (Figur 7.17). For å dekke inn behovet for systemet kyst B, er følgende ressurser tatt inn i gap-analysen: System kyst B gap: Innleie + utstyr fra Horten depot Figur 7.6 Avgrensingsområde for system kyst B Figur 7.7 Avgrensingsområde for innleide ressurser/ internasjonal avtale Side 44 av 114

46 Gap-analyse for system fjord A og B Alle fjord A- og B-systemene er basert på innleide fartøy. Materiell hentes fra Kystverkets beredskapsdepoter samt IUA-depoter i Oslo og Vestfold. For å dekke inn behovet for systemene fjord A og B er følgende ressurser tatt inn i gap-analysen: System fjord A gap: 3 innleide fartøyer ok + krever utstyr fra 3 depoter System fjord B gap: 1 innleid fartøy ok + utstyr fra Horten depot Figur 7.8 Avgrensingsområde innleide fartøy Figur 7.9 Avstand (km) og frakttid (tt:mm) for utstyr mellom depoter Akuttfase strand I akuttfasen etter utslippet, vil en aksjon bli satt i verk for å søke å hindre og begrense skader på miljøsårbare områder. Metodene som brukes er dels å sperre oljen inne for å hindre remobilisering, dels å lede oljen bort fra sårbare områder, og dels å bruke utstyr som skjermer sårbare områder for olje. Aksjonen vil bli iverksatt ved hjelp av lokale ressurser med støtte fra Kystverket. Håndtering av akuttfasen i strandområder er en del i grunnberedskapen og er videre omtalt i kapittel 6. Strandaksjon Forventede resultater av å sette i verk tiltakspakke 1 med responstid 2 som anbefalt ambisjonsnivå for sjøaksjonen er presentert i Tabell 7.3. Resultatene er delt inn i to kategorier: total lengde påvirket kystlinje og påvirket kystlinje i mob a- og naturvernområder. Tabell 7.3 Lengde påvirket kystlinje etter tiltakspakke 1 responstid 2 Nøkkeltall Lengde influert kystlinje Influert kystlinje i mob a- og naturvernområder Resultat 125 km 25 km Anbefalte ambisjonsnivå for strandaksjon Hendelsen i scenarioet er lagt til begynnelsen av mai, i hekkesesongen. På denne tiden er det ferdselsforbud i fuglefredningsområdene. Det bør derfor gjøres en vurdering om av hva som er mest hensiktsmessig: å gå i land med mye personell for å rense områdene fortest mulig, eller å akseptere en tregere rensing for å begrense ferdselen. Stor aktivitet kan i verste fall forstyrre fuglelivet mer enn oljepåslaget. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Ønsket dato for avslutning av rensearbeidet er satt til 1. oktober, for å kunne være ferdige før været setter begrensninger for arbeidet. De 125 km med oljeforurenset kystlinje krever dagsverk dersom man legger til grunn at det renses 4 meter strand per dagsverk. Side 45 av 114

47 Dersom aksjonen starter umiddelbart etter utslippet, er det ca. 110 arbeidsdager mellom starten og slutten av aksjonen. Dette tilsier at det i snitt må være ca. 285 personer som jobber med strandrensing hver arbeidsdag gjennom hele perioden Scenario 2 - Sørlandet En stykkgodsbåt grunnstøter ved Stråholmen den 11. januar etter å ha drevet ukontrollert på grunn av maskinskade. I det dårlige været, rir skipet på skjærene og synker på grunt vann. Totalt slipper båten ut 510 m 3 IFO-380 olje og 40 m 3 diesel. Vinden er meget sterk (18 m/s) ved starten av dette scenarioet. I løpet av de neste 12 timene faller vindstyrken til 8-10 m/s og holder seg på dette nivået de to neste døgnene. Deretter avtar vindstyrken til rundt 1-2 m/s. Vindretningen er mot nordvest de første 10 timene før den dreier mot nordøst og holder seg slik de neste 35 timene. Deretter snur vinden igjen mot nordvest og holder denne retningen de neste 12 timene før den snur mot vest og sørvest og holder seg der. Figur 7.10 Illustrasjonsbilde av skip og hendelsessted for scenario 2 Naturressurser og beredskapssituasjon i området Hendelsen inntreffer utenfor Langesund og vil påvirke store deler av Sørlandskysten. Kystlinjen i Telemark, Aust- og Vest-Agder omfatter meget populære områder for ferie og friluftsliv med en stor mengde øyer, holmer og skjær, og med private hytter. Kysten utenfor Kristiansand og vestover mot Mandal og Lista er værhard, noe som kan gi opprørt sjø. Langs sørlandskysten er tilgangen til beredskapsressurser stort sett som i Oslofjorden når det gjelder type og mengde utstyr. I tillegg er det etablert en statlig slepeberedskap som kan tilpasses oljevernberedskapen. Resultater fra simulering av sjøaksjon I den sterke vinden mot nordvest ved starten av dette scenarioet, driver oljen raskt inn mot land. Den første oljen strander på Stråholmen umiddelbart, og den første oljen treffer fastlandet allerede etter 2 timer. Etter 10 timer snur vinden mot nordøst og fører overflateoljen ut fra land igjen. Da har allerede 60 % av oljen strandet, dersom det ikke er satt i verk tiltak. Etter noe tid får oljen en drift i sør-sørvestlig retning, noe som medfører landpåslag så langt sør som til Lillesand. Oljedriften i sørvestlig retning ser i stor grad ut til å være styrt av kyststrømmen. Etter 5 døgn er det lite olje igjen på overflaten, og ca. 70 % av oljen har strandet, om det ikke er satt i verk tiltak. Under de gitte værforholdene har innringning av havaristen ingen effekt. Side 46 av 114

48 Tabell 7.4 viser nøkkeltall fra OSCAR-simuleringen av scenarioet. For de akseptable ambisjonsnivåene, merket med grønt, viser tabellen også den relative rangeringen av tiltakspakkene og responstidene. Anbefalt ambisjonsnivå er uthevet med fet skrift. Tabell 7.4 Resultat fra simuleringer i OSCAR for scenario 2 Responstid Tiltakspakke Rangering Mengde opptatt olje 44 tonn 64 tonn 73 tonn - Lengde påvirket kystlinje 78 km 66 km 65 km - Influert havområde 139 km km 2 96 km 2 2 Rangering Mengde opptatt olje 36 tonn 47 tonn 45 tonn - Lengde påvirket kystlinje 80 km 77 km 73 km - Influert havområde 128 km km km 2 3 Rangering Mengde opptatt olje 17 tonn 21 tonn 22 tonn - Lengde påvirket kystlinje 83 km 77 km 81 km - Influert havområde 139 km km km 2 På grunn av sterk vind mot nordvest ved begynnelsen av denne hendelsen, driver oljen raskt mot land. Samtidig er effektiviteten til opptakssystemene lav. Hendelsen foregår nær land ved Stråholmen og Mostein, og dette gjør at forskjellen mellom tiltakspakker og responstider reduseres. Selv om forskjellene mellom responstidene er relativt små, tas det opp omtrent halvparten så mye olje med responstid 3 som med responstid 2. Responstid 1 er ytterligere bedre enn responstid 2. På bakgrunn av dette regnes ikke responstid 3 som akseptabel. Oljeopptaket er lavt uansett alternativ fordi mye av oljen strander umiddelbart. Hendelsen illustrer typiske utfordringer knyttet til grunnstøtinger i dårlig vær: det går kort tid før oljen strander, og været setter begrensninger for operasjonen. I de miljøsårbare områdene Tromlingene, Tromøya og Jomfruland er oljepåslaget så begrenset at det ikke er relevant å se på disse tallene. Det er også relativt små mengder olje som berører Mølenområdet. Forskjellene mellom de ulike tiltakspakkene og responstidene er derfor små. Det driver derimot betydelige mengder olje gjennom området rundt Stråholmen. Kortest responstid (RT1) gir beste resultat når det gjelder mengde olje som driver inn i det sårbare området, og da spesielt for tiltakspakke 2 (TP2) og tiltakspakke 3 (TP3). For strandet mengde olje er forskjellene små mellom de forskjellige alternativene. Av de akseptable ambisjonsnivåene gir TP1 + RT1 tilnærmet samme effekt som TP2 + RT2 og TP2 + RT3. På bakgrunn av den relative kostnadsoppstilling for ulike løsningene beskrevet i vedlegg E Relativ kostnad tiltakspakker, anbefales derfor TP2 + RT2 som ambisjonsnivå da dette er det rimeligste alternativet av de tre. Prosjektet anbefaler: Ambisjonsnivå TP2 + RT2. Side 47 av 114

49 Innringning Hav A Hav B Kyst A Kyst b Fjord a Fjord b Gap-analyse for sjøaksjonen Oversikt over resultatene fra gap-analysen av scenario 1 kan sees i Tabell 7.5. Tabellen viser i hvilken grad systemene for den anbefalte løsningen, tiltakspakke 2 pluss responstid 2, er tilgjengelige. Detaljer for innhentede ressurser finnes i vedlegg F Gap-analyse sjø. Tabell 7.5 Gap-analyse for scenario 2 6 timer 9 timer 18 timer Innringning: Gap: Er håndtert under grunnberedskap Gap-analyse for system hav A/B Det kan ikke garanteres at system hav A/B fra den norske Kystvakten vil nå frem innen 9 og 18 timer (Figur 7.11). Ressurser fra den svenske Kustbevakningen og det danske Søvernet innkalles via Københavnavtalen og er de nærmeste ressursene. For å dekke behovet for systemene hav A og hav B er følgende ressurser tatt inn i gap-analysen: Hav A: Hav B: Gap: KBV 001 (SWE)/Gunnar Seidenfaden (DK) Gap: KBV 001 (SWE). Figur 7.11 Avgrensingsområde for system hav A og B Gap-analyse for system kyst A Systemet kyst A fra den norske Kystvakten kan garanteres og nå frem innen 18 timer og dekker behovet for det andre kyst A-systemet (Figur 7.12). For å dekke behovet etter 9 timer, må et innleid fartøy benyttes og utrustes fra Horten depot (Figur 7.13). For å dekke behovet for systemet kyst A, er følgende ressurser tatt inn i gap-analysen: Side 48 av 114

50 Kyst A9t: Kyst A18t: Gap: Innleie + utstyr fra Horten depot ok Gap: KV-Nornen Figur 7.12 Avgrensingsområde for system kyst A Figur 7.13 Avgrensingsområde for innleide ressurser Gap-analyse for system kyst B Det kan ikke garanteres at systemet kyst B fra Kystverket vil nå frem innen 18 timer (Figur 7.14). Ressurser fra den svenske Kustbevakningen innkalles via Københavnavtalen og er de nærmeste ressursene (Figur 7.15). For å dekke behovet for systemet kyst A, er følgende ressurser tatt inn i gapanalysen: System kyst B9t: System kyst B18t: Gap: KBV051 (SWE) Gap: KBV050 (SWE) Figur 7.14 Avgrensingsområde for systemet kyst B (oljevernfartøy) Figur 7.15 Avgrensingsområde for innleide fartøy / internasjonale avtaler Side 49 av 114

51 Gap-analyse for systemene fjord A og B Alle systemene fjord A og B er basert på innleie fartøy (Figur 7.16). Materiell hentes fra Kystverkets beredskapsdepoter samt IUA-depoter i Oslo og Vestfold (Figur 7.17). For å dekke behovet for systemene fjord A og B, er følgende ressurser tatt inn i Gap-analysen: System fjord A9t: System fjord A18t System fjord B9t System fjord B18t Gap: 3 innleide fartøy ok + krever utstyr fra 3 depoter Gap: 3 innleide fartøy ok + krever utstyr fra 3 depoter Gap: 1 innleid fartøy ok +utstyr fra Horten depot Gap: 1 innleid fartøy ok +utstyr fra Kristiansand depot Figur 7.16 Avgrensingsområde for innleide fartøy Figur 7.17 Avstand (km) og frakttid (tt:mm) for utstyr mellom depoter Akuttfase strand I akuttfasen etter utslippet, vil en aksjon bli satt i verk for å søke å hindre og begrense skader i sårbare områder. Metodene som brukes er dels å sperre oljen inne for å hindre remobilisering, dels å lede oljen bort fra sårbare områder, og dels å bruke utstyr som skjermer sårbare områder mot olje. Aksjonen vil bli iverksatt ved hjelp av lokale ressurser med støtte fra Kystverket. Håndtering av akuttfasen i strandområder er en del av grunnberedskapen og er videre omtalt i kapittel 6. Strandaksjon Forventede resultater av å sette i verk tiltakspakke 2 med responstid 2 som anbefalt ambisjonsnivå for sjøaksjonen er presentert i Tabell 7.6. Resultatene er delt inn i to kategorier: total lengde påvirket kystlinje,og påvirket kystlinje i mob-a og naturvernområder. Tabell 7.6 Lengde influert kystlinje etter tiltakspakke 2 responstid 2 Nøkkeltall Lengde influert kystlinje Influert kystlinje i mob a- og naturvernområder resultat 77 km 14 km Anbefalte ambisjonsnivå for strandaksjon I dette scenarioet viser resultatene fra OSCAR-simuleringen at det er hensiktsmessig å starte strandaksjonen tre dager etter at utslippet har startet. For å kunne avslutte innenfor anbefalt sluttdato kreves det ca dagsverk. Side 50 av 114

52 Ønsket dato for avslutning av rensearbeidet innenfor mob a- og naturvernområder er satt til 15. mars. I dette området er det mye fugleliv, og det er derfor viktig at arbeidet er avsluttet før trekkfuglog hekkesesongen begynner. Arbeidet i de miljøsårbare områdene er beregnet å ha et omfang på ca dagsverk. Det kreves dermed at i snitt 84 personer er i arbeid hver dag i løpet av de 42 arbeidsdagene som er beregnet fra starten av aksjonen til 15. mars. Det er anbefalt at den resterende kystlinjen er ferdig rensett før 15. juni, innen skoleferien starter. Denne jobben er beregnet å kreve ca dagsverk. Fordelt utover de 108 tilgjengelige arbeidsdagene fra starten til slutten av aksjonen, krever dette i snitt 146 personer i arbeid per dag Scenario 3 - Jæren Et produkttankskip grunnstøter utenfor Jæren den 15. mars. Skipet får omfattende skader under vannlinjen, noe som fører til utslipp av lastolje og bunkersolje. Skipet blir nødlosset på stedet, og skadene blir midlertidig utbedret før havaristen føres inn til Tananger. Totalt slipper skipet ut 1990 m 3 IFO180. Det er moderat vindstyrke gjennom hele dette scenarioet, med maksimal vindstyrke på 5 m/s. De første 5 døgnene er vindretningen hovedsakelig mot nordøst og nord. Figur 7.18 Illustrasjonsbilde av skip og hendelsessted for scenario 3 Naturressurser og beredskapssituasjon i området Hendelsen inntreffer ved strendene på Jæren og vil kunne true områdene mot Kjørholmene nord for Stavanger. Store deler av strekningen har høy miljøsårbarhet. Jærenstrendene strekker seg fra Sirevåg til Randaberg. Kyststripen har særpregede strandtyper med havstrender og sanddyner og er som helhet unik i Norge. Åna-Sira og området sydvest av Feistein fyr er ansett som værharde områder som er utsatt for høy sjø. Som en konsekvens av oljevirksomheten i Nordsjøen, har området betydelig tilgang på private beredskapsressurser. Rask statlig tilgang på private beredskapsfartøy er imidlertid usikker, siden de private ressursene er knyttet til oppdrag for oljeselskapene. Kystvakten har to kystvaktfartøy i området. Resultater fra simulering av sjøaksjon Oljen driver helt i starten av scenarioet langs land før den driver litt ut fra land nordover langs Jærstrendene. I simuleringen uten tiltak, treffer den første oljen land etter ca. 9 timer, og etter 12 timer har 22 % av oljen strandet. Etter 1 døgn har 38 % av oljen strandet i området fra utslippspunktet og opp til Solastranden. Etter 2 døgn har 63 % av oljen strandet, og mesteparten strander like nord for Solastranden. Etter 3 døgn har 77 % av oljen strandet, og igjen er det området fra Solastranden og nordover til Risavika og øyene utenfor som blir mest berørt. Etter 4 døgn har 82 % av oljen strandet i det samme området, og etter 5 døgn har 88 % strandet. Etter 5 døgn snur vinden mot vest og senere mot sør, og resterende overflateolje (8 %) driver ut fra kysten og i sørlig Side 51 av 114

53 retning. Mesteparten av denne oljen strander fra Solastranden og sørover ettter 5,5 7 døgn. Uten tiltak vil ca. 92 % av oljen være strandet etter en simuleringstid på 10 døgn. I dette scenarioet er det beregnet en maksimal bølgehøyde på om lag 0,7-1,0 m gjennom hele perioden. Det letteste innrigningsutstyret har ingen effekt, men mer robust utstyr som er på plass etter ni timer, bidrar til å redusere utslippet med 627 m 3 ved responstid 1 og 2 og med 314 m 3 ved responstid 3. Tabell 7.7 viser nøkkeltall fra OSCAR-simuleringen av scenarioet. For de akseptable ambisjonsnivåene, merket med grønt, viser tabellen også den relative rangeringen av tiltakspakkene og responstidene. Anbefalt ambisjonsnivå er uthevet med fet skrift. Tabell 7.7 Resultat fra simuleringer i OSCAR for scenario 3 Responstid Tiltakspakke Rangering Mengde opptatt olje 882 tonn 873 tonn 878 tonn - Lengde påvirket kystlinje 52 km 51 km 50 km - Influert havområde - km 2 - km 2 - km 2 2 Rangering Mengde opptatt olje 834 tonn 839 tonn 842 tonn - Lengde påvirket kystlinje 49 km 50 km 48 km - Influert havområde - km 2 - km 2 - km 2 3 Rangering Mengde opptatt olje 591 tonn 606 tonn 593 tonn - Lengde påvirket kystlinje 73 km 65 km 68 km - Influert havområde - km 2 - km 2 - km 2 Resultatene fra OSCAR-simuleringen viser at det er responstiden som er den viktigste faktoren for resultatene. En økning i tilgjengelig utstyr gir mindre gevinster. Værforholdene er gunstige, og oljen driver på overflaten over relativt lang tid før den strander. Dette gjør også at innringning av havaristen blir effektivt, og dette bidrar mest til oppsamlingen av olje. Det er også den relativt sene innringningen ved responstid 3 (18 timer) som gjør at det tas opp så mye mer olje ved responstid 1 og 2. Responstid 1 og 2 har innringning etter henholdsvis 6 og 9 timer, men på grunn av værforholdene, får innringningen først effekt etter 9 timer. På bakgrunn av den lave mengden med oppsamlet olje, blir ikke responstid 3 ansett som et akseptabelt ambisjonsnivå. Olje innenfor spesielt sårbare områder er ikke vurdert særskilt i dette scenarioet. Omtrent hele området er mob a- område og dermed ansett som sårbart. Det er altså lite grunnlag til å differensiere. Hendelsesforløpet krever en strategi som fokuserer på opptak av olje framfor skjerming av bestemte områder. Av de akseptable ambisjonsnivåene gir TP1 + RT2 tilnærmet samme effekt som de resterende akseptable ambisjonsnivåene. På bakgrunn av den relative kostnadsoppstilling for ulike løsningene beskrevet i vedlegg E Relativ kostnad tiltakspakker, anbefales derfor TP1 + RT2 som ambisjonsnivå da dette er det rimeligste alternativet Prosjektet anbefaler: Ambisjonsnivå TP1 + RT2. Side 52 av 114

