PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET"

Transkript

1 PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET vinn-vinn for både fornybar vannkraftproduksjon, vassdragsmiljø og lokalsamfunn 1

2 Sira-Kvina Kraftselskap DA Sira-Kvina kraftselskap ble stiftet i 1963 med formål om å bygge ut kraftkildene i Sira- og Kvina vassdragene. Selskapet har 4 eiere med rettigheter og ansvar etter følgende fordeling: Lyse Produksjon AS 41,1 % Statkraft Energi AS 32,1 % Skagerak Kraft AS 14,6 % Agder Energi Produksjon AS 12,2 % Kraftselskapet har sitt hovedkontor og driftssentral på Tonstad i Sirdal kommune. Til å forestå drift og vedlikehold av kraftverkene har kraftselskapet ca. 100 fast ansatte. Eksisterende anlegg Konsesjon for utbygging i Sira- og Kvinavassdragene ble gitt ved Kongelig resolusjon av 5. juli 1963, og utbyggingen har vært gjennomført i seks byggetrinn. Siste byggetrinn ble gjennomført i 2010 med overføring av Øksendalsvassdraget til Tonstad kraftverk. Det er i alt bygget syv kraftverk og en pumpestasjon med tunnelsystemer og tilhørende reguleringsmagasiner. Tonstad kraftverk er landets største målt i produksjon. Samlet årsproduksjon for SKK er ca seks milliarder kwh, (6 TWh) som tilsvarer ca 5 % av Norges kraftproduksjon. I alt er det investert vel 3 milliarder kroner. Figur 1. Sira-Kvina kraftselskap reguleringsområde Figur 2. Oversikt over vannveisytemet og kraftverk i Sira-Kvina anlegget Tittel: Planer for ny vannkraftproduksjon og miljøtiltak i Sira-Kvina vassdraget. «Vinn-vinn for både fornybar vannkraftproduksjon, vassdragsmiljø og lokalsamfunn» Forfatter: Sira-Kvina kraftselskap v/grimsby, P.Ø Dato: Revidert notat: Sider: 28 2

3 Forord Sira-Kvina kraftselskap er for tiden involvert i flere forvaltningsprosesser vedrørende elvene Sira og Kvina der selskapet i sin tid fortok regulering og driver kraftproduksjon. I 2013 er det 50 år siden selskapet ble tildelt vassdragskonsesjon og dermed er det nå anledning til å fremme krav om å revidere vilkårene for konsesjonen. Implementering av EUs vanndirektiv er i full gang i regi av vannregionmyndighetene med kommunene som viktige medspillere, og dette er en annen prosess som vedrører de samme elvene. Begge prosessene har som målsetting å forbedre vassdragsmiljøet. Overordnede myndigheter er i tillegg opptatt av at prosessene ikke skal føre til redusert produksjon av fornybar energi. Sira-Kvina kraftselskap har valgt å være proaktiv i forhold til nevnte prosesser og har innledet et tett samarbeid med lokale myndigheter for å få et klart bilde av ulempene som reguleringen har forårsaket. I tillegg har vi lagt stor vekt på å skaffe god faglig dokumentasjon om forholdene i vassdragene og benyttet noen av landets dyktigste fagfolk til å foreslå og utarbeide gode forbedringsforslag. Selskapet er selvsagt også opptatt av at grunnlaget for lønnsom drift opprettholdes og eventuelt forbedres. I den forbindelse er perioden fram til og med 2020 ekstra interessant, fordi ny vannkraftproduksjon gir el-sertifikater og kan gi mulighet for prosjekter som tidligere ikke har vært lønnsomme. Vårt mål er et best mulig totalresultat både med hensyn på forbedret vassdragsmiljø, økt fornybar energiproduksjon og økt samfunnsgevinst. For å få dette til kommer vi med forslag om en rekke miljøtiltak og nye vannkraftprosjekter. Vannkraftprosjektene følger ordinære søknadsprosedyrer og behandles sak for sak. For oss er det imidlertid helt avgjørende å få fram at prosjektene er brikker i en helhet som samlet gir ønsket vinn - vinn effekt sammen med miljøtiltakene. Isolert sett vil oftest alle vannkraftprosjekter ha en viss negativ miljøeffekt men dersom prosjektet gir muligheter for store miljøgevinster andre steder kan det likevel være svært ønskelig at det gjennomføres. Sira-Kvina kraftselskap har laget dette dokumentet for å gi oversikt over våre «pakkeløsninger» for Sira og Kvina vassdragene. Dokumentet legges ved alle konsesjonssøknader for nye vannkraftprosjekt og benyttes i prosessene med vilkårsrevisjon og implementering av vanndirektiv slik at saksbehandlere, høringsinstanser, myndigheter etc. lettere kan få oversikt og se prosjektets eller tiltakets bidrag til helheten. Tonstad Gaute Tjørhom Adm.direktør 3

4 4

5 Innhold Forord 3 Sammendrag 7 Rammebetingelser og forvaltningsprosesser «drivere» 9 Miljødesign i Sira-Kvina vassdragene 10 Nye vannkraftprosjekter i Kvina 11 Miljøtiltak i Kvina 15 Vinn-vinn for kraft og miljø i Kvina 17 Nye vannkraftprosjekter i Sira 19 Miljøelementer i miljødesign Sira 23 Vinn- vinn kraft og miljø i Sira 24 Vinn-vinn for kraft og miljø hele vassdraget 26 5

6 6

7 Sammendrag Når Sira-Kvina kraftselskaps planer for ny vannkraftproduskjon og miljøtiltak i vassdraget tas opp nå, har dette sammenheng med tre forhold: Revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen kan foretas i 2013, dvs, 50 år etter at hovedkonsesjonen ble gitt i EUs vanndirektiv Vannforskriften er under gjennomføring i hele landet og innen 2015 skal en forvaltningsplan for Agder Vannregion, herunder vannområdet Sira-Kvina, utarbeides. Sentralt i planen for Sira-Kvina vannområdet vil være tiltak for å bedre vassdragsmiljøet som er påvirket av vannkraftreguleringer. EUs fornybardirektiv og avtalen om el-sertifikater med Sverige forutsetter at Norge skal produsere mer forny bar energi. Gjennom Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår oppfordrer staten representert ved OED partene i en revisjon til å tenke miljø i både et globalt og lokalt perspektiv: «Ved å hente nytt vann inn i bestående reguleringer fra tilliggende nedbørsfelt kan en både sikre og øke kraftproduksjonene og få større fleksibilitet når det gjelder å ta hensyn til miljøkrav i en revisjonssak». Sira-Kvina kraftselskap har i tett dialog med andre interessenter sett på vinn-vinn konsepter i forhold til aktuelle nye vannkraftprosjekt i eksisterende anlegg som kan gi en fleksibilitet i forhold til betydelig miljøtiltak i vassdragene. Som metode i dette arbeidet har vi nyttet miljødesign. En overføring av Knaben-Solliåna til Tonstad kraftverk, bygging av elvekraftverk i Rafossen, på Stakkeland og utløp av Eivindsvatnet til Kvifjorden gir en netto energigevinst på over 150 GWh. Mulighetene i Sira er ikke like store som i Kvina. Men en bygging av Storå kraftverk med utløpt til Valevatn vil kunne gi opp mot 60 GWh ny produksjon. vassdrag. I Siravassdraget arbeides det med å etablere en vannpool i Ytre Skreåvatn som skal nyttes til slipp av miljøvann i Skreå- og Siravassdraget nedenfor Omlid. Dette er et tiltak som vil bety mye både i forhold til biomangfold og lokalsamfunn. Videre skal det ses på tiltak for å reetablere ål til vassdraget hvis det viser seg at denne er hindret i oppvandring som følge av ferdselshinder med dam i Lundevatnet. FoU arbeider knyttet til dette er igangsatt. Tiltak som Sira-Kvina kraftselskap allerede har gjennomført og vil gjennomføre innenfor en periode frem mot 2020 vil løfte kvaliteten på vannforekomstene, jfr. vanndirektivets målsetninger om god økologisk tilstand. Det jobbes mot en målsetning om at en oppnår en enighet med vertskommuner på vegne av alle interessenter i forhold til fremtidige konsesjonsvilkår. Kombinasjonen av nye vannkraftprosjekt og gjennomføring av miljøtiltak må derfor ses i sammenheng. Seniorrådgiver Haakon Thaulow i NIVA har på vegne av kontaktutvalget bestående av representanter fra vertskommuner og Sira-Kvina forsøkt å skissere en samlet vurdering av vinn-vinn aspekter gjennom figur nedenfor. Y-aksen i figuren viser gevinst i form av produsert ny fornybar energi målt i antall GWh/år. X-aksen illustrerer skjønnsmessig de endringer de ulike tiltak betyr for miljøet. Utgangspunktet er krysset mellom fargene midt i figuren. Tiltak for økt kraftproduksjon og miljøtiltak skal i et vinn-vinn prosjekt resultere i at man etter tiltakene vurderer prosjektet å havne i det grønne feltet eller på grensene til de gule feltene. Lengden på pilene for miljø er indikative. Likevel har det vist seg at figurene et godt redskap for å kunne visualisere vinn-vinn effekter for fornybar vannkraftproduksjon og vassdragsmiljø. Flere viktige og betydelige miljøelement er skissert og påbegynt. I Kvina vil etablering av en vannpool med påfølgende nytt vannregime i Kvina, utbygging av laksetrapp i Rafoss og betydelige fysiske tiltak i elva på lakseførende strekning mer enn doble produksjonen av laks i Kvina. Forhold til friluftsliv og landskapsbilde bedres betydelig som følge av økt vannføring sommer og vinter. For både Sira- og Kvinavassdraget utarbeides det skjøtselsplaner for ytterligere opprensking av gjengroingsarter, og noen tilfeller også fjerning av sedimenter. Dette er tiltak som vil bedre forhold betydelig i forhold til utøvelse av fiske og friluftsliv i vassdragene. Videre skal det gjennomføres tiltak for å bedre mulighetene for utøvelse av friluftsliv i tilknytning til regulerte 7

