Samfunnsmessige og kulturelle forutsetninger for IKT (SKIKT)

Transkript

1 Området for kultur og samfunn Samfunnsmessige og kulturelle forutsetninger for IKT (SKIKT) Programstyrets egenvurdering Norges forskningsråd

2 2 Innhold 1. Programgrunnlaget Bakgrunnen for programmet Programmets organisering Programstyret Administrasjon Mandat og tolkning av mandatet Programplan Mål Prioriterte tema og problemstillinger Finansiering Virksomheten i programperioden Igangsetting av programmet Utlysning av forskningsmidler og søknadsbehandling Fordeling av midlene Utvikling av tematisk profil Utvikling av institusjonsprofil Programtiltak Forskerrekruttering og kompetanseutvikling Nettverkstiltak Tiltak for internasjonalisering Publisering, formidling og brukerkontakt Vurdering av programmets resultater og programstyrets virkemåte Programmets resultater i forhold til mål og delmål Programstyrets virkemåte og arbeidsformer Samarbeidet i programstyret Samarbeid med Forskningsrådets administrasjon Faglig arbeid i programstyret Forslag til oppfølging Innspill til rammen for et nytt program Vedlegg... 19

3 3 1. Programgrunnlaget 1.1. Bakgrunnen for programmet Området for kultur og samfunn har tidligere gjennomført forskningsprogrammene Teknologi og samfunn Informasjonsteknologi ( ) som senere ble Informasjonsteknologi og samfunn ( ), med et budsjett for de to periodene på til sammen ca 25 mill kr, samt Program for humanistisk informasjonsteknologiforskning ( ) med et samlet budsjet på ca 22 mill kr. SKIKT var en oppfølging og videreføring av disse som ble muliggjort av en økende politisk oppmerksomhet om IKTs rolle i samfunnet. Et utrykk for dette er Statssekretærutvalget for ITs utredning Den norske it-veien: Bit for bit som ble fulgt opp av utredninger og IT-planer i de enkelte departementene. Forskningsrådet ga våren 1996 en høringsuttalelse til Den norske it-veien: Bit for bit. Høringsuttalelsen påpekte spesielt rapportens mangel på samfunnsfaglige og humanistiske perspektiver. Kultur og samfunn ble i oppfølgingen av utredingen bedt om å arrangere et ide-seminar for Statssekretærutvalget for IT og Statssekretærutvalget for langtidsprogrammet. KS fikk i forlengelse av seminaret, med støtte fra Samferdselsdepartementet, laget rapporten, En informasjonsteknologisk dagsorden, om status i forskningen omkring IT, samfunn og kultur. Rapporten supplerte Statssekretærutvalgets utredning med humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver, bl.a. til bruk i Statsministerens redegjørelse om IT-politikk i Stortinget og i arbeidet med langtidsprogrammet. Rapporten inngikk også som en del av grunnlaget for programnotatet. Områdestyret vedtok å sette igang forskningsprogrammet SKIKT. I diskusjonen ble det understreket at kjernemiljøer ved NTNU og UiO burde trekkes inn i den videre prosess og at det burde vurderes å bruke SUP som virkemiddel. Programstyret ble oppnevnt i mars Programstyret hadde sitt første møte i april 1997, og la fram programplanen i oktober samme år. Programplanen, med Områdestyrets kommentarer, har vært grunnlag for programstyrets utvikling av prosjekter. 1.2 Programmets organisering Programstyret Programstyret ble nedsatt med 8 medlemmer. For 6 av medlemmene ble det krevd høy forskningsfaglig kompetanse om IKT og samfunn, teknologihistorie, humanistisk informatikk, rettsinformatikk og medieforskning, mens de øvrige medlemmene skulle representere forvaltningen på felter hvor IKT er et viktig tema. Programperioden ble satt til 5 år, med en funksjonstid for programstyret på inntil 1/2 år ut over programperioden for å ivareta evaluerings- og formidlingsoppgaver. Programstyrets sammensetning var ved starten slik: Førsteamanuensis Knut Lundby Inst. for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo (leder til ) Professor Kristine Bruland, Historisk institutt, Universitetet i Oslo Ekspedisjonssjef sjef Per Sanderud, Samferdselsdepartementet (til ) Underdirektør Jostein Håøy, Planleggings- og samordningsdepartementet Forsker Ingela Josefson, Arbetslivsinstitutet, Solna, Sverige Førsteamanuensis Merete Lie, Høgskolen i Sør-Trøndelag Professor Egil Skorstad, Industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU (til ) Stipendiat Ande Somby, Institutt for rettsvitenskap, Universitetet i Tromsø

4 4 Ved programmets avslutning i 2002 hadde programstyret følgende sammensetning: Forsker Helge Godø, Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (leder fra ) Professor Knut Lundby, InterMedia, Universitetet i Oslo Professor Kristine Bruland, Historisk institutt, Universitetet i Oslo Underdirektør Alf-Petter Tenfjord, Samferdselsdepartementet (fra ) Seniorrådgiver Jostein Håøy, Siemens Business Services AS Professor Ingela Josefson, Södertörns högskola Professor Merete Lie, Senter for kvinneforskning, NTNU Førstekonsulent Anne-Lena Straumdal, Nærings- og handelsdepartementet (fra , svangerskapspermisjon fra ) Rådgiver Stig Aga Aandstad, Nærings- og handelsdepartementet (vikar under Straumdals svangerskapspermisjon fra ) Førsteamanuensis Ande Somby, Juridisk fakultet, Universitetet i Tromsø Professor Knut Lundby gikk over til ny stilling som leder av InterMedia, Universitetet i Oslo På grunn av at han dermed fikk en sentral posisjon i forhold til Universitetets deltagelse i SKIKT programmet, fratrådte han som programstyreleder. Forsker Helge Godø ved NIFU overtok som programstyreleder etter Lundby den Ekspedisjonssjef Eva Hildrum, Samferdselsdepartementet var medlem av programstyret i perioden Underdirektør Jostein Håøy, Nærings- og handelsdepartementet gikk over i ny stilling som seniorrådgiver i Siemens Business Services AS, men fortsatte som medlem av programstyret Administrasjon Programstyrets administrasjon har vært ivaretatt av Norges forskningsråd, Området for kultur og samfunn. Programmkoordinatorer har vært rådgiver Rune Tjelland (til ) og Halvdan Buflod (fra ). Konsulenter har vært Monica Enger (til ), Sidsel Wæhle ( ), Kari Agnete Strand ( ) og Anne Klemetsen (fra ). 1.3 Mandat og tolkning av mandatet Programstyret fikk sitt mandat av Områdestyret for KS den Mandatet fastsetter at programmets overordnede mål var å utvikle den samfunnsvitenskapelige og humanistiske forskningen omkring informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Programmet skulle fokusere på samspillet mellom teknologi og menneske, både teknologiens betydning for sosial og kulturell endring og sosiokulturelle forholds betydning for teknologiens utforming. Med dette utgangspunktet skulle programmet bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlag og kompetanse for myndighetenes teknologipolitikk på området og for næringslivets utforming av strategier for ny IKT. Programmet skulle bidra til å utvikle sterke norske forskningsmiljø med internasjonal orientering. Det forelå også et notat om programmet som programstyret ble bedt om å ta utgangspunkt i. Programstyret ble bedt om å utarbeide et første utkast til programplan for til behandling i Områdestyret Med utgangspunkt i diskusjonen i Områdestyret skulle Programstyret utarbeide endelig forslag til programplan. Programplanen skulle skissere prioriteringer, operasjonelle mål og milepæler, og være retningsgivende for programmets innhold og

