Høringsuttalelse fra Øvre Kvina Elveeierlag

Transkript

1 Høringsuttalelse fra Øvre Kvina Elveeierlag Øvre Kvina Elveeierlag består av grunneiere fra Homstøl/Knabeåna i nord til Rafoss i sør. Slik sett er vårt hovedfokus tilstanden til og bruken av vassdraget på denne strekningen. Med en utviding av anadrom del, så vil vår nedre grense flyttes til terskelen for Narvestad- terskelbasseng. Av Kvina sin totale regulerte lengde på ca 6 mil, så utgjør denne (nye) strekningen ca. 4 mil. Slik sett så er elveeierlagets interesseområde i denne revisjonssaken betydelige 2/3 av Kvina. Kvina er en uløselig del av vår identitet og kultur både i fortid, nåtid og fremtid. I tilknytning til vår strekning bor ca. 1/8 av Kvinesdals innbyggere. Deres interesse og forventning til denne revisjonssaken er stor. Prosessen Det har vært en lang vei frem til denne høringsfristen. Dette er ikke bare en revisjon av konsesjonsvilkår, det må ses i sammenheng med andre konsesjonssøknader og ikke minst i forhold til de to frivillige avtaler mellom kommune og regulanten. Sammenhengen og totaliteten av alt dette er det ikke så enkelt å få grep på. Det har derfor vært uoversiktelig og krevende å være høringspart i denne prosessen. Når vi nå likevel må si vi er ganske fornøyd med resultatet som foreligger i den frivillige revisjonsavtalen mellom kommunen og regulanten, så er det fordi det i siste liten ble foretatt grunnleggende endringer og fordi vi ser de forsømte punktene enten søkes behandlet i etterkant av revisjonen eller man kjøper seg ut av problemstillingene med å tildele kronebeløp for enkelte formål. Vi vil dog hevde at prosessen som er brukt ikke er den beste mal for hvordan andre skal gå frem. Her er det mye å lære for både regulanter og kommuner. Vedlegg og høringsinnspill Den frivillige avtalen mellom kommune og regulanten hadde sin egen høringsfrist den 18. desember Konsesjonssøknaden om overføring av Knabeåna og Sollisåna hadde høringsfrist i januar Begge våre uttalelser har vi vedlagt nederst i vår uttalelse her. I tillegg vedlegges et avisinnlegg av elveeierlagets leder Arild Helle som stod i lokalavisen Agder (mars 2016) samme dag som kommunestyret skulle behandle de frivillige avtalene. Etter dette ble den frivillige revisjonsavtalen endret gjennom nye forhandlinger mellom Kvinesdal kommune og regulanten. Denne siste utgaven av den frivillige avtalen er hva vi som sagt er ganske fornøyde med. Vi regner med denne oversendes NVE gjennom kommunens uttalelse. Våre videre høringsinnspill vil henvise til dokumenter/rapporter tilgjengelig på NVE`s nettside under enten revisjon av konsesjonsvilkår for Sira-Kvina kraftselskap eller under konsesjonssøknaden for Knaben-Solli overføringen. Vi tillater oss begge deler fordi vi har hatt en bratt læringskurve mht hvordan disse henger sammen og ikke minst fordi vi nå ser klart at de omsøkte tiltak i Knaben-Solli overføringen har konsekvenser for Kvina på en måte som en revisjon av konsesjonsvilkårene umulig kan løsrives fra. Henvisningene blir som følger: - AVT: S-K kraftselskaps avtaledokument med vertskommunene med dets vedlegg - KONS: Konsesjonssøknad for overføring av Knabeåna og Sollisåna til Homstølvatn - FRI: REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR - Avtale mellom S-K og Kvinesdal kommune April 2016 Vi tolker det slik, og regner med NVE også tenker slik, at man på nåværende tidspunkt må erstatte hele punkt «5.1 Kvinavassdraget fra Homstøl til Narvestad» s. 10 i AVT med FRI sitt punkt «6.1 Kvinavassdraget fra Homstøl til Narvestad» s. 4 i FRI. Leser man disse så ser man klart den utviklingen den frivillige avtalen har hatt siden AVT ble sendt NVE første gangen. Prosessen I Blandede intensjoner Det har vært en lang prosess. Den kan kanskje beskrives som uvanlig. Ikke først og fremst på grunn av lengden, men fordi man har søkt å løse de vanskeligste spørsmålene gjennom frivillige avtaler mellom regulanten og deres vertskommuner før NVE skal behandle selve revisjonen. Intensjonen er god, men man håper på både i pose og sekk med denne fremgangsmåten. Best mulig resultat for

2 kommunene/regulanten og til sist en raskere behandling hos NVE. Målet om å oppnå en frivillig avtale kan det dermed raskt gå prestisje i, både hos kommunene og hos regulanten. Det at hele prosessen «overvåkes» og beskrives som «mal» for andre kommende revisjonssaker vil også virke forsterkende på dette. Faren er at man for å komme i mål i tide ikke tar seg den nødvendige tid til detaljene eller overser vesentlige sider. Den foreliggende avtalen (FRI) kunne etter vår mening fått en slik slutt, men heldigvis ble det ikke slik til sist. Forhandlingene i sluttspurten var for vår del helt avgjørende. Prosessen II - frivillige avtaler, konsesjonssøknader og vilkårsrevisjon En av de største utfordringene for oss og også kommunen slik vi opplever det, har vært å se sammenhengene mellom konsesjonssøknadene og vilkårsrevisjonen. Vi tenker spesielt på forholdet mellom AVT og KONS. Av overskriften i seg selv, skulle man tro overføringens (KONS) konsekvenser for Kvina var begrenset til å ta bort disse elvene. Da blir forholdet til vilkårsrevisjonen et rent minstevannføringsspørsmål og det er ikke så komplisert å forholde seg til. Dette var vår oppfatning lenge, men gjennom arbeidet med høringsuttalelsen til NVE for Knaben-Solli overføringen, så oppdaget vi at dette ikke var tilfelle. Dette vil vi komme tilbake til i detalj nedenfor, vi ønsker her å påpeke at regulanter i kommende revisjonssaker bør utfordres på å beskrive hvordan O/U prosjekt skal ses i sammenheng med vilkårsrevisjoner. Når O/U prosjekter «rekkefølgebehandles» før selve vilkårsrevisjonen, så må konsekvensene tydeliggjøres slik at høringsparter og vertskommuner får en lettere oppgave enn den vi har hatt. I dette tilfellet burde nevnte konsesjonssøknad vært delt i to forskjellige, og dette mener vi NVE burde ha påpekt når konsesjonssakene ble oversendt fra regulanten. 1: NVE bør utfordre regulanten til eksplisitt å beskrive eventuelle O/U- prosjekters forhold til vilkårsrevisjon når O/U prosjektene «rekkefølgebehandles» før vilkårsrevisjonen. Relasjonsbeskrivelsen bør deles inn i de vanlige temaer som miljø, økonomi og friluftsutfoldelse/allmenhet. NVE bør kvalitetssikre at den foretatt inndelingen/oppdelingen av konsesjonssøknader er god og gir et riktig forhandlingsgrunnlag for frivillige avtaler sett opp mot vilkårsrevisjonen. Vilkårsrevisjonen (AVT) og Knaben-Solli overføringen (KONS) For vårt vassdragsavsnitt «Kvinavassdraget fra Homstøl til Narvestad» så definerer AVT (s.10) og FRI (s.4) funksjonsmålet: «Bedre forhold for dyreliv (fisk og bunndyr) i vassdraget på delstrekningen, gjennom redusert sandflukt og erosjon av Knabensedimenter med minst 50%. Legge til rette for økt attraktivitet for bruk av vassdraget og utøving av friluftsliv» Dette er et godt funksjonsmål for denne delstrekningen. Det vitner om en aktiv og ansvarlig holdning til miljøforbedringer i et vidt perspektiv. Det muliggjør en kontinuerlig prosess av tiltak når konsesjonen nå skal legges inn under standard naturforvaltningsvilkår. Med de andre O/U prosjektene til behandling på «samme tid», så blir det for alle parter helt avgjørende å se på hvordan eventuelle O/U prosjekter påvirker denne målsettingen. Som nevnt trodde vi lenge at KONS sin innvirkning på dette funksjonsmålet ville være ivaretatt gjennom avklaringer rundt ny minstevannføring. Vi ble overrasket da vi så at dette ikke var den eneste innvirkning KONS hadde på AVT sitt funksjonsmål. I KONS søkes det om to tillatelser (s. 2.): A. Overføring av Knabeåna og Solliåna hovedsakelig i samsvar med omsøkte planer, eventuelt med mindre justeringer i den tekniske utførelsen jf. Vannressursloven kap. 3. B. Å benytte eksisterende terskelbassenger i Kvina til utjevning av vannføringen nedover i vassdraget.