8 Tabell 1. Kraftverksprosjekt og miljøtiltak i Kvinavassdraget M1 Biotopforbedrende tiltak på lakseførende strekning K1 Rafoss kraftverk med integret laksetrapp M2 Laksetrapp Rafoss K2 Overføring av Knabeåna og Solliåna M3 Etablering av vannpool Kvina K3 Stakkeland kraftverk M4 Opprensking av sedimenter i Kvina K4 Eivindvatn kraftverk Tabell 2. Kraftverksprosjekt og miljøtiltak i Siravassdraget M5 Biotopforbedrende tiltak og tiltak for utøvelse av friluftsliv i Siravassdraget M6 Opprensking av gjengroingsarter og Sedimenter M7 Etablering av vannpool i Ytre Skreåvatnet M8 Vannslipp bekkeinnstak Sira-øst K5 Skreåfeltet kraftverk K6 Melrakoverføringen K7 Storå kraftverk 8

9 Rammebetingelser og forvaltningsprosesser - drivere Revisjon av konsesjonsvilkår Hovedkonsesjonen for Sira-Kvina utbyggingen ble gitt i Konsesjonen er gitt på ubegrenset tid, men vilkår kan tas opp til revisjon etter 50 år, dvs. i Vilkår er i all hovedsak knyttet opp om forhold til ytre miljø, hensyn til sikkerhet og forhold vedrørende allmenhetens bruk av vassdragene. Pr. i dag har ikke NVE tatt stilling til hvorvidt det skal åpnes for revisjon, men kommunene har på vegne av berørte parter fremmet kravspesifikasjon som argumenterer for en åpning av revisjon. Vi har en målsetning om å oppnå enighet med vertskommunene i forhold til fremtidige konsesjonsvilkår for drift av anleggene. Vanndirektivet Norge har sluttet seg til EU s vanndirektiv og innpasset dette i norsk lovgivning gjennom Vannforskriften. Innen 2015 skal forvaltningsplan for vannregionen Agder, som omfatter vannområdet Sira og Kvina, vedtas av fylkestinget. Planen legger grunnlaget for hvilke mål en skal ha for vannforekomstene og tiltaksplaner som må gjennomføres for å nå målsetningene. Vassdragsregulering er en av de viktigste påvirkningsfaktorene for redusert økologisk tilstand i vannområdet Sira og Kvina. Sira-Kvina kraftselskap sitter i vannområdestyre og tilhørende brukergrupper knyttet til vanndirektivet. Det er igangsatt et samarbeidsprosjekt i forhold til å samkjøre prosesser og tiltak etter Vannforskriften med revisjon av konsesjonsvilkår. EUs fornybarhetsdirketiv og el-sertifikater EUs fornybarhetsdirektivet forutsetter at Norge skal øke andelen av fornybar energi. Vannkraft er fornybar energi og en viktig faktor i forhold til Nasjonale målsetninger. For å oppnå el-sertifikat for ny produksjon må prosjektene være igangsatt innen Grønt sertifikat er viktig i forhold til lønnsomhetsvurderinger i prosjektene. Sira-Kvina arbeider med målsetning om at kraftverksprosjektene skal være igangsatt innenfor denne fristen. Gjennom Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår (OED 2012) har staten oppfordret regulantene til å få til gode helhetskonsepter gjennom revisjonene: «Ved å hente nytt vann inn i bestående reguleringer fra tilliggende nedbørsfelt kan en både sikre og øke kraftproduksjonene og få større fleksibilitet når det gjelder å ta hensyn til miljøkrav i en revisjonssak. En kombinasjon av O/U og revisjon vil gi muligheter for i større grad å avbøte skader og ulemper i vassdraget, samtidig som kraftproduksjonen kan opprettholdes og i noen tilfeller økes». En kombinasjon av O/U og revisjon vil gi muligheter for i større grad å avbøte skader og ulemper i vassdraget, samtidig som kraftproduksjonen kan opprettholdes og i noen tilfeller økes» (OED 2012). 9

10 Miljødesign i av Sira-kvina vassdragvassdragene For å arbeide frem gode vinn-vinn prosjekt har S-K arbeidet med miljødesignprosjeket i begge vassdrag, Kvina og Sira. I miljødesignprosjektene forsøker vi å se de ønsker og krav som fremmes gjennom kommende revisjon av konsesjonsvilkår og tiltaksplan for vannområde Sira og Kvina i sammenheng med målsetninger om økt produksjon av fornybar energi. For å få frem en faglig dokumentasjon på tilstand i vassdragene har vi hatt god hjelp fra de fremste fagmiljøene i Norge, derav NINA, SINTEF, NIVA og UinFob Bergen. Ved å trekke inn nytt vann i eksisterende konsesjoner øker fleksibiliteten og muligheten for å gjøre store og viktige miljøtiltak. For å få frem de gode miljøløsningene har Sira-Kvina hatt en tett dialog med myndigheter og brukere av vassdragene. Dialog gjennom fagråd i Kvina og Sira har vært viktige arenaer for å komme frem til gode løsninger. 10

11 Nye vannkraftprosjekter i Kvina Nedenfor følger en oversikt over prosjektporteføljen av nye vannkraftprosjekter i Kvina. Det er først og fremst Knaben-Solliåna og Rafoss som kan defineres til O/U-prosjekt. Disse to prosjektene muliggjør betydelige miljø- og friluftslivstiltak. Utover disse to prosjektene er Stakkeland og Eivindsvatn prosjekt selskapet søker konsesjon på. Figur 3. Figuren viser nye planlagte vannkraftprosjekt. Prosjektene defineres som O/U-prosjekt i Kvina. Produksjon målt i Wh produsert pr. år er bruttotallfør miljøvannslipp. 11

