Birkenes kommune Kommunestyret

Transkript

1 Birkenes kommune Kommunestyret Innkalles til møte onsdag , kl. 18:00 i Kommunehuset, møterom Heimdal Møtet er åpent for publikum. Presentasjon av Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2011 og Økonomiplan SAKSLISTE 063/10 Godkjenning av møteprotokoll /10 Delegasjonssaker 065/10 Meldinger 066/10 Kommunestyre- og Fylkestingsvalg oppnevning av valgstyre 067/10 Omsorgsplan for Birkenes kommune 068/10 Frivilligsentral 069/10 Nye vedtekter innen skolefritidsordningen (SFO) 070/10 Barnehagetomt Krossmyr - betingelser iforhold til en evt. utbyggingsavtale 071/10 Søknad om utslippstillatelse fra 24 boenheter. Sted: Høygilts Moner, gnr. 14 bnr /10 Kommunal garanti for lån til Returkraft AS 073/10 Økonomirapport 2/2010 Eventuelt Saksdokumentene kan gjennomgås i Servicetorvet, i ekspedisjonstiden kl Innkallingen finnes også på bibliotekene. Forfall bes meldt over telefon Birkeland, Arild Espegren ordfører Alf Martin Woie rådmann

2 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Kommunestyret /10 Saksbehandler: Arkiv/arkivsaksnr.: /2644 Godkjenning av møteprotokoll Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotollen av godkjennes.

3 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Kommunestyret /10 Arkiv/arkivsaksnr.: /2642 Delegasjonssaker DKS. 007/10: Organisasjonsjustering fra VEDTAK: Etter delegert myndighet gis skolesjefen ansvaret for avdelingene tjenester for barn og unge og voksenopplæringen med flyktningemottak, samt stabsfunksjonen SLT-koordinator fra Skolesjefen gis anvisningsmyndighet på følgende ansvar: 5110, 5120, 5130, 5140, 5400, 5410, 5420, Inntil har tjenestesjefen for Kvalifisering avvisningsmyndighet for ansvar 5150 Birke Dagsenter. Administrasjonens forslag til vedtak: Delegasjonssaken tas til etterretning.

4 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Kommunestyret /10 Saksbehandler Arkiv/arkivsaksnr.: /2643 Meldinger Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 10/8583 I Arendal Revisjonsdistrikt IKS Oversendelse av møteprotokoll fra representantskapsmøte orientering til eierkommuner 2 10/9331 I Agder Energi Referat og nyhetsbrev etter Eiermøte 1. oktober 3 10/9312 I Securitas AS 3 stk kontrollrapporter skjenkebevilling Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering.

5 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Kommunestyret /10 Saksbehandler: Kari K. Birkeland Arkiv/arkivsaksnr.: /1088 Kommunestyre- og Fylkestingsvalg oppnevning av valgstyre Saksopplysninger I henhold til Valgloven skal kommunestyre til hvert valg velge et valgstyre. Valgstyret er et fast utvalg i kommunelovens forstand, og lovens regler om valg av slike utvalg kommer til anvendelse. Valgbarhetsreglene i kommuneloven 14 gjelder, og man må påse at kravene til kjønnsmessig representasjon i kommuneloven oppfylles. Kommunestyret skal velge valgstyrets leder og nestleder, jf. kommuneloven 10 nr. 3. Kommunelovens 10 får anvendelse ved at det i valgstyret må være minst 3 medlemmer Sekretariatsfunksjonen kan på linje med all annen saksforberedelse, legges til administrasjonen. Med mindre kommunestyret selv uttrykker annet ønske, vil rådmannen, eller til den han delegerer, ivareta sekretariatsoppgavene for valgstyret. Valgdagen for Kommunestyre og Fylkestingsvalg 2011 er mandag 12. september. Trykte vedlegg Utrykte vedlegg Administrasjonens forslag til vedtak: Til valgstyre velges ordfører, varaordfører og leder Tjenesteutvalget. Ordfører velges til leder med varaordfører som nestleder Rådmannen, eller til den han delegerer, ivaretar sekretariatoppgavene for valgstyret

6 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Tjenesteutvalget /10 Kommunestyret /10 Saksbehandler: Anne Stapnes Arkiv/arkivsaksnr.: 122, G00 09/60 Omsorgsplan for Birkenes kommune Saksopplysninger På grunnlag av nasjonale utfordringer som er beskrevet i Stortingsmelding 25, er det utarbeidet forslag til Omsorgsplan , for Birkenes kommune. Til grunn for planarbeidet ligger Birkenes kommunes visjon om Trygghet og trivsel for alle innbyggerne, sammen med kommuneplanens hovedmål for helse og omsorg; Befolkningen har et tidsmessig og helhetlig helse- og omsorgstilbud, og mennesker med sviktende fysisk eller psykisk helse har et verdig og meningsfylt liv. Ut fra befolkningsframskriving med økt antall eldre, og kunnskap om nye brukergrupper, skisserer planen sentrale områder i planleggingen av framtidas omsorgstjenester, slik det fremkommer i mandatet som Tjenesteutvalget vedtok i møte den I tillegg ble forslag til sammensetning av prosjektgruppe og styringsgruppe også vedtatt i møtet. Prosjektgruppa har bestått av; Gro Nilsen (kvalifiseringssjef) Anne Stapnes (omsorgssjef og sekretær) Brit Kalnæs (HTV Fagforbundet) Thorvald Svaland (politisk representant) Arbeidet med omsorgsplanen startet opp i februar 2009, og har i prosjektperioden hatt følgende arbeidsform; Forprosjekt og mandat vedtatt i Tjenesteutvalget Informasjon i Eldreråd og Råd for funksjonshemmede Dialog-kafe arrangert i samarbeid med rektor ved Tingsaker skole, Tore Frøyshol. Etablering av arbeidsgrupper sammensatt av ressurspersoner i forhold til de enkelte utfordringsområdene i mandatet Regelmessige møter i prosjektgruppa Gjennom arbeidet med planen, er det blitt enda mer tydelig at det er viktig å synliggjøre det som er de fremtidige helse- og omsorgsutfordringene for Birkenes kommune.

7 Nye brukergrupper, tilflytting til kommunen og endrede samfunnsmessige behov, er momenter som vil være utfordrende i all planlegging av helse- og omsorgstjenestene fremover, og det er vanskelig å tallfeste behov pr. i dag. Omsorgsplanen kan ikke gi fasitsvar på hvordan vi skal møte fremtidsutfordringene, men den skal bidra til å sikre gode tjenester til kommunenes innbyggere, vurdere nødvendighet av utbygging, samt å sikre utvikling av tjenestene. Planen er utformet på en slik måte, at den kan være et praktisk og enkelt arbeidsredskap. Det ble orientert om Omsorgsplanen i tjenesteutvalget den Etter denne orienteringen ble planen lagt ut på kommunens hjemmeside, og sendt ut til; Eldrerådet som har avholdt møte Råd for funksjonshemmede som har avholdt møte Birkenes legesenter Birkenes sykehjem v/ Liv Heidi Eines Åpen omsorg v/ Dagfrid Aasen Helse og rehab v/ Aslaug Knudsen Boveiledertjenesten v/ Tordis Iselvmo Prosjektgruppa oppfordret mottakerne av planutkastet til å komme med innspill til planen, men har ikke fått noen tilbakemeldinger innen fristen, som var 1. oktober. Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 6 U Politikere og ansatte i Dialogkafè - Omsorg i fremtiden Birkenes kommune 10 I avd omsorg og tannhelse Helsedirektoratet Kvalitetssystem for laboratorievirksomheten ved sykehjem 11 U Anne Stapnes Omsorgsplan for Birkenes kommune 12 U Råd for funksjonshemmede Omsorgsplan prosjektgruppas forslag 13 U Råd for funksjonshemmede Omsorgsplan for Birkenes kommune Trykte vedlegg Omsorgsplan Utrykte vedlegg Administrasjonens forslag til vedtak: Omsorgsplan for Birkenes kommune tas til etterretning, og nødvendige tiltak søkes innarbeidet i fremtidige økonomiplaner. TJENESTEUTVALGET Omsorgssjef Anne Stapnes orienterte.

