Høringsuttalelse fra Øvre Kvina Elveeierlag A: Sammenheng med prosessen med vilkårsrevisjon B: KU-A Influensområder s. 29

Transkript

1 Høringsuttalelse fra Øvre Kvina Elveeierlag Uttalelsen vil referere til dokumentene som ligger ute til høring på NVE sin nettside. I det følgende vil vi henvise til enkelte av disse slik: -Konsesjonssøknad for overføring av Knabeåna og Sollisåna til Homstølvatn KONS -Konsekvensutredning for andre tema KU-A -Konsekvensutredning for hydrologi KU-H Øvre Kvina Elveeierlag består av grunneiere fra Homstøl i nord til Rafoss i sør. Slik sett er vårt hovedfokus tilstanden til vassdraget på denne strekningen og de konsekvenser det omsøkte tiltaket innebærer. A: Sammenheng med prosessen med vilkårsrevisjon KONS fastslår på side 9 at tiltaket må ses i sammenheng med forestående revisjon av konsesjonsvilkårene for eksisterende overføring til Tonstad kraftverk. Det siteres også fra retningslinjene for revisjon av konsesjonsvilkår. «En kombinasjon av O/U og revisjon vil gi muligheter for i større grad å avbøte skader og ulemper i vassdraget, samtidig som kraftproduksjonen kan opprettholdes og i noen tilfeller økes». Totaliteten av dette innebærer at det omsøkte tiltaket må ses i sammenheng med tre andre konsesjons/revisjons-saker (forside til KONS). For vår del medfører dette at man av og til lurer på hva man skal inkludere i hvilken høring. Vi ber om forståelse dersom man ikke har klart å skille dette fornuftig. B: KU-A Influensområder s. 29 Inndelingen i influensområder er gjengitt i KU-A pnkt. 4.3 og avbildet i figur 5 og 6. Delområdet nr. 1 Knabedalen og nedre del av Austdøla ser ut til å være litt mindre enn hva vi intuitivt tenker som det naturlige. Grensen for delområdet bør gå helt opp til luftsiden av Homstøldammen. Det nye vannføringsregimet man søker om konsesjon for, vil påvirke helt herfra. Delområdet nr. 3 Kvina. Vi synes det er innlysende at Kvina tas med som et influensområdet. Den endra minstevannføringen gjennom alle årstider har betydelige konsekvenser for hele langstrakte Kvina. Vi ønsker å stille spørsmålstegn med hvorfor Kvina ikke er oppdelt i flere influensområder? Et avgjørende argument for dette finner man allerede på forsiden til KONS. Her søker Sira-Kvina kraftselskap om konsesjon til å «benytte eksisterende terskelbassenger i Kvina til utjevning av vannføringen nedover i vassdraget». Hva innebærer egentlig dette? Vi kan ikke lese dette på annen måte enn at det her søkes om tillatelse til å bruke terskelbassenger som reguleringsmagasiner for minstevannføring. Er dette «normalt» fra andre konsesjoner? I KU-H side 22 pnkt.3.1 sier man det er Narvestad og Helle bassengene som tenkes brukt som utjamning/tilleggskilder, men i konsesjonen det søkes om angis ikke terskelbassengene spesifikt. Dette faktum alene; at ingen terskelbasseng i Kvina har vært nyttet til slik formål til nå, mener vi er tilstrekkelig for en særskilt behandling i en konsekvensutredning. Likevel, si nå at det kun er disse to terskelbassengene Sira-Kvina kraftselskap faktisk mener. Man ser Kvina fra hovedveien langs hele disse terskelbassengene. Det er lokalt viktige jordbruksarealer mange steder. Strekningen har grendene Narvestad, Helle og Nedre Kvinlaug som nærmeste nabo. I alle disse er det flere småbarnsfamilier og ellers alle aldersgrupper. Dette er faktorer som gir utslag på flere av de temaene KU-A utreder sine delområder på. At det vil være forskjeller på disse temaene når de utredes for terskelbasseng som bare er terskelbasseng og de som skal brukes som reguleringsmagasin, det er innlysende. NVE har indirekte påpekt dette gjennom sitt krav som er gjengitt i KU-H side 11. Vi problematiserer dette ytterligere i senere punkter nedenfor, men vil gjerne påpeke at det er i denne konsesjonssøknaden det søkes om tillatelse, og en slik tillatelse vil definitivt ha dramatiske konsekvenser for de aktuelle terskelbassengene. Hva disse vil bli, det er ikke utredet til nå. Side 1 av 13

2 Flere av de temaene man har vurdert delområdet Kvina på, har som metodikk «befaring». Vi har ikke som elve-eierlag registrert eller medvirket på en slik aktivitet/prosess. 1: Influensområdet Knabedalen og nedre del av Austdøla må gå helt opp til luftsiden av Homstøldammen. 2: Delområdet Kvina burde vært oppdelt i flere influensområder. Inndelingen burde gjenspeile hvilke terskelbasseng man søker konsesjon for å nytte som tilleggskilder for vannføring. Mangelen av denne nyanseringen er en gjennomgående svakhet i utredningen. C: KU-A Landskap s. 25 Delområdet Kvina får en særdeles rask behandling hva gjelder den endra vannføringen og dens innvirkning på Landskapsdimensjonen. Man antar at endret vannføring er positivt for landskapsbildet uansett hvor man er i langstrakte Kvina. Dette virker som en noe rask konklusjon. Ellers så etterlyser vi en vurdering av frostrøyk/åpen is problematikken. Dette er beskrevet inngående i KU-H s 41. Her sier man at vannhastigheten for å legge stabil is er < 0,7 m/s. Hvordan blir dette nedover Kvina med en drastisk høyere vintervannføring? Hvordan endres vannhastigheten vinterstid? Blir råkene ved tersklene større eller mindre? Hva med flaskehalsene og va-ene (lokasjoner man bruker for å krysse Kvina. Varierer i størrelse og utforming) som finnes? Vi ser ikke en vurdering rundt endring i vannhastigheter og deres konsekvenser for islegging nedover i Kvina. En undersøkelse av dette burde vært med når temaet landskap skal vurderes for delområdet Kvina. 3: KU-A Landskap: Delområdet Kvina bør vurderes med tanke på endring i vannhastighet og konsekvenser for islegging. Spesielt ved tersklene og eksisterende va. D: KU-A Inngrepsfrie naturområder (INON) s. 46 Vi vil bemerke at det store tap av INON (16,7km 2 ) som av konsulentene vurderes som «høyt tall for et prosjekt av denne størrelsen (KU-A s.48)», ikke er vurdert med tanke på endring av tekniske løsninger. Finnes det endringer i teknisk løsning som vil medføre et mindre tap av INON? Hvordan ville en pumping av Langevatn opp i Heievatn i stedet for oppdemming slått ut? Vi vil også stille spørsmål ved hvor stort område som egentlig skal demmes under? I KONS kap. 2 s. 8 står det. «Dagens vannstand i Langevatnet heves permanent med ca. 1,2 m, fra kote 498,3 til 499,5, og dette vil sette ca. 0,2 km 2 landareal under vann». I KU-H s 12 står det «framtidig vannstand i Heievatn i store deler av året vil ligge på nivå ca. 499,70, med en fluktuasjon over året på ca. 75 cm. Overløpsterskelen i utløpet av Langevatnet vil bli bygget i betong med krone på ca. kote 499,95». 