12 K1 Rafoss kraftverk og laksetrapp Ny vannkraftproduksjon som følge av utbygging av Rafossen gir ca. 37 GWh ved dagens vannregime. Ved et nytt vannregime som foreslått økes produksjonen til over 40 GWh. Prosjektet er planlagt med integrert laksetrapp med inngang i kraftverkets utløp. Det må bygges et elvekraftverk ved utløpet av Rafossen. Tunnel på ca. 340 meter legges i fjell parallelt med tunnel for laksetrapp. Total installert effekt er på 14 MW fordelt på tre francisturbiner. Negative konsekvenser er knyttet til redusert vannføring på strykstrekning. Endelig konsesjonssøknad ble sendt NVE april Forventet byggestart er Figur 4. Bilde viser Rafossen i flomvannføring. Planskisse viser trase for kraftverkstunnel med utløp i Rafoss, og trase for laksetrapp. Inntak i terskelbasseng på Stegemoen. Figur 5. Illustrasjon viser skisse for kraftverksplassering. 12

13 K2 Knaben-Solliåna overføring Ny vannkraftproduksjon som følge av overføring av Knabenog Solliåna er beregnet til 123 GWh før miljøvannslipp. Dette er inkludert slipp av normal lavvannføring. Når det er tatt høyde for vannslipp etter miljødesign er nettoproduksjon 109 GWh. I og med at dette prosjektet er en overføring til eksisterende anlegg vil de tekniske inngrepene kun være knyttet til bygging av tunnel i fjell fra tunnellinntak fra Heievatnet i Sollivassdraget via Knabeåna og inn på eksisterende greintunnel i Austdøla. Negative konsekvenser er først og fremst knyttet til redusert vannføring i Knabeåna og Solliåna. Negative konsekvenser reduseres imidlertid betraktelig ved etablering av vannpool for slipp av miljøvann sommer, vinter, og i kritiske faser for fiskevandringer. Melding om utbyggingsplanlegging ble sendt NVE 8. oktober Meldingen gir et forslag til konsekvensutredningsprogram som skal gjennomføres i planperioden frem mot utarbeiding av konsesjonssøknad. Forventet innsending av konsesjonssøknad er 2014 med tidligste byggestart i Figur 6. Overføringspunkt Knaben-Solliåna. Overføres Tonstad kraftverk fra Homstølvatn med tunell via eksisterende tunnel fra Austdøla. Figur 7.Knabeåna nedstrøms inntak. Negative konsekvenser knyttet til redusert vannføring kan kompenseres med slipp av vann fra vannpool. 13

14 K3 Stakkeland elvekraftverk Prosjektet gir ca. 26 GWh ny produksjon. Det skal bygges tilløpstunnel i fjell fra inntaksbassenget på høydekote 242 ned til kraftstasjon lagt rett ved riksvei 42. Prosjektet anses som relativt lite kontroversielt knyttet til miljø og andre samfunnsinteresser. Konsekvenser er først og fremst knyttet til fraføring av vann på en begrenset strekning. Kraftstasjon vil ligge i tilknytning til andre inngrep i området. Prosjektet ble konsesjonssøkt desember Figur 8. Oversiktskart Stakkeland elvekraftverk. K4 Eivindsvatn kraftverk Med tunell fra Eivindsvatn er øvre deler av nedbørsfeltet til Austdøla overført til Kvifjorden ved Nesjen. Sira-Kvina ønsker å utnytte dette fallet i en ny kraftstasjon i østenden av Storhomstjern. Det må bygges 1.6 km ny tilløpstunnel som koples sammen med eksisterende overføringstunnel. Siden utløpet av Eivindsvatn er snudd og vannstrengen som ønskes utbygd er kunstig anses prosjektet som relativt lite kontroversielt. Det er lagt opp til å restaurere betydelige erosjonsskader både på tipp Eivindvatn og i elveløpet. Det ble søkt om konsesjonsfritak i dette prosjektet desember Figur 9. Oversiktskart kraftverksprosjekt K4 Eivindvatn. 14

15 Miljøtiltak i Kvina M1 Biotopforbedrende tiltak på lakseførende strekning På strekningen mellom Klosterøya og opp til Liknes er det allerede gjennomført betydelige arbeider med utskifting av bunnsubstrat for å bedre oppvekstforholdene, ombygging av terskler, samt etablering av gytearealer for laks og sjøaure. Allerede gjennomførte tiltak har resultert i økt produksjon av laksesmolt. Det er planer for ytterligere tiltak på terskler og strekninger som er viktig for gyting og oppvekst. Tiltak gjennomføres i samarbeid med Fagråd for fisk i Kvinesdal. M2 Laksetrapp Rafoss I forbindelse med utbygging av kraftverk i Rafoss tenkes etablert en laksetrapp med inngang i kraftverkets utløp. Rafoss utgjør i dag et naturlig vandringshinder i Kvina. Tiltaket ble gitt som et mulig pålegg i eksisterende konsesjon. Løsningen som er valgt sikrer en optimal løsning mht oppvandring av laks, på et fall på ca. 40 meter. Laksetrapp bygges i fjelltunnel som er over 300 meter lang. Tiltaket gir en økt lakseførende, og meget god, produksjonsstrekning på over 6 km. Vi har lagt listen svært høyt i forhold til de miljøløsninger som er valgt i prosjektet. Det skal bl.a. etableres et eget lakseobservatorium i tilknytning til l aksetrappa. Turstier og friluftsområder i området skal oppgraderes og gjøres tilgjengelig for besøkende. M3 Etablering av vannpool Ved å sette av ca. 11 % av vannmengden som overføres til Tonstad kraftverk fra Knaben-Solliåna vassdragene kan en etablere en vannbank eller vannpool som kan disponeres i form av økt vannføring på kritiske og prioriterte tidspunkt. Gjennom en dialog med lokale myndigheter og interesser fra næring, friluftsliv og fiske kan en etablere et vannregime som er tilpasset flest mulig. Sira-Kvina kraftselskap har lagt til grunn i utbyggingsmeldingen at krav til vannføring sommer og vinter i Kvina økes til minimum 5 m³/s, fra dagens hhv 3,7 og 1.3 m³/s. Dette vil bety svært mye både i forhold til dyreliv og friluftsliv i hele vassdraget. Vannslippet kan tilpasses slik at en ikke bare slipper dette vannet fra Homstølvatnet slik som i dag, men også i Knabeåna, Solliåna, og for den del Austdøla hvis en ønsker det. Ved et slikt vannslipp unngår i stor grad redusert vannføring på viktige strekninger, samtidig som en i betydelig grad bedrer forholdene generelt i Kvina. Ønsker en for eksempel at en stor andel av vannslippet skal gå fra Knabeåna så er det fullt mulig. Det er kun snakk om å designe de rette løsningene. M4 Opprensking av sedimenter og begroing i Kvina Som et ledd i arbeid med revisjon av konsesjonsvilkår utarbeider Sira-Kvina kraftselskap langtidsplaner for fremtidig skjøtsel av begroingsarter og opprensking av sedimenter fra vassdraget. Det legges opp til omfattende opprensking av vannvegetasjon som spesielt i øvre deler av vassdraget medfører store problemer for utøvelse av friluftsliv og forringelse av landskapskvaliteten. Det ses også på planer for etablering av luker i terskler, og styringsregimer for å kunne drive skjøtsel av krypsiv med regulering av terskelbasseng. Ansvarsforholdet knyttet til dette arbeidet er imidlertid delt med staten, som ansvarlig for den utlekking av Knabensedimenter som har forekommet. Plan legges frem i løpet av Etter bred medvirkningsprosess og kost-nytteanalyse prioriteres tiltak i dialog med aktuelle parter. 15

16 Miljøelementer i miljødesign Kvina Figur 10. Gjengroing av Kvinavassdraget er et betydelig problem. Bilde er fra tiltak gjennomført med amfibiemaskiner på Straumland i Kvina. I plan for opprensking av Kvina legges det opp til en omfattende langsiktig skjøtselsplan knyttet til fjerning av vannplanter og opprensking av sedimenter. Figur 11. Planskisse Kvina ved stadionområdet. Tiltak for å bedre oppvekstområder og gyting for anadrome fiskeslag gjennomført i Ser vi på vannkraftprosjektene (konsesjonssaker og revisjon) er det åpenbart behov for felles referanseramme og helhetsvurdering utover hva som må foreligge av fakta og vurderinger i hver enkelt sak. (Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår 2012) 16