3 Punkt A er selvforklarende og gjør forholdet til AVT til et minstevannføringsspørsmål. Punkt B slet vi lenge med å finne ut hva som mentes. Som påpekt i høringsuttalelsen til KONS så er dette så ullent beskrevet at man kanskje ikke tror det betyr noe som helst. Det i seg selv er en svakhet og bør unngås. Som alle konsesjonssaker, så betyr ordlyden veldig mye, og en behandling av en konsesjonssøknad må innebære en studering av ordlyden. Hvordan kan dette tolkes? Hva menes? Hvordan vil det leses av andre personer om 20 år? Det eneste stedet i hele konsesjonssøknaden der vi fant beskrevet hva man mente med punkt B var i to avsnitt under punkt 4.4 på s. 25 i KONS. For sammenhengens skyld tar vi med flere avsnitt, uthevingene er vår editering. 4.4 Forslag til restvannføring i Kvina Slik reguleringen er i dag, slippes minstevannføringen ved hjelp av en tappeluke i dam Homstølvatn. Dette er også den foretrukne måten å tappe vann på i fremtiden, men det legges også opp til muligheten for å tappe vann gjennom en tappeventil montert i tunnelen nedenfor inntaket i Knabeåna. Vannføringen i Kvina har store variasjoner, og det tar ca. to døgn fra vannet slippes fra Homstølvatn til det når Stegemoen. Det er derfor vanskelig å justere tapping slik at det blir nøyaktig 5,0 m³/s ved Stegemoen. Det betyr at det kan være nødvendig å tappe betydelig mer vann fra magasinet for å være sikker på at vannføringen ved Stegemoen aldri går under kravet til minstevannføring. Det søkes derfor om å kunne benytte terskelbassengene på Narvestad og Helle for å kunne finjustere og bedre utnytte vannslippet. Dette er også gunstig med tanke på timingen når det gjelder slipp av lokkeflommer. Det er i dag luke i terskelen ved Narvestad, og det er ønske om å etablere en tilsvarende luke i terskelbassenget på Helle. Bruk av disse terskelbassengene vil redusere vanntapet og bidra til å øke produksjonen en god del i forhold til de oppgitte 87 GWh. Så det har store fordeler, både miljømessig og økonomisk, å kunne benytte disse terskelbassengene. For å finne ut hvor mye vann som blir overført i de ulike inntakene er overføringssystemet modellert i en Excel basert modell. Modellen simulerer på en veldig grov måte elvens hydrauliske transportprosesser med å forskyve døgnmiddelverdier de to døgnene det tar å transportere vann fra Homstølvatn til Stegemoen. Vannføringer i Kvina ved Stegemoen (etter tiltaket) gir et merrealistisk bilde av variasjoner ovenfor Rafossen. Om nødvendig kan bruk av terskelbassengene som mellomlagring av et døgns tappevann kunne sørge for en god utjevning, slik at et eventuelt krav omkonstant minstevann ved Stegemoen blir opprettholdt kontinuerlig. For Stegemoen er det for «førserien» vist både de faktiske målingene før utbygging og den modellerte før serien som er brukt i simuleringene. Her røpes intensjonen bak den upresise tillatelsen man søker om (punkt B over). Vi skulle gjerne funnet en annen måte å lese dette på, men kan ikke finne noen, derfor står vi igjen med måpende munn og vet ikke helt hvor vi skal begynne. Mener man virkelig seriøst at man skal bruke terskelmagasiner som reguleringsmagasin for minstevannføring! Dette er bakteppet for det leserinnlegget som kom på trykk i Agder. Vi hadde da sagt fra allerede i høringsuttalelsen at punkt B var upresist, ikke utredet og om ikke det ble strøket så kunne ikke konsesjon bli gitt. Vi opplevde derimot ikke noen respons på høringsuttalelsen og så oss nødt til å presentere de faktiske forhold gjennom leserinnlegget før kommunestyret skulle stemme over FRI slik den da forelå. Heldigvis var da de folkevalgte våkne og nye forhandlinger med regulanten resulterte i punkt i FRI. Der presiseres det at «Terskelbassengene skal ikke nyttes som reguleringsmagasin for ordinær minstevannføring på Stegemoen». Vi støtter denne formuleringen fullt ut. Den ble vedtatt enstemmig av kommunestyret i Kvinesdal. Vi håper NVE tar dette tydelige signalet og spesifiserer

4 eksplisitt akkurat det samme i en eventuell kommende gitt konsesjon for overføringen av Knabeåna og Sollisåna. Hvorfor ble ikke dette oppdaget eller diskutert tidligere? Vi vil hevde at det er fordi man her har slått sammen to tillatelser i en konsesjonssøknad. To tillatelser som aldri burde blitt behandlet i samme søknad, fordi de forholder seg totalt forskjellig til AVT og funksjonsmålet for strekningen. Som sagt så er selve overføringens (punkt A) forhold til funksjonsmålet i AVT et spørsmål om minstevannføring, derimot så er punkt B sitt forhold til funksjonsmålet at det direkte motvirker selve funksjonsmålet! Kan dette lett forenes i en søknad? Spørsmålet er også av prinsipiell karakter. Hvilke tillatelser/tiltak kan søkes om i samme konsesjonssøknad? Det er kanskje en veileder for dette, men igjen, ved rekkefølgebehandling av relevante O/U tiltak i forkant av en vilkårsrevisjon så burde man være forsiktig med å sammenstille tiltak/tillatelser i samme søknad dersom de virker så totalt forskjellig inn på vilkårsrevisjonens målsettinger som kommer etterpå. Konsekvensene av at dette har vært samlet i en søknad er mange. Først kan vi se det klart i søknadens gjennomførte KU-program. Vi finner punkt A godt utredet (med de unntak som ble nevnt i høringsuttalelsen). Derimot så finner vi ingen behandling av punkt B i det hele tatt! Det er ingen konsekvensutredninger som har tatt for seg de praktiske realitetene ved det omsøkte punkt B! Det er nesten som om man ikke søker om det eller som om man ikke vil snakke om det. Når det da heller ikke er/blir et tema i vilkårsrevisjonens prosesser/forhandlinger, ja da er det noe som ikke stemmer. Punkt B burde strykes fra KONS, det er