FORSLAG TIL TILTAK VANNFØRING FORDELT PÅ VASSDRAGSAVSNITT. Vedlegg V-19 Avtaledokument Revisjons av konsesjonsvilkår

Transkript

1 FORSLAG TIL TILTAK VANNFØRING FORDELT PÅ VASSDRAGSAVSNITT Vedlegg V-19 Avtaledokument Revisjons av konsesjonsvilkår

2 INNHOLD Kunnskapsgrunnlag Minstevannføringsstrekninger Sira-, Kvina- og Dirdalsvassdraget

3 METODE - KUNNSKAPSGRUNNLAG Sira-Kvina har nyttet miljødesign som metode, jfr Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag. Det er satt funksjonsmål knyttet til vassdragsavsnitt Utarbeidet fagrapporter på de fleste regulerte vassdrag og magasin Det er i tillegg gjennomført betydelig FoU-virksomhet knyttet til bunndyr i vassdragene, anadrome fiskeslag, innlandsaure, ål og villrein Det er gjennomført betydelige sedimentundersøkelser i forhold til omfang og kartlegging i forhold til mulige tiltak og testing av metoder for å fjerne problemvekst av krypsiv etc. Sira-Kvina har allerede betydelig erfaring og kunnskapsgrunnlag knyttet til gjennomføring av biotopforbedrende tiltak samt evaluering av effekter knyttet til tiltakene. Det er gjennomført begrensede kost-nytte vurderinger på aktuelle tiltak 3

4 FAGRAPPORTER TERRATEKNIKK Kriterier som er lagt til grunn: Økologisk-biologisk funksjon (vannforskriften) Landskapsvirkning Effekt av langtidsregulering Ny miljøtilstand Anbefalinger om tiltak Aktuelle habitatforbedrende tiltak Vannslipp 4

5 ANDRE FAGRAPPORTER SOM ER LAGT TIL GRUNN Kvinavassdraget (utvalgte) Yngel- og ungfiskeundersøkelser i nedre del av Kvina i NINA Rapport Potensial for produksjon av laks i Kvinavassdraget. NINA Rapport Massetransport i og ut fra avgangsmassedeponiet ved Knaben molybdengruer i Kvinesdal kommune. Terrateknikk utredning nr Fisketrapp i Rafossen i Kvina. Vurdering av mulige biologiske effekter oppstrøms trappa, NINA Rapport Effekter på bunndyr i Kvina etter regulering en sammenligning med den uregulerte Lygna. Rapport nr. 179 LFI Uni Miljø Nuisance growth of Juncus Bulbosus in lakes and rivers. Doktoravhandling UiO. Moe 2012 Etablering av smoltutvandringsovervåking og evaluering av fysiologisk smoltkvalitet i Kvina. NIVA Rapport Tilbake til historisk smoltproduksjon i Kvina En utredning av mulightene. NINA Rapport Samlet plan for habitatforbedrende tiltak i Kvina. Tiltak for å bedre gyte- og oppveksthabitat for laksefisk. Bioforsk Rapport Vol Massetransport i Kvinavassdraget Kvinesdal kommune. Terrateknikk utredning nr Sedimenter i Kvina og virkning på vassdraget Problematikk, volumer og tiltak. Terrateknikk utredning nr

6 Siravassdraget Fiskeundersøkelser i Sira. Lang tidsserie Rapport Espen Enge Kartlegging av makrovegetasjon i Sira-vassdraget. Vurdering av ulemper som følge av begroing og prioritering av områder med behov for tiltak. Sira-Kvina kraftselskap Sira-Kvina utbyggingen - Effekter på vannkjemi. Forsuringssituasjon og fiskebestander i Sira. Masteroppgave UiS. Espen Enge 2009 Fiskribiologiske undersøkelser ved snorkling i Hellelandselva, Soknedalselva og Åna-Sira høsten Notat LFI Uni Miljø Kalkingsplan for lakseførende strekning av Sireåna i Vest-Agder. NINA Rapport Problemvegetasjon i Sira Tilstandskartlegging og tiltaksvurdering. Sira-Kvina Rapport Laksen tilbake til Sira og Moisåna Vandringsutfordringer og produksjonspotenasial. SINTEF-Rapport Kompenserende tiltak for friluftsliv pga vassdragsregulering Miljødesign Sira. Sira-Kvina Rapport 2013 Sedimentsituasjonen i terskelbassenger i Siravassdraget Problematikk, tilstand og tiltak. Terrateknikk utredning Status for ål i Siravassdraget. NINA Rapport Tiltaksanalyse Vannområde Sira og Kvina. Vannregionen Agder Rapport