17 Vinn -vinn for kraft og miljø i Kvina Seniorrådgiver hos NIVA Haakon Thaulow har på oppdrag fra kontaktutvalget bestående av representanter fra vertskommuner og Sira-Kvina kraftselskap illustrert de mulighetene som er knyttet til vinn-vinn i diagrams form. Vinn-vinn figuren har krafttap/gevinst i GWh/år på den ene aksen og «miljøendring» på den andre X-aksen. Miljøendringene er kun skjønnsmessig. Utgangspunktet er krysset mellom fargene midt i figuren. Tiltak for økt kraftproduksjon og miljøtiltak skal i et vinn-vinn prosjekt resultere i at man etter tiltakene vurderer prosjektet å havne i det grønne feltet eller på grensene til de gule feltene. For Kvina kan modellen se ut som i figur 13. M1, jfr miljøelementer overfor, utgjør en forbedring av leveområde for spesielt anadrome fiskeslag på eksisterende lakseførende strekning. Videre planer om habitatforbedrende tiltak på det som vil bli ny strekning ovenfor Rafoss er også lagt inn i denne funksjonen. K1 og M2 utløses samtidig med bygging av kraftverk og laksetrapp i Rafossen. De to miljøtiltakene og kraftverkskomponenten har allerede løftet miljødesignet inn i område for vinn-vinn (grønn sone). K2 utløses senere med Knaben-Solliåna overføringen. Dette gir uten etablering av vannpool en miljøforringelse. Med etablering av vannpool som styres slik at vannslipp går både fra Knabeåna, Solliåna og fra Homstøl vil miljøtilstanden nesten bli kompensert. Grunnen til dette er at Kvina er ei typisk flomelv, og at verdien av å tilføre vann i de kritiske periodene, spesielt midtsommers og midtvinters gir en stor miljøeffekt, og er mye viktigere enn betydningen av redusert vannføring i flomperioder. Ytterligere miljøforbedring vil skje med opprensking av gjengroingsarter og sedimenter. Lengden på pilene knyttet til miljøforbedring, eventuelt forringelse, kan alltid diskuteres. Det vil være litt avhengig av hvilke komponenter som vektlegges. Modellen gir imidlertid et godt utgangspunkt for å vurdere effekter av ulike tiltak i sammenheng. 17

18 Tabell 1. Kraftverksprosjekt og miljøtiltak i Kvinavassdraget M1 Biotopforbedrende tiltak på lakseførende strekning K1 Rafoss kraftverk med integret laksetrapp M2 Laksetrapp Rafoss K2 Overføring av Knabeåna og Solliåna M3 Etablering av vannpool Kvina K3 Stakkeland kraftverk M4 Opprensking av sedimenter i Kvina K4 Eivindvatn kraftverk Figur 12. Figuren viser en modell for vinn-vinn effekter av nye vannkraftprosjekt(k) og miljøelementer (M) Figur 13. Figuren viser nye vinn-vinn effekter av nye vannkraftprosjekt(k) og miljøelementer (M) I Kvinavassdraget. 18

19 Nye vannkraftprosjekter i Sira Nedenfor følger en oversikt over prosjektporteføljen for nye vannkraftprosjekt under planlegging i Siravassdraget. I utgangspunktet er det kun Storå som kan defineres til O/U-prosjekt. Dette prosjektet er av en størrelse at det gir en fleksibilitet i forhold til å gjennomføre mer omfattende miljøtiltak. De andre prosjektene er relativt små og marginale, og av liten betydning i en O/U sammenheng. Figur 14. Figuren viser nye planlagte vannkraftprosjekt. Prosjektene defineres som O/U-prosjekt i Sira. Produksjon målt i GWh produsert pr. år er etter at det er lagt til slipp av normal lavvannføring. For Melrakoverføringene er det lagt 10 % minstevannføring. 19

20 MILJØDESIGN SIRA Nye vannkraftprosjekt Sira K5 Skreåfeltet kraftverk Gjennom tunnel fra Indre Skreåvatn og videre fra Smogevatn er nebørsfeltet til Skreåfeltet overført til Gravatn som del av Sira-Kvina utbyggingen. Kraftselskapet ønsker å utnytte dette fallet i en ny kraftstasjon. Planen innebærer å utnytte et brutto fall på 59 meter i en kraftstasjon plassert i dagen øst for utløpet av eksisterende tunell ved Gravatn. Det er planlagt en installasjon på ca 3 MW og forventes en produksjon i et normalår på 8 GWh. Planene innebærer å etablere ny rørgate på 400 meter lagt i Smogevatn mellom eksisterende overføringstunnel fra Skreåvatn og eksisterende overføringstunnel fra Smogevatn. Figur 15. Oversiktskart over Skreåfeltet kraftverk. 20

21 K6 Melrakoverføringen Merakfeltet har naturlig avrenning til Sira-vassdraget, og vannet utnyttes i dag gjennom Tonstad- og Åna-Sira kraftverk. Ved å overføre dette feltet til Vestre Flogevatn, og videre til Øyarvatn i Kvina-vassdraget, kan vannet i tillegg utnyttes til produksjon gjennom Kvinen- og Solhom kraftverk. Dette gir ca. 7 GWh i øket årsproduksjon når slipp av minstevannføring på ca. 10 % er fratrukket. Fysiske inngrep vil være en liten terskel i naturlig avløp samt et borehull på ca. 400 meter. Deler av nedbørsfeltet til Melrakktjødnene ligger så vidt innenfor Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde (SVR). Berørt restvannføringstrekning i Jonsdalen ligger imidlertid utenfor verneområde. Konsekvenser knyttet til verneområde er derfor relativt begrenset. Figur 16. Oversiktskart Melrakoverføringen. Angitt med to alternative inntak for overføring. 21

22 MILJØDESIGN SIRA Nye vannkraftprosjekt Sira K7 Storå kraftverk Ny vannkraftproduksjon som følger av Storå er beregnet til 60 GWh. Det må bygges en kraftstasjon i vestenden av Valevatnet. To alternative tunneltraseer med kraftverksplasseringer er skissert. Melding om utbyggingsplanlegging ble sendt NVE desember Meldingen gir et forslag til konsekvensutredningsprogram som skal gjennomføres i planperioden frem mot utarbeiding av konsesjonssøknad. Negative konsekvenser er først og fremst knyttet til inngrep i verneområde. Berører så vidt Frafjordheiane- og Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde ved inntakskonstruksjonen. Figur 17. Oversiktskart for Storå kraftverk. Det er skissert to ulike kraftverksalternativ. 22