ikke utredet og burde vært en egen søknad. Vi mener at slik ordlyden er i AVT, så vil dette medføre konsekvenser for hele vårt vassdragsavsnitt (2/3 av Kvina). Det er regulantens ansvar å dokumentere/utrede i hvilken grad dette stemmer eller ikke. Et annet og mer urovekkende konsekvens, er at de faktisk gjennomførte konsekvensutredningene, da for punkt A, de brukes feilaktig som argument for punkt B. Se den andre uthevede setningen over. Det er ikke dokumentert noen steder at å bruke terskelbassengene som mellomlager for minstevann vil gi miljømessige fordeler. Det som er dokumentert er at den foreslåtte minstevannføringen vil ha positiv miljøeffekt på HELE Kvina. Faktisk virker det faglig uredelig (og ulogisk) å hevde at man kan få en bedre miljøtilstand i et terskelbasseng ved å gjøre det regulerbart!? Mener man dette? Det er jo det som står i den siste setningen «Så det har store fordeler, både miljømessig og økonomisk, å kunne benytte disse terskelbassengene.» Dette er feil og misledende. Riktig er det dog at det vil ligge store økonomiske fordeler dersom man får tillatelse etter punkt B, men det medfører med sikkerhet en miljømessig ned-side for terskelbassengene som brukes og for Kvina over disse terskelbassengene. Men hvor stor er økonomien i dette? Det vil henge sammen med hvor omfattende man tørr benytte bassengene som reguleringsmagasiner. Igjen, det er et spørsmål man finner svar på i den utredningen man ikke har gjennomført, den utredningen som også ville ha fastsatt kotehøyden for LRV for terskelbassenget/ene(!). Ett døgns tappevann tar jo faktisk litt plass og man forventer vel ikke at det er ok å tappe bassenget helt ned? Lønnsomheten i dette måtte selvfølgelig ha blitt satt opp mot kostnadene for de avbøtende tiltakene som er kartlagt gjennom den dialogen rundt dette tiltaket (punkt B) som man ikke har hatt med grunneierne og den raskest voksende grenda langs hele øvre Kvina. Hører man hvor galt dette bærer av sted? Dette vil få miljømessige konsekvenser for 2/3 av Kvina`s regulerte lengde. Retorikken med «Vinn-Vinn» og «Miljødesign av Kvina» kan ikke bli stående om 2/3 av Kvina blir miljøtapere! Det hjelper ikke om den siste tredjedelen er anadrom. I tillegg til å bruke konsekvensutredningene til å argumentere for forhold de ikke er utredet for, så finner vi uttalelser/påstander man ikke har dekning for i det hele tatt. Man gir for eksempel punkt B en urettmessig miljømessig positiv spinn ved å hevde at terskelbassengene kan brukes til timing av lokkeflommer. Dette reiser mange spørsmål som ikke er besvart noen steder. Hvordan kan terskelbassengene «time» dette sånn rent praktisk? Skal det slippes lokkeflommer fra terskelbassengene? Skal de være nede i forkant av lokkeflommene og ta imot? Skal lukene åpnes for

5 fullt sånn plutselig og gjøre sandinnholdet i lokkeflommen optimalt for laksen? Dette er bare tull og skrives slik for å pakke inn den egentlige økonomiske hensikten i et skinn av miljøhensyn. Vi regner ikke med at noen tror på dette før de faktisk leser en rapport/utredning der man har beskrevet dette. De utredningene som er gjort mht. lokkeflommer, de er alle tenkt sluppet fra Homstøl og terskelbassengene er ikke tenkt noen rolle der. Regulanten trenger IKKE tillatelsen etter punkt B for å kunne gjennomføre slipp av lokkeflommer på en optimal måte. Med dette så har vi sagt nok om -hvorfor KONS burde vært to uavhengige søknader -hvor feil det er blitt utnyttet av regulanten at det bare er en søknad og bare ett sett av utredninger. -hvor utydelig forholdet til vilkårsrevisjonen ble med dette. Begrepsforvirring: Minstevannføring - Restvannføring Det vi derimot ble mest overrasket over er den forståelsen av begrepet minstevannføring som regulanten røper gjennom hele det siterte punkt 4.4 over. Regulanten har gjennom sitt arbeid med den frivillige avtalen aktivt brukt «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag». (NINA Temahefte 52). Her er det en begrepsdefinisjon på side 16: - Restvannstrekning: En elvestrekning hvor vannføringen er redusert fordi vann er fraført og hvor det ikke er pålegg om slipp av vann. - Minstevannstrekning: En elvestekning hvor vannføringen er redusert fordi vann er fraført, men hvor det er pålegg om slipp av minstevann. Hva er Kvina? Begge deler eller en av disse to? Overskriften i det siterte punkt 4.4 fra KONS heter «Forslag til restvannføring i Kvina». Altså tenker man at Kvina fra Homstøl og ned til Stegemonen er en restvannstrekning. En strekning der man ikke har krav om minstevannføring! Dermed kan man teoretisk tenke at det er mulig å bruke terskelbassengene Helle og Narvestad som kilder til å oppfylle minstevannføringskravet nede ved Stegemonen. Dette er dog en oppsiktsvekkende forståelse av minstevannføringsbegrepet. Tror man virkelig at over 2/3 av Kvina ikke er underlagt minstevannføringskrav? Er dette en miljøbevisst tenkning fra en regulant? Det er et faktum at HELE strekningen, fra Homstøl til Fedafjorden er en minstevannstrekning etter definisjonen over. Tiltaket som minstevannføringen ved Stegemonen ble etablert for, det er overføringen av Kvina til Sira. Dette tiltaket har sin lokasjon i Homstøl og det er derfor bare vannslipp fra Homstøl som kan brukes for å oppfylle minstevannføringskravet i Kvina. Dette måles først nede på Stegemonen og målingen der skal sikre riktig vannføring nedstrøms til fedafjorden men også oppstrøms vannføringsmålet helt til Homstøl. At det er langt fra Homstøl til Stegemonen, det er ikke et argument i det hele tatt. Hvor bevisst man her har vært i valg av begreper/definisjoner, det vet vi ikke, poenget er at denne skisserte forståelsen synes å