7 Dirdalsvassdraget Gytefisktelling i Dirdalselva i 2011 og Notat LFI Uni Miljø

8 AKTUELLE MINSTEVANNFØRINGSTREKNINGER Siravassdraget + Hønavassdraget + Skreånavassdraget + Sira fra utløp Skreåna Sirdalsvatnet + Sira fra dam Lundevatn hav + Rostøltjødnbekken og Skardsvatnbekken + Smogåna + Stølsdalsbekken + Ousdalsåna + Josdalsåna + Lilandsåna + Ovedal-Øksendalsvassdraget Kvinavassdraget + Kvina + Skjerevassåna Dirdalsvassdraget 8

9 HØNAVASSDRAGET

10 HØNAVASSDRAGET Fraført ca 80% vannføring, midlere vannføring 0,81 m3/s Problembeskrivelse: Økosystemfunksjon til tross for liten vannføring Negativ landskapsvirkning opplevelse av landskap på svabergfosser og stryk, størst negativ virkning nær Ågnhellervatn (pga lite resttilsig) Naturtyper og botaniske forekomster lite påvirket av regulering Reguleringen har ikke introdusert hindringer for fisk (bedret etter ombygging terskler) Allerede gjennomførte tiltak streknig: Ombygd terskel Svolekvæv, Hønetjønn Hyttelona til økologisk tilpasning Utbedret badeplass v/hønetjønn 10

11 Forslag til tiltak fagrapport Etablere minstevannføring når vannføring er < 50% av restfeltets middelvannføring. Minstevannføring opphører før gyting (oktober) Ytterligere modifisering av terskler med redusert størrelse, samt uttak av stein fra kulper Forslag Sira-Kvina Minstevannføring anbefales ikke. Dokumentert økosystemfunksjon i hele vassdraget. Kun registrert en landskapsmessig negativ virkning øverst i vassdraget. Relativt bra restfelt lengre nede i vassdraget. Ikke prioriter av tiltaksanalysegruppen vanndirektivet Gjennomføre kompenserende tiltak knyttet til friluftsliv: Etablere skiløype/turløype med bro over terskel Svolekvæv etter ønske Sirdalsferie. Økonomisk konsekvens Tiltak friluftsliv ca ,- 11

12 SKREÅNA

13 SKREÅNAVASSDRAGET Fraført ca. 50 % av vannføringen Problembeskrivelse Fremstår som vannfattig og regulerte i tørre perioder, med redusert landskapsverdi også på strekning etter restfeltinnslag. På grunn av nesten tørrlagt elv i tørre perioder er økosystem ikke fungerende. Oksygenfattig vann fører til fiskedød og ødelagte gyteforhold. Økt vannføring gir ikke endringer i naturtyper og botaniske forekomster Gjennomførte tiltak Ikke gjennomført tiltak på elveavsnitt utover rydding langs elvekantflomsoner 13

14 Forslag til tiltak fagrapport Fordrøyning og demping i restfeltet ved å justere utløp og regulering av små vannforekomster i restfeltet Vannslipp fra dam Indre Skeåvatn Forslag Sira-Kvina Biotopforbedrende tiltak med etablering av fiskekulper elvestrekning Regulering av Ytre Skeråvatn med bygging av dam for slipp av minstevannføring, slipp tilsvarende 2m3/s sommer og 1 m3/s vinter målt Rekevik. + Løser vannslipp også på strekning Omlid-Tonstad + Grunneiere er positive til forslag + Førsteprioritet av tiltaksgruppe vanndirektivet + Gitt konsesjon i 1988 må fornyes Økonomisk konsekvens Bygging av 5 m. høg dam og veianlegg ca. 15 mill. Tillegg kostnader utarbeidelse konsesjon 14