23 Miljøelementer i miljødesign Sira I Sira ble miljødesignprosjeket startet opp i 2012, i etterkant av prosjekt i Kvina. En har derfor ikke kommet like langt i å dokumentere effekter knyttet til vassdragsregulering, for deretter å velge gode tiltak for å bedre miljøforholdene. Planarbeid pågår og avsluttes i løpet av Tiltaksperiode vil strekke seg i en periode fra 2013 og i første omgang fram til Miljødesignet kommer til å inneholde følgende miljøelementer: M5 Biotopforbedrende tiltak og tiltak for utøvelse av friluftsliv i Siravassdraget Plan for biotopforbedrende tiltak for Siravassdraget har fokus på fysiske tiltak som vil bedre forholdet for fiske- og dyreliv i hele vassdraget. Omfatter tiltaksplan for å bedre tilgjengeligheten og muligheten for utøvelse av friluftsliv, tiltak knyttet til anadrom strekning opp til dam Lundevatnet og tiltak knyttet til reetablering av ål i Siravassdraget. Trolig er ål forhindret i å vandre forbi dam i Lundevatnet. Det skal ses på fysiske tiltak for å begrense vandringshinderet. Plan og forslag til alle tre delprosjekt utarbeides i løpet av Etter en kost-nyttevurdering og bred prosess i forhold til medvirkning og muligheter for innspill prioriteres tiltak endelig av kontaktutvalget. M 8: Vannslipp bekkeinntak Sira øst Det er gjennomført utredninger i forhold til behov for slipp av miljøvann i Siravassdraget. Spesielt fokus har vært på sidevassdrag, og innspill knyttet til kravspesifikasjonen for revisjon av konsesjonsvilkår. Dette er i hovedsak bekker som er tatt inn med bekkeinntak og overført Tonstad kraftverk. Restvannføring er ikke pålagt noen form for minstevannføringsslipp. Vurdering av behov for tiltak knyttet til de enkelte strekningene er under arbeid. I etterkant av analyse skal det gjennomføres en kost-nytteanalyse som grunnlag for prioritering av tiltak. M 6: Opprensking av gjengroingsarter og sedimenter Som et ledd i arbeid med revisjon av konsesjonsvilkår utarbeider Sira-Kvina kraftselskap planer for fremtidig skjøtsel av gjengroingsarter og fjerning av sedimenter fra vassdraget. Dette er at arbeide som er påbegynt med tiltak knyttet til spesielt krypsiv, men også gjennomførte opprenskinger på Ovedal, Ousdalsåna og i Lilandsåna. Det legges opp til ytterligere omfattende tiltak. Sediment avsetninger og begroing medfører store problemer for utøvelse av friluftsliv og forringelse av landskapskvaliteten. M 7: Etablering av vannpool Ytre Skreåvatn Det er oppnådd enighet med grunneiere i forhold til oppdemming av Ytre Skreåvatnet som minstevannføringspool for Siravassdraget nedstrøms Omlid. Tiltaket ble opprinnelig foreslått og godkjent av miljøvernmyndighetene i forbindelse med byggetrinn 5 i Sira-Kvina i Tiltaket ble imidlertid aldri gjennomført den gang. Sira-Kvina er av den oppfatning at tiltaket er meget godt. Det løser vannføringsbehov knyttet til den vannstrengen som trolig har det største behovet for økt vannføring i Siravassdraget, Skreå og Sira nedstrøms Omlid. Tiltaket medfører heller ikke tap av produksjon av vannkraft. Figur 18. Miljøprosjekt M7. Etablering av vannpool i Ytre Skreåvatn. Ser vi på vannkraftprosjektene (konsesjonssaker og revisjon) er det åpenbart behov for felles referanseramme og helhetsvurdering utover hva som må foreligge av fakta og vurderinger i hver enkelt sak. 23

PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET

PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET vinn-vinn for både fornybar vannkraftproduksjon, vassdragsmiljø og lokalsamfunn 1 Sira-Kvina Kraftselskap DA Sira-Kvina kraftselskap

Detaljer

MILJØDESIGN MED FUNKSJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT

MILJØDESIGN MED FUNKSJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT MILJØDESIGN MED FUNKSJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT Nasjonal vannmiljøkonferanse 3.november 2016 Fagleder Per Ø. Grimsby NEDSLAGSFELT / REGULERINGSOMRÅDE SIRA-KVINA Selskapspresentasjon 14.11.2016 2 VANNVEISYSTEMET

Detaljer

MILJØDESIGN I REGULERTE VASSDRAG

MILJØDESIGN I REGULERTE VASSDRAG MILJØDESIGN I REGULERTE VASSDRAG TEFA 10. Mars 2016 Fagleder Per Ø. Grimsby NEDSLAGSFELT / REGULERINGSOMRÅDE SIRA-KVINA Selskapspresentasjon 14.03.2016 2 VANNVEISYSTEMET 14.03.2016 3 NØKKELTALL Installert

Detaljer

REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR. Plan for friluftslivstiltak. Avtaledokument med vertskommunene. Miljødesign Sira. November 2014

REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR. Plan for friluftslivstiltak. Avtaledokument med vertskommunene. Miljødesign Sira. November 2014 REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR Plan for friluftslivstiltak Avtaledokument med vertskommunene Miljødesign Sira November 2014 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Miljødesign som metode... 4 1.2 Planforutsetninger...

Detaljer

«Står miljøforbedringer i regulerte vassdrag i motsetning til en offensiv klimapolitikk? Hvordan vinne både mer kraft og et bedre vassdragsmiljø?

«Står miljøforbedringer i regulerte vassdrag i motsetning til en offensiv klimapolitikk? Hvordan vinne både mer kraft og et bedre vassdragsmiljø? «Står miljøforbedringer i regulerte vassdrag i motsetning til en offensiv klimapolitikk? Hvordan vinne både mer kraft og et bedre vassdragsmiljø?» Haakon Thaulow NIVA Juniorpensjonist Forfatternavn 24.10.2014

Detaljer

REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR. Plan for friluftslivstiltak. Avtaledokument med vertskommunene. Miljødesign Sira. November 2014

REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR. Plan for friluftslivstiltak. Avtaledokument med vertskommunene. Miljødesign Sira. November 2014 REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR Plan for friluftslivstiltak Avtaledokument med vertskommunene Miljødesign Sira November 2014 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Miljødesign som metode... 4 1.2 Planforutsetninger...

Detaljer

KRAFTUTBYGGING OG NATUR Hvordan sikre kunnskap, gjøre økosystemvurderinger og håndtere naturkonsekvenser ved kraftutbygginger

KRAFTUTBYGGING OG NATUR Hvordan sikre kunnskap, gjøre økosystemvurderinger og håndtere naturkonsekvenser ved kraftutbygginger KRAFTUTBYGGING OG NATUR Hvordan sikre kunnskap, gjøre økosystemvurderinger og håndtere naturkonsekvenser ved kraftutbygginger Eksempel fra Svartevassmagasinet i Sirdal og Miljødesign av Kvina Per Ø. Grimsby

Detaljer

Avtale mellom Sira-Kvina kraftselskap og Kvinesdal kommune. Miljødesign Sira. April 2016

Avtale mellom Sira-Kvina kraftselskap og Kvinesdal kommune. Miljødesign Sira. April 2016 REVISJON Plan for AV friluftslivstiltak KONSESJONSVILKÅR Avtale mellom Sira-Kvina kraftselskap og Kvinesdal kommune Miljødesign Sira April 2016 1. Innledning Den formelle fremgangsmåten i en revisjonsprosess

Detaljer

Løses etter lokal prosess eller Standard naturforvaltningsvilkår (SNT) Løses med andre myndigheter/utenfor S-K sitt mandat.

Løses etter lokal prosess eller Standard naturforvaltningsvilkår (SNT) Løses med andre myndigheter/utenfor S-K sitt mandat. Innspill Kvinavassdraget: Gjennomført tiltak: Avtaledokument med vertskommuner Fylkesmannen i Vest-Agder og Vest-Agder Fylkeskommune Løses etter lokal prosess eller Standard naturforvaltningsvilkår (SNT)

Detaljer

HØRING AV KONSESJONSSØKNAD MED KONSEKVENSUTREDNING FOR OVERFØRING AV KNABÅNA OG SOLLIÅNA TIL HOMSTØLVATN I KVINESDAL KOMMUNE

HØRING AV KONSESJONSSØKNAD MED KONSEKVENSUTREDNING FOR OVERFØRING AV KNABÅNA OG SOLLIÅNA TIL HOMSTØLVATN I KVINESDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/00201-11 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 27.01.2016 11/16 Fylkesutvalget 02.02.2016 HØRING AV KONSESJONSSØKNAD MED KONSEKVENSUTREDNING

Detaljer

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Hva er en vilkårsrevisjon? Vilkår fastsettes når det gis konsesjon for tiltak i vassdrag. Vilkårene regulerer forholdet mellom

Detaljer

Sira-Kvina reguleringen - tilleggsuttalelse etter sluttbefaring

Sira-Kvina reguleringen - tilleggsuttalelse etter sluttbefaring Miljøvernavdelingen Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2016/3122 3.11.2016 Sira-Kvina reguleringen - tilleggsuttalelse

Detaljer

Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted. Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening

Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted. Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening Innhold Brukseierforeningenes rolle i vassdragene Reguleringenes verdi Trusler mot reguleringene