5 5 organisering. Programplanen skulle utformes slik at det kunne anvendes ved evalueringen av programmet underveis og etter sluttføring. 1.4 Programplan Programstyret hadde sitt første møte i april 1997, og la fram utkast til programplan i oktober samme år. I arbeidet med programplanen søkte programstyret aktivt kontakt med andre utvalg i Forskningsrådet. Representanter for 8 programmer ble invitert til et møte med henblikk på å sondere mulighetene for samarbeid og på å gi SKIKT innspill til programplanen. Møtet viste at de andre programmene i liten grad berørte SKIKT, selv om dette utgjorde et viktig aspekt ved de ulike temaområdene. Det var imidlertid tilslutning til å samarbeide om å kople forskere med felles interesse, bl.a. gjennom felles seminarer og nettverk. Dessuten ble et utkast til programplan sendt ut til alle fagkomiteene med invitasjon til å komme med innspill. Ingen av fagkomiteene sendte innspill. Programstyret har lagt vekt på å holde kontakt med de øvrige programmene som inngår i Forskningsrådets satsing på IKT i Industri og energi og Naturvitenskap og teknologi. Programkoordinatorene for disse programmene har presentert disse for SKIKT. Programstyret deltok også med to representanter i IKT-forum, som var Forskningsrådets initiativ for å skape møteplass mellom programstyrene i Forskningsrådet, og mellom programmene og brukerne. Programstyret la stor vekt på internasjonalt samarbeid med satsinger i utlandet, og la til rette for at forskerne skulle samarbeide internasjonalt. Programstyret avholdt et seminar med deltakelse fra det britiske forskningsprogrammet Virtual society? og leder for EU-- kommisjonens ekspertgruppe på informasjonssamfunnet. Administrasjonen hadde drøftinger med det britiske (Economic and Social Research Council) og de nordiske forskningsrådene med tanke på å assistere samarbeidet mellom IKT-program i disse landene. Oppnevningsgrunnlaget for programstyret besto av en samfunnsvitenskapelig utredning En informasjonsteknologisk dagsorden, en kort humanistisk kommentar til denne og et notat fra det avtroppende programstyret for Informasjonsteknologi og samfunn. Dette oppnevningsgrunnlaget tok i liten grad opp humanistiske problemstillinger. Derfor inviterte programstyret tre humanistiske forskere til å komme med innspill til arbeidet med programnotat. Bidragsyterne møttes til et heldagsseminar sammen med tre av programstyrets medlemmer. Konklusjonene fra dette seminaret ble videreformidlet til programstyret, og ble tatt med i arbeidet med programplanen. Områdestyret anså at programplanen med fordel kunne bearbeides redaksjonelt slik at de ulike deler trekkes sammen og de tematiske beskrivelser samordnes bedre med de strukturelle og metodiske. I tillegg burde det tas inn en tydlig budsjettpresentasjon. Programplanen, med Områdestyrets kommentarer, har vært grunnlag for programstyrets utvikling av prosjekter Mål Målet med programmet var å øke vår kunnskap og forståelse om IKT, kultur- og samfunnsendring. SKIKT skulle styrke humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning om informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Forskningen i programmet skulle søke kunnskap om: Samspillet mellom teknologi og menneske Teknologiens betydning for sosial og kulturell endring

6 6 Sosiokulturelle forholds betydning for teknologiens utforming Det resultat programmet skulle bidra til, var først og fremst å utvikle: sterke norske IKT-forskningsmiljøer med internasjonal orientering, der humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver er integrert i IKT-forskningen. Dette danner grunnlaget for å bidra til utvikling av kunnskapsgrunnlag og kompetanse for myndighetenes IKT-politikk, og næringslivets strategier for ny IKT Prioriterte tema og problemstillinger Programstyret definerte 4 hovedtemaer: 1. Kunnskap. Forståelse av kunnskap og av i hvilken grad kunnskap kan reflekteres eller representeres gjennom bruk av IKT 2. Verdier. IKTs innvirkning på det kulturelle verdimønsteret og på den økonomiske verdiskapningen 3. Organisering. IKTs innvirkning på produksjons- og arbeidsforhold i enkeltbedrifter og mellom virksomheter på regionalt, nasjonalt eller globalt nivå 4. Demokrati. Politiske utfordringer og utfordringer for samhandling, samhørighet og sosialt felleskap Programtittelen framhevet forutsetninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologien, men dette utelukket ikke studier av teknologiens virkninger. Forutsetninger og konsekvenser kan analyseres som to sider av samme sak, der utviklingen skjer som en gjensidig prosess. Det var dette samspillet programmet ønsket å få belyst. På den bakgrunn ble det formulert en rekke problemstillinger som forskningsmiljøene ble invitert til å ta opp. Står vi oppe i et skifte på linje med den industrielle revolusjon, slik mange hevder? Hvordan kan dette skiftet i såfall forstås og møtes? Det er viktig å stille spørsmål om hvilke konsekvenser IKT har og allerede har hatt for enkeltmennesker, organisasjoner, næringsliv og myndigheter. Det er nødvendig å undersøke hvordan IKT påvirker kulturelle uttrykk, språk og sosiale samværsformer. Hvordan er IKT med å endre normer, verdier og politiske prioriteringer? Vi vet for lite om de samfunnsmessige forutsetninger og de kreftene som skaper utviklingen og anvendelsen av IKT. I hvilken grad kan teknologien tilpasses og underordnes verdier, normer og politiske mål som er etablert? Hvilke styringsmuligheter har myndighetene for å påvirke hovedlinjene i utviklingen? Hvordan spiller ulike grupper ut sine ulike interesser overfor IKT-endringene i samfunnet? 1.5 Finansiering Tabell 1: Programmets inntekter (1000 kr) Sum AAD UFD SD NHD kap Overført fra IT og samfunn Sum totalt