ligge bak hele punkt 4.4. Tankegangen synes å være: bare vannføringsmålet ved Stegemonen viser «nok» vann, så er det det samme om det kommer fra Homstøl eller fra et terskelbasseng tre mil nedenfor Homstøl, eller satt på spissen, fra tankbiler 20 meter oppstrøms vannføringsmålet. Vi kan ikke si annet enn at dette må være kontroversielt i norsk sammenheng, da både prinsipielt og juridisk. Det man søker tillatelse om etter punkt B i KONS blir i våre øyne å få muligheten til å skjule det faktum at man slipper for lite vann ned 2/3 av Kvinas minstevannføringstrekning; muligheten til å skjule et konsesjonsbrudd! Hvordan dette kan flagges som miljødesign av et regulert vassdrag, det er vanskelig å forstå. Kan vi være ved kjernen til hvorfor dette ikke ble en egen konsesjonssøknad, men heller presset inn i en annen? Fakta er at dette tiltaket ikke kan stå seg som søknad hverken alene eller sammen med andre tiltak. Det søkes om noe som man aldri burde prøvd å søke om. Når det likevel søkes om dette, så bekrefter det bare at man her ser for seg betydelige økonomiske gevinster og derfor er villig til å risikere eget omdømme som en miljøbevisst regulant. Størrelsen på gevinsten aner vi ikke siden de ikke er utredet eller beskrevet, men hver m3 man slipper fra et terskelbasseng vil bety en ekstra m3 gjennom Tonstad kraftverk og Åna Sira kraftverk. Vi forventer at NVE ikke gir regulanten tillatelsen det søkes om i nevnte punkt B over. Dette må beskrives eksplisitt slik at hele punkt B og punkt 4.4 kan strykes/ses bort fra ved

6 fremtidig lesning av konsesjonen. For å nå frem med selve overføringen (punkt A) så burde man henstille regulanten til selv å stryke disse punktene gjennom en revidert konsesjonssøknad. Reguleringsråd frivillig avtale- konsesjon Vi ønsker terskelluker flere steder, men de bør ikke manøvreres for noe annet formål enn å muliggjøre miljøtiltak i selve terskelbassenget. Kommunen har i FRI pnkt åpnet for at man kan hente vann fra terskelbassenget ved krisesituasjoner. Hensikten er selvfølgelig god, men man må være seg bevisst den risikoen som samtidig introduseres. Vi vil gjerne problematisere dette. De krisesituasjonene man ser for seg, de må inntreffe ovenfor terskelbassengene Helle/Narvestad og medføre et brudd på vanntilførselen nedover i Kvina. Hva denne hendelsen konkret kan være er vi usikre på. Sommerstid kan vi ikke finne hendelser som har noen praktisk stor sannsynlighet for å inntreffe. Vinterstid så er det vel is som er problemet. Med ny vannføring, der vannet går raskere over alle terskler i Kvina, så vil elva være åpnere enn før ved alle terskler. Sannsynligheten for oppstuing ved terskler, den er derfor mindre enn før. Når man da på 50 år ikke har eksempler å vise til der Kvina med nåværende minstevannføring har stoppet opp ved tersklene pga is, så virker det unødvendig å ta høyde for dette nå. Det mest sannsynlige tilfellet vil være oppstuing/blokkering av elveløpet mellom Homstøl og Risnes eller nye Knabeåna-Risnes. Med minstevannføringskrav BEGGE disse plassene så blir også denne sannsynligheten forsvinnende liten da rennende vann ikke lett fryser. Man har da også redundans siden man nå kan slippe både fra Homstøl og fra Knabeåna. Er regulanten virkelig bekymret så kan han også lage til et tappearrangement i beredskap ved Austdøla. Teknisk svikt på tappeventiler mener vi regulanten selv må bære risikoen for gjennom eget vedlikehold. Ved slike feil har man da også nevnte redundans. Det virker for oss helt unødvendig å ta høyde for slike usannsynlige hendelser. Skulle de nå likevel inntreffe, så vil det da høyst sannsynlig være vinterstid og det vil være i en kuldeperiode der Kvinas terskelbassenger fryser til is. Nettopp i slike perioder benytter allmenheten isen! Barna våre står på skeiser/leker på terskelbassengene og tømmer fraktes ut over isene. Skal man da begynne å tappe ned terskelbassengene? Man risikerer at en is som en dag var trygg på grunn av motkraften fra vannet under, er utrygg neste dag fordi vannspeilet under isen nå ligger langt under isens underside. Å komme seg opp fra et hull i en slik is er nesten umulig. Å være sikker på at alle som trenger beskjed om at isen nå over natten kan ha blitt utrygg, det vil ikke være den letteste oppgaven. Å ha terskelbassengene i beredskap introduserer altså en reell risiko for personsikkerheten til allmenheten rundt terskelbassengene. Vi vil alltid verdsette mennesker fremfor fisk og stiller oss ikke bak kommunens forslag. Oppsummert: 2. Terskelbassengene som «beredskapsbasseng» for laks og sjøaure: Med ny vannføring i Kvina, nye krav om minstevannføring på BÅDE strekningen Homstøl Risnes og Knabeåna Risnes og ny redundans i tappmuligheter for minstevann, så virker det unødvendig å introdusere en slik risiko for allmennheten. De usannsynlige hendelsene har en direkte korrelasjon med de perioder isen faktisk blir brukt av allmenheten. 3. Terskelbassengene som «beredskapsbasseng» for laks og sjøaure: Dersom NVE likevel tillater en slik bruk, så må hensikten beskrives eksplisitt i konsesjonen som blir gitt. Ordlyden må ikke gi regulanten rom for andre typer manøvreringer. Skulle dette faktisk inntreffe, og vann fra terskelbassengene må brukes for å holde minstevannføringen i Kvina, så skal dette tolkes/meldes som et konsesjonsbrudd selv om minstevannføringsmålet på Stegemonen viser høy nok vannføring. 4. Terskelbassengene som «beredskapsbasseng» for laks og sjøaure: Det må gis en nedre grense, LRV, for en slik nedtapping. Grensen må tilpasses de terskelbassengene som tenkes brukt og ha som mål å sikre at aurebestanden i terskelbassenget ikke blir skadelidende av nedtappingen.