Detaljer

Vannkraft og vanndirektivet et fugleperspektiv på Europa

Vannkraft og vanndirektivet et fugleperspektiv på Europa Vannkraft og vanndirektivet et fugleperspektiv på Europa Nasjonal Vannmiljøkonferanse 16-17. mars 2011 Sesjon: Fysiske inngrep og vannkraft III Haakon Thaulow, NIVA 19. mars 2011 1 Fysiske endringer HMWB

Detaljer

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Rune Flatby NVE

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Rune Flatby NVE Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Rune Flatby NVE Hva er en vilkårsrevisjon? Vilkår fastsettes når det gis konsesjon for tiltak i vassdrag. Vilkårene regulerer forholdet mellom konsesjonæren

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter. Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013

Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter. Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013 Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013 Stiftet i 1978 Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) 174 medlemskommuner

Detaljer

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Generelt om miljøtiltak og restaurering Mange inngrep langs norske vassdrag har negativ påvirkning

Detaljer

Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE

Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE EUs fornybardirektiv Direktivet gir forpliktende krav om økt fornybarproduksjon i det enkelte EU-land Direktivet vil være

Detaljer

EN OVERSIKT OVER REVISJONEN HVILKE TILTAK SOM SKAL GJENNOMFØRES VED REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR

EN OVERSIKT OVER REVISJONEN HVILKE TILTAK SOM SKAL GJENNOMFØRES VED REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR EN OVERSIKT OVER REVISJONEN HVILKE TILTAK SOM SKAL GJENNOMFØRES VED REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR En oversikt over revisjonen INNLEDNING Denne brosjyren er utarbeidet av Sira-Kvina kraftselskap på oppfordring

Detaljer

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs arbeid med vanndirektivet Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Hva vil NVE bidra med i arbeidet med vannforskriften Karakterisering Tiltaksanalyse Overvåking Forvaltningsplan Forholdet

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Tett på en Kraftfull Natur Kritiske forhold og Klassiske problemstillinger Norsk vannkraft «Den mest miljøvennlige energien» «Vi er løsningen på klimaproblemet» «vi

Detaljer

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms Vi viser til høringsdokumentet Forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen,

Detaljer

Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa

Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa Vannkraft og vilkårsrevisjoner 18.01.2017 Odd Henning Stuen Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver Nedbørfelt over 17 000 km

Detaljer

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene Hvordan balansere miljøforbedringer og kraftproduksjon? Rune Flatby NVE Gardermoen 11.09.2014 Vannkraft i Norge litt

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato:

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Vannregion Hordaland Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen Deres ref.: Vår ref.: 11466864 Dato: 19.12.2014 HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL PLAN FOR VANNREGION HORDALAND Vi viser til vannforvaltningsplan

Detaljer

Uttalelse til konsesjonssøknad med konsekvensutredning for overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn i Kvinesdal kommune

Uttalelse til konsesjonssøknad med konsekvensutredning for overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn i Kvinesdal kommune Miljøvernavdelingen Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 201003953-42 2016/553 29.1.2016 Uttalelse til konsesjonssøknad

Detaljer

Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen

Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april 2013 Jon Arne Eie Miljøseksjonen Hva er miljøbasert vannføring? Definisjon: Vannføring som tar hensyn til: Økosystemet Brukerinteresser Framtidige ressursgrunnlag

Detaljer

SIRDAL KOMMUNE. Hvilke utfordringer har Sirdal kommune i forhold til overordnet planarbeid? May Britt Ousdal Plankoordinator

SIRDAL KOMMUNE. Hvilke utfordringer har Sirdal kommune i forhold til overordnet planarbeid? May Britt Ousdal Plankoordinator SIRDAL KOMMUNE Hvilke utfordringer har Sirdal kommune i forhold til overordnet planarbeid? May Britt Ousdal Plankoordinator Hva preger Sirdal? Kommunens samlede areal er på 1.547 km2 Verneområder: Setesdal

Detaljer

Vannkraft i endring?

Vannkraft i endring? Vannkraft i endring? Norsk forvaltningspraksis og integrering av miljøhensyn Audun Ruud Forskningsleder Politikk og Styring SINTEF Energi AS Forvaltningens vassdragsseminar Trondheim, 15.11.10 GOVREP GOVernance

Detaljer

Tiltak i Sira Kvina vannområde.

Tiltak i Sira Kvina vannområde. Tiltak i Sira Kvina vannområde. Innleiing: Etter 1 i vannforskriften skal det utarbeidast og vedtakast regionale forvaltningsplanar med tilhøyrande tiltaksprogram med sikte på å oppfylla miljømåla i forskriften,

Detaljer

Dalane energi / Dalane kraft AS

Dalane energi / Dalane kraft AS Dalane energi / Dalane kraft AS 9 kraftstasjoner i drift. 6 heleide og 3 deleide. 4 av disse er bygd etter 2001. Årsproduksjon ca. 160GWh. 1 kraftstasjon under bygging. 13 nye kraftstasjoner planlegges.

Detaljer

Oppnår norsk vannforvaltning godt nok vannmiljø? Jo Halvard Halleraker SRN vassdragsseminar, 27. april 2010

Oppnår norsk vannforvaltning godt nok vannmiljø? Jo Halvard Halleraker SRN vassdragsseminar, 27. april 2010 Oppnår norsk vannforvaltning godt nok vannmiljø? Jo Halvard Halleraker SRN vassdragsseminar, 27. april 2010 Sentralt for norsk vannmiljø De viktigste belastningene Vannforskriften og ny naturmangfoldslov

Detaljer

Et annet hovedinntrykk er at vannkraftproduksjon i stor utstrekning fremheves som en av de sentrale utfordringene vannregionene står overfor.

Et annet hovedinntrykk er at vannkraftproduksjon i stor utstrekning fremheves som en av de sentrale utfordringene vannregionene står overfor. Deres referanse Vår referanse Dato GT 11.12.2012 Adresseliste VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL HØRING 1 BAKGRUNN De ulike vannregionene har, i medhold av vannforvaltningsforskriften 1 28 bokstav b,

Detaljer

EBL konferanse 11.mars 2009

EBL konferanse 11.mars 2009 EBL konferanse 11.mars 2009 HMS - Standardisering HMS-/kvalitetsleder Finn Roy Bakken Email - frb@sirakvina.no Agenda: Litt om kraftselskapet ISO 9001(Kvalitet) og ISO 14001(Miljø) og HMS Prosessen frem

Detaljer

Vannkraftverk uten naturforvaltningsvilkår; hva kan gjøres? Eilif Brodtkorb Seksjon for vassdragskonsesjoner

Vannkraftverk uten naturforvaltningsvilkår; hva kan gjøres? Eilif Brodtkorb Seksjon for vassdragskonsesjoner Vannkraftverk uten naturforvaltningsvilkår; hva kan gjøres? Eilif Brodtkorb Seksjon for vassdragskonsesjoner Innhold Revisjon av konsesjonsvilkår Andre muligheter ( 28 og 66 ++) Eksempler Status Fotos:

Detaljer

Vassdragsdrift og miljøforhold Utfordrende problemstillinger for Skjerkaprosjektet i Åseral kommune

Vassdragsdrift og miljøforhold Utfordrende problemstillinger for Skjerkaprosjektet i Åseral kommune Vassdragsdrift og miljøforhold 2008 Utfordrende problemstillinger for Skjerkaprosjektet i Åseral kommune Skjerkaprosjektet utfordrende problemstillinger Revisjon av konsesjonsvilkår Revurdering av dammer,

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Norges vassdrags- og energidirektorat Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Lover NVE forvalter Vassdragsreguleringsloven av 1917 Industrikonsesjonsloven av 1917

Detaljer

Norges Energidager 2014

Norges Energidager 2014 Norges Energidager 2014 Framtida for stor vannkraft i Norge Direktør Oddleiv Sæle, Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Vannkraft siste 10 år Nye kraftverk: Øyberget 425 GWh Framruste 325 GWh O/U-prosjekter: Kongsvinger

Detaljer

Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon

Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? EBL seminar, Narvik, 1. 2. september 2009 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhold

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Revisjon av konsesjonsvilkår Rune Flatby, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Revisjon av konsesjonsvilkår Rune Flatby, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Revisjon av konsesjonsvilkår Rune Flatby, NVE Fornyelse av konsesjoner revisjoner Fornyelse Konsesjonen har løpt ut Konsesjonsmyndigheten står fritt til å vurdere

Detaljer

Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig?

Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig? Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig? Verksted i lokalt vannplanarbeid, NHO-bygget, 23.september 2013 Planprosessen Tiltaksanalysene er starten på nye forvaltningsvedtak Verdier i, og kostnader

Detaljer

Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et

Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et manøvreringsreglement som tilfredsstiller alle brukerinteressene

Detaljer

Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune

Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune NVE Konsesjonavdlingen v/ Henrik Langbråten Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune Generelt Det er i henhold til nasjonal og regional politikk

Detaljer

Fornybarpolitikken hvor går veien videre? Hvordan fastsette miljømål i regulerte vassdrag?

Fornybarpolitikken hvor går veien videre? Hvordan fastsette miljømål i regulerte vassdrag? Fornybarpolitikken hvor går veien videre? Hvordan fastsette miljømål i regulerte vassdrag? ved Audun Ruud, SINTEF Energi/CEDREN I møte med Sogn og Fjordane vannregion 18. 11 2014 Etter 7 års arbeid med

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vannkraftreguleringer. LVK-skolen, 24. mars 2014 Karianne Aamdal Lundgaard, advokatfullmektig

Revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vannkraftreguleringer. LVK-skolen, 24. mars 2014 Karianne Aamdal Lundgaard, advokatfullmektig Revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vannkraftreguleringer LVK-skolen, 24. mars 2014 Karianne Aamdal Lundgaard, advokatfullmektig Hva er en vilkårsrevisjon? Revisjon gir mulighet til å pålegge nye og endrede

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Ny vannkraft Konsesjonskraft, regelverk Rune Flatby EU ambisiøse klimamål 2020 fornybarandel 20 % Fornybarmål for 2030 nylig vedtatt, fornybarandel 27 % 2050 CO2 utslippene

Detaljer

NVEs vedtak - Otra Kraft DA - Søknad om tillatelse til bygging av Flårendsfossen kraftverk i Otra, Valle kommune i Aust-Agder

NVEs vedtak - Otra Kraft DA - Søknad om tillatelse til bygging av Flårendsfossen kraftverk i Otra, Valle kommune i Aust-Agder Otra Kraft DA 4748 RYSSTAD Vår dato: 25.02.2016 Vår ref.: 201107538-33 Arkiv: 312 /021.F1 Deres dato: 02.03.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Kristine Naas NVEs vedtak - Otra Kraft DA - Søknad om tillatelse

Detaljer

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging 3. kvartal 2015 Dette er en oversikt over Olje og energidepartementets (OED), fylkeskommunenes og Norges vassdrags og energidirektorats (NVE) vedtak om konsesjon

Detaljer

Får vi et kjempeløft for bedre vannmiljø i regulerte vassdrag i Norge? Audun Ruud Norsk Institutt for Naturforskning - NINA

Får vi et kjempeløft for bedre vannmiljø i regulerte vassdrag i Norge? Audun Ruud Norsk Institutt for Naturforskning - NINA Får vi et kjempeløft for bedre vannmiljø i regulerte vassdrag i Norge? Audun Ruud Norsk Institutt for Naturforskning - NINA på Brukermøtet til SusWater 10.november 2016 knyttet til WP 1 Spillereglene i

Detaljer

Vedtak om revisjon av konsesjonsvilkår for Skjomenvassdragene i Narvik kommune, Nordland

Vedtak om revisjon av konsesjonsvilkår for Skjomenvassdragene i Narvik kommune, Nordland Statkraft Energi AS Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO Vår dato: 07.01.2016 Vår ref.: 201403450-4 Arkiv: 315-173.Z Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Marthe Cecilie Pramli 22959223/mcpr@nve.no Vedtak

Detaljer

Vannkraft og miljømyter

Vannkraft og miljømyter Vannkraft og miljømyter Gamle vassdragsreguleringer - virkninger av nye vilkår for landskap, friluftsliv og reiseliv Norsk energiforening 19.11.2013 Siv.ing. Halvor Kr. Halvorsen E-CO Energi AS Vilkårsrevisjon

Detaljer

Den kommende revisjonsprosessen

Den kommende revisjonsprosessen Den kommende revisjonsprosessen Vilkår og tiltak av relevans for villrein Jan Sørensen NVE- konsesjonsavdelingen, seksjon for vassdragskonsesjoner Villreinseminar, Oslo, 5. mai 2014 Revisjoner innen 2022

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre

Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre SRNs vassdragsseminar 27. april 2010 Advokatfullmektig Tine Larsen, tl@lundogco.no Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Stiftet i 1978 Landssamanslutninga

Detaljer

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging 1. kvartal 2016 Dette er en oversikt over Olje- og energidepartementets (OED), fylkeskommunenes og Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) vedtak om konsesjon

Detaljer

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging 2. kvartal 2015 Dette er en oversikt over Olje- og energidepartementets (OED), fylkeskommunenes og Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) vedtak om konsesjon

Detaljer

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energi Ren verdiskaping Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-COs verdier: Engasjert skikkelig -

Detaljer

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at byggestoppen revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å

Detaljer

Vannkraft i Agder. Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST

Vannkraft i Agder. Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST Vannkraft i Agder Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST - kartlegger laksens bevegelser Erfaringer fra 10 års arbeid med å få unglaks såkalt laksesmolt velberget forbi Laudal

Detaljer

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Første laks i 2008 Overvintrende svaner Pukkellaks fjernet fra Røssåga ved hjelp av garn. August -07 Innledning

Detaljer

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannforskriften og vannkraft Målkonflikt synliggjort og håndteres Nasjonale føringer SMVF-Veiledning Bedre samordning

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Gry Berg seniorrådgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Vinter 2012 Geir Taugbøl Det blir laget en plan for «ditt» vann Alle vannforekomster skal inngå i en forvaltningsplan under vanndirektivet Potensielt

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser

Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser Mottatte høringsuttalelser I forbindelse med høringsrunden knyttet til behandlingen av konsesjonssøknaden for Salvasskardelva kraftverk er det

Detaljer

Vannregion - revisjonsobjekt - vassdrag. Agder 203 Otravassdraget (Brokke), Byglandsfj Agder 204 Hovatn i Otravassdraget 5 5

Vannregion - revisjonsobjekt - vassdrag. Agder 203 Otravassdraget (Brokke), Byglandsfj Agder 204 Hovatn i Otravassdraget 5 5 Vannregion - revisjonsobjekt - vassdrag diff. Verdi/påv Vannregion Rev.ID Vassdrag/ revisjonsobjekt Vassdragsnummer Vassdragsdel Samlet VPS_gr VP_Fisk/fiske Agder 203 Otravassdraget (Brokke), Byglandsfj.