7 7 2.Virksomheten i programperioden 2.1. Igangsetting av programmet Utlysning av forskningsmidler og søknadsbehandling Et grunnleggende krav for å oppnå finansiering var at programmet var godt begrunnet teoretisk, tematisk og metodisk. Programstyret ønsket ingen streng avgrensning mellom grunnforskning og anvendt forskning i programmet. SKIKT skulle søke å oppnå et samvirke mellom grunnleggende og handlingsrettet forskning i en langsiktig oppbygging av kompetanse på IKT-feltet. Det ble lagt opp til å stimulere forskning av tverrfaglig, internasjonal og komparativ karakter og forskning med langtidsperspektiv. SKIKT skulle bygge på: Kritisk tilnærming Bred teknologiforståelse Tverrfaglighet Case-studier Internasjonal orientering Kjønnsperspektiv Analyse av samfunnsbehov SUP - Strategiske universitetsprogram Forskningsrådet valgte å satse på en todelt strategi for utlysning av midler. I første del ble de fire universitetene invitert til å søke om strategiske universitetsprogram (SUP). Programstyret valgte å tildele SUP til universitetene i Oslo og Trondheim med en økonomisk ramme på ca 1 mill kr pr år hver. Det er forutsatt at SUP ene skal løpe i hele programperioden og de vil således komme til å utgjøre tyngdepunkter i programmetntnu utformet et strategisk universitetsprogram for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag om Informasjonsteknologi, kommunikasjon og kultur. Programmet var profilert omkring to tema: * Informasjonssamfunnet: Kultur og kunnskap * Multimedier: Den nye møteplassen. Med det første temaet ville NTNU la forestillingene om informasjonssamfunnet bli gjenstand for både kritisk og konstruktiv refleksjon. Det andre temaet behandlet den dynamiske koplingen av lyd, bilde og tekst i nettverk (internett) som nye betingelser for menneskelig kommunikasjon. UiO lanserte sitt program gjennom universitetets innsatsområde om Kommunikasjon: Teknologi og kultur (KTK). I den strategiske universitetssatsingen innenfor SKIKT ble forskningen fokusert på forutsetninger for og konsekvenser av IKT for bruk og brukere. Denne fokuseringen av bruk og brukere gjaldt alle de tre forskningsfeltene i innsatsområdet: * Utforming og anvendelse av ny kommunikasjonsteknologi * Kommunikasjonsteknologiens rolle i det offentlige rom * Endringer i symbol- og samhandlingsmønstre

8 8 Åpen utlysning Den andre delen var en åpen utlysning med de fire hovedtemaene: IKT og kunnskap, Verdier, Organisering og Demokrati. Den første hovedutdelingen av bevilgninger fant sted i februar Interessen i forskningsmiljøene viste seg å være stor, og det kom inn i alt 80 søknader. Det var i alt 5.8 mill kr til fordeling for De forskningsmiljøene som fikk tildelt flest prosjekter var Universitetet i Oslo, NTNU og Universitetet i Bergen med henholdsvis 10, 7 og 5 prosjekter. De øvrige miljøene har 1 eller 2 prosjekter. Sett under ett har en oppnådd at prosjektporteføljen dekker de tematiske hovedområdene i programnotatet, men det viste seg at en stor andel av prosjektene berørte mer enn ett tema. Ved første gangs tildeling var det relativt få bevilgninger til prosjekter med et økonomisk perspektiv eller med tema Organisering og Demokrati. I april 1998 ble programmet tildelt en ny bevilgning fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet på 0,7 mill kr, som ble brukt til å styrke aktiviteten på disse områdene. En viss andel av bevilgningene ble gitt til prosjekter med kort varighet. Det ble bl.a. gitt støtte til en konferanse om IKT og humaniora i Bergen i november I samarbeide med programmet "IT og funksjonshemmede" ble det sendt ut en invitasjon til prosjektlederene med tilbud om tilleggfinansiering med et mindre beløp for å utvide prosjektet med forskning relevant for funksjonshemmede. Det kom ikke inn søknader om dette. Etter en analyse av prosjektporteføljen, besluttet programstyret i mai 1999 å lyse ut nye midler for forskning på tema som var mangelfullt dekket. Utlysningen gjaldt for den siste halvpart av programperioden. Utlysningen ble annonsert i pressen og det ble sendt brev direkte til forskningsinstitusjonene. Det var invitert til å sende inn prosjektskisser ut fra hele programplanen, men programstyret ønsket å prioritere FoU-prosjekter på to områder: IKT-baserte økonomiske systemer Teknologipolitikk for demokratisk IKT Det kom inn ialt 67 skisser med en samlet søknadsramme på 99 mill kr. Programstyret valgte å invitere til fullstendige søknader basert på 27 skisser med en samlet søknadsramme på 38 mill kr. Det ble gitt bevilgning til 12 nye prosjekter. På grunnlag av en økning i bevilgningene for de to siste årene i programperioden, ble det ved årskiftet 2001/02 sendt ut invitasjon til et utvalg forskningsmiljøer om å sende forslag til prosjekter med tematisk fokus på de samfunnsmessige og kulturelle aspektene ved telekommunikasjon med stikkordene: bredbånd, mobilitet, reguleringsregimer, markedsutvikling samt diffusjons- og adopsjonsprosesser for nye kommunikasjonstjenester. Det kom inn i alt 14 søknader, hvorav 5 fikk bevilgning Fordeling av midlene Tabell 2: Fordeling av programmets midler etter formål (1000 kr) Støtte til forskning, inklusive forprosjekter Programkonferanser, inkl. avslutningskonferanse Nettverkstiltak og publisering Programstyrets drift inkl. reiser og administrasjonskostnader Avsetning 155 Total