7 Vedlagt følger nå: - Elveeierlagets høringsinnspill på kommunens daværende utgave av FRI. Her er de viktige punktene merket i kursiv. Flere er tatt høyde for gjennom gjeldende utgave av FRI. Legg merke til at vi på denne uttalelsen ikke hadde oppdaget hva som lå i Knaben-Solli overføringen og derfor er vi «milde» i vår respons. - Avisinnlegg av Arild Helle, Elveeierlagets leder. - Elveeierlagets høringsinnspill til NVE mht Knaben Solli overføringen. Denne er sendt inn, men vi samler alt sammen her. Høringsuttalelse fra Øvre Kvina Elveeierlag Hovedkonsesjonen for Sira-Kvina utbyggingen ble gitt i Konsesjonen er evigvarende, men vilkårene kan tas opp til revisjon etter 50 år. Da er det mulighet for å sette nye vilkår. Vilkårene skal videre gjennomgå en modernisering og uaktuelle vilkår kan slettes. Kommunen har krevd revisjon gjennom et kravdokument som ble oversendt NVE år NVE har nå åpnet revisjonen. Uttalelsen vil i det videre referere til - nevnte kravdokument som KRAV - S-K kraftselskaps avtaledokument med vertskommunene med dets vedlegg som AVT - Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer (OED 2012) som RETN Øvre Kvina Elveeierlag består av grunneiere fra Homstøl i nord til Rafoss i sør. Slik sett er vårt hovedfokus tilstanden til vassdraget på denne strekningen. AVT definerer Kvina inn i vassdragsavsnitt (s.10) der Kvina deles i to ut ifra anadrom del og ikke-anadrom del. Forslaget til høring innebærer en kunstig utviding av anadrom del og dermed vil Øvre Kvina Elveeierlag ikke lenger være en ren ikkeanadrom strekning. Uttalelsen her vil i hovedsak konsentrere seg om forhold som berører vassdragsavsnittet fra Homstøl til Narvestad. I AVT henvises det til en kategorisering av tiltak i fire kategorier (s.7). Disse kategoriene tar for seg innspill som er samlet inn fra kommunene og fra grunneiere langs vassdragene Sira og Kvina. Vi vil bemerke at det virker som om man ikke har fått til en god nok prosess for innsamling av innspill når det gjelder vassdragsavsnittet fra Homstøl til Narvestad. Det er mange aspekter vi ønsker belyst og kartlagt i vårt vassdragsavsnitt og noen av disse er ikke belyst til nå i det hele tatt. Da tenker vi ikke bare på innspill ifm friluftsdelen, men på innspill ifm miljødelen. Under folkemøtet på Kvinlog den 19. november dette året var overskriften; Vil du være med å påvirke fremtiden til Kvina? Når vi ser i dokumentene som er til høring nå, så lurer vi på om vi er for sent ute? RETN s.10 sier at «revisjonen gir mulighet til å sette nye vilkår for å rette opp skader og ulemper for allmenne interesser som har oppstått som følge av reguleringene. Dette er særlig aktuelt ved skader og ulemper som ikke var forutsatt på konsesjonstidspunktet eller som i dag vurderes annerledes som følge av endrede samfunnsforhold og verdsetting av miljøkvaliteter.» Det er gjort mye bra utredninger og mange dokumenter foreligger. Vi ser likevel at det er aspekter som ikke er berørt og vi stiller spørsmålet om ikke det er en svakhet når man i dette arbeidet forsøker å se helhetlig på miljøet? Kvinavassdraget fra Homstøl til Narvestad Strekningen opprettholder sitt vannspeil ned gjennom vassdraget ved hjelp av de etablerte tersklene. AVT definerer funksjonsmålet for vassdragsavsnittet slik: «Bedre forhold for dyreliv (fisk og bunndyr) i vassdraget på delstrekningen, gjennom redusert sandflukt og erosjon av Knabensedimenter med minst 50%. Legge til rette for økt attraktivitet for bruk av vassdraget og utøving av friluftsliv».

8 Vi konsentrerer oss om den første setningen her. Den siste er behandlet gjennom uttalelsen fra alle Fjotlendinger. Vi støtter den! Kotehøyder på terskelbasseng Dette er et godt funksjonsmål for denne delstrekningen selv om vi mener kommunen burde hatt en bredere tilnærming. Vi savner en dimensjon som fokuserer på eventuelle muligheter for bedring av kvaliteten/ forholdene for nærliggende jordsmonn og dens utnyttelse til landbruk. Etter 50 år med terskler i Kvina, så mener vi at det er nødvendig å systematisk gå gjennom de forskjellige terskelbassengene som Kvina nå består av. Dette har man gjort mht noen svært viktige aspekter som begroing og sedimenter. Men man har ikke gjort noen vurdering av om kotehøyden i terskelbassenget er riktig satt. Det kan nok være varierende dokumentasjon mht hvorfor de valgte kotehøyden på bassengene ble som de ble. Det viktige nå er at vi har 50 års erfaring og kan bruke det for å se om de er riktige i praksis ift den bruken man nå har/ønsker å ha i det nærliggende miljøet. En endring av kotehøyden på et basseng kan således gjøres til et av virkemidlene man kan bruke for å nå de funksjonsmål man har definert. Helt konkret så savner vi at kommunen i enkelte terskelbasseng hever hodet opp fra vannspeilet og ser på det tilstøtende området. Svært mye av den dyrkede jorden ligger helt ned til Kvina. Det er helt klart at kotehøyden på en terskel er en av de faktorene som er med å påvirker det nærliggende jordsmonnets produktivitet. I hvor stor grad dette er avgjørende vil variere fra basseng til basseng. Kanskje vil en senkning av en terskel gi jorder som er «tørre» betraktelig raskere etter vinteren eller som blir mindre «påvirket» av de normale flommer gjennom året? Her er det kommet innspill fra grunneiere i Hellebassenget som S-K ønsker å ta hensyn til, men kommunen burde gått gjennom alle terskelbassengene med dette for øyet, for dette er relevant flere steder. Det er i det hele ganske underlig at man ikke nevner landbruket i noen rapporter bortsett fra en negativ vinkling som fokuserer på utslipp fra landbruket (vedlegg til AVT: Vannområdet Sira Kvina Tiltaksanalyse). Landbruket er nærmeste nabo langs hele vassdragsavsnittet og ble definitivt berørt av utbyggingen. Kvinesdal kommune har til vanlig et godt grep om bevaring av landbruksjord. Her kunne man benyttet muligheten for å heve kvaliteten der det eventuelt var mulig. Det vil også være i tråd med de signalene som nylig stod å lese i Agder av tidligere ordfører Odd Omland mht bevaring av matjord og jordbruksjord. I et miljøperspektiv så vil man med S-K kraftselskaps retorikk kunne hevde en «Vinn Vinn Vinn» løsning om også et jordbruksperspektiv kunne inkluderes i funksjonsmålet. 1. Vi forventer en gjennomgang og vurdering av kotehøydene på tersklene mht deres innvirkning på nærliggende jordbruksjord. Der terskelbassenget har sideelver som kommer inn, så må vurderingen inkludere disse områdene også. Økt vannføring 1 nytt regime Et av funksjonsmålene er å redusere sandflukt og erosjon. Det er et godt mål. Et av tiltakene man vil innføre for vassdragsavsnittet er imidlertid økt vannføring. Vi er positive til økt vannføring og synes det blir spennende å se effekten dette vil ha over tid på tilstanden til terskelbassengene. Den økte vannføringen er knyttet til å oppfylle funksjonsmålet for vassdragsavsnittet nedenfor Homstøl- Narvestad. Dette kan virke som en motsetning. Vil man oppnå redusert sandflukt og mindre erosjon med økt vannføring? Dette kan bare gi mening om man foretar en mekanisk opprensking av sedimenter /sand i terskelbassengene. Det er slik vi tolker tiltakene 1 og 4 nevnt på side 10 i AVT. Derimot, om man ikke får konsesjon for Knaben Solli, så blir det ikke noe av hverken tiltak 1 eller 4 slik vi forstår S-K. Da vil revisjonen av konsesjonsvilkårene gå videre og man vil altså sitte igjen med ingen tiltak som reduserer hverken sandflukt eller erosjon. Nå har gjennomførte revisjoner andre steder som regel medført betydelig økte vannføringer, så kommunen burde henstille S-K til å ta bort forbeholdet på opprensking i Kvina. Det vil være umulig å oppnå mindre sandflukt og erosjon med en pålagt økt vannføring. Det gir ikke mening å ha et slikt forbehold.