Detaljer

NOTAT. S-K Går til: Kontaktutvalget

NOTAT. S-K Går til: Kontaktutvalget NOTAT Status tiltak revisjon S-K Gradering: Ingen Oversikt over allerede gjennomførte tiltak/utredninger, eller tiltak som fanges opp av miljødesign i Kvina og Sira, iht Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad

Detaljer

Innhold. 1. Hva er vilkårsrevisjon? 2. Lovgrunnlaget 3. Vilkår som er gjenstand for revisjon. 4. Åpning av revisjon 5. Saksgang og saksbehandling

Innhold. 1. Hva er vilkårsrevisjon? 2. Lovgrunnlaget 3. Vilkår som er gjenstand for revisjon. 4. Åpning av revisjon 5. Saksgang og saksbehandling Innhold 1. Hva er vilkårsrevisjon? 2. Lovgrunnlaget 3. Vilkår som er gjenstand for revisjon 1. Miljøvilkår 2. Økonomiske vilkår 4. Åpning av revisjon 5. Saksgang og saksbehandling Alminnelig vilkårsrevisjon

Detaljer

Nye miljøvilkår i gamle vannkraftanlegg - Revisjoner og ny vannforvaltning. Regionmøter LVK 2014

Nye miljøvilkår i gamle vannkraftanlegg - Revisjoner og ny vannforvaltning. Regionmøter LVK 2014 Nye miljøvilkår i gamle vannkraftanlegg - Revisjoner og ny vannforvaltning Regionmøter LVK 2014 Eksempel på konsesjon som kan revideres: Regulering av Sira- og Kvina-vassdragene - Sira Kvina Kraftselskap

Detaljer

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging 2. kvartal 2013 Dette er en oversikt over Olje- og energidepartementets (OED) og Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) vedtak om konsesjon og konsesjonsfritak

Detaljer

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Kristiansand 15.02.2010

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Kristiansand 15.02.2010 Agder Energi - Vannkraft Presentasjon Kristiansand 15.02.2010 Innhold. Kraftsituasjonen i Europa og Norge Agder Energis eksisterende vannkraftaktiva Reinvesteringer i eksisterende anlegg Agder Energis

Detaljer

Vanndirektivet hjemme og ute

Vanndirektivet hjemme og ute Vanndirektivet hjemme og ute Miljøkrav til den regulerbare vannkraften Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen EUs vanndirektiv norsk vannforskrift Helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk

Detaljer

Forholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon

Forholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon Forholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon Hvor bør lista ligge for kost-nytte vurderinger av tiltak i regulerte vassdrag? Jan Sørensen Sogndal, 18.11.2014 Felles formål Forbedre miljøforholdene!

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger

Detaljer

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh

Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Hovedkontor i Kristiansand Ledende i Norge innen miljøvennlige

Detaljer

Presentasjon av AE Vannkraft

Presentasjon av AE Vannkraft Presentasjon av AE Vannkraft Eiermøte 29. januar 2016 Jan Tønnessen Vannkraft og Kraftforvaltning Fysisk energidisponering Vannkraft Produksjonsanalyser ifm. ny produksjon Kraftforvaltning Ingen ulykker

Detaljer

Miljømål for vatn med fysisk påverknad

Miljømål for vatn med fysisk påverknad Miljømål for vatn med fysisk påverknad Anja Skiple Ibrekk, NVE Tor Simon Pedersen, NVE Steinar Sandøy, DN Jo H. Halleraker, DN EBL seminar om Vassdragsdrift og miljøforhold Stavanger, 25.-26. oktober 2007

Detaljer

Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Sogn og Fjordane 2016 2021 Høringsuttalelse Hydro Energi AS

Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Sogn og Fjordane 2016 2021 Høringsuttalelse Hydro Energi AS Energy Vassregionmynda for Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen 2 6863 Leikanger Postmottak.Sentraladm@sfj.no. Our date: 2015-3-31 Our contact: Anneli Nesteng T: 45478933 Regional

Detaljer

Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Kort om Eidsiva Energi Aktuelle prosjekter i Innlandet Prosjektgjennomføring

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Lars Midttun Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Kvannelva og Littj Tverråga

Kvannelva og Littj Tverråga Kvannelva og Littj Tverråga Møte med Planutvalget 3. 12. 2013 Fauske Hotel Litt om Småkraft AS Litt om prosjektet -teknisk -miljø Litt om verdiskaping og økonomi -prosjekt -lokalt -generelt 04.12.2013

Detaljer

Uttale til søknad: Eivindsvatn kraftverk og ombygging av inntak Eivindsvatn i Kvinesdal kommune, Vest-Agder

Uttale til søknad: Eivindsvatn kraftverk og ombygging av inntak Eivindsvatn i Kvinesdal kommune, Vest-Agder SAK 17/16 Uttale til søknad: Eivindsvatn kraftverk og ombygging av inntak Eivindsvatn i Kvinesdal kommune, Vest-Agder Utval Møtedato Sakshandsamar: Arbeidsutvalet i villreinnemda 14.06.16 Jarle Lunde Sira-Kvina

Detaljer

Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016 2021 Høringsuttalelse Hydro Energi AS

Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016 2021 Høringsuttalelse Hydro Energi AS Energy Vannregionmyndigheten for Vannregion Rogaland v/ Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 Stavanger firmapost@rogfk.no Our date: 2014-12-31 Our contact: Anneli Nesteng T: 45478933 Regional plan

Detaljer

Mårberget kraftverk Beiarn kommune

Mårberget kraftverk Beiarn kommune Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til

Detaljer

KVINAVASSDRAGET. -Fra fordums storhet til et vassdrag med sterkt redusert opplevelsesverdi -Regulering og forsuring

KVINAVASSDRAGET. -Fra fordums storhet til et vassdrag med sterkt redusert opplevelsesverdi -Regulering og forsuring KVINAVASSDRAGET -Fra fordums storhet til et vassdrag med sterkt redusert opplevelsesverdi -Regulering og forsuring -Nye muligheter og ny giv med vassdragskalking -Initiativ fra lokale ildsjeler -Oppstart

Detaljer

bygger Storåselva kraftverk

bygger Storåselva kraftverk bygger Storåselva kraftverk et første anlegget i landet som bygges etter den internasjonale miljøstandarden CEEQAL > R R * Snåsa Storåselva i fj 323 8 æ Ä > Ti tløp ing Sn t Agle tne 325 va åsa 763 * *

Detaljer

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Fortiden vår er også fremtiden vår Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Historien Arendals Vasdrags Brugseierforening ble dannet 4. oktober 1907 av fosseiere med planer om større reguleringer. Vassdragslovgivningen

Detaljer

Høring. Innspill til endrede miljømål i regulerte vassdrag i Vannforvaltningsplan for Sogn og Fjordane

Høring. Innspill til endrede miljømål i regulerte vassdrag i Vannforvaltningsplan for Sogn og Fjordane VRM Sogn og Fjordane E-CO Energi AS Postboks 1050 Sentrum 0104 Oslo BjornOtto.Donnum@e-co.no Telefon: 24116922 Mobil: 95027637 Telefaks: Org. nr: NO 976 894 677 MVA www.e-co.no Att.: Merete Farstad Dato:

Detaljer

UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK I RISØR KOMMUNE

UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK I RISØR KOMMUNE 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 07.01.2013 2012/3848-289/2013 / S11 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 22.01.2013 UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv NVE Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Elverum 10.08.13 Høring av konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Tolga kraftverk i Tolga og Os kommuner, fylke Viser til høringsbrev, datert 04.04.13, angående

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår

Revisjon av konsesjonsvilkår Revisjon av konsesjonsvilkår Muligheter til på bedre laksens levemiljø Rune Flatby, NVE 1 Fornyelse av konsesjoner revisjoner Fornyelse Konsesjonen har løpt ut Konsesjonsmyndigheten står fritt til å vurdere

Detaljer

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging 3. kvartal 2016 Dette er en oversikt over Olje- og energidepartementets (OED), fylkeskommunenes og Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) vedtak om konsesjon

Detaljer

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Tore Olaf Rimmereid Innhold Kort om E-CO Energi El-sertifikatmarkedet og konsekvenser for E-CO Energi Kraftmarkedet fremover Noen strukturelle utfordringer

Detaljer

Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall. Arve M. Tvede Statkraft Energi AS

Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall. Arve M. Tvede Statkraft Energi AS Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall Arve M. Tvede Statkraft Energi AS Grønt areal er nedbørsfeltet fra 1953 - konsesjonen Orange areal er nedbørsfeltet fra 1959 -

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Status konsesjonsbehandling Fornybar energi Utfordringer og muligheter framover Rune Flatby

Norges vassdrags- og energidirektorat. Status konsesjonsbehandling Fornybar energi Utfordringer og muligheter framover Rune Flatby Norges vassdrags- og energidirektorat Status konsesjonsbehandling Fornybar energi Utfordringer og muligheter framover Rune Flatby Konsesjonsbehandling NVE har ansvar for konsesjonsbehandling etter energi-

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat NVEs arbeid med tiltaksanalyser Pernille Dorthea Bruun Tilsyns- og beredskapsavdelingen God økologisk tilstand (GØT) eller Godt økologisk potensial (GØP) Hva har vi:

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer