Vern mot akutt forurensning

Transkript

1 Vern mot akutt forurensning SENTER FOR MARINT MILJØ OG SIKKERHET Postadr. Postboks 125, NO-3191 Horten Besøksadr. Moloveien 7, NO-3187 Horten Telefon Telefaks Org.nr Bank E-post Internett STASJON BERGEN Postadr. Postboks 55 Haakonsvern, NO-5886 Bergen Besøksadr. Haakonsvern Orlogsstasjon, NO-5886 Bergen Telefon Telefaks E-post STASJON TROMSØ Postadr. Besøksadr. Polarmiljøsenteret, NO-9296 Tromsø Polarmiljøsenteret, Hjalmar Johansensgate 14, NO-9296 Tromsø Telefon Telefaks E-post

2 Til publikum Alle frykter et akutt tilfelle av forurensning som kan ødelegge livsgrunnlaget for naturmiljø, mennesker og næringsvirksomhet. Bildene av havarerte tankskip med oljelekkasje, som forurenser milevis av strender og tilgriser sjøfugl, gjør sterke inntrykk på alle som opplever det og gjør oss i Kystverkets beredskapsavdeling svært ydmyke i forhold til vårt arbeid. Vi har ansvaret for å fremme og gjennomføre forebyggende tiltak for at sannsynligheten for akutte tilfeller av forurensning reduseres til et minimum, men garantere mot at slike hendelser inntreffer kan ingen gjøre. Dersom det oppstår tilfeller med fare for forurensning eller uhellet allerede har skjedd er det vi som leder aksjonen som skal minimalisere skadene. Det er et formidabelt ansvar vi har tatt på oss på nasjonens vegne og vi gjør alt vi kan for å oppfylle de forventninger du som publikum har til oss. Selv om statens beredskap har som målsetning at en aksjon skal gi minst mulig skade på det ytre miljøet kan intet beredskapsnivå hindre påslag av olje på strender eller at miljøskader oppstår hvis værforholdene er vanskelige. Kommer olje på sjøen må det forventes at store områder kan skades av oljeforurensninger. En strandlinje inkludert Svalbard og Jan Mayen på vel km under barske vær og føreforhold med stormer, is og mørke i store deler av året, gjør arbeidet utfordrende og krevende. Statens beredskap mot akutt forurensning er innrettet mot større forurensningstilfeller og er basert på vurdering av miljørisiko ikke på verst tenkelig hendelse. Dette vil si at fokus i vårt arbeid, være seg utplassering av oljevernutstyr, utstyranskaffelser, utviklingsprosjekter eller organisering av beredskapsstyrken, sikter mot å bevare miljø og sikre dette mot varig skade. Selv om inntrykkene av store oljekatastrofer er overveldende er sannsynligheten svært liten for at slikt skal skje til tross for stor oljeaktivitet og mange skipsbevegelser i løpet av et år, har et totalhavari av en supertanker på norskekysten hittil aldri skjedd. Men vi kan forsikre deg om at dette aldri vil bli noen sovepute for oss. Kystverkets beredskapsavdeling er til en hver tid på døgnkontinuerlig vakt og mottar, veileder og følger opp rundt henvendelser om akutt forurensning hvert år. Det er de mindre spektakulære hendelsene som er vår hverdag og som representerer det møysommelige arbeidet med å sørge for et renest mulig miljø for våre etterkommere. I denne folderen finner du informasjon om statens beredskap mot akutt forurensning og de viktigste beredskapsoppgavene våre. Med hilsen Tor Christian Sletner Beredskapsdirektør i Kystverket 2 3

3 Kystverket Kystverket er en statlig etat under Fiskeridepartementet med oppgave å trygge og utvikle kysten for alle. Kystverket skal bidra til sikker ferdsel, god fremkommelighet på kysten og en god nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Kystverkets viktigste oppgaver er å: Utføre lostjenester Utføre fyr og merketjenester og utstede navigasjonsvarsler Forestå trafikksentraltjenester (VTS) Utbedre farleder samt bygge og vedlikeholde fiskerihavner Ivareta forvaltningsoppgaver herunder utøve myndighet etter loslov, havne- og farvannslov, deler av plan- og bygningsloven og deler av forurensningsloven Forestå utredningsarbeid og transportplanlegging for havne- og farledsformål Ivareta statens beredskap mot akutt forurensning K y s t v e r k e t s b e re d s k a p s a v d e l i n g Kystverkets beredskapsavdeling ivaretar statens ansvar for beredskap mot akutt forurensning. Beredskapsavdelingens hovedkontor er lokalisert i Senter for marint miljø og sikkerhet i Horten. Avdelingen har også stasjoner i Bergen og Tromsø. Beredskapsavdelingen har som oppgave å forebygge og identifisere akutt forurensning, og påse at ansvarlig forurenser eller kommune iverksetter nødvendige tiltak når akutt forurensing inntreffer. De viktigste beredskapsoppgavene er å: Ivareta statens ansvar for beredskap mot akutt forurensning med forebyggende og operative tiltak døgnet rundt, hele året Identifisere, samordne og øve private, kommunale og statlige beredskapsressurser i et nasjonalt beredskapssystem Videreutvikle statens beredskap gjennom å arrangere øvelser, kurs og opplæring for personell fra den statlige, kommunale og private beredskapen, utvikling og testing av oljevernutstyr samt gjennomføre miljørisiko- og beredskapsanalyser Ivareta omfattende nasjonale og internasjonale avtaler om varsling og bistand Være tilsynsmyndighet ved å påse at ansvarlig forurenser eller kommune aksjonerer Stille krav til ansvarlig forurenser om opprenskning og miljøundersøkelser ved akutt forurensning Investere og vedlikeholde beredskapsressurser tilknyttet statlige depoter og fartøyer med en rolle i beredskapssystemet Iverksette tiltak mot skipsvrak Senter for marint miljø og sikkerhet i Horten inneholder: Beredskapsavdelingens opplærings- og testsenter Kystverkets beredskapsdepot Oslofjorden sjøtrafikkavdeling (VTS) som overvåker og koordinerer all skipstrafikk og losformidling i Oslofjorden Kystverkets IKT-senter Olje og kjemikalier del av moderne virkelighet Olje og kjemikalier representerer en fare for akutt forurensning, og det produseres og transporteres oljer og andre kjemikalier i stort omfang i Norge: Om lag 164 millioner tonn råolje ble produsert på norsk kontinentalsokkel (2002) Om lag 15 millioner tonn raffinerte oljeprodukter ble fraktet til sjøs eller på land (2002) Om lag 9 millioner tonn øvrige kjemikalier transporteres årlig på vei, jernbane og til sjøs Akutt forurensning fra nedgravde oljetanker, tankanlegg, industribedrifter og transport representerer også en miljøtrussel for sjø, vassdrag og grunnvann. I all hovedsak dreier det seg om små og begrensede utslipp. De virkelig store hendelsene har en hittil heldigvis unngått i Norge. Risikobildet preges av økningen av russisk oljetransport langs kysten i Nord-Norge, samt øket skipstrafikk fra Østersjøen ut gjennom Skagerrak. Akutt forurensning skader miljøet Egenskapene til stoffene som slippes ut avgjør hvordan forurensninger spres i miljøet og hvilke skader det kan påføre eksponerte miljøressurser. Skadevirkningene kan variere fra akutt giftvirkning på levende organismer til mer langsiktige virkninger som nedsatt reproduksjon og endringer i arvestoff. 4 5

4 Forebyggende tiltak mot akutt forurensing Forebyggende tiltak er viktige grunnpilarer i norsk beredskap mot akutt forurensning: Utvidet territorialgrense til 12 nautiske mil fra 2004 Koordinert overvåkning av skipstrafikken gjennom Kystverkets sjøtrafikksentraler (VTS-Vessel Traffic System) Innføring av AIS (Automatic Identification System) for fartøyer med farlig last Tilstrekkelig slepebåtkapasitet i området nord for 65º til grensen til Russland Påbudte farleder Koordinert fly- og satellittovervåkning i kyst- og havområdene Utplassering av utstyr og prosedyrer for nødlossing av havarist Kartlegging av nødhavner og strandsettingsplasser Beredskap mot akutt forurensning Industriell virksomhet medfører en miljørisiko og forurensningsloven pålegger virksomheter å ha en tilfredsstillende beredskap mot akutt forurensning. Formålet med en beredskap mot akutt forurensning er å verne om liv, helse, miljø og næringsinteresser. Det er et overordnet og etablert prinsipp i forurensningsloven at forurenser skal betale både for å etablere sin egen beredskap og for iverksettelse av skadebegrensede tiltak ved forurensning fra egen virksomhet. Forurenseren er videre økonomisk ansvarlig for både opprenskning og erstatning ved skader på miljø og eiendom. Privat beredskap Rundt 70 landbaserte industribedrifter, herunder raffinerier og tankanlegg har mottatt særskilte beredskapskrav fra Statens forurensningstilsyn og etablert beredskapsplaner. Oljeselskapene på kontinentalsokkelen har beredskapskrav som følger av HMS regelverket for petroleumsvirksomheten. For oljevirksomheten på norsk sokkel ligger beredskaps- og aksjonsplikten hos det enkelte operatørselskap. Alle operatørselskapene er medlemmer av NOFO, Norsk Oljevernforening for Operatørselskap, som stiller materiell og teknisk personell til rådighet for selskapene. Alle virksomhetene har beredskaps- og aksjonsplikt ved akutt forurensning som følge av egen virksomhet, og bistandsplikt når stat og kommune aksjonerer. 6 7

