PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET"

Transkript

1 PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET vinn-vinn for både fornybar vannkraftproduksjon, vassdragsmiljø og lokalsamfunn 1

2 Sira-Kvina Kraftselskap DA Sira-Kvina kraftselskap ble stiftet i 1963 med formål om å bygge ut kraftkildene i Sira- og Kvina vassdragene. Selskapet har 4 eiere med rettigheter og ansvar etter følgende fordeling: Lyse Produksjon AS 41,1 % Statkraft Energi AS 32,1 % Skagerak Kraft AS 14,6 % Agder Energi Produksjon AS 12,2 % Kraftselskapet har sitt hovedkontor og driftssentral på Tonstad i Sirdal kommune. Til å forestå drift og vedlikehold av kraftverkene har kraftselskapet ca. 100 fast ansatte. Eksisterende anlegg Konsesjon for utbygging i Sira- og Kvinavassdragene ble gitt ved Kongelig resolusjon av 5. juli 1963, og utbyggingen har vært gjennomført i seks byggetrinn. Siste byggetrinn ble gjennomført i 2010 med overføring av Øksendalsvassdraget til Tonstad kraftverk. Det er i alt bygget syv kraftverk og en pumpestasjon med tunnelsystemer og tilhørende reguleringsmagasiner. Tonstad kraftverk er landets største målt i produksjon. Samlet årsproduksjon for SKK er ca seks milliarder kwh, (6 TWh) som tilsvarer ca 5 % av Norges kraftproduksjon. I alt er det investert vel 3 milliarder kroner. Figur 1. Sira-Kvina kraftselskap reguleringsområde Figur 2. Oversikt over vannveisytemet og kraftverk i Sira-Kvina anlegget Tittel: Planer for ny vannkraftproduksjon og miljøtiltak i Sira-Kvina vassdraget. «Vinn-vinn for både fornybar vannkraftproduksjon, vassdragsmiljø og lokalsamfunn» Forfatter: Sira-Kvina kraftselskap v/grimsby, P.Ø Dato: Revidert notat: Sider: 28 2

3 Forord Sira-Kvina kraftselskap er for tiden involvert i flere forvaltningsprosesser vedrørende elvene Sira og Kvina der selskapet i sin tid fortok regulering og driver kraftproduksjon. I 2013 er det 50 år siden selskapet ble tildelt vassdragskonsesjon og dermed er det nå anledning til å fremme krav om å revidere vilkårene for konsesjonen. Implementering av EUs vanndirektiv er i full gang i regi av vannregionmyndighetene med kommunene som viktige medspillere, og dette er en annen prosess som vedrører de samme elvene. Begge prosessene har som målsetting å forbedre vassdragsmiljøet. Overordnede myndigheter er i tillegg opptatt av at prosessene ikke skal føre til redusert produksjon av fornybar energi. Sira-Kvina kraftselskap har valgt å være proaktiv i forhold til nevnte prosesser og har innledet et tett samarbeid med lokale myndigheter for å få et klart bilde av ulempene som reguleringen har forårsaket. I tillegg har vi lagt stor vekt på å skaffe god faglig dokumentasjon om forholdene i vassdragene og benyttet noen av landets dyktigste fagfolk til å foreslå og utarbeide gode forbedringsforslag. Selskapet er selvsagt også opptatt av at grunnlaget for lønnsom drift opprettholdes og eventuelt forbedres. I den forbindelse er perioden fram til og med 2020 ekstra interessant, fordi ny vannkraftproduksjon gir el-sertifikater og kan gi mulighet for prosjekter som tidligere ikke har vært lønnsomme. Vårt mål er et best mulig totalresultat både med hensyn på forbedret vassdragsmiljø, økt fornybar energiproduksjon og økt samfunnsgevinst. For å få dette til kommer vi med forslag om en rekke miljøtiltak og nye vannkraftprosjekter. Vannkraftprosjektene følger ordinære søknadsprosedyrer og behandles sak for sak. For oss er det imidlertid helt avgjørende å få fram at prosjektene er brikker i en helhet som samlet gir ønsket vinn - vinn effekt sammen med miljøtiltakene. Isolert sett vil oftest alle vannkraftprosjekter ha en viss negativ miljøeffekt men dersom prosjektet gir muligheter for store miljøgevinster andre steder kan det likevel være svært ønskelig at det gjennomføres. Sira-Kvina kraftselskap har laget dette dokumentet for å gi oversikt over våre «pakkeløsninger» for Sira og Kvina vassdragene. Dokumentet legges ved alle konsesjonssøknader for nye vannkraftprosjekt og benyttes i prosessene med vilkårsrevisjon og implementering av vanndirektiv slik at saksbehandlere, høringsinstanser, myndigheter etc. lettere kan få oversikt og se prosjektets eller tiltakets bidrag til helheten. Tonstad Gaute Tjørhom Adm.direktør 3

4 4

5 Innhold Forord 3 Sammendrag 7 Rammebetingelser og forvaltningsprosesser «drivere» 9 Miljødesign i Sira-Kvina vassdragene 10 Nye vannkraftprosjekter i Kvina 11 Miljøtiltak i Kvina 15 Vinn-vinn for kraft og miljø i Kvina 17 Nye vannkraftprosjekter i Sira 19 Miljøelementer i miljødesign Sira 23 Vinn- vinn kraft og miljø i Sira 24 Vinn-vinn for kraft og miljø hele vassdraget 26 5