8 Avstemming: Enstemmig, 11 stemmer. Tjen-062/10 Vedtak: Omsorgsplan for Birkenes kommune tas til etterretning, og nødvendige tiltak søkes innarbeidet i fremtidige økonomiplaner.

9 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Tjenesteutvalget /10 Kommunestyret /10 Saksbehandler: Anne Stapnes Arkiv/arkivsaksnr.: C00, F08 10/2507 Frivilligsentral Saksopplysninger Birkenes kommunestyre vedtok i budsjett for 2010 å sette av kr til utredning av Frivilligsentral. Arbeidet ble startet opp i mai d.å, og er forankret i kommunens ledergruppe.. Til å bistå i arbeidet, har kommunen engasjert ekstern rådgiver, Rolf Henning Jensen, som har ført i pennen forstudierapporten. Formålet med forstudien er å gjøre en foreløpig vurdering av de muligheter og forutsetninger som finnes i kommunen, for å få til et samarbeid med frivillige lag og foreninger om etablering av en frivilligsentral. Generelt skal en forstudie gi et best mulig grunnlag for å vurdere om det vil være en god ide å gjennomføre et prosjekt eller ikke. På den måten skal forstudien bidra til å bringe prosjektet videre fra kun å være en ide, og over i praktisk handling. Forstudien kommer med generell info om frivilligsentraler, statlig politikk og rammebetingelser. Videre beskriver den lokale forhold, erfaringer fra andre kommuner, hva slags funksjon er sentral kan ha og mulige lokale løsninger. Det er også gitt eksempel på en mulig driftsmodell, og det er lagt ved et eksempel på driftsbudsjett. Det er til slutt satt opp en fremdriftsplan, med forslag til videre arbeid. Dokumentliste: Trykte vedlegg BIRKENES FRIVILLIGSENTRAL En kartlegging av lokale ressurser, muligheter og rammebetingelser for etablering Utrykte vedlegg Administrasjonens forslag til vedtak: Utredning om frivilligsentral tas til orientering.

10 TJENESTEUTVALGET Omsorgssjef Anne Stapnes orienterte og besvarte spørsmål. Avstemming: Enstemmig, 11 stemmer. Tjen-063/10 VEDTAK: Utredning om frivilligsentral tas til orientering. Bakgrunn Vurdering / Anbefaling I forhold til videre vurderinger, vises det til pågående budsjettarbeid. Dersom det blir satt av penger, vil administrasjonen sammen med foreninger og lag, arbeide videre med saken. Den videre prosjektgruppen bør være sammensatt av representanter fra både kommune og organisasjonsliv. Slik forstudien beskriver, kan det være naturlig fra kommunenes side, å ha med minimum en representant for kulturenheten, samt en fra helse- og omsorg, fordi begge disse enhetene driver i dag med aktiviteter som i prinsippet vil kunne legges inn i en fremtidig frivilligsentral.

11 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Tjenesteutvalget /10 Kommunestyret /10 Saksbehandler: Geir Svenningsen Arkiv/arkivsaksnr.: A22 10/2383 Nye vedtekter innen skolefritidsordningen (SFO) Saksopplysninger Skolefritidsordning, SFO Skolefritidsordning er et frivillig tilbud om opphold og tilhørighet før og /eller etter skoletid og på skolefrie hverdager, der behov for tilsyn, omsorg og trygghet ivaretas ut fra lokale og individuelle behov. Skolefritidsordningen skal ha en pedagogikk som er - tilpasset barnas fritid - tilpasset alder og modningsnivå - tilpasset den enkeltes behov Skolen tilbyr leksehjelp inntil 2 timer i uka, dette tilbudet er gratis. Det er påmelding til leksehjelp sammen med påmeldingsfrist til sfo hvert skoleår. Det er med utgangspunkt i generelle endringer for ordningen behov for oppdaterte vedtekter for SFO i Birkenes kommune. Det har vært nedsatt et utvalg bestående av Elisabeth Mosfjell, Ragna Amlid Aas og Martin Trengereid som har utarbeidet forslag til vedtekter for SFO i Birkenes kommune. Dokumentliste: Trykte vedlegg Forslag til nye vedtekter Alternative nye SFO satser Utrykte vedlegg Eksisterende vedtekter Administrasjonens forslag til vedtak: Tjenesteutvalget tilrår at kommunestyret vedtar det framlagte forslag til vedtekter for SFO i Birkenes kommune med virkning fra 1. januar Betalingssatser vedtas årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen. Betalingssatser fastsettes ut fra alternativ 1 med utgangspunkt i spesifisert antall timer pr uke. Det settes et minimumstall på 6t/uke. Betalingssats for 2011 settes til kr 112 pr t/uke Søskenmoderasjon settes til 30% for barn nr 2 og 50% for alle påfølgende barn.

12 TJENESTEUTVALGET Avstemming: Enstemmig, 11 stemmer. Tjen-065/10 VEDTAK: Tjenesteutvalget tilrår at kommunestyret vedtar det framlagte forslag til vedtekter for SFO i Birkenes kommune med virkning fra 1. januar Betalingssatser vedtas årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen. Betalingssatser fastsettes ut fra alternativ 1 med utgangspunkt i spesifisert antall timer pr uke. Det settes et minimumstall på 6t/uke. Betalingssats for 2011 settes til kr 112 pr t/uke Søskenmoderasjon settes til 30% for barn nr 2 og 50% for alle påfølgende barn.