5 Offentlig beredskap Kommunal beredskap Kommunene har beredskaps- og aksjonsplikt mot mindre tilfeller av akutt forurensning innenfor kommunens grenser som ikke dekkes av privat beredskap og der forurenser ikke selv er i stand til å aksjonere eller denne er ukjent. Kommunene samarbeider om beredskapen gjennom 34 interkommunale beredskapsregioner (IUA, Interkommunale utvalg mot akutt forurensning) som dekker samtlige norske kommuner. Statlig beredskap Staten ved Kystverket har beredskaps- og aksjonsplikt overfor større tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av privat eller kommunal beredskap. I hovedsak dreier dette seg om innsats mot oljeutslipp fra skip og skipsvrak eller ukjente kilder. Dersom ansvarlig forurenser ikke selv er i stand til å aksjonere, kan Kystverket om nødvendig overta aksjonsansvaret. Kystverket har også ansvaret for at det blir iverksatt tiltak for skip som utgjør en fare for akutt forurensning, (nødslep, nødlossing, strandsetting av havarist). I slike situasjoner bistår Sjøfartsdirektoratets maritime beredskapspersonell Kystverket med råd og veiledning. Kystverket har også et nært samarbeid med forsvaret, særlig Kystvakten når det oppstår fare for akutt forurensning fra skip. Kystverket kan mobilisere beredskapsressurser fra både privat og kommunal beredskap til en større statlig aksjon. Gjennom internasjonale beredskapsavtaler kan det også søkes om bistand internasjonalt. Mottak og behandling av meldinger om akutt forurensning Alle som oppdager akutt forurensning plikter å varsle dette på nødnummer 110. For fartøyer til havs varsles nærmeste kystradio. Beredskapspliktige virksomheter har egne varslingsrutiner. Når varsel er mottatt i 110-sentral eller kystradio, viderevarsles Kystverkets beredskapsavdeling. Beredskapsavdelingens vaktpersonell vil overvåke situasjonen, stille krav til forurenser, gi råd eller aksjonere, alt i forhold til hendelsens karakter. Årlig mottas ca meldinger om akutt forurensning som krever oppfølging. Ved uhell med kjemikalier eller farlig gods kan beredskapsavdelingen også trekke på industriekspertise gjennom en døgnkontinuerlig rådgivningstjeneste etablert av industribedrifter. Beredskapsavdelingen benytter en rekke beslutningsstøtte- og hjelpeverktøy. Noen av de viktigste er: MRDB, Marin Ressurs Data Base oversikt over sårbare miljøressurser langs norskekysten ActLog Dataverktøy (GIS) som gir rask oversikt over strandtyper, strand-saneringsmetoder og planlegging av strandaksjoner Oil Weathering Model oljeforvitringsbase utviklet av SINTEF med oversikt over egenskapene til ulike oljetyper Meteorologisk institutts modell for oljedriftsimuleringer Kjemikaliedatabaser MA-SYS oversikt over statens beredskapsressurser mot akutt forurensing Aksjon mot akutt forurensning Ved melding om et større tilfelle av akutt forurensning til Kystverkets vaktsystem vil beredskapspersonell og utstyr straks bli mobilisert. Mobiliseringen skjer i samarbeid med den berørte region/kommune eller forurenser i henhold til Kystverkets beredskapsplan mot akutt forurensning. Aksjonens faser: Varsling Situasjonsvurdering Utarbeidelse av aksjonsmål Mobilisering (personell/utstyr) Bekjemping på skadested Skjerming og beskyttelse av prioriterte miljøressurser Begrense videre spredning Opptak av forurensning Grovsanering Finsanering Inspeksjon og eventuell videre overvåking av skadeområdet Etterkantundersøkelser Erfaring fra Norge og andre land har vist at akutte oljeutslipp på sjø nær land i de fleste tilfeller medfører olje på strendene. Å sperre oljen inne ved land slik at den ikke spres videre med tidevann og strøm er derfor viktig. Selve strandoperasjonen skal ikke påføre områdene ytterligere skade ved at de mest miljøvennlige saneringsmetodene blir anvendt. En aksjon kan vare fra noen dager til flere måneder og involverer et stort antall personer og materiellressurser. Oljevernaksjoner er derfor svært kostbare. 8 9