6 6

7 Sammendrag Når Sira-Kvina kraftselskaps planer for ny vannkraftproduskjon og miljøtiltak i vassdraget tas opp nå, har dette sammenheng med tre forhold: Revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen kan foretas i 2013, dvs, 50 år etter at hovedkonsesjonen ble gitt i EUs vanndirektiv Vannforskriften er under gjennomføring i hele landet og innen 2015 skal en forvaltningsplan for Agder Vannregion, herunder vannområdet Sira-Kvina, utarbeides. Sentralt i planen for Sira-Kvina vannområdet vil være tiltak for å bedre vassdragsmiljøet som er påvirket av vannkraftreguleringer. EUs fornybardirektiv og avtalen om el-sertifikater med Sverige forutsetter at Norge skal produsere mer forny bar energi. Gjennom Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår oppfordrer staten representert ved OED partene i en revisjon til å tenke miljø i både et globalt og lokalt perspektiv: «Ved å hente nytt vann inn i bestående reguleringer fra tilliggende nedbørsfelt kan en både sikre og øke kraftproduksjonene og få større fleksibilitet når det gjelder å ta hensyn til miljøkrav i en revisjonssak». Sira-Kvina kraftselskap har i tett dialog med andre interessenter sett på vinn-vinn konsepter i forhold til aktuelle nye vannkraftprosjekt i eksisterende anlegg som kan gi en fleksibilitet i forhold til betydelig miljøtiltak i vassdragene. Som metode i dette arbeidet har vi nyttet miljødesign. En overføring av Knaben-Solliåna til Tonstad kraftverk, bygging av elvekraftverk i Rafossen, på Stakkeland og utløp av Eivindsvatnet til Kvifjorden gir en netto energigevinst på over 150 GWh. Mulighetene i Sira er ikke like store som i Kvina. Men en bygging av Storå kraftverk med utløpt til Valevatn vil kunne gi opp mot 60 GWh ny produksjon. vassdrag. I Siravassdraget arbeides det med å etablere en vannpool i Ytre Skreåvatn som skal nyttes til slipp av miljøvann i Skreå- og Siravassdraget nedenfor Omlid. Dette er et tiltak som vil bety mye både i forhold til biomangfold og lokalsamfunn. Videre skal det ses på tiltak for å reetablere ål til vassdraget hvis det viser seg at denne er hindret i oppvandring som følge av ferdselshinder med dam i Lundevatnet. FoU arbeider knyttet til dette er igangsatt. Tiltak som Sira-Kvina kraftselskap allerede har gjennomført og vil gjennomføre innenfor en periode frem mot 2020 vil løfte kvaliteten på vannforekomstene, jfr. vanndirektivets målsetninger om god økologisk tilstand. Det jobbes mot en målsetning om at en oppnår en enighet med vertskommuner på vegne av alle interessenter i forhold til fremtidige konsesjonsvilkår. Kombinasjonen av nye vannkraftprosjekt og gjennomføring av miljøtiltak må derfor ses i sammenheng. Seniorrådgiver Haakon Thaulow i NIVA har på vegne av kontaktutvalget bestående av representanter fra vertskommuner og Sira-Kvina forsøkt å skissere en samlet vurdering av vinn-vinn aspekter gjennom figur nedenfor. Y-aksen i figuren viser gevinst i form av produsert ny fornybar energi målt i antall GWh/år. X-aksen illustrerer skjønnsmessig de endringer de ulike tiltak betyr for miljøet. Utgangspunktet er krysset mellom fargene midt i figuren. Tiltak for økt kraftproduksjon og miljøtiltak skal i et vinn-vinn prosjekt resultere i at man etter tiltakene vurderer prosjektet å havne i det grønne feltet eller på grensene til de gule feltene. Lengden på pilene for miljø er indikative. Likevel har det vist seg at figurene et godt redskap for å kunne visualisere vinn-vinn effekter for fornybar vannkraftproduksjon og vassdragsmiljø. Flere viktige og betydelige miljøelement er skissert og påbegynt. I Kvina vil etablering av en vannpool med påfølgende nytt vannregime i Kvina, utbygging av laksetrapp i Rafoss og betydelige fysiske tiltak i elva på lakseførende strekning mer enn doble produksjonen av laks i Kvina. Forhold til friluftsliv og landskapsbilde bedres betydelig som følge av økt vannføring sommer og vinter. For både Sira- og Kvinavassdraget utarbeides det skjøtselsplaner for ytterligere opprensking av gjengroingsarter, og noen tilfeller også fjerning av sedimenter. Dette er tiltak som vil bedre forhold betydelig i forhold til utøvelse av fiske og friluftsliv i vassdragene. Videre skal det gjennomføres tiltak for å bedre mulighetene for utøvelse av friluftsliv i tilknytning til regulerte 7

8 Tabell 1. Kraftverksprosjekt og miljøtiltak i Kvinavassdraget M1 Biotopforbedrende tiltak på lakseførende strekning K1 Rafoss kraftverk med integret laksetrapp M2 Laksetrapp Rafoss K2 Overføring av Knabeåna og Solliåna M3 Etablering av vannpool Kvina K3 Stakkeland kraftverk M4 Opprensking av sedimenter i Kvina K4 Eivindvatn kraftverk Tabell 2. Kraftverksprosjekt og miljøtiltak i Siravassdraget M5 Biotopforbedrende tiltak og tiltak for utøvelse av friluftsliv i Siravassdraget M6 Opprensking av gjengroingsarter og Sedimenter M7 Etablering av vannpool i Ytre Skreåvatnet M8 Vannslipp bekkeinnstak Sira-øst K5 Skreåfeltet kraftverk K6 Melrakoverføringen K7 Storå kraftverk 8

9 Rammebetingelser og forvaltningsprosesser - drivere Revisjon av konsesjonsvilkår Hovedkonsesjonen for Sira-Kvina utbyggingen ble gitt i Konsesjonen er gitt på ubegrenset tid, men vilkår kan tas opp til revisjon etter 50 år, dvs. i Vilkår er i all hovedsak knyttet opp om forhold til ytre miljø, hensyn til sikkerhet og forhold vedrørende allmenhetens bruk av vassdragene. Pr. i dag har ikke NVE tatt stilling til hvorvidt det skal åpnes for revisjon, men kommunene har på vegne av berørte parter fremmet kravspesifikasjon som argumenterer for en åpning av revisjon. Vi har en målsetning om å oppnå enighet med vertskommunene i forhold til fremtidige konsesjonsvilkår for drift av anleggene. Vanndirektivet Norge har sluttet seg til EU s vanndirektiv og innpasset dette i norsk lovgivning gjennom Vannforskriften. Innen 2015 skal forvaltningsplan for vannregionen Agder, som omfatter vannområdet Sira og Kvina, vedtas av fylkestinget. Planen legger grunnlaget for hvilke mål en skal ha for vannforekomstene og tiltaksplaner som må gjennomføres for å nå målsetningene. Vassdragsregulering er en av de viktigste påvirkningsfaktorene for redusert økologisk tilstand i vannområdet Sira og Kvina. Sira-Kvina kraftselskap sitter i vannområdestyre og tilhørende brukergrupper knyttet til vanndirektivet. Det er igangsatt et samarbeidsprosjekt i forhold til å samkjøre prosesser og tiltak etter Vannforskriften med revisjon av konsesjonsvilkår. EUs fornybarhetsdirketiv og el-sertifikater EUs fornybarhetsdirektivet forutsetter at Norge skal øke andelen av fornybar energi. Vannkraft er fornybar energi og en viktig faktor i forhold til Nasjonale målsetninger. For å oppnå el-sertifikat for ny produksjon må prosjektene være igangsatt innen Grønt sertifikat er viktig i forhold til lønnsomhetsvurderinger i prosjektene. Sira-Kvina arbeider med målsetning om at kraftverksprosjektene skal være igangsatt innenfor denne fristen. Gjennom Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår (OED 2012) har staten oppfordret regulantene til å få til gode helhetskonsepter gjennom revisjonene: «Ved å hente nytt vann inn i bestående reguleringer fra tilliggende nedbørsfelt kan en både sikre og øke kraftproduksjonene og få større fleksibilitet når det gjelder å ta hensyn til miljøkrav i en revisjonssak. En kombinasjon av O/U og revisjon vil gi muligheter for i større grad å avbøte skader og ulemper i vassdraget, samtidig som kraftproduksjonen kan opprettholdes og i noen tilfeller økes». En kombinasjon av O/U og revisjon vil gi muligheter for i større grad å avbøte skader og ulemper i vassdraget, samtidig som kraftproduksjonen kan opprettholdes og i noen tilfeller økes» (OED 2012). 9

10 Miljødesign i av Sira-kvina vassdragvassdragene For å arbeide frem gode vinn-vinn prosjekt har S-K arbeidet med miljødesignprosjeket i begge vassdrag, Kvina og Sira. I miljødesignprosjektene forsøker vi å se de ønsker og krav som fremmes gjennom kommende revisjon av konsesjonsvilkår og tiltaksplan for vannområde Sira og Kvina i sammenheng med målsetninger om økt produksjon av fornybar energi. For å få frem en faglig dokumentasjon på tilstand i vassdragene har vi hatt god hjelp fra de fremste fagmiljøene i Norge, derav NINA, SINTEF, NIVA og UinFob Bergen. Ved å trekke inn nytt vann i eksisterende konsesjoner øker fleksibiliteten og muligheten for å gjøre store og viktige miljøtiltak. For å få frem de gode miljøløsningene har Sira-Kvina hatt en tett dialog med myndigheter og brukere av vassdragene. Dialog gjennom fagråd i Kvina og Sira har vært viktige arenaer for å komme frem til gode løsninger. 10

11 Nye vannkraftprosjekter i Kvina Nedenfor følger en oversikt over prosjektporteføljen av nye vannkraftprosjekter i Kvina. Det er først og fremst Knaben-Solliåna og Rafoss som kan defineres til O/U-prosjekt. Disse to prosjektene muliggjør betydelige miljø- og friluftslivstiltak. Utover disse to prosjektene er Stakkeland og Eivindsvatn prosjekt selskapet søker konsesjon på. Figur 3. Figuren viser nye planlagte vannkraftprosjekt. Prosjektene defineres som O/U-prosjekt i Kvina. Produksjon målt i Wh produsert pr. år er bruttotallfør miljøvannslipp. 11

12 K1 Rafoss kraftverk og laksetrapp Ny vannkraftproduksjon som følge av utbygging av Rafossen gir ca. 37 GWh ved dagens vannregime. Ved et nytt vannregime som foreslått økes produksjonen til over 40 GWh. Prosjektet er planlagt med integrert laksetrapp med inngang i kraftverkets utløp. Det må bygges et elvekraftverk ved utløpet av Rafossen. Tunnel på ca. 340 meter legges i fjell parallelt med tunnel for laksetrapp. Total installert effekt er på 14 MW fordelt på tre francisturbiner. Negative konsekvenser er knyttet til redusert vannføring på strykstrekning. Endelig konsesjonssøknad ble sendt NVE april Forventet byggestart er Figur 4. Bilde viser Rafossen i flomvannføring. Planskisse viser trase for kraftverkstunnel med utløp i Rafoss, og trase for laksetrapp. Inntak i terskelbasseng på Stegemoen. Figur 5. Illustrasjon viser skisse for kraftverksplassering. 12

13 K2 Knaben-Solliåna overføring Ny vannkraftproduksjon som følge av overføring av Knabenog Solliåna er beregnet til 123 GWh før miljøvannslipp. Dette er inkludert slipp av normal lavvannføring. Når det er tatt høyde for vannslipp etter miljødesign er nettoproduksjon 109 GWh. I og med at dette prosjektet er en overføring til eksisterende anlegg vil de tekniske inngrepene kun være knyttet til bygging av tunnel i fjell fra tunnellinntak fra Heievatnet i Sollivassdraget via Knabeåna og inn på eksisterende greintunnel i Austdøla. Negative konsekvenser er først og fremst knyttet til redusert vannføring i Knabeåna og Solliåna. Negative konsekvenser reduseres imidlertid betraktelig ved etablering av vannpool for slipp av miljøvann sommer, vinter, og i kritiske faser for fiskevandringer. Melding om utbyggingsplanlegging ble sendt NVE 8. oktober Meldingen gir et forslag til konsekvensutredningsprogram som skal gjennomføres i planperioden frem mot utarbeiding av konsesjonssøknad. Forventet innsending av konsesjonssøknad er 2014 med tidligste byggestart i Figur 6. Overføringspunkt Knaben-Solliåna. Overføres Tonstad kraftverk fra Homstølvatn med tunell via eksisterende tunnel fra Austdøla. Figur 7.Knabeåna nedstrøms inntak. Negative konsekvenser knyttet til redusert vannføring kan kompenseres med slipp av vann fra vannpool. 13

14 K3 Stakkeland elvekraftverk Prosjektet gir ca. 26 GWh ny produksjon. Det skal bygges tilløpstunnel i fjell fra inntaksbassenget på høydekote 242 ned til kraftstasjon lagt rett ved riksvei 42. Prosjektet anses som relativt lite kontroversielt knyttet til miljø og andre samfunnsinteresser. Konsekvenser er først og fremst knyttet til fraføring av vann på en begrenset strekning. Kraftstasjon vil ligge i tilknytning til andre inngrep i området. Prosjektet ble konsesjonssøkt desember Figur 8. Oversiktskart Stakkeland elvekraftverk. K4 Eivindsvatn kraftverk Med tunell fra Eivindsvatn er øvre deler av nedbørsfeltet til Austdøla overført til Kvifjorden ved Nesjen. Sira-Kvina ønsker å utnytte dette fallet i en ny kraftstasjon i østenden av Storhomstjern. Det må bygges 1.6 km ny tilløpstunnel som koples sammen med eksisterende overføringstunnel. Siden utløpet av Eivindsvatn er snudd og vannstrengen som ønskes utbygd er kunstig anses prosjektet som relativt lite kontroversielt. Det er lagt opp til å restaurere betydelige erosjonsskader både på tipp Eivindvatn og i elveløpet. Det ble søkt om konsesjonsfritak i dette prosjektet desember Figur 9. Oversiktskart kraftverksprosjekt K4 Eivindvatn. 14

15 Miljøtiltak i Kvina M1 Biotopforbedrende tiltak på lakseførende strekning På strekningen mellom Klosterøya og opp til Liknes er det allerede gjennomført betydelige arbeider med utskifting av bunnsubstrat for å bedre oppvekstforholdene, ombygging av terskler, samt etablering av gytearealer for laks og sjøaure. Allerede gjennomførte tiltak har resultert i økt produksjon av laksesmolt. Det er planer for ytterligere tiltak på terskler og strekninger som er viktig for gyting og oppvekst. Tiltak gjennomføres i samarbeid med Fagråd for fisk i Kvinesdal. M2 Laksetrapp Rafoss I forbindelse med utbygging av kraftverk i Rafoss tenkes etablert en laksetrapp med inngang i kraftverkets utløp. Rafoss utgjør i dag et naturlig vandringshinder i Kvina. Tiltaket ble gitt som et mulig pålegg i eksisterende konsesjon. Løsningen som er valgt sikrer en optimal løsning mht oppvandring av laks, på et fall på ca. 40 meter. Laksetrapp bygges i fjelltunnel som er over 300 meter lang. Tiltaket gir en økt lakseførende, og meget god, produksjonsstrekning på over 6 km. Vi har lagt listen svært høyt i forhold til de miljøløsninger som er valgt i prosjektet. Det skal bl.a. etableres et eget lakseobservatorium i tilknytning til l aksetrappa. Turstier og friluftsområder i området skal oppgraderes og gjøres tilgjengelig for besøkende. M3 Etablering av vannpool Ved å sette av ca. 11 % av vannmengden som overføres til Tonstad kraftverk fra Knaben-Solliåna vassdragene kan en etablere en vannbank eller vannpool som kan disponeres i form av økt vannføring på kritiske og prioriterte tidspunkt. Gjennom en dialog med lokale myndigheter og interesser fra næring, friluftsliv og fiske kan en etablere et vannregime som er tilpasset flest mulig. Sira-Kvina kraftselskap har lagt til grunn i utbyggingsmeldingen at krav til vannføring sommer og vinter i Kvina økes til minimum 5 m³/s, fra dagens hhv 3,7 og 1.3 m³/s. Dette vil bety svært mye både i forhold til dyreliv og friluftsliv i hele vassdraget. Vannslippet kan tilpasses slik at en ikke bare slipper dette vannet fra Homstølvatnet slik som i dag, men også i Knabeåna, Solliåna, og for den del Austdøla hvis en ønsker det. Ved et slikt vannslipp unngår i stor grad redusert vannføring på viktige strekninger, samtidig som en i betydelig grad bedrer forholdene generelt i Kvina. Ønsker en for eksempel at en stor andel av vannslippet skal gå fra Knabeåna så er det fullt mulig. Det er kun snakk om å designe de rette løsningene. M4 Opprensking av sedimenter og begroing i Kvina Som et ledd i arbeid med revisjon av konsesjonsvilkår utarbeider Sira-Kvina kraftselskap langtidsplaner for fremtidig skjøtsel av begroingsarter og opprensking av sedimenter fra vassdraget. Det legges opp til omfattende opprensking av vannvegetasjon som spesielt i øvre deler av vassdraget medfører store problemer for utøvelse av friluftsliv og forringelse av landskapskvaliteten. Det ses også på planer for etablering av luker i terskler, og styringsregimer for å kunne drive skjøtsel av krypsiv med regulering av terskelbasseng. Ansvarsforholdet knyttet til dette arbeidet er imidlertid delt med staten, som ansvarlig for den utlekking av Knabensedimenter som har forekommet. Plan legges frem i løpet av Etter bred medvirkningsprosess og kost-nytteanalyse prioriteres tiltak i dialog med aktuelle parter. 15

16 Miljøelementer i miljødesign Kvina Figur 10. Gjengroing av Kvinavassdraget er et betydelig problem. Bilde er fra tiltak gjennomført med amfibiemaskiner på Straumland i Kvina. I plan for opprensking av Kvina legges det opp til en omfattende langsiktig skjøtselsplan knyttet til fjerning av vannplanter og opprensking av sedimenter. Figur 11. Planskisse Kvina ved stadionområdet. Tiltak for å bedre oppvekstområder og gyting for anadrome fiskeslag gjennomført i Ser vi på vannkraftprosjektene (konsesjonssaker og revisjon) er det åpenbart behov for felles referanseramme og helhetsvurdering utover hva som må foreligge av fakta og vurderinger i hver enkelt sak. (Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår 2012) 16

17 Vinn -vinn for kraft og miljø i Kvina Seniorrådgiver hos NIVA Haakon Thaulow har på oppdrag fra kontaktutvalget bestående av representanter fra vertskommuner og Sira-Kvina kraftselskap illustrert de mulighetene som er knyttet til vinn-vinn i diagrams form. Vinn-vinn figuren har krafttap/gevinst i GWh/år på den ene aksen og «miljøendring» på den andre X-aksen. Miljøendringene er kun skjønnsmessig. Utgangspunktet er krysset mellom fargene midt i figuren. Tiltak for økt kraftproduksjon og miljøtiltak skal i et vinn-vinn prosjekt resultere i at man etter tiltakene vurderer prosjektet å havne i det grønne feltet eller på grensene til de gule feltene. For Kvina kan modellen se ut som i figur 13. M1, jfr miljøelementer overfor, utgjør en forbedring av leveområde for spesielt anadrome fiskeslag på eksisterende lakseførende strekning. Videre planer om habitatforbedrende tiltak på det som vil bli ny strekning ovenfor Rafoss er også lagt inn i denne funksjonen. K1 og M2 utløses samtidig med bygging av kraftverk og laksetrapp i Rafossen. De to miljøtiltakene og kraftverkskomponenten har allerede løftet miljødesignet inn i område for vinn-vinn (grønn sone). K2 utløses senere med Knaben-Solliåna overføringen. Dette gir uten etablering av vannpool en miljøforringelse. Med etablering av vannpool som styres slik at vannslipp går både fra Knabeåna, Solliåna og fra Homstøl vil miljøtilstanden nesten bli kompensert. Grunnen til dette er at Kvina er ei typisk flomelv, og at verdien av å tilføre vann i de kritiske periodene, spesielt midtsommers og midtvinters gir en stor miljøeffekt, og er mye viktigere enn betydningen av redusert vannføring i flomperioder. Ytterligere miljøforbedring vil skje med opprensking av gjengroingsarter og sedimenter. Lengden på pilene knyttet til miljøforbedring, eventuelt forringelse, kan alltid diskuteres. Det vil være litt avhengig av hvilke komponenter som vektlegges. Modellen gir imidlertid et godt utgangspunkt for å vurdere effekter av ulike tiltak i sammenheng. 17

18 Tabell 1. Kraftverksprosjekt og miljøtiltak i Kvinavassdraget M1 Biotopforbedrende tiltak på lakseførende strekning K1 Rafoss kraftverk med integret laksetrapp M2 Laksetrapp Rafoss K2 Overføring av Knabeåna og Solliåna M3 Etablering av vannpool Kvina K3 Stakkeland kraftverk M4 Opprensking av sedimenter i Kvina K4 Eivindvatn kraftverk Figur 12. Figuren viser en modell for vinn-vinn effekter av nye vannkraftprosjekt(k) og miljøelementer (M) Figur 13. Figuren viser nye vinn-vinn effekter av nye vannkraftprosjekt(k) og miljøelementer (M) I Kvinavassdraget. 18

19 Nye vannkraftprosjekter i Sira Nedenfor følger en oversikt over prosjektporteføljen for nye vannkraftprosjekt under planlegging i Siravassdraget. I utgangspunktet er det kun Storå som kan defineres til O/U-prosjekt. Dette prosjektet er av en størrelse at det gir en fleksibilitet i forhold til å gjennomføre mer omfattende miljøtiltak. De andre prosjektene er relativt små og marginale, og av liten betydning i en O/U sammenheng. Figur 14. Figuren viser nye planlagte vannkraftprosjekt. Prosjektene defineres som O/U-prosjekt i Sira. Produksjon målt i GWh produsert pr. år er etter at det er lagt til slipp av normal lavvannføring. For Melrakoverføringene er det lagt 10 % minstevannføring. 19

20 MILJØDESIGN SIRA Nye vannkraftprosjekt Sira K5 Skreåfeltet kraftverk Gjennom tunnel fra Indre Skreåvatn og videre fra Smogevatn er nebørsfeltet til Skreåfeltet overført til Gravatn som del av Sira-Kvina utbyggingen. Kraftselskapet ønsker å utnytte dette fallet i en ny kraftstasjon. Planen innebærer å utnytte et brutto fall på 59 meter i en kraftstasjon plassert i dagen øst for utløpet av eksisterende tunell ved Gravatn. Det er planlagt en installasjon på ca 3 MW og forventes en produksjon i et normalår på 8 GWh. Planene innebærer å etablere ny rørgate på 400 meter lagt i Smogevatn mellom eksisterende overføringstunnel fra Skreåvatn og eksisterende overføringstunnel fra Smogevatn. Figur 15. Oversiktskart over Skreåfeltet kraftverk. 20