4: KU-A tema «INON». Ville andre tekniske løsninger medført et mindre tap av INON? Er det mulig å vurdere? E: KU-A Flora og Fauna (naturmiljø) s.60 På side 82 begynner man å se på konsekvensen den reduserte vannføringen har på Flora og Fauna. Det kommer da ganske klart frem at man ikke tenker området fra Homstøl til Risnes som et området man burde forsøke å løfte opp til en høyere kvalitet. Denne strekningen nevnes ikke engang. Strekningen er en såkalt SMVF og nå har man muligheten for å gjøre et tiltak. Minstevannføringen man skal ha i Knabeåna fremholdes som helt nødvendig for å bedre forholdene for bunndyr, fuktighetskrevende planter og i neste rekke fisk og fugleliv (KU-A s. 84). Vi vil hevde at man med samme logikk må etablere en minstevannføring også på strekningen Homstøl Risnes, da målt på Risnes før samløpet med Knabeåna. Dersom man ikke gjør dette, så vil man med det nye vannføringsregimet risikere å tørrlegge Homstøl Risnes i lengre perioder. Dette fordi man må slippe vann via Knabeåna og tar dette fra Homstøl. Har man da oppfylt kravet nede på Stegemonen, så går det ingenting ned Homstøl Risnes. Hvorvidt dette er et realistisk scenario må belyses. Området kan ikke «ofres» for et annet. Dette medfører at de karakterene som er gitt over dette temaet burde Side 2 av 13

3 nyanseres. Med det tallmaterialet og de erfaringer søker har opparbeidet seg gjennom årene så bør de utfordres til å gi en redegjørelse for dette. Med bakgrunn i tabell 4-7 side 21 i KU-H, så bør man søke et svar på hvor mange dager og i hvilke perioder man kan forvente at Homstølvann ikke har slipp av minstevannføring. Dersom dette er mange dager, så må man spør seg om ikke vannføringen fra Knabeåna og helt ned til Stegemoen også endres betraktelig i forhold til dagens vannføring der Knabeåna renner rett i Kvina. Hva skjer med minstevannføringen ovenfor Helle hvis terskelbassengene Helle og Narvestad tas i bruk som reguleringsmagasin for minstevannføring nedstrøms? Blir den mindre? Disse nyansene er ikke godt nok undersøkt i hverken KU-A eller KU-H. 5: KU-A Flora og Fauna. Det er ikke gjort noen vurdering av behovet for minstevannføring på strekningen Homstøl Risnes. Dette er helt urimelig. Karaktersettingen bør nyanseres. 6: KU-A Flora og Fauna. Man bør undersøke virkningen den nye minstevannføringen har på strekningene Homstøl-Risnes og Risnes-Stegemoen. Antagelser om lengre perioder med betraktelig lavere vannføring må søkes imøtegått av søker. 7: KU-A Flora og Fauna. Man bør undersøke hva konsekvensene blir for minstevannføringen ovenfor Helle-bassenget dersom Narvestad og Helle skal brukes som reguleringsmagasiner for minstevannføring. Et deltema i dette avsnittet er krypsiv problematikken s. 85. Her har søker gjennom flere år vist vilje til å gjøre tiltak og deltar i FOU prosjekter over deltemaet. Når vi leser KU-A s 85-86, så ser man at det ikke er mulig å gi noen konklusjon på hvorvidt det nye vannføringsregimet vil bidra til å øke eller minske utbredelsen av krypsiv. Dette bekymrer oss. Utbredelsen av krypsiv i Kvina er kartlagt, og vi som har Kvina som nabo har sett utviklingen over tid. Flommene i Kvina har vært en aktiv bekjemper av krypsivets utbredelse. Vi er derfor ikke utelukkende positive til at disse nå reduseres. Det sies også klart at «videre vil høyere vintervannstand og redusert islegging kunne bedre forholdene for krypsiv i enkelte områder.» Konklusjonen på drøftingen blir at «det derfor ikke kan utelukkes at en redusert og mer stabil vannføring i Kvina vil kunne medføre en viss økning i utbredelsen av krypsiv (KU-A s.86)». Dette gis «liten negativ konsekvens (-)» i omfang/virkning graderingen. Vi mener dette ikke gjenspeiler den risikoen man har funnet i drøftingen. Det burde vært «middels negativt». Den endelige konklusjonen blir at tiltaket har en liten positiv konsekvens for flora og fauna i Kvina. Her er vi ikke enige, det burde vært «liten negativ (-)» samlet sett for delområdet Kvina. I tillegg så burde man som avbøtende tiltak kreve at mekanisk fjerning og spyleflommer blir brukt som virkemidler gjennom konsesjonsperioden. 8: KU-A Flora og Fauna. Graderingen av dette temaet mener vi er feil. Usikkerheten i krypsivproblematikken burde medføre at karakteren blir «lite negativ (-)» samlet sett 9: KU-A Flora og Fauna. Den identifiserte problematikken rundt krypsiv bør medføre et krav om mekanisk fjerning og spyleflommer som virkemidler for bekjempelse gjennom hele konsesjonsperioden. F: KU-A fisk (ikke-anadrom strekning) s.91 Rapporten fastslår på side 96. at «Fiskebestanden i Kvina hovedløp vil bli betydelig positivt påvirket av overføringen, da dette gir mulighet for økt minstevannføring.» Dette viser den nære knytningen dette prosjektet har til revisjonen av konsesjonsvilkårene. Overføringen isolert sett medfører ikke noen økning i minstevannføring i Kvina. Med det påpekt så er vi selvsagt positive til konsekvensene den endrede minstevannføringen vil få på fisket. Side 3 av 13