9 9 Av de totalt ca 67 mill kr som har stått til programmets disposisjon i , er ca 61 mill kr eller 91% bevilget til forskningsprosjekter. De øvrige midler er anvendt til infrastrukturtiltak som formidling, konferanser, sekretariat, drift av programstyret og administrasjon Utvikling av tematisk profil Per mai 2001 fantes det i alt 51 prosjekter og andre aktiviteter i SKIKTs portefølje (inklusiv de som er fullført). I realiteten har det vært langt flere prosjekter, fordi SKIKT har finansiert to strategiske universitetsprogrammer (SUP er) ved UiO og NTNU disse midlene har blitt kanalisert til en rekke prosjekter ved institusjonene. Oversikten (se tabell 3) viser fordeling av prosjekter etter tema. Selv om dette er en relativt grov inndeling, viser oversikten en spredning på mange tema, med tyngdepunkter på områdene kunnskap, verdier og IKT-baserte økonomiske systemer. At det er relativt få prosjekter innen temaområdet demokrati og organisering skyldes en kombinasjon av at det kom inn få søknader og at de var faglig svakere enn de andre, og dermed ikke rakk opp i konkurransen. Det kan tyde på at temaene ikke traff like godt i de aktuelle forskningsmiljøene. Faglig sett har midlene vært konsentrert på vitenskapsdisiplinene informatikk, medievitenskap, økonomi, statsvitenskap, historie, litteraturvitenskap og sosiologi. Tabell 3: SKIKTs forskning fordelt på temaområder (1000 kr) Tematisk hovedtyngde og/eller formål Bevilget Andel i % Verdier Organisering Demokrati Kunnskap Prosjekter med flere tema IKT-baserte økonomiske systemer Teknologipolitikk for IKT Kommunikasjon/medier Miljøstøtte Strategiske universitetsprogrammer (SUP) I alt Utvikling av institusjonsprofil Hovedtyngden av bevilgningene har gått til universitetene, dvs. UiO, NTNU og UiB. (UiTø har ikke mottatt prosjektstøtte.) Dette utgjorde ca 48.5 mill kr. Instituttsektoren har fått resten, til sammen 12,7 mill kr. Ingen prosjekter i bedrifter er blitt finansiert (SKIKT har fått kun noen få søknader fra næringslivet). Som det fremgår er de 51 prosjektene fordelt på 14 institusjoner. Gjennom bevilgningene til SUP ene ved NTNU og UiO har betydelige ressurser blitt kanalisert videre til prosjekter, deriblant 6 dr.gradsprosjekter. Totalt har SKIKT finansiert 23 dr.gradsprosjekter. SKIKT har således hatt en sterk forskerutdanningsprofil. Hovedparten av dr.gradsstudentene blir ventelig ferdige i 2003.

10 10 Tabell 4: Fordeling av programmets midler til forskningsmiljøene Forskningsinstitutter/ Antall prosjekt 1000 kr % miljøer Agderforskning BI Stiftelsen Høgskoler NIFU /Norsk utenrikspolitiske institutt Samfunns- og Næringslivsforskning AS SINTEF Step-gruppen NTNU Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Andre (PRIO, NORUT) Sum Programtiltak Forskerrekruttering og kompetanseutvikling Det har vært 23 dr.gradsstudenter tilknyttet SKIKT 6 av disse er finansiert gjennom SUP ene ved NTNU og UiO, resten direkte fra programmet. Av disse 23 dr.stipendiatene er 14 kvinner. I tillegg har det vært finanisert to tre-årige post doc. stillinger. Til sammen har bevilgningene til rekruttering (post doc, dr.grad og studentstipend) utgjort ca 27,6 mill kr eller ca 45% av de samlete bevilgninger til forskning Nettverkstiltak De to SUP ene og Seksjon for humanistisk informatikk ved Universitetet i Bergen, har fungert som nettverk etter programstyrets intensjoner. Programstyret har oppfordret forskningsinstitusjoner til å samarbeide om å utvikle prosjekter, men det har ikke vært lyst ut spesielle midler til samarbeidstiltak. De fleste prosjektene er utført ved en institusjon Tiltak for internasjonalisering Miljøstøtten til Seksjon for humanistisk informatikk ved UiB har for det meste gått til å finansiere den årlig DAC konferansen som dette miljøet er hovedansvarlig for. Konferansen holdes i de deltakende land på omgang. To av prosjektene har samarbeidet med OECD prosjektet Electronic Commerce Business Impact Project som er en sammenliknende studie av B2B e-handel i 10 OECD land. Gjennom medlemmer i programstyret var programmet knyttet til COST A-14. Government and Democracy in the Information Age, ESF programmet Changing Media Changing Europe og EUs rådgivende Information Society Forum, og det er etablert kontakt til ESRC programmet Virtual Society. Forskere fra universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim med SUP- eller miljøstøttemidler fra SKIKT deltar i arbeidet med Nordisk forskerskole for interaktive medier. NTNU-miljøet har parallelt med SKIKT forskningen deltatt i EUprosjektet SIGIS: Strategies of Inclusion. Gender in the Information Society. Programstyret har generelt prøvd å stimulere til internasjonalisering gjennom å lyse ut midler til publisering på engelsk. Det er tildelt midler til i alt 15 artikler.

11 Publisering, formidling og brukerkontakt Det ble utarbeidet en formidlingsplan i 1998 hvor det er lagt opp til en bred og allsidig formidling og faglig publisering fra programmet. Det ble lagt vekt på både faglig publisering i nasjonale og internasjonale tidsskrifter, og popularisering og andre former for formidling til myndigheter og publikum. Programstyret ønsket at formidlingen skulle være differensiert, hvor den tradisjonelle prosjektrapporten bare utgjorde et element i rapporteringen fra det enkelte prosjekt. Formidlingsplanen har vært revidert jevnlig og omfattet i programmets siste år følgende: Brukerkonferanser Programstyret har lagt stor vekt på formidling av resultater til brukere og almenhet. Et viktig ledd i dette var å arrangere brukerkonferanser. Høsten 1999 ble det arrangert en temakonferanse for brukerne med 170 deltagere. Formålet med konferansen var å presentere politisk relevante resultater for politikere og forvaltningen samt media. Statsråd Fjærvoll fra SD åpnet konferansen og statssekretær Antonsen fra NHD deltok med innlegg. Det ble presentert prosjekter innen alle de fire hovedtemaene i programmet. Det var invitert representanter for brukerinteresser for å gi kommentarer til de enkelte prosjektene. Innleggene på konferansen og kommentarene ble lagt ut på programmets hjemmesider. Oktober Konferanse i Oslo i med tema Dialogens og kunnskapens vilkår i informasjonssamfunnet. Det var 65 deltagere. Hensikten med konferansen var å ta opp en del sentrale spørsmål om hva utviklingen innen IKT området innebærer for demokratiske prosesser og for kunnskapsformidlingen innen samfunnet. Hovedinnlegget ble holdt av filosofen Hubert Dreyfus fra University of California. Målgruppen for konferansen var personer innen næringsliv, forvaltning, organisasjoner og forskning. Samferdselsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet var representert i programmet ved henholdsvis departementsråd og ekspedisjonssjef. Det ble samarbeidet med Makt- og demokratiutredningen om arrangement av seminaret Digital makt i 2000 og konferanse om IKT, makt og demokrati i Februar Temakonferansen Digital kommunikasjon. Forskning, praksis og politikk ble arrangert av InterMedia ved UiO i samarbeid med Den norske dataforeningen. Det var 95 deltagere. Hensikten med konferansen var å formidle resutater fra SKIKT programmet til politikere, forvaltning, næringsliv, organisasjoner og almenhet. De to hovedtemaene var innhold og rammevilkår knyttet til IKT i Norge. Det var også innlegg ved ekspedisjonssjef Eva Hildrum fra SD og statssekretær Oluf Ulseth fra NHD. April Avslutningskonferanse med ca 90 deltagere. Hovedpunktet var en presentasjon av de tre bøkene og det multimediale oppsummeringsheftet. Bøkene ble kommentert av direktør Paul Chaffey, Abelia/NHO (Hva er utfordringene for IKTindustrien etter dotcom-boblen?) og professor Jon Bing (Hvilken plass skal IKT ha i meningsskapning og kulturforståelse?). Bøkene omtales nærmere nedenfor. Det var også et kunstnerisk innslag Kropp og sjel i kommunikasjon, presentasjon og oppvisning ved TENKtango.