9 2. Vi er positive til økt vannføring og synes det blir spennende å se effekten dette vil ha over tid på tilstanden til terskelbassengene. 3. Vi finner det umulig å oppnå redusert sandflukt og mindre erosjon uten en mekanisk opprensking av sedimenter. Sett sammen med at det uansett resultat av Knaben-Solli vil bli økt vannføring i de reviderte konsesjonsvilkår, så må forbeholdet om konsesjon bort. 4. Uavhengig av utfall så forventer vi at det etter 50 år foretas en mekanisk opprensking av sedimenter i terskelbassengene. Økt vannføring 2 nytt regime Tiltak nr 4. s 10 i AVT foreslår et nytt vannføringsregime. Dette medfører økt vannføring gjennom hele året og bruk av vannslipp 4 ganger i året for å initiere kunstige flommer som skal ha en effekt nede i den anadrome delen av Kvina. Vi ser at tiltakene er gode mht å oppnå funksjonsmål nede i den anadrome del av Kvina. Men er det tenkt gjennom effekten dette vil ha i vassdragsavsnittet Homstøl Narvestad? Vi finner ingen betraktninger som belyser virkningen av økt vannføring gjennom hele året i terskelbassengene. Spørsmålene vi stiller oss er: - Hva er konsekvensene for de forskjellige terskelbassengene? - Kvina har sine flaskehalser flere steder, og her vil vel en slik endring merkes? - Grunneiere med veletablerte sommerferdselsveier i vannkanten av Kvina, vil de få disse ødelagt? - Klopper man bruker for landbruk/ferdsel, vil disse fortsatt kunne brukes eller må det gjøres tiltak? - Vil sideelver bli mindre selvrenskende som følge av dette? - Medfører dette ustabile islagte vann og dermed mindre mulighet for hogst med ferdsel på isen? - Er det konsekvenser for friluftsliv? Spesielt om vinteren? Dette er spørsmål vi må ha svar på før vi synes det foreslåtte økte vannføringsregime er en god løsning. Det er selvfølgelig helt avhengig av hvor man måler vannføringen. Er det på Stegemoen, så bidrar jo sideelvene mye. Er det lengre oppe, så blir totalen lengre nede mye større enn 5m3/s. Det er helt klart en mangel at dette ikke er vurdert til nå. 5. Effekten av det nye vannføringsregimet må utredes for hvert terskelbasseng mht konsekvens for ferdsel sommer som vinter, påvirkning på sideelvene i terskelbassengene og utfoldelse av friluftsliv. Avbøtende tiltak må kartlegges. Eventuelle føringer for Forvaltningen av den foreslåtte «vannpool» må vurderes ved store konsekvenser. Økt vannføring 3 Vannforskriften Vannforskriften er under innføring i hele landet. Her blir vannforekomstene i Agder vannregion delt inn i vannforekomster. Vassdragsavsnittet Homstøl-Narvestad er her delt inn i tre vannforekomster. Alle disse har fått merkelappen SMVF (sterkt modifisert vannforekomst). Dette innebærer at man skal se på miljømål og sette tiltak ut fra kost nytte vurderinger. Det er gjort et godt stykke arbeid her! Vi vil likevel stille spørsmålet, vil den økte vannføringen medføre endring i tilstanden? Og i så fall, hva da med de planlagte tiltakene man bestemte når forekomsten var en SMVF? 6. Kommunen bør undersøke/be om en redegjørelse for hva som skjer med de identifiserte SMVF forekomstene og de planlagte tiltakene der dersom minstevannføringen økes. Økt vannføring 4 Revisjonsadgang Det er uten tvil at minstevannsføringen er det vilkåret som påvirker miljøet i Kvina størst grad. Det er da viktig å få dette riktig siden det i utgangspunktet bestemmes for 30 år fremover. Slik vi ser det per nå, så er det en del uklarheter mht konsekvensene av den økte vannføringen. Effektene for laksen er kartlagt godt. Likevel, så kan det hende det også for laksen blir slik at minstevannsføringen burde vært annerledes enn den man til slutt ender opp med i vedtatt konsesjon. I RETN pnkt 4.2 listes det opp de muligheter man har for å få endret vilkårene som er satt gjennom en vilkårsrevisjon. Her nevnes konkret : «I noen konsesjoner kan det i vilkårene være inntatt bestemmelser som åpner for

10 revisjon av enkelte vilkår, for eksempel revisjon av minstevannføringen etter 10 år.» Vi mener at kommunen burde jobbe for å få inn at minstevannsføringen skal tas opp til revisjon tidligere enn om 30 år. 7. Kommunen bør jobbe for at minstevannsføringen kan tas opp til revisjon etter for eksempel 10 år. Dette må nevnes eksplisitt i vilkårene. Standard naturforvaltningsvilkår 1 - Tiltakspakkene 1,2 & 3 i AVT s.10 I RETN pnkt 9.2 står det eksplisitt at det «ved samtlige framtidige revisjoner vil de til en hver tid gjeldende standardvilkårene bli innført. Standardvilkårene vil formelt gjelde fra revisjonen er vedtatt ved kongelig resolusjon.» S-K henviser og forventer også at dette blir konsekvensen. Kommunen krevde dette i KRAV pnkt.4.2. «Det legges til grunn/kreves at vilkårene moderniseres mht tema naturforvaltning slik at en i fremtiden er sikret hjemmelsgrunnlag og har den nødvendige fleksibilitet i forhold til å håndtere nye situasjoner og implementere ny kunnskap mht effekter av ulike former for avbøtende tiltak» Vi forstår dette kravet slik at man nå bør tenke på å få gjennomført tiltak som gjør terskelbassengene fleksible mht å iverksette tiltak som FOU virksomhet i fremtiden vil avdekke. Det er for oss innlysende at luker i tersklene vil gi denne nødvendige fleksibiliteten for implementering av fremtidige tiltak mht hovedutfordringene som er identifisert i terskelbassengene. En luke i betongterskler er en modernisering av terskelen og en forutsetning som muliggjør at terskelbassenget kan forvaltes etter standardvilkårene. Tiltak 1: Opprensking av sedimenter Dette er et av tiltakene for å nå målet for vassdragsavsnittet. Vi finner ingen gode grunner for at dette ikke skal gjennomføres som forespeilet i de utarbeidede rapporter. Vi vil presisere at mekanisk opprensking er den foretrukne metode. Vi vil også utfordre S-K å involvere grunneiere/beboer når mekanisk fjerning skal utføres. De sitter på mye lokalkunnskap og Terrateknikk rapporten fanget ikke opp slike momenter i sin redegjørelse. Tiltak 2: Fjerning av problemvegetasjon i Kvina Den vedlagte rapporten har en plan for gjennomføring av tiltak. Dette dreier seg om klipping eller harving av bunnen vha båt. Tiltaket har allerede vært utført noen steder. Vi som er brukere av bassengene har sett den dårlige varigheten på tiltaket. Vi vil på det sterkeste be om at man revurderer denne planlagte strategien for vassdragsavsnittet. Det er kostbart og har liten nytte effekt. Mekanisk fjerning eller innfrysning er virkemidler man heller bør bruke. Tiltak 3: Rydding i flomsoner Dette er også tiltak med begrenset effekt, men vi ser ingen gode alternativer her. Sammenfattende for disse punktene, så vil vi hevde at den beste måten å forvalte vassdragsavsnittet gjennom de neste 30 år er å etablere luker i alle terskler. Dette vil gi den krevde fleksibiliteten mht forvaltning under standardvilkårene. Det vil også muliggjøre mekanisk fjerning av sedimenter uten fare for at det driver nedover i neste basseng. I tillegg så vil man kunne bekjempe problemvegetasjonen på den mest effektive måten, gjennom mekanisk fjerning eller innfrysning. Vi utfordrer kommunen og S-K til å se på dette på nytt. Lag en handlingsplan for hvert terskelbasseng som strekker seg over en lengre tidsperiode. Denne må inkludere etablering av en luke i alle terskler der dette er mulig. Mekanisk fjerning av sedimenter og mekanisk fjerning av problemvegetasjon må samkjøres og klipping trengs ikke å utføres. Ved å dra dette ut i tid så vil man på sikt kunne få dette gjennomført fra øverste terskelbasseng til nederste. Elveeierlaget vil naturligvis være villig til å bidra i utformingen av planen og koordinering/informering til grunneiere/brukere.