4 Det er likevel riktig å påpeke at man også her glemmer at den nye målingen av minstevannføring og mulighetene i dette, kan medføre at minstevannføringen går ned helt øverst i Kvina jmf pnkt. E over. Dette kombinert med å bruke Narvestad og Helle som reguleringsmagasin for minstevannføring gjør at vi mener konsekvensene for fisken i Kvina mellom Homstøl Stegemoen ikke er gjort rede for. 10: KU-A Fisk. Vi er usikker på konsekvensen for fisken mellom Homstøl Risnes da minstevannføringen ikke lenger trengs å slippes fra Homstøl. 11: KU-A Fisk. Vi er usikker på konsekvensen for fisken oppstrøms de terskelbassengene man søker om å bruke som reguleringsmagasiner for minstevannføring. G: KU-A vannkvalitet/utslipp til vann og grunn/forurensning s. 130 Knaben-sedimenter vil med dette tiltaket spres til Homstølvannet (KU-A s.136). Her har det ikke vært Knaben-sedimenter før og man kan nok uttrykke en viss bekymring for hva dette medfører. Rapporten mener det er liten risiko for spredning nedstrøms Homstøl. De tror det vil sedimentere enten i tunnel eller ved Austdølas utslippspunkt i Homstøl. Rapporten om hydrologi taler mot dette. På side 38 i KU-H så drøftes årsaken til at man litt overraskende måler så høye temperaturer på vannet fra tappeventilen i Homstøl. Temperaturen forklares med at «utløpet fra overføringstunnelen i Austdøla kommer rett oppstrøms dammen, og under perioder med høye overføringer kan dette skape en viss vertikal blanding i vannlag som er ellers temperatursjiktet». Det er med andre ord ikke stille der ved utslippspunktet fra Austdøla og det er ikke langt til tappeventilen. Da ligger Knaben sedimentene klare for å bli med nedstrøms ved lokkeflommer eller slipp av minstevann. Vi mener det er svært uheldig om man med et slik prosjekt skulle komme til å forurense en allerede sårbar strekning (Homstøl Risnes) med Knaben-sedimenter. Dette burde vært mye bedre analysert. 12: KU-A vannkvalitet/utslipp til vann og grunn/forurensning. Faren for å introdusere Knaben sedimenter til strekningen Homstøl Risnes er ikke godt nok utredet. 13: KU-A vannkvalitet/utslipp til vann og grunn/forurensning. Det bør pålegges prøvetaking av fisk på strekningen Homstøl Risnes for å overvåke eventuell forurensning fra Knaben sedimenter 14: KU-A vannkvalitet/utslipp til vann og grunn/forurensning. Mekanisk opprensking av Knabensedimenter må foretas i Knabeåna før overføringen starter H: KU-A Samfunnsmessige virkninger s.153 Under overskriften «Næringsfond» står det ett litt vanskelig avsnitt. Det erkjennes at vassdragsreguleringsloven kan pålegges tilskudd til å fremme jordbruk, skogbruk og fiske, men det ser ut til at man ikke mener det er grunnlag for dette siden det omsøkte tiltaket har så mange elementer av forbedring for laksefisket innebygd i seg. Vi er undrende til denne argumentasjonen. Her støter vi borti den forvirrende effekten av alle søknadene. Hadde man bare søkt om overføring helt isolert, så ville man hatt grunnlag om krav for næringsfond? Tiltakene mht laks/fiske, de ville vel kommet uansett, da i revisjon av konsesjonsvilkårene og konsesjonsbehandlingen av Rafoss kraftverk? Vi synes ikke det er innlysende at man ikke kan kreve innbetalt til et næringsfond på bakgrunn av det omsøkte tiltaket. 15: KU-A Samfunnsmessige virkninger. Vi oppfordrer saksbehandlere i kommunen og NVE til å se nærmere på hvorvidt det er rimelig eller ikke å kreve innbetaling til et næringsfond. I den øvelsen bør man evne å se søknadene/prosessene for seg. I: KU-A Friluftsliv s.157 Temaet er godt belyst fra flere vinklinger. Likevel så savner vi noen av de aspektene som vi har nevnt før. Kvina er uvurderlig for de som bor langsmed den. Det er små «grender» opp gjennom hele Side 4 av 13

5 vassdraget. Hvert sted har sin badeplass som man benytter gjennom hele sommeren. Om vinteren så er det flere steder hyppig aktivitet når isforholdene tillater det. Denne praksis ønsker vi ikke at tiltaket skal endre på, men vi finner ikke noen gode svar på om dette faktisk vil skje. Vi hevder dette er faktorer som direkte påvirker innbyggertallet i denne delen av kommunen. Spørsmålene vi sitter med er mange. Vil den økte minstevannføringen påvirke de mange populære badeplassene? Vil vanntemperaturen der endres? KU-H antyder at man kan forvente en noe lavere temperatur i Kvina sommerstid på side 40. Ett sted vi mener det helt klart vil bli en dramatisk endring i temperatur er nedstrøms inntaket i Knabeåna når vann for minstevannføring nå må tas fra Homstølvann. Det er en kjent problemstilling at vannet i øvre Kvina blir mye kaldere når snøsmeltingen tar slutt i Knabefeltet, og det startes tapping fra Homstøl. En av det mest populære badeplasser i øvre Fjotland ligger nederst i Knabeåna, og er mye brukt av hytteturistene på Knaben. Vil det bli mer usikker isforhold i terskelbassengene med konstant vannføring? Spesielt viktig blir dette for de bassengene søker ønsker å bruke som utjamning for minstevannføring. Her må regelverket som skal lages ta hensyn til de som bor og bruker bassenget. 16: Friluftsliv. Det er ikke gjennomgått på noen systematisk måte hvordan badeplasser i delområdene Kvina og Knabeåna vil bli påvirket av tiltaket. Spesielt viktig for de bassenger som planlegges brukt som reguleringsmagasin for minstevann. Avbøtende tiltak er ikke foreslått. 17: Friluftsliv. Det er ikke gjennomgått på noen systematisk måte hvordan isleggingen av terskelbassengene i delområdet Kvina vil bli påvirket av tiltaket. Spesielt viktig for de bassenger som planlegges brukt som reguleringsmagasin for minstevann. Avbøtende tiltak er ikke foreslått. J: KU-H Overflatehydrologi fig 4.1 s. 14 Vi stiller spørsmål til hvor store volumer som egentlig skal overføres fra hvert felt, da det ikke er samsvar med tabellen i KU-H side 14 og KONS s 12 Tabell 2 Hoveddata for prosjektet. 18: KU-H Overflatehydrologi: Det er ikke samsvar mellom tabellene KU-H side 14 og KONS side 12 tabell 2. Hva er riktig? K: KU-H Flommer s. 37 Som konsekvens av tiltaket så vil overløp ved Austdøla komme hyppigere. Vi savner en estimering av frekvens her. Overløpene kan også øke med 30 m 3 /s da flomvannet fra Knabeåna overføres. Hvilke konsekvenser får det for landskapet nedenfor Austdøla? Det er en betydelig økning og med hyppigere frekvens så vil man forvente større erosjon. Det eksisterer i dag tre va som brukes for å krysse elva på strekningen mellom Risnes og Homstøl/Austdøla. Disse har det vært tidvis vanskelig å benytte med eksisterende vannføringsregime. Det må undersøkes hvorvidt det må gjøres tiltak på disse med det nye vannføringsregimet. 19: KU-H Flommer. Konsekvensene nedstrøms Austdøla må belyses mht forventede hyppigere og større overløp i flomsituasjoner. 20: KU-H Flommer. Det må undersøkes om man må gjøre tiltak på eksisterende va på strekningen Homstøl/Austdøla - Risnes L: KU-H Grunnvann s. 42 Kvina fra Risnes og nedover er kategorisert som viktig grunnvannsressurs. Konsekvensene i driftsfasen skal overvåkes for de områder som er i nærheten av tunnelene og inntaksdammene. For den resterende strekningen av Kvina så antas det at den økte minstevannføringen vil medføre en heving av grunnvannet. Dette er ikke problematisert ytterligere selv om det i utredningsprogrammet fastsatt av NVE den 19 august sies helt spesifikt at «dersom tiltaket kan medføre endret Side 5 av 13