13 Bakgrunn Det er med utgangspunkt i generelle endringer for ordningen behov for oppdaterte vedtekter for SFO i Birkenes kommune. Dette er endringer som har kommet over tid og som innebærer både endringer fra sentrale myndigheter og i form av endret politisk og administrativ organisering i Birkenes kommune. Det siste som må reguleres inn er ordningen med gratis leksehjelp fra skolestart 2010/2011. Forslaget til vedtekter bygger på eksisterende vedtekter, men det vurderes med bakgrunn i flere endringer over tid som mest formålstjenlig at det gjøres nytt vedtak i kommunestyret om nye vedtekter for SFO. Opplæringslova behandler skolefritidsordninga i 9a-8 9a-8. Skolefritidsordninga Føresegnene i dette kapitlet gjeld også for skolefritidsordning oppretta etter lova her. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (i kraft 1 april 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). Opplæringslova.html ( ) Vurdering / Anbefaling De nye vedtektene bygger på eksisterende vedtekter og de fleste paragrafene er identiske eller uvesentlig endret i forhold til det eksisterende. De viktigste endringene er : 2 Definisjon og formål: Leksehjelp er skrevet inn 3 Leke og oppholdsareal: Ny paragraf 4 Ansvarlig styringsorgan: Synliggjør kommunen v/ tjenesteutvalget som ansvarlig 5 Styring og ledelse: Ordningen med eget styre for SFO faller bort 6 Bemanning: Endret bemanningsnorm med noe redusert voksentetthet pr antall barn 7 Opptak: Klageinstans ved opptak er skole og oppvekstsjef, ellers bare små justeringer Økonomi Det anbefales fortsatt at prosentsatsen for søskenmoderasjon vedtas i budsjettet og dermed ikke ligger inne i vedtektene. Administrasjonen anbefaler en harmonisering av satsene for søskenmoderasjon mellom kulturskolen, barnehagen og SFO. I dag har kulturskolen 30 % mens barnehage/sfo har 50 % for påfølgende søsken. Det ligger sentrale føringer på at søskenmoderasjon skal være på minimum 30 %. Dette er en sats som de fleste omkringliggende kommuner har lagt seg på, og det er rådmannens vurdering at Birkenes kommune skal legge seg på en tilsvarende sats for søsken nr 2. Dersom det er flere enn 2 søsken så anbefales det 50 % moderasjon for disse. Utvalget har vurdert 3 ulike modeller for beregning av SFO satser. Alt 1 Timepris x antall timer/uke = månedsbeløp Alt 2 Beregning av sats ut fra timer/uke gruppert fra 1-8 t/uke, 9-14t/uke og t/uke Alt 3 Fast dagspris Utvalget vurderer alternativ 1 med en minimumssats på 6 timer/uke som det best egnede og mest presise alternativet. Den økonomiske konsekvens for de ulike alternativene vil være avhengig av hvilke satser man legger seg på, men ut fra utvalgets bergning av satser så vil alternativ 1 gi en noe høyere inntekt. Det foreslås en timesats pr uke på kr 112 for Denne er beregnet ut fra eksisterende satser som er kr 531 for 1-5 t/uke. ( 531: 5 = 106 ) og med et påslag for prisstigning. Det er også sammenlignet med Vennesla kommune som har en sats på kr 112 pr t/uka.

14 BIRKENES KOMMUNE FORSLAG DATO VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGER. 1 RETNINGSLINJER Skolefritidsordningene drives etter retningslinjer vedtatt av kommunestyret og de krav som er fastsatt av staten når det gjelder slik virksomhet. 2 DEFINISJON OG FORMÅL Skolefritidsordning Skolefritidsordning er et frivillig tilbud om opphold og tilhørighet før og /eller etter skoletid og på skolefrie hverdager, der behov for tilsyn, omsorg og trygghet ivaretas ut fra lokale og individuelle behov. Skolefritidsordningen skal ha en pedagogikk som er - tilpasset barnas fritid - tilpasset alder og modningsnivå - tilpasset den enkeltes behov Skolen tilbyr leksehjelp inntil 2 timer i uka, dette tilbudet er gratis. Det er påmelding til leksehjelp sammen med påmeldingsfrist til sfo hvert skoleår. Skolefritidsordningen gir tilbud om tilsyn, kulturaktiviteter, lek og samvær til barn på småskoletrinnet og til funksjonshemmede barn opp til tolv år. 3 LEKE OG OPPHOLDSAREAL Arealene, både ute og inne, skal være egnet til formålet. Skolefritidsordningen benytter deler av skolens lokaler, og må ha tilstrekkelig leke og oppholdsareal. 4 ANSVARLIG STYRINGSORGAN Tjenesteutvalget er det ansvarlig styringsorganet. 5 STYRING OG LEDELSE Skolefritidsordningen er administrativt underlagt skole og oppvekstsjefen. Rektor er den faglige og administrative leder. Skolefritidsordningen skal ha en daglig leder. En representant for foreldrene som har barn i skolefritidsordningen, velges til skolens samarbeidsutvalg. Den daglige lederen har møte og talerett i skolens samarbeidsutvalg. Alle foreldrene utgjør til sammen foreldreråd.

15 6 BEMANNING Bemanningsnorm: 1 14 barn 1 voksen barn 2 voksen 26 og over 3 voksne Daglig leder skal ha pedagogisk utdanning. Det skal avsettes tilstrekkelig tid til administrasjonen. For barn med særskilte behov kan det ansettes personell etter behov og sakkyndig vurdering. Det skal alltid være 2 personer på jobb for å ivareta barnas sikkerhet. 6.2 TAUSHETSPLIKT Ansatte i skolefritidsordningen har taushetsplikt etter reglene i opplæringsloven 15 1, jf. Forvaltningsloven f. 6.3 POLITIATTEST De som skal arbeide i skolefritidsordningen, må legge fram tilfredsstillende politiattest. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, er utelukket fra arbeidet i skolefritidsordningen. 7 OPPTAK AV BARN Søknadsfristen kunngjøres hvert år i april. Det forutsettes at antall påmeldte barn ikke blir mindre enn OPPTAKSKRITERIER a) Som hovedregel gis alle barn plass i skolefritidsordningen. b) Er det flere søkere enn det er plasser, avgjøres opptaket etter disse kriteriene: 1) barn som etter sakkyndig vurdering kan ha nytte av tilbudet. 2) barn av enslige foreldre/ foresatte i arbeid eller under utdanning 3) begge foreldre/ foresatte i arbeid eller under utdanning 4) barn fra 1. klasse/ førskolen og 2. klasse prioriteres før de eldre barna 7.2 OPPTAKSPERIODEN Hovedopptaket gjennomføres om våren. Opptaket kan også skje i løpet av skoleåret. Økning eller reduksjon av oppholdstiden i løpet av skoleåret skjer etter skriftlig avtale med daglig leder. 7.3 OPPTAKSMYNDIGHET Opptaket av barn i skolefritidsordningen foretas av rektor og daglig leder. Skole- og oppvekstsjefen er klageinstans. 7.4 OPPSIGELSE Gjensidig oppsigelsestid er en måned med virkning fra den 1. i påfølgende måned. Oppsigelse skjer skriftlig og leveres leder for skolefritidsordningen. Ved oppsigelser etter 1. mai må det betales for plassen ut juni måned.