11 8. Luker i alle terskler er en forutsetning for å kunne forvalte vassdragsavsnittet under «standard naturforvaltningsvilkår» 9. Mekanisk fjerning er den beste metoden å fjerne sedimenter 10. Mekanisk fjerning/innfrysning er den beste metoden å bekjempe vannvegetasjon og begroing 11. Utform en ny handlingsplan for terskelbassengene i dette vassdragsavsnittet. Lag en plan for etablering av luker og opprensking av sedimenter/fjerning av vannvegetasjon. Planen kan strekkes ut i tid slik at den blir realiserbar. Standard naturforvaltningsvilkår 2 Hyppigere kontakt Vi ser at disse vilkårene gir gode muligheter for å få «gjort» noe under konsesjonsperioden og ikke bare praktisere skippertak når vilkår skal revideres. Vi forutsetter og håper på en tettere kontakt med de fagansvarlige i S-K for å praktisere dette. S-K har med sin internkontroll tilsyn på tersklene årlig. Dette hadde vi håpet man kunne koordinert slik at grunneier kunne være med eller at man tok en oppsummering i et elveeierlags møte i etterkant av tilsynene. I tillegg så vil vi utfordre S-K til å ikke bare sette tilstand årlig på terskelens beskaffenhet, men å sette karakter/tilstand for hele bassenget. Karakterene som settes kan være tilstand ift fiske/ørekyte, begroing, sedimenter, erosjon, ph. Samlet vil man da ha en tilstandsvurdering man kan forvalte hvert enkelt basseng etter. Det vil også gi grunnlag for prioritering/rekkefølge på tiltak man skal gjennomføre. Her ser vi for oss et samarbeid! Ikke minst så vil vi ha nytte av den kunnskapen som finnes hos regulanten mht fiske. Som eksempel kan det nevnes at Elveeierlaget i flere år har fisket med ruse i Hellebassenget. Vi merker nå en bedring mht vekt og utseende, men hva bør man da gjøre? Fortsette samme sted? Starte i et annet basseng? Er det andre tiltak som er bedre? Dette er spørsmål man godt kunne ha drøftet gjennom en tettere kontakt med Regulanten og Elveeierlaget. Vi ser også at det foreslås å opprettholde kalking. Videre så lurer man på om sideelvene får en større innvirkning på Kvina dersom man antar Knaben- Solli blir realisert. Man antar da en større forsuring. Det er foreslått markkalking eller anlegging av silikatanlegg. Vi vil gjerne påpeke at dersom man kjenner sin besøkelsestid, så kan kommunen her få gjort en god tjeneste ovenfor bøndene. Kanskje også sysselsatt personer i Kvinesdal med kalkingsutstyr. Ikke bygg flere anlegg, forsøk først å få på plass en ordning med kalking av de jordene som renner av til de store sideelvene eller direkte til Kvina. Fisken i Kvina er nylig analysert mht giftstoffer/tungmetaller. Vi ønsker at kommunen foreslår at dette gjøres av S-K regelmessig/årlig. Slik kan vi følge med på tilstanden og ha oppdatert informasjon. Det er ikke umulig at tungmetaller vil flytte på seg nedover bassengene også i kommende år. Forflytningen kommer jo av både flommer og menneskelige inngrep. At man da kan fange opp økning i gift innholdet i auren, vil være viktig. Sammenfattende så får man da: 12. Standard naturforvaltningsvilkår gir rom for kontinuerlige vurderinger av type aktivitet, omfang og metode gjennom konsesjonsperioden. Vi håper på et mye tettere samarbeid mellom øvre Kvina Elveeierlag og Regulanten. 13. Kommunen bør utfordre S-K til å ikke bare gi en tilstand av terskelen. Men å sette utvalgte karakterer for hele terskelbassenget årlig. Dette vil lette arbeidet med forvaltningen under standardvilkårene. 14. Spesielt bør kommunen oppfordre til utforming av en handlingsplan for bedre fiskekvalitet i øvre kvina. Særlig når kalkingen skal opprettholdes synes dette viktig. 15. Kommunen bør prøve ut kalking av jordene før man bygger flere dosere/anlegg. Bruk bøndene i denne løsningen!