6 grunnvannstand skal det vurderes om dette kan endre betingelsene for vegetasjon, jord- og skogbruk» (KU-H s.12) Jordbruket langs Kvina er flere steder veldig påvirket av grunnvannstanden. Enhver heving av grunnvannet vil medføre våtere jordbruksjord og lengre tid før dyrket mark kan bearbeides maskinelt eller beites av husdyr. Dette er ikke belyst noen steder. En systematisk gjennomgang av terskelbassengene ville vært det beste for å se hvorvidt dette er en relevant problemstilling. Et tiltak vil eventuelt være å vurdere om kotehøyden til den nærliggende terskelen kan senkes. Dette kan ikke anses som veldig drastisk, siden vannføringen konstant skal være høyere. 21: KU-H Grunnvann. Det må foretas en vurdering for hvert terskelbasseng hvorvidt en heving av grunnvannet er negativ for det tilstøtende områdets bruk/produktivitet sett fra for eksempel et landbruksperspektiv. Som konsekvens bør kotehøyde på tilstøtende terskel vurderes senket. M: KU-H Vannføringsregime s. 11 Her nevnes de krav til utredning som NVE krever vedrørende det nye vannføringsregimet. «Bruk av terskelbassengene ved Narvestad og Helle som tilleggskilder for vannslipp skal belyses. Det skal gis en beskrivelse av forventede hydrologiske konsekvenser (vannføringsforhold med mer) ut fra de alternative vannføringsregimene. Utredningen skal skissere hvordan ev. nytt og fleksibelt vannføringsregime tenkes organisert og driftet.» Dersom det ikke foreligger annen dokumentasjon enn det som er i KU-H, så er ikke dette gjort. Det eneste som står (KU-H s. 22) er at man ønsker/ser det som gunstig å kunne bruke disse bassengene. Det er også uklart om det er tenkt brukt i de tilfeller der man står i fare for å gå under minstevannføringen ved Stegemonen eller om det er tenkt brukt ifm lokkeflommer. Det finnes ingen behandling av disse terskelbassengene som søker svar på konsekvensene en slik praksis kan medføre. Terskelbassengene er langstrakte, har noen av Kvinas mest populære badestrender, ligger langsmed hovedveien, har vært det bassenget elveeierlaget har praktisert rusefiske gjennom flere år og har flere mål med jordbruksjord inntil seg. Det virker innlysende at disse og eventuelt andre bassenger søker ønsker å bruke på denne måten, burde vært skilt ut som eget influensområder i både KU-H og KU-A. Vi ønsker i prinsippet luker i de fleste terskler i Kvina. Vi ønsker også at disse skal brukes i bekjemping av problemvegetasjon og fjerning av sedimenter i terskelbassengene. Det vi derimot stiller oss undrende til er hvorvidt det er riktig å bruke dem til å oppfylle minstevannføringskrav? Ett slikt behov kan oppstå raskt og komme uforberedt på alle tilstøtende interessenter. Vi sier velkommen til manøvreringer som planlegges, informeres i forkant om og avgjøres av et nedsatt styre som har klart utformede retningslinjer å bestemme etter. Vi vil også være innforstått med at søker trenger å gjøre seg erfaringer for å oppnå beste praksis mtp slike manøvreringer. Forsiden til KONS sier at det søkes om tillatelse til «Å benytte eksisterende terskelbassenger i Kvina til utjevning av vannføringen nedover i vassdraget». Dette virker lite konkret og vi etterspør en annen formulering. Søker man om å bruke alle bassenger med luker i, også eventuelle nye som etableres? Skal de brukes til lokkeflommer? Er det mtp å unngå minstevannføringsbrudd ved feilkalkuleringer av slipp fra Homstøl? Eller er det kalkulerte manøvreringer der man åpner terskelluker i forkant av en flomsituasjon, stopper minstevannføringen fra Homstøl og stenger terskelluken før flommen er over og terskelbassenget fylles opp uten brudd på konsesjon? Kanskje hypotetisk, men poenget er at en tillatelse må beskrives med presise ord sånn at slike scenarioer utelukkes, om enn bare i teorien. Innføres et regime med mulighet for å bruke terskelbasseng nedover i Kvina som buffer for minstevannføring, så vil dette i perioder medføre en betydelig lavere minstevannføring i øvre deler av Kvina fra Homstøl til Helle. Dette fordi regulanten med denne «reserven» uten risiko kan ligge nærmere minstekravet på Stegemoen en det som ellers ville vært tilfelle med 0 alternativet. Dette vil gi en betydelig økonomisk gevinst for søker. Side 6 av 13

7 22: KU-H Vannføringsregime. Kraven fra NVE mht konsekvensutredning for terskelbassengene Narvestad og Helle er ikke oppfylte og omsøkte konsesjon/tillatelse kan ikke gis før kravene er innfridde. 23: KU-H Vannføringsregime. Formuleringen «Å benytte eksisterende terskelbassenger i Kvina til utjevning av vannføringen nedover i vassdraget», må endres slik at man vet hva som er tillatt og ikke. 24: KU-H Vannføringsregime. Etabler et godt reglement og bruk terskelbassengene i bekjempelse av problemvegetasjon gjennom spyleflommer, innfrysning, uttørking og muliggjøring av mekanisk fjerning av sedimenter/krypsiv. 25: KU-H Vannføringsregime. Vi sier velkommen til manøvreringer som planlegges, informeres i forkant om og avgjøres av et nedsatt styre som har klart utformede retningslinjer å bestemme etter. Vi vil også være innforstått med at søker trenger å gjøre seg erfaringer for å oppnå beste praksis mtp slike manøvreringer. N: KU-H Erosjon og sediment transport s. 44 Vi har allerede nevnt at det for Knabeåna må foretas en mekanisk opprensking. Når det gjelder Kvina, så mener vi at man må søke å utarbeidet en samlet plan for tiltak. På grunn av redusert vannføring i Kvina når Knabeåna og Solliåna overføres, må det startes en systematisk gjennomgang av terskelbassengene i Kvina der man ser på mulighetene for å etablere luker i tersklene. Foreta en mekanisk opprensking av krypsiv og sedimenter. Stabiliser sidene med steinmasser der man frykter erosjon og forflytninger av Knabensand. Da kan man bruke tunnelmassen man får ut av prosjektet. Begynn øverst og fortsett nedover. Dette kan strekkes ut i tid slik at det blir økonomisk realiserbart. 26: Erosjon og sediment transport. Utarbeid en samlet plan der tiltak som lukeetablering, mekanisk opprensking og steinsetting av elvesider i erosjonsutsatte områder blir koordinert. Start øverst og fortsett nedover. Strekk det ut i tid slik at det er økonomisk realiserbart. 27: Erosjon og sediment transport. Benytt tunellmassen til steinsetting av Kvina. Ikke deponer masse for revegetering dersom den kan brukes til dette formålet. O: KONS 3.2 Eiendomsforhold s. 17 Vi vil påpeke at tabell 3.2 i KONS ikke er uttømmende når det gjelder hvem som har rettigheter som blir berørt hvis Knaben/Solli blir overført til Tonstad. Det er nevnt en del fallrettseiere for Knaben og Solli i tabell 3.2 i KONS side 17, men det er bare nevnt 1 rettighetshaver i Kvina og det er Borregaard (Trælandsfoss kraftverk). Det er flere rettighetshavere langs Kvina som fortsatt eier fallretter i Kvina som vil bli berørt av overføringen av Knaben/Solli til Tonstad. Disse fallrettene ble gitt erstatning for redusert vannføring ved overføring av øvre del av Kvina til Tonstad. Men vi ser det som en selvfølge at disse rettighetene blir erstattet/gjort opp privatrettslig hvis overføring av Knaben/Solli blir en realitet og vannføringen i Kvina derved blir redusert ytterligere. 28: KONS 3.2 Eiendomsforhold: tabell 3.2 er ikke uttømmende når det gjelder hvem som har rettigheter som blir berørt hvis Knaben/Solli blir overført til Tonstad. Side 7 av 13

8 P: Det følgende er tatt direkte fra elveeierlagets høringsuttalelse til Kvinesdals kommunes frivillige avtale med Sira-Kvina kraftselskap vedrørende revisjon av konsesjonsvilkårene. Det vedlegges for å vise kontinuiteten i våre tanker og sammenhengen mellom de enkelte prosessene. Høringsuttalelse fra Øvre Kvina Elveeierlag Hovedkonsesjonen for Sira-Kvina utbyggingen ble gitt i Konsesjonen er evigvarende, men vilkårene kan tas opp til revisjon etter 50 år. Da er det mulighet for å sette nye vilkår. Vilkårene skal videre gjennomgå en modernisering og uaktuelle vilkår kan slettes. Kommunen har krevd revisjon gjennom et kravdokument som ble oversendt NVE år NVE har nå åpnet revisjonen. Uttalelsen vil i det videre referere til - nevnte kravdokument som KRAV - S-K kraftselskaps avtaledokument med vertskommunene med dets vedlegg som AVT - Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer (OED 2012) som RETN Øvre Kvina Elveeierlag består av grunneiere fra Homstøl i nord til Rafoss i sør. Slik sett er vårt hovedfokus tilstanden til vassdraget på denne strekningen. AVT definerer Kvina inn i vassdragsavsnitt (s.10) der Kvina deles i to ut ifra anadrom del og ikke-anadrom del. Forslaget til høring innebærer en kunstig utviding av anadrom del og dermed vil Øvre Kvina Elveeierlag ikke lenger være en ren ikkeanadrom strekning. Uttalelsen her vil i hovedsak konsentrere seg om forhold som berører vassdragsavsnittet fra Homstøl til Narvestad. I AVT henvises det til en kategorisering av tiltak i fire kategorier (s.7). Disse kategoriene tar for seg innspill som er samlet inn fra kommunene og fra grunneiere langs vassdragene Sira og Kvina. Vi vil bemerke at det virker som om man ikke har fått til en god nok prosess for innsamling av innspill når det gjelder vassdragsavsnittet fra Homstøl til Narvestad. Det er mange aspekter vi ønsker belyst og kartlagt i vårt vassdragsavsnitt og noen av disse er ikke belyst til nå i det hele tatt. Da tenker vi ikke bare på innspill ifm friluftsdelen, men på innspill ifm miljødelen. Under folkemøtet på Kvinlog den 19. november dette året var overskriften; Vil du være med å påvirke fremtiden til Kvina? Når vi ser i dokumentene som er til høring nå, så lurer vi på om vi er for sent ute? RETN s.10 sier at «revisjonen gir mulighet til å sette nye vilkår for å rette opp skader og ulemper for allmenne interesser som har oppstått som følge av reguleringene. Dette er særlig aktuelt ved skader og ulemper som ikke var forutsatt på konsesjonstidspunktet eller som i dag vurderes annerledes som følge av endrede samfunnsforhold og verdsetting av miljøkvaliteter.» Det er gjort mye bra utredninger og mange dokumenter foreligger. Vi ser likevel at det er aspekter som ikke er berørt og vi stiller spørsmålet om ikke det er en svakhet når man i dette arbeidet forsøker å se helhetlig på miljøet? Kvinavassdraget fra Homstøl til Narvestad Strekningen opprettholder sitt vannspeil ned gjennom vassdraget ved hjelp av de etablerte tersklene. AVT definerer funksjonsmålet for vassdragsavsnittet slik: «Bedre forhold for dyreliv (fisk og bunndyr) i vassdraget på delstrekningen, gjennom redusert sandflukt og erosjon av Knabensedimenter med minst 50%. Legge til rette for økt attraktivitet for bruk av vassdraget og utøving av friluftsliv». Vi konsentrerer oss om den første setningen her. Den siste er behandlet gjennom uttalelsen fra alle Fjotlendinger. Vi støtter den! Side 8 av 13

