Notat. Erfaringsrapport NVI-rapportering 2013-publikasjoner. Rammer for NVI-rapporteringen. Daglig leder i CRIStin. Den det måtte angå

Transkript

1 Notat Til: Kopi: Fra: Daglig leder i CRIStin Den det måtte angå CRIStin-sekretariatet ved fagleder Marit Henningsen Dato: 6. mai 2014 Erfaringsrapport NVI-rapportering 2013-publikasjoner Rammer for NVI-rapporteringen CRIStin har ansvar for å koordinere den årlige NVI-rapporteringen for de institusjoner innenfor UHsektor, helsesektor og instituttsektoren som omfattes av finansieringsordningen med resultatbasert omfordeling (RBO). CRIStin-sekretariatets virksomhet i den delen av året rapporteringen foregår er sterkt preget av dette arbeidet, og annen virksomhet legges i stor grad på vent. Det er derfor et mål å sørge for at rapporteringen skjer så effektivt som mulig og at forbedringer av arbeidsprosesser og systemet gjøres på en slik måte at både forskerne, institusjonene og CRIStin frigjør tid til andre oppgaver (forskning, videreutvikling av CRIStin mm). Det er samtidig viktige målsetninger å øke legitimiteten til systemet ved å fjerne uklarheter og å forbedre datakvaliteten i systemet. Erfaringene fra tidligere år har vist at flere faktorer spiller inn for å få til dette. Kritiske suksessfaktorer er bl.a. en felles rapporteringsinstruks med tydelige retningslinjer korrekte grunndata i systemet (sted, person, publiseringskanal) funksjonalitet i systemet import av bibliografiske data og manuell registrering av publikasjoner opplæring i forkant av rapportering oppfølging underveis (framdrift, datakvalitet og brukerstøtte) samarbeid mellom institusjonene korrekte rapporter fra institusjonene I det følgende beskrives disse kritiske suksessfaktorene sammen med våre erfaringer fra i år og ønsker eller behov for forbedringer til neste års rapportering. 1

2 Felles rapporteringsinstruks for 2013-publikasjoner Instruksen ble godkjent av Publiseringsutvalget (PU) i møtet i september For helsesektoren var det følgende endringer fra i fjor i publiseringsindikatoren som medførte tilnærming til de to andre sektorene: For første gang skal monografier og antologier inngår i målesystemet også for helsesektoren, slik at alle tre sektorer for 2013-publikasjoner rapporterer vitenskapelige arbeider innen de tre publikasjonsformene monografier, antologier og artikler i periodika/serier (ISSN-titler). Nivå 2A bortfaller, slik at nivåinndelingen er lik i alle tre sektorer. Multiplikator 1,25 for samarbeid på tvers av regionsgrenser i helsesektoren innføres. Multiplikator for internasjonalt samarbeid økes fra 2 til 2,5. Endring for andre indikatorer i helsesektoren: Det gis uttelling for ekstern finansiering med 10 poeng pr. tildelt million fra EU (tilsvarende nivå som i UH-sektoren) Det gis uttelling for ekstern finansiering fra Norges forskningsråd med 1 poeng pr. tildelt million (tilsvarende nivå som i UH-sektoren). Det kom en tilføyelse etter at rapporteringsinstruksen var lansert og rapporteringsperioden var i gang: I PU-møte i november ble det fattet vedtak om at publikasjonsformen kritisk musikkedisjon også kan rapporteres på lik linje med vitenskapelige kommentarutgaver. CRIStin og PU vurderte at det var gjennomførbart at en slik tilføyelse kunne få virkning fra inneværende rapporteringsperiode, og vedtaket ble gjort kjent via e-post til kontaktpersonene ved alle institusjonene i etterkant av møtet, slik at de kunne rapportere slike 2013-publikasjoner. Vedtaket skal innarbeides i rapporteringsinstruksen for 2014-publikasjoner. Endringer og tilføyelser til hva som kan rapporteres bør imidlertid komme tidlig nok og før rapporteringsinstruksen er lansert. PU-møtet i september er egnet sted å spikre rapporteringsinstruksen for inneværende års publikasjoner. Det er en liten nedgang i antall tvister fra tidligere år, noe som kan tyde på at rapporteringsinstruksen fungerer ganske godt, men enkelte punkter er gjengangere i tvistesaker. Tvisteutvalget fikk meldt inn 5 publikasjoner til behandling (av godt over registrerte publikasjoner i 2013). Rapporteringsinstruksen slik den er i dag er svært omfattende og det er noen punkter vi ønsker å tydeliggjøre før neste års rapportering. Det må samtidig sikres at informasjon om NVI-rapporteringen som gis av alle aktørene samsvarer (UHR, NSD og CRIStin). Eksempler på punkter som kan bli tydeligere er: I den nåværende rapporteringsinstruksen er det enkelte steder et utydelig skille mellom hva som er rammene rundt publiseringsindikatoren. Vi ønsker om mulig å tydeliggjøre dette og 2

3 skille bedre mellom hva som gjelder på publiseringstidspunktet og hva som skal vurderes av institusjonene på tellepunktet (eks. forfatteradresse). Tydeliggjøre håndteringen av online first og online last-publikasjoner. Tydeliggjøre hva som er absolutt fastsatt i rapporteringsinstruksen, og hvor det gis rom for skjønn og selvstendig vurdering fra institusjonene. (Gjelder f.eks. rundt punktene for vitenskapelighet, språk, distribusjon, adressering av artikler.) Før neste års rapportering skal CRIStin følge opp forespørsel i etterkant av PU-møtet 19.september 2013 om registrering i CRIStin ved misforhold mellom angitt og reelt publiseringsår (gjelder særlig konferansepublikasjoner som utkommer år etter at konferansen ble avholdt), og vi skal vurdere konsekvenser av å løse opp i kravet om påført utgivelsesår i rapporteringsinstruksen. CRIStin vurderer å fremme noen saker til vurdering i PU: Rutine for registrering av publikasjoner med svært mange forfattere i systemet. Publisering på nett er økende, og det er utfordrende for rapporteringssystemet. Nettsider har ikke alltid synlig ISSN/ISBN, som i dag er et krav for å rapportere en publikasjon. Dessuten har noen publiseringskanaler endret prosesser for fagfellevurdering ved at denne gjøres løpende online. Noen av kanalene som har en slik prosess i dag er vurdert til nivå. PU bør vurdere når slike publikasjoner er å regne som publisert. Bør PU vurdere om flere publikasjonsformer bør bli tellende (eksempelvis case reports )? Informere målgruppene (forskere, forlag, institusjonene) bedre om hvilke rammer som gjelder for hva som er tellende i NVI-rapporteringen på publiseringspunktet, og ikke på tellepunktet: eksempelvis adresseringsprinsipp vs ansettelse/tilhørighet, kategorisering av bøker som fagbok eller vitenskapelig antologi, adressering i bøker. Mange av disse punktene er gjengangere som tvistesaker. Korrekte grunndata: Steddata: Omorganiseringer ved institusjonene innebærer at rapporteringsenheter må endres i CRIStinsystemet: både i navn og plassering i hierarkiet. I tillegg må stedtilhørighet for forskere og deres publikasjoner endres. Dette krever tett og til tider tidkrevende dialog mellom CRIStin, institusjonene og utviklerne. I perioden april 2013 til januar 2014 ble det gjennomført endringer i sted- og persondata i CRIStin for 21 institusjoner, herunder følgende fusjoner: Sykehuset i Vestfold + Psykiatrien i Vestfold = Sykehuset i Vestfold NLA Høgskolen + Høgskolen i Staffeldsgate + Mediehøgskolen Gimlekollen = NLA Høgskolen Helse Sunnmøre og Helse Nordmøre & Romsdal = Helse Møre og Romsdal Glittreklinikken (+ fem eksterne institusjoner) = LHL Helse AS For de resterende institusjonene gjaldt endringene intern omorganisering. Persondata: Automatisk overføring av sted- og persondata kan for større institusjoner være en god måte å sikre korrekte grunndata i CRIStin-systemet, men kan også medføre feil som påvirker andre institusjoner 3

4 dersom person-uttrekket er for omfattende (manglende sluttdato eller overføring av bilagslønnede som egentlig tilhører andre institusjoner). I 2013 har ytterligere fire institusjoner fått implementert løsning for automatisk overføring av stedog persondata til CRIStin-systemet. Per i dag har følgende ni institusjoner automatisk persondataoverføring: UiO, UiB, NTNU, UiT, UiN, HiOA, HiOF, HiB, MF, FHI. CRIStin-sekretariatet har høsten 2013 utarbeidet veiledninger for institusjoner som ønsker å oppdatere sitt stedhierarki i CRIStin-systemet, samt informasjon om bruk av stedkoder. Publiseringskanaler: Det har blitt ryddet i kanalregisteret både fra NSDs og CRIStins side i løpet av rapporteringsperioden. Arbeidsflyten er slik at det tar noe tid før endringer i Kanalregisteret gjenspeiles i CRIStin-systemet, og dette skaper usikkerhet og spørsmål fra institusjonene. CRIStin er i dialog med NSD om en gjennomgang og forbedring av arbeidsprosessene mellom oss for å sikre enda bedre datakvalitet. Frist for siste oppdatering av kanalregisteret før rapporteringen ble satt i verk i år, og det har vist seg å fungere godt, slik at vi unngikk problemet vi hadde i fjor med endringer i publiseringskanaler tett oppunder rapporteringsfristen. Flere superbrukere har ytret ønske om å få melde inn kanaler til vurdering til nivå 1 også i januar. Grunnet økt arbeidsmengde har imidlertid NSD sett seg nødt til å framskynde frist for innmelding av kanaler fra 31. desember til 30. november med virkning fra Vi ser behov for å kunngjøre denne fristen tydelig og tidlig, og helst bidra til at kontrollarbeidet for 2014-publikasjoner igangsettes noe tidligere. Mange av institusjonene venter imidlertid til februar med å starte kontrollarbeidet, avhengig av hvor mange publikasjoner de har. Vi foreslår å gå ut med en anbefaling til institusjonene om at forfattere bør kontrollere kanalregisteret når de sender inn publikasjoner til publisering for å minske trykket på slutten av året for innmelding av nye kanaler. Funksjonalitet i systemet CRIStin-systemet er under omfattende videreutvikling og overgang til en ny teknisk plattform. I mellomtiden søker vi å gjøre så få endringer i dagens system som mulig. Det ble imidlertid gjort en del lenge etterspurte endringer i dagens applikasjon foran rapportering av publikasjoner, bl.a. forbedret dublettsøk ved import (DOI) og mer synlige administrative kommentarer for superbrukere, noe som bidrar til færre dubletter og bedre arbeidsflyt mellom institusjonene ved kontroll. Det ble også foretatt noen endringer i kategorier som kan registreres. Bl.a. ble «conference proceedings» med i navnet på kategorien der disse skal registreres da det bød på mange spørsmål om dette ved fjorårets rapportering. Import og manuell registrering av publikasjoner CRIStin har hatt avtale om kjøp av bibliografiske data om norske publikasjoner fra Thomson Reuters. 4

5 CRIStin har nettopp inngått ny avtale med Elsevier om kjøp av bibliografiske data om norske publikasjoner. Kontrakten har virkning fra til De viktigste grunnene til å skifte leverandør er bredere utvalg kanaler og kortere forsinkelse mellom publisering og import. Vi mottar også bibliografiske data fra nordiske publikasjoner av Nasjonalbiblioteket (NORART) og noe import av bøker fra BIBSYS. Status antall importerte poster (artikler og bøker): (antall for hele året) (antall for hele året) Vitenskapelige artikler og oversiktsartikler Bøker og bokkapitler (monografier, antologier og kapitler knyttet til disse) (antall fram til rapportering) *) (av disse ca oversiktsartikler) *) *) pga etterimport vil differansen mellom 2012 og 2013 minke. Import av bøker er nokså mangelfull og forklaringen på det lave tallet for 2013 er til en viss grad at prosessen tar svært lang tid. (I april kom det inn 70 nye poster, og flere vil komme senere.) Det er få institusjoner som bruker bok-importsystemet, både fordi arbeidet er så komplekst og tidkrevende at det tar mye tid å få importpostene inn i systemet, og at det medfører dobbeltarbeid, fordi forskere selv har registrert boken før den kommer i import. CRIStin ønsker å starte opp igjen «bokprosjektet» i 2014 for å se om vi kan øke andelen bøker som blir importert og forenkle arbeidsprosessen rundt dette. Når det gjelder manuell registrering ser vi at det fortsatt forekommer endel forveksling mellom adresseringsprinsippet og ansettelsesprinsippet hos noen brukere. Det er også litt uklart for noen hvordan man registrerer personer med flere tilhørigheter. Presisering av dette er med i planer for opplæring av nye superbrukere/brukere. Det forekommer av og til feilaktige adressetilknytninger til andre institusjoner på grunn av at forskere er registrert i CRIStin som tilknyttet institusjoner der de kun har hatt sensoroppdrag eller kortere engasjement, men ikke har kreditert disse institusjonene i publikasjonen. Ved kontroll av publikasjonene må disse feiladresseringene rettes manuelt. Vi har på grunn av størrelsen sett spesielt mange slike tilfeller knyttet til at UiOs automatiske personoverføring tar med bilagslønnede sensorer og gjesteforelesere, men vi har håp om en løsning på dette i nær framtid. Opplæring I årets rapporteringsperiode avholdt vi to kurs for nye superbrukere med til sammen 77 deltakere. Kursporteføljen for CRIStin-systemet er under utvikling, og vi planlegger egne NVI-kurs for superbrukere til neste års rapportering. Vi avholdt også to fellesmøter for superbrukere: Oppstartseminar og Rapporteringsworkshop. Oppstartseminaret 20. oktober 2013 hadde 142 deltakere fra alle tre sektorer og var en kick-off for NVI-rapporteringsperioden. Et slikt felles avspark og felles frister underveis har vist seg å være svært vellykket.

6 Til neste års rapportering ønsker vi å framskynde Oppstartseminaret til slutten av september/begynnelsen av oktober for å få institusjonene på banen i god tid før jul, særlig med bakgrunn i at NSD har framskyndet fristen for å melde inn publiseringskanaler til vurdering i Kanalregisteret. Erfaringsmessig venter mange av institusjonene med å begynne kontroll-arbeidet til januar. Det er ønskelig at flest mulig gjør noe kontrollarbeid løpende gjennom hele året. En rapporteringsworkshop ble arrangert i februar 2014 for de rapporteringsansvarlige superbrukerne ved institusjonene. Her ble det gitt anledning til å arbeide under veiledning, ta opp problematiske publikasjoner og gitt utfyllende informasjon og praktisk hjelp til hvordan man genererer og sender inn NVI-rapportene. Vi har i løpet av høsten 2013 utarbeidet nye og forbedrete brukerveiledninger, og ser at dette har ført til nedgang i brukerstøttehenvendelser. Dette er en prioritert oppgave også framover. Vi ser effekt bl.a. i nedgang i henvendelser om hvordan man registrerer konferansepublikasjoner som det var mye spørsmål om i forrige rapporteringsrunde. Synliggjøring av denne publikasjonsformen blant registreringskategoriene har nok også hjulpet. I videreutviklingen av CRIStin 2.0 vil vi legge vekt på å bygge et intuitivt system som støtter arbeidsprosessene bedre, noe som reduserer behovet for opplæring. Oppfølging CRIStin-sekretariatet tok i løpet av rapporteringsperioden i bruk et saksbehandlingssystem for å forbedre oppfølgingen av brukerstøttehenvendelser. Omleggingen kom såpass sent at vi ikke har høstet erfaring fra endringen, men vi ser at det gir oss bedre oversikt over pågående (og ubesvarte) saker. Som i fjor var trykket stort på brukerstøtte i januar og februar, men avtok merkbart etter fristen for sampublisering 21. februar. Mange av henvendelsene vi får gjelder vurdering av om publikasjoner er vitenskapelige og rapportérbare, og her ser vi at Rapporteringsinstruksen kan tydeliggjøres på noen punkter. CRIStin-sekretariatet har for øvrig mottatt generelt gode tilbakemeldinger fra institusjonene om opplegget og oppfølgingen rundt årets rapportering. Samarbeid om kontrollarbeidet mellom institusjoner Frist for sampublisering har vist seg å fungere meget bra, og de fleste institusjonene har forsøkt å rette seg etter denne (med noen unntak). Det har medført at pågangen på brukerstøtte fordeles jevnere i rapporteringsperioden med en topp rundt denne fristen. Det har også medført at potensielle tvister avdekkes på et tidlig nok tidspunkt til at de kan meldes til behandling i tvisteutvalget. Det sikrer dessuten at færre endringer skjer tett oppunder rapporteringsdagen. Endringer i siste liten er problematiske for alle involverte institusjoner da det kan føre til feilrapportering. I løpet av rapporteringsperioden tar CRIStin ut oversikter og rapporter fra databasen som legger grunnlag for opprydding av data med sikte på forbedret datakvalitet, bl.a. dubletter online/trykt versjon, in-press-poster m.fl. Noen av disse rydder vi opp i CRIStin, andre sendes ut til våre kontaktpersoner ved institusjonene til hjelp i deres kontrollarbeid. Vi har i år fulgt den tidsplanen 6

7 som lå til grunn for fjorårets rapportering, men ser behov for å gjøre noen av ryddejobbene mer rutinebasert. Særlig dublettrydding kan det være lurt å gjøre jevnlig. Listen over våre kontaktpersoner i institusjonene må kvalitetssikres med jevne mellomrom, for å sikre at de rette kontaktpersonene er på plass før rapporteringsfristen utløper. Andre CRIStin-institusjoner har også behov for å benytte kontaktlisten til å kommunisere om felles publikasjoner, og i år var det noen institusjoner der det var vanskelig å få kontakt med rette vedkommende. Vi vil forbedre rutinene for å fange opp endringer i kontaktpersoner i institusjonene i god tid til neste års rapporteringsperiode. Rapportering For at en publikasjon skal kunne rapporteres må alle institusjoner som har eierskap til den kontrollere at de bibliografiske data som er registrert i CRIStin stemmer overens med det som står på selve publikasjonen. Deretter må de godkjenne publikasjonen for rapportering. Forfattere som krediterer en CRIStin-institusjon må være identifisert med fødselsnummer i systemet for at publikasjonen skal kunne rapporteres ved institusjonen. Institusjonene kan kontakte CRIStin for å få fødselsnummer generert for utenlandske gjesteforskere som har kreditert institusjonen. Vi ser på måter å forenkle bestillingsprosessen. Generering av rapport og rapportavlevering så ut til å gå greit, for de aller fleste. Det oppleves imidlertid som tungvint for superbrukerne at man må sende inn Excel-filen. Det må legges til rette for direkte elektronisk avlevering via systemet i CRIStin 2.0. Årets NVI-rapporter ble avlevert til mottakerne (KD, Forskningsrådet og NIFU) 11. april og noe etterarbeid med justering av oppsettet for rapportene skjedde etter påske, noe vi tilskriver at teamet som gjør dette er nytt. Vi jobber videre med å dokumentere arbeidsprosessene enda bedre mot neste års rapportering og vi ønsker i samarbeid med mottakerne (KD, Forskningsrådet og NIFU) med å få bedre presiserte bestillinger av NVI-rapportene slik at det vi sender fra oss er i henhold til dagens behov. 7

8 Resultater av årets NVI-rapportering Antall publikasjoner og publikasjonspoeng For alle CRIStin-institusjoner er det registrert og godkjent følgende resultat: publikasjoner (2012: og 2011: ) publikasjonspoeng (2012: og 2011: ) (inkl. institusjoner som ikke er en del av RBO) Dette viser en utflating/svak nedgang i antall publikasjoner i 2013 sammenliknet med i fjor. Er dette en «online first- effekt»? Data i CRIStin tyder på at det ble rapportert betydelig flere online firstpublikasjoner i 2012 enn det ble i 2011 (ca 3 ganger så mange), og omfanget av online first i 2011 kan stemme omtrent overens med reduksjonen i publikasjoner fra Vi tror at endringen med rapportering av online first har vært en av flere faktorer bak både økningen i rapporterte publikasjoner fra 2011 til 2012 og i den manglende økningen fra 2012 til 2013, og vi kommer til å fortsette å følge med på dette. Se vedlegg for grafiske presentasjoner at ulike deler av årets NVI-rapportering og oversikt over brukerinstitusjoner i CRIStin-systemet. Vedlegg 1. Grafiske presentasjoner av resultater: antall publikasjoner, publikasjonspoeng og forfatterandeler for publikasjoner per sektor ( ) 2. Grafiske presentasjoner av resultater: Demografi: Publiseringspoeng, kjønn og alder 3. Grafiske presentasjoner av resultater: Samarbeid: andel publikasjoner med internasjonale medforfattere 4. Oversikt over brukerinstitusjoner i CRIStin fordelt på sektorene 8

9 Antall publikasjoner Vedlegg 1: Antall publikasjoner per publikasjonsform per sektor ( ) (Merk: bare rapporterende enheter gjennom RBO) UH-sektor UH-sektor UH-sektor Helsesektor Helsesektor Helsesektor InstituttsektorInstituttsektorInstituttsektor Total 2013 Monografier Artikler i antologier (ISBN) Artikler i tidsskrifter og serier (ISSN)

10 Publikasjonspoeng i UH-sektoren,

11 Publikasjonspoeng, UH-sektoren, kun høgskoler,

12 Andel artikler på nivå 1 og nivå 2* ved universiteter (* Nivå 2 og 2A gir lik uttelling)

13 Publikasjonspoeng, Helsesektoren,

14 Publikasjonspoeng, helsesektoren, (uten OUS)

15 Publikasjonspoeng i helsesektor, RHF-nivå,

16 Andel artikler på nivå 1 og nivå 2* ved utvalgte helseforetak (* Nivå 2 og 2A gir lik uttelling i 2013)

17 Publikasjonspoeng i instituttsektoren, (bare rapporterende institutter, men uten Stiftelsen SINTEF)

18 Publikasjonspoeng i Instituttsektoren, samlet, (Stiftelsen SINTEF & SINTEF Teknologi og samfunn samlet)

19 Forfatterandeler, , , ,0 8000,0 6000,0 4000,0 2000,0 0,0 HELSE INSTITUTT UH ,1 2158, , ,9 2349, , ,0 2247, ,8

20 Forfatterandeler, UH-sektor. Universitetene, ,0 3000,0 2500,0 2000,0 1500,0 1000,0 500,0 0,0

21 Ansgar Teologiske Høgskole Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Bjørknes høyskole Campus Kristiania Det teologiske Menighetsfakultet Diakonhjemmet høgskole Dronning Mauds Minne Høgskole Fjellhaug Internasjonale Høgskole Forsvaret Handelshøyskolen BI Haraldsplass diakonale høgskole Høgskolen Betanien Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Bergen Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Molde Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Østfold Høgskulen for landbruk og Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskulen i Volda Høyskolen Diakonova Høyskolen for Ledelse og Teologi Kunsthøgskolen i Oslo Lovisenberg diakonale høgskole Misjonshøgskolen NLA Høgskolen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og Norges Dansehøyskole Norges Handelshøyskole Norges Idrettshøgskole Norges Informasjonsteknologiske Norges Veterinærhøgskole Norges musikkhøgskole Politihøgskolen Rudolf Steinerhøyskolen Sámi allaskuvla/samisk høgskole Universitetssenteret på Svalbard Universitetsstudiene på Kjeller Westerdals Høyskole 400,0 Forfatterandeler, UH-sektor (uten universitetene), ,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0

22 Akershus universitetssykehus HF Betanien Hospital Diakonhjemmet Sykehus FInnmarkssykehuset Frambu Senter for sjeldne Haukeland Universitetssykehus Helgelandssykehuset Helse Fonna HF Helse Førde HF Helse Møre og Romsdal HF Helse Nord RHF Helse Nord-Trøndelag HF LHL Helse Lovisenberg Diakonale Sykehus Martina Hansens Hospital Modum Bad Nasjonalt kunnskapssenter for Nordlandssykehuset Oslo universitetssykehus HF Private ideelle i Helse Vest RBUP Øst og Sør Revmatismesykehuset AS Rusbehandling Midt-Norge HF Sjukehusapoteka Vest HF St Olavs Hospital HF Stavanger Universitetssjukehus Sunnaas Sykehus HF Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Sykehusapotekene i Sør-Øst RHF Sykehusapoteket Nord HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Telemark Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Valnesfjord Helsesportssenter Vestre Viken HF Forfatterandeler, helsesektoren, , ,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0

23 Akershus universitetssykehus HF Betanien Hospital Diakonhjemmet Sykehus FInnmarkssykehuset Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger Haukeland Universitetssykehus Helgelandssykehuset Helse Fonna HF Helse Førde HF Helse Møre og Romsdal HF Helse Nord RHF Helse Nord-Trøndelag HF LHL Helse Lovisenberg Diakonale Sykehus Martina Hansens Hospital Modum Bad Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nordlandssykehuset Private ideelle i Helse Vest RBUP Øst og Sør Revmatismesykehuset AS Rusbehandling Midt-Norge HF Sjukehusapoteka Vest HF St Olavs Hospital HF Stavanger Universitetssjukehus Sunnaas Sykehus HF Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Sykehusapotekene i Sør-Øst RHF Sykehusapoteket Nord HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Telemark Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Valnesfjord Helsesportssenter Vestre Viken HF Forfatterandeler, helsesektoren (uten OUS), ,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0

24 Agderforskning Arbeidsforskningsinstituttet Bioforsk CICERO Senter for klimaforskning Chr. Michelsens Institutt Christian Michelsen Research Folkehelseinstituttet Forskningsstiftelsen Fafo Forsvarets forskningsinstitutt Fridtjof Nansens institutt Havforskningsinstituttet Institutt for energiteknikk Institutt for fredsforskning Institutt for samfunnsforskning International Research Institute of Stavanger Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS MARINTEK Møreforsking NIFU Nordisk institutt for studier av NILU - Norsk institutt for luftforskning NORSAR NTNU Samfunnsforskning AS Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og Nasjonalt institutt for ernærings- og Nofima AS Nordisk Institutt for Odontologiske Nordlandsforskning Norges Geotekniske Institutt Norsk Regnesentral Norsk Utenrikspolitisk Institutt Norsk institutt for by- og regionforskning Norsk institutt for forskning om oppvekst, Norsk institutt for kulturminneforskning Norsk institutt for landbruksøkonomisk Norsk institutt for naturforskning Norsk institutt for skog og landskap Norsk institutt for vannforskning Norsk senter for bygdeforskning Northern Research Institute Alta AS Northern Research Institute Narvik AS Northern Research Institute Tromsø AS Polytec SINTEF Energi AS SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Petroleumsforskning AS Samfunns- og næringslivsforskning AS Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens institutt for forbruksforskning Statens institutt for rusmiddelforskning Stiftelsen Frischsenteret for Stiftelsen SINTEF Tel-Tek Telemarksforskning Telemarksforskning-Notodden Transportøkonomisk institutt Trøndelag Forskning og Utvikling Uni Research Vestlandsforsking Veterinærinstituttet Østfoldforskning AS Østlandsforskning AS Forfatterandeler, instituttsektoren, ,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Stiftelsen SINTEF (inkl. SINTEF Teknologi og Samfunn). Uni Research (inkl. Rokkansenteret)

25 Vedlegg 2: Demografi: Publiseringspoeng, kjønn og alder Kvinneandelen øker litt i alle sektorer Menn har gjennomgående en høyere gjennomsnittsalder ved publisering, skyldes hovedsakelig at menn publiserer mer i høy alder. Gjelder for alle sektorer Gjennomsnittsalderen øker litt i alle sektorer og for begge kjønn Helsesektoren har høyere gjennomsnittsalder en de andre sektorene 80% Publikasjonspoeng, kjønnsfordelt, % 60% 50% 40% Menn Kvinner 30% 20% 10% 0%

26 Publiseringspoeng Publiseringspoeng Publiseringsalder og poeng, UH-sektoren, 2013 Poeng, kvinner Poeng, menn Poeng, totalt Alder ved publisering Publiseringsalder og poeng, Helsesektoren, 2013 Poeng, kvinner Poeng, menn Poeng, totalt Alder ved publisering

27 Alder ved publisering Publiseringspoeng Alder og poeng, Instituttsektoren, Poeng, kvinner Poeng, menn Poeng, totalt Alder ved publisering, samlet gjennomsnitt, ,1 48,2 47,1 Alder ved publikasjon, gjennomsnitt Alder ved publikasjon, gjennomsnitt, kvinner Alder ved publikasjon, gjennomsnitt, menn 47,3 48,3 47, ,6 45,3 45, År

28 Alder ved publisering Alder ved publisering, gjennomsnitt for Helsesektoren, Alder ved publikasjon, gjennomsnitt Alder ved publikasjon, gjennomsnitt, kvinner Alder ved publikasjon, gjennomsnitt, menn 51,6 51,8 49, ,5 46, ,1 50,1 46,8 År

29 Alder ved publisering Alder ved publisering Alder ved publisering, gjennomsnitt for Instituttsektoren, Alder ved publikasjon, gjennomsnitt Alder ved publikasjon, gjennomsnitt, kvinner Alder ved publikasjon, gjennomsnitt, menn ,7 45,8 43,8 47,2 46,4 44,7 47,4 46,5 44, År Alder ved publisering, gjennomsnitt for UH-sektoren, Alder ved publikasjon, gjennomsnitt Alder ved publikasjon, gjennomsnitt, kvinner Alder ved publikasjon, gjennomsnitt, menn , ,1 47,2 48,2 47, , , År

30 Vedlegg 3: Andeler publikasjoner med internasjonale medforfatterskap, % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Med internasjonal medforfatter 44 43,9 46, ,1 53,6 Helse 2011 Helse 2012 Helse , ,9 62, ,1 Institutt 2011 Uten internasjonale medforfatterskap Institutt 2012 Institutt ,5 37,5 38,6 64,5 62,5 61,4 UH 2011 UH 2012 UH % 90 % Samarbeid i helsesektoren, 2013 Internasjonalt og regionalt samarbeid Internasjonalt samarbeid Regionalt samarbeid Ingen samarbeid utenfor egen helseregion 4,4 % 9,7 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 42 % 6,4 % 47,2 % Antall publikasjoner 40 % 8,1 % 42,2 % Publikasjonspoeng

31 Vedlegg 4: Oversikt over brukerinstitusjoner Institusjoner i helsesektor Helse Midt: Helse Nord-Trøndelag HF, Sykehusapotekene i Midt-Norge HF, St Olavs Hospital HF, Rusbehandling Midt-Norge HF, Helse Møre og Romsdal HF Helse Nord: Helse Nord RHF (Underenheter: Helse Nord, Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)), Sykehusapoteket Nord HF, Finnmarkssykehuset, Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Nordlandssykehuset, Helgelandssykehuset, Valnesfjord Helsesportssenter Helse Sørøst: Sykehuset i Vestfold HF, Sykehuset Telemark, Sørlandet sykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Sunnaas Sykehus HF, Sykehuset Østfold HF, Sykehusapotekene i Sør-Øst RHF, Diakonhjemmet Sykehus, Sykehuset Innlandet HF, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Martina Hansens Hospital, Revmatismesykehuset AS, Oslo universitetssykehus HF, Vestre Viken HF, Betanien Hospital, LHL Helse, totalt (Underenheter: Feiringklinikken, Glittreklinikken, Røros rehabilitering, Skibotn rehabilitering), Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger, Modum Bad Helse Vest: Helse Fonna HF, Sjukehusapoteka Vest HF, Helse Førde HF, Haukeland Universitetssykehus, Private ideelle i Helse Vest (Underenheter: Haraldsplass Diakonale Sykehus, Haugesund Sanitetsforenings Revatismesykehus, Jæren Distrikts psykiatriske Senter NKS, NKS Olaviken sykehus, Solli sykehus), Stavanger Universitetssjukehus Utenfor RBO: Kreftregisteret, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, RBUP Øst og Sør Institusjoner i instituttsektoren Primærnæringsinstitutter: Bioforsk, Nofima AS, Norsk senter for bygdeforskning, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Norsk institutt for skog og landskap, SINTEF Fiskeri og havbruk AS, Veterinærinstituttet Samfunnsvitenskapelige institutter (regionale): Agderforskning, International Research Institute of Stavanger (Samfunn), Møreforsking, Nordlandsforskning, Northern Research Institute Tromsø AS (Samfunn), Northern Research Institute Alta AS, Telemarksforskning, Trøndelag Forskning og Utvikling, Vestlandsforsking, Østfoldforskning AS, Østlandsforskning AS Samfunnsvitenskapelige institutter (nasjonale): Arbeidsforskningsinstituttet, Chr. Michelsens Institutt, Forskningsstiftelsen Fafo, Fridtjof Nansens institutt, Institutt for fredsforskning, Institutt for samfunnsforskning, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring,

32 Norsk Utenrikspolitisk Institutt, NTNU Samfunnsforskning AS, Samfunns- og næringslivsforskning AS, SINTEF Teknologi og Samfunn, Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning, UNI Rokkansenteret Miljøinstitutter: CICERO, Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling, Norsk institutt for by- og regionforskning, Norsk institutt for kulturminneforskning, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning, Transportøkonomisk institutt Teknisk-industrielle institutter: Christian Michelsen Research, Northern Research Institute Tromsø AS, Teknologi, Northern Research Institute Narvik AS, International Research Institute of Stavanger (NT), Institutt for energiteknikk, MARINTEK, Norges Geotekniske Institutt, NORSAR, Norsk Regnesentral, SINTEF Energi AS, SINTEF Petroleumsforskning AS, Stiftelsen SINTEF (uten teknologi og samfunn), Tel-Tek Nøkkeltallsinstitutter (utenfor RBO): Forsvarets forskningsinstitutt, Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Statens institutt for forbruksforskning, Statens institutt for rusmiddelforskning, Statens arbeidsmiljøinstitutt Kandidatinstitutter (utenfor RBO): Polytec, Uni Research (uten Rokkansenteret) Øvrige Cristininstitutter (rapporterer ikke til Forskningsrådet) : Folkehelseinstituttet, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS, Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer AS Institusjoner i UH-sektoren Universiteter: Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Agder, Universitetet i Nordland, Universitetet i Stavanger Statlige vitenskapelige høgskoler: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Høgskolen i Molde, Norges Handelshøyskole, Norges Idrettshøgskole, Norges Veterinærhøgskole Statelige høgskoler: Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Vestfold, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Ålesund, Sámi allaskuvla/samisk høgskole Private vitenskapelige høgskoler: Det teologiske Menighetsfakultet, Handelshøyskolen BI, Misjonshøgskolen Private høgskoler: Lovisenberg diakonale høgskole, Høyskolen Diakonova, Høgskolen Betanien, Diakonhjemmet

33 høgskole, Haraldsplass diakonale høgskole, Dronning Mauds Minne Høgskole, NLA Høgskolen, Ansgar Teologiske Høgskole, Fjellhaug Internasjonale Høgskole, Norges Informasjonsteknologiske Høgskole, Rudolf Steinerhøyskolen, Campus Kristiania, Høyskolen for Ledelse og Teologi Andre CRIStin institusjoner: Norges musikkhøgskole, Universitetssenteret på Svalbard, Politihøgskolen, Kunsthøgskolen i Oslo, Universitetsstudiene på Kjeller, Bjørknes høyskole, Forsvaret, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Institusjoner som skal tas inn i CRIStin i 2014 Sintef Raufoss Teknova