12 16. Kommunen bør kreve årlige analyser av auren i Kvina for å sikre seg oppdatert kunnskap om giftinnholdet i fisken vi spiser. Manøvrering av terskelluker 1 Vi ser for oss at det blir flere luker i tersklene etter revisjonen er ferdig. Det må da etableres en praksis med hensyn til regulering/bruk av disse lukene. Her ser vi at det er manglende erfaring både hos alle parter. I RETN så henvises det til tiltak som senkning av terskelbasseng for mekanisk opprensking eller innfrysning. De sier der at det ofte ikke velges som metode siden regulanten ikke klarer å manøvrere i landskapet av meninger fra de forskjellige aktører som tilstøter området. Derfor manøvreres ikke lukene og man velger heller ineffektive metoder som klipping og harving av bunnen med båt som virkemiddel mot begroing og problemvegetasjon. Dette kan vi kanskje se spor av i handlingsplanene for vårt vassdragsavsnitt. Vi vil bare presisere at det ikke er noe vits med luker dersom de ikke brukes. Man må være villig til å gjøre forsøk (ref Narvestad) for å få et erfaringsgrunnlag. Det vil være risiko forbundet med dette, men det må både S-K, kommunen, grunneier og brukere generelt tåle. Vi er sikre på at man gjennom erfaring vil finne frem til beste praksis der lukene kan brukes til bekjemping av for eksempel begroing via innfrysningsmetodikk eller manuell opprenskning. Her må S-K få spillerom til å prøve. Likevel så forutsetter vi at slike manøvreringer blir avgjort i ett «råd» der grunneiere eller en representant er tilstede. Kommunikasjon må bli gitt i forkant til de berørte langs terskelbassenget. Dette kan igjen Øvre Kvina elveeierlag være med å hjelpe med! 17. Etablerte terskelluker må brukes som virkemiddel for å oppnå bedre miljøtilstand i de forskjellige terskelbasseng. S-K må gis mulighet for å gjøre seg erfaringer med slike metoder og slik oppnå en beste praksis. 18. Manøvrering av luker skal avgjøres av fora der grunneierrepresentanter møter 19. Håndtering av informasjon rundt slike tiltak, det kan Øvre Kvina elveeierlag hjelpe til med Manøvrering av terskelluker 2 Kommunen må være oppmerksom på at dersom vannføringsmålet for minstevannføring fortsatt blir liggende på Stegemonen. Så vil alle terskelbasseng med luker i være potensielle magasiner for S-K dersom det skulle oppstå en uheldig situasjon. Se for deg at vannføringen er stabilt på vei ned på Stegemonen. Dette skjer så raskt at vannslipp fra Homstøl ikke vil nå ned før det er dokumentert et brudd av konsesjonsvilkår. Derimot så vil vann fra terskelbassengen med luker i nå ned og sikre at vannføringen ikke går under. Hva vil her bli gjort? 20. En dialog rundt regelverk for manøvrering av terskelluker er helt nødvendig. Laks Ikke anadrom del Vi vil presisere at Homstøl Narvestad er ikke anadrom del per definisjon. Dersom man opplever at Laks vandrer opp i disse bassengene, så skal det ikke medføre at regler for laksefiske blir implementert. Denne strekningen forvaltes i praksis av vanlige fikseregler og garnfiske vil være lov helt til man omdefinerer strekningen. 21. Kvina over Narvestadbassenget er per definisjon ikke-anadrom strekning. Regler for laksefiske vil ikke gjelde her selv om det blir laks som trekker opp. Da må man først omdefinere strekningen Øvre Kvina Elveeierlag Leder Helge Heiland Helge.heiland@vabb.no

13 Terskelbassenger - magasin for minstevannføring!? Vi registrerer med vantro at kommunen stilltiende godtar at terskelbassengene Narvestad og Helle kan bli brukt som reguleringsmagasiner for minstevannføring av regulanten Sira Kvina kraftselskap! Konsekvensene er dramatiske om dette skulle gå gjennom slik det til nå er beskrevet i saksfremleggene som skal behandles i kommunestyret onsdag 16. april! Hvordan kan dette være mulig å overse? Har ikke kommunen lest rapportene? Velger de å hoppe bukk over våre høringsuttalelser på ubekvemme punkter? Er selve inngåelsen av en frivillig avtale blitt så viktig i seg selv at man ikke tar seg tid til å ta de nødvendige runder med berørte grunneiere eller reforhandlinger med Sira Kvina? Eller er den så skjør at man ikke tør påpeke mangler i konsekvensutredningene som S-K har gjort? Sira- Kvina sin konsesjonssøknad om overføring av Knaben Solli har en forside der man lister opp to kulepunkter som oppsummerer hva man søker om konsesjon for. Det første gjelder selve overføringen av Knaben-Solli vassdragene. Det andre er beskrevet slik «Å benytte eksisterende terskelbassenger i Kvina til utjevning av vannføringen nedover i vassdraget». Det første punktet er behandlet i stor bredde. Det andre punktet er dessverre såpass upresist beskrevet at man ikke direkte ser hva det faktisk innebærer. Er dette problematisk? Ved hjelp av luker i terskelen på Narvestad og Helle så kan denne upresise formuleringen gi Sira Kvina følgende muligheter: 1. Senke vannstand i Narvestad og Helle for å gjennomføre på forhånd planlagte miljøtiltak i terskelbassengene. 2. Manøvrere lukene for å oppnå en optimalisering av lokkeflommer i forbindelse med slipp fra vannbanken i Homstøl 3. Manøvrere lukene når S-K har behov for vann for å ikke få brudd på minstevannføringen på Stegemonen. Punkt 1 sier vi velkommen til! Her er det varslede lukemanøvreringer med den hensikt å heve miljøtilstand i bassengene og bedre utfoldelse av friluftsliv. Dette vil kunne gjennomføres ved å søke NVE for hvert tiltak, en generell tillatelse trengs ikke. Punkt 2. er tenkt forvaltet gjennom et reguleringsråd og vi har tiltro til at dette forvaltes riktig. Punkt 3. er ikke åpent behandlet hverken fra kommunens eller S-K sin side, men nevnte reguleringsråd skal ikke ha noe med disse manøvreringene å gjøre (se frivillig avtale inngått mellom kommunen og Sira Kvina ifm. Vilkårsrevisjonen punkt 6.2.5!!). Dermed så har S-K alene full mulighet til å bruke terskelbassengene Narvestad og Helle som reguleringsmagasiner for minstevannføring! Disse mulighetene ligger i konsesjonssøknaden Kommunen nå skal behandle. Ser dere at det er en type lukemanøvrering og bruk av vanninnholdet i terskelbassengene som dere ikke har tatt høyde for hverken gjennom reguleringsrådet eller fremstilte krav? Det er helt uforståelig at man ikke bemerker at denne generelle ordlyden ikke kan godtas i en slik sak! Minstevannføringen som måles på Stegemonen vil alltid være en sum av to ledd: slipp fra Homstøl/Knabeåna og bidrag fra Kvinas mange sideelver som kommer inn over Stegemonen. Et brudd på minstevannføring betyr både tap av omdømme og en eventuell bot for S-K. Nåværende praksis er derfor at man slipper så mye fra Homstøl at vannstandsmålet på Stegemoen ikke går under en gitt vannføring. Denne verdien er langt over minstevannskravet man har på Stegemonen, for et konsesjonsbrudd vil man ikke risikere! Dette er selvsagt dyrt for S-K, og det er ikke rart om de ønsker å endre på nåværende praksis. Har Kommunen gjennom sine forhandlinger spurt S-K om de med den omsøkte tillatelsen ser for seg å endre på sin praksis? Da er det ikke nok å spørre de fra S-K som figurerer så hyppig i Agder, det er jo de som ikke vil ha snakk om denne type lukemanøvreringer, man må søke svaret hos dem som rent praktisk sørger for opprettholdelse av minstevannføringen i Kvina.