16 8 BETALING FOR OPPHOLDET Det betales for opphold etter betalingssatser og retningslinjer vedtatt av kommunestyret. Betalingssatsene kan bli endret i løpet av skoleåret. Ved vesentlig betalingsmislighold mister barnet plassen. Ved to ubetalte terminer vil det bli sendt ut brev om oppsigelse av sfo plassen. Det tildeles ikke plass i sfo før alle tidligere terminer er betalt. 9 MÅLTID Det kan serveres et lettere måltid hver dag hvis forholdene ligger til rette for det. Matpenger kommer i tillegg til gjeldende satser for oppholdet. 10 ÅPNINGSTIDER Ytre ramme for åpningstid er kl kl for sfo. Den enkelte skolefritidsordning står fritt til å bestemme sin åpningstid innenfor budsjettets ramme og ut fra behov, skolens organisering av skoledagen, skoleskyss og lignende. I skolens ferier og fridager kan skolefritidsordningen tilby et heldagstilbud. Det betales dagsats for oppholdstiden på sfo i skolens ferier og fridager. Tilbudet gjelder for alle barn fra 1 4 klasse. Skolefritidsordningen skal være stengt i juli måned, romjula og hellig og høytidsdager. Sfo har åpnet 11 måneder i året, det betales for halv august og halv juni. Sfo har 2 planleggingsdager i året. 11 BUDSJETT Budsjettforslag utarbeides av rektor i samarbeid med daglig leder. Budsjettforslaget behandles av samarbeidsutvalget og sendes skole- og oppvekstsjefen. 12 GYLDIGHET Endringer i vedtektene behandles i tjenesteutvalget og godkjennes av kommunestyret.

17 3 ALTERNATIVER TIL NYE SFO SATSER Alternativ 1 Inntil 6 t/u 20 stk 112x6x Inntil 7 t/u 4 stk 112x7x Inntil 8 t/u 10 stk 112x8x Inntil 9 t/u 3 stk 112x9x Inntil 10t/u 10 stk 112x10x Inntil 12t /u 4 stk 112x12x Inntil 13 t/u 2 stk 112x13x Inntil 14 t/u 4 stk 112x14x Inntil 15 t/u 2 stk 112x15x Inntil 16 t /u 2 stk 112x16x Inntil 17 t/u 1 stk 112x17x Inntil 18 t/u 1 stk 112x18x Inntil 23 t/u 1 stk 112x23x sum Alternativ t/u 30 stk x t/u 21 stk x t/u 3 stk x Sum Alternativ 3 Mandag 40 stk * Tirsdag 40 stk * Onsdag 25 stk * Torsdag 40 stk * Fredag 35 stk* Sum Alternativene er regnet ut fra antall barn på sfo skoleåret 2009/2010

18 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Kommunestyret /10 Saksbehandler: Siren Frigstad Arkiv/arkivsaksnr.: L89, &01, A10 10/2588 Barnehagetomt Krossmyr - betingelser iforhold til en evt. utbyggingsavtale Saksopplysninger Teknisk sjef og Avdelingsleder bygg og eiendom har hatt møte med Villy Aas-Hansen som grunneier på Krossmyr iforhold til betingelser for en evt. utbyggingsavtale i Krossmyrheia. Dette er gjort på bakgrunn av Kommunestyrets vedtak av : Kommunestyret legger i hovedsak utredningen fra Asplan Vias AS til grunn for valg av tomt. Kommunestyret innstiller på Krossmyr som tomt for barnehage på Herefoss. Det forutsettes at det oppnås en akseptabel utbyggingsavtale med grunneier. Utbyggingsavtale og finansieringsplan legges frem til politisk behandling. Vurderinger iforhold til avklaringer som er gjort i møte med grunneier legges nå frem til politisk behandling. Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 U Alf Martin Woie; Jakob Olaus Mo; Villy Aas-Hansen Referat fra møte med grunneier ang. utbyggingsavtale Trykte vedlegg Dokumenter i dokumentliste Utrykte vedlegg Ingen Administrasjonens forslag til vedtak: Kommunestyret i Birkenes frafaller det valgte alternativet på Krossmyrheia som tomt for ny barnehage på Herefoss. Arbeid med å utarbeide utbyggingsavtale med grunneier iforhold til dette avsluttes. Tomt på Krossmyrheia velges ikke som barnehagetomt, da Birkenes kommune ikke har sikkerhet iforhold til å få inndekning for evt. investeringer til opparbeidelse av teknisk infrastruktur og kommunaltekniske anlegg og således må bære risikoen for investeringene alene.

19 Bakgrunn Teknisk sjef og Avdelingsleder bygg og eiendom har hatt møte med Villy Aas-Hansen som grunneier på Krossmyr iforhold til betingelser for en evt. utbyggingsavtale i Krossmyrheia. Dette er gjort på bakgrunn av Kommunestyrets vedtak av : Kommunestyret legger i hovedsak utredningen fra Asplan Vias AS til grunn for valg av tomt. Kommunestyret innstiller på Krossmyr som tomt for barnehage på Herefoss. Det forutsettes at det oppnås en akseptabel utbyggingsavtale med grunneier. Utbyggingsavtale og finansieringsplan legges frem til politisk behandling. Vurderinger iforhold til avklaringer som er gjort i møte med grunneier legges nå frem til politisk behandling. Vurdering / Anbefaling Når det skal settes opp et nytt kommualt bygg, i dette tilfellet til barnehageformål, er det viktig at man tenker langsiktig. Dette er bygg som skal bli stående i mange år fremover. Det må likevel tas hensyn til stram kommuneøkonomi, sammen med tidsaspekt og fremdrift iforhold til å få på plass en barnehage. Kommunestyrevedtaket av er tydelig på at valg av Krossmyr som tomt for ny barnehage i Herefoss er avhengig av at det oppnås en akseptabel utbyggingsavtale med grunneier. Av denne grunn har det vært avgjørende for administrasjonen i Birkenes kommune å avklare hvilken sikkerhet man har iforhold til å få inndekning for evt. investeringer til opparbeidelse av teknisk infrastruktur og kommunaltekniske anlegg. Det var et positivt møte med grunneier. Han presiserte at han vil gi grunn til barnehagetomten og evt. veigrunn til denne, uten vederlag, forutsatt at det knyttes visse betingelser til dette. Disse er nærmere presisert i møtereferatet. Grunneier har ikke planer om å utvikle området til boligformål selv innenfor en kort tidsramme, da det er mye ledige tomter på Herefoss nå. V.Aas-Hansen kan således ikke binde seg til en tidsplan for tilbakebetaling av det beløpet Birkenes kommune evt. forskutterer. Han er med på å fordele utgifter på tomtene, men vil tidligst betale tilbake dette pr. solgt tomt. På bakgrunn av dette har administrasjonen konkludert med at Birkenes kommune må bære risiko for investeringer alene. Dersom man kan trekke barnehagetomten så nær skolen som mulig retning Krossmyrheia, vil man redusere investeringer iforhold til opparbeiding av infrastruktur. Dette alternativet har likevel vært ansett som lite aktuelt pga. ugunstige solforhold. Det er administrasjonens anfaling at her bør nærhet til skolen være det bærende prinsipp. Tidligere utredninger og anbefalinger iforhold til valg av barnehagetomt på Herefoss, har hensyntatt det økonomiske aspektet. Dersom man åpner opp for en mindre nøktern økonomisk politikk, bør andre løsninger til barnehagetomt enn Krossmyr også utredes nærmere før man bestemmer seg helt. Det er administrasjonens anbefaling at man ikke bør bruke over 3 mill kr. til opparbeiding av infrastruktur uten at man er sikker på at dette er det absolutt beste alternativet. Samfunnsutvikling peker i retning av at man skal søke å samle/ sentrere sentrum av en bygd. Slik at man unngår spredning av tilbud over for store avstander. På bakgrunn av også dette

20 prinsippet, bør man søke størst mulig nærhet til et av to alternativer. Skolen med tanke på samdriftsfordeler som det bærende prinsipp, eller plassering av en barnehage i nærheten av Herefoss sentrum. Da med tanke på styrking av Herefoss sentrum. På bakgrunn av konklusjon etter møte med grunneier i Krossmyrheia iforhold til sikkerhet for tilbakebetalinger av investeringer som gjøres, anbefaler administrasjonen at arbeidet med å utarbeide utbyggingsavtale i Krossmyrheia med tanke på å utvikle et område til barnehageformål avsluttes.

21 Birkenes kommune Teknisk kontor Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2588-1/K2-L89, K3-&01, K2- Birkeland: A10//SIFR Referat fra møte med grunneier ang. utbyggingsavtale Tilstede: Fra Birkenes kommune: Grunneier: Jakob Olaus Mo, Siren Frigstad Villy Aas-Hansen Bakgrunn for møtet: Kommunestyrets vedtak av : Kommunestyret legger i hovedsak utredningen fra Asplan Vias AS til grunn for valg av tomt. Kommunestyret innstiller på Krossmyr som tomt for barnehage på Herefoss. Det forutsettes at det oppnås en akseptabel utbyggingsavtale med grunneier. Utbyggingsavtale og finansieringsplan legges frem til politisk behandling. Møtet ble avholdt med tanke på betingelser for en evt. utbyggingsavtale mellom Villy Aas- Hansen som grunneier på Krossmyr og Birkenes kommune. Følgende konklusjoner ble stadfestet i møtet: - Grunneier har ikke planer om å utvikle området selv innenfor en kort tidsramme, da det er mye ledige tomter på Herefoss nå. eks. Homlegardsheia og Gåsehagen, samt enkelt tomter. o Allikevel vil grunneier ikke se bort i fra at hele det regulerte området kan bli solgt til andre utbyggere i nærmere fremtid. o En evt. barnehageutbygging vil ikke endre disse planene for grunneier, slik som han ser det på nåværende tidspunkt. o V.Aas-Hansen presiserer at itillegg til at barnehagetomten overdras vederlagsfritt, vil han ikke kreve kostnader til veigrunn o Birkenes kommune opplyser om at kommuneadministrasjonen er negative til å kjøpe hele området til en takstpris for å utvikle feltet til barnehage- og tomteformål i kommunal regi - V. Aas-Hansen krever en forkjøpsrett dersom tomten som gis til Birkenes kommune benyttes til annet formål enn kommunal skole/barnehage. Forkjøpsretten skal gjelde for V. Aas-Hansen og hans etterkommere i direkte linje (barn, barnebarn osv), så lenge noen av disse står som eier av gnr/bnr 92/4. Dersom gnr/bnr 92/4 selges/overdras til andre faller forkjøpsretten bort. Forkjøpsretten må kreves innen en frist på 6 mnd, dersom salg eller endring av formål skal være aktuelt for Birkenes kommune. For forkjøpsretten gjelder flg. o o Tomten overskjøtes tilbake til gnr/bnr 92/4 vederlagsfritt Bygningsmassen kan kjøpes av V.Aas-Hansen eller etterkommer i direkte linje til 80 % av takstpris Postboks 115 Telefon: Telefaks: Bankgiro: Org.nr Birkeland MVA NO

22 - eksakt plassering av tomten må avklares i en reguleringsplan med konsekvensutredning. Barnehagetomten må ligge i sammenheng med skolen, uten bebyggelse mellom. Størrelse på barnehagetomten settes til rundt 4 mål o man ser det ikke som vanskelig å komme til en avtale om tekniske detaljer - Fordeling av utgifter til opparbeidelse av vei, vann og avløp (teknisk infrastruktur) må vurderes skjønnsmessig iforhold til sammenlignbare felt o Barnehagen teller x antall boliger o o o Pr. i dag anslås 15 boliger som et realistisk antall Birkenes kommune opplyser at lånerenter som følge av forskuttering og indeksregulering av et evt. forskuttert beløp vil gjøres gjeldende på betalingstidpunkt. V.Aas-Hansen kan ikke binde seg til en tidsplan for tilbakebetaling av det beløpet Birkenes kommune evt. forskutterer. Han er med på å fordele utgifter på tomtene, men vil tidligst betale tilbake dette pr. solgt tomt. - Birkenes kommune konkluderer med at vi må bære risiko for investeringer alene, så lenge det per i dag ikke foreligger konkrete planer om å bygge ut området, og at dette sannsynligvis ikke gjøres før tidligst om år. Med hilsen Siren Frigstad Teknisk sjef Side 2 of 6

23 Birkenes kommune Teknisk kontor Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2588-1/K2-L89, K3-&01, K2- Birkeland: A10//SIFR Referat fra møte med grunneier ang. utbyggingsavtale Tilstede: Fra Birkenes kommune: Grunneier: Jakob Olaus Mo, Siren Frigstad Villy Aas-Hansen Bakgrunn for møtet: Kommunestyrets vedtak av : Kommunestyret legger i hovedsak utredningen fra Asplan Vias AS til grunn for valg av tomt. Kommunestyret innstiller på Krossmyr som tomt for barnehage på Herefoss. Det forutsettes at det oppnås en akseptabel utbyggingsavtale med grunneier. Utbyggingsavtale og finansieringsplan legges frem til politisk behandling. Møtet ble avholdt med tanke på betingelser for en evt. utbyggingsavtale mellom Villy Aas- Hansen som grunneier på Krossmyr og Birkenes kommune. Følgende konklusjoner ble stadfestet i møtet: - Grunneier har ikke planer om å utvikle området selv innenfor en kort tidsramme, da det er mye ledige tomter på Herefoss nå. eks. Homlegardsheia og Gåsehagen, samt enkelt tomter. o Allikevel vil grunneier ikke se bort i fra at hele det regulerte området kan bli solgt til andre utbyggere i nærmere fremtid. o En evt. barnehageutbygging vil ikke endre disse planene for grunneier, slik som han ser det på nåværende tidspunkt. o V.Aas-Hansen presiserer at itillegg til at barnehagetomten overdras vederlagsfritt, vil han ikke kreve kostnader til veigrunn o Birkenes kommune opplyser om at kommuneadministrasjonen er negative til å kjøpe hele området til en takstpris for å utvikle feltet til barnehage- og tomteformål i kommunal regi - V. Aas-Hansen krever en forkjøpsrett dersom tomten som gis til Birkenes kommune benyttes til annet formål enn kommunal skole/barnehage. Forkjøpsretten skal gjelde for V. Aas-Hansen og hans etterkommere i direkte linje (barn, barnebarn osv), så lenge noen av disse står som eier av gnr/bnr 92/4. Dersom gnr/bnr 92/4 selges/overdras til andre faller forkjøpsretten bort. Forkjøpsretten må kreves innen en frist på 6 mnd, dersom salg eller endring av formål skal være aktuelt for Birkenes kommune. For forkjøpsretten gjelder flg. o o Tomten overskjøtes tilbake til gnr/bnr 92/4 vederlagsfritt Bygningsmassen kan kjøpes av V.Aas-Hansen eller etterkommer i direkte linje til 80 % av takstpris Postboks 115 Telefon: Telefaks: Bankgiro: Org.nr Birkeland MVA NO

24 - eksakt plassering av tomten må avklares i en reguleringsplan med konsekvensutredning. Barnehagetomten må ligge i sammenheng med skolen, uten bebyggelse mellom. Størrelse på barnehagetomten settes til rundt 4 mål o man ser det ikke som vanskelig å komme til en avtale om tekniske detaljer - Fordeling av utgifter til opparbeidelse av vei, vann og avløp (teknisk infrastruktur) må vurderes skjønnsmessig iforhold til sammenlignbare felt o Barnehagen teller x antall boliger o o o Pr. i dag anslås 15 boliger som et realistisk antall Birkenes kommune opplyser at lånerenter som følge av forskuttering og indeksregulering av et evt. forskuttert beløp vil gjøres gjeldende på betalingstidpunkt. V.Aas-Hansen kan ikke binde seg til en tidsplan for tilbakebetaling av det beløpet Birkenes kommune evt. forskutterer. Han er med på å fordele utgifter på tomtene, men vil tidligst betale tilbake dette pr. solgt tomt. - Birkenes kommune konkluderer med at vi må bære risiko for investeringer alene, så lenge det per i dag ikke foreligger konkrete planer om å bygge ut området, og at dette sannsynligvis ikke gjøres før tidligst om år. Med hilsen Siren Frigstad Teknisk sjef Side 2 of 6

25 Birkenes kommune Teknisk kontor Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2588-1/K2-L89, K3-&01, K2- Birkeland: A10//SIFR Referat fra møte med grunneier ang. utbyggingsavtale Tilstede: Fra Birkenes kommune: Grunneier: Jakob Olaus Mo, Siren Frigstad Villy Aas-Hansen Bakgrunn for møtet: Kommunestyrets vedtak av : Kommunestyret legger i hovedsak utredningen fra Asplan Vias AS til grunn for valg av tomt. Kommunestyret innstiller på Krossmyr som tomt for barnehage på Herefoss. Det forutsettes at det oppnås en akseptabel utbyggingsavtale med grunneier. Utbyggingsavtale og finansieringsplan legges frem til politisk behandling. Møtet ble avholdt med tanke på betingelser for en evt. utbyggingsavtale mellom Villy Aas- Hansen som grunneier på Krossmyr og Birkenes kommune. Følgende konklusjoner ble stadfestet i møtet: - Grunneier har ikke planer om å utvikle området selv innenfor en kort tidsramme, da det er mye ledige tomter på Herefoss nå. eks. Homlegardsheia og Gåsehagen, samt enkelt tomter. o Allikevel vil grunneier ikke se bort i fra at hele det regulerte området kan bli solgt til andre utbyggere i nærmere fremtid. o En evt. barnehageutbygging vil ikke endre disse planene for grunneier, slik som han ser det på nåværende tidspunkt. o V.Aas-Hansen presiserer at itillegg til at barnehagetomten overdras vederlagsfritt, vil han ikke kreve kostnader til veigrunn o Birkenes kommune opplyser om at kommuneadministrasjonen er negative til å kjøpe hele området til en takstpris for å utvikle feltet til barnehage- og tomteformål i kommunal regi - V. Aas-Hansen krever en forkjøpsrett dersom tomten som gis til Birkenes kommune benyttes til annet formål enn kommunal skole/barnehage. Forkjøpsretten skal gjelde for V. Aas-Hansen og hans etterkommere i direkte linje (barn, barnebarn osv), så lenge noen av disse står som eier av gnr/bnr 92/4. Dersom gnr/bnr 92/4 selges/overdras til andre faller forkjøpsretten bort. Forkjøpsretten må kreves innen en frist på 6 mnd, dersom salg eller endring av formål skal være aktuelt for Birkenes kommune. For forkjøpsretten gjelder flg. o o Tomten overskjøtes tilbake til gnr/bnr 92/4 vederlagsfritt Bygningsmassen kan kjøpes av V.Aas-Hansen eller etterkommer i direkte linje til 80 % av takstpris Postboks 115 Telefon: Telefaks: Bankgiro: Org.nr Birkeland MVA NO

26 - eksakt plassering av tomten må avklares i en reguleringsplan med konsekvensutredning. Barnehagetomten må ligge i sammenheng med skolen, uten bebyggelse mellom. Størrelse på barnehagetomten settes til rundt 4 mål o man ser det ikke som vanskelig å komme til en avtale om tekniske detaljer - Fordeling av utgifter til opparbeidelse av vei, vann og avløp (teknisk infrastruktur) må vurderes skjønnsmessig iforhold til sammenlignbare felt o Barnehagen teller x antall boliger o o o Pr. i dag anslås 15 boliger som et realistisk antall Birkenes kommune opplyser at lånerenter som følge av forskuttering og indeksregulering av et evt. forskuttert beløp vil gjøres gjeldende på betalingstidpunkt. V.Aas-Hansen kan ikke binde seg til en tidsplan for tilbakebetaling av det beløpet Birkenes kommune evt. forskutterer. Han er med på å fordele utgifter på tomtene, men vil tidligst betale tilbake dette pr. solgt tomt. - Birkenes kommune konkluderer med at vi må bære risiko for investeringer alene, så lenge det per i dag ikke foreligger konkrete planer om å bygge ut området, og at dette sannsynligvis ikke gjøres før tidligst om år. Med hilsen Siren Frigstad Teknisk sjef Side 2 of 6

27 Birkenes kommune S Æ R U T S K R I F T SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Planutvalget /10 Kommunestyret /10 Saksbehandler: Ivar Aanesland Arkiv/arkivsaksnr.: 14/2, M45 10/1663 Søknad om utslippstillatelse fra 24 boenheter. Sted: Høygilts Moner, gnr. 14 bnr. 2. Saksopplysninger Det søkes om utslippstillatelse til infiltrasjon fra 24 boenheter tilsvarende 72 PE. Slamavskiller vil ha et totalt volum på 30,9 m 3 og avløpsvannet fra slamavskiller pumpes til infiltrasjon. Samlet areal for infiltrasjon er 725 m 2. Tiltakshaver: Tor Gunnar Høigilt, Høygilt, 4760 Birkeland. Søker: Rugsland Byggtjeneste AS, Have, 4760 Birkeland. Sted: Høygilt, gnr. 14 bnr. 2. Trykte vedlegg Søknad om utslippstillatelse Reguleringsplan Utrykte vedlegg Administrasjonens forslag til vedtak: Kommunestyret viser til forurensningsforskriften 13 og gir utslippstillatelse til infiltrasjon i grunnen fra 24 boenheter som omsøkt. Tillatelsen forutsetter: - Før etablering av avløpsanlegget må det søkes om igangsettingstillatelse og nødvendige ansvarsretter må godkjennes. - Slamavskiller tømmes ved behov og min. en gang i året. - Anlegget bygges med sandlag under infiltrasjonsrør. - Anleggseier gjennomføres årlig kontroll av anlegget, kontrollør og sjekkliste skal vedlegges søknad om igangsettingstillatelse for godkjennes. PLANUTVALGET Avstemming: Enstemmig, 11 stemmer.

28 PL-069/10 VEDTAK: Kommunestyret viser til forurensningsforskriften 13 og gir utslippstillatelse til infiltrasjon i grunnen fra 24 boenheter som omsøkt. Tillatelsen forutsetter: - Før etablering av avløpsanlegget må det søkes om igangsettingstillatelse og nødvendige ansvarsretter må godkjennes. - Slamavskiller tømmes ved behov og min. en gang i året. - Anlegget bygges med sandlag under infiltrasjonsrør. - Anleggseier gjennomføres årlig kontroll av anlegget, kontrollør og sjekkliste skal vedlegges søknad om igangsettingstillatelse for godkjennes.

29 Bakgrunn Det søkes om utslippstillatelse fra 24 boenheter tilsvarende 72 PE. Avløpsanlegget skal betjene nye boliger innenfor planlagt boligfelt i Høygilts Moner på eiendommen gnr. 14 bnr. 2. Avløpet fra boligene skal ledes til en 3 kammer slamavskiller med et totalt volum på 30,9 m 3. Avløpsvannet fra slamavskiller skal pumpes ut i infiltrasjonsgrøftene på totalt 29 stk. med en lengde av 25 meter. Infiltrasjonsarealet er på totalt 720 m 2 og skal bygges innenfor et areal som er avsatt til infiltrasjonsanlegg/lek/park i reguleringsplanen. Det er foretatt en grunnundersøkelse, men søker har ikke redegjort for dimensjonering av infiltrasjonsanlegget ut fra korngraderingen. Søknaden er oversendt kommunelegen og fylkesmannen miljøvernavdeling for uttalelse. Kommunelegen skriver i sin uttalelse at han ikke har merknader til søknaden. Det er ikke kommet merknader fra fylkesmannen. Vurdering / Anbefaling Det bør ikke gis igangsettingstillatelse før nødvendige ansvarsrette er avklart. Videre er det viktig at det etableres rutiner for kontroll av anlegget ved drift, kontrollør og sjekkliste for kontroll bør avklares og være en del av godkjennelsen. Ut fra siktekurven ligger massene i dimensjoneringsklasse 4. Det vil si at massene har høy gjennomtrengelighet og anlegget må bygges med et innlagt sandlag på minst 30 cm. I søknaden er det opplyst at en tykkelse på overdekningsmassen skal være 40 cm. Dette mener en er noe lite, dersom dette ikke økes til en meter bør infiltrasjonsanlegget isoleres og spesielt dersom arealet skal kombineres med park/lek. Administrasjonen anbefaler at utslippstillatelse gis som omsøkt.

30 Beregning av slamavskiller, pumpekum og infiltrasjonsanlegg. Side 1(2) Klasse A Anlegg over 25 pe*. TA 515, Forurensningsforskriften og VA-Miljøblad nr. 59 *1 (EU)PE = 1,5 "norske" pe. PE = personenhet pe = personekvivalent. Anleggets navn og adresse: Gnr. /bnr. 14/2 Tømmefrekvens: 1 g. pr. år Antall pe: 72 Slamavskiller: Slam Vann Nyttevolum 1. kammer = kammer kammer Totalvolum (liter) Overflate (skal være ca. 0,6 m² pr. m³) Ca. 19 m² Jordkvalitet: Felt 2 Infiltrasjonsareal m²: 720 (Halvparten på hver ved 2 manifolder.) Pumpevolum i liter: 4320 (Halveres ved 2 manifolder.) Pumpekap. liter/sek.: 48 (Halveres ved 2 manifolder.) Pumpeledning: Se trykktapsberegning!* Pumpekum Type: P-5500/CP 3102 eller CP V 3-fas Antall pe er beregnet slik: Enheter Pe faktor Antall boliger: 24 3 Godkjenning slamavskiller: NS-EN CE Godkjenning pumpekum: Byggforsk Produktsertifikat Nr Dato: Saksbehandler: Erlend Rugsland Firma: Rugsland Byggtjenester AS *Stort trykktap kan medføre endring av pumpetype.

31 Beregning av infiltrasjonsrør og manifold etc. Side 2 (2) Antall infiltrasjonsrør: 29 Lengde infiltrasjonsrør: 24 m. Lengde grøft: 25 m. Antall pumper: 1 Antall manifolder: 1 Manifoldstørrelse: 200 mm Alle utløp skal peke opp og ut. Bruk PEM/PEH rør med påsveisede stusser 32 mm. Boretabell: Hullavstand = 1 meter. Endene plugges. 0 3m 6m 9m 12m 15m 18m 21m 24m 5mm 5mm 6mm 6,5mm 7mm 7,5mm 8mm 8mm Hulldia. Avstand infiltrasjonsrør: I separate grøfter, min. 2 meter. I basseng, maks. 1 meter. Masseseparasjon: VA-MATTE. NB! Legges som i enkeltgrøfter også i basseng. SNITT INFILTRASJONSGRØFT Overdekningsmasse ca. 40 cm. VA-MATTE Infiltrasjonsrør 32 mm Vasket pukk (f.eks mm)* eller Filtralite NR mm Ca. 30 cm. *Mange steder er det svært vanskelig å skaffe vasket pukk. Filtralite NR er et godt alternativ. NB! Det må ikke benyttes uvasket pukk.

32

33 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Saksbehandler: Lisa Johannessen Arkiv/arkivsaksnr.: /2176 Kommunal garanti for lån til Returkraft AS Saksopplysninger Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I LiBiR IKS Vedrørende forespørsel om garantistillelse til Returkraft Saksopplysninger: I forbindelse med realiseringen av Returkraft AS sitt forbrenningsanlegg har Kristiansand kommune og Arendal kommune stilt lånegarantier på til sammen 1,43 mrd. kroner. Det er et ønske fra de to kommunene at garantiansvaret fordeles på flere av eierkommunene bak de interkommunale renovasjonsselskapene som igjen er eiere av Returkraft AS. På bakgrunn av dette har Birkenes kommune fått forespørsel om å overta garantiansvar tilsvarende vår eierandel i Libir IKS, dette utgjør 30,2 mill. kr. av selskapets gjeld. Vedlegg: Søknad av om kommunal garanti til Returkraft AS Vedtak fra Lillesand bystyre BS-sak 126/10 Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Birkenes kommune vedtar å stille garanti for Returkraft AS sine lån begrenset oppad til 30,2 mill. kr. Kommunens garantibeløp fordeles forholdsmessig etter lånets størrelse mellom lån i Nordea og Kommunalbanken. Det gis simpel garanti for lånet i Nordea og selvskyldnergaranti for lånet i Kommunalbanken 2. Det fortusettes at garantibeløpet trappes ned suksessivt i takt med nedbetalingen av lånet. Garantiperioden settes til 25 år. Det beregnes en garantiprovisjon på 0,15 % p.a. på andel med simpel garanti, og 0,20 % p.a. på andel med selvskyldnergaranti. 3. Birkenes kommune påtar seg ikke en større andel av garantiansvaret dersom andre av Libir IKS eierkommuner ikke ønsker å delta som garantister.