9 Kotehøyder på terskelbasseng Dette er et godt funksjonsmål for denne delstrekningen selv om vi mener kommunen burde hatt en bredere tilnærming. Vi savner en dimensjon som fokuserer på eventuelle muligheter for bedring av kvaliteten/ forholdene for nærliggende jordsmonn og dens utnyttelse til landbruk. Etter 50 år med terskler i Kvina, så mener vi at det er nødvendig å systematisk gå gjennom de forskjellige terskelbassengene som Kvina nå består av. Dette har man gjort mht noen svært viktige aspekter som begroing og sedimenter. Men man har ikke gjort noen vurdering av om kotehøyden i terskelbassenget er riktig satt. Det kan nok være varierende dokumentasjon mht hvorfor de valgte kotehøyden på bassengene ble som de ble. Det viktige nå er at vi har 50 års erfaring og kan bruke det for å se om de er riktige i praksis ift den bruken man nå har/ønsker å ha i det nærliggende miljøet. En endring av kotehøyden på et basseng kan således gjøres til et av virkemidlene man kan bruke for å nå de funksjonsmål man har definert. Helt konkret så savner vi at kommunen i enkelte terskelbasseng hever hodet opp fra vannspeilet og ser på det tilstøtende området. Svært mye av den dyrkede jorden ligger helt ned til Kvina. Det er helt klart at kotehøyden på en terskel er en av de faktorene som er med å påvirker det nærliggende jordsmonnets produktivitet. I hvor stor grad dette er avgjørende vil variere fra basseng til basseng. Kanskje vil en senkning av en terskel gi jorder som er «tørre» betraktelig raskere etter vinteren eller som blir mindre «påvirket» av de normale flommer gjennom året? Her er det kommet innspill fra grunneiere i Hellebassenget som S-K ønsker å ta hensyn til, men kommunen burde gått gjennom alle terskelbassengene med dette for øyet, for dette er relevant flere steder. Det er i det hele ganske underlig at man ikke nevner landbruket i noen rapporter bortsett fra en negativ vinkling som fokuserer på utslipp fra landbruket (vedlegg til AVT: Vannområdet Sira Kvina Tiltaksanalyse). Landbruket er nærmeste nabo langs hele vassdragsavsnittet og ble definitivt berørt av utbyggingen. Kvinesdal kommune har til vanlig et godt grep om bevaring av landbruksjord. Her kunne man benyttet muligheten for å heve kvaliteten der det eventuelt var mulig. Det vil også være i tråd med de signalene som nylig stod å lese i Agder av tidligere ordfører Odd Omland mht bevaring av matjord og jordbruksjord. I et miljøperspektiv så vil man med S-K kraftselskaps retorikk kunne hevde en «Vinn Vinn Vinn» løsning om også et jordbruksperspektiv kunne inkluderes i funksjonsmålet. 1. Vi forventer en gjennomgang og vurdering av kotehøydene på tersklene mht deres innvirkning på nærliggende jordbruksjord. Der terskelbassenget har sideelver som kommer inn, så må vurderingen inkludere disse områdene også. Økt vannføring 1 nytt regime Et av funksjonsmålene er å redusere sandflukt og erosjon. Det er et godt mål. Et av tiltakene man vil innføre for vassdragsavsnittet er imidlertid økt vannføring. Vi er positive til økt vannføring og synes det blir spennende å se effekten dette vil ha over tid på tilstanden til terskelbassengene. Den økte vannføringen er knyttet til å oppfylle funksjonsmålet for vassdragsavsnittet nedenfor Homstøl- Narvestad. Dette kan virke som en motsetning. Vil man oppnå redusert sandflukt og mindre erosjon med økt vannføring? Dette kan bare gi mening om man foretar en mekanisk opprensking av sedimenter /sand i terskelbassengene. Det er slik vi tolker tiltakene 1 og 4 nevnt på side 10 i AVT. Derimot, om man ikke får konsesjon for Knaben Solli, så blir det ikke noe av hverken tiltak 1 eller 4 slik vi forstår S-K. Da vil revisjonen av konsesjonsvilkårene gå videre og man vil altså sitte igjen med ingen tiltak som reduserer hverken sandflukt eller erosjon. Nå har gjennomførte revisjoner andre steder som regel medført betydelig økte vannføringer, så kommunen burde henstille S-K til å ta bort forbeholdet på opprensking i Kvina. Det vil være umulig å oppnå mindre sandflukt og erosjon med en pålagt økt vannføring. Det gir ikke mening å ha et slikt forbehold. 2. Vi er positive til økt vannføring og synes det blir spennende å se effekten dette vil ha over tid på tilstanden til terskelbassengene. Side 9 av 13

10 3. Vi finner det umulig å oppnå redusert sandflukt og mindre erosjon uten en mekanisk opprensking av sedimenter. Sett sammen med at det uansett resultat av Knaben-Solli vil bli økt vannføring i de reviderte konsesjonsvilkår, så må forbeholdet om konsesjon bort. 4. Uavhengig av utfall så forventer vi at det etter 50 år foretas en mekanisk opprensking av sedimenter i terskelbassengene. Økt vannføring 2 nytt regime Tiltak nr 4. s 10 i AVT foreslår et nytt vannføringsregime. Dette medfører økt vannføring gjennom hele året og bruk av vannslipp 4 ganger i året for å initiere kunstige flommer som skal ha en effekt nede i den anadrome delen av Kvina. Vi ser at tiltakene er gode mht å oppnå funksjonsmål nede i den anadrome del av Kvina. Men er det tenkt gjennom effekten dette vil ha i vassdragsavsnittet Homstøl Narvestad? Vi finner ingen betraktninger som belyser virkningen av økt vannføring gjennom hele året i terskelbassengene. Spørsmålene vi stiller oss er: - Hva er konsekvensene for de forskjellige terskelbassengene? - Kvina har sine flaskehalser flere steder, og her vil vel en slik endring merkes? - Grunneiere med veletablerte sommerferdselsveier i vannkanten av Kvina, vil de få disse ødelagt? - Klopper man bruker for landbruk/ferdsel, vil disse fortsatt kunne brukes eller må det gjøres tiltak? - Vil sideelver bli mindre selvrenskende som følge av dette? - Medfører dette ustabile islagte vann og dermed mindre mulighet for hogst med ferdsel på isen? - Er det konsekvenser for friluftsliv? Spesielt om vinteren? Dette er spørsmål vi må ha svar på før vi synes det foreslåtte økte vannføringsregime er en god løsning. Det er selvfølgelig helt avhengig av hvor man måler vannføringen. Er det på Stegemoen, så bidrar jo sideelvene mye. Er det lengre oppe, så blir totalen lengre nede mye større enn 5m3/s. Det er helt klart en mangel at dette ikke er vurdert til nå. 5. Effekten av det nye vannføringsregimet må utredes for hvert terskelbasseng mht konsekvens for ferdsel sommer som vinter, påvirkning på sideelvene i terskelbassengene og utfoldelse av friluftsliv. Avbøtende tiltak må kartlegges. Eventuelle føringer for Forvaltningen av den foreslåtte «vannpool» må vurderes ved store konsekvenser. Økt vannføring 3 Vannforskriften Vannforskriften er under innføring i hele landet. Her blir vannforekomstene i Agder vannregion delt inn i vannforekomster. Vassdragsavsnittet Homstøl-Narvestad er her delt inn i tre vannforekomster. Alle disse har fått merkelappen SMVF (sterkt modifisert vannforekomst). Dette innebærer at man skal se på miljømål og sette tiltak ut fra kost nytte vurderinger. Det er gjort et godt stykke arbeid her! Vi vil likevel stille spørsmålet, vil den økte vannføringen medføre endring i tilstanden? Og i så fall, hva da med de planlagte tiltakene man bestemte når forekomsten var en SMVF? 6. Kommunen bør undersøke/be om en redegjørelse for hva som skjer med de identifiserte SMVF forekomstene og de planlagte tiltakene der dersom minstevannføringen økes. Økt vannføring 4 Revisjonsadgang Det er uten tvil at minstevannsføringen er det vilkåret som påvirker miljøet i Kvina størst grad. Det er da viktig å få dette riktig siden det i utgangspunktet bestemmes for 30 år fremover. Slik vi ser det per nå, så er det en del uklarheter mht konsekvensene av den økte vannføringen. Effektene for laksen er kartlagt godt. Likevel, så kan det hende det også for laksen blir slik at minstevannsføringen burde vært annerledes enn den man til slutt ender opp med i vedtatt konsesjon. I RETN pnkt 4.2 listes det opp de muligheter man har for å få endret vilkårene som er satt gjennom en vilkårsrevisjon. Her nevnes konkret : «I noen konsesjoner kan det i vilkårene være inntatt bestemmelser som åpner for revisjon av enkelte vilkår, for eksempel revisjon av minstevannføringen etter 10 år.» Vi mener at Side 10 av 13

11 kommunen burde jobbe for å få inn at minstevannsføringen skal tas opp til revisjon tidligere enn om 30 år. 7. Kommunen bør jobbe for at minstevannsføringen kan tas opp til revisjon etter for eksempel 10 år. Dette må nevnes eksplisitt i vilkårene. Standard naturforvaltningsvilkår 1 - Tiltakspakkene 1,2 & 3 i AVT s.10 I RETN pnkt 9.2 står det eksplisitt at det «ved samtlige framtidige revisjoner vil de til en hver tid gjeldende standardvilkårene bli innført. Standardvilkårene vil formelt gjelde fra revisjonen er vedtatt ved kongelig resolusjon.» S-K henviser og forventer også at dette blir konsekvensen. Kommunen krevde dette i KRAV pnkt.4.2. «Det legges til grunn/kreves at vilkårene moderniseres mht tema naturforvaltning slik at en i fremtiden er sikret hjemmelsgrunnlag og har den nødvendige fleksibilitet i forhold til å håndtere nye situasjoner og implementere ny kunnskap mht effekter av ulike former for avbøtende tiltak» Vi forstår dette kravet slik at man nå bør tenke på å få gjennomført tiltak som gjør terskelbassengene fleksible mht å iverksette tiltak som FOU virksomhet i fremtiden vil avdekke. Det er for oss innlysende at luker i tersklene vil gi denne nødvendige fleksibiliteten for implementering av fremtidige tiltak mht hovedutfordringene som er identifisert i terskelbassengene. En luke i betongterskler er en modernisering av terskelen og en forutsetning som muliggjør at terskelbassenget kan forvaltes etter standardvilkårene. Tiltak 1: Opprensking av sedimenter Dette er et av tiltakene for å nå målet for vassdragsavsnittet. Vi finner ingen gode grunner for at dette ikke skal gjennomføres som forespeilet i de utarbeidede rapporter. Vi vil presisere at mekanisk opprensking er den foretrukne metode. Vi vil også utfordre S-K å involvere grunneiere/beboer når mekanisk fjerning skal utføres. De sitter på mye lokalkunnskap og Terrateknikk rapporten fanget ikke opp slike momenter i sin redegjørelse. Tiltak 2: Fjerning av problemvegetasjon i Kvina Den vedlagte rapporten har en plan for gjennomføring av tiltak. Dette dreier seg om klipping eller harving av bunnen vha båt. Tiltaket har allerede vært utført noen steder. Vi som er brukere av bassengene har sett den dårlige varigheten på tiltaket. Vi vil på det sterkeste be om at man revurderer denne planlagte strategien for vassdragsavsnittet. Det er kostbart og har liten nytte effekt. Mekanisk fjerning eller innfrysning er virkemidler man heller bør bruke. Tiltak 3: Rydding i flomsoner Dette er også tiltak med begrenset effekt, men vi ser ingen gode alternativer her. Sammenfattende for disse punktene, så vil vi hevde at den beste måten å forvalte vassdragsavsnittet gjennom de neste 30 år er å etablere luker i alle terskler. Dette vil gi den krevde fleksibiliteten mht forvaltning under standardvilkårene. Det vil også muliggjøre mekanisk fjerning av sedimenter uten fare for at det driver nedover i neste basseng. I tillegg så vil man kunne bekjempe problemvegetasjonen på den mest effektive måten, gjennom mekanisk fjerning eller innfrysning. Vi utfordrer kommunen og S-K til å se på dette på nytt. Lag en handlingsplan for hvert terskelbasseng som strekker seg over en lengre tidsperiode. Denne må inkludere etablering av en luke i alle terskler der dette er mulig. Mekanisk fjerning av sedimenter og mekanisk fjerning av problemvegetasjon må samkjøres og klipping trengs ikke å utføres. Ved å dra dette ut i tid så vil man på sikt kunne få dette gjennomført fra øverste terskelbasseng til nederste. Elveeierlaget vil naturligvis være villig til å bidra i utformingen av planen og koordinering/informering til grunneiere/brukere. Side 11 av 13

12 8. Luker i alle terskler er en forutsetning for å kunne forvalte vassdragsavsnittet under «standard naturforvaltningsvilkår» 9. Mekanisk fjerning er den beste metoden å fjerne sedimenter 10. Mekanisk fjerning/innfrysning er den beste metoden å bekjempe vannvegetasjon og begroing 11. Utform en ny handlingsplan for terskelbassengene i dette vassdragsavsnittet. Lag en plan for etablering av luker og opprensking av sedimenter/fjerning av vannvegetasjon. Planen kan strekkes ut i tid slik at den blir realiserbar. Standard naturforvaltningsvilkår 2 Hyppigere kontakt Vi ser at disse vilkårene gir gode muligheter for å få «gjort» noe under konsesjonsperioden og ikke bare praktisere skippertak når vilkår skal revideres. Vi forutsetter og håper på en tettere kontakt med de fagansvarlige i S-K for å praktisere dette. S-K har med sin internkontroll tilsyn på tersklene årlig. Dette hadde vi håpet man kunne koordinert slik at grunneier kunne være med eller at man tok en oppsummering i et elveeierlags møte i etterkant av tilsynene. I tillegg så vil vi utfordre S-K til å ikke bare sette tilstand årlig på terskelens beskaffenhet, men å sette karakter/tilstand for hele bassenget. Karakterene som settes kan være tilstand ift fiske/ørekyte, begroing, sedimenter, erosjon, ph. Samlet vil man da ha en tilstandsvurdering man kan forvalte hvert enkelt basseng etter. Det vil også gi grunnlag for prioritering/rekkefølge på tiltak man skal gjennomføre. Her ser vi for oss et samarbeid! Ikke minst så vil vi ha nytte av den kunnskapen som finnes hos regulanten mht fiske. Som eksempel kan det nevnes at Elveeierlaget i flere år har fisket med ruse i Hellebassenget. Vi merker nå en bedring mht vekt og utseende, men hva bør man da gjøre? Fortsette samme sted? Starte i et annet basseng? Er det andre tiltak som er bedre? Dette er spørsmål man godt kunne ha drøftet gjennom en tettere kontakt med Regulanten og Elveeierlaget. Vi ser også at det foreslås å opprettholde kalking. Videre så lurer man på om sideelvene får en større innvirkning på Kvina dersom man antar Knaben- Solli blir realisert. Man antar da en større forsuring. Det er foreslått markkalking eller anlegging av silikatanlegg. Vi vil gjerne påpeke at dersom man kjenner sin besøkelsestid, så kan kommunen her få gjort en god tjeneste ovenfor bøndene. Kanskje også sysselsatt personer i Kvinesdal med kalkingsutstyr. Ikke bygg flere anlegg, forsøk først å få på plass en ordning med kalking av de jordene som renner av til de store sideelvene eller direkte til Kvina. Fisken i Kvina er nylig analysert mht giftstoffer/tungmetaller. Vi ønsker at kommunen foreslår at dette gjøres av S-K regelmessig/årlig. Slik kan vi følge med på tilstanden og ha oppdatert informasjon. Det er ikke umulig at tungmetaller vil flytte på seg nedover bassengene også i kommende år. Forflytningen kommer jo av både flommer og menneskelige inngrep. At man da kan fange opp økning i gift innholdet i auren, vil være viktig. Sammenfattende så får man da: 12. Standard naturforvaltningsvilkår gir rom for kontinuerlige vurderinger av type aktivitet, omfang og metode gjennom konsesjonsperioden. Vi håper på et mye tettere samarbeid mellom øvre Kvina Elveeierlag og Regulanten. 13. Kommunen bør utfordre S-K til å ikke bare gi en tilstand av terskelen. Men å sette utvalgte karakterer for hele terskelbassenget årlig. Dette vil lette arbeidet med forvaltningen under standardvilkårene. 14. Spesielt bør kommunen oppfordre til utforming av en handlingsplan for bedre fiskekvalitet i øvre kvina. Særlig når kalkingen skal opprettholdes synes dette viktig. 15. Kommunen bør prøve ut kalking av jordene før man bygger flere dosere/anlegg. Bruk bøndene i denne løsningen! 16. Kommunen bør kreve årlige analyser av auren i Kvina for å sikre seg oppdatert kunnskap om giftinnholdet i fisken vi spiser. Side 12 av 13

13 Manøvrering av terskelluker 1 Vi ser for oss at det blir flere luker i tersklene etter revisjonen er ferdig. Det må da etableres en praksis med hensyn til regulering/bruk av disse lukene. Her ser vi at det er manglende erfaring både hos alle parter. I RETN så henvises det til tiltak som senkning av terskelbasseng for mekanisk opprensking eller innfrysning. De sier der at det ofte ikke velges som metode siden regulanten ikke klarer å manøvrere i landskapet av meninger fra de forskjellige aktører som tilstøter området. Derfor manøvreres ikke lukene og man velger heller ineffektive metoder som klipping og harving av bunnen med båt som virkemiddel mot begroing og problemvegetasjon. Dette kan vi kanskje se spor av i handlingsplanene for vårt vassdragsavsnitt. Vi vil bare presisere at det ikke er noe vits med luker dersom de ikke brukes. Man må være villig til å gjøre forsøk (ref Narvestad) for å få et erfaringsgrunnlag. Det vil være risiko forbundet med dette, men det må både S-K, kommunen, grunneier og brukere generelt tåle. Vi er sikre på at man gjennom erfaring vil finne frem til beste praksis der lukene kan brukes til bekjemping av for eksempel begroing via innfrysningsmetodikk eller manuell opprenskning. Her må S-K få spillerom til å prøve. Likevel så forutsetter vi at slike manøvreringer blir avgjort i ett «råd» der grunneiere eller en representant er tilstede. Kommunikasjon må bli gitt i forkant til de berørte langs terskelbassenget. Dette kan igjen Øvre Kvina elveeierlag være med å hjelpe med! 17. Etablerte terskelluker må brukes som virkemiddel for å oppnå bedre miljøtilstand i de forskjellige terskelbasseng. S-K må gis mulighet for å gjøre seg erfaringer med slike metoder og slik oppnå en beste praksis. 18. Manøvrering av luker skal avgjøres av fora der grunneierrepresentanter møter 19. Håndtering av informasjon rundt slike tiltak, det kan Øvre Kvina elveeierlag hjelpe til med Manøvrering av terskelluker 2 Kommunen må være oppmerksom på at dersom vannføringsmålet for minstevannføring fortsatt blir liggende på Stegemonen. Så vil alle terskelbasseng med luker i være potensielle magasiner for S-K dersom det skulle oppstå en uheldig situasjon. Se for deg at vannføringen er stabilt på vei ned på Stegemonen. Dette skjer så raskt at vannslipp fra Homstøl ikke vil nå ned før det er dokumentert et brudd av konsesjonsvilkår. Derimot så vil vann fra terskelbassengen med luker i nå ned og sikre at vannføringen ikke går under. Hva vil her bli gjort? 20. En dialog rundt regelverk for manøvrering av terskelluker er helt nødvendig. Laks Ikke anadrom del Vi vil presisere at Homstøl Narvestad er ikke anadrom del per definisjon. Dersom man opplever at Laks vandrer opp i disse bassengene, så skal det ikke medføre at regler for laksefiske blir implementert. Denne strekningen forvaltes i praksis av vanlige fikseregler og garnfiske vil være lov helt til man omdefinerer strekningen. 21. Kvina over Narvestadbassenget er per definisjon ikke-anadrom strekning. Regler for laksefiske vil ikke gjelde her selv om det blir laks som trekker opp. Da må man først omdefinere strekningen Øvre Kvina Elveeierlag Leder Arild Helle / Side 13 av 13