54 Innringning Hav A Hav B Kyst A Kyst b Fjord a Fjord b Gap-analyse for sjøaksjonen Oversikt over resultatene fra Gap-analysen av scenario 3 kan sees i Tabell 7.8. Tabellen viser i hvilken grad systemene for den anbefalte løsningen, tiltakspakke 1 pluss responstid 2, er tilgjengelig. Detaljer for de innhentede ressursene finnes i vedlegg F Gap-analyse sjø. Tabell 7.8 Gap-analyse for scenario 3 6 timer 9 timer Innringning: Gap: Er håndtert under grunnberedskap Gap-analyse for system hav A Det kan ikke garanteres at noe system hav A fra den norske Kystvakten vil nå frem innen 9 timer (Figur 7.19). Ressurser fra den svenske Kustbevakningen og det danske Søvernet innkalles via Københavnavtalen, men er også utenfor garantert responstid på 9 timer (Figur 7.19). For å dekke behovet for system hav A, er følgende ressurser tatt inn i Gap-analysen: System hav A: Gap: Utstyr ok fra Stavanger, innleide fartøysressurser. Figur 7.19 Avgrensingsområde Hav A: Side 53 av 114

55 Gap-analyse for system kyst A Det kan ikke garanteres at noe system kyst A fra den norske Kystvakten vil nå frem innen 9 timer, ( Figur 7.20) For å dekke behovet for systemet kyst A er følgende ressurser tatt inn i Gap-analysen: System kyst A: Gap: innleie + utstyr fra Stavanger depot Figur 7.20 Avgrensingsområde for system kyst A Figur 7.21 Avgrensingsområde for innleide fartøy Gap-analyse for system kyst B Det kan ikke garanteres at system kyst B fra Kystverket vil nå frem innen 9 timer (Figur 7.22). Ressurser fra den svenske Kustbevakningen innkalles via Københavnavtalen, men er også utenfor garantert responstid på 9 timer ( Figur 7.23). For å dekke behovet for systemet kyst A, er følgende ressurser tatt inn i Gap-analysen: System kyst B Gap: Innleie + utstyr fra Stavanger depot Figur 7.22 Avgrensingsområde for system kyst B Figur 7.23 Avgrensingsområde for innleide fartøy/internasjonale avtaler Side 54 av 114

56 Gap-analyse for system fjord A og B Alle fjord A- og B-systemene er basert på innleid fartøy (Figur 7.24). Materiell hentes fra Kystverkets beredskapsdepoter, samt IUA-depoter i Oslo og Vestfold. (Figur 7.25). For å dekke behovet for systemene fjord A og B er følgende ressurser tatt inn i Gap-analysen: System fjord A Gap: 3 Innleide fartøy (1 ok 2 ikke ok) + krever utstyr fra 3 depoter (1 ok, 2 ikke ok). System fjord B Gap: 1 Innleid fartøy ok +utstyr fra Stavanger depot Figur 7.24 Avgrensingsområ de for innleide ressurser Figur 7.25 Avstand (km) og frakttid (tt:mm) for utstyr mellom depoter Akuttfase strand I akuttfasen etter utslippet, vil en aksjon bli satt i verk for å søke å hindre og begrense skader på sårbare områder. Metodene som brukes er dels å sperre oljen inne for å hindre remobilisering, dels å lede oljen bort fra sårbare områder, og dels å bruke utstyr som skjermer sårbare områder mot olje. Aksjonen vil bli iverksatt ved hjelp av lokale ressurser med støtte fra Kystverket. Håndtering av akuttfasen i strandområder er en del av grunnberedskapen og er videre omtalt i kapittel 6. Strandaksjon Forventede resultater av å sette i verk tiltakspakke 1 med responstid 2 som anbefalt ambisjonsnivå for sjøaksjonen er presentert i Tabell 7.9. Resultatene er delt inn i to kategorier: total lengde påvirket kystlinje og påvirket kystlinje i mob a- og naturvernområder Tabell 7.9 Lengde influert kystlinje etter tiltakspakke 1 responstid 2 Nøkkeltall Lengde influert kystlinje Influert kystlinje i mob a- og naturvernområder Resultat 49 km ~36 km Anbefalte ambisjonsnivå for strandaksjon Dette oljepåslaget skjer i starten av mars. Det er anbefalt å gjøre ferdig rensingen av kystlinjen til 18. juni, før skoleferien starter, siden området blir brukt til rekreasjon for store deler av befolkningen i området. I dette scenarioet er store deler av området sandstrender (15 km). Disse områdene er enklere å rense enn det som er vanlig langs norskekysten. Det antas derfor at 1 dagsverk tilsvarer 5 meter Side 55 av 114

57 rense kystlinje i dette scenarioet. Dette anslaget resulterer i at det vil kreve 9800 dagsverk å rense 49 km oljeforurenset kystlinje. Det anbefalte ambisjonsnivået tilsier at det i snitt må være 144 personer som jobber med strandrensing i de 68 tilgjengelige arbeidsdagene i perioden Scenario 4 - Vestlandet En råoljetanker kolliderer med et offshore forsyningsskip på åpent hav utenfor Fedje den 10. oktober. Forsyningsskipet får store baugskader og blir slept til land uten oljeutslipp. Lekkasjen på råoljetankeren blir stoppet og skipet slepes til Sture. Totalt slipper tankeren ut m 3 Oseberg råolje og 3500 m 3 Norne råolje. De første 2 døgnene er det moderat vindstyrke, varierende fra 2 m/s til 12 m/s, etterfulgt av en tidsperiode på 2 døgn hvor vindstyrken ligger på m/s. De første 10 timene varierer vindretningen fra å gå mot sørvest til å gå mot vest. Deretter varierer vindretningen mellom nordvest, nord og nordøst, helt til den snur mer mot vest etter 4,5 døgn Figur 7.26 Illustrasjonsbilde av skip og hendelsessted for scenario 4 Naturressurser og beredskapssituasjon i området Hendelsen inntreffer utenfor Vestlandet og vil som følge av kyststrømmen i stor utstrekning påvirke kystområder nordover langs Vestlandet, områder med stedvis høy miljøsårbarhet Dette er et stort geografisk kystområde med lang kystlinje og dype fjorder. Områdene fra Holmengrå inn mot Sognesjøen og Gåsværosen, peker seg ut som værutsatte områder. Området kjennetegnes av stor skipstrafikk med store tankfartøy til og fra raffineriet på Mongstad og oljeterminalen på Sture. Dette har ført til at Vestlandet, og da særlig området rundt Bergen, samlet sett besitter de største beredskapsressursene i Norge. Foruten private ressurser i form av dedikerte beredskapsfartøy, har staten tre depoter på Vestlandet, ett statlig oljevernfartøy, slepeberedskapsfartøy samt tilgang på tre kystvaktfartøy. Resultater fra simulering av sjøaksjon Utslippet skjer et stykke fra kysten, og oljen driver til å begynne med noe mot sørvest, før den får en dominerende drivretning mot nordøst og senere nordvest (etter 0,5-1 døgn). Hvis ingen tiltak settes i verk, driver oljen innledningsvis fritt på havet uten stranding og med relativt stor fordampning ettersom dette er råoljer. Etter 1,5 døgn, når vinden har økt til 8,6 m/s, tiltar den naturlige dispergeringen av oljen. Etter 2 døgn flyter ca. 27 % av oljen fortsatt på overflaten, mens 35 % har fordampet og 38 % er naturlig dispergert. Etter 3 døgn og 10 timer treffer den første oljen land ved Bremangerlandet. Da er det imidlertid ikke mye olje igjen på overflaten (ca. 3 %), mens 41 % har fordampet og 54 % er naturlig dispergert. Etter 8 døgn, etter at vinden har løyet, har en del av den naturlig dispergerte oljen kommet opp til overflaten igjen slik at 27 % nå er naturlig dispergert, mens 13 % av oljen fortsatt er på overflaten. Ca. 3 % har strandet. Side 56 av 114

58 I dette scenarioet er det simulert for tiltakspakker både med og uten bruk av dispergeringsmidler. I tillegg er effekten av å bruke mer utstyr enn i de andre scenarioene vurdert, siden oljeindustrien har stasjonert store mengder oljevernutstyr i Bergensområdet. Dette er gjort ved å introdusere ytterligere to tiltakspakker. Tabell 7.10 og Tabell 7.11 viser nøkkeltall fra OSCAR-simuleringen av scenarioet. For de akseptable ambisjonsnivåene, merket med grønt, viser tabellen også den relative rangeringen av tiltakspakkene og responstidene. Anbefalt ambisjonsnivå er uthevet med fet skrift. Tabell 7.10 Resultat fra simuleringer i OSCAR for scenario 4 med dispergering Responstid Tiltakspakke Rangering Mengde opptatt olje 2361 tonn 3171 tonn 4470 tonn - Lengde påvirket kystlinje 102 km 104 km 85 km - Influert havområde 1350 km km km 2 2 Rangering Mengde opptatt olje 2180 tonn 3057 tonn 3798 tonn - Lengde påvirket kystlinje 117 km 105 km 92 km - Influert havområde 1170 km km km 2 3 Rangering Mengde opptatt olje 1308 tonn 1966 tonn 2242 tonn - Lengde påvirket kystlinje 122 km 107 km 104 km - Influert havområde 1400 km km km 2 Tabell 7.11 Resultat fra simuleringer i OSCAR for scenario 4 med ekstra tiltakspakker kun for mekanisk opptak av olje Responstid Tiltakspakke Rangering Mengde opptatt olje 1120 tonn 1466 tonn 1730 tonn 3178 tonn 4765 tonn -Lengde påvirket kystlinje 130 km 129 km 125 km 119 km 71 km - Influert havområde 2200 km km km km km 2 2 Rangering Mengde opptatt olje 985 tonn 1137 tonn 1239 tonn 2760 tonn 4210 tonn - Lengde påvirket kystlinje 115 km 119 km 118 km 115 km 95 km - Influert havområde 1900 km km km km km 2 3 Rangering Mengde opptatt olje 362 tonn 533 tonn 566 tonn 1362 tonn 1870 tonn - Lengde påvirket kystlinje 136 km 125 km 136 km 119 km 130 km - Influert havområde 1800 km km km km km 2 Resultatene fra OSCAR-simuleringen viser at mekanisk opptak i kombinasjon med dispergering gir gode resultater når det gjelder de valgte nøkkeltallene. Sammenligner man Tabell 7.10 og Tabell 7.11, kan man se at TP5+RT1 gir tilnærmet sammen mengde håndtert olje (oppsamlet) som for TP3+RT1 (oppsamlet og dispergert). I TP5 ble seks ekstra systemer for oppsamling benyttet, mens i TP3 ble tre ekstra systemer for dispergering benyttet. På denne bakgrunn ser det ut til at tre systemer for påføring av dispergeringsmiddel (to fartøy og et fly for påføring) gir tilnærmet samme økning i volum av behandlet olje som seks systemer for mekanisk oppsamling. Det er antatt at kostnaden ved førstnevnte alternativ vil være høyere enn kostnaden ved sistnevnte alternativ. Resultatene tyder på at en kombinasjon av mekanisk opptak og dispergering vil være hensiktsmessig. Side 57 av 114

59 Dispergering Hav A Hav B Kyst A Kyst b Fjord a Fjord b I denne analysen er ikke nøkkeltall knyttet til oljekonsentrasjon i vannsøylen vurdert. Konsentrasjonen vil øke som følge av bruk av kjemiske dispergeringsmidler. Bruk av kjemisk dispergering vil kun være aktuelt etter en inngående vurdering av miljøressursene som finnes i vannsøylen, først og fremst fiskeegg og larver. Det er videre sett på masse olje som påvirker to sårbare områder, Vågsøy og Veststeinen/Klovningen. Denne analysen viser at tiltakspakke 3 kommer bedre ut enn tiltakspakke 2 og 1 (alle med dispergering). Dette gjelder spesielt for responstid 1. Prosjektet anbefaler: Ambisjonsnivå TP3 + RT2 med dispergering. Dette vil være en rimeligere løsning enn kun å benytte mekaniske systemer. Innvirkningen på de sårbare områdene gjør at tiltakspakke 3 foretrekkes til tross for høyere kostnader enn tiltakspakke Gap-analyse for sjøaksjonen Oversikt over resultatene fra Gap-analysen av scenario 4 kan sees i Tabell Tabellen viser i hvilken grad systemene for den anbefalte løsningen, tiltakspakke 3 pluss responstid 2 med dispergering, er tilgjengelige. Detaljer for de innhentede ressursene finnes i vedlegg F Gap-analyse sjø. Tabell 7.12 Gap-analyse for scenario 4 6 timer 9 timer 12 timer 18 timer 36 timer 36 timer Gap-analyse for dispergering Når det gjelder dispergering med båt, finnes det ingen avtaler som kan garantere dette innen 18 timer. For dispergering med fly har oljeselskap på norsk sokkel avtale med Oil Spill Response (OSR). Avtalen forvaltes av NOFO og staten vil kunne benytte denne ressursen. Dispergering 9t: Gap: Dispergering fra båt Dispergering 18t: Gap: Dispergering fra båt Dispergering 36t: Gap: OSR dispergeringsfly Side 58 av 114

60 Gap-analyse for system hav A og B Det kan ikke garanteres at noe system hav A eller B fra den norske Kystvakten vil nå frem innen 9 eller 18 timer (Figur 7.27). Ressurser fra Statoil Sture og Statoil Mongstad vil mobiliseres og er de nærmeste ressursene. For å dekke behovet for systemene hav A og B er følgende ressurser tatt inn i Gap-analysen: System hav A9t: Gap: Statoil System hav A36t: Gap: KV Ålesund System hav B18t: Gap: Statoil 2 System hav B36t: Gap: KV Bergen Figur 7.27 Avgrensingsområde for systemene hav A og B Gap-analyse for system kyst A Det kan ikke garanteres at system kyst A fra den norske Kystvakten vil nå frem innen 9 timer (Figur 7.28). Et system fra Statoil hentes inn for å tilfredsstille 9 timers responstid. For å dekke behovet for system kyst A er følgende ressurser tatt inn i Gap-analysen: System kyst A9t: Gap: Statoil 3 System kyst A18t: Gap: KV-Tor System kyst A36t: Gap: KV-Njord System kyst A36t: Gap: KV-Nornen Figur 7.28 Avgrensingsområde for system kyst A Side 59 av 114

61 Gap-analyse for system kyst B Det kan ikke garanteres at system kyst B fra Kystverket vil nå frem innen 9 timer (Figur 7.29). Ressurser fra Statoil hentes inn for å tilfredsstille 9 timers responstid. Etter 18 og 36 timer dekkes behovet av oljevernfartøy (Figur 7.29) og innleide ressurser (Figur 7.30). Materiell hentes fra Bergen, Fedje, Solund og Stavanger. For å dekke behovet for system kyst B er følgende ressurser tatt inn i Gap-analysen: System kyst B9t: Gap: Statoil 4 System kyst B18t: Gap: Innleid taubåt + materiell System kyst B36t: Gap: Oljevern 04 + materiell System kyst B36t: Gap: Innleid taubåt + materiell Figur 7.29 Avgrensingsområde for system kyst B Figur 7.30 Avgrensingsområde for innleide fartøy Gap-analyse for system fjord A og B Alle fjord A- og B systemene er basert på innleide fartøy. Materiell hentes fra Kystverkets beredskapsdepoter (Figur 7.32). For å dekke behovet for systemene fjord A og B er følgende ressurser tatt inn i Gap-analysen: System fjord A9t: Gap: 3 fartøy ok + 2 depoter OK System fjord A36t: Gap: 3 fartøy ok + 3 depoter OK System fjord A18t: Gap: 3 fartøy ok + 3 depoter OK. System fjord A36t: Gap: 3 fartøy ok + 3 depoter OK.. System fjord B9t: Gap:2 fartøy ok + Bergen DEP OK. System fjord A9t: Gap: 2 fartøy ok + Solund DEP OK. System fjord B18t: Gap: 2 fartøy ok + Fedje DEP OK. System fjord B36t: Gap: 2 fartøy ok + Stavanger DEP OK. Side 60 av 114

62 Figur 7.31 Avgrensingsområde for innleide ressurser Figur 7.32 Avstand (km) og frakttid (tt:mm) for utstyr mellom depoter Akuttfase strand I akuttfasen etter utslippet, vil en aksjon bli satt i verk for å søke å hindre og begrense skader på sårbare områder. Metodene som brukes er dels å sperre oljen inne for å hindre remobilisering, dels å lede oljen bort fra sårbare områder, og dels å bruke utstyr som skjermer sårbare områder mot olje. Aksjonen vil bli iverksatt ved hjelp av lokale ressurser med støtte fra Kystverket. Håndtering av akuttfasen i strandområder er en del av grunnberedskapen og er videre omtalt i kapittel 6. Strandaksjon Forventede resultater av å sette i verk tiltakspakke 3 med responstid 2 med dispergering som anbefalt ambisjonsnivå for sjøaksjonen er presentert i Tabell Resultatene er delt inn i to kategorier, total lengde påvirket kystlinje og påvirket kystlinje i mob a- og naturvernområder. Tabell 7.13 Lengde influert kystlinje etter tiltakspakke 3 responstid 2 med dispergering Nøkkeltall Lengde influert kystlinje Influert kystlinje i mob a- og naturvernområder Resultat 92 km ~32 km Anbefalte ambisjonsnivå for strandaksjon Dette oljepåslaget skjer i midten av oktober. Strandaksjonen blir da iverksatt i vinterhalvåret, noe som gir utfordringer med tanke på været. Det er forventet at mange arbeidsdager vil falle bort på bakgrunn av for dårlig vær. Det anbefales at kystlinjen er ferdig renset innen 1. april, før hekkesesongen starter, men på grunn av værsituasjonen, kan det være at strandaksjonen ikke kan avsluttes før 1. juni. En påvirket kystlinje på 92 km gir dagsverk dersom man legger til grunn at 4 meter kystlinje renses per dagsverk. Det er 125 tilgjengelige arbeidsdager mellom 10. oktober og 1. april, og for å bli ferdig i tide, er det nødvendig med 184 personer i arbeid per dag i snitt. Den påvirkede kystlinjen i mob a- og naturvernområdene vil bli prioritert slik at denne med all sannsynlighet vil være ferdigstilt til 1. april. Side 61 av 114

63 7.2.5 Scenario 5 - Runde En tråler kolliderer med en produkttanker på Møre den 4. april. Tråleren får alvorlig baugskader og tar inn vann, men slipper ikke ut olje. Produkttankeren får punktert en lastetank som tar inn vann. Totalt slipper produkttankeren ut 570 m 3 IFO 180 olje, før den blir slept inn til land. Vindstyrken er rundt 10 m/s når hendelsen finner sted. De neste 4 døgnene varierer vinden mellom 4 m/s og 10 m/s. De første 12 timene er vindretningen mot sørvest, før den snur mot sørøst og senere øst. Figur 7.33 Illustrasjonsbilde av skip og hendelsessted for scenario 5 Naturressurser og beredskapssituasjon i området Hendelsen inntreffer nord for Stad og vil påvirke områder med høy miljøsårbarhet, blant annet Runde. Hendelsen inntreffer i et kystområde der det ofte er mye vind, og Stadhavet er kjent som et meget værhardt område med grov sjø. Hustadvika anses også som et farefullt område med urent farvann. Det er god tilgang på slepefartøy, men staten har ikke noe større dedikert oljevernfartøy tilgjengelig utover Oljevern 04. Kystvakten vil kunne stille med 3-5 oljevernfartøy. Oljeselskapene har også fartøy i oljevernbasen i Kristiansund, men rask tilgang på disse er usikkert. Resultater fra simulering av sjøaksjon Dersom det ikke settes i verk tiltak, driver oljeflaket de første 12 timene i sørlig retning fra utslippsstedet før det dreier litt mer i sørøstlig retning. Den første oljen treffer land ved fyret på nordvestspissen av Runde etter 30 timer. Omtrent 22 % av oljen strander på Runde før resterende overflateolje driver videre innover mot land og treffer Hareidlandet etter ca. 40 timer. Etter 2 døgn er så mye som 86 % av oljen strandet, hovedsakelig på Runde, i Vattøya-området og på Hareidlandet. Kun 6 % av oljen er fortsatt på havoverflaten. Etter 2,5 døgn er det kun 0,8 % olje igjen på havoverflaten og mesteparten har strandet. Med en vindhastighet som varierer mellom 4 og 8 m/s, er det altså et tidsvindu på 48 timer for effektiv oppsamling av olje på overflaten. Tabell 7.14 viser nøkkeltall fra OSCAR-simuleringen av scenarioet. For de akseptable ambisjonsnivåene, merket med grønt, viser tabellen også den relative rangeringen av tiltakspakkene og responstidene. Anbefalt ambisjonsnivå er uthevet med fet skrift. Influert havområdet er ikke lagt inn i denne tabellen siden Oscar-modellens begrensinger ga verdier som ikke var mulig å nyttegjøre i dette scenarioet. Side 62 av 114

64 innringning Hav A Hav B Kyst A Kyst b Fjord a Fjord b Tabell 7.14 Resultat fra simuleringer i OSCAR for scenario 5 Responstid Tiltakspakke Rangering Mengde opptatt olje 252 tonn 255 tonn 250 tonn - Lengde påvirket kystlinje 48 km 48 km 48 km - Influert havområde - km 2 - km 2 - km 2 2 Rangering Mengde opptatt olje 234 tonn 229 tonn 232 tonn - Lengde påvirket kystlinje 49 km 49 km 50 km - Influert havområde - km 2 - km 2 - km 2 3 Rangering Mengde opptatt olje 141 tonn 148 tonn 140 tonn - Lengde påvirket kystlinje 50 km 50 km 49 km - Influert havområde - km 2 - km 2 - km 2 Det er relativt liten forskjell mellom de ulike tiltakspakkene innenfor samme responstid. Dette kommer av at en stor andel av systemene er dedikert til å skjerme Runde (tiltakspakke 2 og 3). Disse systemene viser seg å ha liten effekt. Scenarioet indikerer dermed at det er viktigere med havgående systemer med rask responstid som kan møte oljen ute på havet på vei inn, fremfor mange små systemer som venter på oljen inne ved land. Det er imidlertid også sannsynlig at effekten av skjermingstiltak ikke kommer godt nok frem i modelleringen. Kystverkets erfaring er at denne typen tiltak kan ha god effekt. I tillegg til de tre nøkkeltallene, er det sett på hvordan oljen driver gjennom to sårbare områder, Runde og Giske. Disse viser liten variasjon mellom de ulike tiltakspakkene og responstidene. Prosjektet anbefaler: Ambisjonsnivå TP1 + RT2. Den relative kostnadsoppstillingen i vedlegg E Relativ kostnad tiltakspakker viser at TP1 + RT2 er det rimeligste alternativet. TP1 + RT2 anbefales da det er liten forskjell i ytelse mellom RT1 og RT2 og tiltakspakkene innenfor disse responstidene Gap-analyse for sjøaksjonen Oversikt over resultatene fra Gap-analysen av scenario 5 kan sees i Tabell Tabellen viser i hvilken grad systemene for den anbefalte løsningen er tilgjengelige. Detaljer for de innleide ressursene finnes i vedlegg F Gap-analyse sjø. Tabell 7.15 Gap-analyse for scenario 5 6 timer 9 timer Innringning: Gap: Er håndtert under grunnberedskap Side 63 av 114

65 Gap-analyse for system hav A Det kan ikke garanteres at system hav A fra den norske Kystvakten vil nå frem innen 9 timer (Figur 7.34). Ressurser fra Ålesund vil mobiliseres og er de nærmeste ressursene (Figur 7.35). For å dekke behovet for system hav A er følgende ressurser tatt inn i Gap-analysen: System hav A: Gap: Utstyr ok fra Ålesund, innleide fartøysressurser. Figur 7.34 Avgrensingsområde for system hav A Figur 7.35 Avgrensingsområde for innleide ressurser Gap-analyse for system kyst A Det kan ikke garanteres at system kyst A fra den norske Kystvakten vil nå frem innen 9 timer (Figur 7.36). Et system fra Ålesund hentes inn for å dekke 9 timers responstid. For å dekke behovet for system kyst A er følgende ressurser tatt inn i Gap-analysen: System kyst A: Gap: Innleie + utstyr fra Ålesund depot Figur 7.36 Avgrensingsområde system kyst A Figur 7.37 Avgrensingsområde for innleide ressurser Side 64 av 114

66 Gap-analyse for system kyst B Det kan ikke garanteres at system kyst B fra Kystverket vil nå frem innen 9 timer (Figur 7.38). For å dekke behovet for system kyst B er følgende ressurser tatt inn i Gap-analysen: System kyst B: Gap: Innleie + utstyr fra Ålesund depot Figur 7.38 Avgrensingsområde for system kyst B (Oljevernfartøy) Figur 7.39 Avgrensingsområde for innleide ressurser Gap-analyse for system fjord A og B Alle systemene fjord A og B er basert på innleide fartøy. Materiell hentes fra Kystverkets beredskapsdepoter. For å dekke behovet for systemene fjord A og B er følgende ressurser tatt inn i Gap-analysen: System fjord A: System fjord B: Gap: 3 innleide fartøy+ krever utstyr fra 3 depoter (2 ok, 1 ikke ok). Gap: 1 innleid fartøy ok +utstyr fra Ålesund depot Figur 7.40 Avgrensingsområde for innleide ressurser Figur 7.41 Avstand (km) og frakttid (tt:mm) for utstyr mellom depoter Akuttfase strand I akuttfasen etter utslippet, vil en aksjon bli satt i verk for å søke å hindre og begrense skader på sårbare områder. Metodene som brukes er dels å sperre oljen inne for å hindre remobilisering, dels å Side 65 av 114

67 lede oljen bort fra sårbare områder, og dels å bruke utstyr som skjermer sårbare områder mot olje. Aksjonen vil bli iverksatt ved hjelp av lokale ressurser med støtte fra Kystverket. Håndtering av akuttfasen i strandområder er en del av grunnberedskapen og er videre omtalt i kapittel 6. Strandaksjon Forventede resultater av å sette i verk tiltakspakke 1 med responstid 2 som anbefalt ambisjonsnivå for sjøaksjonen er presentert i Tabell Resultatene er delt inn i to kategorier, total lengde påvirket kystlinje og påvirket kystlinje i mob a- og naturvernområder. Tabell 7.16 Lengde påvirket kystlinje etter tiltakspakke 1 responstid 2 Nøkkeltall Lengde påvirket kystlinje Påvirket kystlinje i mob a- og naturvernområder Resultat 49 km ~18 km Anbefalte ambisjonsnivå for strandaksjon Kystlinjen i dette scenarioet ligger i et område som er utfordrende med tanke på å gjennomføre en strandaksjon. Det er logistikkmessige utfordringer knyttet til infrastrukturen samt at området er utsatt for dårlig vær. Det bør derfor tas høyde for forsinkelser i arbeidet. En påvirket kystlinje på 49 km tilsier at rensingen krever dagsverk når det beregnes at 1 dagsverk tilsvarer 4 rensede meter. For å bli ferdig før været setter større begrensninger for operasjonen, anbefales det å rense kystlinjen ferdig innen 1. august. Det er da ca. 88 tilgjengelige arbeidsdager for aksjonen. Dette medfører at i snitt 140 personer må være i arbeid hver arbeidsdag gjennom hele perioden. Aksjonen vil gjennomføres slik at mob a- og naturvernområder prioriteres slik at de blir ferdige først Scenario 6 - Lofoten Hurtigruta kolliderer med en malmbåt i Vestfjorden i juli. Hurtigruta får baugskade, men går til land for egen maskin uten utslipp. Malmbåten, som treffes i maskinrom og aktre lasterom, får slagside, men holder seg flytende. Lekkasjen blir stoppet og fartøyet slepet til Narvik. Totalt slipper malmbåten ut 2300 m 3 IFO380 olje. Det er relativt moderat vind (2-8 m/s) de 12 første døgnene i dette scenarioet. Vindretningen de første 2 døgnene er sørvestlig til vestlig, før den snur mer mot nordøst. Figur 7.42 Illustrasjonsbilde av skip og hendelsessted for scenario 6 Naturressurser og beredskapssituasjon i området Hendelsen inntreffer i Vestfjorden og vil påvirke både de miljøsårbare områdene Værøy og Røst og øvrige deler av ytre Lofoten. Side 66 av 114

68 Vestfjorden er et bredt, åpent havstykke/en fjord som avgrenses av Lofotveggen. Området kjennetegnes av særegen natur med storhav, tallrike lune viker, strender og uberørte landområder. Området fra Landegode og innover mot Lødingen kan være krevende med både krapp og grov sjø. Det er først og fremst oljeselskapenes depot i Sandenessjøen som kan bidra med beredskapsfartøy i dette området. Den viktigste oljevernberedskapen utgjøres av Kystvakten, hvorav ett kystvaktfartøy er dedikert i området Vestfjorden Hammerfest. Et statlig slepeberedskapsfartøy finnes i området Røst Andsfjorden. I nordområdene for øvrig har Kystvakten 4-5 fartøy med oljevernutstyr om bord. Resultater fra simulering av sjøaksjon På grunn av svak vind og skiftende vindretning, får oljen fra dette utslippet relativt lang levetid på sjøen, dersom det ikke settes i verk tiltak. Oljen driver i Vestfjorden mellom Lofoten og Steigenområdet på fastlandet, før den beveger seg mer i sørlig retning. Første stranding kommer etter 3,5 døgn. Området Moskenes Reine, Østsiden av Lofotodden, Værøy og Røst ser ut til å få de største mengdene strandet olje. Det strander ikke olje på østsiden av vestfjorden. Tabell 7.17 viser nøkkeltall fra OSCAR-simuleringen av scenarioet. For de akseptable ambisjonsnivåene, merket med grønt, viser tabellen også den relative rangeringen av tiltakspakkene og responstidene. Anbefalt ambisjonsnivå er uthevet med fet skrift. Tabell 7.17 Resultat fra simuleringer i OSCAR for scenario 6 Responstid Tiltakspakke Rangering Mengde opptatt olje 876 tonn 951 tonn 984 tonn - Lengde påvirket kystlinje 150 km 144 km 144 km - Influert havområde 800 km km km 2 2 Rangering Mengde opptatt olje 818 tonn 893 tonn 918 tonn - Lengde påvirket kystlinje 148 km 146 km 143 km - Influert havområde 950 km km km 2 3 Rangering Mengde opptatt olje 700 tonn 817 tonn 853 tonn - Lengde påvirket kystlinje 160 km 148 km 142 km - Influert havområde 1680 km km km 2 Tabell 7.17 viser at det er relativt liten forskjell mellom de ulike tiltakspakkene og responstidene når det kommer til mengde oppsamlet olje. Dette kommer av at oljen i dette scenarioet har lang levetid på sjøen, slik at oppsamlingsaksjonen kan foregå over lang tid. Influert havområde viser derimot at det er en vesentlig forskjell mellom responstidene. Responstid 1 og 2 gir vesentlig bedre effekt på influert havområde enn responstid 3. I tillegg er det sett på masse av olje i de to miljøsårbare områdene Røst og Værøy. For disse områdene viser det seg at mengden olje som når disse områdene, påvirkes av alle tiltakspakkene, og at tiltakspakke 3 kommer best ut. Resultatene fra de miljøsårbare områdene viser også at det er responstid 1 som gir best resultat. Prosjektet anbefaler: TP3 + RT2. Alternativet TP2 + RT 2 er nesten like vellykket når det gjelder oppsamlet mengdeolje, berørt kystlinje og influert havområde. Samtidig viser analysen av de sårbare områdene at det vil være effektivt å iverksette tiltakspakke 3. Dette gjør at TP3 + RT2 foretrekkes fremfor TP2 + RT2, til tross for at dette alternativet vil ha høyere kostnader (se vedlegg E Relativ kostnad tiltakspakker). Side 67 av 114

69 Innringning Hav A Hav B Kyst A Kyst b Fjord a Fjord b Gap-analyse for sjøaksjonen Oversikt over resultatene fra Gap-analysen av scenario 6 kan sees i Tabell Tabellen viser i hvilken grad systemene for den anbefalte løsningen, tiltakspakke 3 pluss responstid 2, er tilgjengelige. Detaljer for de innhentede ressursene finnes i vedlegg F - Gap-analyse sjø. Tabell 7.18 Gap-analyse for scenario 6 6 timer 9 timer 18 timer 36 timer 36 timer Innringning: Gap: Er håndtert under grunnberedskap Gap-analyse for system hav A og B Det kan ikke garanteres at systemene hav A og B fra den norske Kystvakten vil nå frem innen 9 timer (Figur 7.43). For systemer med responstid 18 og 36 timer brukes Kystvakten og ressurser fra NOFO. For å dekke behovet for systemene hav A og B, er følgende ressurser tatt inn i Gap-analysen: System hav A9t: Gap: Utstyr fra Lødingen + innleid fartøy System hav A36t: Gap: KV Sortland System hav B18t: Gap: KV Harstad System hav B36t: Gap: NOFO Side 68 av 114

70 Figur 7.43 Avgrensingsområde for system hav A Figur 7.44 Avgrensingsområde for innleide ressurser Gap-analyse for system kyst A Det kan ikke garanteres at system kyst A fra den norske Kystvakten vil nå frem innen 9 timer (Figur 7.45). Innleide ressurser hentes inn for samtlige systemer, men kan ikke garanteres å nå frem innen 9 timer (Figur 7.46). Etter 36 timer tas ressurser fra Kystvakten i bruk. For å dekke behovet for systemet kyst A, er følgende ressurser tatt inn i Gap-analysen: System kyst A9t: System kyst A18t: System kyst A36t: System kyst A36t: Gap: Utstyr fra Lødingen + innleid fartøy Gap: Utstyr fra Sandnessjøen+ innleid fartøy Gap: KV-Njord Gap: KV-Heimdal Figur 7.45 Avgrensingsområde for system kyst A Figur 7.46 Avgrensingsområde for innleide ressurser Side 69 av 114

71 Gap-analyse for system kyst B Det kan ikke garanteres at system kyst B fra Kystverket vil nå frem innen 9, 18 eller 36 timer (Figur 7.47). For å dekke inn behovet for systemet kyst A, er følgende ressurser tatt inn i Gap-analysen: System kyst B9t: System kyst B18t: System kyst B36t: System kyst B36t: Gap: Utstyr fra Bodø +innleid fartøy Gap: Utstyr fra Lødingen +innleid fartøy Gap: Utstyr fra Tromsø +innleid fartøy Gap: Utstyr fra Hammerfest +innleid fartøy Figur 7.47 Avgrensingsområde for system kyst B Figur 7.48 Avgrensingsområde for innleide ressurser Gap-analyse for system fjord A og B Alle systemene fjord A og B er basert på innleide fartøy (Figur 7.49). Materiell hentes fra Kystverkets beredskapsdepoter (Figur 7.50). For å dekke behovet for systemene fjord A og B, er følgende ressurser tatt inn i Gap-analysen: System fjord A9t: Gap: 3 fartøy ok + 1 depoter OK + 2 depoter ikke OK System fjord B9t: Gap: fartøy ok + Bodø depot. System fjord A18t: Gap: 3 fartøy ok + 3 depoter OK. System fjord B18t: Gap: fartøy ok + Lødingen depot System fjord A36t: Gap: 3 fartøy ok + 3 depot OK. System fjord B36t: Gap: fartøy ok + Sandnessjøen depot System fjord A36t: Gap: 3 fartøy ok + 3 depoter OK. System fjord B36t: Gap: fartøy ok + Tromsø depot. Side 70 av 114

72 Figur 7.49 Avgrensingsområde for innleide ressurser Figur 7.50 Avstand (km) og frakttid (tt:mm) for utstyr mellom depoter Akuttfase strand I akuttfasen etter utslippet, vil en aksjon bli satt i verk for å søke å hindre og begrense skader på sårbare områder. Metodene som brukes er dels å sperre oljen inne for å hindre remobilisering, dels å lede oljen bort fra sårbare områder, og dels å bruke utstyr som skjermer sårbare områder mot olje. Aksjonen vil bli iverksatt ved hjelp av lokale ressurser med støtte fra Kystverket. Håndtering av akuttfasen i strandområder er en del av grunnberedskapen og er videre omtalt i kapittel 6. Strandaksjon Forventede resultater av å implementere tiltakspakke 3 med responstid 2 som anbefalt ambisjonsnivå for sjøaksjon, er presentert i Tabell Resultatene er delt inn i to kategorier, total lengde påvirket kystlinje og påvirket kystlinje i mob a- og naturvernområder. Tabell 7.19 Lengde påvirket kystlinje etter tiltakspakke 3 responstid 2 Nøkkeltall Lengde influert kystlinje Influert kystlinje i mob a- og natuvernområder Resultat 143 km 31 km Anbefalte ambisjonsnivå for strandaksjon Scenarioet i Vestfjorden resulterer i hele 143 km forurenset kystlinje, hvorav 31 km er i mob a- eller naturvernområder. Områdets beskaffenhet setter som for området i scenario 5 begrensninger når det gjelder gjennomføring av operasjonen som krever ca dagsverk. Tilgang til personell er vanskeligere i denne delen av landet, og infrastrukturen gir logistikkmessige utfordringer. Den kommunale beredskapen antas derfor å ha begrenset utholdenhet ved omfattende strandrensingsaksjoner. Dette er også omtalt og behandlet i kapittel 8.2. Disse utfordringene setter større krav til den statlige aksjonen med tanke på organisering, logistikk og kraftsamling av kompetanse og kapasitet. Det er ønsket å ferdigstille rensingen av kystlinjen innen medio september, før været i vinterhalvåret setter større begrensninger for operasjonen. Innenfor denne perioden kan man regne med ca. 50 arbeidsdager. Det anbefalte ambisjonsnivået medfører at det må være 715 personer som daglig jobber med strandrensing gjennom hele perioden. Side 71 av 114

73 7.2.7 Scenario 7 Finnmark Et LNG-tankskip i ballast har gått på grunn ved Ingøya 27. november etter feilnavigasjon. Totalt utslipp er 2700 m 3 IFO180. Det er meget sterk vind ved starten av dette scenarioet (18 m/s). Vinden løyer noe i løpet av det neste døgnet og er nede i 2 m/s etter 2 døgn. Vindretningen de 2 første døgnene vil være mot øst og sørøst, slik at oljen driver raskt mot land. Fordi denne hendelsen foregår nord for polarsirkelen i den mørkeste årstiden, begrenses opptakskapasiteten på grunn av mørke. Figur 7.51 Illustrasjonsbilde av skip og hendelsessted for scenario 7 Naturressurser og beredskapssituasjon i området Hendelsen inntreffer utenfor Finnmarkskysten og truer store kyststrekninger østover med stedvis høy sårbarhet for sjøfugl og fisk. Kystsonen består både av åpen kystlinje, bølgebeskyttede områder og fjordmunninger. Fjell- og klippekysten er sterkt eksponert for bølgeenergi. Infrastrukturen langs Finnmarkkysten er utfordrende for oljevernberedskapen på grunn av begrenset aktivitet i nordområdene. Utenfor utløpet av Tanafjorden, på strekningen Nordkyn Slettnes og i Breisundområde kan det oppstå vanskelig sjøforhold. Tilstedeværelse av beredskapsfartøyer er god, men store avstander i Barentshavet kan gi lang responstid. Utover fem kystvaktfartøy i regionen med oljevernutstyr, har oljeselskapene oljevernbase i Hammerfest. I tillegg er oljeselskapet ENI-Norge i ferd med å ruste opp oljevernberedskapen i området både på sjø og kystnært. Resultater fra simulering av sjøaksjon På grunn av den sterke vinden og vindretning mot øst, vil den første oljen nå land ved Fruholmen fyr og nordspissen av Ingøya allerede etter 6 timer, dersom det ikke settes i verk tiltak. Etter 12 timer vil ca. 23 % av oljen være strandet på Hjelmsøya, mens overflateoljen fortsetter mot Gjesværtappan, hvor den første oljen treffer land etter 14 timer. Mesteparten av oljen strander i disse to lokalitetene, og etter 1 døgn er ca. 62 % av oljen strandet. En liten mengde overflateolje (ca. 4 %) vil drive videre når vinden snur mer mot nord, og strander etter en tid på vestsiden av Magerøya. Tabell 7.20 viser nøkkeltall fra OSCAR-simuleringen av scenarioet. For de akseptable ambisjonsnivåene, merket med grønt, viser tabellen også den relative rangeringen av tiltakspakkene og responstidene. Anbefalt ambisjonsnivå er uthevet med fet skrift. Side 72 av 114

74 Tabell 7.20 Resultat fra simuleringer i OSCAR scenario 7 Responstid Tiltakspakke Rangering Mengde opptatt olje 320 tonn 320 tonn 335 tonn - Lengde påvirket kystlinje 217 km 225 km 218 km - Influert havområde 175 km km km 2 2 Rangering Mengde opptatt olje 275 tonn 285 tonn 310 tonn - Lengde påvirket kystlinje 218 km 216 km 219 km - Influert havområde 178 km km km 2 3 Rangering Mengde opptatt olje 210 tonn 225 tonn 230 tonn - Lengde påvirket kystlinje 226 km 224 km 224 km - Influert havområde 180 km km km 2 Tabell 7.20 viser at det er liten forskjell mellom de ulike tiltakspakkene og responstidene. I dette scenarioet kommer det av at utslippet foregår nær land og med sterk vind, slik at mye av oljen har strandet før systemene kan ta begynne å arbeide.. En evaluering av de øvrige scenarioene viser at responstid 3 gir klart dårligere resultat enn responstid 1 og 2. Det er lite som skiller de ulike alternative tiltakene for dette scenarioet. Resultatene fra de øvrige simuleringene, taler for at ekstra systemer gir effekt. På bakgrunn av den sårbare naturen i området, anbefales derfor TP2 + RT2. Det er ikke sett særskilt på mengde olje i utvalgte sårbare områder. De mest sårbare lokalitetene i området er fuglefjell, hekkeplasser og næringsområder. På den årstiden som er valgt for scenarioet, er det lite fugl på disse lokalitetene. Videre er det ikke mulig å sette i gang med mekanisk opptak av olje før etter to døgn på grunn av av værforholdene. Da har mye olje allerede strandet i de mest sårbare områdene, og effekten av tiltakene vil derfor være marginal for disse områdene. Prosjektet anbefaler: TP2 + RT2 På bakgrunn av at dette scenarioet er lagt til i et område med mye sårbar natur, er det ønskelig å bruke flere systemer enn i tiltakspakke 1, siden det under andre værforhold mest sannsynlig vil gi større uttelling og bruke flere systemer. Kostanalysen viser at TP2 + RT2 vil være det rimeligste alternativet dersom man utelukker tiltakspakker med responstid 3 og tiltakspakke 1. Side 73 av 114

75 Dispergering Hav A Hav B Kyst A Kyst b Fjord a Fjord b Gap-analyse for sjøaksjon Oversikt over resultatene fra Gap-analysen av scenario 7 kan sees i Tabell Tabell 7.21 Gap-analyse for scenario 7 6 timer 9 timer 18 timer Gap-analyse for system hav A og B Det kan ikke garanteres at noe system hav A fra den norske Kystvakten vil nå frem innen 9 timer. For system hav B med responstid 18 timer benyttes ressurs fra Kystvakten (Figur 7.52). For å dekke behovet for systemene hav A og B, er følgende ressurser tatt inn i Gap-analysen: System hav A 9 timer: System hav B 18 timer: Gap: Utstyr fra Hammerfest+ innleid fartøy Gap: KV Sortland Figur 7.52 Områdeavgrensing for system hav A og B Figur 7.53 Områdeavgrensing for innleide ressurser Side 74 av 114

76 Gap-analyse for system kyst A Det kan ikke garanteres at noe system kyst A fra den norske Kystvakten vil nå frem innen 9 timer. Etter 18 timer tas ressurser fra Kystvakten i bruk (Figur 7.54). For å dekke behovet for system kyst A, er følgende ressurser tatt inn i Gap-analysen: System kyst A9t: System kyst A18t: Gap: Utstyr fra Hammerfest+ innleid fartøy Gap: KV Farm Figur 7.54 Avgrensingsområde for system kyst A Figur 7.55 Avgrensingsområde for innleide ressurser Gap-analyse for system kyst B Det kan ikke garanteres at noe system kyst B fra Kystverket vil nå frem innen 9 eller 18 timer (Figur 7.56). NOFO-ressurser i området tas i bruk. For å dekke behovet for system kyst A, er følgende ressurser tatt inn i Gap-analysen: System kyst B9t: System kyst B18t: Gap: NOFO avtalefartøy Gap: NOFO avtalefartøy Figur 7.56 Avgrensingsområde for system kyst B Figur 7.57 Avgrensingsområde for innleide ressurser Side 75 av 114

77 Gap-analyse for system fjord A og B Alle systemene fjord A og B er basert på innleide fartøy. Materiell hentes fra Kystverkets beredskapsdepoter (Figur 7.59). For å dekke behovet for systemene fjord A og B er følgende ressurser tatt inn i Gap-analysen: System fjord A9t: Gap: 3 NOFO avtalefartøy + krever utstyr fra 3 depoter (1 ok, 2 ikke ok). System fjord A18t Gap: 3 NOFO avtalefartøy + krever utstyr fra 3 depoter (2 ok, 1 ikke ok). System fjord B9t Gap: 2 NOFO avtalefartøy +utstyr fra Hammerfest depot System fjord B18t Gap: 2 NOFO avtalefartøy +utstyr fra Tromsø depot Figur 7.58 Avgrensingsområde for innleide fartøy Figur 7.59 Avstand (km) og frakttid (tt:mm) for utstyr mellom depoter Akuttfase strand I akuttfasen etter utslippet, vil en aksjon bli satt i verk for å søke å hindre og begrense skader på sårbare områder. Metodene som brukes er dels å sperre oljen inne for å hindre remobilisering, dels å lede oljen bort fra sårbare områder, og dels å bruke utstyr som skjermer sårbare områder mot olje. Aksjonen vil bli iverksatt ved hjelp av lokale ressurser med støtte fra Kystverket. Håndtering av akuttfasen i strandområder er en del av grunnberedskapen og er videre omtalt i kapittel 6. Strandaksjon Forventede resultater av å implementere tiltakspakke 2 med responstid 2 som anbefalt ambisjonsnivå for sjøaksjon er presentert i Tabell 7.3. Resultatene er delt inn i to kategorier, total lengde påvirket kystlinje og påvirket kystlinje i mob a- og naturvernområder Tabell 7.22 Lengde påvirket kystlinje etter tiltakspakke 2 responstid 2 Nøkkeltall Lengde påvirket kystlinje Påvirket kystlinje i mob a- og naturvernområder Resultat 216 km ~26 km Anbefalte ambisjonsnivå for strandaksjon Dette oljepåslaget skjer i november, og været setter derfor begrensninger for arbeidet. Klimaet kan være tøft i vinterhalvåret. Det er dessuten mørketid, og tidsperioden per døgn med tilstrekkelig dagslys vil være kort. Side 76 av 114

78 For de 216 km av kystlinjen som vil bli forurenset ved utslippet, krever rensearbeidet totalt dagsverk dersom man beregner 4 meter per dagsverk. Dette skaper en utfordring når det gjelder gjennomføring av strandaksjonen siden operasjonen nødvendigvis vil kreve mange personer i arbeid samtidig. Tilgangen til personell er dårligere i denne delen av landet, og infrastrukturen er mer utfordrende. Den kommunale beredskapen antas derfor å ha begrenset utholdenhet ved omfattende strandrensingsaksjoner (Ref. ii) Dette setter større krav til den statlige aksjonen med tanke på organisering, logistikk og innleie av personell. Det er ønsket å ferdigstille rensingen av kystlinjen innen medio mars, før hekkesesongen begynner. Innenfor denne perioden kan man regne med ca. 77 arbeidsdager. Dette tilsvarer at 701 personer må være i arbeid hver arbeidsdag gjennom hele perioden. Aksjonen vil gjennomføres slik at mob-a og naturvernområder prioriteres for å bli ferdig med disse områdene først Oppsummering av scenarioene Det er stor forskjell på hvor stor prosentandel olje som samles opp i de ulike scenarioene. De operasjonelle forholdene som vær og lysforhold varierer. I scenario 2 Sørlandet og scenario 7 Finnmark legger sterk vind begrensninger på oppsamlingen. I scenario 2 Oslofjorden og scenario 6 Lofoten er det gode forhold for oppsamling og en større andel av oljen kan samles opp. Lysforholdene varierer også mellom scenarioene. Scenario 6 Lofoten skjer i juli og lysforholdene legger ingen begrensninger på aksjonen, mens hendelsen i scenario 7 Finnmark skjer i november. Mørke bidrar til lavere effektivitet på systemene som operer om natten. Fjordsystemene opererer ikke i det hele tatt i mørke, og de større systemene er avhengige av tekniske hjelpemidler som gir mulighet til å opererer i mørke. Felles for scenarioene er at kort responstid gir de beste resultatene. Rask responstid gjør det mulig å samle opp en større andel av oljen før spredningen blir veldig stor. Utslippene i scenarioene er av relativt kort varighet. Dette er typiske hendelsesforløp for skipshendelser. Dette har ikke bare implikasjoner for strategien for mekanisk opptak, men påvirker også strategien for dispergering. Tidsvinduet er kort sammenlignet med for eksempel en utblåsningshendelse der utslippet kan pågå over mange uker med stadig tilførsel av fersk olje. Når det gjelder scenarioene med bunkersolje er i tillegg tidsvinduet for dispergering kort på grunn av oljens egenskaper; bunkersolje har generelt et kort tidsvindu for dispergering. Skal dette tiltaket ha effekt er det altså vesentlig at det kan iverksettes svært raskt. Et annet karakteristisk trekk ved kystnære hendelser er at oljen raskt når land og strander. I scenario 2 strander den første oljen umiddelbart og når fastlandet etter 2 timer. Dette er illustrerende for hendelsesforløpet ved grunnstøtinger og kystnære skipshendelser. Sjøaksjonen kan bidra til å redusere omfanget av strandpåslag og spredning av olje på sjø, men scenarioene viser at det er praktisk talt umulig å unngå strandpåslag. Dette tydeliggjør behovet for tiltakene som er beskrevet under akuttfase strand og strandaksjon. Side 77 av 114

79 8 STYRING, LEDELSE OG KOMPETANSE 8.1 Organisering De overordnede prinsippene om ansvar, nærhet og likhet ligger til grunn for alt nasjonalt sikkerhetsog beredskapsarbeid. Ansvarsprinsippet innebærer at den etaten som har ansvar for utførelse av en gitt oppgave i det daglige, også bør ha ansvar for tilsvarende oppgave ved spesielle hendelser. Dette kan også overføres til intern arbeids- og oppgavefordeling. Den seksjon/person som har som har ansvar for utførelse av en gitt oppgave i det daglige, bør ha ansvar for samme oppgave ved spesielle hendelser. Likhetsprinsippet betyr at den organisasjonen man opererer med til daglig, skal være mest mulig lik den organisasjonen man har under kriser. Dette betyr blant annet at de rapporteringslinjer enheten benytter i det daglige, også bør gjelde ved håndtering av spesielle saker, som for eksempel ved en aksjon. Det er en styrke for en organisasjon med beredskapsoppgaver at den linjeleder den enkelte medarbeider rapporterer til i det daglige, er den samme ved aksjoner/håndtering av spesielle tilfeller. Erfaringer nasjonalt og internasjonalt har videre vist et forbedringspotensial i beredskaps- og håndteringsevnen, spesielt ved hendelser der det er behov for kontinuerlig tilførsel av personell og materiell over tid. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) satte i 2008 i gang et arbeid med Enhetlig innsatsledelsessystem (EIS). Målet var å imøtekomme det behov brannvesen og sivilforsvar hadde for et ledelsessystem som kunne ivareta strategisk overordnet ledelse med stabsstøtte, tilsvarende for eksempel politiet og Forsvaret. Erfaringene etter håndteringen av Full City førte også til et behov for en samordning av ledelsessystem ved ulike aksjoner. DSB ønsket i samarbeid med Kystverket og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) å se på muligheten for å harmonisere ledelsessystem og stabsorganisering ved brann, redning og akutt forurensning. Det foreligger nå en felles veileder; Veiledning om enhetlig ledelsessystem (ELS) ved innsatser og aksjoner innen brann, redning og akutt forurensning, utarbeidet av de tre direktoratene i fellesskap. For Kystverket betyr dette at de aktører som normalt bidrar inn i håndtering av akutt forurensning, har en referanse til en trent og kjent metodikk og opererer med et mest mulig felles begrepsapparat. Dette betyr også at styring og ledelse gjennomføres med et, for de fleste, kjent felles grunnlag. Møtestruktur, døgnsyklus, oppdragsdokumenter, rapporteringsrutiner og andre viktige elementer for god styring og ledelse har en referanse til ELS. Oppsummert er anbefalingen fra prosjektet at Kystverket tilstreber å ha en så lik organisering som mulig i det daglige som ved håndtering av spesielle hendelser. Videre vil bruk av ELS øke sannsynligheten for at Kystverket organiseres på en lik måte som andre bidragsytere i samspillsorganisasjonen. Prosjektet anbefaler at Kystverket legger ELS-veiledningen til grunn for organisering av aksjonsledelse og i størst mulig grad i forbindelse ed organisering av daglig drift. Kystverket bidrar til at den malen for beredskapsplan som Klif gjør tilgjengelig for de enkelte interkommunale utvalg mot akutt forurensing (IUA) bygger på ELS-veiledningen. 8.2 Kapasitet og kompetanse ved aksjoner Det er en forutsetning for effektiv samhandling med øvrige aktører at organisasjonen har kompetanse og kapasitet til å lede en aksjon over tid. Evaluering av de siste statlige aksjoner viser at beredskapsavdelingen mangler kapasitet til å lede en statlig aksjon av en viss størrelse over tid. Dette er bakgrunnen for forslaget om bemanningssøkning for avdelingen som ble fremmet for FKD i Departementet ga sin tilslutning til dette. Side 78 av 114

80 Da Godafoss grunnstøtte ved Hvaler i januar 2011, var den del av beredskapsavdelingens personell som normal er lokalisert i Bergen og Tromsø, samlet i Horten. Dette medførte at aksjonen i første fase ble gjennomført langt mer tilfredsstillende når det gjelder kapasitet og kompetanse enn det som normalt ville vært tilfelle. Tilsvarende var hele Kystverkets kommunikasjons- og informasjonsavdelingen samlet i forbindelse med møteaktivitet. Dette ga mulighet for raskt forflytning til aksjonssentralen i Horten, og informasjonsfunksjonen i aksjonen fikk meget raskt maksimal kapasitet. Til sammen ga dette avdelingen en samlet økning av kapasitet og kompetanse fra første time, noe som ga økt mulighet for bedre styring og ledelse. En kraftsamling av kompetanse og kapasitet vil være en styrke med tanke på beredskapen og vil øke Kystverkets evne til å håndtere hendelser med krav til kapasitet utover normaltilstand. En slik kraftsamling vil samtidig være en utfordring i en organisasjon som er desentralisert i daglig drift. Ved å styrke spisskompetansen og øke Kystverkets kapasitet til å ivareta lederrollen innen beredskap mot akutt forurensning i det daglige, vil det være mulig å utnytte potensialet i resten av den nasjonale beredskapen bedre. En bedre samordning av beredskapen og økt kompetansebygging nasjonalt vil også være et viktig bidrag til at det totale nasjonale beredskapsnivået kan økes sett i forhold til dagens situasjon. Den totale nasjonale kapasitet for håndtering av store hendelser innen akutt forurensing er et resultat av bidrag fra en rekke ulike aktører. Kystverket har med hjemmel i forurensningsloven ansvar for å samordne og lede disse aktørene ved statlige aksjoner mot akutt forurensning. Kompetansen i de ulike virksomhetene varierer både i kvalitet og i kvantitet. I de siste årene er det dessuten registrert et stort antall leverandører av kompetansebyggende aktiviteter som ønsker å bidra for å heve kompetansen i den totale beredskapen mot akutt forurensning. Med bakgrunn i Kystverkets ansvar for å samordne den nasjonale beredskapen, og rollen som myndighet for håndtering av akutt forurensning, ga Kystverket i 2011 ut en Læreplan for opplæring i håndtering av akutt forurensning. Læreplanen skal gjelde for opplæring innen dette fagområdet på nasjonalt nivå. I analysen av de scenariospesifikke hendelsene og av grunnberedskapen, er det avdekket et kompetansegap mellom dagens situasjon og ønsket ambisjonsnivå. Dette vil kunne dekkes ved å gjennomføre et tilstrekkelig avtall kurs i henhold til læreplanen. I tillegg bør antallet øvelser økes. Side 79 av 114

81 Tilpassede kurs på ulike nivåer Kurs i aksjonsled else ( AKLkurs) Kurs i skadestedslede lse (SKL-kurs) Kurs i lagledelse (LL-kurs) Forkurs i håndtering av akutt forurensing (e-kurs) Grunnkurs i håndtering av akutt forurensing Figur 8.1 Oversikt over kurs på ulike nivå Det er behov for å tilføre og vedlikeholde kompetanse for personell fra alle bidragsytere i den totale nasjonale beredskapen mot akutt forurensning, herunder; Kystverket, Kystvakten, kommunene/iua, NOFO, annen privat virksomhet, fylkesmannens miljøvernavdeling, mannskap på fartøy som inngår kontrakt med Kystverket eller oljeselskap, frivillige, og også Redningsselskapet, dersom de skal inngå som en fast del av beredskapen. Det må i tillegg til kurs og øvelser utenom aksjoner gjennomføres opplæring under aksjoner dersom behovet for kompetent personell er større enn det som er tilgjengelig. Side 80 av 114

82 8.2.1 Beregning av kompetansebehov ved sjøaksjon samt akuttfase strand basert på scenarioene Ledelsestillegg på ca. 20 % av ressursbruk fra SKL og ned Kystverket aksjonsledelse stab IUA Stab via funksjon OPERASJON Kommune nr 1 SKL Kyst & Strand (5 mann totalt) Kommune nr 2 SKL kyst & strand 5 mann (totalt) SKL sjø Sektor A (2 mann totalt) Sektor B (2 mann totalt) Gruppeleder Gruppeleder Teig 2 5 Mann Teig 3 5 mann Teig 4 5 mann Teig 5 5 mann Teig 1 5 mann Teig mann Lagleder Lagleder Lagleder Lagleder Figur 8.2 Generell organisering av statlig aksjon mot akutt forurensing Skadestedsleder sjø For oljevernsystemene (tiltakspakkene) system hav A, system hav B, system kyst A og kyst B ivaretatt av Kystvakten og Kystverkets oljevernfartøy, sikres kompetansen gjennom deltakelse på SKL sjø-kurs. Det er per i dag et totalbehov for ca 60 personer med nevnte kurs, og med en gjennomsnittelig turnrover på tre år, er det årlige behov for 20 kursplasser per år. Dette har vært ivaretatt ved gjennomføring av ett SKL-kurs per år. Gapet i analysen er foreslått dekket inn ved å utruste slepefartøyene med oljevernutstyr samt en anbefalt økning fra 4 til 7 oljevernfartøy i Kystverkets rederi, jf Kystverkets fartøysfornyingsplan. Det totale behovet for SKL-kurs etter anbefalingen er 34 plasser per år, noe som skulle tilsi en økning fra ett til to kurs årlig. Behov som i analysen er foreslått dekket opp gjennom bruk av systemer fra private aktører med egne beredskapskrav eller via NOFO, forutsetter at egen opplæring er ivaretatt gjennom nevnte beredskapskrav. Lagleder sjø Det har de siste årene ikke vært gjennomført utdanning for lagleder sjø slik at avdekket behov her må dekkes inn i sin helhet. Det er behov for opplæring som fokuserer mer på materiellbruk enn et SKL-kurs. Behovet for denne type opplæring dekkes opp gjennom tilpasset laglederkurs i henhold til tidligere nevnte læreplan for personell i følgende kategorier: Personell om bord på kystvaktfartøy og kystverkets oljevernfartøy Årlig behov er beregnet til 34 personer, jf grunnlag for beregning av årlig behov for SKL sjøkurs. Personell om bord på redningsskøyter og losbåter Det vil også være behov for opplæring av personell om bord på redningsskøyter og losbåter som er foreslått inn i beredskapen for å ivareta hurtig innringning. Beskrevet behov er 14 fartøy. Med dobbel besetning vil behovet for antall personer være 28, og med en turnover på 3 år blir det årlig behov for opplæring av 9 nye personer. Side 81 av 114

83 Personell på innleide fartøy med kompetansekrav i henhold til forskrift Det er i analysen anbefalt en avtaleinngåelse med til sammen 114 fartøy for oppdekking av sjøgående del av aksjonen ved både grunnberedskap og forsterket beredskap. Forskriften som regulerer innleie av fartøy for bruk i oljevernaksjoner, stiller krav om kompetanse og vedlikehold av denne kompetansen. Det er fra Kystverkets side anbefalt tre kompetente personer om bord på fartøyene. Dette gir et initialt behov for opplæring av 342 personer fordelt på 114 fartøy. Nevnte forskrift stiller krav om repetisjon av kompetansetilførsel minimum hvert 5. år. Når hvert 5. år legges til grunn vil årlig behov tilsi repetisjonskurs/øvelse for 23 fartøy. Kompetansebehov for akuttfase strand som del av grunnberedskapen I analysens beskrivelse av hvordan grunnberedskapens behov for akuttfase strandberedskap skal dekkes opp, er det anbefalt å bygge opp en beredskap i vertskommunen i de 30 IUA som har kystlinje. Vertskommune/IUA skal delta på øvelse med kystverket hvert 3. år. Dette gir et årlig behov for øvelse med 10 kommuner. Utgifter til dette dekkes av Kystverket. Videre er det beskrevet et bidrag fra Kystverket som foruten materiell skal inneholde 4 x 10 spesialutdannede depotmannskap. Dette depotpersonellet skal ha et høyere kompetansenivå sammenlignet med ordinære depotstyrker og være tilknyttet et av de statlige hoveddepotene; Horten, Bergen eller Tromsø. Kystverket må etablere egnet kurs- og øvelsesaktivitet for dette personellet. Dette bør kombineres med øvelser hvor også personell fra vertskommunene/iua er med. Kurset/øvelsen bør bygge på lagleder kyst og strandkurs, med vekt på materiellkjennskap og praktisk bruk av dette materiellet. Det refereres her til Læreplan for opplæring i håndtering av akutt forurensning. Med en turnover på 3 år må 14 personer gjennom denne opplæringen årlig Beregning av kompetansebehov ved strandaksjon generelt Ledelsestillegg på ca. 20 % av ressursbruk fra SKL og ned Kystverket aksjonsledelse stab IUA Stab via funksjon OPERASJON Kommune nr 1 SKL Kyst & Strand (5 mann totalt) Kommune nr 2 SKL kyst & strand 5 mann (totalt) SKL sjø Sektor A (2 mann totalt) Sektor B (2 mann totalt) Teig 2 5 Mann Teig 3 5 mann Teig 4 5 mann Teig 5 5 mann Teig 1 5 mann Teig mann Figur 8.3 Generell organisering av statlig aksjon mot akutt forurensing med fokus på strandaksjon Ved etablering av strandaksjon er erfaringen at det er svært viktig å involvere de berørte kommunene. I hver kommune som er berørt bør det derfor utpekes én skadestedsleder som ivaretar ledelsen mellom den etablerte IUA-staben og arbeidet på de enkelte påslagsstedene, se Figur 8.3. De enkelte påslagsstedene er i figuren beskrevet som teig, og for at kontrollspennet for skadestedsleder ikke skal bli for stort, bør det som norm etableres sektorledere dersom antall teiger overskrider fem. Side 82 av 114

84 Som norm bør ikke én sektorleder ha flere enn fem teigledere. Leder av hver sektor rapporterer til skadestedsleder. Erfaring tilsier videre at hver teig (hvert påslagssted) i snitt kan bemannes med fem personer. Antall personer i en teig vil variere avhengig av en rekke faktorer, som for eksempel personellets erfaringsnivå, naturgitte forhold, logistikkutfordringer, samband og sanitet, men som snitt kan fem personer benyttes. For beregning av kompetansebehovet kan det i snitt antas at blant disse fem må én person være kompetent ved oppstart av aksjonen. De øvrige kan læres opp underveis. Erfaringstall som er benyttet for beregninger av nødvendig antall dagsverk er at det ryddes fire meter strand per dagsverk. Lokal støtte/logistikkbehov inngår i beregningsgrunnlaget. Strandtype og årstid er viktige faktorer som påvirker lengde strand ryddet per tidsenhet, men for snittberegning kan ovennevnte benyttes. Den enkelte skadestedsleder, i den berørte kommune, trenger nødvendig støtte for loggføring, rapportering, fremskutt depot osv. slik at det i snitt kan beregnes fem personer for ivaretakelse av funksjonen som skadestedsleder. For den enkelte sektorleder vil det i snitt være tilstrekkelig å beregne to personer med tanke på rullering. Når det gjelder Kystverket ledelsesapparat og ledelsen for de berørte IUA, viser erfaringstall fra Rocknes -forliset at en andel på ca.13 % av det totale antall dagsverk ble brukt til ledelse. For Server -forliset var andelen på ca. 15 %. I historisk tallmateriale er det en utfordring i å skille mellom dagsverk på de ulike nivåene. Usikkerheten knyttet til denne prosentvise fordelingen er derfor stor. Samtidig har det de siste årene vært oppmerksomhet på å ivareta administrative forhold. Det har også vært et økt fokus på rådgivning fra Kystverket overfor IUAene, og økt fokus på styring og ledelse generelt. Dette har ført til at andelen dagsverk som benyttes til ledelse i Kystverket og IUA har økt. Dette gir grunn til å anslå at andelen dagsverk til ledelse og styring for Kystverket og IUA samlet bør være på nærmere 20 %. For videre beregninger har prosjektet derfor forhold seg til et ledelsestillegg på 20 %. Beregning av kompetansebehov strandaksjon basert på scenario nr 6, Vestfjorden Ovennevnte generelle beregning for oppbygging av strandaksjon er benyttet som grunnlag for beregningene i scenarioet fra Vestfjorden. Med den valgte tiltakspakke for den sjøgående aksjonen ble 143 km kystlinje påvirket av olje Av denne kystlinjen var 60 km klassifisert som en kombinasjon av mob a- og naturvernområde, det vil si prioriterte miljøområder. Kommunene Røst, Værøy og Moskenes får i dette scenarioet alle en oljepåvirket kystlinje med en oljetykkelse over 0,1 kg/m 2. Erfaring tilsier at dette er den nedre grensen for oljetykkelse som gir grunnlag for å sette i verk tiltak. (Se sort avmerking på kart i Figur 8.4) Side 83 av 114

85 Figur 8.4 Avmerket oljepåslag scenario 6 Det beregnede påslaget på 143 km kystlinje, tilsier et behov for totalt dagsverk til strandaksjon. Påslaget finner sted den 11. juli. Det er satt et aksjonsmål om å være ferdig med strandaksjonen før forventet dårligere vær og kortere perioder med dagslys som ikke lenger tillater arbeid. Dette vil det kreve ca. 715 personer i arbeid per dag i 50 dager. Dette stiller svært store krav til blant annet organisering og ledelse. Scenarioet har også en rekke naturgitte begrensninger som gir ekstra utfordringer knyttet til blant annet logistikk, framkommelighet, forlegning og forpleining, men dette er det ikke tatt hensyn til i det videre arbeidet med scenarioet. I analysen er grunnlaget for beregninger av beredskapen gjort uavhengig av stedet for hendelsen. Erfaringstall fra tidligere aksjoner viser at det i snitt er behov for to kompetente personer per ti mann (20 %) når det gjelder den operative delen av aksjonen. Det vil i dette tilfellet i grove trekk bety at det er behov for at ca. 143 kompetente personer til enhver tid er i aksjon for å sikre at de totalt 715 personene i fellesskap bidrar til å nå det oppsatte målet. I en aksjon av denne størrelsen vil det være naturlig å lære opp personell underveis. Samtidig må antall kompetente personer i utgangspunktet være høyt. En aktuell måte å lære opp personell under aksjonen på, kan være å engasjere eksterne for organisering og gjennomføring av opplæring på stedet. Dette vil kunne gjennomføres med støtte fra Kystverket. Med et overslag på andel ledelse fra Kystverket og berørte IUA på ca 20 %, vil det for strandaksjonen i dette scenarioet være behov for 143 personer til ledelsesoppgaver per dag. Alle disse må ha nødvendig kompetanse for å kunne styre og lede aksjonen best mulig. Side 84 av 114

86 Til sammen innebærer dette en dagelig bemanning i hele aksjonsorganisasjonen på ca. 858 personer i forbindelse med strandaksjonen. Kystverket IUA Lofoten IUA Salten Moskenes Værøy Røst Sektor A Sektor B Sektor A Sektor B Sektor A Sektor B Teig 1 Teig 2 Teig 3 Teig 4 Teig 5 Figur 8.5 Aktuell organisering av strandaksjon (antall sektorer og teiger er ikke tegnet inn) Beregning av behov for kompetansebygging ledelse av IUA og kystverkets aksjonsledelse Scenarioet viser et behov for kompetent personell i stab i berørte IUA og Kystverket på ca 143 personer. Ved bruk av en gjennomsnittelig turnover på 3. år vil det tilsi et behov for 48 kursplasser på Kystverkets kurs i aksjonsledelse (AKL) pr. år. De siste årene har det blitt gjennomført ett AKL-kurs pr år. Dette bør økes til to kurs pr år. Beregning av behov for kompetansebygging ved grunnkurs, laglederkurs og skadestedslederkurs som gir operativ kompetanse I et scenario som Vestfjorden, hvor behovet for personell er stort, vil det være nødvendig å mobilisere ressurser fra hele landet. Kystverkets depotstyrker og vedlikeholdslag, NOFOs spesialteam og for eksempel WWF vil alle kunne bidra med personell som allerede har kompetanse til å fylle roller som teig- eller sektorledere. Kystverkets depotpersonell har per i dag en kontrakt forplikter dem til å stille inntil 10 dager per år på kurs, øvelser eller aksjoner. Det må trekkes fra tid til reisedager og overlapping, slik at man maksimalt kan regne med ca. 8 dagsverk effektivt per år per depotmannskap. All erfaring tilsier at depotmannskap stiller seg disponible ut over de 10 dagene de er forpliktet til i henhold til kontrakten. Kystverket har per i dag 170 personer fordelt på de 16 depotene. Med 8 arbeidsdager per person, medfører det at depotmannskapene totalt kan levere minimum 1360 dagsverk. Dersom disse dagsverkene ikke blir benyttet i akuttfasen av aksjonen, men spares og fordeles over de 50 dager strandaksjonen etter Vestfjordscenarioet skal foregå, blir dette 27 personer per dag. Da gjenstår det et behov på 116 personer hver dag (143 27). Kystverkets vedlikeholdslag er også en ressurs som bør benyttes i oljevernaksjoner. Tilførsel av kompetanse til dette personellet, for deltakelse i oljevernaksjoner, startet opp i 2011, og anbefales videreført gjennom deltakelse på kurs og øvelser. Det er videre naturlig at også NOFOs spesialstyrke, på 50 personer, hentes inn. Dette personellet har også kontraktsfestet et begrenset antall dager. En aksjon som krever 143 kompetente personer hver dag i 50 dager skaper uansett en stor utfordring med tanke på utholdenhet. I tilegg skal altså 572 personer ( ) bidra i arbeidet hver dag, men disse må få nødvendig opplæring underveis. Eksterne evalueringer fra tidligere aksjoner har foreslått å doble Kystverkets depotstyrke. Denne beredskapsanalysen underbygger dette. Kystverkets depotstyrker er en ressurs som erfaringsmessig settes inn fra dag én og brukes til flere ulike oppgaver. Dette betyr at det reelle bidraget under Side 85 av 114

87 strandaksjonen vil være langt lavere enn ovennevnte beregning viser. Kystverket bør utrede muligheten for en dobling av antallet depotstyrkepersonell. Videre bør Kystverket se på en fordeling av kompetanse som sikrer tilgang på personellressurser i alle faser av en aksjon. Rollen som skadestedsleder er det svært viktig at den enkelte kommune ivaretar selv. I motsetning til personell som skal arbeide i strandsonen og være teig- og sektorledere, bør skadestedslederne i utgangspunktet hentes fra den berørte kommunen. I Norge er det ca. 350 såkalte kystkommuner, det vil si kommuner som grenser til åpent hav eller en fjordarm inn fra åpent hav. I løpet av de siste årene har det blitt gjennomført ett kurs for skadestedsleder ved kyst og på strand per år. Dette har vært langt under det reelle behovet. Antallet kurs er intensivert i forbindelse med en avtale som er inngått med Norges brannskole. I 2010 gjennomførte brannskolen fem slike kurs. Fem kurs årlig antas å være dekkende også for behovet for oppbygging og vedlikehold av kompetanse i kystkommunene. Opplæringen innen grunnutdanning og laglederkurs i oljevern har vært styrket de siste årene. NOFO har kjøpt kursplasser ved Norges brannskole for opplæring av de IUAene som har inngått avtale med operatørselskap om beredskap i egen region. Fra 2011 har også Kystverket fått tilført midler fra FKD øremerket kjøp av kursplasser ved brannskolen. I 2010 gjennomførte brannskolen totalt fem skadestedslederkurs og ti laglederkurs med til sammen 261 deltakere. Behovet og etterspørselen er langt større, men kommunenes økonomi begrenser antallet deltakere. I 2011 har det blitt bevilget midler, en million kroner, slik at Kystverket har kunnet kjøpe kursplasser fra Norges brannskole for enkeltkommuner og IUA. Det er nødvendig å videreføre en slik bevilgning for å sikre at kommunene blir tilført tilstrekkelig kompetanse, men beløpet som bevilges, bør økes betraktelig. Dette er nødvendig for å sette kommunene i stand til å ivareta rollen som skadestedsleder ved hendelser i egen kommune. En slik opplæring er spesielt kritisk for de kommunene med størst risiko for hendelser med akutt forurensning. Side 86 av 114

88 Tabell 8.1 Omtalte anbefalinger kompetansebyggende tiltak Kurs Grunnlag Antall kurs pr år Merknad 2011 Forslag Aksjonsledelse Kystverket 1 2 Gjennomføres av Kystverket IUA- stabspersonell Totalt 48 pers pr år Skadestedsleder sjø Kystverket rederi Kystvakt 1 2 Gjennomføres av Kystverket Lagleder sjø Tilpasset kurs innleide fartøy Skadestedsleder kyst og strand Lagleder kyst og strand Tilpasset kurs Akuttfase strand Totalt 34 pers pr år Kystverket rederi Kystvakt Totalt 34 pers pr år Redningsselskapet Losbåtførere Totalt 9 pers pr år Til sammen 43 pers pr år Initialopplæring av 114 fartøy. 3 pers pr fartøy = 342 personer. Deretter én øvelse/kurs pr fartøy pr 5. år = 23 fartøy pr år. 350 kystkommuner Turnover på 3 år= 117 pers pr år Kommuner IUA Deptstyrker 30 vertskommuner Turnover på 3 år = 10 pers per år 0 2 Må utvikles og gjennomføres av Kystverket 0 23 Må gjennomføres av Kystverket. Initialopplæring bør bygge på lagleder sjø. Årlig øvelser bør kombineres med andre øvelser, men vil også generere egne. 5* 5 Gjennomføres pt av Norges brannskole 10* 10 Gjennomføres pt av Norges brannskole 0 1 Må utvikles og gjennomføres av Kystverket Grunnkurs Gjennomført sist av Norges brannskole E-læringskurs Under utvikling Må utvikles og forvaltes av Kystverket *- Majoriteten av de kurs som har vært gjennomført ved Norges brannskole siden oppstart av samarbeidet om utdanning, har vært finansiert av NOFO. Prosjektet anbefaler at: Kystverket setter av ressurser for gjennomføring av to kurs i aksjonsledelse pr år. Kystverket setter av ressurser for gjennomføring av to kurs for skadestedsleder sjø pr år Kystverket utvikler kurs for lagleder sjø og setter av ressurser for gjennomføring av to kurs pr år Kystverket setter av ressurser for gjennomføring av kurs for initialopplæring for mannskap på innleide fartøy. Kystverket etablerer plan for årlig deltakelse for 23 innleide fartøy ifm etablerte øvelser, alternativt etablerer nødvendig antall nye øvelser. Side 87 av 114

89 Kystverket skaper mulighet for gjennomføring av fem kurs skadestedsleder kyst og strand og ti laglederkurs årlig, for eksempel ved Norges brannskole eller annet egnet opplæringssted med nødvendig kompetanse. Den ordningen som ble gjennomført i 2011 med tilførsel av midler til Kystverket for oppbygging og vedlikehold av nødvendig kompetanse i kommune/iua videreføres på fast basis og styrkes ytterligere. Årlig bevilgning til dette formål bør være i størrelsesorden tre til fire millioner kroner. Dette øker muligheten for å få bygget bedre kompetanse og kapasitet i kystkommunene. Kystverket fortsetter å styrke øvingsbudsjettet. Kystverket ser på muligheten for å doble antall dager i kontrakten med depotmannskapene. Dette vil sikre at den kompetanse som bygges opp der kan forpliktes over lenger tid for nødvendig bistand til berørte kommuner i den innledende fasen i en strandaksjon. Kystverket utreder muligheten for å doble depotstyrken og samtidig differensiere mannskapenes kompetanse Kystverket intensiverer internopplæring av alle som skal bidra i ulike roller i forbindelse med statlig aksjon. Kystverket skaper mulighet for inngåelse av avtale som sikrer eksternt personell, materiell og kompetanse for gjennomføring av opplæring på stedet ved hendelser som er av et slikt omfang at dette er nødvendig. 8.3 Planverk Det er viktig med gode rutiner og prosedyrer for styring og ledelse. Dette kan oppnås gjennom forutsigbare og kjente prosesser for planlegging, en god oppdrags- og styringsdialog og gode rutiner for rapportering og oppfølging av oppdragene (kontrollrutiner). Disse prosessene og rutinene må være beskrevet i de ulike aktørers beredskapsplaner for håndtering av uønskede hendelser på sjø og akutt forurensning. En oppdatert, kjent og øvet beredskapsplan er en forutsetning for å kunne håndtere hendelser best mulig. Det er dessuten avgjørende at aktørene er lojale mot den beredskapsplanen som foreligger. Dersom foreskrevne strukturer og rutiner ikke følges, blir effektiv drift av egen stab vanskelig å gjennomføre. Det blir dessuten vanskelig å opprettholde en god og forutsigbar dialog med øvrige aktører i aksjonen, noe som vil kunne ramme samarbeidet om en effektiv gjennomføring av oppdraget. Øvelse og trening av en oppdatert beredskapsplan er med andre ord helt nødvendig. Under hendelser og aksjoner må rutinene følges, og eventuelle avvik må rapporteres og påtales. Rutinene må videre være gjenstand for fortløpende evaluering, og dokumenteres gjennom kvalitetsstyringssystemet. Overgangen fra daglig tjeneste og til aksjon bør være minst mulig, både når det gjelder rutiner og de organisasjonsstrukturen den enkelte forholder seg til. Likhets- og ansvarsprinsippet blir best ivaretatt på den måten. Prosjektet anbefaler at Kystverket legger ELS-veiledningen til grunn for egen beredskapsplan. 8.4 Aksjonslokaler Tilfredsstillende lokaler og infrastruktur er nødvendig for at aksjonsledelsen effektivt skal kunne håndtere en uønsket hendelse. Det har tidligere vært forutsatt at Kystverkets aksjonsledelse skulle kunne etablere seg i nærheten av stedet for hendelsen, etter den første etableringen i avdelingens faste lokaler i Senter for Marint Miljø og Sikkerhet (SMMS) i Horten. Tekniske krav til en aksjonssentral og dagens muligheter taler derimot for en oppgradering og styrking av aksjonssentralen i Horten, slik at den strategiske aksjonsledelsen kan beholdes der under hele Side 88 av 114

90 aksjonen. Samtidig vil det være behov for økt bruk av rådgivere til berørte IUA og skadestedsleder på sjø. I tillegg må Kystverket kunne dekke informasjonsbehovet nært hendelsesstedet. Det å beholde lokaliseringen av den strategiske ledelsen av aksjonen ved SMMS, vil også bidra til økt utholdenhet i aksjonen. De ansatte i beredskapsavdelingen utgjør kjernen og kontinuiteten i aksjonsledelsen. Kystverkets aksjonsledelse bør beholdes i aksjonssentral i SMMS gjennom hele aksjonen for på denne måten også å sikre en best mulig utholdenhet. Dagens aksjonssentral i SMMS er etablert i tidligere kontorlokaler med de begrensningene dette gir. Det totale arealet er langt mindre enn det behovet tilsier. Videre er det en rekke begrensinger i muligheten for å gjøre nytte av tilgjengelig teknologi. Bygging av en ny aksjonssentral, med dagens krav til slike lokaler, infrastruktur, tekniske muligheter og så videre, ville gitt Kystverkets aksjonsledelse helt andre rammevilkår for styring og ledelse enn det som er tilfelle i dag. Prosjektet anbefaler at det bevilges midler til et forprosjekt for planlegging og deretter bygging av en ny, tilpasset aksjonssentral, inklusive tilstrekkelig infrastruktur og beslutningstøtteverktøy ved SMMS i Horten. 8.5 Teknologi En effektiv aksjonsledelse krever bruk av støtteverktøy som er basert på moderne teknologi. På dette området er det fortsatt et stort forbedringspotensial. En ny aksjonssentral og en fornyelse av beslutningsstøtteverktøy ville lagt til rette for en mer effektiv utnyttelse av Kystverkets samlede ressurser i forbindelse med vakttjeneste og aksjoner. Et nytt og tilpasset system for loggføring vil være en naturlig del av en slik fornyelse. Etablering, formidling og felles utnyttelse av et felles situasjonsbilde er en forutsetning for å kunne nå de målene som er satt for aksjoner mot akutt forurensing. Dette krever teknologi og rutiner som sikrer at de viktigste funnene og observasjonene fanges opp, sammenstilles og formidles. Behov for slik informasjon, mulighetene for å innhente den og tilgjengelig teknikk vil kunne variere gjennom de ulike fasene i aksjonen; akuttfasen, strandrensefasen og demobiliseringsfasen. Radarteknologi for observasjon av olje fra fly og fartøy gjør det mulig å oppdage og dermed aksjonere mot forurensning også når visuell observasjon ikke er mulig på grunn av for eksempel mørke eller tåke. Der hvor ulike tekniske løsninger benyttes for observasjoner fra fly, er sanntidsoverføring av funn fra fly til fartøy for aksjonering, downlink, nødvendig. Drivbøyer som følger oljen på sjøen, gjør det mulig å innhente sanntidsinformasjon om hvor oljeflak til enhver tid befinner seg. Når all denne informasjon gjøres tilgjengelig i et kartsystem, som enkelt kan deles med andre aktører under aksjoneringen, legges det til rette for aksjonering ut fra et felles utgangspunkt et felles situasjonsbilde. Erfaring viser også at veien fra et felles situasjonsbilde til felles situasjonsforståelse krever kompetanse for å kunne tolke og utnytte det bildet som skapes. Denne kompetansen bygges blant annet gjennom deltakelse på kurs, øvelser og under aksjoner. Prosjektet viser til oversendt beskrivelse av foreslåtte FOU-aktiviteter, og støtter etablering av et FOU-prosjekt for realisering av foreslåtte tiltak. Prosjektet anbefaler at det bevilges midler i henhold til FOU-skrivet som har blitt oversendt FKD i egen ekspedisjon. Prosjektet anbefaler at det etableres et eget delprosjekt under prosjektet ny aksjonssentral, som vil sørge for optimale beslutningsstøtteverktøy, blant dette et nytt system for loggføring. Side 89 av 114

91 8.6 Informasjonsdeling og kommunikasjon Deling av informasjon, spesielt i form av et felles situasjonsbilde med kartsystem som sentralt verktøy, kan oppnås på flere måter. Erfaring fra statlig aksjoner mot akutt forurensning har vist at det er stor gevinst i en kombinasjon med felles plattform for informasjonsdeling (for eksempel projectplace.com), hyppige telefonmøter, samt en liaison som kan sikre fortløpende avklaringer mellom de ulike nivåene i aksjonen. Bruk av felles kartgrunnlag er i stor grad dekket opp gjennom kystinfo kartløsning. Denne plattformen er tilgjenglig for alle aktuelle aktører under en aksjon, den er brukervennlig og inneholder i all hovedsak alle de nødvendige informasjonselementene. Bruk av et felles lagringssted for informasjon, oppdragsdokumenter, rapporteringer og så videre har vist seg svært nyttig. Dette sikrer at de som har behov for informasjon, kan hente den ut når de har behov for den. Alternativet er en rutine hvor informasjon kun sendes ut per e-post, med andre ord på et tidspunkt hvor avsender har behov for å gi informasjon (push/pull). En beskrivelse av den valgte rutinen vil sikre kunnskap om hvor og når ulik informasjon blir gjort tilgjengelig. Dette er særlig viktig når det gjelder oppdragsdokumenter og situasjonsrapporter. For å sikre at nødvendig informasjon blir registrert, fulgt opp og brukt, har bruk av liaisoner vist seg å være svært effektivt både hos Kystverkets aksjonsledelsen, de berørte IUA og om bord hos skadestedsleder på sjø, der liaisonen har fungert som rådgiver. Den enkelte liaisons kunnskap om egen organisasjon eller etat og muligheten de har til å foreta raske avklaringer, er med på å sikre god informasjonstilgang og informasjonsutnyttelse. Ved utsendelse av rådgivere fra Kystverket til skadestedsleder på sjø og berørte IUA, er rollen som liaison allerede dekket opp. Prosjektet anbefaler at avdelingen i forbindelse med forestående oppbemanning prioriterer kapasitet til disse viktige liaison- og rådgiverrollene. Side 90 av 114

92 9 ANBEFALT LØSNING Dispergering I dag inngår ikke dispergering i den statlige beredskapen. For å lukke dette gapet må det utarbeides planverk for dispergering og behovet for materiell og støtteverktøy må utredes nærmere. Dette arbeidet anbefales videreført som eget prosjekt. Oljevernsystemer Analysen viser at kort responstid gir gode resultater. For å oppnå dette anbefales det at mest mulig oljevernutstyr er på kjøl i stedet for å være lagret på land. Ved at utstyret plassert på egnet fartøy oppnås ikke bare god responstid. Ved å ha en dedikert plattform kan systemet optimaliseres i større grad, enn ved å bruke innleide ressurser som utstyres fra gang til gang. Dette gjelder både tekniske forhold og kompetansebygging hos mannskapet. Støtteverktøy som oljeradar og IR-kapasitet vil bidra til å øke effektiviteten på disse systemene ytterligere. Der innleide fartøy inngår i oljevernsystemene, er de omfattet av forskrift 8. februar 2011 om bruk av fartøy i oljevern. Dette er omtalt i avsnittet tilgang på egnede innleide fartøy Tabell 9.1 nedenfor oppsummerer gap for alle scenarioene. Side 91 av 114

93 DISPERGERIN G INNRINGNIN G Tabell 9.1 Oppsummering av gap for alle scenarioer HAV A HAV B KYST A KYST B FJORD A FJORD B GAP VURDERING 1 REDUSERT KAPASITET 2 GAP Scenario1 Tilgang fartøy Slepe forskrift Redusert Kapasitet Slepe forskrift Redusert Kapasitet Slepe forskrift Slepe forskrift Slepe forskrift System for Hav A i området fra Svenskegrensen til Egersund området, dekkes ikke av Norske ressurser. Svenske og Danske ressurser er de nærmeste, men er ikke innenfor de anbefalte responstider. Kyst A og Kyst B må her dekkes av innleide ressurser og utrustning fra depot. Oljevernfartøy har for dårlig hastighet, og trenger en kortere responstid fra dagens 6 timers beredskap HAV A: Scenario2 Tilgang Fartøy Slepe forskrift Redusert Kapasitet Slepe forskrift Redusert Kapasitet Slepe forskrift Slepe forskrift Slepe forskrift System for Hav A i området fra Svenskegrensen til Egersund området, dekkes ikke av Norske ressurser. Svenske og Danske ressurser er de nærmeste, men er ikke innenfor de anbefalte responstider. Kyst A og Kyst B må her dekkes av innleide ressurser og utrustning fra depot. Oljevernfartøy har for dårlig hastighet, og trenger en kortere responstid fra dagens 6 timers beredskap HAV A: Scenario3 Redusert Kapasitet Slepe forskrift Redusert Kapasitet Slepe forskrift Redusert Kapasitet Slepe forskrift Tilgang materiell Slepe forskrift Slepe forskrift Fjord A Hvert Depot har i dag 1 Buster. Opplasting og transporttid er for lang for 2 Bustere fra nabodepot, og dermed oppnås ikke anbefalt responstid for system (3 Bustere inngår i fjord A system). Kyst A og Kyst B må her dekkes av innleide ressurser og utrustning fra depot. Oljevernfartøy har for dårlig hastighet, og trenger en kortere Fjord A: 2 stk lenser 1 Generelt: Slepeforskrift stiller krav til fartøy og kompetanse. Fartøyene er tilgjengelig i dag, men er pr i dag ikke godkjent verken på materiell og kompetanse i forhold til oppdraget. Dette er omtalt i Vedlegg H Forskrift om bruk av fartøy i oljevern. 2 Generelt: Systemer med redusert kapasitet er systemer som har begrensninger i lagringskapasitet for olje, samt redusert kompetanse og erfaring sett opp mot dedikerte oljevernsystemer (For eksempel Kystverkets Oljevernfartøy og Kystvakt). Dette er systemer som utrustes fra depoter, og med innleide fartøy. Side 92 av 114

94 DISPERGERIN G INNRINGNIN G HAV A HAV B KYST A KYST B FJORD A FJORD B GAP VURDERING 1 REDUSERT KAPASITET 2 GAP responstid fra dagens 6 timers beredskap Scenario4 Redusert Kapasitet Slepe forskrift Tilgang materiell Slepe forskrift Slepe forskrift Fjord A Hvert Depot har i dag 1 Buster. Opplasting og transporttid er for lang for 1 Buster fra nabodepot, og dermed oppnås ikke anbefalt responstid for system (3 Bustere inngår i fjord A system). Kyst B må her dekkes av innleide ressurser og utrustning fra depot. Oljevernfartøy har for dårlig hastighet, og trenger en kortere responstid fra dagens 6 timers beredskap Fjord A 1 stk lense Scenario5 Redusert Kapasitet Slepe forskrift Redusert Kapasitet Slepe forskrift Redusert Kapasitet Slepe forskrift Tilgang materiell Slepe forskrift Slepe forskrift Fjord A Hvert Depot har i dag 1 Buster. Opplasting og transporttid er for lang for 1 Buster fra nabodepot, og dermed oppnås ikke anbefalt responstid for system (3 Bustere inngår i fjord A system). Kyst A og Kyst B må her dekkes av innleide ressurser og utrustning fra depot. Oljevernfartøy har for dårlig hastighet, og trenger en kortere responstid fra dagens 6 timers beredskap Fjord A 1 stk lense Scenario6 Redusert Kapasitet Slepe forskrift Tilgang Fartøy Redusert Kapasitet Slepe forskrift Tilgang materiell Slepe forskrift Slepe forskrift Kyst A: Usikker tilgang på Kyst A system(kystvakt), samt usikker tilgang på innleie av taubåt. Fjord A Hvert Depot har i dag 1 Buster. Opplasting og transporttid er for lang for 2 Bustere fra nabodepot, og dermed oppnås ikke anbefalt responstid for system (3 Bustere inngår i fjord A system). Kyst B må her dekkes av innleide ressurser og utrustning fra depot. Oljevernfartøy har for dårlig hastighet, og trenger en kortere responstid fra dagens 6 timers beredskap Fjord A 2stk lense Side 93 av 114

95 DISPERGERIN G INNRINGNIN G HAV A HAV B KYST A KYST B FJORD A FJORD B GAP VURDERING 1 REDUSERT KAPASITET 2 GAP Scenario7 Redusert Kapasitet Slepe forskrift Redusert Kapasitet Slepe forskrift Tilgang materiell Slepe forskrift Slepe forskrift Fjord A Hvert Depot har i dag 1 Buster. Opplasting og transporttid er for lang for 3 Bustere fra nabodepot, og dermed oppnås ikke anbefalt responstid for system (3 Bustere inngår i fjord A system). Kyst A må her dekkes av innleide ressurser og utrustning fra depot. Oljevernfartøy har for dårlig hastighet, og trenger en kortere responstid fra dagens 6 timers beredskap Fjord A 3 stk lense Side 94 av 114

96 9.1 Havsystemer Hav A Gapet for Hav A systemer kan dekkes ved å utruste samtlige 5 statlige slepefartøy med oljevernutstyr. Problematikken med redusert kapasitet er størst på HAV A systemer, da systemet krever lagringskapasitet på 1000 m 3. Tilfør utstyr fra depoter har i dag en begrensning opp til 25m 3 lagringskapasitet (mobile lagringstanker). Med teoretisk maksimal opptakskapasitet på 200 m 3 pr time, er lagringskapasitet da en betydelig begrensning. Hvordan dette vil endre dekningen for HAV A på henholdsvis 9 og 18 timer er vist i Figur 9.1 og Figur 9.2. Ved nyutlysning av kontrakter må kravspesifikasjonen endres slik at fartøyene også kan inngå i beredskapen som fullverdige oljevernsystemer. Fartøyene må ha oljevernutstyr om bord, men dette må ikke gå på bekostning av funksjonaliteten for sleping. Fartøyet må ha 1000m 3 tankkapasitet og hastighet på (minst) 15 knop. Utstyr som må anskaffes: IR og oljeradar Utstyr som skal plasseres om bord (flyttes fra Kystverkets depoter): Oljeopptaker NO800 lense Side 95 av 114

97 Figur 9.1 Dekning med havsystem etter 9 timer ved å utruste statlige slepebåter med oljevernutstyr. I nord er dagens soneinndeling lagt til grunn, i sør er stasjonering i Måløy og Kristiansand lagt til grunn, videre en hastighet på 15 knop (135 nm seilingsdistanse). Figur 9.2 Dekning med havsystem etter 18 timer ved å utruste statlige slepebåter med oljevernutstyr. I nord er dagens sone inndeling lagt til grunn, i sør er stasjonering i Måløy og Kristiansand lagt til grunn, videre en hastighet på 15 knop (270 nm seilingsdistanse). Prosjektet mener utrustning av statlige slepefartøy er en kostnadseffektiv utnytting av allerede eksisterende beredskapsressurser. Eventuelle nye kystvaktfartøy skal også vurderes å utrustes med oljevernutstyr og nattkapasitet. KV Ålesund har i dag oljevernutstyr, men bør også utrustes med nattkapasitet for å kunne utnytte denne ressursen optimalt. 9.2 Kystsystemer Kyst A Kyst A system er per i dag Nornen klasse indre Kystvaktfartøy, som er den foretrukne løsningen. Indre Kystvakt har i dag soner de betjener langs kysten, og størrelsen på disse sonene gjør at det ikke er garantert at ressursen når frem innen anbefalt responstid(9 timer). I grunnberedskapen vil Kyst A system kunne garanteres på deler av kysten innen anbefalt responstid (12 timer). Ref Figur 9.3 Side 96 av 114

98 Figur 9.3 Dekning med Kyst A etter 9 timer, ved bruk av indre Kystvakt Indre Kystvakt er en meget viktig ressurs i oljevernberedskapen, og for å optimalisere ressursen ytterligere, bør fartøyene (5 stk) utrustes med oljeradar. Det forutsettes da at Kystvakten anskaffer IR kapasitet i egen regi. Systemet er i gap-analysen også blitt dekket av materiell fra depot og med innleid fartøy, men da med redusert kapasitet, spesielt på lagringskapasitet Kyst B Dagens oljevernfartøy som er den foretrukne løsning for kyst B har lav hastighet og store soner og er derfor ikke garantert å nå fram innen anbefalt responstid i noen av scenarioene (9 timer) eller i grunnberedskapen (18 timer). 7 nye oljevernfartøy med oljevernutstyr ombord vil kunne dekke grunnberedskapen, se Figur 9.4. Målt langs grunnlinjen er det ca 1400 nm kystlinje som skal dekkes. Legges to timers beredskap (mot i dag 6 timer) og 12 knops hastighet til grunn betyr dette at 192 nm kan dekkes av hvert fartøy: 1400 nm / 192 = 7,3. Et halvt fartøy bør heller dekkes gjennom innleid fartøy eller andre løsninger. Sone innedeling som er skissert nedenfor er med utgangspunkt i regnestykket ovenfor, men her må også hensyn til annen bruk av fartøyene trekkes inn. For optimal utnyttelse av ressursen bør disse fartøyene utrustes med både IR kapasitet og oljeradar. Side 97 av 114

99 Figur 9.4 dekning med Kyst B gjennom Kystverkets oljevernfartøy, ved anskaffelse av 7 nye fartøy med hastighet på 12 knop og oljevernutstyr ombord. Dette forutsetter også endring av dagens beredskapsavtale, slik at den blir på 2 timer. 9.3 Fjordsystemer Fjord A baserer seg på tilfeldig innleide fartøy og materiell fra oljeverndepot. I scenario 4-7 vil man ikke rekke å transportere frem utstyr for å komplettere systemet som krever 3 fartøy og tre lenser. Det er i alt en mangel på 9 lenser for å dekke gap. Side 98 av 114

100 DISPERGERING INNRINGNING HAV A HAV B KYST A KYST B FJORD A FJORD B Tabell 9.2 Hvordan anbefalt løsning dekker gapet for den forsterkede beredskapen jfr. Tabell 9.1 INNRINGING ANBEFALT LØSNING HAV A/B ANBEFALT LØSNING KYST A/B ANBEFALT FJORD A/B LØSNING Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Redusert kapasitet Redusert kapasitet Redusert kapasitet Beskrevet under grunnberedskapen Slepebåtberedskap Sørnorge (Kristiansand) tilpasses og utrustes med oljevernutstyr. Dette må ligge i kravspesifikasjon for fremtidig sleperessurs Løsningen vil dekke 9 timers respons for scenario 1, 2 og 3. Redusert kapasitet på scenario 3 erstattes med fullverdig ressurs. Nye oljevernfartøy Nye oljevernfartøy Egnede forhåndsdefinerte fartøy Egnede forhåndsdefinerte fartøy Egnede forhåndsdefinerte fartøy Scenario 4 Slepebåt Vest utrustes også med tungt oljevernutstyr Egnede forhåndsdefinerte fartøy + lenser Nye oljevernfartøy Scenario 5 Redusert kapasitet Slepebåtberedskap Nord-Norge 3 stk tilpasses og utrustes med oljevernutstyr. Dette må ligge i kravspesifikasjon for fremtidig sleperessurs Egnede forhåndsdefinerte fartøy + lenser Side 99 av 114

101 DISPERGERING INNRINGNING HAV A HAV B KYST A KYST B FJORD A FJORD B INNRINGING ANBEFALT LØSNING HAV A/B ANBEFALT LØSNING KYST A/B ANBEFALT FJORD A/B LØSNING Scenario 6 Redusert kapasitet Løsningen vil dekke 9 timers respons for scenario 5, 6og 7. Egnede forhåndsdefinerte fartøy + lenser Nye oljevernfartøy Scenario 7 Redusert kapasitet Egnede forhåndsdefinerte fartøy + lenser Side 100 av 114

102 DISPERGERING INNRINGNING Tabell 9.3 Grunnberedskap - Gap HAV A 18T HAV B KYST A 12T KYST B 18T FJORD A 12T 18T FJORD B 12T GAP VURDERING 3 REDUSERT KAPASITET 4 GENERELT: GAP ANBEFALT LØSNING Grunnberedskap1 Tilgang fartøy Redusert Kapasitet Slepeforskrift Slepeforskrift Redusert Kapasitet Slepeforskrift Slepeforskrift Slepeforskrift Innringning: innen 6 timer er det kun et begrenset område rundt Statoil Sture og Statoil Mongstad hvor dette er sikkert pr i dag. Uttak av disse ressurser vil kunne ha store økonimiske konsekvenser, da de er tilknyttet driften av terminalene. Gjennomføring av anbefalte tiltak på forhøyet beredskap vil øke kapasiteten der det er angitt redusert kapasitet. Innringning: 14 systemer for hurtig slep og utsett av lense Systemer for hurtig slep og utsett må evalueres. En kombinasjon av Kystverkets Losbåter og Redningsselskapests er prosjektets anbefalte løsning Ingen andre steder kan dette garanteres innen 6 timer. Øvrige ressurser er Kystvakt, NOFO, Kystverket, privat og IUA. 3 Generelt: Slepeforskrift stiller krav til fartøy og kompetanse. Fartøyene er tilgjengelig i dag, men er pr i dag ikke godkjent verken på materiell og kompetanse i forhold til oppdraget. Dette er omtalt i Vedlegg H Forskrift om bruk av fartøy i oljevern. 4 Generelt: Systemer med redusert kapasitet er systemer som har begrensninger i lagringskapasitet for olje, samt redusert kompetanse og erfaring sett opp mot dedikerte oljevernsystemer (For eksempel Kystverkets Oljevernfartøy og Kystvakt). Dette er systemer som utrustes fra depoter, og med innleide fartøy. Side 101 av 114

103 9.4 Innringningsberedskap Ved å anskaffe 14 konteinere/lektere og utplassere dem på 8 av Kystverkets losstasjoner samt 6 av Redningsselskapets hovedstasjoner, vil man med utgangspunkt i eksisterende beredskap kunne etablere avtaler som sikrer responstid på 6 timer for enhver hendelse langs kysten. Se Tabell 9.4, samt Figur 9.5 og Figur 9.6, som viser et minimumsforslag med navn, geografisk plassering og dekningsområder for losbåtstasjoner og Redningsselskapets stasjoner i innringningsberedskapen. Tabell 9.4 Minimumsforslag til bruk av losbåtstasjoner og redningsselskapets stasjoner i innringningsberedskapen Losstasjoner Redningsselskapet 1. Losbåtstasjonen på Hvasser 1. Hovedstasjon i Rørvik 2. Losbåtstasjonen i Kristiansand 2. Hovedstasjon i Bodø 3. Losbåtstasjonen i Soknedal 3. Hovedstasjon på Andenes 4. Losbåtstasjonen i Kopervik 4. Hovedstasjon i Sørvær 5. Losbåtstasjonen på Fedje 5. Sekundærstasjon i Vardø 6. Losbåtstasjonen i Ålesund 6. Hovedstasjon i Båtsfjord 7. Losbåtstasjonen i Kristiansand 8. Losbåtstasjonen i Honningsvåg Figur 9.5 Viser plassering av mulige ressurser som kan inngå i en hurtig innringningsberedskap Figur 9.6 Dekningsområde ut fra foreslåtte losbåtstasjoner og redningsselskapets stasjoner i innringningsberedskapen Hvilket innringningsutstyr som er best egnet til dette formålet må utredes nærmere. 9.5 Grunnberedskap Anbefaling grunnberedskap for operasjoner sjø Grunnberedskapen anbefales forbedret gjennom følgende tiltak: En økonomisk støtteordning overfor kommunene vil kunne bidra til økt forutsigbarhet med henblikk på hva kommunen kan bidra med under en statlig aksjon. Det kan også være aktuelt at staten anskaffer materiell som igjen overføres til kommunene. Mellomdepotene har ikke fungert etter sin hensikt og bør avvikles. Brukbart materiell overføres til Kystverkets hoveddepoter, eller til kommune/iua der slikt utstyr kan dekke gap mellom anbefalt og faktisk nivå. Innleide ressurser henter enten utstyr fra et hoveddepot eller fra en kai i nærheten av hendelsen. Side 102 av 114

104 Godkjenning av egnede fartøy og opplæring av mannskaper bør gjennomføres i stor skala. Dette vil redusere usikkerheten ved innleie og ikke minst sørge for at oppgaver utføres i tråd med gjeldende forskrifter. Ved å anskaffe nye oljevernfartøy i Kystverket, vil grunnberedskapen bli vesentlig forbedret. Moderne oljevernfartøy har plass til utstyret om bord, og marsjfarten er vesentlig høyere enn for dagens fartøy. Beredskapsnivået kan økes ytterligere dersom man innfører kortere mobiliseringstid for mannskapene om bord. Det bør anskaffes to sett med robuste isforsterkede oljelenser til bruk i Oslofjorden og Øst- Finnmark Den statlige slepeberedskapen bør tilpasses slik at de i større grad kan inngå i oljevernberedskapen. Anbefalt standardutrustning akuttfase strand - vertskommunen/iua: 300 meter lette lenser med fribord 35 cm. Dette utstyret er anbefalt av Kystverket og innkjøpt ved hjelp av økonomiske midler fra staten. 500 meter lette lenser (med fribord mm) Egnet arbeidsbåt (etter anbefaling og midler fra Kystverket). 500 meter absorberende lense med skjørt Opptaker komplett med aggregat (opptakskapasitet min 10 m 3 i timen) Forankringsutstyr tilpasset lensemateriellet Det bør etableres hensiktsmessige løsninger for å ivareta investering og drift F. eks kan det være hensiktsmessig at kommunen kan søke om refusjon for vedlikeholdskostnader/ny-investeringskostnader på inntil 10 % av kapasitetens anskaffelseskostnad per år. Vertskommune/IUA bør delta på øvelse med Kystverket hvert 3. år. Utgifter til dette bør dekkes av Kystverket. Anbefalt standardutrustning akuttfase strand - Kystverket: 4 konteinere med følgende utstyr 300 meter medium lenser (med fribord 350 mm) 300 meter absorberende lense Gummibåt hk Transportabel slangepumpe Lavtrykks spylepumpe Bærbar barkspreder Oljebark Kombiopptager inklusive. aggregat Lys- og strømaggregat Arbeidsflåte katamaran med krankapasitet 2-3 IBC-konteinere følger med, videre kapasitet rekvireres på det kommersielle markedet Kranoperert adhesjonsopptager Arbeids-/inspeksjonsbåt Sugebil rekvireres ved behov fra det kommersielle markedet Logistikkbåt med arbeidsdekk og kran Personellet som skal bemanne dette statlige tillegget skal ha et høyere kompetansenivå sammenlignet med ordinære depotstyrker og være tilknyttet et av de statlige hoveddepotene. 2 logistikkpersoner (utstyrsansvarlig) per 4 konteinere. Side 103 av 114

105 3 personer arbeidsflåte 2 personer arbeids/inspeksjonsbåt 2-3 personer logistikkbåt 1 leder Etter 48 timer skal tre nye tilsvarende pakker være på plass. For detaljer akuttfase strand se vedlegg G Akuttfase strand. Anbefalt standardutrustning strandaksjon Kystverket: 100 strandrensekit 40 høytrykkspylere 40 spylepumper 300 storsekker og 100 stativ 2000 meter sperretau 60 sambandsett 60 sanitetssett 9000 meter absorberende lenser med skjørt 8000 sekker absorbent (bark/torv) 30 barkblåsere 715 sett vernebekledning Utstyret bør konsentreres til ett eller to depoter, for å sikre best mulig tilgjengelighet ved oppstarten av en strandaksjon. Anbefalt løsning styring, ledelse og kompetanse Se kapittel Styring, ledelse og kompetanse kapittel 8. Anbefalt løsning innleie av fartøy Den nye forskriften om bruk av fartøy i oljevern utelukker bruk av tilfeldig innleide fartøy, da den forutsetter at besetningen er kurset og at fartøyer har gjennomgått en godkjenningsprosess. Alt personell om bord skal ha særskilt opplæring i alle oppgaver som inngår i fartøyets oljevernaktiviteter. Egnede fartøy er tilgjengelige på markedet i dag, men er pr i dag ikke godkjent verken på materiell eller kompetanse slik forskriften stiller krav til. Dette vil få betydning for hvilke fartøy som kan benyttes i oljevernaksjoner og det vil være nødvendig å ha tilgang på forhåndsgodkjente fartøy. Fartøyene som er tatt med inn i gap-analysen skal inngå i oljevernsystemer og bidra med utsetting og sleping av lenser og opptak av olje. Små fartøy benyttes til Fjord A og Fjord B systemer, og store fartøy benyttes til Kyst A og Kyst B systemer. Behovet for innleide fartøy i valgte løsninger for sjøaksjon i scenarioene er sammenstilt i Figur 9.7. Scenario 6 krever det største antall innleide fartøy fra det åpne markedet, 32 i antallet. Side 104 av 114

106 Figur 9.7 Behov for innleide fartøy i de 7 scenarioene Det inngår også innleide fartøy i systemene i grunnberedskapen. På en kyststrekning med en lengde på 120 nm er det nødvendig med 3 små og 2 store fartøy eller 3 små der Kyst A er dekket gjennom andre ressurser (private og statlige med beredskapsavtale), se Figur 9.8. Side 105 av 114

107 Figur 9.8 Behov for innleide fartøy i grunnberedskapen Behov for innleide fartøy i grunnberedskapen. Behovet for innleide fartøy i den samlede beredskapen framkommer ved å se på behovet for fartøy til scenarioene og til grunnberedskapen under ett. På noen kyststrekninger vil grunnberedskapen være utslagsgivende for hvor mange fartøy det er behov for, andre steder vil scenarioene være utslagsgivende. Løsningen som er skissert her er en minste fellesnevner. Med en fordeling som i figuren nedenfor, dekkes behovet for innleide fartøy som tilfredsstiller forskriften for systemene kyst A, fjord A og fjord B for grunnberedskapen og scenarioene med minst 38 små og 19 store fartøy, til sammen 57. For lengre responstider enn 9 og 12 timer hentes fartøy fra tilstøtende linje. For scenarioene er dette ivaretatt gjennom inndelingen av linjene. I grunnberedskapen er det behov for to små fartøy etter 18 timer. Disse hentes fra nærmeste halvdel av tilstøtende linje, dette er spesifisert med lilla i figuren. Det betyr at minst to fartøy trengs nord for og to sør for midten av linjen. Der det ikke er angivelser i lilla tekst er dette ivaretatt gjennom inndelingen av linjen, basert på scenarioene. Side 106 av 114

108 Dersom fordelingen avviker fra løsningen vist i figuren vil det være nødvendig med et større antall fartøy for å dekke både grunnberedskapen og scenarioene. Figur 9.9 Minimumsløsning for forhåndsdefinerte fartøy (små + store) som tar hensyn både til de 7 scenarioene og grunnberedskapen (nord). Figur 9.10 Minimumsløsning for forhåndsdefinerte fartøy (små + store) som tar hensyn både til de 7 scenarioene og grunnberedskapen (sør) Minimumsløsning for forhåndsdefinerte fartøy (små + store) som tar hensyn både til de 7 scenarioene og grunnberedskapen (sør). Side 107 av 114

109 Prosjektet anbefaler at det inngås avtaler med 114 private fartøyer (reelt behov er 57 doblingen er basert på en antakelse om at 50 % vil være tilgjengelig i et skarpt tilfelle) for å inngå i en beredskapsløsning. Kostnader i forbindelse med dette knytter seg til sertifisering / modifisering av fartøyene, startopplæring og vedlikehold av kompetansen, godtgjørelse for beredskapsavtale. Side 108 av 114

110 10 KONKLUSJONER Det defineres en grunnberedskap som skal gjelde for hele norskekysten. Grunnberedskapen skal kunne håndtere de hyppigst forekommende utslippene som er identifisert i Vedlegg J DNV - Analyse av sannsynligheten for akutt oljeforurensning fra skipstrafikken langs kysten av Fastlands-Norge. Det etableres en forsterket beredskap i sju geografiske områder med forhøyet miljørisiko. Miljørisikoen er definert i Miljørisikoanalyse ved akutt oljeforurensning fra skipstrafikk langs kysten av Fastlands-Norge, DNV Beredskapsnivået for den forsterkete beredskapen bygger på analyse av en serie scenarioer med oljeutslipp langs norskekysten. Det er valgt et beredskapsnivå som gir god miljøbeskyttelse og er kostnadseffektiv. Styrket beredskap i geografiske områder med høy miljørisiko vil i stor utstrekning også ivareta grunnberedskapen. Anbefalingen tar utgangspunkt i at dagens beredskapsløsninger videreføres på samme nivå som i dag. Dette gjelder for eksempel Kystvaktens seilingsmønster og oljevernutrustning, flyovervåkningstjenesten, beredskapsvakttjenesten, internasjonale bistandsavtaler og statlig slepeberedskap. I tillegg til eksisterende beredskapsressurser er følgende forbedringspunkter identifisert gjennom gap-analysen: Gap-analysen for sjøgående ressurser er blant annet basert på dagens situasjon vedrørende kystverkets egne oljevernfartøy. Dette er 4 stk. gamle fartøy med lavt fartspotensiale (7-8 knop), noe som bl.a. påvirker responstid. Det er også begrenset plass om bord til å lagre tilstrekkelig mengde egnet oljevernutstyr. I mange tilfeller må fartøyet hente egnet utstyr på depot. Dette forholdet kombinert med lav hastighet gir i mange tilfeller uakseptabelt lang responstid. Deler av det gapet som fremkommer i analysen vil kunne dekkes med flere og raskere oljevernfartøy som er bedre rustet for tiltak enn dagens kystverkfartøy. Det anbefales at Fornyelsesplan for oljevernfartøy og øvrige fartøyer i Kystverket Rederi av , fullføres og at antallet økes fra seks, til totalt 7 stk oljevernfartøy. Det første oljevernfartøyet er under bygging og vil bli levert 1.kvartal Det vil være hensiktsmessig å utstyre alle de fem slepefartøyene som inngår i statens slepeberedskap i dag som tunge oljevernsystemer. Fast plasserte oljevernsystemer om bord på slepefartøyene vil både redusere responstiden og øke effektiviteten for de systemene som er først på plass i en oljevernaksjon. For Oslofjorden vil en slik endring innebære at man i mindre grad blir avhengige av svenske beredskapsressurser. Ved å la seks redningsskøyter fra Redningsselskapet og åtte losbåter fra Kystverket inngå i en avtalefestet beredskapsløsning, vil man raskt, innen seks timer, kunne sette i verk tiltak overfor en havarist. Hva slags type innringningsutstyr som bør benyttes, må utredes nærmere. Gap-analysen avdekker et behov for 57 mindre fartøy med størrelse m. Ny forskrift for bruk av fartøy til oljevernformål utelukker bruk av tilfeldig innleide fartøy for å tilfredsstille de nødvendige responstidskravene. For å dekke behovet for tilgang til forhåndsdefinerte og egnede fartøy, kan en løsning være å inngå avtaler med 114 private fartøy, dobbelt så mange som det er behov for. Side 109 av 114

111 Oppdragstakerne skal stille så raskt som mulig, samtidig som de gjennom en rapporteringsplikt skal bidra til å gi oppdragsgiver et sanntidsbilde av beredskapssituasjonen. Det bør anskaffes en standardutrustning for strandaksjoner som gjør det mulig raskt å kunne utstyre inntil 715 personer. En strandaksjon skal kunne iverksettes innen 48 timer etter en hendelse. Utstyret bør fordeles og lagres på maksimalt to geografiske steder. Det bør defineres et oljevernsystem til bruk under akuttfasen av en strandaksjon. Systemet bør bestå av komplette utstyrspakker og trenet personell. Utstyrspakkene bør pakkes og plasseres slik at de kan flyttes raskt, det vil si innen 24 timer), og slik at de når et størst mulig geografisk område. Utstyr som ikke allerede finnes i Kystverket bør anskaffes. Det bør anskaffes 9 stk høyhastighetslenser for å dekke identifisert gap. Kommune/IUA bør styrkes med oljevernutstyr og kurs- og øvelsesmidler for å sikre rask og hensiktsmessig lokal respons etter en hendelse med utslipp fra skipstrafikken. Mellomdepotene bør avvikles som følge av forbedrede logistikkløsninger. Brukbart materiell bør overføres til statens hoveddepoter eller til kommune/iua. Antallet depotmannskaper i statens depotstyrke bør økes til det dobbelte. Antall tjenestegjørende dager for depotmannskapene bør også økes til det dobbelte. Anbefalt beredskapsnivå innebærer at flere ressurser vil inngå i beredskapen. I tillegg må det generelle kompetansenivået heves. Dette kan gjøres ved å øke kursog øvingsaktiviteten. For å få dette til må det settes av tilstrekkelige personellressurser i Kystverket. Det bør etableres en aksjonssentral i Horten basert på moderne teknologi og beslutningsstøtteverktøy. Det anbefales at Kystverkets nye oljevernfartøy, indre Kystvakt, ytre Kystvakt og statlige slepefartøy utstyres med nattkapasitet. Kjemisk dispergering i kombinasjon med mekanisk opptak øker mengde behandlet olje. Det bør derfor etableres en statlig dispergeringsberedskap. Side 110 av 114

112 11 FORSLAG TIL VIDERE ARBEID Det bør etableres en dynamisk beredskapsmodell i Kystverket. I en slik modell skal skipstrafikkdata, ulykkesstatistikk og miljødata samles og bidra til et oppdatert sannsynlighetsbilde og en dynamisk beredskapsovervåkning. Slik kan det legges et grunnlag for en helhetlig risikostyring i Kystverket. Miljørisikoen vil endres fremover mot 2025, og nordområdene peker seg ut som det området hvor sannsynligheten for store, akutte utslipp vil øke mest. Et nytt scenario i nord tilpasset fremtidig trafikkbilde bør analyseres. Svalbard er ikke tatt med i analysene som er foretatt her fordi tilgjengelige skipstrafikkdata (fra AIS - Automatic Identification System) var mangelfulle da Kystverkets analyse- og utredningsarbeid ble påbegynt. Miljødata for Svalbard er nå gode og det er betydelig bedre tilgang til skipstrafikkdata. Det ligger derfor godt til rette for en tilsvarende analyse av Svalbard som den som nå er gjort for kysten av Fastlands-Norge. Det anbefales å oppdatere de foreliggende analysene av sannsynlighet og miljørisiko knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikken innen Her kan også effekten av nye mulige sannsynlighetsreduserende tiltak analyseres og vurderes med hensyn til hvorvidt styrking av beredskapen og/eller forebyggende sjøsikkerhetstiltak gir størst effekt. En revidert beredskapsanalyse bør inneholde flere alternative beredskapsløsninger enn det har vært mulig å presentere innenfor rammene for denne analysen. En ny beredskapsanalyse bør presentere en prioritert gjennomføringsplan med tanke på å opprettholde og styrke beredskapen i tråd med et endret miljørisikobilde. En slik plan bør også ta hensyn til den teknologiske utviklingen som har betydning for beredskap mot og håndtering av akutt forurensning. Sjøfartsdirektoratets forskrift om bruk av fartøy i oljevern har betydelige praktiske og økonomiske konsekvenser for oljevernaksjoner. Fartøyene skal kunne bidra med utsetting og sleping av lenser, sleping av lektere m.v. Disse fartøyene, hovedsakelig fiskefartøy, er kritiske ressurser i oljevernet dersom kravene til responstider for statens beredskap langs norskkysten skal oppfylles i tråd med anbefalingene i beredskapsanalysen. For at fartøyene skal kunne inngå i beredskapen, må de forhåndsgodkjennes. Alt personell om bord skal ha særskilt opplæring i alle oppgaver som inngår i fartøyets oljevernaktiviteter. Både kostnader og ulike beredskapsordninger vil være betydelige, uansett hvilken beredskapsløsning man måtte lande på. Erfaringene med bruk av fiskefartøy og hvilken avtaleform som vil være mest hensiktsmessig, vil ha betydelig fokus i Kystverket. Dersom anbefalt beredskapsnivå tas til følge bør det settes ned en arbeidsgruppe som vurderer forflytning av materiell mellom Kystverkets hoveddepoter, omplassering av brukbart materiell fra mellomdepotene. Eventuelt overskuddsmateriell fra statlige depoter bør først og fremst omfordeles til kommune/iua. Dagens lovverk gir staten tydelig anledning til å benytte både private og kommunale beredskapsressurser som anses å være relevante. Det bør drøftes om tilgangen til beredskapsressurser fra operatørselskapene på norsk kontinentalsokkel er tilfredsstillende Det bør arbeides for å sikre at de responstidene som legges til grunn i beredskapsanalysen kan oppnås med høy grad av sikkerhet. Side 111 av 114

113 I forbindelse med etablering av en grunnberedskap for akuttfase strand, anbefaler prosjektet at det settes i gang en egen studie som ser på behovet for en differensiering av de ulike IUA. Dette gjelder blant annet fordeling av materiell til vertskommune i de IUA som har kystlinje. Det er stor variasjon i de ulike IUA når det gjelder antall kommuner med kystlinje, og det er varierende lengde kystlinje i de ulike kommunene. En ny studie vil vise om det er flere enn vertskommunene som bør tildeles ressurser og ansvar for å iverksette tiltak. Det er nødvendig å innhente mer kunnskap om oljevern i kyst- og strandsonen og i isfylte farvann. Side 112 av 114

114 12 REFERANSER i Kystverket, Kontrollskjema for bruk av dispergeringsmidler på sjø, (Hentet 17. juni 2011) ii Det kongelige Miljøverndepartement, Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten s. 109, Meld. St. 10, ( ), Analyse av sannsynlighet for akutt oljeutslipp fra skipstrafikk langs kysten av Fastlands- Norge. DNV rapport , rev. 06. Effekt av metoder for strandrensing. Norconsult rapport , juli En analyse av sannsynligheten for ulykker ved seilas på Øst-Svalbard. Rambøll rapport, januar Evaluering av den statlige oljevernaksjonen etter grunnstøtingen av MV Full City 31. juli PWC rapport, Kystverkets håndtering av den akutte oljeforurensningen fra lasteskipet M/S Server - ekstern evaluering. Norconsult rapport , Miljørisiko ved akutt oljeforurensning fra skipstrafikken langs kysten av Fastlands-Norge for 2008 og prognoser for DNV rapport utkast mottatt Oppdatert dimensjonering av statlig beredskap mot akutt forurensning tilrådninger om investeringer i materiell, kompetanse samt forskning og utvikling. Norconsult / Sintef rapport , På den sikre siden sjøsikkerhet og oljevernberedskap. St. mld. Nr Risikobasert dimensjonering av statlig beredskap mot akutt forurensning. Fase 1 miljørettet risiko og beredskapsanalyse. SFT rapport 1755/2000. Risikobasert dimensjonering av statlig beredskap mot akutt forurensning. Fase 2 behov og plassering av utstyr langs kysten. SFT rapport 1848/2001 Rocknes ulykken. Rapport fra Kystverket, Server-aksjonen: Nye utfordringer nye løsninger. Rapport om den statlige aksjonen mot akutt oljeforurensning etter M/S Servers forlis. Kystverket / IUA Bergen region Skipstrafikk langs norske kysten - Analyse av miljørisiko. DNV rapport, , revisjon 01. Veileder for miljørettet beredskapsanalyse. DNV rapport , revisjon 01. Side 113 av 114

115 Veiledning om Enhetlig ledelsessystem (ELS) ved brann, redning og akutt forurensning. Versjon Side 114 av 114

116 Tlf.: Postboks Ålesund