21 K6 Melrakoverføringen Merakfeltet har naturlig avrenning til Sira-vassdraget, og vannet utnyttes i dag gjennom Tonstad- og Åna-Sira kraftverk. Ved å overføre dette feltet til Vestre Flogevatn, og videre til Øyarvatn i Kvina-vassdraget, kan vannet i tillegg utnyttes til produksjon gjennom Kvinen- og Solhom kraftverk. Dette gir ca. 7 GWh i øket årsproduksjon når slipp av minstevannføring på ca. 10 % er fratrukket. Fysiske inngrep vil være en liten terskel i naturlig avløp samt et borehull på ca. 400 meter. Deler av nedbørsfeltet til Melrakktjødnene ligger så vidt innenfor Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde (SVR). Berørt restvannføringstrekning i Jonsdalen ligger imidlertid utenfor verneområde. Konsekvenser knyttet til verneområde er derfor relativt begrenset. Figur 16. Oversiktskart Melrakoverføringen. Angitt med to alternative inntak for overføring. 21

22 MILJØDESIGN SIRA Nye vannkraftprosjekt Sira K7 Storå kraftverk Ny vannkraftproduksjon som følger av Storå er beregnet til 60 GWh. Det må bygges en kraftstasjon i vestenden av Valevatnet. To alternative tunneltraseer med kraftverksplasseringer er skissert. Melding om utbyggingsplanlegging ble sendt NVE desember Meldingen gir et forslag til konsekvensutredningsprogram som skal gjennomføres i planperioden frem mot utarbeiding av konsesjonssøknad. Negative konsekvenser er først og fremst knyttet til inngrep i verneområde. Berører så vidt Frafjordheiane- og Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde ved inntakskonstruksjonen. Figur 17. Oversiktskart for Storå kraftverk. Det er skissert to ulike kraftverksalternativ. 22

23 Miljøelementer i miljødesign Sira I Sira ble miljødesignprosjeket startet opp i 2012, i etterkant av prosjekt i Kvina. En har derfor ikke kommet like langt i å dokumentere effekter knyttet til vassdragsregulering, for deretter å velge gode tiltak for å bedre miljøforholdene. Planarbeid pågår og avsluttes i løpet av Tiltaksperiode vil strekke seg i en periode fra 2013 og i første omgang fram til Miljødesignet kommer til å inneholde følgende miljøelementer: M5 Biotopforbedrende tiltak og tiltak for utøvelse av friluftsliv i Siravassdraget Plan for biotopforbedrende tiltak for Siravassdraget har fokus på fysiske tiltak som vil bedre forholdet for fiske- og dyreliv i hele vassdraget. Omfatter tiltaksplan for å bedre tilgjengeligheten og muligheten for utøvelse av friluftsliv, tiltak knyttet til anadrom strekning opp til dam Lundevatnet og tiltak knyttet til reetablering av ål i Siravassdraget. Trolig er ål forhindret i å vandre forbi dam i Lundevatnet. Det skal ses på fysiske tiltak for å begrense vandringshinderet. Plan og forslag til alle tre delprosjekt utarbeides i løpet av Etter en kost-nyttevurdering og bred prosess i forhold til medvirkning og muligheter for innspill prioriteres tiltak endelig av kontaktutvalget. M 8: Vannslipp bekkeinntak Sira øst Det er gjennomført utredninger i forhold til behov for slipp av miljøvann i Siravassdraget. Spesielt fokus har vært på sidevassdrag, og innspill knyttet til kravspesifikasjonen for revisjon av konsesjonsvilkår. Dette er i hovedsak bekker som er tatt inn med bekkeinntak og overført Tonstad kraftverk. Restvannføring er ikke pålagt noen form for minstevannføringsslipp. Vurdering av behov for tiltak knyttet til de enkelte strekningene er under arbeid. I etterkant av analyse skal det gjennomføres en kost-nytteanalyse som grunnlag for prioritering av tiltak. M 6: Opprensking av gjengroingsarter og sedimenter Som et ledd i arbeid med revisjon av konsesjonsvilkår utarbeider Sira-Kvina kraftselskap planer for fremtidig skjøtsel av gjengroingsarter og fjerning av sedimenter fra vassdraget. Dette er at arbeide som er påbegynt med tiltak knyttet til spesielt krypsiv, men også gjennomførte opprenskinger på Ovedal, Ousdalsåna og i Lilandsåna. Det legges opp til ytterligere omfattende tiltak. Sediment avsetninger og begroing medfører store problemer for utøvelse av friluftsliv og forringelse av landskapskvaliteten. M 7: Etablering av vannpool Ytre Skreåvatn Det er oppnådd enighet med grunneiere i forhold til oppdemming av Ytre Skreåvatnet som minstevannføringspool for Siravassdraget nedstrøms Omlid. Tiltaket ble opprinnelig foreslått og godkjent av miljøvernmyndighetene i forbindelse med byggetrinn 5 i Sira-Kvina i Tiltaket ble imidlertid aldri gjennomført den gang. Sira-Kvina er av den oppfatning at tiltaket er meget godt. Det løser vannføringsbehov knyttet til den vannstrengen som trolig har det største behovet for økt vannføring i Siravassdraget, Skreå og Sira nedstrøms Omlid. Tiltaket medfører heller ikke tap av produksjon av vannkraft. Figur 18. Miljøprosjekt M7. Etablering av vannpool i Ytre Skreåvatn. Ser vi på vannkraftprosjektene (konsesjonssaker og revisjon) er det åpenbart behov for felles referanseramme og helhetsvurdering utover hva som må foreligge av fakta og vurderinger i hver enkelt sak. 23

PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET

PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET vinn-vinn for både fornybar vannkraftproduksjon, vassdragsmiljø og lokalsamfunn 1 Sira-Kvina Kraftselskap DA Sira-Kvina kraftselskap

Detaljer

«Står miljøforbedringer i regulerte vassdrag i motsetning til en offensiv klimapolitikk? Hvordan vinne både mer kraft og et bedre vassdragsmiljø?

«Står miljøforbedringer i regulerte vassdrag i motsetning til en offensiv klimapolitikk? Hvordan vinne både mer kraft og et bedre vassdragsmiljø? «Står miljøforbedringer i regulerte vassdrag i motsetning til en offensiv klimapolitikk? Hvordan vinne både mer kraft og et bedre vassdragsmiljø?» Haakon Thaulow NIVA Juniorpensjonist Forfatternavn 24.10.2014

Detaljer

REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR. Plan for friluftslivstiltak. Avtaledokument med vertskommunene. Miljødesign Sira. November 2014

REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR. Plan for friluftslivstiltak. Avtaledokument med vertskommunene. Miljødesign Sira. November 2014 REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR Plan for friluftslivstiltak Avtaledokument med vertskommunene Miljødesign Sira November 2014 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Miljødesign som metode... 4 1.2 Planforutsetninger...

Detaljer

REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR. Plan for friluftslivstiltak. Avtaledokument med vertskommunene. Miljødesign Sira. November 2014

REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR. Plan for friluftslivstiltak. Avtaledokument med vertskommunene. Miljødesign Sira. November 2014 REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR Plan for friluftslivstiltak Avtaledokument med vertskommunene Miljødesign Sira November 2014 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Miljødesign som metode... 4 1.2 Planforutsetninger...

Detaljer

KRAFTUTBYGGING OG NATUR Hvordan sikre kunnskap, gjøre økosystemvurderinger og håndtere naturkonsekvenser ved kraftutbygginger

KRAFTUTBYGGING OG NATUR Hvordan sikre kunnskap, gjøre økosystemvurderinger og håndtere naturkonsekvenser ved kraftutbygginger KRAFTUTBYGGING OG NATUR Hvordan sikre kunnskap, gjøre økosystemvurderinger og håndtere naturkonsekvenser ved kraftutbygginger Eksempel fra Svartevassmagasinet i Sirdal og Miljødesign av Kvina Per Ø. Grimsby

Detaljer

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Hva er en vilkårsrevisjon? Vilkår fastsettes når det gis konsesjon for tiltak i vassdrag. Vilkårene regulerer forholdet mellom

Detaljer

Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted. Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening

Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted. Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening Innhold Brukseierforeningenes rolle i vassdragene Reguleringenes verdi Trusler mot reguleringene

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter. Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013

Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter. Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013 Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013 Stiftet i 1978 Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) 174 medlemskommuner

Detaljer

Vannkraft og vanndirektivet et fugleperspektiv på Europa

Vannkraft og vanndirektivet et fugleperspektiv på Europa Vannkraft og vanndirektivet et fugleperspektiv på Europa Nasjonal Vannmiljøkonferanse 16-17. mars 2011 Sesjon: Fysiske inngrep og vannkraft III Haakon Thaulow, NIVA 19. mars 2011 1 Fysiske endringer HMWB

Detaljer

Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE

Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE EUs fornybardirektiv Direktivet gir forpliktende krav om økt fornybarproduksjon i det enkelte EU-land Direktivet vil være

Detaljer

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Generelt om miljøtiltak og restaurering Mange inngrep langs norske vassdrag har negativ påvirkning

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Tett på en Kraftfull Natur Kritiske forhold og Klassiske problemstillinger Norsk vannkraft «Den mest miljøvennlige energien» «Vi er løsningen på klimaproblemet» «vi

Detaljer

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene Hvordan balansere miljøforbedringer og kraftproduksjon? Rune Flatby NVE Gardermoen 11.09.2014 Vannkraft i Norge litt

Detaljer

SIRDAL KOMMUNE. Hvilke utfordringer har Sirdal kommune i forhold til overordnet planarbeid? May Britt Ousdal Plankoordinator

SIRDAL KOMMUNE. Hvilke utfordringer har Sirdal kommune i forhold til overordnet planarbeid? May Britt Ousdal Plankoordinator SIRDAL KOMMUNE Hvilke utfordringer har Sirdal kommune i forhold til overordnet planarbeid? May Britt Ousdal Plankoordinator Hva preger Sirdal? Kommunens samlede areal er på 1.547 km2 Verneområder: Setesdal

Detaljer

Tiltak i Sira Kvina vannområde.

Tiltak i Sira Kvina vannområde. Tiltak i Sira Kvina vannområde. Innleiing: Etter 1 i vannforskriften skal det utarbeidast og vedtakast regionale forvaltningsplanar med tilhøyrande tiltaksprogram med sikte på å oppfylla miljømåla i forskriften,

Detaljer

Vannkraft i endring?

Vannkraft i endring? Vannkraft i endring? Norsk forvaltningspraksis og integrering av miljøhensyn Audun Ruud Forskningsleder Politikk og Styring SINTEF Energi AS Forvaltningens vassdragsseminar Trondheim, 15.11.10 GOVREP GOVernance

Detaljer

Et annet hovedinntrykk er at vannkraftproduksjon i stor utstrekning fremheves som en av de sentrale utfordringene vannregionene står overfor.

Et annet hovedinntrykk er at vannkraftproduksjon i stor utstrekning fremheves som en av de sentrale utfordringene vannregionene står overfor. Deres referanse Vår referanse Dato GT 11.12.2012 Adresseliste VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL HØRING 1 BAKGRUNN De ulike vannregionene har, i medhold av vannforvaltningsforskriften 1 28 bokstav b,

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Norges vassdrags- og energidirektorat Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Lover NVE forvalter Vassdragsreguleringsloven av 1917 Industrikonsesjonsloven av 1917

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vannkraftreguleringer. LVK-skolen, 24. mars 2014 Karianne Aamdal Lundgaard, advokatfullmektig

Revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vannkraftreguleringer. LVK-skolen, 24. mars 2014 Karianne Aamdal Lundgaard, advokatfullmektig Revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vannkraftreguleringer LVK-skolen, 24. mars 2014 Karianne Aamdal Lundgaard, advokatfullmektig Hva er en vilkårsrevisjon? Revisjon gir mulighet til å pålegge nye og endrede

Detaljer

EBL konferanse 11.mars 2009

EBL konferanse 11.mars 2009 EBL konferanse 11.mars 2009 HMS - Standardisering HMS-/kvalitetsleder Finn Roy Bakken Email - frb@sirakvina.no Agenda: Litt om kraftselskapet ISO 9001(Kvalitet) og ISO 14001(Miljø) og HMS Prosessen frem

Detaljer

Norges Energidager 2014

Norges Energidager 2014 Norges Energidager 2014 Framtida for stor vannkraft i Norge Direktør Oddleiv Sæle, Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Vannkraft siste 10 år Nye kraftverk: Øyberget 425 GWh Framruste 325 GWh O/U-prosjekter: Kongsvinger

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

Fornybarpolitikken hvor går veien videre? Hvordan fastsette miljømål i regulerte vassdrag?

Fornybarpolitikken hvor går veien videre? Hvordan fastsette miljømål i regulerte vassdrag? Fornybarpolitikken hvor går veien videre? Hvordan fastsette miljømål i regulerte vassdrag? ved Audun Ruud, SINTEF Energi/CEDREN I møte med Sogn og Fjordane vannregion 18. 11 2014 Etter 7 års arbeid med

Detaljer

Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig?

Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig? Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig? Verksted i lokalt vannplanarbeid, NHO-bygget, 23.september 2013 Planprosessen Tiltaksanalysene er starten på nye forvaltningsvedtak Verdier i, og kostnader

Detaljer

Den kommende revisjonsprosessen

Den kommende revisjonsprosessen Den kommende revisjonsprosessen Vilkår og tiltak av relevans for villrein Jan Sørensen NVE- konsesjonsavdelingen, seksjon for vassdragskonsesjoner Villreinseminar, Oslo, 5. mai 2014 Revisjoner innen 2022

Detaljer

Vannkraft og miljømyter

Vannkraft og miljømyter Vannkraft og miljømyter Gamle vassdragsreguleringer - virkninger av nye vilkår for landskap, friluftsliv og reiseliv Norsk energiforening 19.11.2013 Siv.ing. Halvor Kr. Halvorsen E-CO Energi AS Vilkårsrevisjon

Detaljer

Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre

Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre SRNs vassdragsseminar 27. april 2010 Advokatfullmektig Tine Larsen, tl@lundogco.no Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Stiftet i 1978 Landssamanslutninga

Detaljer

Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon

Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? EBL seminar, Narvik, 1. 2. september 2009 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhold

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Ny vannkraft Konsesjonskraft, regelverk Rune Flatby EU ambisiøse klimamål 2020 fornybarandel 20 % Fornybarmål for 2030 nylig vedtatt, fornybarandel 27 % 2050 CO2 utslippene

Detaljer

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Første laks i 2008 Overvintrende svaner Pukkellaks fjernet fra Røssåga ved hjelp av garn. August -07 Innledning

Detaljer

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging 3. kvartal 2015 Dette er en oversikt over Olje og energidepartementets (OED), fylkeskommunenes og Norges vassdrags og energidirektorats (NVE) vedtak om konsesjon

Detaljer

Vannkraft i Agder. Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST

Vannkraft i Agder. Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST Vannkraft i Agder Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST - kartlegger laksens bevegelser Erfaringer fra 10 års arbeid med å få unglaks såkalt laksesmolt velberget forbi Laudal

Detaljer

Nye miljøvilkår i gamle vannkraftanlegg - Revisjoner og ny vannforvaltning. Regionmøter LVK 2014

Nye miljøvilkår i gamle vannkraftanlegg - Revisjoner og ny vannforvaltning. Regionmøter LVK 2014 Nye miljøvilkår i gamle vannkraftanlegg - Revisjoner og ny vannforvaltning Regionmøter LVK 2014 Eksempel på konsesjon som kan revideres: Regulering av Sira- og Kvina-vassdragene - Sira Kvina Kraftselskap

Detaljer

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at byggestoppen revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Gry Berg seniorrådgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Vinter 2012 Geir Taugbøl Det blir laget en plan for «ditt» vann Alle vannforekomster skal inngå i en forvaltningsplan under vanndirektivet Potensielt

Detaljer

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energi Ren verdiskaping Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-COs verdier: Engasjert skikkelig -

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

Vanndirektivet hjemme og ute

Vanndirektivet hjemme og ute Vanndirektivet hjemme og ute Miljøkrav til den regulerbare vannkraften Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen EUs vanndirektiv norsk vannforskrift Helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk

Detaljer

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat NVEs arbeid med tiltaksanalyser Pernille Dorthea Bruun Tilsyns- og beredskapsavdelingen God økologisk tilstand (GØT) eller Godt økologisk potensial (GØP) Hva har vi:

Detaljer

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Kristiansand 15.02.2010

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Kristiansand 15.02.2010 Agder Energi - Vannkraft Presentasjon Kristiansand 15.02.2010 Innhold. Kraftsituasjonen i Europa og Norge Agder Energis eksisterende vannkraftaktiva Reinvesteringer i eksisterende anlegg Agder Energis

Detaljer

Forholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon

Forholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon Forholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon Hvor bør lista ligge for kost-nytte vurderinger av tiltak i regulerte vassdrag? Jan Sørensen Sogndal, 18.11.2014 Felles formål Forbedre miljøforholdene!

Detaljer

Presentasjon av AE Vannkraft

Presentasjon av AE Vannkraft Presentasjon av AE Vannkraft Eiermøte 29. januar 2016 Jan Tønnessen Vannkraft og Kraftforvaltning Fysisk energidisponering Vannkraft Produksjonsanalyser ifm. ny produksjon Kraftforvaltning Ingen ulykker

Detaljer

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Hovedkontor i Kristiansand Ledende i Norge innen miljøvennlige

Detaljer

Kvannelva og Littj Tverråga

Kvannelva og Littj Tverråga Kvannelva og Littj Tverråga Møte med Planutvalget 3. 12. 2013 Fauske Hotel Litt om Småkraft AS Litt om prosjektet -teknisk -miljø Litt om verdiskaping og økonomi -prosjekt -lokalt -generelt 04.12.2013

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Lars Midttun Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Kort om Eidsiva Energi Aktuelle prosjekter i Innlandet Prosjektgjennomføring

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår

Revisjon av konsesjonsvilkår Revisjon av konsesjonsvilkår Muligheter til på bedre laksens levemiljø Rune Flatby, NVE 1 Fornyelse av konsesjoner revisjoner Fornyelse Konsesjonen har løpt ut Konsesjonsmyndigheten står fritt til å vurdere

Detaljer

Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016 2021 Høringsuttalelse Hydro Energi AS

Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016 2021 Høringsuttalelse Hydro Energi AS Energy Vannregionmyndigheten for Vannregion Rogaland v/ Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 Stavanger firmapost@rogfk.no Our date: 2014-12-31 Our contact: Anneli Nesteng T: 45478933 Regional plan

Detaljer

Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Sogn og Fjordane 2016 2021 Høringsuttalelse Hydro Energi AS

Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Sogn og Fjordane 2016 2021 Høringsuttalelse Hydro Energi AS Energy Vassregionmynda for Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen 2 6863 Leikanger Postmottak.Sentraladm@sfj.no. Our date: 2015-3-31 Our contact: Anneli Nesteng T: 45478933 Regional

Detaljer

Utfordringer i vannområde Mjøsa

Utfordringer i vannområde Mjøsa Utfordringer i vannområde Mjøsa Vassdragsinngrep Graving i vannstrengen: 15. juni 15. september Kartlegging av gyte og oppvekstområder for karpefisk Vannkraft Enstemmig komitéinnstilling og enstemmig

Detaljer

Fremtidens tekniske løsninger og miljømessige tiltak i lys av kommende vanndirektiv. Sigve Næss, avdelingsleder Energiteknikk-Plan, BKK Produksjon AS

Fremtidens tekniske løsninger og miljømessige tiltak i lys av kommende vanndirektiv. Sigve Næss, avdelingsleder Energiteknikk-Plan, BKK Produksjon AS Fremtidens tekniske løsninger og miljømessige tiltak i lys av kommende vanndirektiv Sigve Næss, avdelingsleder Energiteknikk-Plan, BKK Produksjon AS Hva vil det kommende vanndirektivet bety for bransjen

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

Mange bekker små gjør en stor Å!

Mange bekker små gjør en stor Å! Mange bekker små gjør en stor Å! Fra helhetlig tenkning til helhetlig handling i 2016-2021? Kristin Uleberg Vest-Agder fylkeskommune Prosjektleder for vannregion Agder 1.(formål) fastsettelse av Formålet

Detaljer

ØKT PRODUKSJON OG BEDRE MILJØ

ØKT PRODUKSJON OG BEDRE MILJØ ØKT PRODUKSJON OG BEDRE MILJØ Vassdragsseminar, SRN, 16 april 2013 Vegard Pettersen Innhold Statkraft Fornybar kraftproduksjon og klima Økt produksjon og bedret miljø, eksempler Vilkårsrevisjoner bedre

Detaljer

Utpeking av vannforekomster med vannkraft som "Sterkt modifiserte vannforekomster"

Utpeking av vannforekomster med vannkraft som Sterkt modifiserte vannforekomster Deres referanse Vår referanse Dato KK 17.12.2014 Vannregion Rogaland Rogaland Fylkeskommune Postboks 130 Sentrum 4001 Stavanger HØRINGSUTTALELSE TIL UTKAST TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN Vi viser til

Detaljer

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 27.10.2015 Vår ref.: 201208171-9, 201208169-12,

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) FRIFOs medlemsorganisasjoner 680.000 medlemskap Over 4 mill

Detaljer

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Fortiden vår er også fremtiden vår Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Historien Arendals Vasdrags Brugseierforening ble dannet 4. oktober 1907 av fosseiere med planer om større reguleringer. Vassdragslovgivningen

Detaljer

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Hovden - 24.10.2009

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Hovden - 24.10.2009 Agder Energi - Vannkraft Presentasjon Hovden - 24.10.2009 Innhold. Kraftsituasjonen i Norge/Europa Agder Energis eksisterende vannkraftaktiva Agder Energis vannkraftprosjekter Vassdragsforvaltning og konsesjoner

Detaljer

ØST-TELEMARKENS BRUKSEIERFORENING.

ØST-TELEMARKENS BRUKSEIERFORENING. ØST-TELEMARKENS BRUKSEIERFORENING. Rjukan, 10. desember 2014 Vannregionmyndigheten for vannregion Vest-Viken v/ Buskerud fylkeskommune Postboks 3563 3007 Drammen REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 12/1446-2 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION VEST-VIKEN

Detaljer

Hva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF

Hva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF Hva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF Revisjoner Vassdragsreguleringsloven: Kan revidere vilkår i

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Tore Olaf Rimmereid Innhold Kort om E-CO Energi El-sertifikatmarkedet og konsekvenser for E-CO Energi Kraftmarkedet fremover Noen strukturelle utfordringer

Detaljer

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad Vest-Agder Foto Tormod Haraldstad Foto: Tormod Haraldstad Foto Carl Erik Kilander Foto: Jon Erling Skåtan Foto: Carl Erik Kilander Fylkets vassdragsutfordringer Sur nedbør: Laks og biologisk mangfold i

Detaljer

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef Norges vassdrags- og energidirektorat Seksjon for småkraftverk Definisjoner Mikrokraftverk

Detaljer

Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020 Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Kort om Eidsiva Energi Aktuelle prosjekter i Innlandet Forhold som påvirker utbyggingens størrelse

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag

Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Løsning eller pynt? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Ulrich Pulg, Bjørn Torgeir Barlaup, Helge Skoglund, Gaute Velle, Sven Erik Gabrielsen Uni Miljø LFI, Bergen Ulrich.pulg@uni.no Innhold:

Detaljer

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - S10, TI - &13 16/399 16/3369 Jan Inge Helmersen 12.04.2016 Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Reguleringer, flommer og miljø - et krevende samspill

Reguleringer, flommer og miljø - et krevende samspill Reguleringer, flommer og miljø et krevende samspill Nils Runar Sporan 14/2 2012 Leder NumedalsLaugens Brugseierforening Bakgrunn Vannkraft i endring utfordringer for vassdragenes sikkerhet og miljø Innføring

Detaljer

Fra Kyoto til Barduelva - fornybarsatsing i Norge, Europa og verden og betydningen for lokale miljøinteresser

Fra Kyoto til Barduelva - fornybarsatsing i Norge, Europa og verden og betydningen for lokale miljøinteresser Fra Kyoto til Barduelva - fornybarsatsing i Norge, Europa og verden og betydningen for lokale miljøinteresser Forskningsdagene i Bardu 18. september 2013 Tine Larsen, advokat for Landssamanslutninga av

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald

Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald Overblikk En ny epoke for utbygging av vannkraft Det skal bygges mer vannkraft og store kraftlinjer enn på flere

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

NYE MILJØVILKÅR I ELDRE VANNKRAFTANLEGG Vannforskriften, vannforvaltningsplaner og revisjon av konsesjonsvilkår

NYE MILJØVILKÅR I ELDRE VANNKRAFTANLEGG Vannforskriften, vannforvaltningsplaner og revisjon av konsesjonsvilkår NYE MILJØVILKÅR I ELDRE VANNKRAFTANLEGG Vannforskriften, vannforvaltningsplaner og revisjon av konsesjonsvilkår LVK-info 2/2013 Mai 2013 1 Innholdsfortegnelse Revisjon av gamle konsesjonsvilkår en viktig

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016-2021

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016-2021 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 04.11.2015 2010/3916-36288/2015 / M10 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato 15/128 Fylkesutvalget 24.11.2015 15/87 Fylkestinget 08.12.2015 REGIONAL

Detaljer

Tiltak for å sluse nedvandrende ål og annen fisk forbi kraftverksturbiner Erfaringer og utfordringer. Roar A. Lund, DN Frode Kroglund, NIVA

Tiltak for å sluse nedvandrende ål og annen fisk forbi kraftverksturbiner Erfaringer og utfordringer. Roar A. Lund, DN Frode Kroglund, NIVA Tiltak for å sluse nedvandrende ål og annen fisk forbi kraftverksturbiner Erfaringer og utfordringer Roar A. Lund, DN Frode Kroglund, NIVA Dette har vi stor erfaring med Den første laksetrappa ble laget

Detaljer

Fra forskning til ren energi Innledning på åpent CEDREN-seminar 24.04.2014 ved Sigrid Hjørnegård, direktør i Energi Norge

Fra forskning til ren energi Innledning på åpent CEDREN-seminar 24.04.2014 ved Sigrid Hjørnegård, direktør i Energi Norge Fra forskning til ren energi Innledning på åpent CEDREN-seminar 24.04.2014 ved Sigrid Hjørnegård, direktør i Energi Norge Energi Norge Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for fornybarnæringene Representerer

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

MILJØTILTAK LANGS MÅNA

MILJØTILTAK LANGS MÅNA MILJØTILTAK LANGS MÅNA STEIN GUNLEIKSRUD VTA/Prosjektleder (1) VTF-Region Sør, Høstmøte i Grimstad 17.-18. sept. 2008, HYDRO Hydro er en av verdens ledende leverandører av aluminium og aluminiumprodukter,

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Overvåkning Og tiltak. AurlAndselvA 2011 2015

Overvåkning Og tiltak. AurlAndselvA 2011 2015 Overvåkning Og tiltak AurlAndselvA 2011 2015 2 Overvåkning og tiltak Aurlandselva 2011 2015 Forord...................................................... 4 1. Aurlands reguleringen...................................

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 56-59 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 1, Rødberg Dato: 15.12.2014 Tidspunkt: 08:00-09:00

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 56-59 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 1, Rødberg Dato: 15.12.2014 Tidspunkt: 08:00-09:00 Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 56-59 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 1, Rødberg Dato: 15.12.2014 Tidspunkt: 08:00-09:00 Følgende medlemmer møtte: Eli Hovd Prestegården Torkel Wetterhus

Detaljer

Se vedlegg. Mvh. Trine Hess Elgersma Miljørådgiver, Region Midt-Norge DIREKTE 57 68 92 23 MOBIL 41 51 43 02 SENTRALBORD 57 68 92 00

Se vedlegg. Mvh. Trine Hess Elgersma Miljørådgiver, Region Midt-Norge DIREKTE 57 68 92 23 MOBIL 41 51 43 02 SENTRALBORD 57 68 92 00 From: Elgersma Trine Hess Sent: 22. april 2015 15:06 To: Postmottak STFK Cc: Norges vassdrags- og energidirektorat; Selbu kommune; Tydal kommune; Klæbu kommune; Fylkesmannen

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft. Prosjekter i Sulitjelma

Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft. Prosjekter i Sulitjelma Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft Prosjekter i Sulitjelma Eiere SulisKraft Eies av Statskog Energi 34% og Nord-Norsk Småkraft 66% Statskog SF er grunneier i Galbmejohka, Oterelva, Granheibekken og Valffarjohka

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

Kan kommunene gjøre energisektoren mer naturvennlig? Advokat (H) Caroline Lund Advokatfirmaet Lund & Co DA

Kan kommunene gjøre energisektoren mer naturvennlig? Advokat (H) Caroline Lund Advokatfirmaet Lund & Co DA Kan kommunene gjøre energisektoren mer naturvennlig? Advokat (H) Caroline Lund Advokatfirmaet Lund & Co DA Kan kommunene gjøre energisektoren mer naturvennlig? Ja, kommunene kan bidra, og bidrar i betydelig

Detaljer

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Aktuelle prosjekter i Innlandet Hva mener en vannkraftaktør om 2020-målene? Hva blir utfordringene

Detaljer