15 SIRA FRA OMLID TIL UTLØP SIRDALSVATN

16 SIRA FRA OMLID TIL UTLØP SIRDALSVATN Avtalevann med kommunen: Vannpool Tilsvarer 1m3/s Rekevik (2.5 m3 vann) Problembeskrivelse Redusert landskapsverdi og bruksverdi friluftsliv Betydelig gjengroing og tilmudring terskelbasseng Redusert resipientkapasiet Relativt intakt økosystem med betydelige flommer og selvrensing delstrekk Gjennomførte tiltak Ombygging av terskler Sirdalsvatn og Nedre Skeie til økoterskler Bygd ny terskel Omlid Opprensking Nedre Skeie Skjøtsel flomsonevegetasjon hele strekningen Restaurert badeplass Breilo samt tiltak badeplass Tonstad sammen med kommunen 16

17 Forslag til tiltak fagrapport Biotopforbedrende tiltak + Celleterskler, i enkelte tilfeller regulerbar terskler med bunntappeløp, multippel segmentluker Ikke tatt stilling til økt minstevannføring Forslag Sira-kvina Prosjekt i forhold til vurdere ombygging av enkelte terskler for å kunne drive fremtidig opprensking i terskelbasseng. Eget utredningsarbeid i samarbeid med SINTEF og NINA Opprensking av sedimenter etter handlingsplan tilsvarende 1 mill nåverdi pr. år i 5 år, eventuelt avsette et fond tilsvarende 5 mill over en 5 års periode. Minstevannføring løses av vannslipp Ytre Skreåvatn Økonomiske konsekvenser Ombygging av terskler med bunntappeluke tilsvarende 10 mill. Opprensking, engangstiltak tilsvarende 5 mill. Unngår gjentaking pga ombygging med bunntappeluker i terskel. 17

18 DAM LUNDEVATN HAV

19 DAM LUNDEVATN HAV Lekkasjevann under dam ca. 0.7 m3/s Problembeskrivelse Redusert oppgang laks, sjøaure og ål Dårlig vannkvalitet hindrer rekruttering Anadrom fisk står på utløp Ål går i turbiner, trolig stort tap av utvandringsklar ål Gjennomførte tiltak Utbedringer laksetapp Langhøllen Etablert gyteområde nedstrøms Helvetesfossen FoU laks, ål, salinitet, vannslipp, gyteplass 19

20 Forslag tiltak fagrapport Avbøtende tiltak knyttet til utvandring av blankål. Tiltak for å bedre forhold på eksisterende lakseførende strekning. Laksetrapp Langhøllen. Bedre vannkvaliteten i vassdraget Forslag Sira-Kvina Etablert Fagutvalg knyttet til vassdraget nedre del av Sira. Eget FoU-program knyttet til tiltaksplan for vannområde Sira og Kvina. Slipp av lokkeflommer i lakseoppvandringen. FoU i forhold til størrelse og varighet på lokkeflommer. Utbedring av laksetrapp i Logsfossen Gjennomføre tiltak på inntaksrist for å unngå ål går igjennom turbiner. Økonomiske konsekvenser Tiltak knyttet til utvandring ål, utbedring av laksetrapp ca 15 mill. Andre tiltak knyttet til FoU-program Produksjonstap knyttet til lokkeflommer kommer i tillegg 20

21 ROSTØLTJØDNBEKKEN OG SKARDSVATNBEKKEN

22 ROSTØLTJØDNBEKKEN OG SKARDSVATNBEKKEN Omhandler kun Rostøltjødnbekken her ift minstevannføring Problembeskrivelse Svært lite restfelt, derfor nesten tørrlagt Forringet landskapsverdi og friluftlivskvalitet i et utferdsområde Gjengroing Ikke egnet for fisk Gjennomførte tiltak Tiltak med etablering av terskel i Indre Rostøltjern ved innløp til Skardsvatnbekken, for å etablere vannspeil mellom Skardsvatnbekken og dam utløp Oppmudring ved dam. 22

23 Forslag tiltak fagrapport Begrenset slipp av vann fra Indre Rostøltjern mot Ytre Rostølstjern. Begrenset til å reetablere friskvannsforekomster, og redusere gjengroing Forslag Sira-Kvina Slipp 20 l/s tilsvarende bekkeinntak Øksendalsoverføring i perioden 1.juni 31.august. Økonomiske konsekvenser Ca ,- pr år i tapt produksjon. Etablere minstevannføringsarrangement ca ,- Driftskostnader 23

24 SMOGÅNA

25 SMOGÅNA Fraført ca. 1/3 av vannføringen. Problembeskrivelse Redusert vassdragsmiljø øvre deler, nedstrøms Smogevatn Trolig ødelagte krevende naturtyper knyttet til fossestrykmiljø i midtre deler av elv Ødelagte fiskeoppvekstplasser øvre del Gjennomførte tiltak Satt ut fisk i Smogevatn 25

26 Forslag tiltak fagrapport Elveutforming biotopforbedrende tiltak (etablere kulper) Minstevannføring tilsvarende 20 l/s sommer og vinter Forslag Sira-Kvina Elveutforming med etablering av to-tre kulper som hindrer bunnfrysing Minstevannføring 20 l/s i perioden 1.juni - 31.august. Økonomiske konsekvenser Biotoptiltak ca ,- Minstevannføring tilsvarer ca pr. år (35 øre) 26

27 STØLSDALSBEKKEN

28 STØLSDALSBEKKEN FRA MIDTSTØL Fraført vann fra bekkeinntak Midtstølsvann Problembeskrivelse Fremstår som lite påvirket av regulering Opprettholdt god fiskebestand Midtstølvann Vannstrengen går i kløft og gir liten negativ landskapsvirkning Gjennomførte tiltak Ikke gjennomført tiltak i vannforekomst 28

29 Forslag tiltak fagrapport Ikke foreslått slipp av minstevannføring Biotopforbedrende tiltak med fordrøying av utløpet fra Storetjødn, og tilførsel av egnet gytemateriale. Forslag Sira-Kvina Ikke foreslått tiltak på denne elvestrekning. Kostnaden med slipp av vann samt gjennomføring av biotopforbedrende tiltak har en betydelig kost i forhold til nytte. Økonomiske konsekvenser Ingen konsekvenser 29

30 OUSDALSÅNA

31 OUSDALSÅNA Fraført store deler av vannføringen, restfelt fra Åmlitjødn kommer inn ved øvre del bebyggelse Problembeskrivelse Redusert landskapskvalitet og friluftslivskvalitet Betydelig gjengroing øvre deler Gjennomførte tiltak Opprensking og bygging av små terskler med utsparring i 2007 Bygging av terskel Lomtjern i

32 Forslag tiltak fagrapporter Fagrapport knyttet til minstevannføring mangler, men vurdering økosystem vurdert ifm opprensking 2007 og kartlegging av vannforekomster jfr vanndirektivet i Forslag Sira-Kvina Etablere minstevannføring sommerhalvår 1.juni 31.august tilsvarende 0.2 m3/s målt samløp, slippes fra dam. Vurdere overføring av Åmlitjern som alternativt slipp av minstevannføring, må eventuelt erstattes av spyleflommer. Økonomiske konsekvenser Allerede bekostet 2,5 mill i terskelbygging og opprensking Minstevannføring: sommer 1.5 GWh. 32

33 GJOSA

34 GJOSA Bekkeinntak Atlakstølen, nedstrøms restvannføring uten minstevannføring Problembeskrivelse Øvre deler uten resttilsig med lite vannutskifting og betydelig gjengroing Nedstrøms Skjørbukstjødene går elva i skogsterreng og ur. Relativt lite gjengroing pga lite løsmasser. Gjennomførte tiltak Gjennomført tiltak med klipping og spyling av bunn Skjørbukstjødnene, men svært vanskelig pga grunt vann 34

35 Forslag tiltak fagrapport Slipp av minstevannføring tilsvarende 50 l/s målt nedre deler av elva. Biotopforbedrende tiltak på elvestrekning bebyggelse Josdal Forslag Sira-Kvina Minstevannføring tilsvarende 50 l/s i perioden 1.juni 31.august og 20 l/s i perioden 1.september 31.mai. Opprensking kanal mellom Indre og Ytre Skjørbukstjern Etablere to-tre kulper i elveparti gjennom bygda Ikke etablere terskler pga sedimentfelle Økonomiske konsekvenser Biotopforbedrende tiltak engang; 1 mill Opprensking Skjørbukstjørnene ca. hvert tredje år pr. år Produksjonstap tilksvarer ca. 2,5 GWh pr. år 35

36 LILANDSÅNA

37 LILANDSÅNA Gjenværende felt på km2. Overført ca 75%. Guddilsfeltet 35.6 km2 overført Kvifjorden, Sandvatnfeltet 26 km2 overført Tonstad, Rosstøl-Skadrdsvatn totalt 7,5 km2 overført Tonstad Problembeskrivelse Svabergsfosser tørrlagt nedstøms Guddilsvatn, svabergsfoss Torjusbakken nedstrøms Sandvatn tørrlagt Landskapsmessige negative virkninger Betydelig gjengroing Lilandsåna på rolige partier Ikke ødelagt prioriterte naturtyper Gjennomførte tiltak Opprensking på strekning forbi Liland, etablert 2 terskler med utsparring for å gi bedre forhold for biomangfold og landskapsvirkning. Rydding av vegetasjon i flomløp 37

38 Forslag tiltak fagrapport Sommervannføring 1.mai 30 september tilsvarende 10-20% av middelvannføring med slørslipp over dam Guddilsvatn. Vintervannføring tilsvarende alminnelig lavvannføring 25% av midlere avrenning Omleding av Svartknutfeltet for vannføring over Torjusbakken Biotoptiltak i form av etablering av kulper og fiskeplasser Forslag Sira-Kvina Slipp av sommervannføring 1.juni 31.august tilsvarende 10% av middelvannføring (tilsvarende alminnelig lavvannføring) med slørslipp Guddilsvatn Slipp nedstrøms Sandevatn tilsvarende 50 l/s i perioden 1.juni 31.august. Omledning av Svarteknutfeltet jfr vannføing Torjusbakken Regelmessig rydding i flomsoner, jfr begroingsplan Økonomiske konsekvenser Allerede brukt 0.8 mill opprensking Liland, samt etablering av terskler. Minstevannføringslipp Guddilsvatn og Sandvatn tilsvarende ca. 3 GWh pr år. Elveforming og omledning av Svartknutfeltet ca. 1.5 mill. 38

39

40 ØKSENDAL- OVEDALSVASSDRAGET

41 ØKSENDAL - OVEDALSVASSDRAGET Overført ca 2/3 av nedbørfeltet til Tonstad kraftverk Problembeskrivelse Redusert landskapskvalitet Betydelig gjengroing Økosystemfunksjon til tross for redusert vannføring Gjennomførte tiltak Opprensking Ovedal 2005, med gjentakende skjøtsel (slått, spyling) Gjennomført flere biotopforbedrende tiltak på strekning Ovedal utløp Sirdalsvatn (etablert terske v/liestøl, kulp for fisk, elveutforming). Etablert minstevannføring tilsvarende 60 l/s i forbindelse med Øksendalsoverføringen i Etablert friluftsområde Ovedal med gapahuk, grillplass, benker og bord i laft 41

42 Revisjonsinnspill 42

43 Forslag tiltak fagrapport Tiltaksplan utarbeidet etter folkemøte i Forslag Sira-Kvina Ikke vannslipp utover det som slippes etter overføring i Heller ikke prioritert ytterligere slipp tiltaksgruppe vanndirektivet. Skjøtsel av vannvegetasjon jfr begroingsplan Økonomiske konsekvenser Allerede gjennomført biotopforbedrende tiltak tilsvarende 1.5 mill. Klipping og spyling Ovedal hvert tredje år, tilsvarer ca ,- pr. år. 43

44 KVINA

45 MINSTEVANNFØRING KVINA Overført ca. 68% av vassdraget ved Homstøl til Tonstad Problembeskrivelse Redusert produksjon av laks og sjøaure pga redusert vannføring. Redusert landskapsopplevelse. Betydelig sedimentering og gjengroing i terskelbasseng Økosystemfunksjon intakt pga mange store flommer og betydelig restfelt Gjennomførte tiltak Biotopforbedrende tiltak oppvekstområder laks og sjøaure nedre deler av Kvina Modifisering og ombygging av terskler for å bedre oppvandring av fisk samt økosystemfunksjon Liknes og Svindland Opprensking av sedimenter Lindeland og fjerning av begroing i store deler av terskelbassengene Kvina. 45

46 Forslag tiltak fagrapporter Etablere nytt vannføringsregime tilsvarende slipp av 5-6m3/s hele året målt Stegemoen. I tillegg slipp av lokkeflommer oppvandring av gytefisk, samt nedvandring av smolt. Biotopforbedrende tiltak gyteområder og oppvekstområder på eksisterende og ny lakseførende strekning. Ombygging av terskel Storekvina til kulpterskel. Etablere ny lakseførende strekning oppstrøms Rafoss med bygging av laksetrapp. Opprensking av erosjonsutsatte sedimenter i vassdraget Forslag Sira-Kvina kraftselskap Slipp av 5 m3/s hele året målt Stegemoen. Ellers tilsvarende forslag tiltak fagrapporter Økonomiske konsekvenser Økt slipp av minstevannføring og slipp av lokkeflommer tilsvarer mellom GWh. Ombygging av terskler, biotopforbedrende tiltak på ekeisterende og ny lakseførende strekning tilsvarer ca. 7 mill fordelt på 5 år. Bygging av laksetrapp tilsvarer ca. 30 mill. Opprensking av erosjonsutsatte sedimenter tilsvarer ca. 20 mill. 46

47 SKJEREVASSÅNA

48 SKJEREVASSÅNA Overført med dam i utløp av Skjerevatnet til Roskreppfjorden Problembeskrivelse Strykstrekning som naturlig ikke representerer gytebekk Mestedelen av elva går i kløft og bergsprekk, fremstår derfor ikke som regulert Betydelig smeltevann og spissflommer uten fordrøyning av vann Gjennomførte tiltak Ikke gjennomført tiltak på denne vannforekomsten 48

49 Forslag tiltak fagrapport Ikke anbefalt minstevannføring pga. betydelige mengder må slippes for å endre landskapsbilde Begrenset elveforming med fjerning av en del store blokksteiner for å gi et roligere preg. Forslag Sira-Kvina Høy kost fremfor nytte. Anbefaler heller ikke elveforming pga. natur og patina har tilpasset seg 30 års regulering. Nytt inngrep vil ta lang tid før det fremstår naturlig Økonomiske konsekvenser Ikke økonomiske konsekvenser 49

50 DIRDALSVASSDRAGET Fraført ca. 50% av Hunnedalsfeltet. Slippes minstevannføring tilsvarende 0.3 m3/l begrenset til tilsig Problembeskrivelse Redusert oppvandring av laks i Dirdalsvassdraget Fremstår som betydelig regulert i tørre perioder Gjennomførte tiltak Ikke gjennomført tiltak på vannforekomst 50

51 Forslag tiltak fagrapporter Biotopforbedrende tiltak for å lette lakseoppgang i vassdraget Forslag Sira-Kvina Gjennomføre biotopforbedrende tiltak for å lette laksens oppgang til Byrkjedalstunet Økonomiske konsekvenser Betydelige kostnader pga komplisert anleggsteknisk og store flommer. Biotopforbedrende tiltak tilsvarer ca. 7 mill. 51