12 12 Etablere og drive informasjon på Internett Institutt for rettsinformatikk ved Avdeling for forvaltningsinformatikk (UiO) ble engasjert for oppretting og vedlikehold av hjemmesiden på Internett. I 1999 besluttet programstyret å oppgradere hjemmesiden og utgi et nyhetsbrev. I den forbindelse ble det engasjert en webkyndig journalist. Programstyret ønsket en best mulig dokumentasjon av resultatene fra prosjektene, og har bestemt at sluttrapportene skal legges ut og at en skal ta sikte på å få lagt ut sammendrag fra viktige rapporter og artikler. Oppgraderingen har blitt vellykket og det har vært utgitt stort sett to nyhetsbrev årlig. Høsten 2002 var det brukere inne på nettsiden pr måned. Det mest besøkte stoffet var egenproduserte nyheter og prosjektinformasjon. Hjemmesiden ( ) inneholder bl.a. 40 egenproduserte artikler, informasjon om 50 prosjekter sortert etter institusjon, forskere og tema, 200 lenker til publikasjoner og 110 artikler i ulike medier med omtale av SKIKT forskere. Internettsiden vil bli oppdatert ut hele Utarbeiding av pressemeldinger og formidling av resultater til media Det ble engasjert en frilanser for å bistå med informasjonsarbeid. Hovedmålsetningen var å gjøre SKIKT-forskningen mer synlig i offentligheten og blant beslutningstakere i forvaltningen og det politiske miljøet. Det var også et mål å bringe erfaringene fra SKIKTforskningen sterkere inn i den generelle samfunnsdebatten. Prosjektene i programmet ga opphav til en rekke bøker, rapporter og andre dokumenter, som det var ønskelig å bruke som grunnlag for omtale i ulike medier fortløpende. Det konkrete informasjonsarbeidet besto i å utarbeide pressemeldinger eller større artikler på bakgrunn av rapporter, bøker eller annen dokumentasjon fra prosjektene i SKIKT-programmet. Pressemeldingene ble tilbudt til både førstevalgsmediene, spesialbladene og fagpressekanalene, mens artiklene var mer målrettet mot fagpressen. Arrangere forskerseminar I tilknytning til temakonferansen i 1999, ble det holdt en forskerkonferanse for deltagere i SKIKT programmet med 37 deltagere. Formålet med forskerkonferansen var å stimulere til gjensidig informasjon og inspirasjon mellom forskerene i programmet og legge til rette for samarbeid. Det faglige hovedinnlegget ble holdt av professor Steve Woolgar fra det britiske Virtual Society? programmet. Den neste forskerkonferansen Computers at the crossroads: information society and beyond ble arrangert ved NTNU i februar SUP/NTNU hadde fått i oppdrag å ha det faglige og administrative ansvaret for konferansen. Et bredt utvalg av stipendiater og prosjektledere i SKIKT presenterte sine prosjekter. Det var 68 deltagere på konferansen. Forskerkonferansen2002 Researching ICT in Context, ble arrangert av InterMedia ved UiO. Konferansen var rettet mot diskusjon av metodologiske tilnærminger og utfordringer ved forskning om og med IKT. 11 SKIKT prosjekter, de fleste dr.gradsprosjekter, ble presentert. En redigert utgave av innleggene ble samlet i en bok og var også tilgjengelig i elektronisk form. Dr. Sally Wyatt var invitert som foredragsholder og hun og professor Lars Qvortrup kommenterte de øvrige innleggene. Det deltok i alt 63 personer på konferansen. Andre arrangementer Programmet har på anmodning av NHD bidratt med utarbeiding av program og gjennomføring av ideseminar for Statssekretærutvalget for IT i Det ble høsten 2002

13 13 arrangert et seminar om økonomiske problemstillinger knyttet til IKT for fagstaben i NHD og ytre etater med ca 15 deltagere. Det ble presentert resultater fra 3 SKIKT prosjekter. Presseseminar for journalister Det er arrangert 3 seminarer i Tostrupkjelleren for journalister i samarbeide med Institutt for journalistikk våren Hvert seminar besto av innlegg fra to av programmets forskere med kommentar fra en ekstern fagperson. Programmet for det enkelte seminar var: 1. En liten brikke i et stort spill. Om dot.com boblen som sprakk 2. Jeg sender SMS - altså er jeg. 3. Kjønnsidentitet og IKT Bokprosjektet Det ble inngått avtale med Gyldendal Akademisk forlag om utgivelse av tre bøker: IKT etter dotcom boblen, Flyt og forførelse. Fortellinger om IKT og He, She and IT Revisited. New perspectives on gender in the information society. Tre av programstyrets medlemmer, Helge Godø, Merete Lie og Knut Lundby, var redaktør for hver sin bok og bidragene var laget av prosjektledere og stipendiater fra SKIKT prosjekter. To av bøkene ble lagt fram på avslutningskonferansen og den tredje ble lagt fram på et internasjonalt forskerkurs og workshop i Trondheim i mai Det ble også utarbeidet en kortfattet oppsummering av resultatene fra SKIKT beregnet på politikere og beslutningsfattere i form av et multimedialt oppsummeringshefte Sluttrapport for SKIKT-programmet. Hensikten med heftet er å gi en kortfattet og poengtert oppsummering av de viktigste resultatene fra SKIKT og vise hvilke samfunnsmessige og politiske implikasjoner de har. Heftet har blitt sendt til 2500 adressater med IKT relevans innen politikk, forvaltning, U&H systemet, næringslivet og organisasjoner. Støtte til publisering på engelsk Det er tildelt særskilte midler til publisering av 15 artikler. 3.Vurdering av programmets resultater og programstyrets virkemåte 3.1. Programmets resultater i forhold til mål og delmål. Med bakgrunn i prosjektporteføljen vil det i år 2002 finnes mange personer og miljøer i Norge som har god kompetanse om forholdet IKT-samfunn-kultur, når SKIKT avsluttes. Dette er en verdifull ressurs med et stort anvendelsespotensiale: Den kan benyttes i den videre forskningen, i undervisning, av forvaltningen og næringslivet. SKIKT forventer at programmet vil bidra til en vesentlig kompetanseheving og kunnskapsoppbygging om viktige aspekter i forholdet mellom IKT og samfunn/kultur. Konkret vil dette skje gjennom: Forskerutdanning (dr.gradsutdanning): Det har vært 23 dr.gradsstudenter tilknyttet SKIKT. I norsk sammenheng innebærer dette et betydelig løft fordi samfunnet nå og i de nærmeste årene vil få tilført mange høyt kvalifiserte forskere med unik, oftest tverrfaglig kompetanse innen områder hvor det er stor etterspørsel. Dette vil bli en viktig ressurs for norsk næringsliv, forvaltning, undervisning og forskning. Hovedtyngden av dr.grads prosjektene ble startet i

14 Gjennomføringstiden viste seg imidlertid å bli så lang at kun et fåtall av prosjektene ble ferdige innen utgangen av programperioden i 2002, men de fleste vil være ferdige i løpet av Dette skyldes en rekke faktorer som ligger utenfor programstyrets kontroll og illustrerer at evt. dr. gradsprosjekter bør startes så tidlig som mulig i programperioden Oppbygging av IKT-forskningsmiljøer: Primært gjelder dette universitetenes samfunns- og kulturvitenskapelige disipliner, hvor KTK-programmet (Kommunikasjon, Teknologi og Kultur) ved UiO og INKOKUL-programmet (IT, Kommunikasjon og Kultur) ved NTNU har vært viktige bidragsmottakere fra SKIKT. I tillegg har Seksjon for Humanistisk informatikk ved UiB mottatt miljøstøtte. Disse tiltakene har skapt tverrfaglige forskningsmiljøer innen IKT, hvor teknologiske, naturvitenskapelige og humanistiske forskere deltar. I sum har dette beriket forskningen og den forskningsbaserte undervisningen ved disse universitetene og bidratt til etablering av nettverksbygging mellom forskningsmiljøer, omstilling og faglig fornyelse. Dette gjenspeiles også i undervisningstilbudet ved universitetene. I instituttsektoren, som SKIKT støtter gjennom bevilgninger til spesifikke FoU-prosjekter, betyr oppbyggingen av IKT-relatert kompetanse og kunnskap at de vil være en relevant og nyttig ressurs for oppdragsgivere og samfunnet for øvrig. Eksempelvis bygger SNF i Bergen seg opp som et kompetansesenter for IKT-relaterte økonomiske problemstillinger via prosjekter finansiert av- og tilknyttet SKIKT. Leveranser og løsningsbidrag: Forskningsresultater fra SKIKT er åpne og fritt tilgjengelige for allmennheten, og formidling av resultatene er prioritert høyt, jfr avsetninger på 2,5 millioner kr. Formidling skjer gjennom mange kanaler til ulike målgrupper. På denne måten er resultatene fra SKIKT gjort kjent for myndighetenes IKT-politikk, og næringslivets strategier for ny IKT. Med en grunnleggende kunnskaps- og kompetanseoppbygging som målsetning har forskere tilknyttet SKIKT hittil hatt et fagfellesskapsfokus, noe som er viktig for kvalitetssikring og felles læring. I dette har den internasjonale orienteringen vært viktig. Men forskerne bidrar også, gjennom publikasjoner og andre arbeider, til at kunnskap av relevans for IKT-relaterte samfunnsområder blir utviklet. I 2002 som var programmets siste år ble det utført følgende publisering: Artikler i vitenskapelige tidskrifter med referee 17 Artikler i andre vitenskapelige tidskrifter og antologier 16 Bøker (monografier, lærebøker, antologier (red)) 5 Publiserte foredrag fra internasjonale faglige møter 4 Andre rapporter, samt foredrag og presentasjoner 44 fra vitenskapelige/faglige møter Et hovedresultat fra SKIKT er at det har bidratt til gi en dypere innsikt i samspillet mellom teknologiske og samfunnsmessige/humanistiske faktorer. Å oppnå en bedre forståelse av de samfunnsmessige og kulturelle forutsetninger for IKT var hovedmålet da programmet ble startet. Dette skulle skje ved å styrke humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning om IKT. Da SKIKT ble besluttet i 1997, med Samferdselsdepartementet som viktig pådriver, ble SKIKT en av flere store satsninger på IKT-forskning i Norges forskningsråd. De øvrige programmene hadde i hovedsak teknologiske målsetninger. I SKIKT-tittelen ligger det om enn subtilt en påstand: At samfunnsmessige og kulturelle forhold bestemmer over IKT-utviklingen. Det er vi mennesker, enkeltindivider og

15 15 samfunn som i sum skaper IKT, og det er vi som bestemmer hvordan IKT skal brukes og utvikles. De fleste vil vel ikke være uenige i dette, tiltross for at de til daglig opplever seg selv som slaver av IKT: De jages og dirigeres av mobiltelefoner, epostmeldinger og internettbanker, og overalt legger de igjen tydelige elektroniske spor etter hva de har gjort, tenkt og sagt. De har ikke noe valg, dette er både strukturell tvang og personlig frihetsberøvelse, men samtidig en form for frihet som ingen vil være foruten. Det er imidlertid langt vanskeligere og mer utfordrende å gi gode forklaringer på hvordan og hvorfor dette er slik. Enda vanskeligere (og farligere) er det å gi gode råd og anbefalinger om hva samfunnet bør gjøre. Dette var likevel SKIKTs kunnskapsmessige ambisjon; den var og er fortsatt ganske ambisiøs. Dette fordi samfunn og kultur, i likhet med IKT, er dynamisk alle er i bevegelse og kontinuerlig utvikling. Bidrag til ny forståelse av forholdet mellom teknologi og samfunn Historien viser at ny teknologi hvis den oppfyller eller skaper et behov blir grepet begjærlig. Men i samme øyeblikk inntrer en trivialiseringsprosess, det nye blir alminnelig og hverdagslig, fort blir det nye omtrent like interessant som et kneippbrød eller en paraply. Mye tyder på at det samme er i ferd med å skje med IKT, i alle fall har den teknologiske fascinasjonen av alt det fantastiske som IKT kan utføre avtatt. IKT blir i økende grad tatt som gitt. Dagens tenåringer har alltid hatt mobiltelefon og PC er IKT er en del av deres økologi. Trivialisering rammer ikke bare teknologiutviklingen, men også forskningen: Problemstillinger som i utgangspunktet ble oppfattet som viktige og utfordrende, blir ofte opplagte og trivielle i samme øyeblikk som forskningsresultatene presenteres. Denne dynamikken kan oppfattes som nådeløs og urettferdig for dem som strever med å skape ny kunnskap, særlig kunnskap som ikke kan patenteres, lisensieres eller presenteres som store oppdagelser, slik samfunns- og kulturvitenskapelig kunnskap ofte er. Da SKIKT ble igangsatt, mente forskerne som planla programmet at det var viktig å skaffe et kunnskapsgrunnlag som kunne forklare IKT-utviklingens avhengighet av samfunnsmessige og kulturelle forhold. Dette som en motsats til rådende teknologideterministiske oppfatninger, slik man bl.a. så i forbindelse med dotcom-boblen. Nå, etter dotcom-boblen, virker disse innsiktene opplagte, så opplagte at enkelte vil spørre: Trenger vi forskning for å forstå dette? Eller, mer retorisk: Kunne SKIKT ha avverget dotcom-boblen? Svaret er at vi trengte denne forskningen. Med de resultatene SKIKT har oppnådd står vi mye bedre rustet til å møte nye problemstillinger og kunnskapsutfordringer, nettopp fordi vi har bygget opp kompetanse og et kunnskapsreservoar. Samtidig, fordi utviklingen er dynamisk og pga trivialiseringsprosessene, så settes fokus nå på andre, nye områder. Det er ikke lengre så interessant med forutsetningene for IKT, nå er det viktigere å forklare og bygge opp kunnskap om hvorfor og hvordan IKT, i et samspill med en rekke andre faktorer, skaper og formgir vårt samfunn og våre kulturer. Programstyrets forskningsstrategi Programstyret valgte en kombinasjon av Top down og bottom up prosess for å generere forskningsprosjekter. Programstyret valgte å ikke disponere midlene for hele programperioden ved starten. Dette muliggjorde de senere utlysningene der programstyret i mellomtiden hadde foretatt tematiske justeringer ut fra analyse av prosjektporteføljen og vurdering av tematisk aktualitet (kfr pkt

16 nedenfor). Det ble også valgt å konsentrere forskningen til et mindre antall miljøer for å kunne bygge opp kompetanse. Dette ansees å ha vært en riktig strategi. På grunn av programplanens tematiske bredde, står mange spørsmål ubesvarte, men programstyret mener likevel at vi har fått fram mye relevant og interessant kunnskap. Med noen få untak har alle de vel 50 prosjektene vært vellykkede med hensyn til tidsmessig gjennomføring og faglig kvalitet, og programstyret er derfor godt fornøyd med det arbeid de involverte forskere og forskningsinstitutter har gjort i programmet. Gjennom forskerkonferansene og den årlige framdriftsrapporteringen har programstyret fulgt framdriften i prosjektene og gitt korrigerende signaler når det har vært behov for det. Det har ikke vært behov for å terminere prosjekter på grunn av svak gjennomføring. Programmet var i mandatet definert som et grunnforskningsprogram, men det ble samtidig uttrykt forventninger til at det skulle bidra til politikkutvikling. Mye av SKIKT forskningen har relatert seg til viktige politikkområder, og det har vært stor interesse fra besluttende myndigheter for å få presentert resultater fra forskningen. Det har vært viktig å drive en aktiv formidling av resultater og programstyret vil anbefale at det settes av ca 10% av den økonomiske rammen til formidlingstiltak. For å sikre en bred spredning av resultatene fra programmet, ble det besluttet å lage en serie på tre antologier for å oppsummere programmet. Programstyret anser at dette var en god måte å oppsummere resultatene på. Det medførte en betydlig arbeidsinnsats for de tre medlemmene av programstyret som hadde redaktøransvar. Kjønnsperspektivet 5 av prosjektene har hatt et hovedperspektiv rettet mot kjønn. Dette omfattet følgende prosjekter: Datamediert kommunikasjon - demokratiskapende eller reproduksjon av tradisjonelle maktmønstre? Forming av unge jenters datainteresse. Hva betyr foreldres, læreres og rådgiveres forståelse av IKT og kjønn? PC-skjørt fra kodeknekkere til internettpiloter? En kvalitativ studie av kvinnelige hackere På sporet av feministisk teknologikritikk Relasjoner mellom mennesker og informasjons- og kommunikasjonsteknologi: Hvilken betydning har kjønn? I tillegg var kjønnsperspektivet en viktig faktor i to prosjekter om henholdsvis internett og hverdagsliv. Programstyret vil peke på at en har lykkes med å få til en tilnærmet 50% kvinneandel blant prosjektlederne i SKIKT Programstyrets virkemåte og arbeidsformer Samarbeidet i programstyret Ved oppnevningen av SKIKT s programstyre ble det lagt vekt på en bred faglig sammensetning. Forskerrepresentantene har således hatt bakgrunn i de faglige temaområdene IKT og samfunn, medievitenskap, rettsinformatikk. historie og humanistisk informatikk, mens brukerrepresentantene har kommet fra de to mest berørte departementene Samferdselsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Programstyret oppfatter sammensetningen med ulike

17 17 fagpersoner i programstyret som svært fruktbar; personer med vidt forskjellig teoretisk bakgrunn, praktisk erfaring og arbeidserfaring. Det har også vært en styrke at en representant fra det svenske forskermiljøet har vært medlem av programstyret. Totalt sett har dette gjort det mulig å få gode diskusjoner og vurderinger rundt de valg og prioriteringer som programstyret har gjort, enten det nå gjelder avklaring og prioritering av forskningstemaer, budsjettsaker, behandling av prosjektsøknader, evaluering av framdrifts- og sluttrapporter osv. Det har vært relativt lite utskiftning i programstyrets sammensetning og følgelig god kontinuitet i det arbeid som har foregått over mange år. Programstyret har lagt stor vekt på god kontakt med de involverte forskningsmiljøer og arrangert flere forskerkonferanser der forskningsresultater er blitt presentert underveis både for programstyret og forskningsmiljøene innbyrdes. Det er også blitt arrangert konferanser for relevante brukermiljøer. Programstyret anser at forskerkonferansene har vært meget nyttige for å skape kontakt mellom programstyret og forskerne og forskerne imellom. Det har også virket inspirerende å ha anerkjente utenlandske forskere som foredragsholdere. Når det gjelder brukerkonferansene, anser programstyret at store dagskonferanser kan bli for generelle. Det er derfor viktig med tematisk fokusering, og en bør vurdere om halvdagskonferanser kan være mest effektive. Arbeidsmåten i programstyret har vært krevende og SKIKT har vært et program med sterk grad av involvering fra programstyrets medlemmer. De fleste beslutninger er tatt av programstyret og det har vært liten grad av delegering til sekretariatet. Faglig sett har dette sterke engasjementet gitt god innsikt i de ulike deler av programmets arbeid og bedre grunnlag for de utvalg av prosjekter som programstyret var satt til å foreta. For å rasjonalisere arbeidet har det vært utpekt saksforberedere for hvert prosjekt, som har hatt et spesielt ansvar for å sette seg inn i prosjektets søknad og framdrifts- og sluttrapporter. Dette har medført at hele programstyret har blitt trukket inn i utvelgelse, oppfølging og evaluering av de enkelte prosjekter. Det kan hevdes at denne arbeidsformen i for stor grad gjør at programstyrets tid blir brukt til oppfølging av enkeltprosjekter og saksbehandling og man kan i noen grad hevde at dette har gått ut over programstyrets mulighet til å styre i forhold til hovedlinjer og viktige strategiske valg. Det må også framheves at brukerrepresentantene i programstyret har vært meget kompetente og bidratt konstruktivt i programarbeidet. Programstyret har hatt en spesiell utfordring knyttet til at flere medlemmer av programstyret i løpet av sin virkeperiode samtidig har hatt ansvar for forskningsprosjekter finansiert av SKIKT. Dette er ikke uproblematisk og har stilt strenge krav til saksbehandlingen. Både programstyret og de det gjelder har vært bevisst på at dette kunne skape habilitetsproblemer, men vi tror begge parter har klart å håndtere dette på en ryddig måte. De berørte har fratrådt når saker som angår dem og deres prosjekter, eller konkurrerende prosjekter, har stått på dagsorden, mens det resterende programstyre har lagt stor vekt på å behandle deres saker minst like kritisk som andres Samarbeid med Forskningsrådets administrasjon Forskningsrådets administrasjon har fungert tilfredstillende for programstyret. En ulempe er at økonomisstyringen har vært for treg med tertialregnskap og store etterslep i registreringen. Informasjonen om Forskningsrådets generelle policy for programarbeidet, bl.a. Verktøykassa, har vært tilfredstillende. Programstyret anser at ordningen med skisser var hensiktsmessig og stiller seg spørrende til hvorfor den ble avskaffet. Spørsmålet om forskningsleder ble diskutert

18 18 tidlig i programperioden og programstyret vurderer i etterhånd at det har vært behov for en forskningsleder spesielt for å få større fokus på utvikling av faglige nettverk og formidling Faglig arbeid i programstyret Prosjektporteføljen har vært vurdert to ganger i programperioden som grunnlag for nye utlysninger. Dette har vært basert på notater utarbeidet av programsstyrets leder. Programstyret ønsket halvegs i programperioden å få utført en mer omfattende vurdering av en ekstern ekspert, men det lykkes ikke å finne en egnet person. To av programstyrets medlemmer har deltatt i Forskningsrådets koordinerende gruppe, IKTforum, og bidratt til utarbeidingen av Forskningsrådets strategidokument: IKT storsatsing i Norge. 4. Forslag til oppfølging Programstyret la høsten 2001 fram en strategi om behovet for ytterligere forskning om kulturelle og samfunnsmessige aspekter ved IKT. Denne utgjorde en del av grunnlaget for etableringen av det oppfølgende programmet Kommunikasjon, IKT, medier (KIM). De viktigste momentene i denne strategien er gjengitt under. I løpet av de siste årene har utbredelse og bruk av mobiltelefoni, internett, bredbånd og multimedia og PC er vokst kraftig. Parallelt med dette har det skjedd en rask IKT-ifisering av en rekke tjenester, slik som elektroniske betalingsformer og finanstjenester, offentlig saksbehandling (selvangivelser, etc.). Synet på IKT er i ferd med å endre seg fra å være et verktøy til å være et medium, der IKT integreres i den daglige samhandlingen og kommunikasjonen på alle nivåer i samfunnet. Dette gjenspeiles også i politikkutformingen, med profilerte initiativ som enorge. Denne utviklingen kan forklare en generelt økende interesse for IKTs rolle i samfunnet noe som gjenspeiler seg i media, i debatter om politikkutforming og enkelte utviklingstrekk i IKT og medier, og ellers i hverdagslivet for folk flest. En videreføring/nytt program må i større grad gjenspeile dette, spesielt med tanke på formidling av forskning ut mot aktuelle brukermiljøer. I den siste Forskningsmeldingen (St. meld ) er IKT-forskningen og de problemstillingene som SKIKT har ivaretatt fremhevet som viktige og prioritert som satsningsområde. PS-SKIKT oppfatter dette som et klart signal om at det er behov for et forskningsprogram med fokus på samfunnsmessige og kulturelle problemstillinger i tilknytning til den generelle IKT-utviklingen i samfunnet. Forskningsrådets IKT-Forum har levert et forslag til en forskningsstrategi som innebærer en betydelig økning av den næringsrettede, teknologiske IKT-forskningen, men også tema og problemstillinger med utgangspunkt i IKTs rolle i samfunn og kultur vil være viktige i dette. Mer spesifikt er behovet for videre forskning om IKT i et kultur- og samfunnsperspektiv forankret i følgende punkter: Nødvendigheten av å ha en generell kunnskapsplattform Bidrag til politikkutforming Organisering og koordinering av IKT-politikken Forholdet til næringsutvikling

19 Innspill til rammen for et nytt program Programmet bør i større grad være orientert mot kommunikasjonsaspektet, fordi det er her de sosiale og kulturelle aspektene ved IKT er tydeligst og kanskje vil få størst samfunnsmessig betydning. Programmet bør ha en bred, tverrfaglig orientering og forankring gjerne også tverrinstitusjonelt, gjerne i tett samarbeid med utviklingsorienterte teknologiske miljøer. Programmets organisering bør gjennomgås nærmere med tanke på hvordan best mulig kan være en ressurs for, og møte behovene hos, aktuelle brukermiljø proaktivt (eks. næringslivet, forvaltning). På denne bakgrunn foreslo programstyret at det etterfølgende programmet burde ta opp temaområdene: IKT som kultur IKT-baserte endringsprosesser Mobilitet Konvergens og innhold i endring IKT og kompetanse: Næring og læring Vedlegg Sluttrapport for SKIKT-programmet En oversikt over prosjekter og publikasjoner er vist på programmets hjemmeside