6 Norsk oljevern muligheter og begrensninger En aksjon mot akutt forurensning er et komplekst samspill mellom taktiske og praktiske vurderinger og krever høy og spesialisert kompetanse. Evnen til å ta raske og riktige beslutninger i krisesituasjoner er avgjørende. En oljevernaksjon påvirkes av faktorer som vær, lysforhold, topografi, infrastruktur og forurensede områders tilgjengelighet. Under ekstreme klimatiske forhold blir materiellet gradvis mindre effektivt. Effektiv skadebegrensning på sjø forventes derfor å kunne gjennomføres i ca 60% av årets dager. Erfaring fra en rekke oljeutslipp i andre land viser at det kun i unntakstilfeller har vært mulig å ta opp mer enn 10 til 15% av oljeutslippet ved kilden. Resten fordamper, blandes ned i vannmassene, tas opp mens den flyter på sjø eller når land. Noen faktorer som påvirker en aksjons grad av suksess: Utslippsmengde Type forurensning Sårbarheten til miljøet i området Temperatur Tid på året Topografi Infrastruktur For utslipp på sjø er også følgende forhold av betydning: Responstid og tilgang på fartøy Sjøtilstand Vindhastighet og retning Strømhastighet og retning Oljens fysiske egenskaper Depotplassering Materielltilgang Personelltilgang Tidevannsforhold Avstand til land Fly- og satellittovervåkning Kystverkets miljøovervåkningsfly patruljerer norskekysten ca timer årlig i samarbeid med Kystvakten. Radar- og fjernmålingsutstyr i flyet gjør det mulig både å oppdage og beregne forurensningsmengder. Under aksjoner brukes flyovervåkning aktivt for å påvise og kartlegge forurensningens utbredelse og hvor oljeverninnsatsen bør settes inn. En operativ satellitt-tjeneste er tilgjengelig gjennom Kongsberg Satellite Services i Tromsø. Ved melding om oljeforurensning vil Kystverket sende ut miljøovervåkningsfly eller et fartøy for å få verifisert satellittobservasjonen

7 Kystverkets beredskapsdepot Horten Kristiansand Stavanger Bergen Solund Florø Ålesund Ørland Sandnessjøen Bodø Lødingen Tromsø Hammerfest Vadsø Svalbard Nye mellomlagre for beredskapsutstyr Telemark Flekkefjordområdet Sunnhordaland Fedje Kristiansund Vikna Narvik Ytre Vesterålen Skjervøy Nordkapp Båtsfjord Kommunalt og interkommunalt materiell for beredskap mot akutt kjemikalieforurensning finnes hos de større brannvesener eller havnevesenet i kommunene. Statlig materiell: Kystverket har etablert 15 depot langs norskekysten, derav ett på Svalbard og arbeider med å opprette 10 nye mellomdepot. Utstyrmengden på Kystverkets depot er totalt ca: meter lett lense meter mellomtung lense meter tung lense 130 oljeopptakere I tillegg kommer lenser og oljeopptagere lagret om bord på åtte kystvaktfartøy og fire oljevernfartøy, samt diverse småutstyr, vernebekledning og lignende. Statens materiell har en samlet gjenanskaffelsesverdi på om lag 400 mill. kr (2003). NOFO-depot Stavanger Mongstad Kristiansund Træna Hammerfest Store private depot Hydro Sture Statoil Mongstad Esso Slagen I offshoreberedskapen benyttes hovedsakelig forsyningsfartøy, mens det statlige oljevernet benytter sivile og militære fartøy av ulike slag som trafikkerer kysten. Kystverket har ti mindre fartøy tilpasset oljevernformål. Beredskapen i kommunene er basert på lokale fartøyressurser. Kystverket vil også vurdere å bekjempe oljeforurensninger ved å ta i bruk dispergeringsmidler dersom dette gir netto miljøgevinst. Dispergeringsmidler fremskynder nedbrytning av oljeflak på sjøen til små oljedråper som blandes ned i vannmassene. Tiltaket er godt egnet for å beskytte sjøfugl, sjøpattedyr samt begrense påslag av oljeforurensninger på kyst og strand. Samarbeidsavtaler Beredskapsutstyr i Norge Det finnes både privat, statlig og kommunalt beredskapsutstyr mot akutt forurensning. For oljevernmateriell skilles det mellom lett, mellomtungt og tungt utstyr når det gjelder lenser og oljeopptakere. Privat materiell: NOFO har 14 havgående tunge opptaksystemer, hvert bestående av 2 fartøy, 400 meter lense og en stor oljeopptaker. Ved installasjonene offshore og på tankanlegg finnes til sammen mer enn meter lense og 50 oljeopptakere. I tillegg har beredskapspliktige virksomheter materiell for bekjempning av kjemikalieutslipp. Kommunalt og interkommunalt materiell: Ca meter lett lense Ca 300 oljeopptakere Noen av de viktigste samarbeidsavtalene med andre offentlige myndigheter er: Avtale med Forsvaret, om bruk av Forsvarets materiell- og personellressurser og utplassering av oljevernutstyr om bord på kystvaktens fartøyer Avtale med Oljedirektoratet ved hendelser på norsk kontinentalsokkel som har ført til eller kan føre til akutt forurensning Avtale med Sjøfartsdirektoratet om rådgivning ved hendelser med fartøy Avtale med Statens forurensningstilsyn om bistand og informasjonsutveksling i tilknytning til beredskapskrav og ved aksjoner Avtale med Sysselmannen om tiltak mot akutt forurensning på Svalbard Andre: Avtale med Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt, Statens forurensningstilsyn og Direktoratet for naturforvaltning om miljørådgivning ved alvorlige, akutte forurensninger 12 13

8 Internasjonalt samarbeid Selv om sannsynligheten for store, akutte forurensningsulykker er liten, må vi være forberedt på at de kan oppstå. Svært få land har tilstrekkelig ressurser til å bekjempe slike ulykker alene. Derfor har Norge et nært og forpliktende samarbeid med andre nasjoner om gjensidig bistand. København-avtalen Avtalen omfatter Danmark, Island, Finland, Sverige og Norge. Gjensidig varsling, bistand og flyovervåkning av olje og andre kjemikalier på sjø er sentrale tema. Bonn-avtalen For å begrense akutt olje- og kjemikalieforurensning i Nordsjøen, har alle land som grenser til Nordsjøen inngått en avtale om varsling, bistand og miljøovervåkning. EU - Management Committee on Marine Pollution Norge deltar gjennom EUs gjensidige bistandsavtale i en komite som arbeider med handlingsplaner for beskyttelse av det marine miljøet, men Norge har ikke stemmerett. Norge - Russland samarbeid Norge og Russland har et godt samarbeid i nordområdene om overvåkning av skipstrafikken og om varsling og bistand ved akutt forurensning. Landene har inngått en avtale om blant annet gjensidig varsling, øvelser og bekjemping av akutte oljeutslipp i Barentshavet. Det er etablert en Joint Planning Group (JPG) som planlegger og organiserer arbeidet. Samarbeidet skal utvikles med tanke på forsknings- og teknologisamarbeid. Arktisk samarbeid Arktisk råd består av land med interesser i Arktis og beredskapsavdelingen er involvert i arbeid som gjelder beredskap mot akutt forurensning gjennom arbeidsgruppen Emergency Prevention, Preparedness and Response (EPPR). IMO (International Maritime Organization) Beredskapsavdelingen deltar i IMOs arbeid innenfor Marine Environmental Protection Committee (MEPC), spesielt vedrørende International Convention on Oil Pollution Preparednes, Response and Co-operation, OPRC konvensjonen. NORAD Ved bistandsavtaler med utviklingsland innenfor miljøsektoren, benyttes personell fra beredskapsavdelingen som faglig rådgivere og til prosjektledelse når det gjelder institusjonsbygging, beredskapsplanlegging, kurs og øvelser innen akutt forurensning