34 FORMANNSKAPET Administrasjonen foreslo nytt pkt 4: Det forutsettes at de øvrige kommunene går inn med sin andel av garantiansvaret Avstemming: Enstemmig, 10 stemmer for administrasjonens forslag med nytt pkt 4. FM-032/10 Vedtak: Administrasjonens forslag til vedtak pkt 1-3 og nytt pkt 4 vedtas. Bakgrunn for saken I forbindelse med realiseringen av Returkraft AS sitt forbrenningsanlegg har Kristiansand kommune og Arendal kommune stilt lånegarantier på til sammen 1,43 mrd. kroner. Dette er fordelt mellom kommunen med henholdsvis 66 % og 34 %. Det er et ønske fra de to kommunene at garantiansvaret fordeles på flere av eierkommunene bak de interkommunale renovasjonsselskapene, som igjen er eiere av Returkraft AS. Birkenes kommune har fått forespørsel fra Libir IKS om å overta garantiansvar tilsvarende vår eierandel i Libir IKS. Dette utgjør kr 30,2 mill av selskapets gjeld. Det bes også om en tilbakemelding på om kommunen eventuelt vil påta seg en større del av garantiansvaret dersom andre av Libir IKS sine eierkommuner ikke ønsker å delta som garantister. Denne saksfremstillingen er utarbeidet gjennom et samarbeid i Knutepunktet og tilpasset informasjon som bare gjelder Birkenes kommune. Lånet er fordelt med kr 730 mill i Kommunalbanken og kr 700 mill i Nordea. Nedenfor vises eierandel og andel av lånegarantien i Returkraft AS: Eiere i Returkraft AS Eierandel Andel av total lånegaranti derav andel NORDEA derav andel Kommunal banken Avfall Sør AS 49,90 % Agder Renovasjon 31,01 % Risør og Tvedestrandsregionens Avfallsselskap AS 8,15 % LIBIR IKS 6,52 % Setesdal Miljø og Gjenvinning IKS 3,23 % Hægebostad og Åseral Renovasjonsselskap 1,19 % Totalt 100,00 % Garantiansvar tilsvarende eierandelen i Libir IKS, dvs. at maksimalt garantibeløp pr. kommune blir som følger: FORDELING EIERE - LIBIR IKS Eierandel Lånegaranti Garantiprovisjon 1. året Lillesand kommune 67,65 % Birkenes kommune 32,35 % SUM 100,00 % For lånet i Nordea er det avgitt en simpel garanti og for lånet i Kommunalbanken er det avgitt en selvskyldnerkausjon. For simpel garanti er provisjonen 0,15 % av garantert beløp, og for selvskyldnergarantien er provisjonen 0,20 %.

35 Ved simpel garanti må banken ha forsøkt pågang på Returkraft AS, og utnytte alle Returkraft AS sine sikkerheter før de kan gå på kommunen som kausjonist. I praksis må Returkraft AS være insolvent, før kommunen kan kreves som kausjonist. Ved en selvskyldnergaranti er det nok å konstatere et mislighold hos Returkraft AS, før banken kan gå på kommunen som kausjonist. Banken må imidlertid ha rettet et påkrav, før banken kan gå på kommunen som kausjonist. Kommunal garanti Reglene for kommunal garanti er gitt i henholdsvis kommunelovens 51, og i Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier. Kommunen kan stille garanti for andres økonomiske forpliktelser i den grad aktuell virksomhet ikke defineres som næringsvirksomhet. Garantiforskriften stiller krav til hvilke garantier kommuner har anledning til å stille: - Kommunen kan forplikte seg ved simpel garanti eller selvskyldnergaranti. - Den kommunale garantien må stilles for en bestemt tidsperiode. Denne perioden kan ikke overstige investeringens levetid, og kan i alle tilfeller ikke overstige 40 år. - Vedtaket skal alltid angi et maksimumsansvar som garantien omfatter. - Fylkesmannen må godkjenne garantier på kr eller høyere. Driften av dette anlegget skjer for at kommunens lovpålagte ansvar i forhold til å sikre en avfallshåndtering basert på selvkostprinsippet, kan i møtekommes. Fylkesmannen har tidligere godkjent garantiene til Kristiansand kommune og Arendal kommuner, og det forutsettes dermed at kommunalgaranti til Returkraft AS er innenfor regelverket. Økonomiske konsekvenser Drift Beløp Investering Beløp Utgifter Utgifter Inntekter Inntekter Netto bevilgningsbehov 0 Lånebehov 0 Forutsetninger for beregnet beløp: Returkraft AS overholder sine forpliktelser ovenfor Nordea og Kommunalbanken. Vurdering: Selskapet er etablert som følge av at avfall ikke lengre kan deponeres. Da avfallshåndtering i hovedsak er basert på selvkostprinsippet med eierkommunene som råvareleverandør, vurderes de finansielle risiki ved å gi garanti som lav. Den teknologiske løsningen knyttet til produkssjonsprosessen er kjent. De operasjonelle risiki knyttet til produksjonsprosessen er vurdert og akseptert i en tidlig fase og knyttet til dannelsen/etableringen av Returkraft. Utviklingen etter dette har ikke gitt grunn til å endre vurderingen av nevnte risiki. Det må likevel understrekes at det er et betydelig garantibeløp som kommunen vil påta seg. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Birkeland kommune ved utgangen av 2009 hadde et totalt garantiansvar på ca kr 1,0 mill, jfr. note i regnskap Administrasjonen er av den oppfatning at kommunens garantiansvar må begrenses til vår eierandel, dvs. 32,35 % av Libir IKS sin eierandel i Returkraft AS. Dette utgjør kr 30,2 mill for Birkenes kommune.

36 Administrasjonen vil ikke foreslå at Birkenes kommune påtar seg en større del av garantibeløpet, dersom andre eierkommuner ikke ønsker å delta som garantister. Konklusjon: Rådmannen støtter prinsippet om at garantiansvaret fordeles i henhold til eierandel i Returkraft AS. Det forutsettes at både finansielle og operasjonelle risiki er relativt sett lave i Returkraft AS, da ; (1) selvkost ligger til grunn for finansiering (finansielle risiki) og (2) driften i selskapet er basert på kjent teknologi (operasjonelle risiki) til. I tillegg er omleggingen lovpålagt gjennom stengning av kommunale avfallsdeponier.

37 LiBiR IKS Knudremyr 4790 Lillesand Tel: Lillesand, Oversendelse av forespørsel fra Returkraft Lånegarantifordeling Returkraft AS LiBiR IKS har, som eierselskap i Returkraft AS, fått en henvendelse fra Simonsen Advokatfirma Kristiansand DA. Denne henvendelsen formidler et ønske fra Returkraft AS samt Arendal og Kristiansand kommuner om en fordeling av lånegarantien på øvrige kommuner. Vedlagt følger et brev som nærmere beskriver forespørselen. Administrasjonen i LiBiR`s innstilling er at dette er en sak direkte for kommunene. Da LiBiR ikke anser seg som noen part i saken. LiBiR`s eierkommuner står følgelig fritt til selv å avgjøre om man ønsker å inngå en avtale eller ei. Det kan nevnes at denne saken foreløpig ikke er styrebehandlet hos LiBiR. Den vil bli tatt opp på neste berammede styremøte. Dersom styret har en annen innstilling enn administrasjonen vil det komme ut ny informasjon til kommunene. Mvh Johan Jørgen Fossli Daglig leder LiBiR IKS

38

39

40